Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Hva er aldersfordelingen blant brukerne av de ulike offentlige tjenestene i sektoren?
• Gjenspeiler aldersfordelingen blant brukerne aldersfordelingen i befolkningen?
• Er det systematiske aldersskjevheter i hvem som mottar ulike tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av aldersgrupper blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på ulike aldersgrupper.

DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Er det variasjon mellom ulike aldersgrupper når det gjelder tilfredshet med sektorens offentlige tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på ulike aldersgrupper.

DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​​og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål knyttet til alder, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på alder.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett. Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til alder er integrert.

Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Hvordan er sammensetningen av brukerne i de ulike offentlige tjenestene i sektoren?
• Gjenspeiler andelen brukere med innvandrerbakgrunn andelen med innvandrerbakgrunn i befolkningen?
• Er det systematiske skjevheter i hvem som mottar ulike tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning.

• DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for: styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Er det variasjon mellom befolkningen i alt og personer med innvandrerbakgrunn når det gjelder tilfredshet med sektorens offentlige tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med innvandrerbakgrunn og øvrig befolkning.

• DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av informasjonsmateriell, veiledning, styrende dokumenter mv. utgitt det siste året fra myndigheten er tilgjengelig på flere språk enn norsk? Tilgjengelighet for ulike språkbrukere bør kartlegges både i informasjon for brukere av offentlige tjenester, og i styrende dokumenter.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Informasjon fra offentlige myndigheter bør være tilgjengelig på andre språk enn norsk slik at så mange som mulig kan benytte seg av informasjon fra myndighetene og av offentlige tilbud.

Samiske språk, kvensk, romanes (språket til rom) og romani (språket til romanifolket/taterne) er definert som minoritetsspråk i Norge. Samene har status som urfolk i Norge, og samisk språk har derfor sterkere beskyttelse i lovverket enn andre minoritetsspråk. Innvandring gjør også at det bor stadig flere i Norge med annet morsmål enn norsk. Les mer om språk, tolking og retten til å bruke samisk språk i møtet med offentlige instanser i Bufdirs artikkel om minoriteters møte med offentlige tjenester.

I forvaltningsområdet for samisk språk​ har alle rett til å bli betjent på samisk av offentlige etater. Les mer på Sametingets nettsider.

I den nye språkloven er det foreslått at norsk tegnspråk skal få status som nasjonalt tegnspråk i Norge, som vil innebære at offentlige myndigheter har en plikt til å verne og fremme språket. ​

​Kilder:

Det finnes ingen samlet oversikt over omfanget av offentlig informasjon på andre språk enn norsk.

Vi oppfordrer offentlige myndigheter til å selv utarbeide oversikt over utadrettede dokumenter produsert det siste året (informasjonsmateriell, veiledning, styrende dokumenter mv.) som har vært på et annet språk enn norsk – eller som på annen måte har vært tilgjengelig på andre språk enn norsk.

Sammenlign antallet dokumenter tilgjengelige på andre språk med antallet produkter som bare er tilgjengelig på norsk.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål knyttet til etnisitet, religion og livssyn, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på etnisitet, religion eller livssyn.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til etnisitet, religion og livssyn er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hva er andelen med innvandrerbakgrunn blant elever og studenter i utdanninger som er relevante for å jobbe i næringen? Hvor mange av elever, med og uten innvandrerbakgrunn, fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning i fagområder som er relevante for myndighetsområdet?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Utdanningsvalg påvirker det fremtidige arbeidslivet. En under- eller overrepresentasjon av personer med ulike bakgrunner kan indikere at det er normer eller praktiske hindre for noen grupper innen denne typen utdanning.

Forskjeller i gjennomføring kan blant annet henge sammen med foreldres utdanningsnivå og vansker med å få læreplass. Hvilke studieretninger man velger i videregående opplæring, og hvorvidt man tar høyere utdanning, varierer mellom ulike grupper av personer med innvandrerbakgrunn. Les mer i Bufdirs artikkel om deltakelse i utdanning.

Kilder:

Statistikk om personer med innvandrerbakgrunn i ulike høyere utdanninger kan du finne her:

• Antall studenter innen ulike studium, etter innvandrerbakgrunn:SSB: Studenter i høyere utdanning, tabell 09504.
• Fordeling av studenter innen utvalgte studier fordelt etter innvandrerbakgrunn:Tungesvis, R. (red.) (2020). Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020. Rapport 3/2020. Bergen: Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetssikring i høyere utdanning.

Statistikk om personer med innvandrerbakgrunns gjennomføring av ulike utdanninger kan du finne her:

• Gjennomføring av videregående opplæring, etter innvandrerbakgrunn. Denne statistikken er ikke inndelt etter studieprogram: SSB: Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 12969.
• Fullføring innen ulike fagfelt i høyere utdanning, etter innvandrerbakgrunn: SSB: Studiepoeng og fullført høyere utdanning, tabell 08916.
• Fullføring innen ulike studium, etter innvandringsbakgrunn: SSB: Studiepoeng og fullført høyere utdanning, tabell 09516.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Andel personer med funksjonsnedsettelse og i befolkningen generelt som har benyttet seg av relevante tjenester som sektoren tilbyr.
• Gjenspeiler andelen brukere med funksjonsnedsettelse andelen med funksjonsnedsettelse i befolkningen?
• Er det systematiske skjevheter i hvem som mottar ulike tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av personer med funksjonsnedsettelse blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med funksjonsnedsettelse og øvrig befolkning.

• DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Er det variasjon mellom befolkningen i alt og personer med innvandrerbakgrunn når det gjelder tilfredshet med sektorens offentlige tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester. Resultatene kan sammenlignes mellom personer med funksjonsnedsettelse og øvrig befolkning.

• DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​​og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål for personer med funksjonsnedsettelse, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer funksjonsnedsettelse?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering av personer med funksjonsnedsettelse.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til funksjonsnedsettelse er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter​ ​og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål for gravide, personer i fødsels- eller adopsjonspermisjon og personer med omsorgsoppgaver, eller har et likestillingsperspektiv for disse gruppene?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter i virksomheten og for sektoren ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon, og omsorgsoppgaver.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver er integrert.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Hva er kjønnsfordelingen blant brukerne av de ulike offentlige tjenestene i sektoren?
• Gjenspeiler kjønnsfordelingen blant brukerne kjønnsfordelingen i befolkingen?
• Er det systematiske skjevheter knyttet til kjønn i hvem som mottar ulike tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige tjenester skal kunne benyttes av hele befolkningen. En under- eller overrepresentasjon av ett kjønn blant brukerne av en offentlig tjeneste kan indikere manglende likestilling, og at tjenesten oppleves, eller er, mindre tilgjengelig eller relevant for ett av kjønnene.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens bruk av ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på kjønn.

• DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor tilfredse er menn og kvinner med sektorens offentlige tjenester?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvor tilfredse vi er med offentlige tjenester kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med offentlige tjenester kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.

Kilder:

DFØs innbyggerundersøkelse måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester. Resultatene kan brytes ned på kjønn.

• DFØ (2020). Innbyggerundersøkelsen 2019. Oslo: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvordan er kjønnsfordelingen i eierne av virksomhetene som søker eller mottar tilskudd? Hvordan fordeler den totale tilskuddssummen seg mellom kvinne- og mannsledede prosjekter?

Dersom det finnes målrettede tilskuddsordninger med mål om økt kjønnsbalanse:

• Hvor vellykkede er tilskuddsordningene, eller andre økonomiske virkemidler som har som hensikt å øke kjønnsbalansen i næringen?
• Hvordan er utviklingen over tid når det gjelder kjønnsfordelingen blant kvalifiserte søkere og tilskuddsmottakere?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kjønnsfordelingen blant de som mottar tilskuddsmidler kan indikere en eventuell kjønnsubalanse i fordeling av offentlige midler. Målrettede tilskuddsordninger, og tilskuddspolitikk utviklet med hensyn til likestilling av kjønnene, kan bidra til å gjøre myndighetsområdet mer kjønnsbalansert, og er dermed et virkemiddel for å øke likestillingen. Effekten av slike tilskuddsordninger bør måles årlig.

Kilder:

Det finnes ikke overordnet statistikk over tilskuddsmottakere og tildelinger. Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge kjønnsfordelingen i sine tilskuddsordninger.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte kjønnslikestillingsmål, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter i virksomheten og for sektoren ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kjønn.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til kjønn er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av medlemmer av styrer, råd, nemnder og utvalg er kvinner og menn? Hvordan fordeler kjønnene seg mellom stillinger og verv på ulike nivå?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Medlemskap i styrer, råd mm. innebærer gjerne innflytelse. Manglende representasjon av ett kjønn kan innebære kjønnsforskjell i makt. Forskrift om representasjon av begge kjønn inneholder krav til representasjon av kjønnene i utvalg, styrer, råd, nemnder osv. oppnevnt av offentlige organer. Styrer i allmennaksjeselskaper er også pålagt krav om representasjon av begge kjønn.​

Kilder:

Det finnes ingen overordnet oversikt over kjønnsfordelingen blant medlemmer av offentlige styrer, råd, nemnder og utvalg. Vi oppfordrer myndigheter til å selv kartlegge disse kjønnsfordelingene.

