Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger og rutiner

Familieråd - en håndbok for kommunal barnevernstjeneste

Familieråd - en håndbok for kommunal barnevernstjeneste

Skriv ut

Gjennomføring av familieråd

Video: Mitt familieråd - en film for barn

Flere ting skal organiseres og planlegges i forkant av et familieråd. Her er en oversikt over hva du bør ta hensyn til, aktiviteter, roller og ansvarsfordeling i planleggingsfasen.

  • Barn gruer seg mer til familieråd enn voksne er oppmerksomme på. Det er derfor viktig at voksne forbereder og legger til rette for barnet før et familieråd.
  • Det tar vanligvis fire til åtte uker fra det er bestemt at et familieråd skal holdes til møtet avvikles. I akutte situasjoner tar det kortere tid.
  • Et familieråd er et høytidelig møte med en klar struktur, men som skal tilpasses de barna og familiene det gjelder.

Video: Familieråd - om å grue seg

Motivere og gi informasjon til familien

Mange familier kan kvie seg for å snakke om det som er vanskelig, og for å involvere andre fra storfamilien. Enkelte familier takker nei til å gjennomføre familieråd, andre trenger mye tid og informasjon før de bestemmer seg. Det kan være nyttig å trene på å informere om familieråd til kollegaer.

Norsk forskning viser at nesten alle som har deltatt i familieråd vil anbefale andre å gjøre det samme, selv de som var skeptiske i utgangspunktet. (NOVA 2006)

Innhente samtykke

Familieråd er frivillig og forutsetter samtykke fra både foreldre og barn som har fylt 15 år. Saksansvarlig skal snakke med barnet og foreldre/foresatte om dette. Det er viktig at saksansvarlig gir barnet og foreldrene god informasjon om hvordan et familieråd gjennomføres og hvem som blir involvert, slik at samtykke er gitt på bakgrunn av tilstrekkelig informasjon.

Husk å innhente samtykke fra alle før familierådet. Samtykke kan være muntlig eller skriftlig. Barneverntjenesten kan bruke generelt samtykkeskjema som brukes for samtykke til andre hjelpetiltak. Skriftlig samtykke til familieråd formaliseres i forbindelse med signering av samarbeidsavtalen.

Utarbeide situasjonsbeskrivelse og spørsmål

Saksansvarlig utarbeider en kortfattet situasjonsbeskrivelse og spørsmål til familierådet.  Spørsmålene lages i samarbeid med foresatte og eventuelt barn (avhengig av alder). Dette skal være avklart før oppstartsmøtet.

Situasjonsbeskrivelsen skal beskrive bakgrunnen for familierådet. Spørsmålene skal ha barnet og ungdommen i fokus, og skal være rettet mot å finne løsninger. Spørsmål bør være åpne, men konkrete. Det bør ikke være for mange. Tre til fem er ofte nok.

Barnevernstjenesten, barnet og foresatte fyller ut samarbeidsavtalen før oppstartsmøtet. I oppstartsmøte skal dere, inkludert koordinator underskrive denne.

  • Bufetat har ansvar for å tildele en koordinator når situasjonsbeskrivelsen (og gjerne spørsmålene) er klar.
  • Koordinatoren skal være en uavhengig person som ikke arbeider i den kommunale barneverntjenesten.
  • Koordinatorens oppgave er å hjelpe familien med å planlegge og gjennomføre familierådet.
  • Invitere koordinator, barn/ungdom og foresatte til oppstartsmøte der dere gjennomgår og underskriver samarbeidsavtalen (barnevernstjenesten, koordinator, barn/ungdom og foreldre).
  • Sørg for at oppdragsavtalen med koordinator er underskrevet. Mal for oppdragsavtale.

familierad-2.jpg

Saksansvarlig inviterer foresatte, barn og koordinator til oppstartmøte. Oppstartmøte er første treffpunkt for forberedelser til selve familierådet.

  • Bruk god tid innledningsvis på å bli kjent, og snakk sammen om situasjonen. Husk at dette er første gang koordinator, foresatte og barnet møter hverandre.
  • Koordinator, saksansvarlig og foresatte (eventuelt barn) underskriver samarbeidsavtalen som er utfylt før møtet. Eksempel på samarbeidsavtale
  • Etter innledningen av oppstartsmøtet er det koordinator som har ansvar for videre planlegging av blant annet gjesteliste, invitasjoner og avtale om sted og tid for familierådet.

Koordinator og barnet/ foresatte lager en foreløpig gjesteliste.

  • Barnet velger seg en egen støtteperson.
  • Hvilke aktuelle fagpersoner skal inviteres til å holde et faginnlegg i del 1 av familierådet?
  • Hvem i barnets slekt eller nettverk skal inviteres?
  • Finn ordstyrer og sekretær i barnets slekt eller nettverk.

Koordinator har ansvar for å finne egnede lokaler. Barnevernstjenestens lokaler anbefales ikke. Ofte finnes det egnede lokaler i kommunen som lånes ut gratis, som for eksempel bygdehus barnehage, kantine, lærerværelse, kirke, frivillige organisasjoner.

Koordinator og barnet utformer en invitasjon som skal sendes til alle inviterte, inkludert fagpersonene. Invitasjonen bør inneholde:

  • tid, sted og kontaktinformasjonen til koordinatoren
  • en oversikt over hvem som er invitert
  • spørsmålene som skal stilles og besvares på møtet

planlegg.jpg

Forberede faginnlegg 

Saksansvarlig og fagpersoner forbereder faginnlegg som skal være relevant for spørsmålene i familierådet. Saksansvarlig har ansvar for å informere og eventuelt veilede fagpersoner i å skrive faginnlegg. Innlegget skal

  • være kort og konkret og gjøre rede for ressurser og risikomomenter.
  • presenteres i en form som gjør den forståelig og nyttig for familien
  • inneholde en faglig vurdering av barnets/ungdommens situasjon

Gjennomgå faginnleggene med familien

Fagpersonene og saksansvarlig skal gjennomgå innleggene sine med barnet/ungdommen og foresatte før familierådsmøtet, for å sikre at alle har samme forståelse og slik at det ikke oppstår overraskelser i selve møtet.

Koordinator tar kontakt med alle som skal inviteres

Koordinator tar kontakt med alle i barnets/ungdommens private nettverk og fagpersonene som skal inviteres, og møte dem for å forklare:

  • hva familieråd er
  • at familieråd fokuserer på barnet/ungdommen
  • hvilke saker som skal diskuteres
  • informere inviterte om at informasjon de mottar i familieråd er taushetsbelagt, og sørge for at alle underskriver en taushetserklæring
  • informere familien om tid og sted for et informasjonsmøte (gjelder i saker med fosterhjemsrekruttering)
  • forberede støttepersonen, ordstyreren og sekretæren på deres rolle

Familierådsmøtet er delt i tre ulike deler. Her kan du lese om hva som skjer i hver del av møtet, og hvordan du gjennomfører et familieråd.

