Prinsipper og råd: Barn og unges medvirkning på systemnivå

Skriv ut veileder

Om veilederen

Denne veiledningen handler om hvordan du kan involvere barn og unge i medvirkningsprosesser på systemnivå. Målgruppen for veiledningen er ansatte i statsforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner.

Veiledningen inneholder

beskrivelse av retten til medvirkning generelt
ulike tilnærminger og prinsipper for gode medvirkningsprosesser på systemnivå
sjekkliste for hvordan man kan ivareta disse prinsippene

Sjekklisten kan være nyttig når barn og unge som gruppe skal involveres i utredninger og i beslutninger knyttet til utvikling av tiltak, i høringer og i forbindelse med tjenesteutvikling. Det kan også være aktuelt i statlig utvalgsarbeid knyttet blant annet til regelendringer og forslag til nye lover.

Se egen veileder for kommunale og fylkeskommunale ungdomsråd knyttet til lovpålagte medvirkningsordninger som følger av forskrift om kommunale og fylkeskommunale råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom.

Sjekklisten omhandler ikke rettslig eller administrativ saksbehandling på individnivå.

Sist faglig oppdatert 29. september 2021

Barns rett til medvirkning

Barns rett til å bli hørt og at deres mening skal tillegges vekt, i overensstemmelse med deres alder og modenhet, er nedfelt i Grunnlovens § 104 og følger av Barnekonvensjonens artikkel 12. Barnekonvensjonen er innarbeidet i norsk lov gjennom menneskerettsloven, og den har en spesiell status ved at den går foran andre norske lover dersom de står mot hverandre.

Offentlige myndigheter har dermed en plikt til å lytte til barn og til å vektlegge det barn formidler når beslutninger som berører dem skal fattes. Dette gjelder for enkeltbarn i enhver rettslig eller administrativ saksbehandling som angår barnet, og for grupper barn i forbindelse med forhold som berører dem generelt. Denne retten er universell og gjelder alle barn, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, seksuell orientering, funksjonsevne, bosted eller foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon.

Hvorfor er barn og unges medvirkning viktig?

Barn og unges medvirkning kan bidra til betydelige og langsiktige fordeler for barn og samfunnet.

Barn og unge har et særskilt menneskerettighetsvern i Grunnloven. Dette betyr at de har rett til å bli behandlet med respekt ved at deres erfaringsgrunnlag, perspektiver og meninger tillegges vekt.

At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver, meninger og ideer kan bidra til et styrket kunnskapsgrunnlag og bedre vedtak for den enkelte, bedre og mer treffsikre tjenester, og politikkutforming som oppleves som relevant.

At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver og meninger kan bidra til ansvarliggjøring av politikere, beslutningstagere, rettssystemet og tjenesteytere for ivaretagelse av barns individuelle og kollektive rettigheter. Det kan også bidra til å utfordre holdninger og praksiser som fører til vold, overgrep, og diskriminering.

Å bli lyttet til og tatt på alvor kan bidra til tro på egne evner til å gjøre en forskjell og finne løsninger i fellesskap med andre. Myndiggjøring handler om å styrke individuell eller kollektiv makt for å påvirke eller endre forhold innenfor familien, skolen, en offentlig tjeneste, lokalsamfunnet eller i samfunnet som helhet.

Barn og unge under 18 år har ikke mulighet til å stemme ved valg, men er like fullt del av samfunnet. At barn og unge får gi utrykk for egne perspektiver og meninger bidrar til økt innflytelse over samfunnsutviklingen. Dette kan forstås i sammenheng med barns sivile rettigheter og friheter som følger av Barnekonvensjonen, inkludert artikkel 13 (retten til ytringsfrihet), artikkel 14 (retten til tanke, samvittighets- og religionsfrihet), artikkel 15 (retten til organisasjonsfrihet) og artikkel 17 (retten til informasjon).

Tilnærminger til barns medvirkning på systemnivå

Offentlige myndigheter og tjenesteytere, eller andre aktører som frivillige organisasjoner eller forskningsinstitusjoner, kan benytte ulike tilnærminger for å sikre barns medvirkning på systemnivå. Disse tilnærmingene er langt fra gjensidig utelukkende, og kan bygge på hverandre.

Konsultasjoner og høringer innebærer å involvere barn og unge for å danne et bedre kunnskapsgrunnlag for beslutninger og vedtak, og i utviklingsprosjekter og politikkutforming. Generelt har konsultasjonsprosesser følgende egenskaper:

Offentlige myndigheter og tjenesteytere, eller andre aktører som frivillige organisasjoner eller forskningsinstitusjoner har identifisert en aktuell problemstilling eller tema.
Prosessen ledes av voksne som har ansvar for det endelige utfallet av prosessen.
Barn og unge bidrar med erfaringer, synspunkter og anbefalinger.