• COREs Topplederbarometer viser kjønnsfordelingen i styrer med krav om kjønnsbalanse.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Hva er andelen kvinner og menn blant elever og studenter i utdanninger som er relevante for å jobbe innen myndighetsområdet?
• Hva er andelen jenter/kvinner og gutter/menn som fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning i fagområder som er relevante for myndighetsområdet?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Utdanningsvalg påvirker det fremtidige arbeidslivet. Kjønnsbalanserte utdanningsvalg legger grunnlaget for en kjønnsbalansert næring. Kjønnsubalanse kan indikere at det er normer eller praktiske hindre for ett av kjønnene innen denne typen utdanning.

Kjønnsdelte utdanningsvalg kan skyldes sosialisering i barndommen og ungdomstiden, og ulike stereotypier og forventninger til kjønnene. Det er kjønnsforskjeller i gjennomføring av videregående skole og i høyere utdanning. Les mer i Bufdirs artikkel om kjønnsdelte utdanningsvalg.

Kilder:

Statistikk over kjønnsfordelingen i utdanningsprogram kan du finne her:

• Antall kvinner og menn blant studenter pr. fagområde i høyere utdanning: SSB: Studenter i høyere utdanning, tabell 09504.
• Antall kvinner og menn blant studenter pr. høyskole eller universitet. Velg læresteder som er særlig relevante for sektoren: SSB: Studenter i høyere utdanning, tabell 08585.
• Antall jenter og gutter blant elever pr. fagområde i videregående opplæring: SSB: Videregående opplæring, tabell 06382.
• I tillegg kan detaljert statistikk over kjønnsfordelingen i spesifikke utdanninger hentes ut fra utdanningsinstitusjonenes egne systemer.

Statistikk om frafall i videregående opplæring og i høyere utdanning kan du finne her:

• Jenter og gutters gjennomføring av videregående opplæring, fordelt på studieretning: SSB: Gjennomføring i videregående opplæring, tabell 12965.
• Gjennomføring av ulike bachelorutdanninger, etter kjønn: SSB: Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, tabell 12925.
• Gjennomføring av ulike masterutdanninger, etter kjønn: SSB: Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, tabell 13063.
• Gjennomføring av doktorgrader, etter kjønn: SSB: Gjennomføring ved universiteter og høgskoler, tabell 11299.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av kvinner og menn som arbeider i ulike yrker eller næringer innenfor deres myndighetsområde har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Blant de underliggende årsakene til kjønnsbasert vold og trakassering, er mangel på likestilling mellom kvinner og menn, i form av skjevhet i makt og status i samfunnet, kjønnsstereotype oppfatninger og tradisjonelle kjønnsroller.

Offentlige myndigheter skal forebygge kjønnsbasert vold. Dette innebærer et ansvar for å forebygge at personer som jobber innen sektoren blir utsatt for vold. Les mer om menns og kvinners utsatthet for vold i arbeidslivet.

Kilder:

Det føres ikke statistikk over hvorvidt vold er kjønnsbasert eller ikke, men eventuelle forskjeller i menns og kvinners utsatthet for vold kan indikere at kjønn kan være en medvirkende faktor i å være utsatt for vold på arbeidsplassen.

SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø:

• Artikkel om karakteristikker ved yrker hvor vold, trusler og seksuell trakassering forekommer blant sysselsatte.
• Andel menn og kvinner som har blitt utsatt for vold og trusler, etter næring: SSB: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, tabell 07933.
• Andel menn og kvinner som har blitt utsatt for vold og trusler, etter yrke: SSB: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, tabell 10477.

Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Andel av garderober og toaletter i offentlige bygg og lokaler som er tilpasset og trygge å bruke for personer som bryter med normer for kjønn – for eksempel transpersoner, ikke-binære og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
• Holdningene til personer med forskjellige kjønnsidentiteter og -uttrykk blant brukere av den offentlige tjenester eller bygget.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige bygg og lokaler bør være tilpasset og tilgjengelige for en mangfoldig befolkning. Personer som bryter med normer for kjønn bør ha tilgang til toaletter og garderober som de selv ønsker å benytte, er tilpasset deres behov, og hvor de kan føle seg trygge.

Manglende tilpassing av garderober og toaletter kan være et hinder for likeverdige offentlige tjenester. I tillegg til fysisk tilpasning av lokaler, kan også holdningene blant andre brukere av lokalene påvirke i hvilken grad lokaler og tilbud oppleves som ønskelige, tilgjengelige og trygge å bruke for personer som bryter med normer for kjønn.

Kilder:

Det finnes ingen oversikt over tilgjengelighet for personer med ulike kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika i offentlige bygg og lokaler.

Vi oppfordrer myndigheter til å selv kartlegge hvorvidt de har toaletter og garderober som er tilgjengelige og trygge for brukere med ulike behov, om myndigheten har retningslinjer for tilgjengelighet for ulike brukere, og hvordan holdningene til kjønns- og seksualitetsmangfold er blant brukerne av myndighetens tjenester og tilbud.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av yrkesutøvere i sektoren har opplevd seksuell trakassering på bakgrunn av flere enn ett diskrimineringsgrunnlag?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og er dermed et hinder for mangfold i en sektor.

Offentlige myndigheter skal jobbe for å forebygge seksuell trakassering, og dette arbeidet bør være basert på forståelse av hvordan flere diskrimineringsgrunnlag samvirker og resulterer i at noen personer er mer utsatt for seksuell trakassering enn andre. Et samspill av diskrimineringsgrunnlag kan også gjøre det vanskeligere å melde fra om seksuell trakassering. ​ ​

Kilder:

Det finnes ikke forskning som dokumenterer omfanget av seksuell trakassering på grunn av flere diskrimineringsgrunnlag. Offentlige myndigheter med ansvar for en sektor kan selv igangsette kartlegging av omfanget av seksuell trakassering på grunn av ett eller flere diskrimineringsgrunnlag.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år har inkludert uttalte likestillingsmål for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag, eller har et likestillingsperspektiv for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør budsjett og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag er integrert.

Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av bygg og lokaler rettet mot allmenheten er universelt utformet?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Alle offentlige og private virksomheter som retter seg mot allmennheten skal være universelt utformet. For at alle skal kunne benytte seg av offentlige tjenester, må lokalene kunne tas i bruk av alle, uavhengig av funksjonsevne, alder, omsorgsoppgaver eller andre forhold. Manglende universell utforming innebærer at ikke alle kan benytte seg av offentlige tjenester. Les mer om universell utforming.

Kilder:

• Direktoratet for byggkvalitet har utviklet veileder for tilsyn og andre ressurser om universell utforming.
• IK-bygg tilstandsbarometer for kommunale bygg.
• Tilstand og kunnskapsstatus for universell utforming av bygg i Bufdirs tilstandsanalyse.

Denne indikatoren er for tjenesteutøvende- og styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• I hvilken grad er informasjon og digitale tjenester fra offentlige myndigheter tilgjengelig for hele befolkningen?
• Opplyser myndigheten om i hvilken grad, og for hvem, tjenestene og informasjonen sin er tilgjengelig?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Informasjon, inkludert digitale tjenester som nettsider, som offentlige myndigheter tilbyr bør utformes og planlegges på måter som ivaretar mulig bruk og god tilgjengelighet for hele befolkningen uavhengig av den enkeltes funksjonsevne. Les mer om universell utforming av IKT.

Kilder:

• Tilsynet for universell utforming av IKT fører tilsyn over etterlevelsen av forskriften om universell utforming av IKT-løsninger hos offentlige myndigheter og private myndigheter, og har tips og sjekklister for hvordan man bør jobbe med universell utforming av IKT.
• Digitaliseringsdirektoratet har kartlagt status for universell utforming for nettsider for både offentlig og privat næring.
• Tilstand og og kunnskapsstatus for universell utforming av IKT i Bufdirs tilstandsanalyse.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål for gravide, personer i fødsels- eller adopsjonspermisjon og personer med omsorgsoppgaver, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på graviditet, permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon, og omsorgsoppgaver.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Gå gjennom styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling for gravide, personer i fødsels- eller adopsjonspermisjon og personer med omsorgsoppgaver er integrert.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Om nybakte familier mottar tilstrekkelig grad av helsetjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barselstid.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Helsetjenester i forbindelse med svangerskap er viktig for å forberede foreldre med oppfølging og informasjon, og samtidig skape tillit til tjenestene. Gode helsetilbud i forbindelse med fødsel og barselstid trygger foreldre i rollen deres.

Alle har krav på oppfølging i barselperioden. Dette er et felles ansvar for spesialist- og kommunehelsetjenesten. Les hva foreldre har krav på av oppfølging i barseltiden.

Lav grad av oppfølging i forbindelse med svangerskap og fødsel kan være et resultat av mangel på informasjon til gravide om rettigheter og mulige tiltak fra kommunens tjenester, f.eks. permisjonsordninger, tilrettelegging i arbeidsliv, tidlig hjemmebesøk, inkludering av fedre, utvidet tilbud fra andre tjenester som BUP, kommunepsykolog, familieveileder osv.

Utfordringer knyttet til kapasitet på fødeklinikker og sykehus kan gi kortere liggetid etter fødsel og/eller ekskludere medforelder fra å delta. Geografisk avstand til helsetjenester, blant annet fødeklinikker og helsestasjon, kan gi store variasjoner i helsetilbudet nasjonalt.