  • Alle partene i familierådet er samlet.
  • Koordinatoren leder denne delen av møtet.
  • Saksansvarlig og eventuelle andre fagpersoner legger fram sine faginnlegg og svarer på oppfølgingsspørsmål
  • I andre del av møtet går koordinator, saksansvarlig og andre fagpersoner ut.
  • Rollene som barnets støtteperson, ordstyrer og referent skal være avklart i forkant av møtet.
  • Barnet/ungdommen, familie og nettverk drøfter og diskuterer alene uten at det er noen «profesjonelle» tilstede.
  • Drøftingene i familierådet skal munne ut i en skriftlig plan, også kalt «familiens plan». Planen skal beskrive løsningsforslag og si hvem som har ansvar for tiltakene.
  • Koordinator og saksansvarlig er tilgjengelig for svar på eventuelle spørsmål underveis.
  • Siste del av familierådet begynner når familie og nettverk har gjort seg ferdige med sitt forslag til plan.
  • Saksansvarlig og koordinator tiltrer nå møtet igjen.
  • Familie og nettverk presenterer planen de har utarbeidet.
  • Saksansvarlig tar stilling til planen, og ser særlig på om den ivaretar barnets/ungdommens sikkerhet. 
  • Planen skal være konkret når det gjelder hvem som har ansvar for hva.
  • Saksansvarlig i barnevernet gir tilbakemelding til familierådet på om planen er akseptert.

Dersom familiens plan inneholder tiltak fra andre tjenester enn barnevernstjenesten, bør barnevernstjenesten ta initiativ til å avklare med de andre tjenestene om tiltaket er mulig, og så gi tilbakemelding til familierådet innenfor avtalt tid. Slike avklaringer, og avklaringer internt i barnevernstjenesten, kan medføre at familien først kan få svar på om planen er akseptert innen en avtalt dato.

Det er viktig å følge opp barnet, deltakerne og tiltakene som ble besluttet i familierådsmøtet. Det er saksansvarlig sitt ansvar å legge til rette for et oppfølgende familieråd.

Det er ingen regel på hvor mange oppfølgende familieråd som bør gjennomføres. Det varierer fra sak til sak, og det finner man ut i felleskap.

  • Barneverntjenesten lager en tiltaksplan som støtter opp om familiens egen plan fra familierådet.
  • Saksansvarlig følger opp tiltakene som ble bestemt i familierådet.
  • Saksansvarlig skal også sjekke om det har kommet noen reaksjoner i etterkant av familierådet som det er behov for å snakke om.
  • Støtteperson skal snakke med barnet/ungdommen om hun eller han har opplevd noen reaksjoner etter møtet.

Barnet/ungdommen må følges opp i etterkant av familierådet. Han eller hun må få kommentere, reagere, stille spørsmål og samtale om hvordan det som er bestemt skal gjennomføres i praksis

Saksansvarlig har ansvar for oppfølging av barn/ungdom og foresatte i etterkant av familierådet. Det innebærer blant annet å oppfordre barnets støtteperson til å snakke med barnet/ungdommen om hvordan han eller hun opplevde familierådet.

Les mer om oppfølging i Barnevernsloven

Les mer om saksbehandlingsregler i Forvaltningsloven

Målsetningen med et oppfølgende familieråd er at alle parter skal gjennomgå og evaluere familiens plan sammen, og ta stilling til:

  • Er det behov for justeringer?
  • Er det nye spørsmål som trenger å diskuteres?

Det er saksansvarlig som tar initiativ til det oppfølgende familierådet. Han eller hun følger vanligvis samme fremgangsmåte som ved planlegging og gjennomføring av det første familierådet.

Tidspunktet for det oppfølgende familierådet vil variere fra sak til sak, og ut fra sakstype.

Familieråd i ulike situasjoner

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Familieråd brukes i økende grad i arbeidet med å rekruttere fosterhjem i slekt eller nettverk.

Barneverntjenesten skal alltid vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem.

Vi oppfordrer barnevernstjenesten til å bruke familieråd eller andre verktøy eller metoder for nettverkskartlegging, når barn trenger et fosterhjem. Dette er gode virkemidler for å vurdere om det kan være et aktuelt fosterhjem i barnets familie eller nettverk.

Forskning viser at familieråd fører til økt bruk av slektsplasseringer, både som alternativ til plassering i offentlige fosterhjem og ved tilbakeføring fra offentlig omsorg.

Kommuner med høy familierådsaktivitet sier at de plasserer flere barn i slekt og nettverk enn landsgjennomsnittet på omtrent 30 prosent.

Les mer om erfaringer og effekter av familieråd.

Når barnevernet bruker familieråd i fosterhjemsarbeid, skal det arrangeres et utvidet informasjonsmøte som en del av i planleggingen eller forberedelsen til selve familierådsmøtet. 

Hvis barnet skal flytte ut av foreldrehjemmet, brukes møtet til å gi informasjon om blant annet:

  • hva det innebærer å være fosterforeldre?
  • hvilke krav som stilles til fosterforeldre?
  • hva slags oppfølging fosterforeldre rekruttert fra barnets slekt og nettverk kan forvente fra det offentlige?

Prosessen for planlegging, gjennomføring og oppfølging av et familieråd tar vanligvis fire til åtte uker. Informasjonsmøtet med familien bør avholdes i god tid før selve familierådet. Dette skjer ofte i regi av fosterhjemstjenesten i Bufetat.

Video: Introduksjon til familieråd

Barnevernreformen vil gi kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Det skal fortsatt være en statlig andrelinjetjeneste. Det blir viktig med gode tiltak for å styrke kvaliteten når barn må bo på institusjon.

Å sørge for god involvering og medvirkning fra både barn og foreldre, er helt sentralt i barnevernets arbeid – også der barn og unge bor på institusjon. 

Familieråd er en god medvirknings- og samarbeidsmodell som kan brukes både før barnet flytter på institusjon, mens barnet bor der og når han eller hun skal flytte ut fra institusjonen. 

Bufetat fortsetter implementeringen av familieråd i statlige barnevernsinstitusjoner, familiehjem og beredskapshjem og -sentre for foreldre og barn. Også barn og ungdom i private institusjoner, vil på sikt få tilbud om familieråd.

Å gjennomføre familieråd i tilknytning til opphold på institusjon, vil være en naturlig fortsettelse for mange barn, familier og nettverk som er kjent med arbeidsmåten. Nesten alle kommuner i Norge har tatt i bruk familieråd eller er i gang med implementeringen. 

Når barn og ungdom er plassert på institusjon, vil kommunalt barnevern som regel være kjent med at institusjonen benytter familieråd i samarbeid med det kommunale barnevernet. Det er kommunen som skal engasjere familierådskoordinatoren - for å tydeliggjøre kommunens ansvar.

Arbeidet med å motivere for et familieråd vil ofte skje på institusjonen, siden de ansatte på institusjon er i daglig kontakt med barn og ungdom. Å samarbeide om å gjennomføre familieråd, styrker samarbeidet mellom statlig og kommunalt barnevern. Kontaktpersonene til barnet må avklare roller og samarbeide om spørsmål sammen med barn og foresatte. Erfaring viser at når det settes av tid til forberedelse og dialog, så oppleves barnevernet som en tjeneste.

Bufetat kan gi kommunen tilskudd til å dekke utgifter til familieråd når 

  • barneverntjenesten gjennomfører familieråd for å rekruttere fosterhjem
  • familieråd inngår i tilbudet ved statlig institusjon – som utrednings-, medvirknings-  og/eller samarbeidsmodell
  • det er behov for å bruke familieråd for å utrede et barn som bor i fosterhjem, med tanke på overføring til annet tiltak

For spørsmål om refusjon, ta kontakt med kontaktperson i Bufetat. Statens betalingsansvar er begrenset til de faktiske kostnadene knyttet til koordinator, som honorar og reiseutgifter. Kommunen skal dekke leie av lokale, mat, telefonutgifter og andre løpende kostnader knyttet til samlingen.

