< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Barn med nedsatt funksjonsevne - veileder barnevern og helse- og omsorgstjenester

Om veilederen

Om veilederen

Barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenesten har ansvar for ulike oppgaver når det gjelder tilbud til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, og deres familier. Ved å samarbeide om et helhetlig og samtidig tjenestetilbud kan vi sikre et godt og likeverdig tjenestetilbud til alle. En viktig forutsetning for samhandling er kunnskap og forståelse om hverandres ansvar, oppgaver og begrensninger. Formålet med veilederen er å klargjøre ansvar og roller og gi aktørene en felles plattform og råd om hvordan tjenestene kan samhandle for å gi riktig tilbud til barn med behov som faller innenfor begge lovverk.

Når barnevernstjenesten mottar bekymringsmelding fra helse- og omsorgstjenesten

Vurdere meldingen snarest

Vurdere meldingen snarest

Når barnevernstjenesten i kommunen mottar en bekymringsmelding, skal de snarest og senest innen en uke vurdere om en melding skal følges opp med undersøkelse eller om saken skal henlegges (Barneloven §4-2).

Når bekymringen er uklar
Undersøkelse
Innhente opplysninger

Tilbakemelding til den som har meldt bekymring til barnevernstjenesten

Tilbakemelding til den som har meldt bekymring til barnevernstjenesten

Barnevernstjenesten har plikt til å gi den som har sendt melding til barnevernstjenesten en tilbakemelding senest innen tre uker etter at bekymringsmeldingen er mottatt. Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt.

Dersom bekymringsmeldingen kommer fra melder som omfattes av barnevernloven § 6-4 første og sjette ledd, skal barnevernstjenesten i tillegg informere melder om det er åpnet undersøkelsessak.

Hvis det er åpnet undersøkelse, skal melder få ny tilbakemelding fra barnevernstjenesten innen tre uker etter at undersøkelsene er avsluttet, med informasjon om saken er henlagt eller om barnevernstjenesten følger opp saken videre.

Tilbakemelding om tiltak barneverntjenesten har iverksatt

Tilbakemelding om tiltak barneverntjenesten har iverksatt

Barnevernstjenesten har i utgangspunktet ikke plikt til å informere melder om hvilke tiltak som er iverksatt, det gjelder også meldere som er omfattet av barnevernloven § 6-4 annet og tredje ledd, for eksempel helse- og omsorgstjenesten.

Barnevernstjenesten kan likevel gi tilbakemelding om planlagte og iverksatte tiltak til denne gruppen meldere, dersom det er nødvendig at melder får kjennskap til tiltakene av hensyn til melders videre oppfølging av barnet. I vurderingen av om melder kan få opplysninger om tiltakene, må barnevernstjenesten vurdere om det er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver.

Synliggjør behov for informasjon om iverksatte tiltak
Barn med komplekse og sammensatte tilstander
Behov for individuell plan?
Samarbeid mellom tjenestene

Om samarbeid

Om samarbeid

Barnevernet skal sikre at barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg, mens helse- og omsorgstjenestene har plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester. Alle tjenester skal ytes til rett tid. Barn med nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom kan ha behov for tiltak fra barnevernstjenesten, og barn som får tjenester og tiltak fra barnevernet kan ha behov for helse- og omsorgstjenester.

Samarbeid mellom barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenestene er avgjørende for at barn med nedsatt funksjonsevne med behov for flere tjenester skal få et helhetlig tjenestetilbud.

Rett tilbud til barnet

Både barnevernstjenestene og helse- og omsorgstjenestene har en lovbestemt plikt til å samarbeide med andre tjenester, herunder med hverandre, når dette kan bidra til å løse lovpålagte oppgaver. Tjenestenes plikt til å samarbeide gjelder både på systemnivå og individnivå. Noen bestemmelser pålegger tjenestene en klar plikt til å samarbeide, andre bestemmelser gir barn og unge rettigheter som forutsetter samarbeid, som for eksempel ​ rett til individuell plan. Begge tjenestene bør derfor ta initiativ til samarbeid.

I barnets individuelle plan må det konkretiseres hvilke andre tjenester barnet har behov for, for eksempel BUP eller habiliteringstjenesten.

Anbefalte tiltak på systemnivå

Anbefalte tiltak på systemnivå

Fora og arenaer for samarbeid

Det bør etableres fora og arenaer for samarbeid mellom barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenesten. Faste samarbeidsmøter vil kunne bidra til at felles utfordringer blir kjent og forsøkt forebygget eller løst.

