Norge universelt utformet 2025 - Invitasjon til deltakelse i konsultasjonsprosess

HLF – Hørselshemmedes landsforbund er en interesseorganisasjon for landets hørselshemmede. 14,5 prosent av befolkningen eller nesten 700 000 nordmenn har en betydelig hørselshemming. Av disse er godt over 3000 barn og unge under 20 år. Forsking tilsier at 1 million nordmenn kan ha en hørselshemming i 2020. HLF har 55 000 medlemmer og er den største organisasjonen for funksjonshemmede i Norge.

HLF takker for invitasjonen til innspills- og konsultasjonsmøte mandag 15. april vedrørende hvordan man bør følge opp Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013.

HLF har utarbeidet en tilgjengelighetsguide som redegjør for hva som er viktig for at hørselshemmede skal kunne ta del i samfunnslivet på lik linje med resten av befolkningen. (se vedlegg) I tilgjengelighetsguiden vektlegges fire tilretteleggingstiltak som er av særlig betydning for hørselshemmede:

• Formidling av informasjon/lyd gjennom lydoverføring som teleslynge, infrarødt anlegg eller FM-anlegg.

• Visuell informasjon, som informasjonsskjermer, display, oppslag og annen skriftlig informasjon.

• Gode lydforhold som minsker bakgrunnsstøy og støy fra omgivelsene (akustikk).

• Mulighet for å få med seg varslingssignaler, som alarmer gjennom lys og vibrasjon.

 

HLF mener det er nødvendig å benytte anledningen til å gi hørselshemmede et løft. Hørselshemming er en usynlig funksjonshemming som ofte blir oversett eller glemt. På landsbasis er det rundt 700 000 som har en betydelig hørselshemming. 200 000 av disse er høreapparatbrukere. Resultatet av ikke å tilrettelegge for de ulike gruppene med hørselshemminger gir negative konsekvenser for enkeltindividet. Tilrettelegginger for hørselshemmede er også tiltak som kommer normalthørende til gode. FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne ratifisert av Norge sommeren 2013. Denne ratifiseringen forplikter myndighetene ytterligere å gi funksjonshemmede et løft for å oppnå et universelt utformet samfunn frem mot 2025.

 

Generelt

Å ha nedsatt hørsel gjør kommunikasjon vanskelig, noe som kan føre til sosial isolasjon. For hørselshemmede er det problematisk å oppfatte informasjon som gis muntlig, varslingssignaler fra telefon, brannalarm, dørklokker og lignende. Tiltak som bidrar til å gjøre lyden mer tydelig, som reduksjon av bakgrunnsstøy og god akustikk, vil bedre forholdene for hørselshemmede. For mange hørselshemmede er høreapparat og andre hjelpemidler som teleslynge, FM-anlegg, infrarødt lydoverføringsanlegg (IR) og AV-anlegg (til bruk for skrivetolk), en forutsetning for å kunne fungere i dagliglivet. Selv hørselshemmede med lett hørselstap og som ikke bruker høreapparat, kan ha store problemer med å oppfatte lyd i støyende omgivelser eller når det er dårlig akustikk. Visuell formidling av informasjon, i tillegg til det som gis via lyd, vil derfor være viktig for alle grupper hørselshemmede.

 

De fire prioriterte hovedområder i regjeringens handlingsplan er bygg og anlegg, planlegging og uteområder, transport og IKT. Vi viser spesielt til kapittel tre i tilgjengelighetsguiden for området bygg og anlegg, og til kapittel fire for transport.

 

Bygg og anlegg

I forhold til bygg og anlegg ønsker HLF å vektlegge to aspekter – den universelle utformingen i seg selv og hvordan tilretteleggingen fungerer i praksis.