Alle er samlet. Koordinator leder denne delen av møtet

Saksansvarlig, representant for institusjonen og eventuelle andre fagpersoner legger fram sine faginnlegg, og svarer på oppfølgende spørsmål i forbindelse med innleggene.

I andre del går koordinator, saksansvarlig fra kommunalt barnevern, representant for institusjonen og andre fagpersoner ut av møtet. Rollene som barnets støtteperson, ordstyrer og referent er avklart på forhånd. Familiens og nettverkets diskusjoner ender ut i et skriftlig forslag, familiens plan.

Koordinator og saksansvarlig og representant for institusjonen er tilgjengelig for svar på eventuelle spørsmål.

Siste del av familierådet begynner når familie og nettverk har gjort ferdig sitt forslag til en plan. Saksansvarlig, representant for institusjonen og koordinator blir igjen med på møtet. Familie og nettverk, representert ved sekretær, presenterer planen som er utarbeidet.

Saksansvarlig og representant for institusjonen skal ta stilling til planen med vekt på om planen ivaretar barnets/ungdommens sikkerhet.

Saksansvarlig og representant for institusjonen gir tilbakemelding til familierådet på om planen er godkjent. Dersom familiens plan inneholder tiltak fra andre tjenester enn barnverntjenesten, bør barneverntjenesten ta initiativ til å avklare med den andre tjenesten om tiltaket er mulig og gi tilbakemelding til familierådet innenfor avtalt tid. Også avklaringer internt i barneverntjenesten kan føre til at familien først kan få svar innen en avtalt dato.

Saksansvarlig og representant for institusjonen følger opp tiltakene som ble bestemt i familierådet, inkludert egne forpliktelser.

Det er ingen saksområder som egner seg spesielt dårlig for familieråd. Noen ganger kan det likevel være særlig spesielle forhold som gjør det vanskelig å gjennomføre en forsvarlig prosess.  Da vil det være riktig å vurdere om prosessen skal opprettholdes eller avbrytes.

Barn er kompetente og har egne meninger, men de er også sårbare og utsatte. Samtidig har barn rett til medvirkning og beskyttelse. Disse rettighetene er nedfelt i FNs barnekonvensjon og inkorporert i norsk lov.

Balansegangen mellom å beskytte barnet og la det delta i familierådet, kan være vanskelig.

Maktforhold er en del av alle relasjoner, også mellom deltakerne i et familieråd. Det kan være fare for at den svakeste blir underlagt andres kontroll, gjerne uten at vedkommende merker det selv.

I familier der lydighet og respekt for autoriteter er en del av barneoppdragelsen, kan barn havne i en lojalitetskonflikt som kan gjøre det vanskelig å gjennomføre et familieråd.

Les mer om barns rettigheter FNs barnekonvensjon

I svært krevende saker bør det kobles på én eller to koordinatorer med mye erfaring. 

Hvis koordinator eller saksansvarlig får ny informasjon i løpet av planleggingen, som tyder på at det kan være en risiko å gjennomføre familierådet, bør saksansvarlig avbryte rådet. Det kan for eksempel være situasjoner der det er frykt for noens sikkerhet.

Selv om dere må avbryte et planlagt familieråd, kan det likevel komme noe positivt ut av det. De prosessene som igangsettes ved oppstarten av forberedelsene til rådet, kan avdekke ressurser i familie og utvidet familie som i seg selv kan bli viktige for barnet.

På samme måte kan saksansvarlig få oversikt over og informasjon om mangel på beskyttelse og ressurser i barnets slekt og nettverk.

Ut ifra dagens kunnskapsstatus om familieråd, har det ikke kommet fram at noen saksområder egner seg spesielt dårlig for familieråd.

Evaluering av pilotprosjektet der barnevernet bruker familieråd i voldssaker, kan gi oss mer informasjon om det er situasjoner hvor det frarådes å bruke familieråd.

Flere kommuner har erfaringer med å ta i bruk familieråd i andre tjenester enn barnevernet, for eksempel på helsestasjoner, i familiens hus og i barnehabilitering.

Flere kommuner har utvidet bruken av familieråd til å gjelde blant annet disse tjenestene for barn og unge:

  • helsestasjon
  • familiens hus
  • barnehabilitering
  • ungdomsfengsel 

Familieråd bør brukes mer i ettervernarbeid. Det er viktig at barneverntjenesten tilrettelegger for at unge voksne vet hvem i nettverket sitt de kan gå til for å få støtte.

Video: Familieråd og ettervern

Når en ungdom fyller 18 år, blir ofte ungdommens tiltak avsluttet uten at videre tiltak innvilges. Barnevernet har da en begrunnelsesplikt, det vil si en plikt til å begrunne hvorfor dette skjer. Vedtaket skal enten begrunnes i barnevernloven eller med at det er til det beste for ungdommen.

Barneverntjenesten har også en generell veiledningsplikt, det vil si en plikt til å gi de unge opplysninger om deres rettigheter, krav og videre muligheter. Et familieråd kan være en god anledning til å sikre at ungdommen får den informasjonen han eller hun trenger.

Mange studier har pekt på at unge voksne i barnevernet har store utfordringer i overgangen til voksenlivet. De opplever manglende medvirkning i prosessen, og det kan være utfordrende for dem å be om støtte fra voksne. Spesielt gjelder dette emosjonell støtte.

Sentrale funn fra intervjuer med 45 norske ungdommer i alderen 17–26 år som har eller har hatt tiltak fra barnevernet, viser at ungdommene opplever

  • en brå og vanskelig overgang til voksenlivet
  • manglende medvirkning
  • avmakt

For å klare seg godt i voksen alder, er det viktig å ha en god relasjon til minst én voksenperson i overgangsfasen. Forskning viser at det går bedre med de ungdommene som får ettervern enn de som ikke får det.

Forskning har vist at ungdommer har behov for fire former for støtte. Disse er:

  • emosjonell støtte
  • praktisk støtte
  • anerkjennende og veiledende støtte
  • medvirkningsstøtte

Av de fire er den emosjonelle støtten den viktigste. Bruker du familieråd i ettervernarbeidet kan spørsmålene til familierådet for eksempel handle om ungdommens behov for ulike typer sosial støtte.

I familierådet skal det alltid velges en støtteperson. Ungdommer kan trenge å øve seg på å stole på noen, mestre hverdagen og ta del i fellesskap. Det å stille spørsmål til familierådet om hvem som kan tenke seg å være ungdommens støtteperson fram i tid, kan hjelpe den unge i overgangen til voksenlivet. Kanskje er det en god ide med mer enn en støtteperson? 

Ofte vil noen i den unge voksnes familie- og nettverk være veldig viktige ressurspersoner. Det er viktig at barneverntjenesten tilrettelegger for at unge voksne får oversikt over hvem i nettverket sitt de kan gå til for å takle følelser.

Familieråd kan bidra til å forbedre barnets situasjon, og bedre samhandling i familien og nettverket, også i saker med høy konflikt og vold.

