Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Barn og unges rett til medvirkning

Offentlige myndigheter har plikt til å lytte til barn og vektlegge det barn formidler når man tar beslutninger som berører dem.

Video: Ungdomsråd og medvirkning

Er du mellom 13 og 18 år og vil vite mer?

På ung.no kan du lese mer om Barnekonvensjonen eller hvordan du kan påvirke beslutninger som angår deg

Ønsker å bli medlem av et kommunalt er fylkeskommunalt ungdomsråd?

På E-ung.no kan lære mer fra ungdommer som har erfaring fra ungdomsråd. Hvis du er medlem av et ungdomsråd, kan Bufdir sin veileder for ungdomsråd være et nyttig verktøy. Her finner du både formelle bestemmelser og tips for å lykkes best mulig med arbeidet i ungdomsrådet. Du kan lære mer om ungdomsrådets rolle i areal og plansaker i planveileder for ungdomsråd (vestfoldfylke.no).

Prinsipper for barn og unges medvirkning

Offentlige myndigheter og tjenesteytere og andre aktører kan benytte ulike tilnærminger for å sikre barns medvirkning på systemnivå.

Bufdir har laget Prinsipper og råd for barn og unges medvirkning på systemnivå. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, men er også relevant for andre aktører. Veiledningen er nyttig å bruke når barn og unge som gruppe skal involveres i utredninger og i beslutninger knyttet til utvikling av tiltak, i høringer og i forbindelse med tjenesteutvikling

Medvirkning som demokratisk rettighet er forankret i Plan- og bygningsloven som regulerer arealforvaltning og byggevirksomhet.

Barn og unge står i en særstilling for tilrettelegging i planarbeidet, og er derfor spesielt framhevet i loven. Kommunen skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Medvirkning er forankret i Plan- og bygningsloven som regulerer arealforvaltning og byggevirksomhet.

Kommuneloven krever at alle kommuner og fylkeskommuner skal opprette et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom.

Det kan være nyttig for kommuner og ungdomsråd å utveksle erfaringer, læringsmomenter og modeller for hvordan man kan bygge opp et velfungerende og handlekraftig ungdomsråd.

Les mer i opplæring av ungdomsråd for ungdomsråd - dokumentasjon fra samling i Karasjok juni 2022 (KS.no)

Brukermedvirkning handler om at brukere av tjenester skal ha innflytelse på innretningen av tjenestetilbudet. Målet er å bidra til bedre tjenestetilbud.

Barns rett til å bli hørt som brukere, er nedfelt blant annet i pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, barneloven, barnevernloven, opplæringsloven, barnehageloven, og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Brukermedvirkning kan foregå på tre ulike nivåer:

  1. Brukermedvirkning på individnivå handler om den enkeltes rettigheter og muligheter til å ha innflytelse i egen sak.
  2. Brukermedvirkning på tjenestenivå innebærer at brukerrepresentanter samarbeider med fagpersoner i tjenesten.
  3. Brukermedvirkning på systemnivå innebærer at brukergrupper og brukerorganisasjoner involveres i planlegging av tiltak og tjenester, for eksempel gjennom samarbeid med Statsforvaltere, regionale kompetansesentre eller direktorater. Et eksempel er Bufdirs brukerråd på barnevernsfeltet.

Barn har rett til å medvirke ved valg av tjenesteformer, undersøkelses- og behandlingsformer. Det innebærer tilgang til tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og at tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet.

Se Helsedirektoratets rundskriv I-8/2015 og kapittel 6 for mer informasjon om pasient- og brukerrettighetslovens regler om barns rett til å bli hørt, barns rett til medbestemmelse og retten til informasjon.

Dersom barnet ikke har samtykkekompetanse, har barnets nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med barnet, for eksempel i forbindelse med helsehjelp.

Mer om samtykkekompetanse på Helsedirektoratet.no

Barnevernloven stadfester at alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet. Barnets rett til å bli hørt og til å medvirke i egen sak skal ivaretas i alle faser av barnevernets saksbehandling og oppfølging av barnet. Barnet skal bli lyttet til, og barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

Retten innebærer at:

  • barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon
  • barnet skal gis mulighet til fritt å uttale seg før det tas avgjørelser
  • barnets meninger skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet
  • barnevernet skal finne tiltak som er til det beste for barnet, og som gir barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen
  • medvirkning fra barn og unge skal få frem barnets perspektiv og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste
  • medvirkning skal styrke barnets posisjon og gi bedre rettssikkerhet for barne
  • barnets mening skal fremkomme av sakens dokumenter
  • familieråd kan være et tiltak som sikrer barnets rett til medvirkning. Ved bruk av familieråd skal barnet, familien og det utvidete nettverket få mulighet til å uttale seg.

Les mer i Forskrift om barns medvirkning i barnevernet

Foreldre og fagfolk skal lytte og ta på alvor de behovene barn har når det skjer store endringer i familien. Barn har rett til å rett til å si sin mening i forbindelse med samlivsbrudd og skilsmisse.

Se veileder for samtaler med barn i mekling

De fire regionale kunnskapsentrene for barn og unges psykiske helse og barnevern (RKBU Nord, RKBU Midt-Norge, RKBU Vest og RBUP Øst og Sør) skal på oppdrag fra Helsedirektoratet og Bufdir blant annet bidra til brukerorientert praksis i tjenestene.

Ressurs om barn og unges medvirkning (RKBU Nord)

Ressursen er for fagfolk, studenter og andre som trenger kunnskap om brukermedvirkning/brukerinvolvering i barnevern, familievern og psykisk helsearbeid for barn og unge.

