< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Ungdomsråd - ein rettleiar

Om rettleiaren

Om rettleiaren

Om rettleiaren

Denne rettleiaren (veilederen) skal hjelpe deg med arbeidet i ungdomsråd. Her finn du både formelle bestemmelser og nyttige tips for å lukkast best mogeleg.

Utarbeidde i samarbeid med Kommunalt- og moderniseringsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Kva er eit ungdomsråd?

Ungdomsråd eit talerøyr

Ungdomsråd eit talerøyr

Ungdomsråd skal vere talerøyret til ungdomane overfor politikarar og beslutningstakere, og skal ha ei rådgivande rolle for kommunen og fylkeskommunen.

Rådet skal representere interessene til ungdommen i kommunen eller fylket og har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld ungdom. Ungdomsråd kan også ta opp eigne saker.

Medlemmene i rådet blir valde for inntil to år om gongen. Dette går fram av kommuneloven

Kva funksjonar har ungdomsrådet?

Kva funksjonar har ungdomsrådet?

Gi råd til kommunen/fylkeskommunen

Ungdomsråd skal gi råd til kommunen eller fylkeskommunen slik at kommunestyret eller fylkestinget har eit betre grunnlag for avgjørelserene sine, ifølgje kommunelova.

Rådet har rett til å kome med synet sitt på ei sak, det er ikkje ei plikt. Det er opp til rådet å vurdere om det skal gi ei fråsegn. Rådet kan dermed avgjere kva saker dei vel å kome med innspel til. 

Uttale seg på vegner av ungdom

Ungdomsrådsmedlemene er folkevalte, det vil seie at dei er valde for å representere ungdom i sin kommune eller fylket sitt. Ungdomsråd skal representere og uttaler seg vegner av alle ungdomar. Ungdomsråd bør derfor sørgje for å ha god kontakt med ulike grupper av ungdom, og skape møteplassar der ungdomsråd kan få innspel frå ungdomane dei representerer.

Rett til å delta i kommunestyret/fylkestinget
Brei, open og tilgjengeleg medverknad

Kva kan rådet bestemme?

Kva kan rådet bestemme?

Ungdomsrådet skal gi råd til kommunen eller fylkeskommunen. Dette betyr ikkje at kommunestyret eller fylkeskommunen alltid må gjere slik ungdom vil, men at dei skal vite kva ungdomsrådet meiner før dei tek ei avgjerd. 

Kommunestyret og fylkestinget kan gi rådet myndigheit til å fordele bevilgninger. Det betyr at kommunestyret eller fylkestinget gir rådet i oppgåve å bestemme korleis dei skal bruke pengar, for eksempel kva arrangement eller organisasjonar som skal motta støtte. Dette blir kalla delegert vedtakskompetanse.

Kva saker skal rådet jobbe med?

Kva saker skal rådet jobbe med?

Ungdomsrådet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld ungdom i kommunen eller fylket. Det kan vere mange ulike saker, for eksempel

  • kultur- og fritidstilbod
  • skolesaker
  • helsetilbod
  • samferdsel og kollektivtilbod
  • miljøsaker
  • Kommunens årsbudsjett og økonomiplan
  • arealplanlegging
  • kommuneplanar

Dersom kommunen eller fylkeskommunen er i tvil om ei sak bør takast opp i ungdomsrådet, bør dei spørje ungdomsråd om dei ønsker å uttale seg i saka.

Kommunestyret og og fylkestinget skal sikre at ungdomsrådet høyrest så tidleg i prosessen at dei har moglegheit til å påverke avgjerdene som skal takast. Fråsegnene frå rådet skal følge saksdokumenta til det kommunale og fylkeskommunale organet som avgjer saka endeleg.

Kommunane har, ifølgje plan- og bygningsloven, eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad i planlegging frå grupper som krev spesiell tilrettelegging, f.eks. barn og unge. Det gir rådene ein heimel til å til å medverke i planlegging. Rettleiaren for medverknad i planlegging omtaler prinsipp og har gode eksempel for korleis medverknad i kommunale og regionale planprosessar kan skje.

