Hva er barnevernsreformen?

Målene i reformen blir kun oppnådd gjennom endringer i hele oppvekstsektoren. Derfor blir barnevernsreformen i tillegg omtalt som en oppvekstreform.

Reformen er forankret i

• Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) 
• Innstillingen Innst. 354 L (2016–2017) 

Hvorfor en reform?

Ansvaret for barnevernet har vært delt mellom stat og kommune. En rekke utredninger og evalueringer av barnevernet har pekt på at

• denne ansvarsdelingen har bidratt til utfordringer
• enkelte beslutninger tas langt fra brukerne
• uklare ansvarsforhold kan føre til uforutsigbarhet i tilbudet og samhandlingsutfordringer

Dette rammer først og fremst barna som har behov for hjelp.

Mål med reformen

• Kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging.
• Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov.
• Rettsikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt.
• Ressursbruken og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv.

Større kommunalt ansvar for barnevernet

Med barnevernsreformen har kommunene fått et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Dette stiller krav til kommunens styring av barnevernet, til ledelsen i barnevernet og til det samlede familiestøttende arbeidet.

Større oppmerksomhet rundt forebygging

Et av målene med reformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men må også ses på som en investering som kan spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.

Les mer om kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker

Økt faglig og økonomisk ansvar

Med barnevernsreformen har kommunene fått et helhetlig økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. Egenandeler for statlige barnevernstiltak som akuttiltak og institusjoner har økt kraftig, mens egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak er redusert.

Kommunene har også fått et økt faglig ansvar, blant annet gjennom et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem.

Formålet med endringene er at de samlet sett skal gi et bedre barnevern, slik at flest mulig barn kan få tilpasset hjelp innenfor de ressursene barnevernet og kommunen til enhver tid disponerer. Endringene vil også gi kommunene sterkere insentiver til å jobbe forebyggende. Økt økonomisk ansvar blir kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet.

Tydelig statlig andrelinjetjeneste

Barnevernsreformen gir en fortsatt tydelig statlig andrelinjetjeneste. Gjennom oppgaveansvar på spesialisert nivå skal det statlige barnevernet utfylle det kommunale nivået i barnevernet.

Organisering av arbeidet med reformen

Det er etablert en nasjonal koordineringsgruppe som skal legge til rette for god gjennomføring av barnevernsreformen på lokalt nivå.

Erfaringer fra tre forsøkskommuner

Vi har samlet erfaringer fra tre forsøkskommuner på en egen side. Her kan du lese om de viktigste læringspunktene fra forsøket med ny ansvarsdeling mellom kommune og stat på barnevernsområdet. Barnevernsreformen er mindre omfattende enn forsøket, men vi har oppsummert det vi mener kan være et nyttig kunnskapsgrunnlag for dere som nå skal forberede dere på reformen.