< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Krisesenterveileder - Faglig veileder for innholdet i krisesentertilbudet

1. Første henvendelse

Første henvendelse

Første henvendelse

Personer som er utsatt for vold kommer ofte i kontakt med krisesenteret på ulike måter. Ved første kontakt er det viktig at du får god oversikt over hans eller hennes situasjon, og at du får mulighet til å gi informasjon om hvilken hjelp vedkommende kan få.

  • Inviter han eller henne til en samtale.
  • Få oversikt over hans eller hennes situasjon og risiko (innledende kartlegging).
  • Gi nødvendig han eller henne informasjon.
  • Vurder hvilken hjelp hun eller han trenger.
  • Registrer han eller henne.
Inviter til en samtale
Få oversikt over situasjonen
Gi nødvendig informasjon
Hvilken hjelp trenger den som henvender seg?
Lag et kort journalnotat
Når den voldsutsatte vil dra hjem
Registrering av bruker
Sist faglig oppdatert 20. mars 2019
2. Samtaletilbudet (dagtilbudet)

Samtaletilbudet (dagtilbudet)

Samtaletilbudet (dagtilbudet)

Samtaler for voldsutsatte (dagtilbudet) utgjør en selvstendig og lovpålagt del av krisesentrenes tilbud (krisesenterloven § 2). Brukere fremhever ofte nettopp det å kunne snakke med noen som umiddelbart vet hva vold er, hvordan det oppleves og som tror på det som blir fortalt som særlig positivt ved krisesenteret.

Samtaletilbudet omfatter flere deler:

  • Den første samtalen med personer som tar kontakt med krisesenteret
  • Samtaler med utsatte som kun benytter dagtilbudet
  • Samtaler som del av tilrettelagt krisesentertilbud
  • Samtaler som oppfølging etter opphold på krisesenter
Den første samtalen
Brukere som kun kommer til samtale
Hva søker dagbrukere hjelp til?
Sikkerhet som tema i samtalene
Samarbeid med andre instanser
Samtale som del av tilrettelagt krisesentertilbud
Samtaler som oppfølging etter opphold
Samtale som arbeidsverktøy
Lokaler tilrettelagt for samtaler
Sist faglig oppdatert 03. mai 2019
3. Under oppholdet (botilbudet)

Ankomst - ivaretakelse av voksen beboer

Ankomst - ivaretakelse av voksen beboer

Når det er klart at en voldsutsatt trenger krisesenterets botilbud, er det viktig at hun eller han blir godt mottatt og får god informasjon. Dette gjelder også barn som er med til krisesenteret.

  • Ha en ankomstsamtale
  • Gi praktisk omsorg
  • Snakk med, ivareta og trygg barnet
Ankomstsamtale
Spør om beboeren har synlige tegn på vold
Gi praktisk omsorg
Hvile og tid for seg selv
Hvordan kan beboeren bli trygg?
Hvile og tid for seg selv

 

Ivareta barnet ved ankomst

Se innhold og veiledning og hvordan du ivaretar barnet ved ankomst

Sist faglig oppdatert 27. juni 2019

Arbeid med sikkerhet

Arbeid med sikkerhet

En sentral del av samarbeidet med brukeren er å veilede i spørsmål om sikkerhet. Med utgangspunkt i en systematisk kartlegging av vold og trusler skal du og brukeren i fellesskap vurdere hvilke sikkerhetstiltak som kan være nødvendige (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4 b). 

At voldsutsatte skal få beskyttelse mot ny vold er en svært viktig del av krisesentrenes arbeid. Du skal kartlegge hvilke trusler den enkelte bruker er stilt overfor, før dere sammen kan vurdere hvilke sikkerhetstiltak som kan være nødvendige (forskrift om fysisk sikkerhet i krisesentertilbudet § 4). I sikkerhetsarbeidet er politiet er en viktig samarbeidspartner.

Hva er sikkerhetsarbeid på krisesenteret?
Lag en individuell sikkerhetsplan
Gi veiledning i egne sikkerhetstiltak
Når er det nødvendig å involvere politiet?
Sikkerhetstiltak i regi av politiet eller domstolene
Ny bolig og sikkerhet

 

Barn og sikkerhet

Se innhold og veiledning om hvordan du kan jobbe med barn og sikkerhet på krisesenter

Sist faglig oppdatert 30. januar 2019

Forbered tilværelsen etter oppholdet

Forbered tilværelsen etter oppholdet

Beboere på krisesenter skal få tilbud om oppfølging i reetableringsfasen (krisesenterloven § 2), en bestemmelse som også gjelder barn. Oppfølging etter oppholdet kan være både videre hjelp fra krisesenteret og hjelp fra andre tjeneste og tiltak. 