Aktivitetar og arbeidsoppgåver

Aktivitetar og arbeidsoppgåver

Ungdomsrådet skal sette seg inn i saker som angår ungdom i kommunen eller fylket og behandle sakene i møta sine. I tillegg til dette kan medlemmene av ungdomsråd for eksempel 

  • bli invitert til å halde innlegg eller talar i ulike samanhengar
  • arrangere samlingar for ungdom i kommunen/fylkte
  • prøve å påverke politikarane ved å fremje synet sitt i mediet eller andre stader

 

Kvifor medverknad?

Kvifor medverknad?

Sida ungdom under 18 år ikkje har stemmerett eller sjølv kan stille til val, har dei få moglegheiter til å seie meininga si og påverke politiske avgjerder. Det er berre ungdom sjølv som veit kva ungdom meiner om ulike saker. Det er derfor viktig at ungdom ikkje blir representert gjennom andre, men snakkar for seg sjølv. Derfor har vi ungdomsråd.

Artikkel 12 i barnekonvensjonen seier: "Barnet har rett til å seie meininga si i alt som vedkjem det og barnet sine meiningar skal tillegges vekt". Ungdomsråd er ein måte å gi ungdom moglegheit til å seie meininga si om saker som skal avgjerast av kommunestyret eller fylkestinget.

  • Inkludering i demokratiet: Å få lov til å seie meininga si, og bli teke på alvor, er viktig for alle. At ungdom får medverke og vere med å påverke samfunnet kan bidra til å skape tillitt til samfunnet sine institusjonar og bygge opp under ei demokratisk forståing.
  • Betre tenester for ungdom: For at kommunen og fylkeskommunen skal utvikle gode og tenester og tilbod, er det viktig å lytte til ungdom. At ungdom deltek og seier meininga si, bidrar til kommunen og fylkeskommunen får kunnskap om behovet til ungdommen og ønske. Dermed kan kommunen komme fram til betre og meir treffsikre tenester for gruppa.
Spesielt for medlemmene av rådet

Rollar som medlem av ungdomsråd

Rollar som medlem av ungdomsråd
Rolleforståing
Slik kan du jobbe i ungdomsrådet
Leiar
Nestleiar
Rådsmedlemmer med ansvar for enkeltsaker
Kva er eit reglement?
Korleis få innspel frå andre ungdommar

Oppgåver som medlem av ungdomsrådet

Oppgåver som medlem av ungdomsrådet

Korleis kan du gjere ein best mogeleg innsats i ungdomsrådet? Her får du ei rettleiing om korleis du kan arbeide i rådet.

Du må delta på møta i rådet
Kva skal til for å få eit godt møte?
Kva må eg gjere før mitt første møte i ungdomsrådet?
Eg skal leie mitt første møte
Korleis bestemmer vi oss for noko?
Skriv vedtaket inn i møteboka
Kva skal eg gjere etter møtet?

Rettane og pliktane til rådsmedlemmene

Rettane og pliktane til rådsmedlemmene

Her finn du ei oversikt over kva rettar og pliktar du har som medlem av ungdomsrådet. Snakk med koordinatoren dersom du er i tvil om noko!

Møtebetaling
Utgifter til reise
Rett til fri fra skolen
Møteplikt, fråvær og møterett
Opplæring

Påverknad

Påverknad
Når kan du påverke?
Nettverksbyggging
Direkte påverknadsarbeid - "lobbyisme"
Argumenter og bodskap
Halde innleiingar og taler
Høyring
Aksjonar
Lesarinnlegg
Stand
Samlingar og møter
Spesielt for koordinatorane av råda

Rollar for koordinatorane

Rollar for koordinatorane

Rolla som koordinator for eit ungdomsråd er mangfaldig. Her er ei oversikt over dei vanlegeaste rollane.

