Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Status på tiltak i regjeringens handlingsplan for universell utforming

Tenåring sitter på stol og leser

Kultur- og likestillingsdepartementet og Bufdir er ansvarlig for samordningen og oppfølgingen av regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025. På denne siden finner du status på alle tiltakene i handlingsplanen. Status oppdateres årlig.

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025 skal bidra til et bærekraftig og likestilt samfunn gjennom utforming av fysiske og tekniske omgivelser. Handlingsplanen består av 63 tiltak innen flere sektorområder, og er utviklet i et samarbeid mellom åtte departementer.

Samferdsel

Det er forventet at 28 holdeplasser vil bli utbedret og fire kollektivknutepunkt på riksvegnettet vil bli universelt utformet i 2021.

Eier: Samferdselsdepartementet

Utfører: Vegdirektoratet

Status 2022

I 2022 ble 83 holdeplasser og 2 kollektivknutepunkt langs riksvei utbedret og universelt utformet i regi av Statens vegvesen.

Totalt er det oppgradert om lag 930 holdeplasser og 55 kollektivknutepunkt langs riksvei siden 2010. Mål for perioden 2018-2023 var å oppgradere 370 holdeplasser og 40 kollektivknutepunkter. Med ett år igjen, gir dette en foreløpig måloppnåelse på 63 % for holdeplasser og 40 % for kollektivknutepunkt i perioden.

Ved inngangen til 2022 vil andelen av- og påstigninger som gjennomføres til og fra en universelt utformet stasjon være om lag 17 %. Andelen vil være om lag 44 innen utgangen av 2029. I Nasjonal transportplan 2022–2033 er det rom for å øke andelen til om lag 60 prosent innen 2033.

Eier: Samferdselsdepartementet

Utfører: Samferdselsdepartementet

Status 2022

Ved utgangen av 2022 var 15,7 pst. av antall av- og påstigninger på en universelt uformet stasjon. Andelen av- og påstigninger som gjennomføres til og fra en stasjon som verken er universelt utformet eller tilgjengelig var, ved utgangen av 2022 på, 46,1 pst. I NTP 2018-2029 ble målene satt til at 44 pst. av alle togreiser skulle være til eller fra en universelt utformet stasjon innen 2029 og 60 pst. innen 2033.

Gjennomføre tiltak i tiltaksplan for flyplasser, bl.a. informasjonssystem og teleslynge. Gjennomføres av Avinor.

Eier: Samferdselsdepartementet

Utfører: Avinor

Status 2022

Avinor AS gjennomførte i 2022 bygningsmessige tiltak på elleve lufthavner for å forbedre universell utforming for de reisende. Tiltakene omfattet bl.a. utbedring av belysning, stigningsforhold på ramper og kontraster rundt døråpninger. Tiltakene gjennomføres som en del av selskapets vedlikeholdsprogram for perioden 2019–2025. Oslo lufthavn, Gardermoen, og lufthavnene i Bergen, Trondheim og Stavanger, utfører kontinuerlig endringer og forbedringer, også innen universell utforming.

Ved utgangen av 2020 tilbys assistanse på 11 togstasjoner (skal utvides til 13), 3 busstopp og på alle lufthavner. Bane NOR er ansvarlig for assistansetjenesten på jernbanestasjonene, fylkeskommunen er ansvarlig på busstasjonene og Avinor er ansvarlig på flyplassene.

Eier: Samferdselsdepartementet

Utfører: Bane NOR, Fylkeskommunene og Avinor

Status 2022

Alle Avinors lufthavner tilbyr assistansetjeneste. Avinors virksomhet omfatter et nettverk av 44 lufthavner, inkludert Værøy helikopterhavn og Haugesund lufthavn, som er utleid. Det er et par lufthavner som ikke er eid av Avinor.

Det er assistansetjeneste på tre bussterminaler i Norge. Dette er Oslo bussterminal, Bergen busstasjon og Lillehammer skysstasjon. Oversikt over stasjoner med assistansetjenester for buss og tog finnes her: Assistanse | Om Entur

Det finnes assistansetjenester på 14 stasjoner langs det norske jernbanenettet i dag.

Nettverk for universell utforming i kollektivtransport. Nettverket administreres av Bufdir.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

I juni 2022 ble det avholdt en nettverkssamling på Scandic Hell med fokus på universell utforming av kollektivtransport i Trondheimsregionen. Høstens tilbud til transportnettverket var en parallellsesjon under konferansen «Inclusive Nordic Travel» som ble avholdt den 7. november 2022. Et viktig tema som ble tatt opp her var universell utforming av nye teknologiske løsninger i transportsektoren.

Arbeidet med å utrede en tjeneste som kan koordinere bestilling av assistanse for de ulike reiseleddene, konkluderes med endelig rapport fra Jernbanedirektoratet etter fullført høringsrunde våren 2021.

Eier: Samferdselsdepartementet

Utfører: Samferdselsdepartementet

Status 2022

I prosjektet Samordnet bestilling av assistanse ser Jernbanedirektoratet på hvordan nødvendig informasjon om hvor og hvordan man bestiller assistanse på tog- og busstasjoner kan tilbys gjennom et felles kontaktpunkt. I 2022 ble informasjon om dagens bestillingsløsning samlet på Entur.no. Statens vegvesen fikk i oppdrag å evaluere assistansetjeneste på bussterminaler, se oppdrag nr. 8 i tildelingsbrevet for 2023. Samferdselsdepartementet vurderer p.t. Statens vegvesens svar på oppdraget, som sees i sammenheng med Jernbanedirektoratets prosjekt.

I tildelingsbrevene til Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen for 2023 fikk Jernbanedirektoratet, i nært samarbeid med Statens vegvesen og andre relevante virksomheter, i oppdrag å bidra til bedre koordinert assistansetjeneste ved kollektivknutepunktene ved å videreutvikle tilbudet om assistansetjeneste mellom tog, buss og øvrige kollektivtransportmidler som allerede eksisterer på stasjoner/terminaler.

Samfunns- og arealplanlegging

Tilskuddsmidler til veiledning, kompetanseheving i universell utforming i regional og kommunal planlegging og planbehandling.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Kommunal- og distriktsdepartementet

Status 2022

Det trengs kompetanse og kunnskap om hvordan man kan bruke planer og planprosesser for å sikre og skape et universelt utformet samfunn. Hensikten med tilskuddet er å bygge opp denne kompetansen i universell utforming i planlegging i fylkeskommunene og i kommunene.

Tilskuddet overføres til fylkeskommune slik at de kan iverksette slike kompetanseoppbyggingstiltak for fylkeskommunenes egne ansatte og for kommunene.

Det var avsatt 1,1 mill. kroner, dvs 100.000 kroner til hver av de 11 fylkeskommunene over handlingsplanens midler. Det er 8 av 11 fylkeskommuner som søkte og mottok tilskudd i 2022. 800.000 av 1,1 mill kroner ble brukt.

