Høringssvar til ny handlingsplan for universell utforming av Norge innen 2025

Norges Blindeforbund er meget fornøyd med at det de siste årene har blitt satt et stort fokus på universell utforming av Norge. Det som for noen er helt nødvendig for å aktivt kunne ta del i vårt samfunn, vil for alle oppfattes som en forbedring. Det er også slik at de fleste av oss, i løpet av livet, vil ha en midlertidig funksjonsnedsettelse (brekt bein, bruk av barnevogn, osv.) og derfor vil ha behov for at våre omgivelser er universelt utformet.

Det er allikevel på det rene at vi ikke er i mål ennå. Det er behov for ytterligere tiltak, og de tiltakene som allerede er satt inn må videreføres. Norges Blindeforbund mener derfor at det er helt nødvendig å få på plass en ny handlingsplan og at denne inneholder de verktøyene vi trenger for å komme i mål i 2025.

Nedenfor presenterer Norges Blindeforbund de tiltakene vi mener er viktigst, i tillegg til allerede eksisterende tiltakene, for at vi skal komme i mål.

 Utdanning

  • Det må komme på plass en tidsfrist for når undervisningsbygg skal være universelt utformet.
  • Universell utforming av digitale læringsplattformer må bli en del av den nye IKT forskriften.

 En av de viktigste arenaene for deltakelse i samfunnslivet, er utdanningssektoren. Det er derfor helt avgjørende at man nå tar tak i denne delen av samfunnet vårt, for å sikre at alle får en god utdanning. Det er to ting man må gjøre umiddelbart.

 For det første må det settes en tidsfrist for når eksisterende undervisningsbygg skal være universelt utformet. Uten en slik frist vil man ikke nå målet om et u iverselt utformet Norge innen 2025, og mange vil, i beste fall, oppleve det som vanskelig å gå på skole.

 For det andre må det settes krav til universell utforming av IKT i skolen. I forslag til ny IKT forskrift (høringsfristen på denne er gått ut), var ikke dette tatt med. Det pekes på at det er krav til individuell tilrettelegging, men det er ikke godt nok. Slik de digitale plattformene er utformet, er det ikke mulig å gjøre dem tilgjengelig gjennom individuell tilrettelegging. De digitale plattformene brukes i nesten alle sammenhenger, og man er avhengig av disse for å kunne få utbytte av undervisningen.

 

 

Arbeid

  •  Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) må endres slik at også plikten til universell utforming i henhold til § 9, også omfatter arbeidsområdet. Altså strekker seg lenger enn til bare publikumsbygg.

Slik dagens regelverk er utformet, er det et krav til universell utforming i DTL § 9, men DTL begrenser dette til å gjelde publikumsbygg. Det er med andre ord ikke et krav til universell utforming av bl.a. arbeidsplasser som ikke er åpne for publikum. Det er avgjørende for likestillingen av Norge og ikke minst målet om et universelt utformet samfunn innen 2025, at man tar bort denne unaturlige begrensningen av plikten til universell utforming.

 

Situasjonen for personer med funksjonsnedsettelse i Norge, er at de holdes utenfor et arbeidsmarked de har både evne og vilje til å delta i. Skal vi nå målet om et likestilt samfunn som gir alle muligheten til å bidra, må forholdene legges til rette for det. Det betyr at man må sørge for at arbeidsmarkedet er åpent for alle.

 

Varer og tjenester

 

  • Varer og tjenester må bli tatt inn i DTL, slik at det blir en plikt å universelt utforme også denne delen av Norge.

En annen begrensning i DTL er tilgangen til varer og tjenester. Dette er også et unntak fra kravet om universell utforming. Vi snakker her om et område som omfatter alt fra det daglige brød, til underholdningstilbud og transport.

Dette er områder man ikke klarer seg uten. Det er ikke et alternativ å ikke kjøpe mat eller ikke bruke transportmidler. Det er derfor helt avgjørende at det kommer et krav til universell utforming av dette området.

Det er riktig at det er krav til universell utforming av enkelte deler av området varer og tjenester, men det må komme på plass et krav om universell utforming av hele området.

 

 Tidsfrister 

  • Det må settes tidsfrister på alle områder som skal universelt utformes, slik at vi når målet om et universelt utformet Norge innen 2025.

Som nevnt under punktet om utdanning, er det meget viktig at det nå settes tidsfrister for når våre omgivelser skal være universelt utformet. Det er flott at regjeringen har satt seg en frist til 2025, noe vi regner med at de kommer til å nå, men det er helt nødvendig at det nå settes konkrete frister på alle områder som skal universelt utformes.

Det holder ikke å sette fristen til 2025, for da når man ikke målet. De første fristene må settes allerede nå. Hvis man skal ta dette område for område, mener vi man burde begynne med undervisningsbyggene rundt i landet vårt.

 

Konklusjon

 

Det er behov for å få på plass en ny handlingsplan. Denne må videreføre de tiltakene som allerede har blitt satt i gang, og ikke minst få på plass nye tiltak, for at vi skal nå målet om et universelt utformet Norge innen 2025. De nye tiltakene vi ønsker å trekke frem er:

  • Det må komme på plass en tidsfrist for når undervisningsbygg skal være universelt utformet.
  • Universell utforming av digitale læringsplattformer må bli en del av den nye IKT forskriften
  • DTL må endres slik at også plikten til universell utforming i § 9 også omfatter arbeidsområdet. Altså strekker seg lenger enn til bare publikumsbygg.
  • Varer og tjenester må bli tatt inn i DTL slik at det blir en plikt å universelt utforme også denne delen av Norge.
  • Det må settes tidsfrister på alle områder som skal universelt utformes, slik at vi når målet om et universelt utformet Norge innen 2025.

 

 Vi ser frem til den at den nye handlingsplanen foreligger og regner med at de overnevnte punkter er med i denne.

 

Med vennlig hilsen
Norges Blindeforbund

 

Publisert 06. mai 2015.
Oppdatert 06. mai 2015.