Kva inneber rolla?
Du bør ha eit mandat
Bindeledd som fangar opp saker
Mellom politisk råd og administrasjonen
Vaksenperson blant ungdom
Rolla til koordinatoren under rådsmøta
Sikre medverknad

Oppgåver for koordinatorane

Oppgåver for koordinatorane

Rådet skal få tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Oppgåvene til koordinatoren er likevel ikkje detaljregulerte i kommuneloven eller forskrifta. Den enkelte kommunen og fylkeskommunen må konkret avklare kva som skal vere rolla og oppgåvene til koordinatoren. Under følger eksempel på oppgåver som det kan vere formålstenleg at koordinatoren får ansvar for, sidan det vil kunne sikre at rådet får tilstrekkeleg sekretarietshjelp:

  • Praktisk tilrettelegging og førebuing av møta
  • Praktisk gjennomføring av møta
  • Førebu saksliste og saksdokument og sende ut innkalling
  • Føre referat frå rådsmøta (i protokoll/møtebok)
  • Sørge for at ungdomsrådet får nødvendig opplæring
  • Sørge for at ungdomsrådet får nødvendig oppfølging undervegs
  • Vere bindeledd mellom ungdomsråd og administrasjon/politikarar
  • Vere støttespelar og rettleier for medlemmene til ungdomsrådet

Her får du ei oversikt over korleis du som koordinator kan sikre at rådet får medverke i saker som angår ungdom.

Korleis sikre at rådet kan påverke
Praktisk tilrettelegging for rådsmøta
Gjennomføring av rådsmøta
Saksbehandling på rådsmøta
Sikre gode vedtak
Oppfølging av rådsmøta
Opplæring og kulturbygging
Oppstart og val av ungdomsråd

Ungdomsråd i fem steg

Ungdomsråd i fem steg

Her er ein enkel rettleier i fem steg som de kan bruke når de skal etablere eit ungdomsråd.

For at ungdomsrådet skal ha gjennomslagskraft, er det viktig med solid politisk forankring. Frå og med kommune- og fylkestingsvalet 2019 er kommunane og fylkeskommunane lovpålagde å ha eit ungdomsråd eller eit anna medverknadsorgan for ungdom. Dette gir ei politisk forankring på sentralt nivå.

Det er kommunestyret eller fylkestinget som bestemmer kor mange medlemmer ungdomsråd skal ha og som vel rådet. 

Kommunane og fylkeskommunane skal utarbeide rammevilkåra for ungdomsråda lokalt og regionalt.

Steg 1: Politisk forankring og rammevilkår

 

Rekruttering til ungdomsrådet varierer noko avhengig av om rådet er kommunalt eller fylkeskommunalt. Kommunale ungdomsråd rekrutterer gjerne medlemmer frå skolane, fritidsklubbar og frå lokale ungdomsorganisasjonar. Fylkeskommunale råd rekrutterer gjerne frå kommunane og frå regionale ungdomsorganisasjonar.

Det viktig at ungdommane får nødvendig informasjon om ungdomsrådet og om valprosessen i god tid. Informasjon bør omfatte

  • kva eit ungdomsråd er og rolla til rådet
  • forventingar og krav til rådsmedlemmene
  • rettane og moglegheitene til rådsmedlemmene
  • valprosessen
  • korleis ungdommane kan komme i kontakt med det sittande ungdomsrådet og koordinatoren for rådet

Det kan også vere lurt å oppmode til brei rekruttering, slik at medlemmene av ungdomsrådet representerer eit størst mogeleg mangfald av ungdom i kommunen eller fylket. 

Involvering av ungdom

Det er kommunestyret eller fylkestinget som vel ungdomsrådet. Det er mogeleg å involvere ungdom i framkant av valet, slik at ungdommane sjølv kjem med foreslag til medlemmer til rådet. I så fall blir forslaget lagt fram som ei innstilling til kommunestyret/fylkestinget. Dette kan vere viktig for å auke legitimiteten til ungdomsrådet i kommunen.