Det har vært gjennomført et pilotprosjekt i fem kommuner for utprøving av familieråd i voldssaker. 

Prosjektet har hatt et stort fokus på å ivareta barnets sikkerhet før det besluttes å igangsette et familieråd. 

Sakene som har vært en del av pilotprosjektet, kjennetegnes av vold i nære relasjoner, og barna har enten vært vitne til vold, og/eller de har vært utsatt for vold i oppdragerøyemed.

I noen av sakene er volden mer diffus, og det er også variasjoner mellom sakene med tanke på hvor uttalt og innrømt volden er fra partene i familierådet.

På bakgrunn av evalueringen så vil prosjektet videreføres og utvides.

Dersom det skal igangsettes familieråd i høykonflikt eller voldssaker, så anbefales det å kontakte nøkkelpersoner for veiledning.

Evalueringen bekreftet samtidig at barn gruer seg mer til familieråd enn vi voksne er oppmerksomme på. Hvordan vi voksne er i stand til å forberede og legge til rette for barnet i forkant av familieråd er derfor svært viktig.

Evalueringen bekreftet samtidig at barn gruer seg mer til familieråd enn vi voksne er oppmerksomme på. Hvordan vi voksne er i stand til å forberede og legge til rette for barnet i forkant av familieråd er derfor svært viktig.

Bruk av familieråd i undersøkelsesfasen kan gi gode løsninger for barnet og ungdommen. I mange tilfeller kan det forhindre plassering i beredskapshjem eller på institusjon.

Gjennomføring av familieråd forutsetter samtykke fra foreldre og barn.

Familier kan være forbeholdne med å involvere familie og nettverk i denne fasen av en barnevernssak. Andre ønsker å involvere familie og venner så fort som mulig. Det er mange eksempler på at familieråd i undersøkelsesfasen kan forhindre plasseringer.

  1. Hvilke ressurser ser familie og nettverk hos barnet og foreldrene?
  2. Hvilke utfordringer ser familie og nettverk hos barnet og foreldrene?
  3. Hva tenker nettverket skal til for at  barnets omsorgsrammer skal være gode nok?
  4. Hvem kan bidra?

Eksempel på situasjonsbeskrivelse ved bruk av familieråd i undersøkelsesfasen

Helsesøster har meldt bekymring i forhold til Jon, sju måneder. Bekymringen går ut på at mor og far krangler mye. Dette har mor vært åpen om til helsesøster. Mor er svært lei seg for tiden og har lite overskudd til å ta seg av Jon på en god måte.

Mor har nå flyttet midlertidig hjem til sine foreldre, og ønsker å bo der inntil videre. Mor sier at hun får noe hjelp av de, men de orker ikke å bidra på nattestid. Mor ønsker mer hjelp både i forhold til Jon, men også hjelp til å håndtere konflikten med faren til Jon.

Far ønsker kontakt med Jon, og det er mor enig i.

Barnevernet har startet undersøkelsessak, samtidig som både mor og far er enig at det skal avholdes et familieråd med utgangspunkt i følgende spørsmål:

  1. På hvilken måte kan familie og nettverk bidra slik at mor får mer overskudd til å ta seg av Jon?
  2. Hvor skal Jon og far treffes? Og når skal de treffes?
  3. Hva slags hjelp trenger mor og far for å håndtere konfliktene seg i mellom?
  4. Hvem sier fra dersom planen ikke fungerer?
  5. Skal det være et oppfølgende familieråd?

Kongsberg kommune har mye erfaring med å bruke familieråd i undersøkelsesfasen. Kommunen har blant annet redusert akuttplasseringene etter at de begynte å invitere familiene inn til familieråd allerede i undersøkelsesfasen av en sak.

Å invitere inn til familieråd og be familie og nettverk om å hjelpe, kan med andre ord resultere i gode løsninger for barna og ungdommene det gjelder.

Kontakt Kongsberg kommune hvis du har spørsmål om bruk av familieråd i undersøkelsesfasen. 

Epost: barnevernet@kongsberg.kommune.no

Bruk familieråd i hastesaker når det er mulig. Familieråd i slike situasjoner tar sikte på å løse «her og nå» situasjonen og bidra til å finne andre løsninger når barnet allerede er plassert.

Bufetat har via tildelingsbrev fra departementet og disponeringsbrev fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) fått i oppdrag å tilstrebe bruk av familieråd i hastesituasjoner og akuttsaker for å: 

  • forhindre at barnet eller ungdommen blir plassert utenfor hjemmet
  • se om det er mulig å finne andre løsninger når barnet eller ungdommen allerede er plassert
  • økt grad av medvirkning

Mange barn og foreldre opplever akuttplasseringer i barnevernet som svært traumatiske. Men barnevernet har rett og plikt til å gripe inn når barn eller ungdom befinner seg i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Stadig flere barneverntjenester og barneverninstitusjoner bruker nå familieråd i sitt akuttarbeid, fordi metoden kan forhindre plassering og forkorte tid på institusjon. 

På bakgrunn av positive erfaringer med bruk av familieråd i akutte situasjoner,  igangsettes det et forskningsprosjekt høsten 2017 for å evaluere bruk av familieråd i barnevernets akuttarbeid. Det er av stor betydning å ta i bruk modeller for akuttarbeid som oppleves mindre traumatiske for barn og foreldre som befinner seg i slike situasjoner. Prosjektet vil gi ny og relevant kunnskap og retning til familierådsarbeidet.

En hastesak kan for eksempel være når:

  • barnet eller ungdommen ikke blir tatt godt nok vare på, for eksempel på grunn av rus, vold, dødsfall eller fysisk/psykisk sykdom
  • barnet eller ungdommen ikke tar imot hjelp og ødelegger for seg selv og andre ved å ruse seg, rømme, begå kriminalitet el. l.
  • barnet eller ungdommen har flyttet til en akuttinstitusjon eller et beredskapshjem, men ikke skal bo der lenger enn nødvendig
  • det er viktig å gi rask informasjon og involvere barnet/ungdommen og «storfamilien» i det som skjer

I akuttsaker har ikke saksansvarlig tid til å vente i flere uker. Utgangspunktet for familierådet i slike saker er å finne en rask løsning på krisen, og spørsmålene er ofte færre.

Når det haster å finne en løsning, skal familierådet gjennomføres på ordinær måte, men helst i løpet av 48 timer, og maks innen en uke.

Hovedregelen er at det skal gjennomføres minst ett oppfølgende familieråd, der hensikten er å planlegge hva som skal skje med barnet eller ungdommen på lengre sikt.

Mange møter opp i familieråd selv på kort varsel, men for noen kan det være vanskelig å være fysisk til stede. Da kan en delta via nett eller på telefon.

Hvorfor bruke familieråd

Familieråd er et møte der familien tar viktige beslutninger når situasjonen til et barn er vanskelig. Det kan være en god måte å finne løsninger på når et barn trenger hjelp.

Som nettverksteoretisk modell har familieråd tatt brukermedvirkning spesielt på alvor. De politiske føringene for økt bruk av familieråd aktualiserer denne modellen framfor andre nettverksbaserte modeller.

En beslutningsmetode

Familieråd er en beslutningsmetode som skal sikre at både barn, familie og deres utvidede nettverk involveres i arbeidet med å finne gode løsninger for barnet. Målet er at familien selv skal lage en plan for hvordan de kan endre barnets situasjon til det bedre. Barnevernstjenesten utarbeider så en tiltaksplan som støtter opp om familiens egen plan.