Tilskuddsmidler til tiltak og prosjekter som bidrar til å øke kompetanse, utvikle verktøy og gode eksempler innen planlegging, kart og geodata. Universell utforming er ett av tildelingskriteriene.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Kommunal- og distriktsdepartementet

Status 2022

Dette er en tilskuddsordning over Kommunal- og distriktsdepartementets kap 590 post 81 Kompetansetiltak innen planlegging, kart og geodata. Midlene skal gå til tiltak og prosjekter som bidrar til å øke kompetanse, utvikle verktøy og gode eksempler innen planlegging, kart og geodata. Universell utforming er ett av tildelingskriteriene.

I 2022 var det kun ett prosjekt som hadde tema universell utforming, og det ble tildelt 100.000 kroner til KS Agder og Hisøy frivillighetssentral til et «Læringsnettverk Aldersvennlig Agder» skal styrke den enkelte kommune på Agder sitt arbeid med og planlegging for et aldersvennlig lokalsamfunn». Prosjektet bidrar til at aldersvennlig perspektivet, med vekt på demografiendringer, inspirere og styrker kommuner i deres arbeid med stedsutviklingsprosesser. Og i samarbeid om disse prosessene. Prosjektets må er å bidra til

  • økt kunnskap og tilpasning til demografiendringer gjennom å utvikle aldersvennlige lokalsamfunn.
  • økt tverrsektorielt samhandling og brukermedvirkning hvor frivilligheten er en sentral aktør.
  • gode arbeidsmåter og samarbeidsmodeller knyttet til kommunenes plan og planprosesser.

Statens Kartverk gjennomfører kurs for kommuner, fylkeskommuner og frivillige friluftsorganisasjoner i kartlegging av tilgjengelighet av inngangspartier og uteområder i kommunesentra og i friluftsområder. Kartverket utvikler også kartgrunnlag.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Statens Kartverk

Status 2022

I våren 2022 tok Kartverket imot 22 søknader fra kommuner, fylker og frivillige organisasjoner som ønsket å kartlegge tilgjengelighet av inngangspartier, parkeringsplasser, veier og uteområder i kommunesentra og i friluftsområder. Kartleggingsomfang, -metode og -periode avklart med alle prosjektdeltakere og Kartverket inviterte til 3 nettbasert kurs og 2 fysisk kurs (Oslo, Gol) om kartleggingen og innføring i registreingsverktøyet (APP). I løpet av sommeren og høst ble den planlagte kartleggingen gjennomført med brukerstøtte fra Kartverket. Samlet ble det utbetalt ca. 1,35 mill. kr til prosjektene. Resultatene er tilgjengelig via Norgeskart

Nettbasert opplæringsprogram. Målgruppen er bl.a. politikere, planleggere, ansvarlige for drift og vedlikehold regionalt og kommunalt og i det private. Kurset kan både brukes i organisert undervisning og i egenopplæring, og det utvikles i samarbeid med Bufdir

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Kommunal- og distriktsdepartementet

Status 2022

Norsk Kommunaltekniske forening (NKF) fikk i 2022 oppdrag å utvikle et nettbasert kompetanseprogram for å heve kompetansen i universell utforming i planlegging i kommunene. Programmet vil ligge på NKFs læringsportal og på KS Læring og skal være ferdig utviklet innen utgangen av 2023.

Kompetanseprogrammet vil kunne brukes i egenopplæring, felles gruppeopplæring i etatene og ved kursleder.  Kurset vil omhandle hvorfor universell utforming er viktig, universell utforming i lov og forskrift, universell utforming i planprosessen, universell utforming som verktøy for likestilling mm. Kurset vil inneholde spørsmål/refleksjonsoppgaver og animasjonsvideoer.

Nettverk for kommuner og fylkeskommuner for samarbeid om utvikling av universell utforming. Nettverket administreres av KS med Bufdir som faglig samarbeidspartner.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: KS

Status 2022

KS kommunenettverk universell utforming drives som 3 regionale nettverk; Et i nord, et i vest og et i øst. I 2022 hadde nettverket 6 regionale samlinger og 2 nasjonale samlinger. På samlingene deler deltakerne gode eksempler og gode erfaringer innen universell utforming.

Alle fylkeskommunene og nærmere 70 kommuner er med i KS kommunenettverk universell utforming.

I 2022 har KS gjennomført 4 egne møter med representanter fra de ulike fylkeskommunene; 2 møter i Oslo, ett i Bodø og ett i Bergen. Innholdet i disse møtene har både gått på å sammen se på fylkeskommunenes rolle innen arbeidet med universell utforming og å dele gode eksempler/erfaringer. Fylkeskommunene ønsker å videreutvikle disse samlingene i samarbeid med KS.

15 av deltakerne i nettverket er rekruttert inn som «Kommune-ambassadører i universell utforming» og brukes i skolering av andre kommuner og fylkeskommuner.

Kommunenettverket vekker interesse internasjonalt og det kommer stadig forespørsler og invitasjoner til å bidra med gode eksempler og erfaringer fra Norge.

Prioritere statlig sikring av friluftsområder som har eller vil gi god tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper, herunder personer med nedsatt funksjonsevne.

Eier: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status 2022

Ved fordeling av midler til statlig sikring av friluftslivsområder prioriterer Miljødirektoratet nærområder der det bor mange mennesker. Det innebærer god tilgjengelighet for flest mulig og herunder også for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell utforming prioriteres også ofte i disse områdene. Eksempel på områder som er sikret og tilrettelagt for mange brukergrupper i 2022 er bl.a. Nordstranda og Badeparken i Frogn kommune og Kragerøbanen i Drangedal kommune.

Prioritere tiltak som bedrer tilgangen for personer med nedsatt funksjonsevne i tilskuddsordningen for tiltak i statlig sikrede friluftsområder.

Eier: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status 2022

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for en tilskuddsordning som gir tilskudd til opparbeiding og tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområder. Miljødirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Fylkeskommunene fordeler midlene.

Ett av formålene for ordningen er å: Minske de fysiske hindringene for friluftsliv og legge til rette for økt friluftsaktivitet.

Hvert år får kommuner og interkommunale friluftsråd midler fra fylkeskommunene til mange tiltak i statlig sikrede friluftslivsområder som bedrer tilgjengeligheten. De vanligste tiltakene er parkering og adkomst, toaletter/servicebygg, gapahuker og baderamper. En del midler i 2022 gikk også til flere turveger bygd for alle. Tiltak knyttet til padling har økt, og i 2022 ble det for eksempel gitt midler til padlehuk og brygge med HC-adkomst i Herøy i Møre og Romsdal. Innenfor ordningen er det også en øremerket pott på kr. 2 mill til tiltak knyttet til universell utforming. Med unntak for Oslo ble det tildelt midler til tiltak i alle landets fylker fra denne potten i 2022.

