Selvsagt skal det lages videre handlingsplan. Noe annet gir ingen mening. Innen IKT går denne prosessen litt av seg selv, fordi det er en bransje som tjener penger på det. Innen bygg og anlegg er det helt motsatt. Den bransjen opplever økte kostnader, og at bygg blir mer arealkrevende. Denne bransjen vil helst ha flest mulig kjøpere på minst mulig areal. Derfor må denne bransjen ha pålegg som selvsagt er vitenskapelig fundert.

Vi er selvsagt også opptatt av at det finnes forskningsmidler, og disse midlene bør brukes litt spredt. I dag skal all undervisning på universiteter og høgskoler være vitenskapelig basert. Dette betyr at de må forske, og da må det også eksistere midler. Overføringene vi får fra staten på studiepoengsproduksjon dekker kun kostnaden ved å drive undervisning. Det er mye kompetanse som skal opp å gå, og den kommer ikke av seg selv. Derfor bør faktisk alle undervisningsinstitusjoner oppfordres til å drive forskning innen uu. Da kan ikke midlene sitte for hardt. Nå er nok HIG det stedet med størst forskningsaktivitet innen uu, og nok det stedet som har mest tverrfaglighet. Vi skal nok klare oss. Det er verre med de andre høgskolene som har lite aktivitet. Da tenker jeg særlig på dem med byggundervisning. Det er bare to steder det drives særlig uu-undervisning innen bygg og det er Bergen og Gjøvik. Når det gjelder solid forskning på bygg, så er det bare Gjøvik. Skal vi holde på sånn, må vi flytte 2025 flere år framover.

Når forskningsrådet utlyser FoU-midler, så er det en bred sammensatt gruppe fra ulike institusjoner som behandler søknadene og kommer med en innstilling. Jeg kunne tenke meg at det ble satt sammen en tilsvarende  gruppe som kunne gi råd om søknader på midler  som departementer/direktorater sitter på og som er ment til å støtte prosjekter. Gruppen bør bestå av solide kunnskapspersoner som kommer fra ulike institusjoner i Norge, gjerne med innslag fra Danmark eller Sverige. Jeg tror ikke vi skal gå lenger ut i verden, da norden har sine særegne behov og at vi har egne forskrifter å ta vare på.

 Vi trenger hjelp til å få opp læremidler. Som det ble sagt på møtet, blir fokuset på de fleste stedene vridd mot rullestolbrukere. Dette er et gufs fra tilgjengelighetslovens tid (1976). Det er ikke her utfordringen ligger. Utfordringen ligger på sansetap og kognitiv svikt. Det er ikke mye undervisning du finner på sansetap blant de ulike høgskolene og universitetene innen undervisning på uu. Dette har to grunner; mangel på lærekrefter og mangel på læremateriell. Dette vet jeg, fordi jeg ofte engasjeres av de andre for å undervise.

Vi søkte Universell om midler til å skrive lærebok for 1 – 2 år siden, men fikk ikke penger. Dessverre er det slik at antall høykompetente personer i Norge innenfor denne sektoren er så få, at når en går ut å sier noe, så blir det personifisert. Den personen mener det, i stedet for at fagholdningen er slik og slik. Enighet om lærebøker kunne faktisk vært nyttig. Innen medisinstudiet gjøre man slik.

 

Publisert 08. mai 2015.
Oppdatert 08. mai 2015.