Kilder:

SSB:

• Pasienter, behandlinger og liggedager ved somatiske sykehus, etter kjønn, alder og diagnose, tabell 10261
• Hjemmebesøk utført av jordmor innen tre døgn etter kvinners og nyfødtes hjemkomst fra føde/barselavdeling: Kommunehelsetenesta, tabell 12191

Forskning og undersøkelser:

• Gjennomgang av medisinsk fødselsregister: FHI (2018). Medisinsk føderegister. Tid fra fødsel til hjemreise redusert med et halvt døgn på ti årennomgang av medisinsk fødselsregister – tid fra fødsel til hjemreise.
• Forsking av fedres rolle i svangerskapsomsorgen og på helsestasjonenSolberg, B. (2018). Fathers want to play a more active role in pregnancy and maternity care and at the child health centre. Sykepleien Forskning 2018;13

Egne kartlegginger:

• Helseforetakene og kommunene oppfordres til å gå sammen om å kartlegge organiseringen og prioriteringen av barselomsorgen.
• Er det manglende avklaring av ansvar for oppfølging i barselperioden, mellom spesialisthelsetjenesten og kommunalt nivå?

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Hva slags pleiepenge- og støtteordninger som eksisterer for personer med omsorgsoppgaver i forbindelse med sykdom i nær familie eller hos barn.
• Hvem som mottar pleiepenger og støtteordninger ved sykdom i nær familie/barn.
• Hvor mange personer som utfører ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre og personer med funksjonsnedsettelse.
• Om systemet for opptjening av pensjonspoeng er godt nok tilrettelagt for ulønnet omsorgsarbeid.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvordan det tilrettelegges for personer med omsorgsoppgaver i forbindelse med kortvarig eller vedvarende sykdom i nær familie/barn har innvirkning på graden av likestilling for disse personene. Gode støtteordninger motvirker at den primære omsorgspersonen i husstanden eller familien får negative følger av å prioritere denne oppgaven. Dersom mange tvinges til å velge ulønnet omsorgsarbeid kan eksisterende likestillingsutfordringer vedvare.

Kilder:

SSB:

• Levekårsundersøkelsen: Ulønnet omsorgsarbeid for syke, eldre og funksjonshemmede, etter kjønn og alder, tabell 07700
• Levekårsundersøkelsen: Ulønnet omsorgsarbeid, etter alder og utdanningsnivå, tabell 08252
• Tidsbruksundersøkelsen: Tid brukt til ulike aktiviteter en gjennomsnittsdag blant alle, etter kjønn og alder, tabell 05994

NAV:

• NAVs analyse av pleiepenger for å pleie nærstående i livets sluttfase: Helde, I. (2019). Når flere skal bo hjemme lengre: Flere mottar pleiepenger for å pleie nærstående i livets sluttfase. Arbeid og velferd 2019;04
• NAVs analyse av støtteordninger for syke barn: Helde, I. (2018). NAVs støtteordninger for syke barn - hva vet vi om barna og deres foreldre? Arbeid og velferd 2018;02

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte kjønnslikestillingsmål, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kjønn.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Gå gjennom styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling med hensyn til kjønn er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Andelen kvinner og menn blant elever og studenter i ulike helseutdanninger.
• Andelen jenter/kvinner og gutter/menn som fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning innen helse.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kjønnsbalanserte utdanningsvalg legger grunnlaget for en kjønnsbalansert sektor, som skal yte en-til-en-tjenester til alle grupper i befolkningen. En kjønnsubalanse kan indikere at det finnes normer, stereotypier og forventninger til kjønnene, eller praktiske hindre for ett av kjønnene innen denne typen utdanning.

Kilder:

SSB:

• Antall kvinner og menn i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, tabell 06382.
• Antall kvinner og menn i fagskoleutdanning, etter fagfelt, tabell 09400.
• Antall kvinner og menn i høyere utdanning i utlandet, etter fagfelt, tabell 04473.

Forsking og undersøkelser:

• Forskning på gjennomføring av kvinnedominerte profesjonsutdanninger: Abrahamsen, B. (2020). Færre menn enn kvinner fullfører
  kvinnedominerte profesjonsutdanninger. Tidsskrift for samfunnsforskning 2020;03. Oslo: Oslo Met/Universitetsforlaget

Egne kartlegginger:

• Mer detaljert informasjon om kjønnsfordelingen og hindre i spesifikke helseutdanninger.

Statistikk om frafall i videregående opplæring og i høyere utdanning kan du finne her:

SSB:

• Kvinner og menns gjennomføring i videregående opplæring, etter utdanningsprogram og fullføringsgrad, tabell 12965.
• Menn og kvinners gjennomføring av på 3-årige bachelorutdanninger, etter studium, tabell 12925.
• Menn og kvinners gjennomføring av 5-årige masterutdanninger, etter studium, tabell 13063.
• Menn og kvinners gjennomføring på tannlegeutdanning, tabell 09165.
• Menn og kvinners gjennomføring på legeutdanning, tabell 09166.
• Gjennomføring for nye doktorgradsstudenter, etter fagfelt og kjønn, tabell 11299.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Hvor stor andel av medlemmer av styrer, råd, nemnder, utvalg og ansatte i underliggende etater som er kvinner og menn.
• Hvordan kjønnene fordeler seg mellom stillinger og verv på ulike nivå.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Medlemskap i styrer innebærer gjerne innflytelse over helsepolitikken og prioriteringer. Manglende representasjon av ett kjønn kan være en konsekvens av at tilgangen til fagnettverk er preget av ett kjønn.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Kartlegg andel kvinner og menn blant medlemmer av styrer, råd, nemnder, utvalg, og blant ansatte i underliggende etater.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av helseforskningen som finnes og gjøres på kvinner og menns helse.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kjønn har en sentral betydning i helseforskning. Noen sykdommer rammer flere kvinner enn menn, og kvinner og menn kan ha ulike symptomer og reagere forskjellig på behandling av samme sykdom.

En overrepresentasjon av ett kjønn i helseforskning, kan resultere i uønskede kjønnsforskjeller i helse- og tjenestetilbud, og sykdomsforløp.
Selv om kvinner lever lenger enn menn, har tradisjonelt sykdommer som i størst grad rammer menn fått mer oppmerksomhet og hatt mer prestisje knyttet til seg, enn sykdommer der kvinner er i flertall. Som følge av dette har mannen være «normen» for helseforskning.

Den eksisterende forskningen på kvinnehelse er dominert av tematikker knyttet til reproduktive organer og reproduksjon.​

Forskning og kunnskap om kjønnsforskjeller knyttet til forekomst, diagnostisering, risikofaktorer og forebygging, symptombilde og behandlingseffekt er derfor viktig for å sikre likeverdige helsetilbud til kvinner og menn.

Forskning på forskjeller og likheter mellom kvinner og menn, vil dessuten gi mer nyansert kunnskap om både kvinners og menns helse. Kjønnsperspektiver bidrar derfor til å forstå mer om helse for begge kjønn.

Kilder:

Forskning og andre undersøkelser:

• Forskningsrådets rapport om hva man vet om kvinners helse: Rødland, A. W. (2018). Hva vet vi om kvinners helse? Rapport fra forprosjektet til kvinnehelseportalen.no Oslo: Norges forskningsråd.
• Forskingsrådets rapport om kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger: Korsvik, T. R. (2020). Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger – En kartlegging av læringsmål om kjønn og kvinnehelse i utdanningene medisin, sykepleie, psykologi, vernepleie og fysioterapier. Oslo: Kilden kjønnsforskning.no
• Undersøkelse blant sykepleiere om hvordan sykepleiere rangerer sykdommer etter prestisje og hvordan det kan ha konsekvenser for hvordan pasienter behandles og prioriteres: Johannessen, L. E. F. (2020). Sykepleiere rangerer sykdommer etter prestisje. Sykepleien 2020;108

Egne kartlegginger:

• Vi oppfordrer myndigheter til å kartlegge forskningsmidler som er tildelt forskning knyttet til kjønnshelse og kjønnsforskjeller i helse og sykdom.
• Myndigheter og arbeidsgivere bør også kartlegge kunnskaps- og forskningsbehov i et kjønnsperspektiv.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel menn og kvinner som er tilfredse med helsetjenestene de mottar.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Grad av tilfredshet med helsetjenestene kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Det kan gi en indikasjon på hvor trygge pasientene er på at de mottar den hjelpen og behandlingen de trenger, at de opplever å bli sett og hørt av tjenesteutøveren, og har en generell tillit til tjenestene.

Variasjon i tilfredshet med helsetjenestene mellom kjønnene, kan være en indikasjon på at enkelte tjenester oppleves som mindre tilgjengelige enn andre. Tilgjengeligheten kan påvirkes av blant annet helsepersonellets holdninger knyttet til prestisje i sykdomsforekomst, og stereotypiske ideer om mottakere av helsetjenester som kan knyttes til kjønn.

Forskjeller i tilfredshet med helsetilbud kan derfor indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Vi anbefaler at myndigheten kartlegger selv

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:

• DFØs innbyggerundersøkelse måler årlig befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester, etter alder. (Se både hovedrapport og Excelfil).