Bidra til at hensynet til universell utforming videreutvikles i kommende revideringer av Merkehåndboken

Eier: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status 2022

Merkehåndboka er et omforent resultat av bredt samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner, reiselivet og offentlige myndigheter. Den norske Turistforening (DNT), Innovasjon Norge (IN) og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har redaksjonsansvaret for Merkehåndboka. Det er ikke foretatt redaksjonelt arbeid med merkehåndboka i 2022 som har involvert bidrag fra Miljødirektoratet. Vi er kun en bidragsyter ved revisjonsarbeid etter invitasjon fra redaksjonen til Merkehåndboka.

Legge til rette for erfaringsutveksling om å gjøre friluftsliv tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne, og inkludere universell utforming for friluftsliv i veiledere og informasjonsmateriell for friluftsliv, herunder også i Miljø- direktoratets ferdselsåreprosjekt.

Eier: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status 2022

Miljødirektoratet legger til rette for erfaringsutveksling bl.a. gjennom en årlig samling for fylkeskommunene og deres samarbeidspartnere på nasjonalt og regionalt nivå. Da møtes friluftslivsansvarlige for å få ny kunnskap og drøfte utfordringer i friluftslivsarbeidet, inklusive universell utforming. Universell utforming har ikke vært spesifikt tema i 2022, men står på listen over aktuelle tema for 2023.

Universell utforming er inkludert i flere av Miljødirektoratets veiledere, bl.a. om naturvennlig tilrettelegging og om planlegging av by- og tettstedsnære naturområder. Temaet vurderes løpende når ny informasjon og veiledning planlegges. Gjennom ferdselsåreprosjekt ønsker vi oppnå en høy deltagelse i friluftsliv for alle grupper i befolkingen og et variert nettverk av turstier er svært viktig for å oppnå det. Universelt utformede stier inngår i prosjektet som en del av kommunens arbeid med planlegging og tilrettelegging av ferdselsårer for ulike brukergrupper.

Formidle fysisk aktivitet som en nasjonal interesse på folkehelseområdet som skal ivaretas i samfunns- og arealplanlegging, herunder operasjonalisering og legge til rette for veiledning til bruk. Tiltaket er et samarbeid med Helsedirektoratet.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Helsedirektoratet

Status 2022

Statsforvalter har i noen år blant annet hatt i oppdrag å formidle fysisk aktivitet som nasjonalt hensyn. I 2022 har Statsforvalter hatt i oppdrag å gi en kortfattet og overordnet vurdering av om kommuner har lagt til rette for en aktivitetsvennlig samfunnsutvikling. Formidlet på Webinar om gåvennlighet og nærtur.

Legge inn tiltak som bedrer tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne i reviderte retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av besøkssenter, nasjonalpark, våtmark, rovdyr, villrein og verdensarv.

Eier: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status 2022

Miljødirektoratet har innarbeidet skjerpede krav i retningslinjene for besøkssentrene. Det stilles nå krav til at alle uavhengig av funksjonsevne, skal kunne besøke besøkssentrenes nettsider, sentrene og deres uteområder uten at det må foretas tilpasning (Bli autorisert besøkssenter - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no).

Videre har Miljødirektoratet presisert at de ansvarlige for planlegging og utforming av sentrene, skal 1) innhente råd fra rådet for funksjonshemmede og eldrerådet, 2) følge byggetekniske krav, 3) følge de sju prinsippene for universell utforming og 4) gi besøkende mulighet til å gi tilbakemelding på senterets tilgjengelighet. Retningslinjene inneholder også autorisasjonskrav for besøkssentre.

Bedre tilgjengeligheten for personer med nedsatt funksjonsevne utenfor randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder, for eksempel i form av turveger, opparbeidede turstier og utkikkspunkt.

Eier: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status 2022

Flere nye verneområder har fått på plass sine besøksstrategier etter veileder om besøksforvaltning i norske verneområder. Med en godkjent besøksstrategi kan forvaltningsmyndigheten ta i bruk merkevaren Norges nasjonalparker som er utformet etter prinsippene om universell utforming. Dette inkluderer en tydelig skilting med god kontrast til bakgrunnen og store nok bokstaver, skiltstativer med en høyde som kan leses av rullestorbrukere, samt tilpassing av skilt, benker og bord slik at man kan trille helt frem og inntil der det er mulig vil gjøre tilretteleggingen tilpasset flere brukergrupper.  

Videreføre hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne i malene for besøksforvaltning for verneområdene.

Eier: Klima- og miljødepartementet

Utfører: Miljødirektoratet

Status 2022

Det er ikke gjort endringer i veileder for besøksforvaltning i norske verneområder i 2022, og hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne i veiledningen er videreført.

Utviklingen av tiltak for fysisk aktivitet, og bruken av plan- og bygningsloven knyttet til fortettingsproblematikk, tilgjengelighet til rekreasjonsarealer, arbeidet med universell utforming følges opp. Dette er et tiltak i handlingsplanen for fysisk aktivitet 2020–2029.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Kommunal- og Distriktsdepartementet

Status 2022

Utfører er Kommunal- og Distriktsdepartementet (KDD). KDD gir 100.000 kr. til fylkeskommunene for opplæring i universell utforming i planlegging, Fysisk aktivitet inngår i dette.

Etablere et tverrsektorielt utviklingsprogram for gå- og aktivitetsvennlig nærmiljøutvikling for by- og landkommuner innen 2025. I dette ligger også kartlegging av indikatorer, vurdere behov for nye og iverksette utvikling. Utviklingsprogrammet er et samarbeid med Helsedirektoratet og en rekke aktører.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Helsedirektoratet m.fl.

Status 2022

Helsedirektoratet har fått utarbeidet en kartlegging av indikatorer (utført av NMBU), i tillegg til at tverretatlig samarbeid om oppfølging har blitt etablert. Helsedirektoratet har utarbeidet utkast til prosjektplan for et utviklingsprogram med bl.a. innspill fra en rekke aktører.

Gjennomføre Program for et aldersvennlig Norge. Senteret for et aldersvennlig Norge vil samarbeide med blant annet KS og Bufdir om universell utforming i programmet. Programmet er et samarbeid med Helsedirektoratet.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Helsedirektoratet Senter for et aldersvennlig Norge

Status 2022

Senteret har utarbeidet et inspirasjons-/eksempelhefte om universelt utformede og aldersvennlige uteområder og møteplasser. Utarbeidet i samarbeid med UU-nettverket til KS. Heftet er basert på innkomne forslag fra kommuner i Nettverket for aldersvennlige kommuner og KS universell utformingsnettverk. Heftet er publisert i 2023. I forkant av heftet ble det gjennomført tre webinar for kommuner for å presentere de mest relevante eksemplene. Aktiv og sosial hele livet er basert på følgende tema:

  • Kartlegging og planlegging​
  • Sambruk og samlokalisering​
  • Parker og turstier​
  • Fysiske tiltak​
  • Møteplasser​

Bygninger

Programmet omfatter økonomisk støtte gjennom tilskuddsordninger og styrket veiledningen om universell utforming av barnehage- og skolebygg. Programmet gjennomføres med bidrag fra Utdanningsdirektoratet, Bufdir og Hdir og i dialog med KS.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Bufdir, Udir og Hdir i dialog med KS

Status 2022

Det har i ikke blitt arbeidet med dette tiltaket i 2022. Bufdir sendte i 2021 et notat til Kultur- og likestillingsdepartementet med forslag til tiltak og aktiviteter som kunne inngå i dette programmet. Bufdir avventer svar på notatet.

