Et fosterhjem er et privat hjem som tar vare på barn som ikke kan bo hos foreldrene sine. Noen fosterhjem tar imot barn på kort varsel, og noen er for barn med særlige behov.
Fosterforeldre har det daglige omsorgen for barnet for på vegne av barneverntjenesten, eller foreldrene hvis det er iverksatt som et frivillig tiltak.
De fleste fosterhjem er ordinære, kommunale fosterhjem. Man kan også være fosterhjem for et barn man kjenner.
For å bli fosterhjem, må man gjennom en opplæring som gir kunnskap og forståelse om hva et oppdrag som fosterhjem innebærer. I opplæringen gjennomfører man også en vurderingsprosess for å finne ut hvorvidt din familie er egnet som fosterhjem.
Les mer om:
Fosterforeldre er ikke alene om oppgaven. Barnevernstjenesten i kommunen eller bydelen har ansvar for å støtte deg i rollen, på en måte som er tilpasset dine og barnets behov.
I noen tilfeller vil det være behov for ekstra tiltak for at fosterforeldrene skal greie å løse oppgaven på en god måte. Det kan for eksempel være at man får særskilt veiledning, kjøpes fri fra jobben i en periode, eller at barnet får et besøkshjem eller avlastningshjem.
Som fosterforelder utfører du et oppdrag på vegne av den kommunale barnevernstjenesten. For dette får du en godtgjøring.
Godtgjøringen består av grunnstøtte og utgiftsdekning. Grunnstøtten er kompensasjon for oppgavene som følger av fosterhjemsoppdraget. I tillegg får fosterhjemmet dekket barnets oppholdsutgifter, klær, fritidsaktiviteter og reiser.
Barna som trenger fosterhjem er som andre barn forskjellige i både alder, behov og ønsker. Derfor trengs det et mangfold av fosterhjem.
Barna som kommer til ordinære fosterhjem er i alle aldre, men nesten 9 av 10 av barna er mellom 6 og 17 år. Mange er tenåringer når de kommer til fosterhjemmet for første gang.
De aller fleste barn som bor i fosterhjem skal ha samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre viktige personer i livet sitt. Omfanget av kontakten avhenger blant annet av barnets alder og hvor lenge barnet skal bo i fosterhjemmet.
Det er en viktig oppgave for fosterforeldrene å legge til rette for det, og støtte barnet i dette.
Overgangen til å bo i et fosterhjem kan oppleves lettere og tryggere for barnet hvis hen blir boende blant kjente.
Fosterhjem som er rekruttert blant barnets familie eller nettverk, blir fosterhjem på linje med ordinære, kommunale fosterhjem.
Noen ganger må et barn flytte ut av hjemmet sitt på kort varsel. Da blir det tatt imot av et fosterhjem som kalles beredskapshjem.
I beredskapshjem er en av de voksne i familien engasjert av Bufetat på fulltid over en femårsperiode.
Som beredskapshjem må man kunne takle en større grad av uforutsigbarhet. Det er også ønskelig at den forelderen har relevant kompetanse eller erfaring.
I noen tilfeller trenger barn og unge som ikke kan bo hjemme, mer oppfølging enn det ordinære fosterhjem kan gi. Da kan spesialisert fosterhjem være et alternativ.
I et spesialisert forstehjem bør en av de voksne ha relevant utdanningsbakgrunn, yrkesmessig erfaring eller tidligere erfaring som fosterhjem.
Som spesialisert fosterhjem inngår man en oppdragsavtale med Bufetat som er på fulltid og varer i 3 år av gangen.
Hvis det å være fosterhjem ikke er noe for deg, kan kanskje besøkshjem være et alternativ. Dette er et hjelpetiltak for familier med lite nettverk, dårlig økonomi, eller der barna trenger flere opplevelser og andre rollemodeller. I noen kommuner kalles det avlastningshjem.
Som besøkshjem/avlastningshjem tar du imot et barn eller en ungdom én eller flere helger per måned. Hvis du vil vite mer, ta gjerne kontakt med kommunen din.
Skriv inn postnummeret ditt for å finne din nærmeste fosterhjemstjeneste
Oversikt over fosterhjemstjenestene