Konsultasjoner og høringer kan innebære engangshendelser, inngå som del av aktiviteter som går over tid eller som del av faste strukturer som ungdomsråd, ungdomspaneler eller brukerråd.

Samarbeidsstrukturer og samarbeidsprosjekter innebærer at barn og unge involveres tidlig og gis muligheter til å påvirke prosessen på ulike stadier. Generelt har samarbeidsprosjekter eller partnerskap følgende egenskaper:

Voksne, eller voksne i samarbeid med barn og unge, har identifisert en aktuell problemstilling eller tema.
Barn og unge har innflytelse på ulike stadier av prosessen, for eksempel i planleggingen, utførelse, evaluering og eventuelt oppfølgingsarbeid.

Samarbeidsprosjekter og partnerskap kan innebære utviklingsprosjekter og tjenesteutvikling som etablering av fritidstilbud, samt forskningsprosjekter der barn og unge involveres som medforskere.

Barn og unge kan selv ta initiativ til å definere en agenda, sette i gang og lede aktiviteter. Voksne, enten det er offentlige myndigheter og tjenesteytere eller andre aktører som frivillige organisasjoner eller forskningsinstitusjoner, kan bidra med støtte og finansiering for å muliggjøre prosjekter. Voksne kan også bidra med kunnskap og tilrettelegging. Eksempler på initiativ ledet av barn og unge er demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner eller selvstyrte prosjekter på skolen eller på fritidsklubben.

Her er det også muligheter for at barn og unge kan påvirke beslutningstagere gjennom pådriverarbeid og kampanjer på grunnlag av eget initiativ. Barn og unge fra selvstyrte initiativ og organisasjoner involveres gjerne i overnevnte konsultasjoner og samarbeidprosjekter som ledes av voksne.

Støtte til organisasjoner og selvstyre initiativ:

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner representerer 97 barne- og ungdomsorganisasjoner i Norge. Medlemsorganisasjonene er demokratiske og frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, og representerer et stort mangfold av aktiviteter og verdier. Se LNU.no

Fordelingsutvalget, direkte underlagt Barne- og familiedepartementet (BFD), tildeler tilskudd til de landsomfattende barne- og ungdoms-organisasjonene. Se fordelingsutvalget.no

Støtteordningen Frifond organisasjon som forvaltes av LNU gir tilskudd til lokallag i landsdekkende, frivillige og demokratiske organisasjoner. Se LNU.no

Mange kommuner har egne tilskuddsordninger til barne- og ungdomsorganisasjoner, eksempelvis Oslo kommunes driftstilskudd til barne og ungdomsorganisasjoner. Se oslokommune.no

Erasmus + Aktiv Ungdom gir midler til ungdomsstyrte prosjekter. Ungdommer kan selv søke enten de er del av en forening, organisasjon eller klubb, eller en uformell gruppe eller vennegjeng som ikke er organisert noe sted. Se aktivungdom.no

Prinsipper for barn og unges medvirkning

FNs barnekomité, som overvåker etterlevelse av Barnekonvensjonen, har slått fast at artikkel 12 utgjør et av de fire overordnede prinsippene i konvensjonen - de andre er retten til ikke-diskriminering, retten til liv og utvikling, og prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Retten til å si sin mening og bli hørt er derfor ikke kun en rettighet i seg selv, men må tas hensyn til ved fortolkningen og gjennomføringen av alle andre rettigheter.

Barnekomiteen har også uttalt seg om hvilke grunnleggende krav som må være oppfylt i arbeidet med å involvere barn og unge. Komiteen er tydelig på at symbolske tilnærminger, som begrenser barns mulighet til å gi uttrykk for sine synspunkter, eller som gir barn rett til å bli hørt, men som unnlater å ta behørig hensyn til deres synspunkter ikke er reel medvirkning.

Komiteen er også tydelig på at manipulering av barn fra de voksnes side, der barna blir fortalt hva de kan si, eller der barna utsetter seg for risiko ved å delta, ikke er etiske framgangsmåter og ikke kan forstås som gjennomføring av artikkel 12.

Medvirkningsprosesser med barn og unge skal være:

Barn og unge skal informeres om sin rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter og at disse synspunktene skal tas på alvor. De må få vite hvordan denne medvirkningen skal skje, og dens omfang, formål og mulige følger.