Eksempel på måtar å involvere ungdom ved rekruttering til ungdomsrådet:

Steg 2: Rekruttere medlemmer

 

Utgangspunktet er at alle som er ungdom kan foreslåast som medlem av rådet.

Men både dei som foreslår medlemmer til ungdomsrådet og koDet er kommunestyret/fylkestinget som vel medlemmene til ungdomsrådet. Kommunestyret og fylkestinget tek utgangspunkt i dei personane som er foreslått gjennom rekrutteringsprosessen, men kan også velje andre personar.mmunestyret/fylkestinget som formelt skal velje rådsmedlemmene, må tenke over samansettinga i rådet og kva ting dei må eller ikkje treng å ta omsyn til.

Krav til rådsmedlemmene
Steg 3: Val
Steg 4: Ungdomsrådet konstituerer seg

 

For at ungdomsråd skal vêrar i stand til å gjere ein god jobb, er opplæring heilt avgjerande. Opplæringa av medlemmene i ungdomsråd bør skje så raskt som mogeleg. Det er fordi ungdomsråd berre har ein virkeperiode på inntil to år. Nokre medlemmer er berre vald for eitt år.

Rådet bør få informasjon og opplæring, slik at medlemmene blir i stand til å vareta oppgåva som rådsmedlem. Kommuneloven og forskrifta om medverknadsordningsordningar innehelte ikkje avgjerder som gir rådet rett til ei bestemt opplæring. Kva for ei opplæring rådet skal få, blir dermed avgjorde i den enkelte kommunen.

Det er ofte behov for å gjenta opplæringa, og dessutan å gjennomføre opplæringa når ungdomsråd har behov for det, gjerne i direkte samanheng med konkrete saker.

Steg 5: Opplæring

 

Ungdomsrådet kan velje å arbeide etter ein plan som seier noko om kva arbeidsoppgåver rådet vil prioritere. Det er fint om det er mogeleg å involvere fleire ungdommar når ungdomsrådet skal lage ein slik plan. Da vil planen ha ei breiare forankring, og rådet kan arbeide målretta ut frå ønska til ungdommane i kommunen eller fylket.

Rådet kan hente innspel til ein slik plan for eksempel

  • på ei ungdomshøyring
  • via spørjeundersøkingar
  • ved å invitere elevråda på skolane og organisasjonar som representerer ungdom, til å komme med innspel

Det er ungdomsråd sjølv som lagar planen.

Det er lurt om ungdomsrådet rapporterer kva dei har fått gjennomførd av det som står i planen. Dette kan rådet gjere i den årlege årsmeldinga dei skal lage til kommunestyret eller fylkestinget. I tillegg bør rapporteringa gjerast tilgjengeleg for ungdommane i kommunen eller fylket.

Steg 6: Utarbeide plan
Kva seier lov og forskrift?

Kva inneber det at rådet er ein del av kommuneloven?

Kva inneber det at rådet er ein del av kommuneloven?

Unntaksregel om felles råd

Unntaksregel om felles råd

Kor lang er ein valperiode?

Kor lang er ein valperiode?

Medverknad

Medverknad
Kva saker gjeld ungdom
Kva saker gjeld personar med funksjonsnedsetting?

Inhabilitet for folkevalde

Inhabilitet for folkevalde

Når skal rådet få saker?

Når skal rådet få saker?

Når kan rådet ta avgjerder?

Når kan rådet ta avgjerder?

Møterett og møteplikt

Møterett og møteplikt

Kva inneber møte- og talerett?

Kva inneber møte- og talerett?

Kva kan rådet bestemme?

Kva kan rådet bestemme?

Kva hjelp kan rådet få?

Kva hjelp kan rådet få?

Kva seier likestillings- og diskrimineringsloven

Kva seier likestillings- og diskrimineringsloven