Å være fosterhjem er en stor og krevende oppgave, men ikke mer krevende enn at det er overkommelig. 

Når barn og unge ikke lenger kan bo hjemme, er fosterhjem  i de aller fleste tilfeller det beste alternativet. De må ha voksne rundt seg som kan gi dem det omsorgsbehovet de trenger, og som kan skape en så normal hverdag som mulig. Ved utgangen av 2015 bodde total 11 513 barn i fosterhjem og nesten en fjerdedel av dem bodde i fosterhjem i slekt og nettverk. 

Foto: Arne Ove Østebrøt

Fra første tanke til konkret handling

I 2002 tok Rita Fjermestad Edland og ektemannen et valg. De gikk inn i rollen som fosterhjem, og har i dag fire fosterbarn boende hjemme hos seg. I utgangspunktet hadde de ikke tenkt å bli fosterforeldre, og ønsket å vente med å få barn. Men så fikk de plutselig en konkret forespørsel om to små barn, og tanken om å bli fosterhjem var sådd.

- Jeg husker jeg smilte av det, fordi tanken først var så fjern. Jeg og mannen min satt en hel helg og snakket om problemstillingen, og han var mye mer klar for det enn jeg var. Selv om situasjonen med de to barna løste seg på annet vis, ble interessen vår vekket og vi ville vite mer om hva det ville si å være fosterforeldre, forteller hun.

Ekteparet tok kontakt med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og det ble fort snakk om hjemmebesøk og fosterhjemtjenestens opplæringsprogram PRIDE . Hjemmebesøket tok de med knusende ro, siden det var de som ønsket informasjon og som skulle vurdere oppgaven. De deltok på PRIDE med innstillingen om at det var femti-femti prosent sjanse for om de ble fosterforeldre eller ikke. I utgangspunktet ønsket de bare informasjon, men satt igjen med mye mer.

- Vi fikk en bevisstgjøring og kartlegging på hvem vi var, både individuelt, som ektefolk og i nettverket rundt oss. Vi følte vi fikk i både pose og sekk. Vi knyttet bånd med andre interesserte i samme situasjon, og det skulle ikke mange kurssamlingene til før vi visste det var dette vi ville, sier hun.

Sommeren 2002 ble de fosterforeldre for et søskenpar, en jente og gutt på 5 og 7 år. På den tiden hadde de fått tid og ro til å tenke og gjøre seg klare for den nye familiesituasjonen.

- Ventetiden er veldig spesiell når du har bestemt deg for å ta imot fosterbarn. Det er en merkelig følelse, og du blir så glad i dem selv om du aldri har møtt dem.

I 2013 ble de fosterforeldre for et søskenpar til, to jenter på 1 og 2 år.

Følelsen av tilhørighet

Grunnene til hvorfor noen barn og unge har behov for et nytt hjem er komplekse. Felles for alle er at de i en periode trenger andre voksne enn foreldrene sine til å støtte opp om det daglige omsorgsbehovet – både fysiske og sosiale.

- De trenger andre voksne som kan ivareta foreldreoppgaven, fordi deres egne foreldre ikke på det tidspunktet kan gi den daglige omsorgen de trenger. Fosterbarn er forskjellig på lik linje med alle andre barn, sier Ann Sissel Punsvik, leder for Bufetats fosterhjemstjeneste i Region nord.

Ved å rekruttere fosterforeldre i nettverk og nærmiljø ivaretas behovet alle har for å høre til et sted. Spesielt barn og unge trenger denne tryggheten i en uforutsigbar hverdag.

- Dette kan ivaretas i nettverk og nærmiljø. Inngripelsen kan bli mindre når barnet eller ungdommen flytter til noen de kjenner, og får fortsette å være i miljøet de har en positiv relasjon til. Man blir tatt imot av noen som ønsker å hjelpe deg når du er på ditt mest sårbare, sier Punsvik.

Behovet for fosterhjem øker årlig

Men hvorfor er det så vanskelig å få nok fosterforeldre? Punsvik forteller at de daglig er i kontakt med mange flotte voksne som vil ta på seg oppgaven. Men samtidig som det stadig rekrutteres flere fosterforeldre, øker også antallet barn og unge som trenger et nytt hjem. I 2006 trengte 6 000 barn et nytt hjem, mens tallet i 2014 var 11 198. Det er derfor nødvendig at flere vurderer oppgaven som fosterforeldre og blir det.