Prinsipper og råd for barn og unges medvirkning på systemnivå (Bufdir)

En ressurs når du skal tilrettelegge for brukermedvirkning både på tjenestenivå og systemnivå.

Praktisk veileder for brukermedvirkning i skolen

Elever og foreldre har rett til å medvirke i sin egen, og sitt barns, skolehverdag. videltar.no er en praktisk veileder for brukermedvirkning i skolen.

Fritidserklæringen har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst en organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn. Fritidserklæringen bygger på artikkel 31 i FNs barnekonvensjon, som sier at alle barn har rett til fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

Organisasjoner, klubber, lag og foreninger er viktige arenaer for samvær med andre unge. For å oppnå Fritidserklæringens mål må kommunen arbeide tett med frivillige lag og foreninger. Fritidserklæringen legger særskilt vekt på at kommuner og frivilligheten må prioritere barns medvirkning i utviklingen av fritidsarenaen.

Les mer om fritidserklæringen på regjeringen.no

ALLEMED er en arbeidsmodell og et gratis nasjonalt verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. ALLEMED Ung er et verktøy av og for unge for inkludering i organiserte fritidsaktiviteter.

Les mer om verktøyet "alle med"

Bufdir, KS og Frivillighet Norge organiserer Nettverk for unges fritid og medvirkning, for ansatte i kommunesektoren, medlemmer av ungdomsråd, frivilligheten og sosiale entreprenører. Nettverket er et ledd i realiseringen av Fritidserklæringen og har som hensikt å styrke samarbeid mellom kommune og frivillighet for å senke tersklene for deltakelse i fritidsaktiviteter.

Nettverket har et sterkt fokus på barn og unges medvirkning og organiserer jevnlig samlinger for å belyse god praksis i norske kommuner.

Bufdir er ansvarlig for administrasjonen av Erasmus+ ungdom og støtter prosjekter med ungdom og de som jobber med ungdom. Frivillige organisasjoner, foreninger, stiftelser, kommuner, fylkeskommuner, uformelle ungdomsgrupper og sosialt ansvarlige virksomheter er blant de som kan søke om støtte fra Erasmus+ ungdom.

Fritidsklubber og åpne møteplasser for ungdom er gode arenaer for å jobbe metodisk med ungdomsmedvirkning.

Tilskudd til inkludering av barn og unge skal bidra til utvikling av åpne møteplasser, deltakelse på ferie- og fritidsaktiviteter og fullføring av utdanningsløp. Offentlige instanser, frivillige organisasjoner og private aktører kan søke om tilskudd.

Tilskudd.no gir i tillegg oversikt over alle tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner kan søke på.

Gjennom tilslutning til FNs Barnekonvensjon, og gjennom deltagelse i FN, Europarådet og Nordisk ministerråd, forplikter Norge seg til å fremme barns rettigheter og prinsippet om barns medvirkning.

FNs barnekonvensjon gir barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern. FNs barnekomite har utpekt fire bestemmelser som prinsipper av generell betydning. Dette er artikkel 2 (ikke diskriminering), artikkel 3 (barnets beste), artikkel 6 (retten til liv og utvikling) og artikkel 12 (barnets rett til å bli hørt). Disse prinsippene skal forstås i sammenheng, og de andre bestemmelsene i konvensjonen skal tolkes i lys av prinsippene.

Basert på FNs Barnekonvensjon, den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og andre juridiske standarder, skal Europarådet beskytte og fremme barns rettigheter i Europa.

Europarådets ministerkomité har vedtatt en anbefaling om barns rett til medvirkning som medlemslandene skal følge opp. Europarådet har også utviklet en håndbok om barns medvirkning.

Styringskomiteen for barnets rettigheter (CDENF) er Europarådets mellomstatlige organ ansvarlig for å følge opp barns rettigheter. CDENF fører også tilsyn med implementeringen av Europarådets strategi for barnets rettigheter (2022-2027). Bufdir er Norges representant i komiteen.

Europarådets ungdomskomite er Europarådets mellomstatlige organ ansvarlig for ungdomspolitikk. Bufdir er Norges representant i komiteen. På bakgrunn av komiteens arbeid har Europarådets ministerkomité vedtatt en anbefaling på ungdomsarbeid.

Med utgangspunkt i FNs konvensjon om barns rettigheter skal Nordisk ministerråd arbeide for å beskytte barn og unges rettigheter og fremme deres muligheter for å utøve disse rettighetene.

NORDBUK er det rådgivende og koordinerende organet i overordnede barne- og ungdomsspørsmål i Nordisk Ministerråd. NORDBUK består av representanter for myndigheter og ungdomsorganisasjoner fra Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige samt representanter for myndigheter fra Færøyene, Grønland og Åland. Bufdir er Norges representant i komiteen.

  • NORDBUK har som oppgave å:
    Samle og spre kunnskap om levekårene til barn og unge i Norden.
  • Fremme integreringen av et barnerettighets- og ungdomsperspektiv i Nordisk Ministerråd.
  • Støtte barn og unges egen organisering og deltakelse i demokratiske prosesser.

Ressurser

Les mer om tilnærminger for å fremme barn og unges medvirkning i Norden i håndboken "Do Rights - Nordic perspectives on child and youth participation" (engelsk)

Publikasjonen "Se, lytte og inkludere: Deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Norden" beskriver barrierer for medvirkning som barn og unge møter på ulike arenaer. Den løfter frem noen metoder og verktøy i arbeidet med å sikre inkludering og deltakelse for alle.