Handlingsplanen fortsetter fram til 2025 hvor alle eksisterende bygg som Statsbygg forvalter som inneholder arbeidsplasser, eller er åpne for publikum skal være universelt utformet. Fengsler er unntatt.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Statsbygg

Status 2022

Statsbygg har laget ny handlingsplan for universell utforming for perioden 2022-2025.

Prosjekt UU2025 er så langt det er mulig i rute. Det er i perioden 2011-2022 ferdigstilt totalt 599 bygg.

I 2022 ferdigstilte Statsbygg 28 universelt utformede bygg. Dette inkluderer en stor variasjon av bygg både i størrelse og formål og inkluderer BUF-eiendommer, museer, høgskoler, tollsted, lensmannskontor, forskningsstasjoner og ambassader. For perioden 2023-2025 gjenstår det om lag 100 bygg.

Nytt rundskriv om universell utforming i Likestillings- og diskrimineringsloven

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Bufdir oversendte i 2021 et utkast til nytt rundskriv om universell utforming i Likestillings- og diskrimineringsloven til Kultur- og likestillingsdepartementet.

Utvikle presentasjon av forbildeprosjekter for universell utforming. Samarbeid mellom Bufdir og Norske Arkitekters landsforbund.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Tiltaket var per 31. desember 2022, ennå ikke påbegynt.

Videreføre krav om universell utforming til tilskuddsmottakere på kultursektoren.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Kultur- og likestillingsdepartementet

Status 2022

Tiltaket følges opp i administrative prosesser.

Byggfaglig nettverk koordinerer offentlig innsats for universell utforming bygg- og arkitektur videreføres. Blant deltakeren er Direktorat for byggkvalitet, Statsbygg, Husbanken, Vegdirektoratet, Riksantikvaren, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Valgdirektoratet. Nettverket administreres av Bufdir.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Det ble avholdt ett nettverksmøte i 2022, den 7. juni på Deichmanske hovedbibliotek. I tillegg til runden blant deltakerne om aktivitetene knyttet til universell utforming i de respektive institusjonene, var Norske arkitekters landsforbund invitert til å fortelle om to ulike tiltak: Skolebygg for bærekraftige byer og steder (SBBS) som gjennomføres i samarbeid mellom Sparebankstiftelsen, Bufdir og NAL, med pilotkommunene Larvik, Nesodden og Gran. NALs tilbud til kurs og kompetanseheving innen universell utforming, støttet med midler fra Bufdir ble også presentert. Arkitekten for biblioteket, Lund Hagem arkitekter AS (v/ Einar Hagem), holdt en presentasjon om prosessen med universell utforming i prosjekteringen av biblioteket. Bufdir lanserte en ny modell for nettverket, hvor en større gruppe (kommuner, fylker, int.org. og andre relevante aktører) inviteres til et åpent møte i ett av nettverkets to årlige møter.

Omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd skal være universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Husbanken

Status 2022

Det er Husbanken som forvalter investeringstilskuddet og som dermed har ansvar for å ivareta kravet om universell utforming og tilrettelegging for mennesker med demens og kognitiv svikt. Statsforvalterne har i oppgave å gi råd til Husbanken, om det er behov for det.

Utredning av status, problemstillinger og løsninger for universell utforming av museene. Gjennomføres i samarbeid med Kulturrådet og Bufdir.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir og Kulturdirektoratet

Status 2022

Det ble i 2022 gjennomført en undersøkelse for å kartlegge grad av universell utforming ved norske museer. Undersøkelsen ble utført av Rambøll, og funnene bygger på spørreundersøkelser og intervjuer med musea. Undersøkelsen inngår som en del av oppfølgingen av museumsmeldingen, og utgjør et kunnskapsgrunnlag i departementets videre arbeid med å utforme en helhetlig nasjonal strategi for å sikre tilgang til museene for alle grupper.

Rapporten kan leses her.

Forskningsprosjekt der kunnskapen om barrierer for deltakelse samles, systematiseres og gjøres tilgjengelig. Samarbeid med Bufdir.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Prosjektet gjennomføres av Telemarksforsking (TF) og Center for Ungdomsforskning ved Aalborg Universitet (CeFU). Prosjektet er organisert som fire sammenhengende arbeidspakker: 1) Kartlegging av forskningsfronten med et systematisk litteratursøk og analyse, 2) Kartlegging av kulturdeltakelse med kvantitative analyser, kvalitative intervjuer og deltakende observasjon, 3) Samskapende utvikling av verktøy i form av veileder og systemer for brukerinvolvering, og 4) Rapportering og formidling. Første statusmøte i prosjektet avholdes 16. Oktober 2023. Bufdir har blitt informert om at arbeidet er godt i gang – litteratursøk og analyse er nær gjennomført og øvrig datainnhenting og intervjuer er påbegynt.

Anlegg

Videreføre krav om universell utforming ved tildeling av spillemidler til idrettsanlegg.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Skoleanlegg med universell utforming for bærekraftige byer og et inkluderende samfunn. Prosjektet gjennomføres av Norske arkitekters landsforbund.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Den første innledende delen av prosjektet var tilbakelagt ved oppstart av året 2022, og arbeidet med de tre utvalgte kommunene (Larvik, Nesodden og Gran) begynte. Det ble avholdt styrings- og arbeidsgruppemøter, og NAL som leder prosjektet hadde med støtte fra Bufdir når nødvendig, ansvar for jevnlig dialog med de tre pilotkommunene. Det ble gjennomført et nettverksseminar i Larvik, over to døgn, hvor representanter fra de tre kommunene, Bufdir, og Sparebankstiftelsen deltok, samt inviterte gjester for å holde innlegg om tiltak knyttet til tematikk skole, bærekraft og universell utforming. Gruppearbeidet på seminaret, bidro til konkretisering av de tre kommunenes arbeid med respektive prosjekter.

Bolig

Flere egnede boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. I ny strategi for sosial boligpolitikk tydeliggjøres det at sosial bærekraft skal være premiss for boligbygging.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Kommunal- og distriktsdepartementet

Status 2022

Strategien «Alle trenger et trygt hjem - Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021-2024)» ble lagt frem av Solberg-regjeringen i 2020. Støre-regjeringen følger opp strategien og vil redegjøre for status for tiltakene i stortingsmeldingen om en helhetlig boligpolitikk som legges frem våren 2024. Den demografiske utfordringen med en aldrende befolkning og behov for flere egnede boliger for eldre vil tas med i stortingsmeldingen. For å bidra til flere egnede boliger for eldre og at eldre kan kunne bo trygt hjemme lenger, har regjeringen lansert et Eldreboligprogram fra 2024.