Når beboere skal flytte videre fra krisesenteret, kan du som ansatt oppleve det som et viktig skritt i retning av å avslutte innsatsen og kontakten. Beboeren kan oppleve det ganske annerledes. Å starte på noe nytt, og å klare seg på egenhånd, kan oppleves både skremmende og utrygt.

Beboere på krisesenter har ofte behov for hjelp over lengre tid, også etter at oppholdet er over. Oppfølging i reetableringsfasen inngår i kommunens forpliktelser, både for voksne og barn (krisesenterloven § 2). 

"Selv om jeg får meg leilighet, så forsvinner ikke mine problemer. Den hjelpen jeg får her på krisesenteret trenger jeg også etter at jeg har flytta ut."

Legg en plan for tiden etter oppholdet

 

Forbered barnet på hverdagen etter oppholdet

Veiledning for hvordan du kan forberede barnet på hverdagen etter oppholdet på krisester

Sist faglig oppdatert 29. mai 2018

Når beboeren vil dra tilbake til voldsutøver

Når beboeren vil dra tilbake til voldsutøver

Beboere kan velge å dra fra krisesenteret og tilbake til voldsutøver. Det er flere ting krisesenteret kan gjøre for å forebygge dette. Det kan være enklere for beboeren å ikke dra tilbake hvis hun eller han har tillit til at krisesenteret og andre instanser vil gi støtte og hjelp, både under og etter oppholdet.

Involvere andre instanser
Snakk med beboeren
Den utsatte selv må ta beslutningen
Sist faglig oppdatert 09. mai 2018

Regelmessige samtaler

Regelmessige samtaler
Samtaler med den utsatte er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Gjennom samtaler kan du få oversikt over den utsattes situasjon og gi informasjon, støtte og veiledning.

Hvis brukeren ikke behersker norsk tilstrekkelig til å kunne snakke om vanskelige temaer, er det nødvendig med tolk. 

Samtale er det viktigste arbeidsredskapet du har som ansatt på krisesenter. Samtaler med voldsutsatte og om vold og krenkelser er et område hvor ansatte på krisesenter har unik erfaring og kompetanse, sammenlignet med andre hjelpetiltak.

Samtaler med ansatte oppleves som svært viktig av krisesentrenes brukere, kanskje mer viktig enn ansatte er klar over. Samtalene kan ha flere formål, og du må planlegge den enkelte samtale etter hva den skal inneholde.

  • Få oversikt over beboerens livssituasjon gjennom kartlegging.
  • Gi god og enkel informasjon om muligheter og rettigheter til hjelp.
  • Reflekter sammen med den utsatte rundt hvilke beslutninger som hun eller han må ta.
  • Støtt brukeren til å ta tilbake kontrollen og å ta beslutninger for eget liv.
  • Motiver og støtt brukeren til å ta gode valg for seg selv.
  • Reflekter sammen med ham/henne om hva som har skjedd, for eksempel for å se alvorlighetsgraden i volden.
  • Gi informasjon om hvilke reaksjoner å være utsatt for vold kan gi (psykisk og fysisk) og snakk om hvilke konkrete reaksjoner han eller hun opplever.
  • Gi hjelp til å bearbeide vold og reaksjoner: Mer om bearbeidende samtaler.
  • Støtt han eller hun på at ingen har rett til å utsette andre for trusler og vold.
  • Legg en plan for oppholdet  i fellesskap og følg opp og oppdater planen jevnlig i videre samtaler.
Utgangspunkt for samtalene
Regelmessige samtaler
Varighet
Oppfølging etter samtalen

 

Samtaler med barn

Se veiledning og innhold om samtaler med barn på krisesenter

Bearbeidende samtaler

Bearbeidende samtaler

Mange som søker hjelp ved senteret har vært utsatt for alvorlige krenkelser. Å snakke med noen som umiddelbart forstår hva man har opplevd, framheves ofte som svært positivt. Som ansatt kan du hjelpe utsatte til å leve bedre med erfaringer og minner om vold.

Hvorfor er bearbeidende samtaler viktig?