Barn og unge skal aldri tvinges til å gi uttrykk for synspunkter mot sin vilje, og de skal gjøres oppmerksom på at de kan reservere fra deler av prosessen eller trekke seg på et hvilket som helst tidspunkt.

Barn og unges synspunkter skal behandles med respekt, og de skal gis anledning til å komme med idéer og anbefalinger.

Barn og unge må få uttrykke seg om tema som har relevans for deres liv. Det skal være rom for at barna kan framheve og ta opp spørsmål som de selv vurderer som relevante og viktige.

Omgivelsene og arbeidsmetodene skal tilpasses alder og utviklingsnivå. Det skal være tilstrekkelig tid og ressurser tilgjengelig for å sikre at barn og unge kan forberede seg skikkelig, og at de er trygge på prosessen. Det må tas hensyn til behov for støtte og tilrettelegging. 

Retten til medvirkning gjelder alle barn i alle aldre, og skal være basert på like muligheter for alle, uten diskriminering av noe slag. Det skal tas hensyn til den sosioøkonomiske, miljømessige og kulturelle bakgrunnen til barn og unge.

Voksne må være godt forberedt og ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne legge til rette for at barn og unge kan medvirke på en god måte. Barn og unge kan også bidra som veiledere og tilretteleggere for å fremme god medvirkning, og bør gis muligheter for å styrke egen bevissthet og kompetanse om sine rettigheter.

I noen situasjoner kan det være svært risikofylt for barn og unge å uttrykke seg. Voksne har et ansvar for å minimere risikoen for at barn blir utsatt for vold, utnyttelse eller andre negative konsekvenser på grunn av sin medvirkning.

Evaluering, oppfølging og tilbakemeldinger er viktig. Barn og unge har rett til tydelige tilbakemeldinger på hvordan deltakelsen deres har preget utfallet og hva som er resultatet av prosessen de har vært del av. Barn og unge bør kunne evaluere prosessen, og om mulig delta i oppfølgingsarbeid.

Sjekkliste

Sjekkliste når barn og unge skal involveres

Barn og unge som gruppe kan involveres i utredninger og i beslutninger knyttet til utvikling av kommunale eller statlige tiltak, i høringer og i forbindelse med tjenesteutvikling. Det kan også være aktuelt i statlig utvalgsarbeid knyttet blant annet til regelendringer og forslag til nye lover.

Bufdir anbefaler faste og representative strukturer for å involvere barn og unge på systemnivå så langt det lar seg gjøre. Slike strukturer kan være faste brukerråd, faste møtestrukturer, regionale eller nasjonale nettverk av barn og unge, og lignende.

Her er en sjekkliste som kan være til hjelp for å ivareta prinsipper for god medvirkning når man involverer barn som gruppe gjennom enkeltmøter, gjentagende møter eller samlinger over flere dager.

Prinsippene for barn og unges medvirkning handler derimot først og fremst om hvilke holdninger vi har til barn og unge, og deres synspunkter. Reell medvirkning innebærer mer enn å kun lytte til barn og unge, men å på alvor vurdere deres perspektiver og meninger i den helhetlige beslutningsprosessen. Det er viktig å være bevisst på den faktiske innflytelsen barn og unge kan ha i ulike prosesser og hvordan deres synspunkter veies opp mot andre hensyn.

I løpet av covid 19-pandemien ble mange medvirkningsprosesser med barn og unge overført til digitale fora. De samme prinsippene for barn og unges medvirkning gjelder også for digitale møter. Det er særskilt viktig å tenke på inkludering og tilrettelegging, slik at prosessen i seg selv ikke blir ekskluderende. Når man ikke møtes fysisk, kan det være spesielt krevende å bli kjent og sikre at alle føler seg hørt og tatt på alvor. Da er det viktig med god møteledelse, der man avklarer forventninger, roller og kjøreregler. Det er en rekke verktøy som kan benyttes for å få til gode og interaktive prosesser digitalt. Man kan dele i grupperom med fasilitatorer for hver gruppe, holde avstemninger og drøfte prioriteringer i plenum. Selv om man møtes digitalt, er det mulig å inkorporere morsomme aktiviteter og leker for å bli kjent med hverandre.

Når man møtes digitalt, kan det dukke opp nye utfordringer knyttet til sikkerhet som krever vurdering av hvilken digital plattform som benyttes, bruk av video, opptak og lagring av data, samt risiko for at ukjente deltagere kommer seg inn i møtet.