Tydeliggjøre kommunenes ansvar for å planlegge boliger for alle. I forslag til ny boligsosial lov tydeliggjøres kommunenes ansvar i det boligsosiale arbeidet, blant annet plikten til å ta boligsosiale hensyn i planleggingen

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Kommunal- og distriktsdepartementet

Status 2022

Ingen endringer å orientere om i 2022. Det opplyses imidlertid om at Lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet trådte i kraft 1. juli 2023.

Husbankens lån til boligkvalitet bidrar til flere livsløpsboliger. Livsløpsboliger er tilrettelagt for at personer kan bo der gjennom hele livsløpet og være mest mulig selvhjulpne.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Kommunal- og distriktsdepartementet

Status 2022

I 2022 ble det gitt tilsagn om lån til boligkvalitet til livsløpsboliger for 503 mill. kroner til 149 boliger. Så langt i 2023 er det gitt tilsagn om lån for 613 mill. kroner til 184 boliger.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utvikle en handlingsplan med aktuelle tiltak for å nå målet om vesentlig færre alvorlige fallulykker for eldre i og ved hjemmet, og at det i dette arbeidet foreslås konkrete mål og delmål med indikatorer for å følge utviklingen.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Helsedirektoratet

Status 2022

Handlingsplanen er knyttet til en nullvisjon om fall som var omtalt i forrige folkehelsemelding, men er også omtalt i den nyeste folkehelsemeldingen. Forebygging av fallulykker blir omtalt i «Bo trygt hjemme-reformen». Regjeringen vil jobbe videre med en nullvisjon for fallulykker, både i uteområder og eget hjem. Det er i Helsedirektoratet også arbeidet med nasjonale faglige råd vedr. forebygging av fall. Dette er forventet ferdigbehandlet etter høring høsten 2023.

Regjeringen har igangsatt et arbeid med fremtidens boformer. Det skal legges til rette for gode og tilpassede boligløsninger både for dem som ønsker å bli boende hjemme, og for dem som søker kollektive boformer eller heldøgns omsorgsplasser. Tiltaket er en del av Leve hele livet og Demensplan 2025.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Helsedirektoratet

Status 2022

Helsedirektoratet har ikke hatt særlig oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet på dette tiltaket i 2022, og ikke kjent med konkrete tiltak på dette området. «Demensplan 2025» har heller ingen konkrete oppdrag på dette området. Tiltakene knyttet til boformer er ivaretatt i regi av «Leve hele livet» og «Bo trygt hjemme»-reformen som gjelder fra 2024.

Kampanje for å utfordre og vise hvordan yngre eldre selv kan forberede egen alderdom for bedre livskvalitet. Tilpassing av egnet bolig er sentralt i kampanjen. Kampanjen er en del av Program for et aldersvennlig Norge, og er et samarbeid med Helsedirektoratet ved Senteret for et aldersvennlig Norge.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Helsedirektoratet

Status 2022

Tiltak "Planlegge for egen alderdom - en kampanje rettet mot 55+" er et av tiltakene under det nasjonale programmet for et aldersvennlig Norge. Kampanjen planleggelitt.no har vært på lufta siden 2020. Den retter seg mot aldersgruppen 55+ og består av tips, råd og inspirasjon knyttet til det å planlegge for hvordan en vil ha det når en blir eldre. Temaene er bolig, sosialt liv og aktivitet. Kampanjen skal gå ut 2023. Hvordan denne blir tatt videre i ny reform, vet vi ennå ikke. Men vi vet at også sittende regjering liker kampanjen godt og viser til den i sin presentasjon av hva Bo trygt hjemme reformen skal dreie seg om. Mange kommuner bruker kampanjen i sin kommunikasjon med sine innbyggere. Mediene har ved flere anledninger bruke eksempel herfra på redaksjonell plass. Og bolig er det temaet vi får mest respons på når vi kommunisere tema fra kampanjen i mediene. På kampanjesiden planleggelitt.no finnes flere artikler og filmer med eksempel på folke som har flyttet fra hus til leilighet, flyttet i kollektiv, pusset opp. Og masse nyttig informasjon om hva en må tenke på basert på eksperter, fagfolk og forskning.

Digitalisering

Regelverksutvikling innen universell utforming av IKT, blant annet knyttet til EUs webdirektiv (WAD) og tilgjengelighetsdirektiv (EAA).

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Digitaliseringsdirektoratet

Status 2022

På området regelverksutvikling er det særleg førebuing, implementering og oppfølging av EU-direktiv som står i sentrum.

EU sitt webtilgjengelegheitsdirektiv (WAD) gjeld for verksemder i offentleg sektor og vart gjennomført i norsk rett med verknad frå 1. februar 2022. Dette medførte utvida krav og fleire til offentleg sektor, ved at offentlege verksemder som tidlegare skulle etterleve 35 suksesskriterium i standarden Web Content Accessibility Guidelines, etter innføring av WAD skal etterleve 49. Dette inkluderer også krav til synstolking av førehandsinnspelt videoinnhald, som vart vedteke i 2023 og gjeld frå og med 1. februar 2024. Offentleg sektor skal også ha tilgjengelegheitserklæringar som viser grad av etterleving av regelverket, har funksjonalitet for tilbakemelding frå brukarane om tilgjengelegheitsutfordringar og informasjon om klagemoglegheit. Digdir har utvikla ei sentral løysing for tilgjengelegheitserklæringane som er obligatorisk for verksemdene å ta i bruk. Ei sentral løysing gjer det mogleg å gjennomføre langt på veg automatiserte kontrollar.

EU sitt tilgjengelegheitsdirektiv (EAA) legg opp til gjennomføring i nasjonal rett innan 28. juni 2022. Arbeidet med innføringa er sett på vent etter høyringa i 2021 som følgje av uklarheiter rundt om direktivet er eit total- eller minimumsharmoniseringsdirektiv. Også forholdet til FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) skal avklarast nærare. Rapporten frå ekspertutvalet som ser på CRPD er forventa innan utgangen av 2023 Digdir har delteke i møte om EAA med EU-kommisjonen og bistått KUD i spørsmål rundt EAA. Direktivet er framleis ikkje gjennomført i norsk rett.

Tilsyn med at virksomheter etterlever krav til universell utforming av IKT. Utføres av Digitaliseringsdirektoratet.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Digitaliseringsdirektoratet

Status 2022

uu-tilsynet kontrollerer etterleving av regelverket for universell utforming av IKT i privat og offentlig sektor. Tilsyna er risikobaserte. Det er områder som er særlig viktige for likeverdig samfunnsdeltakelse og som har høy risiko for regelverksbrudd, som blir prioritert.

