Dette er offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikt
Alle offentlige myndigheter er lovpålagt å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering i hele sin virksomhet. Offentlige myndigheter skal også rapportere på dette arbeidet i årsberetningen.
Hvorfor jobbe for likestilling, inkludering og mangfold i stat, fylke og kommune?
Med «offentlige myndigheter» menes:
- Forvaltningsorganer som er en del av stat, kommune og fylkeskommune, og som utøver offentlig myndighet
- Statsforetak eller statlige aksjeselskaper, så langt de utøver offentlig myndighet
- Private rettssubjekter som utøver offentlig myndighet, for eksempel privatskoler og private helseklinikker
I likestillings- og diskrimineringsloven defineres likestilling som at alle mennesker har lik verdi, like muligheter og like rettigheter. Videre slår loven fast at tilgjengelighet og tilrettelegging er en forutsetning for likestilling.
Likestillings- og diskrimineringsloven lister opp en rekke forhold som det er ulovlig å diskriminere noen på grunn av. Dette kalles for diskrimineringsgrunnlag. For at noe skal være diskriminering etter loven, må det ha sammenheng med et eller flere slike diskrimineringsgrunnlag. De ulike diskrimineringsgrunnlagene er:
- kjønn
- graviditet
- permisjon ved fødsel eller adopsjon
- omsorgsoppgaver
- etnisitet, religion, livssyn
- funksjonsnedsettelse
- seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk
- alder
Offentlige myndigheter bør også jobbe mot diskriminening og for likestilling som kan kobles til flere slike grunnlag.
Kjønn
Kjønn omfatter her forskjellsbehandling mellom kvinner og menn.
Graviditet og permisjon ved fødsel og adopsjon
Med graviditet menes ikke bare selve graviditeten, men også forhold rundt graviditet og fødsel. Graviditet omfatter graviditetsrelatert sykdom, og fravær i forbindelse med svangerskapskontroller.
Også fravær på grunn av, eller utnyttelse av rettigheter i forbindelse med fødselen er omfattet av «graviditet». Det gjelder også den delen av mors permisjon som er begrunnet i hennes behov for restitusjon etter fødselen og barnets behov for omsorg fra mor den første tiden etter fødselen.
Amming er også «graviditet» i lovens forstand. Dette omfatter både faktisk amming og rettigheter som utløses på grunn av amming, som for eksempel rett til ammefri.
Graviditet omfatter også antatt og fremtidig graviditet.
Permisjon ved fødsel og adopsjon er permisjon som er forbeholdt hver av foreldrene etter folketrygdloven § 14-12 (mødre- og fedrekvoten).
Omsorgsoppgaver
Med omsorgsoppgaver menes omsorgsoppgaver for små barn utover permisjon ved fødsel og adopsjon (se over). Omsorgsoppgaver omfatter også nødvendig omsorg for større barn, gamle foreldre, samboer, ektefelle eller partner med omsorgsbehov.
Omsorgsoppgavene må være knyttet til personer i nær familie.
Etnisitet, religion og livssyn
Etnisitet omfatter blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.
Religion referer her til personer som praktiserer eller følger en bestemt religion.
Livssyn refererer til etiske og filosofiske tilnærminger til livet som fører med seg noen bestemte verdier, menneskesyn og virkelighetsforståelser.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse er tap av eller skade på en kroppsdel eller i kroppens funksjoner.
Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller nedsatt intellektuell funksjon. Som funksjonsnedsettelse regnes også psykiske lidelser, allergi, overvekt og rusavhengighet.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
Seksuell orientering handler både om seksuell legning og om seksuell praksis, altså til hvilket kjønn en persons kjærlighet og seksualitet er rettet mot, enten det er personer av et annet kjønn eller av samme kjønn.
Kjønnsidentitet betyr en persons selvopplevde kjønn. Kjønnsidentitet trenger ikke å samsvare med personens biologiske kjønn.
Kjønnsuttrykk handler om hvordan en person uttrykker kjønn gjennom for eksempel oppførsel, klær, utseende og språk.
Diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk omfatter transpersoner og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner.
Diskrimineringsgrunnlagene kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk skiller seg fra de fleste andre diskrimineringsgrunnlagene, fordi de i stor utstrekning bygger på personenes subjektive opplevelser av seg selv. Det vil si at personen selv avgjør om vedkommende omfattes av vernet mot diskriminering eller ikke.
Alder
Forskjellsbehandling på grunn av alder må være saklig, nødvendig og forholdsmessig begrunnet. Når det gjelder aldersgrenser som følger av lov eller forskrift, regnes dette ikke som diskriminering.
Kombinasjoner av grunnlagene og sammensatt diskriminering
Sammensatt diskriminering er diskriminering som skjer basert på flere eller er en kombinasjon av flere diskrimineringsgrunnlag. En person kan for eksempel oppleve diskriming både på grunn av kjønn og på grunn av etnisitet, eller fordi kjønn og etnisitet virker inn på en situasjon samtidig.
Direkte og indirekte diskriminering
Diskriminering er når noen blir behandlet dårligere enn andre uten saklig grunn. Forskjellsbehandling er ikke ulovlig i seg selv, men den må være saklig, nødvendig og forholdsmessig begrunnet.
Direkte diskriminering er at en person blir behandlet dårligere enn andre på grunn av et av grunnlagene som er nevnt over.
Indirekte diskriminering er når tilsynelatende nøytrale handlinger, for eksempel generelle regler eller krav, gir negative konsekvenser for en eller flere personer på grunn av et av grunnlagene nevnt over.
Trakassering og seksuell trakassering
Trakassering er handlinger eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Å la være å handle (unnlatelser) kan også være trakassering.
Eksempler på trakassering:
- Handlinger og ytringer: Fysisk plaging, trusler, vold, krenkende rop, telefonsjikane, SMS, brev eller e-post med nedsettende innhold.
- Unnlatelser (å la være å handle): Utfrysing eller andre former for sosial utstøting.
Seksuell trakassering er enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Eksempler på seksuell trakassering:
- Fysisk: Klåing, klemme seg inntil, kysse.
- Verbal: Seksuelle hentydninger eller forslag, kommentarer om kropp eller utseende.
- Ikke-verbal og uten fysisk kontakt: Nærgående blikk, kroppsbevegelser, blotting eller lignende.
Husk at en handling kan være trakassering eller seksuell trakassering, selv om det ikke var hensikten bak. Det holder at det er virkningen av handlingen.
Kjønnsbasert vold
Kjønnsbasert vold er vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, og vold som i uforholdsmessig stor grad rammer kvinner. Kjønnsbasert vold kan også ramme menn, gutter, transpersoner og interkjønnede personer som utfordrer stereotype oppfatninger eller roller knyttet til kjønn, eller personer som opplever vold på grunn av en persons kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten. Blant annet kan Ombudet:
- Be om å få se redegjørelser eller dokumentasjon på at myndigheten har jobbet med likestilling og diskriminering.
- Komme med råd og forslag til forbedringer.
Det finnes ingen sanksjonsmulighet for offentlige myndigheters aktivitets- og redegjørelsesplikter.