Familieråd er et frivillig hjelpetiltak, og det er familien selv eller offentlige ansatte som tar initiativ til rådet.

Les mer om familieråd: Fra Maorikultur til beslutningsmodell i senmoderne familier i Norge (tandfonline.com)

Video: Erfaringer med familieråd i Kongsberg barneverntjeneste

Video: Familieråd - om å være med

Målet med familieråd er å:

  • sette barnets/ungdommens og familiens medvirkning i sentrum
  • gi barnet/ungdommen, den utvidede familien og nettverket til barnet økt delaktighet og medansvar
  • bruke den utvidede familiens ressurser i større utstrekning
  • finne løsninger for barnet/ungdommen som er holdbare på sikt
  • legge grunnlag for godt samarbeid mellom det offentlige og familien
  • komme frem til en forpliktende plan

Barnet selv er hovedpersonen i familierådet og bør delta i hele prosessen, fra planlegging og til gjennomføring av familierådet, når det er mulig. I tillegg skal den «utvidede familien» til barnet delta. Det kan for eksempel være:

  • foreldre/foresatte
  • annen familie
  • slektninger
  • venner
  • naboer
  • andre

Det er barnet/ungdommen og foreldrene/de foresatte som bestemmer hvem fra familien og nettverket som skal inviteres til å delta.

FNs barnekonvensjon sier tydelig at alle barn har rett til å bli hørt i alt som handler om dem. Barn må få si sin mening før en bestemmelse blir tatt, men skal også slippe å uttale seg hvis de ikke ønsker det.

Les mer om barns rettigheter i FNs barnekonvensjon

Når barnet deltar i familierådet, må voksne tilrettelegge for barnets deltakelse. Modeller for medvirkning er som oftest laget med utgangspunkt i voksne. Astrid Strandbu har imidlertid utarbeidet en modell for barns deltakelse som er sentral i familieråd.

Modellen består av fem trinn:

  1. Barnet trenger informasjon.
  2. Barnet må snakke med noen om sin situasjon og familierådet. Barnet kan ha behov for hjelp til å se sin egen situasjon og danne egne meninger om den.
  3. Barnets mening må på en eller annen måte gjøres kjent for de voksne.
  4. De voksne må ta barnets opplevelser og meninger på alvor, slik at meningene blir vurdert på samme måte som andres innspill.
  5. Barnet må følges opp etter familierådet. Hun eller han må få kommentere, reagere, stille spørsmål og samtale om hvordan det som er bestemt skal gjennomføres i praksis.

Forskning viser at når en familie gjennomfører et familieråd, mobiliseres mange fra slekt og nettverk som familien kanskje ikke har hatt så mye kontakt med på en stund. Det kan bidra til å både involvere og reetablere relasjoner som kan komme barnet til gode.

Forskning viser at når en familie gjennomfører et familieråd, mobiliseres mange fra slekt og nettverk som familien kanskje ikke har hatt så mye kontakt med på en stund. Det kan bidra til å både involvere og reetablere relasjoner som kan komme barnet til gode.

Som arbeidsmetode prøver familieråd å gå bort fra et problemfokus og over til å ha tro og tillit til at storfamiliens styrke og ressurser kan mobiliseres.

Familieråd legger også til rette for at fedre og fars familie involveres.

Les Anita Skårstad Storhaugs doktorgradsavhandling "Barnevernets forståelse av farskap"

Det er ingen regel for hvor mange som deltar i et familieråd. Noen ganger er det bare noen få personer, mens andre ganger er det mer enn tjue. Erfaring viser at de fleste som blir spurt er glade for å bli invitert, og kommer hvis de har anledning.

Barn som skal delta i et familieråd, trenger å samhandle med ulike voksne. De voksne som på forskjellige måter har betydning i et familieråd er:

  • saksansvarlig i barnevernet
  • andre offentlige informanter
  • koordinator i familieråd
  • alle fra den utvidede familien
  • barnets støtteperson

I Norge brukes familieråd mest i barnevernet, og for barn i alle aldre. Familieråd kan brukes i alle typer saker, både i beslutninger om hjelpetiltak når barn bor hjemme og i beslutninger om omsorgstiltak. Internasjonalt benyttes metoden også i justissektoren for unge lovbrytere, og på områder som skole, helsevesen, sosialomsorg og familievern. De siste årene har metoden også blitt brukt på andre områder og sektorer her hjemme. For eksempel:

  • skole
  • familievern
  • helsevesen
  • psykisk helsevesen
  • sosialomsorg
  • justissektor, kriminalomsorg og ungdomsfengsel

Metoden «Familieråd» ble etablert i New Zealand i 1989. Siden har metoden spredt og utviklet seg på tvers av landegrenser og verdensdeler. På slutten av 1990-tallet kom familieråd til Skandinavia og Norge.

Prosjektet «Nasjonal satsing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge» ble gjennomført fra sommeren 2003 til høsten 2006, i regi av Barne- og likestillingsdepartementet.

Hovedkonklusjonen viste at:

Familieråd gir en overvekt av positive effekter også i forhold til tradisjonelle metoder. Familieråd vil ikke alltid kunne gi endelige løsninger på problemene, men det vil medvirke til å skape positive endringsprosesser som kan være fundamentale steg for dem det gjelder. (NOVA 18/06)

Departementet bestemte derfor at det skulle satses videre på familieråd i Norge. Det statlige barnevernet skulle legge til rette for at kommunene kunne ta i bruk arbeidsmetoden.

Siden 2007 har de fleste kommuner i Norge fått opplæring i metoden, og aktiviteten øker fra år til år. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter, og Norge regnes som et foregangsland i videreutviklingen av familieråd. Det er politisk vilje for økt bruk av familieråd.

Les kunnskapsstatus om familieråd utgitt av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge på oppdrag fra Bufdir

Familieråd iverksettes etter en konkret og individuell vurdering og hjemles oftest som et frivillig hjelpetiltak i barnevernloven § 4-4, andre ledd. I og med at familieråd er frivillig, kan ikke familieråd gjennomføres før barn/ungdom og foresatte har samtykket til det. Familien skal selv utarbeide en plan for hvordan den kan endre barnets situasjon til det bedre.

Les mer om familieråd i Barnevernloven § 4-4, andre ledd.

Koordinator i familieråd omfattes av reglene om taushetsplikt i barnevernloven (barnevernlovens § 6-7).

Taushetsplikten omfatter i utgangspunktet alle opplysninger som er knyttet til bestemte personer, uten hensyn til om de er følsomme eller ikke. Taushetsplikten medfører ikke noe forbud mot å motta opplysninger. Når familien underskriver samarbeidsavtalen, fritar de koordinator fra taushetsplikten.

Les om taushetsplikt i barnevernlovens § 6-7.

Etter barnevernlovens § 6-4 har profesjonelle fagpersoner som deltar i et familieråd plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, dersom det er «grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt (…), når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker (…), eller når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel».

