Av og til trenger et barn eller en ungdom et hjem på kort varsel. Da åpner Heidi og familien døren og ønsker velkommen inn.

Heidi i hagen med hunden

Heidi Dalen hadde egentlig lyst til å jobbe med ungdommer, men karrieren tok tilfeldigvis en annen retning. Men så, etter 30 år som farmasøyt, og med to voksne døtre som hadde flyttet hjemmefra, fant hun og ektemannen Håkon ut at nå var tiden inne.

– Jeg liker kontakten man kan få med ungdommer. Jeg synes det er givende å prate med dem og prøver å skjønne hvordan de tenker. En dag kom vi over et innlegg på Facebook om et informasjonsmøte om beredskapshjem. Det hørtes spennende ut, og vi følte at vi var klare for en slik utfordring, forteller hun.

Tar imot på kort varsel

Et beredskapshjem er et fosterhjem som kan ta imot barn og unge på kort varsel som følge av en akutt situasjon. Hvor lenge hvert enkelt barn har behov for å bli boende vil variere, men målet er at oppholdet skal være kortest mulig.

– Å være beredskapshjem er en fulltidsjobb, hvor en av de voksne i familien er engasjert på heltid. Det er en krevende, men givende oppgave som stiller særlige krav til fosterforeldrene og familien som helhet. Beredskapshjemmet har omsorgen for barnet inntil vi finner en annen og mer varig løsning i fosterhjem eller institusjon, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine, forteller Solveig Morten Buraas, leder av Fosterhjemstjenesten i Oppland.

Heidi luker bland jordbærplantene

Veien til å bli beredskapshjem

Alle beredskapshjem må gjennom en grundig prosess for å bli godkjent som fosterhjem. Det innebærer blant annet et grunnkurs med flere samlinger, hjemmeoppgaver og hjemmebesøk. På samlingene jobbes det mye med innlevelsesøvelser for å få et nært forhold til ulike situasjoner som kan oppstå når man åpner hjemmet sitt for barn og unge som har opplevd noe vanskelig. Hensikten med kurset er å gi en virkelighetsnær ramme slik at kommende fosterforeldre skal få et realistisk bilde av hva jobben innebærer.

– Gjennom et grundig opplæringsprogram som vi kaller PRIDE, jobber vi med temaer som blant annet handler om hvordan vi som fosterforeldre skal møte barns behov for trygghet, hvordan vi skal gi omsorg, hvordan hjelpe barna til å holde kontakten med egen familie, og hvordan håndtere tap og forandringer i hverdagslivet, sier Solveig.

God oppfølging og gode kolleger

Å åpne hjemmet sitt for barn i svært sårbare situasjoner er ikke alltid lett, og følelsen av at egen kunnskap og erfaring ikke strekker til, kan oppstå. Men det er hjelp og støtte å få – også utenfor kontortid. 

Som beredskapsmor er Heidi oppdragstaker for Barne, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), og Akershus ungdoms- og familiesenter er tilgjengelig for veiledning, hjelp og støtte hele døgnet.

I tillegg møtes beredskapskonsulenter og beredskapshjem-familier annenhver uke for å prate sammen.  I tillegg møtes beredskapskonsulenter og beredskapshjem-familier annenhver uke for å prate sammen.

– Det er veldig fint å ha disse møtene. Jeg har så mange gode kolleger, og jeg har faktisk aldri følt meg så ivaretatt i en jobb som den jeg har i dag, forteller Heidi.

Bygger selvtillit

Det er snart tre år siden det banket på døren hos familien i Akershus for første gang. Siden har fem andre gutter og jenter, både alene og søskenpar, bodd hos Heidi og Håkon.

– Alle som kommer har bagasje, på godt og vondt, men i utgangspunktet er de som alle andre på deres alder: sårbare ungdommer i en generelt vanskelig periode i livet. Men i tillegg har de opplevd noe vondt som gjør at de må flytte, sier hun, og fortsetter:

– Vi gjør vårt beste for å bygge opp selvtilliten deres, og få dem til å se det positive i ting. Når de kommer til meg og sier at de føler seg sterkere, og jeg ser i øynene deres at de har fått tilbake troen på seg selv, da blir jeg fuktig i øyekroken, sier hun og smiler.

Heidi i hagen

Det viktigste er å være tilstede

Som fosterforeldre i et beredskapshjem er det viktig å ha god tid til å prate, gi omsorg og skape trygge rammer. Ungdommene må føle seg sikre på at de voksne er på deres side, og at samtalene er konfidensielle, hvis de ikke ønsker noe annet.

– Vi bruker vi mye tid på å bli kjent, og prater masse om hvorfor de er her og hva som har skjedd. Og så snakker vi om praktiske ting som skole, venner og hva de liker å spise. Vi prøver raskt å bygge tillit. Det er kjempeviktig. Men alle mennesker er forskjellig, så vi må gå ulikt frem, forteller Heidi.

Hun trekker frem viktige egenskaper som fleksibel og tålmodig. Å evne å gjøre om på avtaler uten at «verden faller i grus». Fordi ting ikke alltid blir som man har tenkt, når familien får et nytt medlem som krever mye. Det er ungdommens behov som skal prioriteres, og egne behov må settes på vent. I tillegg er det stor forskjell på å få en tolvåring og en syttenåring i hus. Omstillingsevnen kan bli satt på prøve.

Men det aller viktigste? Heidi er ikke i tvil:

– Det er å være tilstede. Og å være seg selv.

Selv om jobben i perioder er tøff, er Heidi rask med å påpeke at den gir henne mye mer enn den tar.

– Ungdommene gir så utrolig mye tilbake. Og jeg føler at jeg gjør en kjempeviktig jobb. Det er litt som en livsstil, der dagene blir veldig, veldig meningsfulle, avslutter hun.

Vil du vite mer om å bli beredskapshjem?

Ta kontakt med din lokale fosterhjemstjeneste:

Eller se oversikt over fosterhjemstjenestene

Publisert 31. mai 2018.
Oppdatert 12. juni 2018.