HLF viser til at kravet om universell utforming ligger i lov om universell utforming, lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og plan- og bygningsloven (herunder også forskrift om tekniske krav til byggverk). For HLF er det viktig at det ikke lempes på kravene som er gjeldende i eksisterende lovverk og forskrifter når det gjelder universell utforming og at det ikke gis tillatelse til å gjøre unntak av kostnadsmessige hensyn eller av andre grunner. I prinsippet omfattes alle arbeidsbygninger og byggverk for publikum av loven om universell utforming. Det innebærer at det skal tilrettelegges for hørselshemmede når det er ansatte, brukere/pasienter og/eller besøkende i rom som kan defineres som åpne for publikum (Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) § 12-1. Krav om universell utforming av byggverk). Ofte løses dette kravet ved installasjon av teleslynge. HLF ønsker å gjøre oppmerksom på at dette ikke alltid er tilfredsstillende. For mange hørselshemmede er teleslynge/skrankeslynge en god hjelp, men effekten reduseres ved dårlig akustikk, høy bakgrunnsstøy og dårlige lysforhold som gjør munnavlesning og lydforholdene vanskelige. Akustikk og omgivelsesstøy kan reduseres ved materialvalg og andre støydempende tiltak som å fjerne bakgrunnsmusikk, plassering av kaffemaskin osv. Det er imidlertid sentralt at det tenkes helhetlig ved nybygg, restaurering/rehabilitering av eksisterende bygg og generelt ved planlegging av hvordan bygningsmassen skal brukes. Visuell informasjon som skilting, aktive informasjonsskjermer og kølappsystem med display vil gjøre det enklere for hørselshemmede å orientere seg.

For at hørselshemmede kan være aktive samfunnsaktører på lik linje med andre, må kulturarenaer og andre steder som benyttes i fritiden tilrettelegges på lik linje med arbeidsplasser og offentlige tjenester og servicekontor. De viktigste tiltakene vil her være teleslynge og visuell informasjon i form av skilting og tekst-display som i Operaen i Oslo. HLF har i forbindelse med Kulturløftet til regjeringen sendt en søknad til Kulturdepartementet om prosjektet ”Tilgjengelige kulturarenaer” der målet er å finne gode tilretteleggingstiltak for de ulike delene av kulturlivet.

 

Når tiltakene ikke fungerer

Installasjon av teleslynge eller andre tekniske tilrettelegginger er fånyttes når teleslyngen ikke er satt på, at personalet ikke vet hvordan teknikken fungerer, mikrofon ikke benyttes, ingen vet hvor samtaleforsterkeren er eller informasjon bare gis over høyttalersystem. På steder der skrankeslynge brukes, bør det være mulighet for å samtale i lukket rom slik at sensitive opplysninger ikke blir overhørt av andre. HLF får mange henvendelser fra medlemmer som har opplevd slike situasjoner.

I tillegg oppleves det som belastende at det ikke legges til rette for bruk av skrivetolk og at det vises liten forståelse for at enkelte har behov for denne typen tjeneste. For HLFs medlemmer er det er viktig at man også ser på hvordan manglende tilrettelegging håndteres og at alle disse aspektene vektlegges i handlingsprogrammet.

 

Transport

Når det gjelder transport, ønsker HLF å fokusere på behovet for ytterligere tilrettelegging for hørselshemmede ved bruk av visuell informasjon. Dette har bedret seg blant annet i Stor-Oslo området de siste årene med innføring av «sanntid»-systemet, nye måter for billettanskaffelser og informasjonsskjermer på nyanskaffede tog/busser/t-bane/trikker, men det er fortsatt behov for forbedringer. Vi ønsker spesielt å peke på behov for visuell informasjon på holdeplasser/stasjoner og at bruken av informasjonsskjermene på tog/buss/t-bane/trikk utvides fra bare å bli brukt til å vise neste holdeplass til å omfatte sporendringer, forsinkelser og andre situasjoner der det blir gitt muntlig informasjon over høyttaleranlegg. Den visuelle informasjonen på holdeplass/stasjon og på kollektivmiddelet må være dynamisk og ikke statisk.

Det bør være tilsvarende tilrettelegging på flyplasser. Det er også mulig å bruke skjermer på flyene til å gi tilsvarende informasjon som gis muntlig via høyttalersystemet.

I tillegg bør det være et display som viser summen som skal betales de steder det er mulig å kjøpe billetter og varer.