Barn og unge er forskjellige, akkurat som voksne. Derfor er det også behov for mangfold i fosterforeldre; enslige, par uten barn, par med barn, par med dine og mine barn, og mennesker med ulik etnisitet, religion og kultur.

- Det er kanskje ikke rammene rundt som avgjør om du egner deg som fosterhjem, men nettopp foreldreferdighetene dine. Når barn og unge trenger fosterhjem, er det den enkelte sitt behov som styrer hva slags type fosterhjem den skal flytte til. Norge er et mangfoldig og flerkulturelt samfunn, og fleksibilitet og raushet vel så viktig som fysiske rammer og andre betingelser ved selve fosterhjemmet, sier Punsvik.

Foto: Arne Ove Østebrøt

Viktig at barneverntjenesten lytter

Rita og mannen har fra dag én vært veldig tydelige på hvem de er og hva deres krevende familiesituasjon trenger. Tid og krefter skal primært brukes på barnas behov.

- Vi har stort sett opplevd godt samarbeid med kommunen og gjensidig respekt for det vi ønsker å være – en helt vanlig familie. Vi har behov for et samarbeid med barneverntjenesten der vi er likeverdige. I denne oppgaven er vi helt avhengige av gode samarbeidspartnere.

Jevnlig har Rita og mannen besøk av en veileder, en psykolog, som de fikk gjennom barneverntjenesten i kommunen som barna ble plassert fra. Rita forteller han er grunnen til at de har kunne ta imot så mange barn – det er fire barn med hver sin bagasje. Med psykologen drøfter de ulike problemstillinger og får faglige innspill.

- Vi så fort at her er det ting som kan være veldig spesielle og tøffe. Det er utrolig viktig å ha noen med faglig tyngde tilgjengelig. Utenom besøkene kan vi ringe og maile han for innspill. Han har vært gull verdt, sier Rita.

Rita sitt beste råd for de som vurderer å bli fosterforeldre er å holde fast på tanken en god stund. Analyser familiesituasjon og hverdag, og viljen til å gå ekstra mil for eventuelle fosterbarn. Men det aller viktigste er å vurdere om du og dere har det mentale overskuddet som kreves.

Ta kontakt

Ønsker dere å bli fosterhjem til et barn i nettverket eller nærmiljøet, kan dere kontakte foreldrene eller barneverntjenesten i kommunen barnets foreldre bor i, og fortelle at du eller dere ønsker å bli vurdert som fosterhjem for barnet. Da vil dere få informasjonen dere trenger, før prosessen med hjemmebesøk og opplæring starter.

Dere kan når som helst avbryte prosessen eller velge å ta steget videre. Snakk også med andre fosterforeldre og få historier om hvordan det virkelig er.

- Jeg tror likevel ingen kurs kan forberede deg optimalt på en slik oppgave. Det kan være viktig å knytte bånd med andre fosterforeldre og delta i for eksempel samtalegrupper. En ting er kurs, en annen ting er konkrete problemstillinger som dukker opp i livet som fosterforelder, sier Rita Fjermestad Edland.

-Vi har opplevd samtalegruppen som nyttig. Også det at jeg er lærer og har utdanning og erfaring gjør det lettere å stå i oppgaven, det gir meg en større trygghet og tyngde i det jeg gjør. Å være fosterforeldre er en enormt krevende oppgave, men ikke mer krevende enn at det er overkommelig. Det er hardt arbeid, men du kan virkelig gjøre en forskjell for noen. Det er mange barn som trenger en.

Foto: Arne Ove Østebrøt

Finn din lokale fosterhjemstjeneste

Ønsker du å få tilsendt informasjon om det å være fosterhjem? Har du spørsmål? Vil du melde deg på informasjonsmøte? Ta kontakt med fosterhjemstjenesten der du bor.

Eller se oversikt over fosterhjemstjenestene

Publisert 22. mai 2017.
Oppdatert 09. juni 2017.