Forskning og undersøkelser:

• Rapport om resultatene fra LHLs Helsebarometer i 2015: Ådnanes M, Dyrstad K, Svendsen L. F. H, Rand-Henriksen K, Augestad L. A, Jahren, F. (2014). Helsebarometeret 2015 – Oppfatning av egen helse, helsetilbudet og prioritering i Helse-Norge. Oslo: SINTEF HELSE.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av kvinner og menn som arbeider i ulike yrker/næringer innen helsesektoren, har opplevd seksuell trakassering.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Seksuell trakassering i helsesektoren kan foregå mellom kollegaer, men også i forholdet mellompasient/bruker, pårørende og helsepersonell.

Utbredt seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og er et hinder for kjønnsbalanse i en sektor. Offentlige myndigheter skal jobbe for å forebygge seksuell trakassering.

Kilder:

SSB:

• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, etter næring: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, tabell 07993.
• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, etter yrke, tabell 10477.
• With, M. L. (2018). Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler. SSB analyse 2018;22 Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet.

Forskning og andre undersøkelser:

• Fafos omfangsundersøkelse om seksuell trakassering i hotell- og restaurantbransjen, og helse og omsorgssektorene: Bråten, M, Øistad, B., S. (2017). Seksuell trakassering i arbeidslivet. Undersøkelse blant Fellesforbundets
  medlemmer i hotell og restaurant og Fagforbundets medlemmer i helse og omsorg. Oslo: Fafo.
• NIKKs forskningsoversikt på seksuell trakassering på arbeidsplassen: Svensson, M. (2020). Sexuellt trakasserad på jobbet – en nordisk forskningsöversikt. Göteborg: Nordisk information förkunskap om kön.

Bufdir:

• Les mer om menns og kvinners opplevelse av seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Egne kartlegginger:

• Offentlige myndigheter skal forebygge seksuell trakassering. Vi oppfordrer offentlige myndigheter og arbeidsgivere til å igangsette og legge til rette for jevnlige omfangsundersøkelser om seksuell trakassering i helseyrker.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av kvinner og menn som arbeider innenfor helsesektoren som har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Blant de underliggende årsakene til kjønnsbasert vold og trakassering, er mangel på likestilling mellom kvinner og menn, i form av skjevhet i makt og status i samfunnet, kjønnsstereotype oppfatninger og tradisjonelle kjønnsroller. ​

​Offentlige myndigheter skal forebygge kjønnsbasert vold. Dette kan innebære et ansvar for å forebygge at personer som jobber innen helsesektoren blir utsatt for vold.

Kilder:

Det føres ikke statistikk over hvorvidt vold er kjønnsbasert eller ikke, men eventuelle forskjeller i menns og kvinners utsatthet for vold kan indikere at kjønn kan være en medvirkende faktor i å være utsatt for vold på arbeidsplassen eller i utøvelsen av yrke.

SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø:

• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for vold og trusler, etter næring, tabell 07993.
• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for vold og trusler, etter yrke, tabell 10477.
• With, M. L. (2018). Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler. SSB analyse 2018;22 Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet.

Bufdir:

• Les mer om menns og kvinners utsatthet for vold i arbeidslivet.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Gå gjennom styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling med hensyn til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er integrert.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og andre helserelaterte temaer som er relevante for personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet blir tilstrekkelig dekket i undervisning på helsefaglig på videregående skole og i grunn-, etter- og videreutdanninger på universitet og høyskole.

I hvilken grad seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og andre helserelaterte temaer som er relevante for lhbtiq-befolkningen blir dekket i internundervisning, kurs og kompetansehevingstiltak.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk kan ha betydning for den enkeltes fysiske, psykiske og seksuelle helse. Normative forventninger til kjønnsidentitet og uttrykk, seksuell orientering og familieformer kan innebære at seksuelle minoriteter stadig må komme ut av skapet når de møter nye mennesker.

Dersom ansatte i helse- og omsorgstjenesten mangler kunnskap om, og forståelse for spesielle behov som følger av å tilhøre en seksuell minoritet, eller ha en kjønnsidentitet som bryter med forventninger kan det føre til at brukere opplever seg diskriminert, eller at tiltak som iverksettes ikke treffer.

Helsepersonell vil oppleve å være bedre rustet i møte med pasienter som bryter med normer for kjønn og seksualitet dersom de har nødvendig kunnskap om

• seksuell orientering
• kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
• temaer som seksualitetsmangfold, mangfold av kroppslig/biologisk kjønn og kjønnsidentitet
• seksuell og reproduktiv helse, assistert befruktning
• kjønnsbekreftende behandling, psykisk helse mm.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Gjennomgang av lærerplaner og læringsutbyttebeskrivelser i studieprogram for helseutdanninger, på ulike nivåer.
• Kartlegge omfang av lhbtiq-tematikk som inngår internundervisning, kurs og kompetansehevingstiltak i helseforetak eller kommunehelsetjenesten.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av helseforskningen som handler om helse blant personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Alle har rett på nødvendig helsehjelp. For å kunne tilby likeverdige tjenester til lhbtiq-befolkningen trenger vi oppdatert kunnskap om behovene; hvilke behov de deler med andre og hvilke som er spesifikt knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Forskning legger føringer for tilgjengelighet av helsetilbud og kunnskap. Resultatet av for lite kunnskap om området kan gi dårligere kvalitet i helsetjenestene ved at brukere ikke får dekket sine behov.

Små helsefaglige miljøer nasjonalt og en oppfattelse av lite prestisje innen fagområdet kan svekke finansering til forskning. Manglende forskning gir risiko for uoppdaget behov, som igjen bidrar til mindre forskning på aktuelle behov i lhbtiq-befolkningen (sirkulær underprioritering).

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Vi oppfordrer myndigheter til å kartlegge forskningsmidler som er tildelt forskning knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika i helse og sykdom.
• Myndigheter bør også kartlegge kunnskaps- og forskningsbehov om emnet.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Andelen av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet som har opplevd diskriminering eller vold i helsetjenestene.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Diskriminering og vold er et hinder for likestilling. Dersom lhbtiq-personer blir diskriminert i tjenestene kan det resultere i forskjellsbehandling og svekke tilliten til helsetjenestene. Dersom lhbtiq-personer opplever redsel for vold i møte med tjenestene, kan det resultere i at de ikke oppsøker helsehjelp ved behov.

Utbredt diskriminering, opplevelse av dårlig kvalitet eller redsel for vold i tilbudet kan også være en indikasjon på manglende kunnskap om emnet i tjenestene.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Omfangsundersøkelser om skeives erfaringer med diskriminering og vold i møte med helsetjenestene.

Forskning og andre undersøkelser:

• UiBs undersøkelse av holdninger til lhbt-personer: Anderssen, N., Slåtten, H. (2008). Holdninger til lesbiske, homofile menn, bifile kvinner og menn og transpersoner. En landsomfattende representativ spørreundersøkelse. Bergen: Universitetet i Bergen

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor tilfreds lhbtiq-personer er med helse- og omsorgstjenester, sammenlignet med resten av befolkningen.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvor tilfredse lhbtiq-personer er med helsetilbud kan påvirke hvorvidt de benytter seg av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med helsetilbud kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.

Alle har rett til på likeverdige offentlige helse- og omsorgstjenester. Hvor tilfredse lhbtiq-personer er med helsetjenestene de tilbys kan si noe om i hvilken grad de opplever å bli ivaretatt av helsetjenesten.

Holdninger og kunnskap blant helseutøvere om personer med ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika vil påvirke hvordan lhbtiq-personer blir møtt i tjenestene.

Kilder:

Forskning og undersøkelser:

• KUNs rapport om unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester: Stubberud, E., Prøitz, L., Hamidiasl, H. (2018). Den eneste skeive i bygda? Unge lhbt-personers bruk av kommunale helsetjenester. Trondheim/Oslo: KUN
• Uni Helses levekårsundersøkelse om lesbiske, homofile og bifile: Anderssen, N., Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Oslo: Uni Helse.
• Likestillingssenterets kartlegging av tilbud for skeive i innlandet og helsepersonells kompetanse: Solberg, A. (2017). Skeiv i Helse-Norge. Kartlegging av tilbud for skeive i innlandet og helsepersonells kompetanse om seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Hamar: Likestillingssenteret
• Studie fra Oslo universitetssykehus om livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge: Feragen, K., B., Heggeli, C., Wæhre, A. (2019). Livssituasjonen for personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling i Norge. Oslo: Oslo universitetssykehus.
• Undersøkelse om lesbiske kvinners møte med helsetjenestene: Bjørkman, M., Malterud, K. (2009). Lesbian women`s experiences with health care: a qualitative study. Scand J Prim Health Care.
• Likestillingssenterets undersøkelse om hvordan personer med kjønnsidentitetstematikk sine erfaringer virker inn på levekår, livssituasjon og livskvalitet, herunder erfaringer med helsevesenet: van der Ros, J. (2013). Alskens Folk. Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitetstematikk. Hamar: Likestillingssenteret.

Egne kartlegginger:

• Sektoren oppfordres til å kartlegge helsetilbudet til lhbtiq-personer og deres opplevelse av tilbudets. Får de den helsehjelpen de trenger?
• Sektoren oppfordres til å kartlegge i hvilken grad det finnes negative holdninger til lhbtiq-personer blant yrkesutøvere, som påvirker disse personenes bruk av helsetjenestene.
• Er det klare rutiner for valg av prøvetakningsmetoder basert på for eksempel seksuell anamnese?