Les om meldeplikten i barnevernloven § 6-4

Siden koordinator jobber på oppdrag fra barnevernstjenesten, kan koordinator ha rett og/eller plikt til å videreformidle andre relevante opplysninger i saken. Koordinators opplysningsrett og opplysningsplikt innad i barnevernet strekker seg lenger enn meldeplikten til de andre profesjonelle aktørene i saken. Koordinators opplysningsplikt og/eller opplysningsrett omfatter også mindre alvorlige forhold enn det meldeplikten etter barnevernlovens § 6-4 omfatter. Dette er forhold som må gjøres klart for alle partene (og andre deltakere) i familierådet før det blir vedtatt å iverksette familieråd, slik at det ikke kommer som en overraskelse dersom en slik opplysningsplikt blir aktuell gjennom familierådet.

Studier viser at familierådsmodellen vil kunne være med på å ivareta

  • kultursensitivitet
  • sikre barns rett til medvirkning
  • legge til rette for tilpasset hjelp utfra behov, etnisitet og innsats fra et utvidet nettverk

Et familieråd skal tilpasses barnet og familien og være i tråd med Barnekonvensjonen (BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Barnekonvensjonen gir barn rettigheter når det gjelder medbestemmelse og omsorg, og har som prinsipp at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. EMK artikkel 8 handler om retten til respekt for sitt privatliv og familieliv og at det ikke skal skje noe inngrep fra offentlige myndigheter uten at det er i samsvar med lover. Rettigheter til urfolk skal sikre like muligheter til å dyrke sin kultur og opprettholde sin livsform.

Innføring og implementering av familieråd

Det kan være krevende å innføre en ny arbeidsmåte. Har du kunnskap om endringsprosesser og implementeringsprosesser er det større sjanse for å lykkes.

Bufetat har ansvar for å gi kommunene opplæring i familieråd. Mange kommuner har til tross for opplæring hatt vansker med å ta metoden i bruk.

Endringsprosesser er krevende, og mye godt arbeid starter med entusiasme og ender med skuffelse. Noen kommuner, som har vært godt i gang, har for eksempel sluttet å avholde familieråd når «ildsjelen» har byttet jobb.

Har du kunnskap om forutsetningene for en implementering og endringsprosesser, er det også større sjanse for å lykkes med innføring av familieråd.

Endrings- og implementeringsprosesser kan kategoriseres slik: 

  • De som har vansker med å sette i gang endringsprosesser.
  • De som får en god start, men som faller av etter hvert.
  • De som klarer å fortsette implementeringsarbeidet over tid, og som videreutvikler og kommer fram til forbedringer

En endringsprosess deles ofte inn i tre faser: 

  • Initieringsfasen
  • Implementeringsfasen
  • Videreføringsfasen

Den første fasen handler om forberedelse og leder opp til beslutningen om å sette i gang endringsarbeidet. I denne fasen er det viktig å stille følgende spørsmål:

  • Hvorfor skal vi begynne med familieråd?
  • Hvordan kan vi involvere alle ansatte?
  • Hvordan passer arbeidsmåten inn i det vi ellers gjør?
  • Er det satt av ressurser?
  • Er det utviklet støttesystemer? (for eksempel veiledning).

I denne fasen handler det om å iverksette eller gjennomføre familieråd. Implementeringen kan være vanskelig, fordi:

  • ansvaret for implementering ofte hviler på den enkelte ansatte og ikke hele organisasjonen
  • det blir innført for mange ting på en gang
  • det er stadig forventninger til at nye ting skal tas i bruk
  • kun enkelte tar i bruk det som er lært

Det er viktig å finne svar på hvordan man kan sikre at læring skjer i hele organisasjonen, ikke bare hos den enkelte.

En implementeringsfase tar ofte mellom to til fire år. Det er derfor viktig å ha realistiske forventninger til at implementering kan ta noe tid.

I den siste fasen skal den nye praksisen holdes varm og videreutvikles. Familieråd skal for eksempel ikke bare sitte i hodet til hver enkelt saksbehandler, men være en del av rutinene i tjenesten. Det er viktig å huske på at selv om vi har blitt gode på noe, varer det ikke evig – det må videreføres.

Vi trenger stadig påfyll og inspirasjon. Derfor er fagdager og samarbeid med både Bufetat og andre kommuner viktig.

Barnevernstjeneste som har benyttet familieråd i flere år

Læring kan være morsomt, men også krevende. Å innføre en ny arbeidsmåte krever både engasjement og involvering, og det er enklere å få det til hvis lederen engasjerer seg personlig. Lederen har derfor en nøkkelrolle i implementeringen av familieråd. I en travel arbeidshverdag er det en fare for at innføringen av en ny metode nedprioriteres av enkelte ansatte eller kollegaer. At ledelsen har tydelige forventinger og involverer seg, kan bidra til å sikre at energien holder seg over tid.

Forskning (Ross & Gray, 2006) viser at ansatte engasjerer seg i større grad i en endringsprosess hvis lederen deres:

  • viser interesse og følger opp enkeltansatte
  • legger til rette for utvikling av kollektive ferdigheter

Trenger du hjelp og støtte i implementeringsarbeidet, kan du henvende deg til kontaktpersonene i de ulike regionene. De deler gjerne av sine erfaringer og gir tips og råd til implementeringsprosessen.

Du kan eventuelt også etablere et nettverk mellom kommuner som er i ferd med, eller har implementert, familieråd. Kommuner som har mye erfaring, deler gjerne sine erfaringer med andre.

Roller, rammer og ansvar

Bufetat skal gi kommunene opplæring i familierådsmodellen, og har ansvar for å rekruttere og tildele familierådskoordinatorer. Koordinatoren skal hjelpe familien med å forberede og gjennomføre familierådet.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har fått i oppgave av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) å

  • gi opplæring i familierådsmodellen til kommunene
  • gi metodestøtte
  • sørge for at kommunene har tilgang til familierådskoordinatorer

Bufetat har også ansvar for å rekruttere koordinatorer og gi dem opplæring og metodestøtte.

Det er ansatt nøkkelpersoner i alle regionene som har et spesielt ansvar for familierådsarbeidet.

Omfanget av opplæringen avhenger av den enkelte kommunes behov. De fleste kommuner i Norge har hatt opplæring i metoden, men mange sier likevel at de har behov for oppfriskning. 

Hvis du har spørsmål om koordinator, metoden eller behov for opplæring, så kan du ta kontakt med følgende personer: 

Region nord: Alf.iver.Kinge@bufetat.no eller Monakristine.jensen@bufetat.no

Region midt: Ann.kristin.lundemo@bufetat.no, Elimarie.benum@bufetat.no eller 
Monairen.malmedal@bufetat.no

Region vest: Gry.Johannessen@bufetat.no

Region sør: Jan.kristian.sabo@bufetat.no

Region øst: Lise.lundby@bufetat.no eller Marija.kuhle-gotovac@bufetat.no

Bufdir: Svanhild.vik@bufdir.no

Familierådskoordinatoren er en svært viktig del av familierådsmodellen og skal hjelpe familien med å forberede og gjennomføre familierådet. 

Koordinatoren har en uavhengig rolle og skal ikke ha kjennskap til familiens historie. Han eller hun skal ikke ta stilling til saken, men hjelpe familien før og under familierådet. 

Koordinator arbeider i snitt 25 til 35 timer med planlegging og gjennomføring av et familieråd. Et oppfølgende familieråd tar langt kortere tid.