Det ble ikke gjennomført enkelttilsyn i 2022, fordi digitaliseringen av tilsyns- og kontrollmetoder fikk høyest prioritet. Dette var nødvendig for å gjøre oss klare til å gjennomføre kontroller i stort volum, slik vi er pålagt etter innlemming av WAD i norsk regelverk. Status 2015-2021 er at vi i allerede har gjennomført kontroll av 51 digitale løsninger innom ulike samfunnsområder. Det har blitt ført flest tilsyn i kommunesektoren og i varehandel.

Områdeovervåkning, indikatorer og statistikk knyttet til universell utforming av IKT. Utføres av Digitaliseringsdirektoratet.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Digitaliseringsdirektoratet

Status 2022

Statistikksidene på uutilsynet.no er tilsynet sin viktigste kanal for formidling av områdeovervåking, basert kontroller av etterlevelse av regelverket for universell utforming av IKT, utbredelsen av tilgjengelighetserklæringen og data og statistikk om digital deltakelse og utenforskap, med vekt på funksjonsnedsettelse og alder. Statistikksidene blir oppdatert kvartalsvis og setter i år et særlig søkelys på tilgjengelighetserklæringene, sektortilsyn og kartlegginger i utdanningssektoren.

Kartlegginger knyttet til utdanningssektoren:

  • Kartlegging av bruken av digitale læremiddel og andre digitale løysingar i grunnskulen, inkludert kartlegginger av leverandører sitt arbeid med universell utforming av digitale læremidler og hvilken kompetanse grunnskolene har på dette området. Kartleggingene har blitt gjennomført av Oslo Economics på oppdrag fra UU-tilsynet.
  • Vi gjennomfører nå også en bred undersøkelse av hvilke barrierer elever og foresatte møter ved bruk av digitale læremidler, samt en undersøkelse av om digitale læremidler er tilgjengelige for alle. Undersøkelsen skal særlig kartlegge elever med funksjonsnedsettelser sine erfaringer, gjennom intervju med foreldre og foresatte.

E-læring på området universell utforming av IKT. Utføres av Digitaliseringsdirektoratet.

Eier: Kommunal- og distriktsdepartementet

Utfører: Digitaliseringsdirektoratet

Status 2022

UU-tilsynet jobber med omfattende veiledning og kompetanseheving, både en-til-en og gjennom fysiske og digitale foredrag til virksomheter, organisasjoner, og på nettverk og konferanser. Videre tilbyr UU-tilsynet to e-læringskurs gratis på DFØs Læringsplattform. Det ene kurset er retta mot nettredaktører, og det andre er retta mot skribenter. Kurset holdes jevnlig, og har fått gode tilbakemeldinger. Samla brukertall for 2017-2022 er 6.861, og tallet for 2022 var 1783.

Digital opplæring er mer enn bare kurs. Tilsynet tilbyr også opplæring i flere digitale format, blant annet gjennom informasjons- og veiledningsvideoer. Tilsynet holder også jevnlige webinarer, både tilpassa den enkelte målgruppe, og mer allmenne webinar som er retta mot alle. Per nå har tilsynet utarbeidet sju informasjonsfilmer hvorav fire gir en kortfatta innføring og tips om universell utforming av IKT generelt, og tre filmer gir informasjon om det nye webdirektivet og løsninger for tilgjengelighetserklæringen spesielt.

I 2022 holdt tilsynet 42 webinarer og foredrag. Foredraga har et spenn i tema fra praktisk innhold rettet mot utviklere, designere og innholdsprodusenter til mer overordna tema rettet mot ledere og bestillere.

Videreutvikling av nettverks- og tilskuddsprogrammet UnIKT. UnIKT drives av Bufdir.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

I 2022 gjennomførte vi ett fysisk møte i UnIKT forum og ett webinar, der vi blant annet fikk presentert flere IKT-prosjekter, som mottok tilskudd fra Bufdirs tilskuddsordning for universell utforming i 2021. Årets tredje møte ble lagt til den nordiske konferansen «Inclusive Nordic Travel», der vi arrangerte et eget løp med tema digitalisering.

Utvikling av språkbanken i digitalt format

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Nasjonalbiblioteket

Status 2022

I 2022 lanserte Språkbanken et nytt datasett beregnet for taleassistenter på mobiltelefon, i smarthjem og i bilen. Dette settet består av ti tusen ulike ytringer, lest opp på forskjellige dialekter, som man kan bruke når man interagerer med taleassistenter. Datasettet kan brukes til å gjøre taleassistenter bedre rustet til å forstå norske dialekter. Nasjonalbiblioteket tilbyr slike datasett til både offentlige og kommersielle aktører, slik at de kan utvikle og forbedre tjenestene sine.

Det skal gjennomføres en informasjonskampanje som skal bidra til økt bevissthet om demens og nedbygging av fysiske og digitale barrierer i samfunnet. Dette er en del av Demensplan 2025.

Eier: Helse- og omsorgsdepartementet

Utfører: Helsedirektoratet

Status 2022

Det ble gjennomført en del informasjonstiltak i 2022. Selve informasjonskampanjen kjøres i 2023-2024, så de første kampanjetiltakene ble ikke begynt før i første kvartal i 2023. En del av de andre tiltakene på demensplanen vil også bidra til økt kunnskap om demens (og kan muligens også bidra til økt "bevissthet"), men disse leveransene lanseres også først i 2023 i forbindelse med kampanjen.

Det står ingenting om nedbygging av fysiske og digitale barrierer knyttet til dette oppdraget særskilt i demensplanen eller fra oppdraget til oss for Demensplan 2025.

Utdanning

Videreføring av kompetansehevingsprogram i utdanninger ved universiteter og høyskoler. Programmet gjennomføres av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Diku).

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Direktorat for høyere utdanning og kompetanse

Status 2022

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKdir) utfører et oppdrag om kompetansehevende tiltak for universell utforming i høyere utdanning. Tiltaket er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet, og består av kunnskapsutvikling og støtte til universell utforming av læringsmiljøet samt tilskuddsmidler til høyere utdanningsinstitusjoner:

  • Direktoratet har også fulgt opp institusjonenes arbeid med innføringen av EUs webdirektiv (WAD), blant annet gjennom lovtolkning, prioriteringer og avgrensninger innen universell utforming av IKT. Videre har direktoratet arrangert møteplasser for sektoren – blant annet et seminar om universell utforming av universitets- og høyskolebygg, og et seminar som tok for seg prioriteringer innen universell utforming av det digitale læringsmiljø.

Videreføring av støtte til Universell v/Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse til drift av kompetansehevingsprogrammet og andre mindre tiltak.

Eier: Kunnskapsdepartementet

Utfører: Direktorat for høyere utdanning og kompetanse

Status 2022

I 2022 ble det tildelt 1,8 millioner kroner til universell utforming som strategi for et godt og inkluderende læringsmiljø for alle studenter.

