Innspill fra SAFO konsultasjonsprosess ny handlingsplan for universell utforming 2015

Utgangspunkt

Den økte innsatsen (9,8 mill kr.) vil bli brukt som stimuleringstiltak for universell utforming innenfor helt sentrale samfunnsområder.

Definisjoner

Begrepsrapporten:

Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Kravene til omgivelser gjelder de fysiske og tekniske omgivelsene. Produkter omfatter også produkter og programvare innen IKT og produkter som anvendes i tjenesteyting. Krav til universell utforming på tjenestesektoren knyttes til de fysiske og tekniske betingelsene for tilgang til eller bruke av den aktuelle tjenesten.

§13 i DTL loven definerer Universell utforming på følgende måte:

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig.

I artikkel 2 i CRPD definerer Universell Utforming definert på følgende måte:

Med "universell utforming" menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer

og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning

som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. "Universell utforming"

skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt

funksjonsevne når det er behov for det.

Gap -analysen

Lenge har gap-analysen vært rådene for å forstå utfordringen funksjonshemmede har stått over for og hva som må til for å nå målet om full likestilling og deltakelse.  Den handler dels om  tiltak som må gjøres i samfunnet (universell utforming av produkter og omgivelser) som må rettes for å redusere gapet mellom miljøets krav og individets forutsetninger. Og dels hva som må gjøres på individuelt nivå for å skape mulighet for deltagelse i samfunnet, eks. hjelpemidler, assistanse, individuell tilpasning.

For oss er det åpenbart at universell utforming handler om det som kan / skal løses på samfunnsnivå, (uten behov for tilpasning og spesiell utforming)  Jeg mener det er spesielt viktig nå vi nå skal lage en ny handlingsplan for universell utforming sørger for å være bevist hva universell utforming er, og hva det ikke er. Opplever at begrepet er blitt noe utvannet den siste tiden, nesten i retning av at tiltak for funksjonshemmede er universell utforming – som er en grov feil av mange årsaker.  Denne utfordringen blir ikke mindre når politikerne har vedtatt at velferdsteknologi skal inn i planen, som i sak er individuelle løsninger, og dermed utenfor definisjonen av universell utforming. Men er det deler av velferdsteknologien eller deler som velferdsteknologien er avhengig av som handler om utforming av teknologien på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker

Men er det deler av velferdsteknologien som handler om å utforme den generelle teknologien slik at den kan anvendes av alle? Jeg tenker da på IKT-løsninger i hjemmet som gjør det mulig å utføre handlinger og kommunisere med tjenesteapparatet? Og som kan benyttes av brukere med ulike forutsetninger (syn, hørsel, bevegelse, kognisjon)? At den generelle teknologien kan betjenes av alle, i så stor grad som mulig? Og at hovedløsningen er utformet slik at den kan brukes sammen med ulike typer individuelle hjelpemidler? Da kan man sørge for et likeverdig tilbud i kommunene.

Rapporten fra Standard Norge som jeg kun har sett kommentert, kjenner ikke innholdet, en av utfordringene er imidlertid avgrensningen i forhold til universell utforming og tjenester, hvor vi mener at rapporten ser ut til å gå langt.  For oss er tjenester noe annet enn det som rommes i universell utformings begrepet.

Om jeg våger meg på en parallell fra arbeidslivet. Universell utforming av IKT innebærer at de allmenne, teknologiske løsningene skal kunne brukes av alle. Dette gjelder PC og programvare. Hovedløsningen må også kunne tilpasses individuelt og brukes sammen med personlige hjelpemidler (øyestyring, stemmestyring, leselist). Kan en tilsvarende forståelse legges til grunn når det gjelder velferdsteknologien i hjemmet - at det handler om plattformer for at velferdsteknologiske løsningene i kommunene kommunisere med hverandre? Og at de er standardisert slik at det blir et likeverdig tilbud i hele landet?

Jeg er glad for at flertallet i Arbeid og sosialkomiteen sier at økt satsing skal brukes som stimuleringstiltak for universell utforming innenfor helt sentrale samfunnsområder. Det må bety at de åpner for at handlingsplanen berører mer enn IKT og velferdsteknologi.

 

Innspillsrunden

I 2014 arrangerte BLD godt hjulpet av DELTA senteret med å arrangere innspillkonferansene hvor det kom fram mange gode innspill til innholdet i ny handlingsplan. Jeg regner med at dette materiale er et aktivt materiale når ny handlingsplan nå skal utvikles.

Hva mener vi er det viktigste:

Norge skal være universelt utformet innen 2025. Vi har mye gammel moro som må rettes opp, ikke minst på skolesektoren, dette arbeidet må stimuleres, komme fram til metoder for å oppnå løsninger innenfor dette feltet spesielt. Her kan også andre midler brukes. Forventer at dette uttrykkes spesielt i handlingsplanen.

