Barnevernet skal snakke med deg som er ungdom før du flytter i fosterhjem.
– Det skal være klinkende klart hva ungdommene vil før de flytter inn i et nytt hjem, sier Maria E. Kiraly.

Maria E.Kiraly, enhetsleder for fosterhjemstjenesten i Bufetat, region sør

Maria E. Kiraly er enhetsleder for fosterhjemstjenesten i Bufetat, region sør. Foto: Torill Helene Heidal Landaasen.


Hun er enhetsleder for fosterhjemtjenesten i Bufetat, region sør, og kan ikke få understreket nok hvor viktig det er at du som ungdom får si din mening. Ikke nødvendigvis for at du skal kunne bestemme helt selv, men dine ønsker og behov skal ivaretas.

– Alle barn skal bli hørt. Særlig fra de har fylt 12 år skal dine behov og ønsker for et godt fosterhjem være en viktig faktor når vi finner nytt hjem til deg, understreker Maria E. Kiraly.

– Det er viktig, for du skal jo faktisk leve og bo der. Dette skal være et hjem for deg, sier hun.

Ønsker og krav til skole er også essensielle, siden du som ungdom tilbringer mye tid på skolen.
– Det er jo halve livet til ungdommene. Derfor er både skoletilhørighet og fosterhjemstilhørighet veldig viktig, sier Maria.

Sårbar når det ikke funker

Er du en ungdom som skal flytte i fosterhjem, har du sikkert mange spørsmål. Da kan det være greit å vite at det finnes flere steder å henvende seg med disse. Tilsynsføreren du får oppnevnt, kan være en av dem. I Landsforeningen for barnevernsbarn finner du dessuten unge mennesker som har god kunnskap om å være fosterhjemsbarn – eller søsken for fosterbarn.

– Vi trenger ulike fosterhjem, fordi vi har like mange ulike barn. Da trenger vi fosterhjem som passer for det spesifikke barnet, sier daglig leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Julie Gulbrandsen, som selv har en fostersøster.

Julie Gulbrandsen, daglig leder i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Julie Gulbrandsen er daglig leder i Landsforeningen for barnevernsbarn. 

– Fosterhjemmene i Norge skal være like allsidige som Norge er blitt. Derfor er det viktig å rekruttere folk med minoritetsbakgrunn, og uavhengig av seksuell legning, sier Julie.

Landsforeningen for barnevernsbarn er dessuten opptatt av at det må skapes rom og trygghet for deg som er ung, slik at du tør å si ifra hvis noe ikke stemmer.
– Det kan jo være ganske sårbart å måtte gi beskjed om at det fungerer ikke her heller. Så det er viktig med en du kan stole på, sier Julie. For selv om det er sårt, mener hun at ungdommer må gi beskjed hvis det ikke fungerer hos fosterfamilien.

– Da er det veldig viktig å prate med en person du føler at du kan stole på. At du sier ifra!

Hvordan har du det?

Dette er Maria Kiraly enig i, derfor er hun opptatt av at ungdom får all informasjonen dere trenger.
– Poenget er jo at du skal komme til et sted som er bedre for deg enn den situasjonen du kommer fra.

Hva kan ungdommer gjøre hvis det ikke fungerer i familien de kommer til?

– Du må si ifra. Og vi voksne må trygge deg på at det er lov å si ifra. Ungdommene må få muligheten til å melde til enten saksbehandleren eller tilsynsføreren. Sistnevnte skal jo sørge for å snakke med ungdommene alene, og sjekke ut «hvordan har du det egentlig? Hvordan står det til her?», sier Kiraly og fortsetter:

– Saksbehandler og tilsynsfører skal være dine talspersoner videre til barnevernstjenesten, så vi må sørge for at alle i fosterhjem er trygge nok til å fortelle hvordan de har det. Det skal være faste møter med ungdommene, særlig i innflyttingsperioden.

Kan det ikke også hende at ungdommer sier ifra fordi de synes at de har fått litt for mange regler?

– Det kan godt hende, men du må kunne ungdom litt hvis du skal jobbe med dette. Og så er det jo menneskelig å synes at det er usikkert å flytte inn i en ny familie, og det er naturlig å tenke at alt som er nytt og ukjent er vanskelig. Vi må sørge for å gi så mye informasjon og gjøre deg som er ung så godt forberedt som mulig på den overgangen.

Sjekke ut slekten

Men hvordan finner Bufetat og barnevernet egentlig hjemmene som passer til ungdommene? Hjemmet som passer for akkurat deg?

– Vi har jo noen kriterier som skal sikre at de familiene som skal ta i mot barn og ungdom, faktisk vil, kan og har plass og interesse for det. Og ressurser og tid, sånn at de kan følge opp ungdomsinteresser og vet hva som er viktig for ungdom.

Hvem bestemmer dette?

– Vi i Bufetat anbefaler et hjem, og så er det barnevernstjenesten som endelig beslutter og godkjenner det enkelte hjemmet til det enkelte barnet. De er hovedansvarlige for å godkjenne og følge opp hjemmet etterpå, sier Maria, og legger til:

– Barnevernet skal sjekke ut slekt først – om det er noen i din nære slekt eller nettverk som kan ta vare på deg, være støttekontakt eller avlastningsfamilie. Det er superviktig!

Kontakten med biologisk familie

Så hva kan du som ungdom gjøre selv for å forberede deg på å flytte inn sammen med en ny familie?

– Vær litt aktiv og spør selv. Sjekk ut med andre hvordan det er. Da kan det nok bli bedre for deg, tror Maria Kiraly.

Anbefaler dere at ungdommer snakker med noen?

– Ja. Tilsynsføreren, saksbehandleren og andre voksne, som en lærer eller støttekontakt eller andre du er trygg på, kan være bra. Det er mange tanker det er helt naturlig at du som ungdom i fosterhjem har.

– Det kan jo hende du synes det er vanskelig for å fortelle hvordan du har det i fosterhjem, at du er redd for å bli flyttet til et annet sted, eller at du får det verre. Det er viktig at du føler deg trygg på at du kan melde fra, fastslår hun.

Hva skal du si til vennene dine – både de du flytter fra og til?

– Det må ungdommen bestemme selv, hva du vil fortelle og si. Men vi som voksne kan hjelpe deg med det. Sjekke ut om det er noe du vil vi skal hjelpe deg med, eller som du vil at vi heller skal fortelle, om du vil gjøre det sammen med oss eller alene. Voksne skal være i dialog med deg, så du slipper å ha det ansvaret selv – slipper å være uvitende og utrygg selv.

Ofte sitter ungdommer med skyldfølelse etter å ha flyttet i fosterhjem. Kanskje har du tatt ekstra ansvar for foreldrene dine og lurer på hvordan det vil gå med dem nå. Eller du har småsøsken som du er bekymret for. Også dette mener Maria Kiraly at trygge voksne kan og skal hjelpe deg med.

– Det er veldig viktig at fosterforeldrene jobber med å opprettholde kontakten med biologisk familie. Og at de snakker med ungdommen om det, nettopp for å frata deg litt av den skyldfølelsen og ansvaret som du kan føle. Hvis du ikke får vite hvordan det går med den biologiske familien din, blir det mest sannsynlig vanskeligere for deg å slå deg til ro i fosterhjemmet, sier Maria, men understreker at kontakten skal være på dine premisser.

– Det er viktig å opprettholde en kontakt basert på hvordan du som ungdom vil ha det!