Tilskuddsordning for utvikling av læremidler der det ikke er kommersielt grunnlag for utvikling, for å stimulere til universell utforming og innovasjon.

Eier: Kunnskapsdepartementet

Utfører: Direktorat for høyere utdanning og kompetanse

Status 2022

I 2022 ble det tildelt 1 million kroner til prosjekter om universell utforming som fag- og kunnskapsbegrep i utdanningene.

Arbeid

Utredning av muligheter for, og konsekvenser av, innføring av økte krav til universell utforming av IKT og fysiske forhold i arbeidslivet

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status

Bufdir fikk i 2020 i oppdrag å anskaffe en ekstern utredning om handlingsrommet for, og konsekvensene av, å pålegge virksomheter en plikt til universell utforming av fysiske forhold og IKT på arbeidsplassen. Oppdraget ble senere avgrenset til kun å gjelde IKT.

Som første trinn i oppdraget, lyste Bufdir i august 2021 ut et oppdrag for å gjennomføre en juridisk utredning. I utredningen skulle oppdragstaker (Kluge Advokatfirma AS) kartlegge og identifisere hvilke områder innen universell utforming av IKT på arbeidsplassen som ikke er regulert gjennom gjeldende rett. Den juridiske utredningen forelå i desember 2021, og viste at det i begrenset grad gjelder rettslige krav til universell utforming av IKT på arbeidsplassen. Bufdir anbefalte derfor å gå videre med gjennomføringen av en samfunnsøkonomisk analyse for å se nærmere på virkningene ved å innføre ytterligere plikter til universell utforming.

I november 2022 fikk Bufdir i oppdrag av Kultur- og likestillingsdepartementet å innhente en samfunnsøkonomisk analyse for å kartlegge konsekvensene av å pålegge virksomheter plikter til universell utforming av IKT på arbeidsplassen. Oppdraget innebærer å undersøke kostnader og nyttevirkninger ved å innføre et utvalg plikter til universell utforming av IKT på arbeidsplassen, samt ved å ikke innføre noen plikt til universell utforming (nullpunktalternativet), og deretter se de ulike alternativene opp imot hverandre. Oslo Economics vil gjennomføre analysen, og rapport ventes å foreligge i 2024.

Sørge for tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til at døve og hørselshemmede kan få tolketjenester når de trenger det, herunder utenom kontortid.

Eier: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Utfører: NAV

Status 2022

Det har ikke blitt igangsatt nye tiltak i 2022 for å styrke tolketjenester i arbeidslivet. Tidligere økninger på feltet er imidlertid videreført

Design og innovasjon

Nyskapingsprogrammet «Innovasjon for alle» videreføres. Programmet administreres av Design og arkitektur Norge (DogA)

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Doga

Status 2022

I 2022 har vi fortsatt arbeidet med å fremme brukersentrert design som et viktig aspekt av universell utforming. Vi er pådriver og kompetanseenhet for inkluderende design, arkitektur og nyskaping overfor målgruppene privat næringsliv, design og arkitekturbransjen, utdanningen, offentlige virksomheter og virkemiddelapparatet i tett samarbeid med DOGAs øvrige virkemidler.

Vi har hatt fokus på insentiver til økt bruk av inkluderende designmetodikk, kunnskapsspredning og å løfte frem forbildeprosjekter til inspirasjon og læring på tvers av målgrupper. Hovedaktivitetene har vært tildeling og oppfølging av Inkluderende designstøtte, utvikling av et nytt rammeverk og guide for hvordan jobbe mer strategisk med inkluderende design i forretningsutvikling, fagseminarer, kompetansespredning og samarbeidsprosjekter i Norge og i utlandet.

Særskilte prioriteringer i 2022

Designstøtte til inkluderende designprosjekter

Støtten er et viktig insentiv for virksomheter til å ta i bruk en inkluderende designmetodikk i samarbeide med profesjonelle fagutøvere i utviklingen av nyskapende og brukervennlige løsninger som bidrar til en bedre hverdag alle.

DOGA tildelte innkluderende design-støtte til 18 prosjekter a kr 125.000, totalt kr 2.252.500 inkludert mva. Totalt mottok vi 93 søknader som støtte tilsvarende kr 11.625.000. Insentivet som designstøtten er gir enda flere kjennskap til, blir inspirert av og ser verdien av inkluderende design som en tilnærming til produkt- og tjenesteutvikling.

Brukervennlighetspris for å løfte fram gode, universelt utformede løsninger for IKT. Samarbeid mellom Bufdir, Digdir og NRK.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Det er opprettet en arbeidsgruppe sin består av representanter fra Design og arkitektur Norge (DOGA – deler ut for Innovasjonsprisen for universell utforming), Digitaliseringsdirektoratet (uu-tilsynet – eier av IKT-forskriften), IxDA (deler ut Hedersprisen), NRK (initiativtaker for prisen) og 2 representanter fra Yggdrasilkomiteen. Arbeidsgruppen er i gang med å utvikle et sett med regler og kriterier for prisen, som skal skille den fra Innovasjonsprisen (DOGA) og Hedersprisen (ixDA). Det er besluttet at prisen vil lanseres på Yggdrasilkonferansen i 2023 og deles ut for første gang på Yggdraliskonferansen i 2024.

Formålet med tilskuddsordningen er blant annet å utvikle og styrke gjennomføringen av universell utforming som samfunnskvalitet. Tilskuddsordningen administreres av Bufdir.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Tilskudd til kunnskapsutvikling, kompetanseheving og informasjon innen universell utforming» gir støtte til prosjekter som bidrar til forskning og kunnskapsutvikling, nyskapning i form av produkt-, plan eller systemutvikling eller kompetanseheving og effektiv spredning av informasjon innen universell utforming. Det ble i 2022 innvilget 14,5 millioner til 33 ulike tiltak. Det er stor bredde i hvilke tiltak som får støtte - alt fra et forprosjekt for en universelt utformet vannsklie til kartlegging av universell utforming av grunnskoler. Tilskuddsmottakerne rapporterer om god gjennomføring av prosjektene, og at tilskuddsordningen har ført til stor aktivitet på feltet.

Offentlige anskaffelser

Samarbeid mellom DFØ og Bufdir for å styrke informasjon om universell utforming i innkjøpsportalen Anskaffelser.no

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Tiltaket var per 31. desember 2022, ennå ikke påbegynt.