Samarbeidsavtaler

Direktoratene anbefaler at samarbeidsavtaler og strukturer for samarbeid i regionene videreutvikles, og understøtter lokale samarbeidsavtaler. Det anbefales også at det legges til rette for lokale samarbeidsavtaler mellom barnevernstjenesten og helse- og omsorgstjenesten, og mellom de enkelte barnevernsinstitusjoner og helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsavtalene bør være forankret i ledelsen på alle nivå med ansvar for rutiner. Det bør også arbeides med å utveksle kunnskap om hverandres tjenester og legges til rette for kompetanseutvikling.

Anbefalte tiltak på individnivå

Anbefalte tiltak på individnivå

Hvordan det skal samarbeides på individnivå må vurderes konkret fra sak til sak. Samarbeidet utøves innenfor regelverket om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt.

  • Individuell plan (IP) er et godt og viktig verktøy for samarbeid som bør benyttes dersom barnet/ foreldrene samtykker. 
  • Det bør utarbeides omforente planer mellom de involverte aktørene, eksempelvis: omsorgsbasen, helse- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten.
  • Både barnevernstjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjeneste må vurdere om det er behov for involvering og veiledning fra spesialisthelsetjenesten.
Tilbud og tjenester

Rett tilbud til barnet

Rett tilbud til barnet

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for å yte tjenester etter både lov om barneverntjenester (barnevernloven) og lov om helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven).

Hvert enkelt barn har krav på

  • et tilbud til barnets beste
  • et faglig forsvarlig tilbud
  • et helhetlig og koordinert tilbud
Henvisning til spesialisthelsetjenesten/ BUP
Et tilbud til barnets beste
Et forsvarlig tilbud
Forsvarlighetskrav til institusjoner
Ansvarsfordeling mellom oppholdskommune og bostedskommune
Et helhetlig og koordinert tilbud
Samhandling på tvers
Eksempel

Koordinator og koordinerende enhet

Koordinator og koordinerende enhet

Koordinatorrollen

Koordinator er en tjenesteyter som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte, sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan.

  • Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal tilby koordinator til pasient og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester.
  • Pasienter med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal tilbys koordinator, uavhengig av om bruker/pasient ønsker en individuell plan.
  • Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten er det kommunen som har hovedansvaret for oppnevning av koordinator.
  • For de som ønsker individuell plan, oppnevnes koordinator i forbindelse med igangsetting av planprosessen.
  • Koordinator har en sentral rolle i å fremme pasient og brukers medvirkning
Ansvar for å melde om behov for individuell plan og koordinator
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen
Koordinator i kommunen
Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Koordinator i spesialisthelsetjenesten
Sentrale oppgaver for koordinator i spesialisthelsetjenesten

Helse- og omsorgssektorens tjenester i kommunen

Helse- og omsorgssektorens tjenester i kommunen
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har hovedansvaret for å tilby og yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne og deres familier.
 
Det er oppholdskommunen, det vil si den kommunen der barnet/ungdommen og familien bor, som er den ansvarlige kommunen. Barnet/ungdommen og familien har en tilsvarende rett til nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester i oppholdskommunen. Retten til nødvendige helse- og omsorgstjenester gjelder også barn og unge som mottar tjenester fra barnevernet, eller som barnevernet har overtatt omsorgen for.
 
I helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd, 3-2a, 3-6 og 3-8 er det angitt enkelte viktige tjenester som kommunen plikter å ha tilbud om. Opplistingen er ikke uttømmende, men kan anses som veiledende for hvilke behov kommunens helse- og omsorgstjeneste er forpliktet til å dekke. Ansvaret omfatter «alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne», jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.
 
Kommunen står relativt fritt til å utforme et tjenestetilbud som dekker den enkeltes behov for nødvendige og forsvarlige tjenester. Pasienten/brukeren har imidlertid rett til å medvirke i valget mellom ulike tjenester og tiltak, og kommunen skal så langt som mulig utforme tjenestetilbudet i samarbeid med pasienten/brukeren. Ved utforming av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8 skal det legges stor vekt på hva pasienten/brukeren mener jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 andre ledd andre punktum. Medvirkningens form skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon.
 
Barn, unge og familier som har behov for helse- og omsorgstjenester kan søke kommunen om dette, og kommunen skal gjøre en individuell og konkret vurdering av behovet, før den fatter et vedtak. Hvis kommunen blir kjent med et behov for tjenester har den også plikt til å vurdere og evt. tilby nødvendige tjenester selv om det ikke foreligger en søknad.
 