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Er det et udekket behov for helse- og omsorgstjenester i lhbtiq-befolkningen?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Lhbtiq-befolkningen har dårligere helse sammenlignet med andre grupper. De er blant annet mer utsatt for vold, psykiske lidelser, hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner, livmorhalskreft og brystkreft.

I tillegg har lhbtiq-personer behov for helse- og omsorgstjenester som er direkte og indirekte relatert til deres seksuelle identitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika. Det er derfor viktig at det finnes gode og reelt likeverdige helse- og omsorgstjenester.

Kilder:

Forskning og undersøkelser:

• SSBs levekårsundersøkelse, delrapport om levekår og likestilling for ikke-heterofile: Støren, K. S., Rønning, E., Gram, K. H. (2020). Livskvalitet i Norge 2020. Oslo/Kongsvinger: SSB
• Kartlegging av relevante forskjeller i helse mellom lesbiske og bifile kvinner sammenliknet med heterofile kvinner i Norge: Malterud, K., Anderssen, N. (2014). Helse blant lesbiske og bifile kvinner i Norge. Oslo: Uni Helse.
• Prosjekt for å kartlegge levekår for lesbiske, homofile og bifile (lhb-personer) i Norge, og kartlegging av holdninger i befolkningen overfor lhbt-personer: Anderssen, N., Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse.
• Helse- og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile: Lescher-Nuland, B., R. (2010). Helse- og omsorgsbehov blant eldre lesbiske og homofile. En litteraturgjennomgang. Oslo: Fafo.
• FHIs statistikk over seksuelt overførbare infeksjoner: Caugant, D., Kløvstad, H., Nilsen, Ø., Whittaker, R. (2020). Årsrapport 2019: Overvåkning av seksuelt overførbare infeksjoner. Oslo: FHI.

Kartlegg selv:

• Sektoren oppfordres til å kartlegge hvorvidt lhbtiq-personer mottar helse- og omsorgstjenestene de har behov for.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av toaletter og liggeplasser i flermannsrom som er tilpasset og trygge å bruke for personer som bryter med normer for kjønn - for eksempel transpersoner, ikke-binære og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Et viktig mål for velferdsstaten er å dekke grunnleggende behov for alle innbyggere gjennom universelle velferdsordninger, for eksempel likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av hvilke egenskaper de er født med. ​

Helsetjenester skal være tilpasset og tilgjengelige for en mangfoldig befolkning. Personer som bryter med normer for kjønn bør ha tilgang til toaletter og flermannsrom som de selv ønsker å benytte seg av, som er tilpasset deres behov og hvor de kan føle seg trygge. Manglende tilpassing av toaletter og sengeplasser kan være et hinder for et likestilt tilbud av helsetjenester.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Andel toaletter som er tilgjengelige for alle kjønnsidentiteter og -uttrykk
• Eksisterer det retningslinjer for tilgjengelighet for personer med ulike kjønnsidentiteter- og uttrykk?

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har innarbeidet mål eller tatt i bruk et likestillingsperspektiv.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør likestillingsperspektivet innarbeides i budsjetter og alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv., og gjerne med uttalte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Gå gjennom styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller underliggende etater mv. i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling på tvers av, og ved kombinasjoner av, diskrimineringsgrunnlagene er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av yrkesutøvere i helsesektoren som har opplevd seksuell trakassering på bakgrunn av flere enn ett diskrimineringsgrunnlag.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Andre diskrimineringsgrunnlag, blant andre etnisitet, kan virke sammen med kjønn for å gjøre noen mer utsatt for seksuell trakassering.

Måten ulike diskrimineringsgrunnlag virker sammen for å gjøre noen mer eller mindre utsatt for diskriminering, kalles interseksjonalitet. Interseksjonell diskriminering innebærer at to, eller flere, grunnlag skaper en form for dobbel, eller flerdobbel, utsatthet for diskriminering.

En interseksjonell forståelse av diskriminering innebærer også at hvordan vi blir utsatt for, og opplever, seksuell trakassering og diskriminering kan være forskjellig fra person til person.

Utbredt seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og er dermed et hinder for mangfold i helsesektoren. Offentlige myndigheter skal jobbe for å forebygge seksuell trakassering, og dette arbeidet bør være basert på forståelse av hvordan flere diskrimineringsgrunnlag samvirker og resulterer i at noen personer er mer utsatt for seksuell trakassering enn andre.

Et samspill av diskrimineringsgrunnlag kan også gjøre det vanskeligere å melde fra om seksuell trakassering. ​ ​

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Offentlige myndigheter med ansvar over en sektor kan selv igangsette kartlegging av omfanget av seksuell trakassering på grunn av ett eller flere diskrimineringsgrunnlag.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av bygg og tilbud, herunder helsetjenester, informasjon og IKT-løsninger fra offentlige myndigheter, er universelt uformet og tilgjengelig for brukere som faller inn under ett eller flere diskrimineringsgrunnlag?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Et viktig mål for velferdsstaten er å dekke grunnleggende behov for alle innbyggere gjennom universelle velferdsordninger, for eksempel likeverdig tilgang til helse- og omsorgstjenester, uavhengig av funksjonsnivå. ​

Helsetjenester skal være tilgjengelige for hele befolkningen. For at alle skal enkelt kunne få tilgang på helsetjenester, må lokalene kunne tas i bruk av alle, uavhengig av funksjonsevne. Les om universell utforming. Dette innebærer en enkel og barrierefri tilgang til inngangspartier, fri bevegelse i lokaler, både i hver etasje og mellom etasjer, samt tilgang til tilpassede toalettfasiliteter.

Tekniske løsninger som gir adgang til helsetjenester, herunder utforming av nettsider, informasjon om helsetilbud, bestilling-/avbestillingstjenester mm, må også være universelt uformet, slik at alle, uavhengig av funksjonsnivå kan benytte seg av dem.

Manglende universell utforming og tilgjengelighet i bygg, lokaler og IKT-løsninger kan være hindre for et likestilt helsetilbud.

Kilder:

Norsk kommunalteknisk forening:

• IK-bygg tilstandsbarometer for kommunale bygg fører oversikt over andel sykehjem, omsorgsbygg og kombinert sykehjem/omsorgsbygg som er registrert som tilgjengelige.

Kartverket:

• Kartverket fører oversikt over tilgjengelige inngangspartier i lege- og helsebygning for brukere av manuell rullestol, elektrisk rullestol og for personer med nedsatt syn.
  Bufdir:

Bufdir:

• Bufdir (2020). Universell utforming. Tilstandsanalyse og kunnskapsstatus. Oslo: Bufdir

Egne kartlegginger:

• Kartlegg tilgjengeligheten for ulike aspekter ved bygg med helsetilbud i kommuner og fylker, for eksempel hvorvidt det eksisterer gode løsninger for personer med nedsatt syn, hørsel, eller mobilitet, som er universelt utformet og tilgjengelige for brukere og besøkende med ulike behov.
• Kartlegg graden av universelt utformet IKT-systemer for brukere, herunder informasjon og bestilling-/avbestillingssystemer, som gir adgang til helsetjenester.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Andel brukere i ulike aldersgrupper som benytter seg av kultur- og idrettstilbud.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Det bør være et bredt spekter av kultur- og idrettstilbud slik at hele befolkningen kan finne tilbud som er relevante for seg. En underrepresentasjon av en eller flere aldersgrupper kan indikere at de samlede kultur- og idrettstilbudene ikke oppleves relevante for alle.

Indikatoren bør ses i sammenheng med indikatoren om universell utforming og tilgjengelighet til kultur- og idrettsbygg.

Kilder:

SSB:

• Norsk kulturbarometer. Tabeller i statistikkbanken.
• Vaage, O.F. (2017). Norsk kulturbarometer 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle:

Variasjon mellom ulike aldersgrupper når det gjelder tilfredshet med kultur- og idrettstilbud.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvor tilfredse vi er med kulturtilbud kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med kulturtilbud kan være til hinder for likestilling i myndighetsområdet.

Kilder:

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring:

• Innbyggerundersøkelse 2019 måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester og tilbud, blant annet mulighetene til å bedrive ulike kulturaktiviteter. Resultatene er fordelt på alder.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle:

• Aldersfordelingen blant eierne av virksomhetene som søker på eller mottar tilskudd.
• Hvordan den totale tilskuddssummen fordeler seg mellom prosjekter ledet av personer fra ulike aldersgrupper.
• I hvilken grad myndigheten har innarbeidet likestilling for ulike aldre som et mål for tilskuddsordninger.

Dersom myndigheten har innarbeidet likestilling for ulike aldre som et mål for tilskuddsordninger:

• Hvor vellykkede er tilskuddsordningene, eller andre økonomiske virkemidler, som har som hensikt å utjevne aldersfordelingen i næringen?
• Hvordan er utviklingen over tid når det gjelder aldersfordelingen blant kvalifiserte søkere og tilskuddsmottakere?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Aldersfordelingen blant de som mottar tilskuddsmidler kan indikere en eventuell ubalanse i fordeling av offentlige midler. Målrettede tilskuddsordninger kan bidra til å gjøre næringen mer likestilt for ulike aldersgrupper, og er dermed et virkemiddel for å øke likestillingen.