Standardisering

Videreføring av Standard Norges arbeid med utvikling av norske standarder for universell utforming og oppfølging av standardiseringsarbeidet på feltet i Europa.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Standard Norge

Status 2022: Aktivitetsrapport 2022 for SN/K 607 - Universell utforming av digitale læremidler

Prosjektet stammer fra et initiativ i  komiteen SN/K 186 – Læringsteknologi. Det ble besluttet å opprette en ny komite for jobbe videre med prosjektet «Universell utforming av digitale læremidler».
I februar 2022 arrangerte Standard Norge derfor et frokostmøte for å informere og rekruttere interessenter. Ca. 50 personer meldte interesse for å delta. Komiteen ble etablert og delte seg videre opp i fire arbeidsgrupper. Fra 1. april og frem til 13 juni gjennomførte arbeidsgruppene ca. 25 møter for å produsere 4 minirapporter innenfor feltene:

  • Navigasjon
  • Tekst
  • Lyd, bilde og video
  • Spill og interaktivt innhold

14.juni ble rapportene presentert for hele gruppen, og i august ble arbeidet med å skrive en veileder startet opp. For å sikre god fremdrift i prosjektet, ble det etablert en redaksjonsgruppe, i tillegg til at arbeidsgruppene ble beholdt. Ut andre halvår av 2022 har arbeidsgruppene møttes ukentlig, og arbeidet er koordinert av redaksjonsgruppen. Vet utgangen av 2022 teller gruppen nesten 70 personer, og veilederen er forventet ferdigstilt i Q4-2023.

Det er behov for å kunne si noe om status på området universell utforming og framdrift over tid. Det kartlegges hvilke indikatorer som allerede finnes på området universell utforming og tilgjengelighet innen samtlige sektorer og fagområder, og utarbeides en plan for hvordan disse indikatorene kan formidles. Arbeidet utføres av Bufdir.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Bufdir

Status 2022

Tiltaket var per 31. desember 2022, ennå ikke påbegynt.

Språk og demografisk infrastruktur

Krav til at det offentlige kommuniserer i tråd med idealene for klarspråk blir lovfestet i språkloven § 9.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Kultur- og likestillingsdepartementet

Status 2022

Språkloven begynte å gjelde 1. januar 2022. Paragraf 9 gir regler om at det offentlige skal kommunisere på et språk som er tilpasset målgruppa. Kommunikasjonsbegrepet omfatter også bruk av grafiske element. Kravet til å bruke klarspråk innebærer at tekst og struktur i et budskap skal være annerledes når man skriver til for eksempel mindreårige enn når man skriver til andre offentlige organer eller personer med ekspertkunnskap.

Helsedirektoratet skal, som del av oppfølging av Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023), arbeide for å fremme helsekompetanse i helse- og omsorgstjenestene.

Eier: HOD

Utfører: Helsedirektoratet

Status 2022

Helsedirektoratet har de siste årene operasjonalisert sin strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019-2023), bl.a. gjennom å sørge for at helsekompetanse er et inkorporert aspekt i planlegging, utvikling, implementering og evaluering av helse- og omsorgstjenestene, samt folkehelsearbeidet, på alle tjeneste- og forvaltningsnivåene. Såkalt “mainstreaming” av helsekompetanseaspektet for å legge til rette for at framtidens helsefremmende tjenester og produkter utvikles og utformes slik at språkkompetanse, digital kompetanse, utdannelsesnivå og andre levekårsfaktorer ikke er til hinder for god helse og tilgang på tjenester og helseinformasjon. Tverrsektorielt samarbeid, målrettet kommunikasjon, brukermedvirkning og innsamling av data om befolkningens helsekompetanse (HLS19) samt pilotering av organisatorisk helsekompetanse, er større leveranser gjennom perioden. Det norske strategiarbeidet er i tillegg del av en rekke nordiske og internasjonale nettverk og samarbeid. Helsekompetanse er også en viktig del av det prioriterte arbeidet med Joint Action Prevent NCD, som Norge skal lede.

Til § 7 Norsk tegnspråk. Norsk tegnspråk får status som nasjonalt tegnspråk i språklovens § 7 og skal være likeverdig med norsk.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Kultur- og likestillingsdepartementet

Status

Språkloven begynte å gjelde 1. januar 2022. Loven gir status til norsk tegnspråk som nasjonalt tegnspråk. Loven pålegger det offentlige å fremme og verne norsk tegnspråk. Det er ment å skje innenfor kjerneoppgavene til hver sektor. Kultur- og likestillingsdepartementet opprettet et offentlig utvalg oppnevnt i 2021. NOU 2023:20 Tegnspråk for livet. Forslag til en helhetlig politikk for norsk tegnspråk anbefaler at det oftere bør vurderes hvordan regler om universell utforming best kan etterleves på en måte som også tar norsk tegnspråk i betraktning, særlig når offentlig informasjon rettet mot et stort allment publikum, eller rettet særskilt mot hørselshemmede og døve skal utformes.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning styrkes i 2021. Antallet fast ansatte tolker i tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde økes med inntil 34 årsverk.

Eier: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Utfører: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Status 2022

Tidligere økninger på feltet er videreført.

Vurdere krav om at audiovisuelle medietjenester tjenester de blir universelt utformet ved implementering av det reviderte AMT-direktivet.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Kultur- og likestillingsdepartementet

Status 2022

Departementet sendte på høring et forslag til gjennomføring av endringsdirektivet til AMT-direktivet i september 2022, herunder økte krav til universell utforming av audiovisuelle medietjenester. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av 2024.

Kultur- og likestillingsdepartementet vil våren 2021 fremme en lovproposisjon for Stortinget om endringer i åndsverkloven og vedtak om samtykke til ratifikasjon av Marrakechtraktaten og til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av Marrakechdirektivet i EØS-avtalen.

Eier: Kultur- og likestillingsdepartementet

Utfører: Kultur- og likestillingsdepartementet

Status 2022

Marrakechtraktaten av 27. juni 2013 og Marrakechdirektivet ((EU) 2017/1564 av 13. september 2017) gjelder visse tillate former for bruk av verk og andre arbeider som er vernet av opphavsrett og nærstående rettigheter, til fordel for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing. Bakgrunnen for Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet er den såkalte "bokhungersnøden" i store deler av verden. De fleste personene som er blinde, har nedsatt synsevne eller andre funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt skrift, lever i fattige land og har liten tilgang til bøker i tilgjengelige format, som punktskrift eller lydbok. Det er i første rekke disse personene Marrakech-reguleringen vil komme til gode, siden den legger til rette for at bøker i tilgjengelige format, som kan være kostbare å fremstille, i større grad kan gjøres tilgjengelig over landegrensene.

Åndsverkloven inneholdt også tidligere bestemmelser som gir rett til fremstilling av eksemplar av bøker i form av punktskrift, lydbøker og andre tilgjengelige format, til bruk for de som har funksjonsnedsettelser som gjør det vanskelig å lese trykt skrift. Gjennomføring av Marrakech-forpliktelsene kan likevel også få betydning for personer i målgruppen i Norge, fordi de kan få utvidet tilgang til eksemplar i tilgjengelige format fra andre land, for eksempel på spansk eller engelsk. Kultur- og likestillingsdepartementet har gjennomført forpliktelsene i Marrakechtraktaten og Marrakechdirektivet i forskrift til åndsverkloven §§ 13 til 17. Forskriften trådte i kraft 1. september 2021.