Koordinatorer har forskjellig bakgrunn og utdanning. De fleste er yrkesaktive, mens noen er pensjonister. Felles for dem er at de har erfaring og trives med å samhandle med andre mennesker, og at de har et engasjement for familieråd. 

Aktuelle koordinatorer får opplæring, leverer inn politiattest og forplikter seg til å delta i gruppeveiledning og utviklingssamtaler. De er ikke ansatt av kommunen eller Bufetat, men engasjeres i hver enkelt sak. 

Personlige kvalifikasjoner, god opplæring og oppfølging er vesentlige forutsetninger for at de skal kunne håndtere sin rolle.

I hver region finnes det det flere koordinatorgrupper. Dette er grupper av familierådskoordinatorer, som kommunene i regionen kan benytte seg av ved behov. Disse har fått opplæring og deltar på gruppeveiledning flere ganger om året. Bufetat har en oppdatert oversikt over hvem som er tilgjengelig, slik at ventetiden for å få koordinator skal være kortest mulig.

Bufetat har som målsetting at den kommunale barnevernstjenesten skal få tilgang på en navngitt koordinator i geografisk nærhet. Hvor lang tid dette tar er avhengig av saken.

Ordinært: så raskt som mulig, men senest innen 15 dager etter at henvendelsesskjema er mottatt i ordinære saker
Akutt/ hastesaker: så raskt som mulig, men senest innen et døgn (med unntak av helgedager)

Dersom kommunen har kommet kort i arbeidet med å motivere familien og ikke har en konkret plan for når familierådsprosessen kan iverksettes, kan det være formålstjenlig å vente med tildeling av koordinator.

De aller fleste kommuner benytter koordinatorer fra Bufetats koordinatorgruppe. Særlig mindre kommuner kan synes det er ressurskrevende å rekruttere, lære opp og veilede koordinatorer. Det kan være lettere å sikre at uavhengighet i en sak blir ivaretatt dersom koordinator kommer fra «utsiden».

Noen kommuner har engasjert egne familierådskoordinatorer. Dette er kommuner som ønsker å bruke familieråd også i andre type saker enn barnevernssaker. Kommuner som har egne koordinatorer, inviteres til å delta i Bufetats veiledningsgrupper for å dele erfaringer, der det er praktisk mulig.

Timepris for familierådskoordinatorer

Barne, - ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet nye anbefalte timesatser for familierådskoordinatorer.

Fra 15. februar 2024 settes timesatsen til 528,- for koordinatorer uten enkeltpersonforetak/AS og 596,- for koordinatorer med enkeltpersonforetak/AS.

Timesatsene skal heretter justeres årlig medio februar med utgangspunkt i konsumprisindeksen.

Materiell og ressurser i arbeidet

Saksansvarlig skal utarbeide en kortfattet situasjonsbeskrivelse og spørsmål til familierådet. Spørsmålene lages i samarbeid med foreldre / foresatte og eventuelt barn, avhengig av alder.

Situasjonsbeskrivelse med spørsmål er koordinators innsikt i «saken» som koordinator tar med i dialog med familie og nettverk. Kanskje har barnet et eget spørsmål som det er viktig å få med?

Slik kan du formulere spørsmål til familierådet

Spørsmålene skal:

  • gjerne være formulert som et spørsmål fra barnet i «jeg»-form
  • være reelle, entydige, kortfattede og lette å forstå
  • søke etter svar på hvordan nettverket kan bidra til å bedre barnets situasjon
  • være åpne, slik at de gir en mulighet for reell innflytelse
  • være rettet mot å finne løsninger, ikke identifisere problemer eller fordele skyld

Det bør ikke være for mange spørsmål (3-5). Tenk familieråd som en prosess: start med de viktige spørsmålene og tenk samtidig på hva nettverket kan kan klare å gjennomføre.

Alltid:

  • Hvem sier ifra om planen ikke fungerer?
  • Tid for oppfølgende Familieråd

Utforming av situasjonsbeskrivelse

  • Forklar bakgrunnen for spørsmålene
  • Beskrivelsen skal være ikke-stigmatiserende/ fordomsfull
  • Beskriv med et språk rettet mot barnets behov (ikke faguttrykk!)
  • Beskriv "her og nå"/framtidsrettet (unngå historikk)
  • Beskrivelsen skal være kort (maks. 1/2 side)

Når det er uenighet mellom foreldre/ ungdom og barnevernet, skal dette komme fram av situasjonsbeskrivelsen. Barnevernet kan, om nødvendig, legge inn premisser i situasjonsbeskrivelsen.

"Selma kan ikke bo hos..."

Eksempel på situasjonsbeskrivelse for Elias 9 år

Elias er en god gutt, som er flink til mange ting. Han har foreldre som er veldig glade i seg. Dessverre har mamma og pappa noen vansker med sin psykiske helse og vi mistenker også at de drikker for mye alkohol.

Elias har sagt at han ikke liker seg så godt på skolen. Læreren til Elias sier at Elias er flink på skolen dersom han jobber, men at Elias ofte virker trist og ikke har gjort lekser. Elias havner lett i trøbbel med noen av de andre guttene i klassen og det har vært situasjoner på skolen med litt slåssing.

Kanskje har det sammenheng med mamma og pappa sine problemer, og at foreldrene har mangel på overskudd til å ivareta Elias? Vi i barnevernet mener at Elias ikke har det greit nok hjemme slik som det er nå og at situasjonen må bli bedre for ham. Mamma og pappa er enige i det. Elias sier også at han kan tenke seg å gjøre noe gøy etter skolen.

Elias, mamma og pappa er enige om at vi inviterer til familieråd for å finne en løsning på følgende spørsmål:

  1. Hva skal til for at Elias får det bedre på skolen og er mindre trist?
  2. Hva kan nettverket bidra med for å gjøre det bedre for Elias? Aktiviteter, for eksempel?
  3. Hvem kan bidra? Når/ hvordan?
  4. Hvilken støtte trenger mor og far?
  5. Hvem sier ifra dersom planen ikke fungerer
  6. Når skal det være oppfølgende familieråd?

Eksempel på situasjonsbeskrivelse ved bruk av familieråd i undersøkelsesfasen

Helsesøster har meldt bekymring i forhold til Jon, sju måneder. Bekymringen går ut på at mor og far krangler mye. Dette har mor vært åpen om til helsesøster. Mor er svært lei seg for tiden og har lite overskudd til å ta seg av Jon på en god måte. Mor har nå flyttet midlertidig hjem til sine foreldre, og ønsker å bo der inntil videre. Mor sier at hun får noe hjelp av de, men de orker ikke å bidra på nattestid. Mor ønsker mer hjelp både i forhold til Jon, men også hjelp til å håndtere konflikten med faren til Jon. Far ønsker kontakt med Jon, og det er mor enig i. Barnevernet har startet undersøkelsessak, samtidig som både mor og far er enig at det skal avholdes et familieråd med utgangspunkt i følgende spørsmål:

  1. På hvilken måte kan familie og nettverk bidra slik at mor får mer overskudd til å ta seg av Jon?
  2. Hvor skal Jon og far treffes? Og når skal de treffes?
  3. Hva slags hjelp trenger mor og far for å håndtere konfliktene seg i mellom?
  4. Hvem sier fra dersom planen ikke fungerer?
  5. Skal det være et oppfølgende familieråd?