Barnekonvensjonen artikkel 23 nr. 2 og 3
Permanent heldøgns bo- og tjenestetilbud (barnebolig)
Avlastningstiltak
Psykiske helsearbeid for barn og unge i kommunen
Veiledning og opplæring til pårørende med særlig tyngende omsorgsarbeid
Helsetjenester i hjemmet
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Fysioterapi- og ergoterapitjenesten
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Personlig assistanse
Støttekontakt
Omsorgsstønad
Spesialisthelsetjenesten
Et eksempel på god praksis: Veiledning til personer med nedsatt funksjonsevne og deres familier i hjemmet

Barnevernets tjenester og tiltak

Barnevernets tjenester og tiltak
For å kunne iverksette tiltak etter barnevernloven må det foreligge forhold som gir grunnlag for dette. At barnet har en funksjonsnedsettelse gir i seg selv ikke grunnlag for hjelpetiltak eller for å plassere barnet utenfor hjemmet med hjemmel i barnevernloven. Det samme gjelder dersom barnet på grunn av funksjonsnedsettelse har et større omsorgsbehov enn foreldre med alminnelig god omsorgsevne er i stand til å ivareta.
 
Dersom det iverksettes tiltak etter barnevernloven skal barnets beste alltid være avgjørende. Dette innebærer at barnevernet alltid må foreta en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av hva som vil være barnets beste i det konkrete tilfellet. Tjenester og tiltak som iverksettes etter barnevernloven skal være forsvarlige​.
 
Hjelpetiltak
Omsorgsovertakelse
Plassering utenfor hjemmet på grunn av alvorlige adferdsvansker
Hasteplassering
Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling
Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov
Familieråd i barnevernet

Barnevernets ansvar og organisering

Barnevernets ansvar og organisering

Barnevernets ansvar og oppgaver følger av barnevernloven med tilhørende forskrifter. Barnevernets oppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid . Hjelpen skal bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

Barnevernet er delt mellom statlig og kommunalt nivå. For å sikre at utsatte barn og unge får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, kreves et systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunalt og statlig barnevern.

Les mer om barnevernets organisering

Individuell plan

Individuell plan
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne har ofte behov for langvarige og koordinerte tjenester og har dermed rett til individuell plan (IP). Hensikten med individuell plan er å sikre at det alltid er en tjeneste som har hovedansvaret for oppfølging.
 
Dette innebærer en formalisering av samarbeidet mellom barnevernstjeneste og andre tjenester rundt det enkelte barnet. En individuell plan med entydige målformuleringer, konkrete tiltak, evalueringspunkter og koordinering er viktig for at disse barna skal få et helhetlig og godt tilbud. For å sikre en helhetlig oppfølging er det også viktig å inkludere familieperspektivet.
Retten til individuell plan
Hva er en individuell plan og hva skal den innholde?
Overordnet ansvar for individuell plan etter helse- og omsorgstjenesteloven
Når har barn og unge rett til individuell plan etter helse- og omsorgslovgivningen/ barneloven??
Hvem har ansvar for at det opprettes individuell plan ved behov?
Plikt til å undersøke om barnet har individuell plan
Plikt til å melde behov om individuell plan i helse- og omsorgssektoren
Hvem kan samtykke til individuell plan?
Gevinster ved bruk av individuell plan
Eksempel og anbefaling
Barn og unges rett til medvirkning

Barnets rett til medvirkning skal gjelde i alle forhold som vedrører barn​

Barnets rett til medvirkning skal gjelde i alle forhold som vedrører barn​

Barnets rett til medvirkning skal gjelde i alle forhold som vedrører barn​.  Det innebærer at barnet skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelser som berører barnet. Barnets synspunkter skal alltid tas med i vurderingen og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Retten til å uttale seg i egne saker er en av de helt sentrale rettighetene i FNs barnekonvensjon. Medvirkning innebærer mer enn å få si sin mening. Det handler om å få bruke egen kunnskap og innsikt til å påvirke sin egen fremtid. Dersom barnet får uttale seg og får anledning til å medvirke i egen sak, er det lettere at hensynet til barnets beste blir ivaretatt.

Retten til å gi uttrykk for sine meninger og medvirke i egen sak gjelder også for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Nedsatt funksjonsevne skal ikke være til hinder for at barn og unge blir hørt. Dersom det er behov for hjelpemidler, tolk eller liknende, må aktuell tjeneste sørge for dette.