Tilskuddsordninger som har som mål å fremme likestilling og motvirke diskriminering basert på alder kan også føre til en mer jevn representasjon og økt synlighet av ulike aldersgrupper i kultur og idrett. Effekten av tilskuddsordninger med likestillingsmål bør analyseres årlig.

Kilder:

Det finnes ikke overordnet statistikk over tilskuddsmottakere og tildelinger. Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge aldersfordelingen i sine tilskuddsordninger, og vurdere i hvilken grad likestillingshensyn er innarbeidet i tilskuddspolitikken.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål knyttet til alder, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på alder.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

• Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett. Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til alder er integrert.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle:

Hvor stor andel av personer med innvandrerbakgrunn som benytter seg av det samlede kultur- og idrettstilbudet sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Det bør være et bredt spekter av kultur- og idrettstilbud slik at hele befolkningen kan finne tilbud som er relevante for seg. En overrepresentasjon av majoritetsbefolkningen blant publikum i det samlede kultur- og idrettstilbudet kan tilsi at tilbudet bør tilpasses, sånn at det appellerer til alle.

Kilder:

SSB:

• SSB har gjennom levekårsundersøkelsen kartlagt bruken av ulike kulturtilbud blant innvandrere født i ulike verdensdeler: Vaage, O.F. (2016). Kulturvaner 1991-2015. Oslo/Kongsvinger: SSB

Bufdir:

• innvandreres og norskfødte med innvandrerforeldres frivillige innsats i ulike former for organisasjoner, herunder kultur og idrett, hentet fra SSBs levekårsundersøkelser.

Norsk publikumsutvikling/Opinion:

• Norsk publikumsutvikling/Opinion (2016). Kulturbruk blant innvandrere i Akerhus. Oslo: Opinion AS; Norsk publikumsutvikling.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle:

Hvor stor andel av kulturprodukter produsert det siste året som er tilgjengelige på flere språk enn norsk.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kultur bør være tilgjengelig på flere språk slik at så mange som mulig kan benytte seg av kulturtilbud. En mangel på kulturtilbud på andre språk enn norsk kan innebære manglende tilgjengelighet på kultur for minoriteter. Samiske språk, kvensk, romanes (språket til rom) og romani (språket til romanifolket/taterne) er definert som minoritetsspråk i Norge.

Samene har status som urfolk i Norge, og samisk språk har derfor sterkere beskyttelse i lovverket enn andre minoritetsspråk. Innvandring gjør også at det bor stadig flere i Norge med annet morsmål enn norsk.

• Les om språk og tolking i Bufdirs artikkel om minoriteters møte med offentlige tjenester.
• Les om retten til å bruke samisk språk i møte med det offentlige.

Norsk tegnspråk er foreslått i ny språklov å bli gitt status som nasjonalt tegnspråk i Norge, som vil innebære at offentlige myndigheter har en plikt til å verne og fremme språket. ​

Indikatoren bør ses i sammenheng med indikatoren om bruk av kultur- og idrettstilbud.

Kilder:

Medietilsynet:

• Medietilsynet kartlegger årlig hvordan NRK oppfyller krav om å styrke de samiske språkene, samisk identitet og kultur: Medietilsynet (2019). Allmennkringkastingsrapporten 2019. Fredrikstad: Medietilsynet.
• Medietilsynet skal også kartlegge mangfold blant avsendere, innhold i og bruk av medier årlig: Medietilsynet (2020). Mediemangfoldsregnskapet. Fredrikstad: Medietilsynet.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle:

I hvilken grad myndigheten har innarbeidet likestilling av personer med innvandrerbakgrunn og etniske-, religiøse- og livssynsminoriteter som et mål for tilskuddsordninger.

Dersom myndigheten har innarbeidet likestilling av personer med innvandrerbakgrunn og etniske-, religiøse- og livssynsminoriteter som et mål for tilskuddsordninger:

Hvor vellykkede er tilskuddsordningene som har som hensikt å fremme representasjon og synlighet av personer med innvandrerbakgrunn og etniske-, religiøse og livssynsminoriteter i kultur og idrett?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kulturuttrykk bør fremstille og fortelle historiene til alle deler av samfunnet. Både synlighet og fremstillingen av personer med innvandrerbakgrunn og etniske-, religiøse- og livssynsminoriteter er sentrale mål på i hvilken grad et kulturuttrykk og media hemmer eller fremmer likestilling.

Tilskuddsordninger med mål om å bidra til likestilling på grunnlag av etnisitet, religion og livssyn kan være et virkemiddel for å øke likestilling. Tilskuddsordninger som har som mål å fremme likestilling og motvirke diskriminering basert på etnisitet, religion og livssyn kan også føre til en mer jevn representasjon og økt synlighet av minoriteter i kultur og idrett. Effekten av tilskuddsordninger med likestillingsmål bør analyseres årlig.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge i hvilken grad likestillingshensyn er innarbeidet i tilskuddspolitikken.

Norsk filminstitutt:

• Norsk filminstitutt har kartlagt hvor mange hoved- og biroller i norske kinofilmer som er urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere eller etniske minoriteter: Norsk filminstitutt (2019). Hoved- og biroller i norske filmer: Nesten ingen er homofile, urfolk eller har funksjonsnedsettelse. Oslo/Bergen: Norsk filminstitutt.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter​ og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål knyttet til etnisitet, religion og livssyn, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på etnisitet, religion og livssyn.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

• Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett. Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til alder er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter

Indikatoren skal måle:

Andelen personer med innvandrerbakgrunn blant elever og studenter i ulike kultur- og idrettsutdanninger.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Utdanningsvalg påvirker det fremtidige arbeidslivet. En under- eller overrepresentasjon av personer med ulike bakgrunner kan indikere at det finnes normer eller praktiske hindre for noen grupper innen denne typen utdanning.

Forskjeller i gjennomføring kan blant annet henge sammen med foreldres utdanningsnivå og vansker med å få læreplass. Hvilke studieretninger man velger i videregående opplæring, og hvorvidt man tar høyere utdanning, varierer mellom ulike grupper av personer med innvandrerbakgrunn.

Kilder:

Statistikk over studenter med innvandrerbakgrunn i kultur- og idrettsutdanninger kan du finne her:

SSB:

• Antall studenter innen ulike studium, etter innvandringsbakgrunn, tabell 09504.

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning:

• Tungesvis, R. (red.) (2020). Tilstandsrapport for høyere utdanning 2020. Rapport 3/2020. Bergen: Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetssikring i høyere utdanning.

Statistikk over gjennomføring av ulike utdanninger blant personer med innvandrerbakgrunn kan du finne her:

SSB:

• Gjennomføring av videregående opplæring, etter innvandringsbakgrunn. Denne statistikken er ikke inndelt etter studieprogram.
• Fullføring innen ulike fagfelt i høyere utdanning, etter innvandringsbakgrunn.
• Fullføring innen ulike studium, etter innvandringsbakgrunn.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

Andel personer med funksjonsnedsettelse og i befolkningen generelt som deltar i kultur- eller idrettsaktiviteter.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Deltakelse i kultur og idrett kan være en indikator på hvor tilgjengelig kultur og idrett er for personer med ulike former for funksjonsnedsettelse.
Bruk av kultur- og idrettstilbud bør ses i sammenheng med indikatorene om universell utforming av kultur og idrett.

Kilder:

Bufdir:

På våre statistikksider kan du lese om

• personer med funksjonsnedsettelses deltakelse i kulturaktivitet (hentet fra SSBs levekårsundersøkelse), og deres tilfredshet med muligheten til å delta i kulturuttrykk
• personer med funksjonsnedsettelses deltakelse i idrettslag, og hvordan de vurderer mulighetene til å drive med idrett

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle i hvilken grad myndigheten har innarbeidet likestilling av personer med funksjonsnedsettelse som et mål for tilskuddsordninger.

Dersom myndigheten har innarbeidet likestilling av personer med funksjonsnedsettelse som et mål for tilskuddsordninger; hvor vellykkede er tilskuddsordningene som har som hensikt å fremme representasjon og synlighet av personer med funksjonsnedsettelse i kultur og idrett?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kulturuttrykk bør fremstille og fortelle historiene til alle deler av samfunnet. Både synlighet og fremstillingen av personer med ulike former for funksjonsnedsettelse er sentrale mål på i hvilken grad et kulturuttrykk og media hemmer eller fremmer likestilling.

Tilskuddsordninger med mål om å bidra til likestilling på grunnlag av funksjonsevne kan

• være et virkemiddel for å øke likestilling
• føre til en mer jevn representasjon og økt synlighet av personer med et mangfold av funksjonsnedsettelser i kultur og idrett

Effekten av tilskuddsordninger med likestillingsmål bør analyseres årlig.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge i hvilken grad likestillingshensyn for personer med ulike funksjonsnedsettelser er innarbeidet i tilskuddspolitikken.