Saksansvarlig og fagpersoner skal holde et faginnlegg i del 1 av familierådet. Faginnlegget skal ikke være for langt (maks. 1 side).

  • Det er barnets familieråd. Henvend deg direkte til barnet.
  • Skriv her og nå / fremtidsrettet.
  • Få fram ressurser – og bekymring
  • Formuler deg slik at alle skjønner hva som formidles; ikke faguttrykk
  • Innlegget formuleres som åpent, ærlig, direkte og positivt, med barnefokus!
  • Tørre å uttrykke bekymring 
  • Ikke press inn historikken i innlegget: Alvoret er tydelig nok fra før!
  • Husk at det første familierådet er oppstarten til flere familieråd.
  • Finn din form! Tips: Hvordan oppleves ordlyden og grad av sensitivitet? 

NB! Innlegget skal være presentert for barn/ungdom/foreldre på forhånd!

Eksempel på innlegg fra barnevernet vedrørende Elias 9 år

Hei Elias!

Så fint at det er så mange som vil være med på Familierådet ditt! Jeg forstår at det ikke er så lett for deg – eller for mamma og pappa – og heller ikke alle andre som står deg nær. Vi i barnevernet er glade for at alle dere er samlet i dag, for å vise at dere bryr dere. Alle får anledning til å komme med konkrete forslag til hvordan du, Elias skal få det best mulig. Og du har sikkert noen tanker og ideer selv!

Jeg er altså Nils Nilsen, og er kontaktpersonen din i barnevernet. Barnevernet sin oppgave er å sørge for at alle barn har det trygt og godt nok hjemme.

Jeg har snakket med deg flere ganger om hvordan du har det. Jeg har tidligere møtt mamma og pappa til noe som vi kaller «råd og veiledning». Du har hatt en støtteperson en stund – Tomas som er her i dag. Dere har spilt spill sammen og vært på kino. Jeg har også hørt at dere har overnattet ute i telt en natt.

Som du vet – og vi vet – er det ikke så lett for mamma og pappa å ta godt nok vare på deg. Mamma er av og til syk, og synes at det er vanskelig å gå ut, holde orden hjemme osv. Vi har snakket om at det av og til kan bli litt krøll inni hodet hennes. Mange voksne kan ha det slik i perioder. Pappa har et problem med at han drikker for mye alkohol, og dette har du sagt gjør at du av og til er engstelig hjemme, og du går da ut, selv om det kan være seint. Du har bodd noen dager hos Tomas. Da gikk det lettere å møte til rett tid på skolen og å gjøre lekser. Du ble ikke så lett sint, og var ikke i slåsskamp med noen av guttene på skolen.

Jeg har fortalt deg, mamma og pappa at vi i barnevernet tenker at det må skje en forandring hjemme, dersom du skal fortsette å bo der.

Du og alle andre barn, trenger voksne som kan hjelpe deg hjemme; med skolearbeid og gode fritidsaktiviteter Da kan du kanskje få ting til bedre på skolen, for du er egentlig en gutt som ønsker å lære, og liker mange skolefag. Du er også flink i idrett, og liker fotball. Mamma og pappa har sagt at de ønsker det beste for deg. Det er viktig for dem, for de og andre her er veldig glade i deg, vet du.

Du og foreldrene dine har sammen med koordinator invitert alle sammen som er her i dag. Vi har sammen blitt enige om disse spørsmålene til Familierådet:

  1. Hva skal til for at Elias får det bedre på skolen og er mindre trist?
  2. Hva kan nettverket bidra med for å gjøre det bedre for Elias? Aktiviteter, for eksempel?
  3. Hvem kan bidra? Når/hvordan?
  4. Hvilken støtte trenger mor og far?
  5. Hvem sier ifra dersom planen ikke fungerer
  6. Når skal det være oppfølgende familieråd?

På møtet i dag lager dere en plan, som barnevernet vurderer. Jeg håper at vi også treffes senere i et nytt familieråd.

Vi ønsker deg, Elias, og dere alle, et godt familieråd: Lykke til!

Hilsen Nils

Saksansvarligs ansvar og oppgaver

  • Invitere koordinator, barn/ungdom og foresatte til oppstartsmøte der dere gjennomgår og underskriver samarbeidsavtalen (barneverntjenesten, koordinator, barn/ungdom og foreldre) og oppdragsavtalen (barneverntjenesten og koordinator). Begge avtalene skal være utfylt før oppstartsmøtet. I oppstartsmøtet skal barn/ungdom og foresatte samtykke til å gjennomføre familieråd.
  • Avklare med barn/ungdom og foresatte hvilke fagpersoner som skal inviteres til del 1 av familierådsmøtet.
  • Invitere fagpersoner til familierådsmøtet.
  • Informere fagpersonene om
    • hva deltakelse i del 1 av familierådsmøtet vil innebære
    • at de skal skrive et kort og lettforståelig innlegg til del 1 av familierådsmøtet
    • at de skal gjennomgå innlegget med barnet/ungdommen og foresatte før møtet
  • Skrive et faginnlegg til del 1 av familierådsmøtet og gjennomgå det med barnet/ungdommen og foresatte.
  • Sjekke at andre fagpersoner har gjennomgått sine innlegg med barnet/ungdommen og deres foreldre eller foresatte.
  • Være tilgjengelig for koordinator for avklaring av praktiske forberedelser til familierådet.

Koordinators ansvar og oppgaver

  • Delta på oppstartsmøte og underskrive samarbeidsavtalen og oppdragsavtalen
  • På oppstartsmøtet settes det av tentativ tidspunkt for familierådet. Det bør også avtales tid for første møte med barn/ ungdom og foresatte slik at de sammen med koordinator kan begynne arbeidet med å finne ut hvem som skal inviteres.
  • Lage gjesteliste sammen med barnet/ungdommen og foresatte.
  • Avklare tid og sted for familierådet.
  • Bestille lokaler til familierådet.
  • Lage invitasjon til familieråd sammen med barnet/ungdommen.
  • Sende invitasjon til alle inviterte, inkludert fagpersonene. Invitasjonen bør inneholde:
    • tid, sted og kontaktinformasjonen til koordinatoren
    • en oversikt over hvem som er invitert
    • spørsmålene som skal stilles og besvares på møtet
  • Avklare med barnet/ungdommen hva som skal serveres på familierådet.
  • Ta kontakt med alle i barnets/ungdommens private nettverk som skal inviteres, og møte dem for å forklare:
    • hva familieråd er
    • at familieråd fokuserer på barnet/ungdommen
    • hvilke saker som skal diskuteres
  • Informere inviterte om at informasjon de mottar i familieråd er taushetsbelagt, og sørge for at alle underskriver en taushetserklæring.
  • Ta kontakt med fagpersonene for å presentere seg som koordinator og forsikre seg om at de er godt forberedt.
  • Informere familien om tid og sted for informasjonsmøtet (gjelder i saker med fosterhjemsrekruttering).
  • Avklare med barnet/ungdommen og foresatte hvem fra slekt og nettverk som skal være barnets/ungdommens støtteperson, ordstyrer og sekretær.
  • Forberede støttepersonen, ordstyreren og sekretæren på deres rolle.
  • Du kan bestille brosjyrer og rapporter i bestillingsportalen
  • Se filmer av ungdom om familieråd (YouTube)