I forkant av en medvirkningsprosess

Dette bør du tenke på i forkant av en medvirkningsprosess:

Hvorfor settes det i gang en medvirkningsprosess med barn/ungdom og hva er det vi vil oppnå?
Hvordan skal vi benytte oss av innspill/anbefalinger fra medvirkningsprosessen og til hvilken grad vil det påvirke overordnede vurderinger og beslutninger?
Har det blitt gjennomført eller gjennomføres det medvirkningsprosesser med barn/ungdom knyttet til samme tematikk/saksområde allerede? Kan vi benytte oss av resultatene fra disse prosessene?
Hvordan skal resultater fra medvirkningsprosessen formidles?

Er det avsatt nok tid, et realistisk budsjett og nok ressurser for gjennomføring av prosessen? Til hvilken grad er riktig kompetanse (se punkt om kompetanse), behov for tilrettelegging (se punkt om tilrettelegging) og oppfølgingsarbeid tatt med i beregningen?
Er kostnader som reisekostnader, opphold, mat og drikke iberegnet?
Skal deltagerne motta honorar for arbeidet? I så fall hva er grunnlag forfastsetting av beløp?

Er den riktige kompetansen til å gjennomføre prosessen på plass? Avklaring av hensikten med, omfanget av og målgruppen for prosessen vil gjøre det mulig å identifisere behov, og om det er nødvendig med ekstern bistand.
Kan unge selv bidra som ressurspersoner eller veiledere?

Hvordan skal barn/ungdom rekrutteres til å delta i prosessen?
Ønsker vi synspunkter fra barn/unge generelt eller en spesifikk gruppe barn/unge (se punkt om hensikt og mål)?
Hvordan sikrer vi bred og mangfoldig representasjon?

Det er viktig å legge opp til en transparent rekrutteringsprosess med tydelige nomineringskriterier og informasjon om hvordan utvelgelse av representanter skal forgå, inkludert hvilke hensyn som tas i utvelgelsen av deltagere. Barn og unge bør selv kunne velge sine egne representanter.

Rekruttering og valg av deltagere bør foregå på en måte som ikke systematisk utelukker noen grupper. Men tematikken for medvirkningsprosessen kan faktisk kreve at særskilte perspektiver fremheves. Da er det viktig å spesielt involvere relevante barne- og ungdomsorganisasjoner som representerer relevant grupper av barn/unge eller sikre rekruttering fra bestemte deler av landet.

Følgende arenaer for rekruttering bidrar til at de som deltar også representerer andre enn seg selv, og at de har et nettverk rundt seg som de kan lene seg på i løpet av medvirkningsprosessen:

Kommunale- og fylkeskommunale ungdomsråd og elevråd

Dette er et eksisterende lovpålagte og demokratiske ordninger for barne- og ungdomsmedvirkning i Norge.

Organisasjoner for og med barn og unge

I Norge har vi et stort mangfold av demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, lag og foreninger. De representerer barn og ungdom lokalt og nasjonalt, og dekker et bredt spekter av interesser.

Fritidsklubber og andre åpne møteplasser for ungdom

Åpne møteplasser er en sosial arena hvor barn og ungdom fra alle sosiale lag kan møtes og delta på like vilkår.

Idretts- og kulturarenaer

For mange barn og ungdommer er idretten og kulturlivet den viktigste sosiale arenaen utenfor skolen.

Tjenester som jobber med barn og ungdom i sårbare situasjoner

I noen tilfeller kan det være aktuelt å benytte kontaktnettverk i utvalgte tjenester for å komme i kontakt med barn/ungdom som ikke benytter seg av/deltar i overnevnte arenaer.

Er medvirkningsprosessen inkluderende og tilrettelagt for barn og unge med funksjonsnedsettelser?
Er det behov for tolk slik at barn/ungdom kan gi utrykk for sine meninger på sitt morsmål?

FN’s barnekomite stadfester at retten til å bli hørt blir gjennomført for de barna som har problemer med å få uttrykt sine synspunkter. For eksempel bør barn med nedsatt funksjonsevne utstyres med, og gjøres i stand til å bruke, de kommunikasjonshjelpemidler som de trenger for å kunne gi uttrykk for sine synspunkter. Det må også gjøres en innsats for å anerkjenne og gjennomføre retten til å gi uttrykk for egne synspunkter for barn som tilhører minoriteter og urbefolkninger, og for innvandrerbarn og andre barn som ikke snakker flertallets språk (Generell Kommentar nr. 12).

Rapporten Se, lytte og inkludere gir innsikt i hvordan man kan sikre deltakelse for barn og unge med funksjonsnedsettelser i Norden. Målet er like muligheter for deltakelse, for alle barn og unge.