Undersøkelser av synlighet av personer med funksjonsnedsettelse i ulike kulturuttrykk:

Norsk filminstitutt:

• Norsk filminstitutt (2019). Hoved- og biroller i norske filmer: Nesten ingen er homofile, urfolk eller har funksjonsnedsettelse. Oslo/Bergen: Norsk filminstitutt

Uloba:

• Ramstad, H.O. for Uloba (16/09/20). – Dette forteller at funksjonshemmede er mennesker vi ikke skal se. Drammen: Uloba

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av styrende dokumenter ​​og budsjetter utarbeidet i år har inkludert eksplisitte likestillingsmål for personer med funksjonsnedsettelse, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer funksjonsnedsettelse?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering av personer med funksjonsnedsettelse.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett. Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til funksjonsnedsettelse er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av styrende dokumenter ​​og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål for gravide, personer i fødsels- eller adopsjonspermisjon og personer med omsorgsoppgaver, eller som har et likestillingsperspektiv for disse gruppene.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for underliggende etater mv. ha et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, og omsorgsoppgaver.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon og omsorgsoppgaver er integrert.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av kvinner og menn som benytter seg av kultur- og idrettstilbud.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Det bør være et bredt spekter av kultur- og idrettstilbud slik at hele befolkningen kan finne tilbud som er relevante for seg. En underrepresentasjon av ett kjønn kan indikere at de samlede kultur- og idrettstilbudene ikke oppleves relevante for alle.

Kilder:

SSB:

• Norsk kulturbarometer. Tabeller i statistikkbanken.
• Vaage, O.F. (2017). Norsk kulturbarometer 2016. Oslo/Kongsvinger: SSB.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor tilfredse menn og kvinner er med kulturtilbudet.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Hvor tilfredse vi er med kulturtilbud kan påvirke hvorvidt vi benytter oss av offentlige tjenester eller ikke. Forskjeller i tilfredshet med kulturtilbud kan indikere at det er hindre for likestilling på myndighetsområdet.

Kilder:

Direktoratet for forvaltning og økonomi:

• Innbyggerundersøkelsen 2019 måler befolkningens fornøydhet med ulike offentlige tjenester og tilbud, blant annet mulighetene til å bedrive ulike kulturaktiviteter. Resultatene er fordelt på kjønn

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av styrende dokumenter​ ​og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål knyttet til kjønn, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle budsjett og styrende dokumenter i virksomheten og for underliggende etater mv. et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kjønn.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til kjønn er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Kjønnsfordelingen blant eierne av virksomhetene som søker på eller mottar tilskudd.
• Hvordan den totale tilskuddssummen fordeler seg mellom kvinne- og mannsledede prosjekter.
• Hvor stor andel av tilskudd som går til kultur- og idrettsaktiviteter som er henholdsvis manns-/gutte- eller kvinne-/jentedominert.
• I hvilken grad myndigheten har innarbeidet likestilling mellom kjønnene som et mål for tilskuddsordninger.

Dersom myndigheten har innarbeidet likestilling mellom kjønnene som et mål for tilskuddsordninger:

• Hvor vellykkede er tilskuddsordningene, eller andre økonomiske virkemidler, som har som hensikt å øke kjønnsbalansen i næringen?
• Hvordan er utviklingen over tid når det gjelder kjønnsfordelingen blant kvalifiserte søkere og tilskuddsmottakere?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kjønnsfordelingen blant de som mottar tilskuddsmidler kan indikere en eventuell kjønnsubalanse i fordeling av offentlige midler. Målrettede tilskuddsordninger kan bidra til å gjøre næringen mer kjønnsbalansert, og er dermed et virkemiddel for å øke likestillingen.

Tilskuddsordninger som har som mål å øke likestillingen av kjønnene kan også føre til en mer jevn representasjon, og økt synlighet av menn og kvinner i kultur og idrett. Effekten av tilskuddsordninger med likestillingsmål bør analyseres årlig.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Det finnes ikke overordnet statistikk over tilskuddsmottakere og tildelinger innen kultur og idrett. Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge kjønnsfordelingen i sine tilskuddsordninger og vurdere i hvilken grad likestillingshensyn er innarbeidet i tilskuddspolitikken.

Norsk filminstitutt:

• Norsk filminstitutt publiserer statistikk over andelen kvinner som mottar tilskudd fra dem.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av medlemmer av styrer, råd, nemnder, utvalg og ansatte i underliggende etater som er kvinner, og menn. Hvordan fordeler kjønnene seg mellom stillinger og verv på ulike nivå?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Medlemskap i styrer, råd mm. innebærer gjerne innflytelse over kultur og idrett. Manglende representasjon av ett kjønn kan innebære kjønnsforskjell i makt. Forskrift om representasjon av begge kjønn inneholder krav til representasjon av kjønnene i utvalg, styrer, råd, nemnder osv. oppnevnt av offentlige organer. Styrer i allmennaksjeselskaper er også pålagt krav om representasjon av begge kjønn .

Kilder:

Egne kartlegginger: Vi oppfordrer myndigheter til å selv kartlegge kjønnsfordelingen blant medlemmer av styrer, råd, nemnder, utvalg, og blant ansatte i underliggende etater.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av yrkesutøvere innen kultur og idrett, både menn og kvinner, som har opplevd seksuell trakassering.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og er et hinder for en mangfoldig kultur- og idrettsnæring.

Kilder:

Forskning og andre undersøkelser:

• Bråten, M., og Svalund, J. (2018). Seksuell trakassering innen film-, TV-, scene-, musikk- og spillfeltet. Fafo-rapport 2018:39. Oslo: Fafo
• Balansekunsts samleside om seksuell trakassering i kulturlivet. Se også Balansekunsts risikokartleggingsverktøy for seksuell trakassering i kulturlivet.
• Kleppe, B. og Røyseng, S. (2016). Sexual Harassment in the Norwegian Theatre World. The Journal of Arts Management, Law, and Society. 46(5), s. 282-296.

Egne kartlegginger:

Offentlige myndigheter skal forebygge seksuell trakassering. Vi oppfordrer myndigheter og arbeidsgivere til å igangsette og legge til rette for jevnlige omfangsundersøkelser om seksuell trakassering i kultur- og idrettsyrker.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av kvinner og menn som arbeider innenfor kultur og idrett som har blitt utsatt for vold på arbeidsplassen.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Mangel på likestilling mellom kvinner og menn, i form av skjevhet i makt og status i samfunnet, kjønnsstereotype oppfatninger og tradisjonelle kjønnsroller er blant de underliggende årsakene til kjønnsbasert vold og trakassering.

Offentlige myndigheter skal forebygge kjønnsbasert vold. Dette innebærer et ansvar for å forebygge at personer som jobber innen sektoren blir utsatt for vold.

Kilder:

Det føres ikke statistikk over hvorvidt vold er kjønnsbasert eller ikke, men eventuelle forskjeller i menns og kvinners utsatthet for vold kan indikere at kjønn kan være en medvirkende faktor i å være utsatt for vold på arbeidsplassen.

SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø:

• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for vold og trusler, etter næring: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen, tabell 07993.
• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for vold og trusler, etter yrke.
• Artikkel om karakteristikker ved yrker hvor vold, trusler og seksuell trakassering forekommer blant sysselsatte.

Bufdir:

• Les om menns og kvinners utsatthet for vold i arbeidslivet.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Andelen kvinner og menn blant elever og studenter i ulike kultur- og idrettsutdanninger, i den videregående skolen og i høyere utdanning.
• Andelen jenter/kvinner og gutter/menn som fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning i fagområder som er relevante for myndighetsområdet.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Utdanningsvalg påvirker det fremtidige arbeidslivet. Kjønnsbalanserte utdanningsvalg legger grunnlaget for en kjønnsbalansert næring. Kjønnsubalanse kan indikere at det er normer eller praktiske hindre for ett av kjønnene innen denne typen utdanning. Kjønnsdelte utdanningsvalg kan skyldes sosialisering i barndommen og ungdomstiden, og ulike stereotypier og forventninger til kjønnene.

Les mer i Bufdirs artikkel om kjønnsdelte utdanningsvalg.

Kilder:

Statistikk over kjønnsfordelingen i kultur- og idrettsutdanninger kan du finne her:

SSB:

• Antall kvinner og menn pr. høyskole/universitet: Studenter i høyere utdanning, tabell 08585. Velg læresteder som er særlig relevante for kulturnæringen, for eksempel Kunsthøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Norges musikkhøgskole.
• Antall kvinner og menn på kultur- og idrettsfagområdene i høyere utdanning: Studenter i høyere utdanning, tabell 09504. Velg mellom ulike relevante studium, for eksempel «Bachelor, sang- og musikkutdanninger».
• Antall jenter og gutter pr. fagområde i videregående opplæring: Videregående opplæring, tabell 06382. Se kjønnsfordelingen på relevante utdanningsprogram som Musikk, dans og drama, Kunst, design og arkitektur, Medier og kommunikasjon og Design og håndverk.

Forskning og andre undersøkelser:

• Borgen, J.S., Arnesen, C.Å., Caspersen, J., Gunnes, H., Hovdhaugen, E. og Næss, T. (2010). Kjønn og musikk: Kartlegging av kjønnsfordelingen i utdanning og arbeidsliv innenfor musikk. NIFU-rapport 2010:49. Oslo: NIFU

Statistikk om frafall i videregående opplæring og i høyere utdanning kan du finne her:

SSB:

• Jenter og gutters gjennomføring av videregående opplæring, fordelt på studieretning.
• Gjennomføring av ulike bachelorutdanninger, etter kjønn.
• Gjennomføring av ulike masterutdanninger, etter kjønn.
• Gjennomføring for ulike doktorgradsutdanninger, etter kjønn.

Denne indikatoren er for styrende- og tjenesteutøvende myndigheter.