 

Etabler tillit
Vær en samtalepartner
Vis mot – tål det som fortelles
Vurder den utsattes kapasitet
Planlegg samtalen
Normaliser reaksjoner
Lag en fortelling – med begynnelse og slutt
Lag struktur – tidslinje
Kartlegging av vold
Gi rom for sorg
Gi nye perspektiver
Anerkjenn den utsattes følelser
Bevisstgjør om fortsatt risiko
Ta pauser underveis
Bruk tid til å avslutte samtalen
Når bør du anbefale behandling?
Hvordan kan du ta vare på deg selv?

 

Sist faglig oppdatert 08. mai 2019

Når den utsatte trenger tolk

Når den utsatte trenger tolk

Hvis personer som henvender seg til krisesenteret ikke behersker norsk språk tilstrekkelig til å forklare sin situasjon og forstå nødvendig informasjon, er det nødvendig med tolk.

Krisesenterloven § 3 pålegger kommunen å sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk, når det er nødvendig for at de skal få et fullgodt krisesentertilbud. Kommunen skal sørge for at de har rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester.

En forutsetning for et likeverdig tilbud er at den som henvender seg til krisesenteret kan formidle og fortelle om sin situasjon og forstår den informasjonen du gir. Språklige misforståelser kan få uheldige konsekvenser for brukeren.

Gjør en vurdering
Bruk profesjonell tolk
Slik bestiller du tolk
Samtaler med tolk
Taushetsplikt
Samtaler med tolk - en viktig kompetanse

 

Sist faglig oppdatert 07. juni 2018

Legg en plan for oppholdet

Legg en plan for oppholdet

Når den utsatte er over den mest akutte fasen, bør dere i fellesskap starte planleggingen for oppholdet på krisesenteret og tiden etterpå. Det kan ta tid å få på plass evt. ny bolig og andre instanser som beboeren kan trenge hjelp fra. Arbeidet med planen bør derfor starte så tidlig som mulig i oppholdet.

Enkel og skreddersydd plan
Hovedinnhold i planen
Oppdater planen jevnlig
Hvor lenge skal oppholdet vare?
Sist faglig oppdatert 20. mars 2019

Gjennomfør systematisk kartlegging

Gjennomfør systematisk kartlegging

For å kunne vurdere hvilken hjelp beboeren trenger, enten på krisesenteret eller fra andre instanser, trenger du god kunnskap om situasjonen hun eller han befinner seg i. Dette forutsetter at du gjør en systematisk kartlegging gradvis gjennom oppfølgingssamtalene utover i oppholdet.

Systematisk kartlegging av voksen beboer
Kartlegging av vold og trusler
Kartlegging av æresrelatert vold
Sist faglig oppdatert 11. mars 2020

Styrk foreldre som omsorgsgivere

Styrk foreldre som omsorgsgivere

Halvparten av voksne beboere har med seg barn. Årlig bor omtrent 1500 barn på krisesenter. Å være utsatt for vold over tid kan påvirke negativt foreldres muligheter til å være gode omsorgspersoner.

Å være i krise, slik mange er den første perioden på krisesenteret, kan sette foreldre ut av spill som omsorgsgivere og som autoritetspersoner overfor sine barn. Det kan være vanskelig å være tilstrekkelig oppmerksom på barns behov og hvilke utfordringer barna er stilt overfor.

Den første tiden – praktisk hjelp og omsorg
Styrke samspillet mellom forelder og barn
Foreldrehverdag.no
Foreldreveiledning/ICDP på krisesenter
Midlertidige eller permanente utfordringer?
Samarbeid med barneverntjenesten
Sist faglig oppdatert 14. desember 2018

Bolig etter oppholdet

Bolig etter oppholdet

Få oversikt over beboerens situasjon når det gjelder bolig så raskt som mulig etter ankomst til krisesenteret. Vil det være mulig å flytte tilbake til tidligere bolig? Er det behov for ny bolig? Manglede muligheter til å etablere seg i ny bolig på egenhånd, er ofte en viktig medvirkende faktor når voldsutsatte søker hjelp på krisesenteret.

Start arbeidet umiddelbart etter ankomst
Unngå midlertidige løsninger
Tilbake til tidligere bolig
Ny bolig og sikkerhet
Hvilke behov og ønsker har barna?
Søk om kommunal bolig
Bolig på det private leiemarkedet
Hvordan bidra til en stabil bosituasjon?
Botilbud for utsatte
Sist faglig oppdatert 20. januar 2020

Oppholdsstatus i Norge

Oppholdsstatus i Norge

En del av krisesentrenes brukere har ikke norsk statsborgerskap eller permanent opphold i Norge. Noen har oppholdstillatelse knyttet til samliv med voldsutøver. Andre kan være uten lovlig opphold i landet.