Er det lagt en plan for å sikre fysisk sikkerhet, personvern og varslingsmekanismer?

Må det innhentes samtykke fra foresatte for deltagelse, og trenger deltagere hjelp fra voksne til å komme seg til og fra møtet/samling eller lignende?
Hvordan sikres samtykke fra deltagerne og eventuelt foresatte til bruk av bilder, sitater og lignende?
Hvem kan barna/ungdommene kontakte hvis de opplever noe ubehagelig i løpet av prosessen eller har behov for oppfølging under eller etter medvirkningsprosessen?
Hvilke rutiner er på plass og hvordan skal man gå frem hvis man blir bekymret for et barn som deltar i prosessen?
Er det behov for en mediestrategi og skal deltagerne få veiledning til hvordan de skal håndtere media, SoMe eller andre henvendelser fra offentligheten?

I løpet av en medvirkningsprosess

Når er tidspunkt for møter/arrangementet og hvilken innvirkning har dette på skole og fritid? Er det mulig å treffes i helger eller etter skole og arbeidstid?
Hvor lenge skal møtene vare og er det lagt inn nok tid til å avklare roller og kjøreregler, samt for sosiale aktiviteter og fritid?
Er det lagt inn muligheter for at deltagerne kan evaluere/gi tilbakemeldinger på prosessen underveis?
Er deltagerne informert om at de kan trekke seg fra, eller reservere seg fra deler av prosessen?

Hvordan formidles informasjon om tematikken/saksområdet?
Har deltagerne mottatt god nok informasjon om de praktiske forholdene rundt prosessen og hvordan innspill/anbefalinger skal følges opp?
Er deltagerne tilstrekkelig informert om formålet med og omfanget av medvirkningsprosessen og hvor i prosessen av en sak deltakerne er blitt invitert til å medvirke?

I offentlig forvaltning kan språket vi bruker og måten informasjon formidles på oppleves som fremmedgjørende. Klarspråk fremmer kommunikasjon og skaper tillit. UngMed har utviklet veiledning for hvordan kommunisere og formidle informasjon i klarspråk i forbindelse med en medvirkningsprosess.

Er det behov for å benytte seg av en bestemt metode tilpasset målgruppen/aldergruppe?
Er metodikk og aktiviteter tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelser?
Skal det innhentes innspill fra en bredere gruppe barn/ungdommer enn de som deltar i selve prosessen/arrangementet?

Det eksisterer mange verktøy for å sikre gode medvirkningsprosesser. Valg av metode avhenger av en rekke forhold som tematikk, formålet med og omfanget av medvirkningsprosessen, målgruppe, alder og antall deltagere. 

Medvirkningshåndboka fra Barneombudet inneholder en verktøykasse med metoder for møter med ungdom. 

Distriktssenteret har laget en verktøykasse for medvirkning i utviklingsprosesser.

UNGmed har flere råd og verktøy for hvordan man kan få til gode medvirkningsprosesser. 

Barnetråkk er en aktuell metode som kan benyttes i planprosesser.  

We Are Here: A child Participation Toolbox inneholder en rekke verktøy ment for medvirkningsprosesser der også unge har en ledende rolle (Engelsk).

Bufdirs veileder for ungdomsråd inneholder nyttige tips om hvordan man kan innhente innspill fra en bredere gruppe barn eller ungdommer inn i en gitt prosess. Dette kan innebære å gjennomføre en ungdomshøring eller invitere ungdom, evt. representanter fra skoler, organisasjoner og råd til innspills- eller temamøter. På slike møter kan man benytte metoder som kafedialog og påvirkningstorg, og det er også mulig å gjennomføre spørreundersøkelser eller opprette fysiske eller digitale forlagskasser for å innhente innspill fra barn og ungdom om ulike temaer.

I etterkant av medvirkningsprosessen

I hvilken form skal deltagernes innspill/anbefalinger formidles?
En det en forventning til at deltagerne skal presentere sine innspill/anbefalinger i ulike fora?
Kommer det tydelig frem i formidlingen hvem som har deltatt i prosessen, hvorfor og hvem de representerer?

Har deltagerne fått mulighet til å evaluere og komme med tilbakemeldinger på prosessen de har deltatt i?
Hvordan skal tilbakemeldinger fra en evaluering følges opp?

Har deltagerne fått tilbakemeldinger på hvordan deres innspill/anbefalinger følges opp i den videre prosessen?
Er det behov/muligheter for videre oppfølgingsarbeid og er deltagerne interessert i dette?