K5 prosjektet gav viktige impulser til kommunene for å satse på universell utforming, gi kunnskap til utførere for hvordan ting kan gjøres når de likevel gjør noe slik at ting blir bedre og riktig. Eks Eidsberg kommune som skulle grave opp mye av sentrum, når det ble gjort tenkte de UU når sentrum ble fylt igjen. Disse må stimuleres – kurses for å forstå hvordan det skal være, hva er kravene. Viktig tiltak å stimulere / kurse / motivere gjennom prosjekt. Også viktig å stimulere til at alle de gode veilederne og modulopplæringen på nettet, som ble utviklet i K5, bli brukt i flest mulig kommuner.

Viktig at departement / direktorat koordinerer / stimulerer ytre etat og kommuner til å tenke riktig løsning med en gang, og ikke gjøre ting opp att. Slik at det oppnås kunnskap og kompetanse både teoretisk og praktisk om universell utforming

Universell utforming er et begrep som kanskje har kommet i miskreditt de siste årene i lys av debatten omkring TEK-10. Jeg opplever det som svært viktig at vi igjen klarer å fokusere på universell utforming som et positivt begrep, at det er en samfunnsutvikling som er nyttig for alle og som samfunnsøkonomisk har positiv funksjon. Om det skal / kan skje gjennom kampanjer eller om det kan skje på andre måter er jeg mer usikker på. Et sentralt spørsmål i handlingsplanen kan være hvordan vi får fram at universell utforming ikke er tiltak for individet eller enkelte grupper, men er et samfunnsgrep som stimulerer likestilling og lik rett som samfunnsborger for alle.

Tiltak i departement som må inn i helheten

I de ulike fagproposisjonene i statsbudsjettet er det tiltak på flere områder som i realiteten handler om utforming av samfunnet for å oppnå universell utforming.

I kommunaldepartementets budsjett at ansvaret for universell utforming skal løses av kommuner og fylkeskommuner.

«Fylkesmannen skal integrere universell utforming som strategi i egen virksomhet og veilede kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder». 

Kommunaldepartementet har også fagansvar for Husbanken hvor det er stor oppmerksomhet omkring universell utforming, mest naturlig er å nevne kap 590 post 81 Lokal kompetanse og universell utforming, Kap 581 post 77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og  byggkvalitet samt  kap 581 post 79 Tilpasning av bolig, heistilskudd

 

 

I Samferdselsdepartementet henvises det til at Nasjonal transportplan videreføres. Universell utforming er et av prinsippene som skal legges til grunn for arbeid i sektoren og det er en integrert del av annen aktivitet knyttet til NTP. Vi erfarer at det skjer mye positivt i så måte innfor samferdselsfeltet

 

 

Kunnskapsdepartementet har overtatt ansvaret for rentekompenasjonsordningen for skolebygg og svømmebasseng. Regjeringen foreslår å fase inn 3 mrd kroner i ordningen i 2015. Det er imidlertid ingen føringer knyttet til dette tilskuddet med hensyn til universell utforming eller for å bedre tilgjengeligheten ved skolebygg. Noe som selvfølgelig kunne vært gjort, og som vi ber blir gjort. Det ville også kunne svare ut det som organisasjonene og Delta var opptatt av i innspillene som er gitt til ny handlingsplan for universell utforming.

 

Disse og tilsvarende tiltak som er plassert rundt om i ulike departement må innlemmes i planen slik at planen blir helhetlig i forhold til innsatsen som gjøres for universell utforming. Satsing på skolebygg må løftes fram. Jeg håper at planen sørger for at det er en motor i forvaltningen som holder trykket oppe for å nå målet som er satt.

 

Til forrige handlingsplan var det en referansegruppe, jeg forventer at det til denne planen også skal være en ressursgruppe som følger arbeidet, og kan komme med respons til framdriften og innretningen av arbeidet som skjer gjennom planen. Styringsretten vil og skal ligge i departementet. Men jeg mener det vil være en fordel for alle parter at det er en ressursgruppe omkring planarbeidet som må ha som mandat og komme med konstruktive forslag for det arbeidet som skal skje i planperioden.

 

Jeg håper også at vi som organisasjoner kan få mulighet til å komme med innspill i skriveprosessen som nå skal skje. Det må noen avklaringer til, ikke minst knyttet til velferdsteknologien og hvordan tiltak i handlingsplanen kan innlemme velferdsteknologien på en riktig måte i lys av forståelsen av universell utforming slik det er uttrykt i begrepsdokumentet.

Publisert 11. mai 2015.
Oppdatert 11. mai 2015.