Kartlegg oppholdsstatus
Informasjon om utlendingsrett og vold i nære relasjoner
E-læringskurs om mishandlingsbestemmelsen
Oversikt over bistandsadvokater med kompetanse om utlendingsrett
Sist faglig oppdatert 07. juni 2018

Stabiliseringsarbeid

Stabiliseringsarbeid

Stabiliserings- og reguleringsarbeid skal hjelpe en voldsutsatt ut av en følelsmessig akutt krise etter ankomsten til krisesenteret.

Hva er regulering?
Hvorfor er regulering viktig?
Hva er triggere?
Hvordan hjelpe brukeren med å regulere følelsene?
Når bør du anbefale behandling?
Sist faglig oppdatert 18. oktober 2019

Samlivsbrudd og foreldresamarbeid

Samlivsbrudd og foreldresamarbeid

Brukerne på et krisesenter har ofte behov for juridisk veiledning og bistand i forbindelse med ekteskap, separasjon, skilsmisse, foreldresamarbeid og samvær for barna. I mange tilfeller er den andre forelderen voldsutøver.

Fri rettshjelp
Obligatorisk mekling
Separat mekling
Samarbeidsavtalen
Samvær med barnet
Lytt til barnet
Sist faglig oppdatert 22. oktober 2019
4. Oppfølging av barn på krisesenter

Ivareta barnet ved ankomst

Ivareta barnet ved ankomst

Ved ankomst kan du hjelpe barnet til å forstå situasjonen familien befinner seg i. Barn trenger riktig og ærlig informasjon, tilpasset alder, modenhet, erfaringer, trygghetsbehov og hvordan de kom til krisesenteret. Barnekonvensjonen gir barn rett til å motta informasjon og å bli hørt i saker som vedgår dem (artikkel 12 og 13).

Yngre barn trenger mest mulig konkret informasjon, gjerne formulert kortere enn for de eldre barna. Hvis ikke barn får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, kan de danne seg oppfatninger som er mer truende og skremmende enn virkeligheten er.

Barn er ofte i krise ved ankomst, noe som gjør det vanskelig å oppfatte og forstå det som blir fortalt. Gjenta viktig informasjon flere ganger. Dette kan bidra til å dempe følelser av forvirring, kaos, usikkerhet og utrygghet og hjelpe barnet ut av krisen.

For små barn bør informasjonen gis sammen med forelder (opp til 5 – 6 år). For større barn kan de selv være med å avgjøre hvorvidt du skal gi informasjonen med barnet alene eller sammen med evt. søsken og/eller forelder.hjelpetilbud enn krisesenteret?

Ivareta og trygg barnet
Hvis barnet trenger tolk
Gi barnet tilpasset informasjon
Filmer for barn på krisesenter (laget av Krisesenteret i Salten og Redd Barna)
Få oversikt – innledende kartlegging
Støtt mor/far i foreldrerollen
Når barnet har spørsmål du ikke kan svare på
Sist faglig oppdatert 02. juni 2020

Systematisk kartlegging av barn

Systematisk kartlegging av barn

Gjennom en systematisk kartlegging kan du danne deg en god oversikt over barnets situasjon. Dette er helt nødvendig for at hjelp og oppfølging skal bli tilpasset det enkelte barn.

Hvorfor er kartlegging viktig?
Snakk med forelderen
Hvordan kan du kartlegge?
La barnet fortelle
Observer barnet
Tegning og lek
Kartlegging av små barn

 

Sist faglig oppdatert 22. oktober 2019

Samtaler med barn

Samtaler med barn

En stor del av barna har kanskje aldri snakket med noen om volden før de kom til krisesenteret. Samtaler med en voksen kan ha en terapeutisk effekt på ulike måter.

Når barnet kommer til krisesenteret, er det nødvendig at barnet får tilbud om å snakke med en voksen om sentrale temaer som:

  • Hva et krisesenter er
  • Situasjonen familien befinner seg i
  • Hva barnet har opplevd
  • Barnets reaksjoner (frykt, konsentrasjonssvikt, søvnforstyrrelser, depresjon)
  • Hva som skal skje videre
Slik kan samtaler hjelpe barnet
Forbered samtalen
Slik gjennomfører du samtaler
Forutsetninger for en god samtale
Viktige temaer i samtalene
Ha regelmessige samtaler med barnet
Ulike typer samtaler med barn