Rett til å medvirke gir ikke en rett til å bestemme
Barns rett til medvirkning i barnevernet
Medvirkning ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester
Informasjon til barn og foreldre fra helse- og omsorgstjenesten når barnet er under 18 år ​
Eksempel
Samtykke til helsehjelp

Hovedregelen innenfor helselovgivningen er at det kreves samtykke fra pasienten selv for å yte helsehjelp

Hovedregelen innenfor helselovgivningen er at det kreves samtykke fra pasienten selv for å yte helsehjelp

Hovedregelen innenfor helselovgivningen er at det kreves samtykke fra pasienten selv for å yte helsehjelp. Det stilles krav til både informasjon og form for at samtykket skal være gyldig. Videre er det en forutsetning at vedkommende har samtykkekompetanse.

Barn har begrenset kompetanse til å samtykke selv på grunn av alder. Det kan derfor oppstå spørsmål om hvem som kan bestemme hva i forholdet mellom barnets egen selvbestemmelsesrett og andres rett til å bestemme, herunder foreldre, barneverntjenesten og helsepersonell. Samtykkekompetansen kan også bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.

Selv om barnet ikke har samtykkekompetanse, har barnet rett til å bli hørt og medvirke i beslutningsprosessen. 

Barn under 16 år
Ungdom mellom 16 og 18 år
Samtykkekompetanse
Barn og unges rett til medbestemmelse når andre bestemmer
Situasjoner hvor det ikke gis samtykke
Informasjonsdeling mellom tjenestene

Kan ansatte i barnevernet gi opplysninger til andre tjenester?

Kan ansatte i barnevernet gi opplysninger til andre tjenester?

Barnevernet har i utgangspunktet taushetsplikt om alle personopplysninger de får kjennskap til i forbindelse med sitt arbeid(bvl § 6-7, første ledd). Reglene om taushetsplikt for ansatte i barnevernet er regulert i barnevernloven og forvaltningsloven (bvl § 6-7 og forvaltningsloven §§13 - 13e). Opplysninger om en persons tilknytning til barnevernet vil alltid være omfattet av taushetsplikten. Ut i fra dette bør barnevernet som en fast regel verken bekrefte eller avkrefte forespørsler om en person har tilknytning til en barnevernssak, eller for eksempel om et barn er plassert i fosterhjem eller institusjon.

Barn og foreldre kan samtykke til fritak fra taushetsplikt
Når det ikke foreligger samtykke
Opplysninger til andre offentlige tjenester kan kun gis når det er nødvendig for å gi det konkrete barnet rett hjelp i rett tid.

Informasjon fra helse- og omsorgstjenesten til barnevernet

Informasjon fra helse- og omsorgstjenesten til barnevernet

Helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten har en profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven § 21. Taushetsbelagte opplysninger kan bare videreformidles når personen opplysningene gjelder har samtykket eller når det er gitt unntak i lov. Det er da viktig å være klar over at det finnes flere unntak fra taushetsplikten både ved at det i enkelte situasjoner foreligger en adgang, og i andre tilfeller en plikt, til å viderebringe taushetsbelagt informasjon.

Adgang for helsepersonell til å gi pasientopplysninger til barnevernet
Plikt for helse- og omsorgstjenesten til å gi opplysninger til barnevernet
Når har helse- og omsorgstjenesten en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet?
Når kan barnevernstjenesten pålegge opplysninger fra helse- og omsorgstjenesten?
Informasjon om barnets helse når barnet er under barnevernets omsorg
Samtykke til å dele informasjon
Hvem kan samtykke til deling av opplysninger?
Det foreligger ikke samtykke eller lovhjemmel til å dele informasjon - hva kan tjenestene gjøre?

Eksempler på informasjonsdeling mellom tjenestene

Eksempler på informasjonsdeling mellom tjenestene
Eksempel 1
Eksempel 2
Overganger

Barn og unge med behov for tjenester over lengre tid, er ekstra sårbare i overgangsfaser

Barn og unge med behov for tjenester over lengre tid, er ekstra sårbare i overgangsfaser

Barn og unge med behov for tjenester over lengre tid, er ekstra sårbare i overgangsfaser. Kontinuitet, forutsigbarhet, struktur og en helthetlig tilnærming er viktige kriterier som beskriver hvordan behovene til barn og unge med nedsatt funksjonsevne best kan ivaretas. Tjenestene må tilpasses barnets individuelle behov til enhver tid, slik at barn og unge i størst mulig grad kan delta på de livsarenaer som er naturlig i de ulike fasene av livet.

Hva er viktige overganger?
Tjenestenes samarbeid og verktøy ved samhandling
Eksempel