 

IKT

Når det gjelder IKT, viser HLF til vår høringsuttalelse til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger avgitt 10. januar 2013 til Fornyings-, administrasjons- og forskningsdepartementet. I høringen la vi først og fremst vekt på følgende punkt:

«Det foreslås at de retningslinjer på nivå AA som stiller de mest omfattende kravene til multimediainnhold på nettsider, unntas fra plikten. Bakgrunnen for dette er at det ikke er mulig å anslå omfanget på bruken av multimedia i dag og i årene fremover. Det vurderes imidlertid som sannsynlig at denne type innhold vil øke betydelig i årene som kommer. Med mindre det utvikles lett tilgjengelig teknologi antas det at dette kravet vil bli langt mer kostnadskrevende enn de øvrige kostnadsdrivende elementene knyttet til WCAG. Vi foreslår derfor å unnta følgende retningslinjer i WCAG 2.0 fra plikten:

- 1.2.4 Teksting (direkte): Det gis tilgang til teksting for alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA)»

 

I vår høringsuttalelse la vi til grunn at meningsinnholdet ble forstått på følgende måte:

Først kommer det forslag om unntak fra en plikt (krav til multimediainnhold på nettsider), og deretter nevnes spesifikt forslag 1.2.4 (Teksting (direkte): Det gis tilgang til teksting for alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier. (Nivå AA)). Vi forstår dette som at det som inngår i forslag 1.2.4 ikke skal bli et unntak, men innbefattes av krav på nivå AA (som stiller de mest omfattende kravene til multimediainnhold på nettsider).

HLF forutsetter at vår forståelse av meningsinnholdet stemmer, og holder fast ved at forslaget til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger gir et godt svar på utfordringene hørselshemmede står ovenfor.

 

Når det gjelder teksting knyttet til IKT, viser vi til HLFs generelle synspunkter på teksting som ble lagt ved høringssvaret om forskrift om universell utforming av IKT-løsninger og som HLF har fremmet tidligere ved høring om AMT-direktivet og høringsnotat “Av Om For – Mangfold i film og tv-drama avgitt til Kulturdepartementet henholdsvis 16.11.2012 og 7. mars 2013. I hovedtrekk mener HLF at kravene til teksting som kom med gjennomføringen av ATM-direktivet fra 1. januar 2013 er et stort steg mot et fullverdig tv-tilbud for hørselshemmede. For mange hørselshemmede er teksting av tv-program nødvendig for å få med seg innholdet for å kunne delta i diskusjoner med kollegaer under lunsjen på jobben eller med familien hjemme i stua. Spesielt viktig er det å poengtere at teksting av nyhets- og aktualitetsprogram vil sørge for at døve og hørselshemmede får mulighet til å delta i samfunnsdebatten på lik linje med andre aktører. Tidligere har det vært mulig til å velge teksting av tv-programmer, men det har vært opp til tv-kanalene å bestemme hvilke program som skal tekstes og hvor store ressurser som skal legges i teksting. Resultatet er store variasjoner mellom kanalene i hvilke type program som tekstet. HLF vil påpeke at det gjenstår noen utfordringer bla knyttet til teksting av direktesendinger, programmer der det snakkes norsk og andre språk samt manglende ivaretakingen av tekst på lik linje med bilde og lyd.

En naturlig oppfølging av pålegget om teksting, og en mulig løsning på problemstillingene skissert ovenfor, er å utvikle tale til tekst-teknologi (talegjenkjenningsteknologi), slik at kvaliteten på teksten blir fullgod, det sikres at alle program blir tekstet og problemene når det gjelder veksling mellom norsk og andre språk minimaliseres. I våre øyne er det en oppgave for TV-selskapene og myndighetene i fellesskap. Talegjenkjenningsteknologi vil være et nyttig verktøy i flere sammenhenger utover å brukes til å tekste tv-programmer. Vi krever at talegjenkjenningsprosjektet, hvor tale automatisk skulle oversettes til tekst på norske tv-skjermer, som ble skrinlagt av Kulturdepartementet i 2010 må gjenopptas slik at 700.000 hørselshemmede er sikret et fullverdig tv-tilbud.

 

Vi imøteser prosessen videre, og ønsker lykke til med arbeidet med en fremdriftsplan som skal gjøre landet til et universelt utformet samfunn innen 2025. HLF bidrar gjerne ytterligere på vegne av landets hørselshemmede i dette arbeidet.

Publisert 06. mai 2015.
Oppdatert 08. mai 2015.