Indikatoren skal måle:

• Andel av garderober og toaletter i offentlige bygg og lokaler som er tilpasset og trygge å bruke for personer som bryter med normer for kjønn – for eksempel transpersoner, ikke-binære og personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
• Holdningene til personer med forskjellige kjønnsidentiteter og -uttrykk blant brukere av kultur- og idrettstilbud.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kultur- og idrettsbygg bør være tilpasset og tilgjengelige for en mangfoldig befolkning. Personer som bryter med normer for kjønn bør ha tilgang til toaletter og garderober som de selv ønsker å benytte, er tilpasset deres behov, og hvor de kan føle seg trygge.

Manglende tilpassing av garderober og toaletter kan være et hinder for likestilt deltakelse i kultur og idrett. I tillegg til fysisk tilpasning av lokaler, kan også holdningene blant andre brukere av lokalene påvirke i hvilken grad lokaler og tilbud oppleves som ønskelige, tilgjengelige og trygge å bruke for personer som bryter med normer for kjønn.

Kilder:

Det finnes ingen oversikt over tilgjengelighet for personer med ulike kjønnsidentiteter, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika i offentlige bygg og lokaler.

Vi oppfordrer myndigheter til å selv kartlegge hvorvidt de har toaletter og garderober som er tilgjengelige og trygge for brukere med ulike behov, om myndigheten har retningslinjer for tilgjengelighet for ulike brukere, og hvordan holdningene til kjønns- og seksualitetsmangfold er blant brukerne av myndighetens tjenester og tilbud.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle andel av styrende dokumenter ​og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Det finnes ikke forskning eller andre gjennomganger av integrering av likestilling i offentlige myndigheters styrende dokumenter eller budsjett.

Vi oppfordrer hver enkelt myndighet til å selv gjennomgå styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og vurdere hvorvidt likestilling med hensyn til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle i hvilken grad myndigheten har innarbeidet likestilling for ulike seksuelle orienteringer, kjønnsidentiteter, -uttrykk og -karakteristika som et mål for tilskuddsordninger.

Dersom myndigheten har innarbeidet likestilling i et lhbtiq-perspektiv som et mål for tilskuddsordninger; hvor vellykkede er tilskuddsordningene, eller andre økonomiske virkemiddel, som har som hensikt å fremme representasjon og synlighet av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet i næringen?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kulturuttrykk bør fremstille og fortelle historiene til alle deler av samfunnet. Både synlighet og fremstillingen av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet er sentrale mål på i hvilken grad et kulturuttrykk og media hemmer eller fremmer likestilling og kjønn- og seksualitetsmangfold.

Tilskuddsordninger med mål om å bidra til likestilling av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet kan være et virkemiddel for å øke likestilling.

Tilskuddsordninger som har som mål å fremme likestilling og motvirke diskriminering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika kan også føre til en mer jevn representasjon og økt synlighet av lhbtiq-personer i kultur og idrett. Effekten av tilskuddsordninger med likestillingsmål bør analyseres årlig.

Kilder:

Egne kartlegginger:

• Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge i hvilken grad likestillingshensyn er innarbeidet i tilskuddspolitikken.

Norsk filminstitutt:

• Norsk filminstitutt (2019). Hoved- og biroller i norske filmer: Nesten ingen er homofile, urfolk eller har funksjonsnedsettelse. Oslo/Bergen: Norsk filminstitutt.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle andel av styrende dokumenter og budsjetter utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag, eller som har et likestillingsperspektiv for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter for virksomheten og underliggende etater mv. ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom styrende dokumenter og budsjett utarbeidet av eller for egen virksomhet eller underliggende etater mv. i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling på tvers av, og ved kombinasjoner av, diskrimineringsgrunnlagene er integrert.

Denne indikatoren er for styrende myndigheter.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle andel yrkesutøvere i sektoren som har opplevd seksuell trakassering på bakgrunn av flere enn ett diskrimineringsgrunnlag.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og er dermed et hinder for mangfold i en sektor.

Offentlige myndigheter skal jobbe for å forebygge seksuell trakassering, og dette arbeidet bør være basert på forståelse av hvordan flere diskrimineringsgrunnlag samvirker og resulterer i at noen personer er mer utsatt for seksuell trakassering enn andre. Et samspill av diskrimineringsgrunnlag kan også gjøre det vanskeligere å melde fra om seksuell trakassering.

Kilder:

Det finnes ikke forskning som dokumenterer omfanget av seksuell trakassering på grunn av flere diskrimineringsgrunnlag. Offentlige myndigheter med ansvar for en sektor kan selv igangsette kartlegging av omfanget av seksuell trakassering på grunn av ett eller flere diskrimineringsgrunnlag.

Denne indikatoren er for tjenesteutøvende og styrende myndigheter

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle hvor stor andel av kultur- og idrettslokaler og -arenaer som er universelt utformet.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Kultur- og idrettslokaler bør være tilgjengelige for hele befolkningen. For at alle skal kunne benytte seg av kultur- og idrettstilbud, må lokalene kunne brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne, alder, omsorgsoppgaver eller andre forhold. Denne indikatoren kan vise status på dette området og dermed hvilke tiltak som bør settes inn.

Kilder:

Direktoratet for byggkvalitet:

• DiBK har utviklet veileder for tilsyn og andre ressurser om universell utforming.

Norsk kommunalteknisk forening:

• IK-bygg tilstandsbarometer for kommunale bygg.

Bufdir:

• Universell utforming i offentlige bygninger.

Kulturrådet:

• Kulturrådet (2020). Statistikk for museum 2019. Oslo: Kulturrådet.

Denne indikatoren er for tjenesteutøvende og styrende myndigheter

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle i hvilken grad informasjon og digitale tjenester fra offentlige myndigheter er tilgjengelig for hele befolkningen. Opplyser myndigheten om i hvilken grad, og for hvem, tjenestene og informasjonen sin er tilgjengelig?

Hva kan indikatoren fortelle oss?

All informasjon og digitale tjenester som offentlige myndigheter tilbyr bør utformes og planlegges på måter som ivaretar mulig bruk og god tilgjengelighet for hele befolkningen uavhengig av den enkeltes funksjonsevne. Les om IKT og digital deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Digitaliseringsdirektoratet:

• Tilsynet for universell utforming av IKT fører tilsyn over etterlevelsen av forskriften om universell utforming av IKT-løsninger hos offentlige myndigheter og private virksomheter.
• Difi (2019). Digitale barrierar på norske nettstader 2018. Status for universell utforming. Difi-rapport 2019:2. Oslo: Difi

Tilsynet for universell utforming av IKT:

• Tilsynet har tips og sjekklister for hvordan en kan jobbe med universell utforming av IKT.

Hva skal indikatoren måle?

Indikatoren skal måle om styrende dokumenter og budsjetter utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål knyttet til alder, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for myndighetsområdet ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på alder.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling med hensyn til alder er integrert.

Indikatoren skal måle:

Andelen gårdbrukere i ulike aldersgrupper.

Hva kan indikatoren fortelle oss?

En ubalanse i aldersfordelingen blant gårdbrukere kan indikere at det er utfordrende for enkelte aldersgrupper å slippe til. Dette gjelder særlig for yngre.

Alderssammensetningen må ses på bakgrunn av at en ofte må vente før en overtar gården, og at gårdsarbeid er fysisk tungt slik at mange eldre utelukkes.

Kilde:

Statistikk over aldersfordelingen blant gårdbrukere finner du her:

SSB:

• Gårdbrukere, etter alder. Tabell 05974
• Gårdbrukere, etter alder og jordbruksareal i drift. Tabell 05975

Indikatoren skal måle:

• Aldersfordelingen blant de som søker økonomisk støtte.
• Aldersfordelingen blant dem som får innvilget tilskudd.
• I hvilken grad myndigheten har innarbeidet likestilling for ulike aldre som et mål for tilskuddsordninger.

Dersom det finnes målrettede tilskuddsordninger med mål om økt aldersbalanse:

• Hvor vellykkede er tilskuddsordningene som har til hensikt å øke aldersbalansen i sektoren?
• Hvordan er utviklingen over tid når det gjelder aldersfordelingen blant kvalifiserte søkere og tilskuddsmottakere?

Hva kan indikatoren fortelle?

Aldersfordelingen blant dem som mottar tilskuddsmidler kan indikere en eventuell ubalanse i fordeling av offentlige midler. Målrettede tilskuddsordninger kan bidra til å gjøre næringen mer likestilt for ulike aldersgrupper, og er dermed et virkemiddel for å øke likestillingen. Effekten av tilskuddsordninger med likestillingsmål bør analyseres årlig.

Kilder:

Det finnes ikke overordnet statistikk over tilskuddsmottakere og tildelinger. Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge aldersfordelingen i sine tilskuddsordninger, og vurdere i hvilken grad likestillingshensyn er innarbeidet i tilskuddspolitikken.

Indikatoren skal måle:

Andelen med innvandrerbakgrunn blant elever, lærlinger og studenter i landbruksutdanninger, i videregående skoler, fagskoler og i høyere utdanning.

Hva kan indikatoren fortelle?

Utdanningsvalg påvirker det fremtidige arbeidslivet. En underrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i landbruksutdanninger, sammenlignet med andre utdanninger, kan fortelle at det finnes normer eller praktiske hindre for deltakelse innen denne typen utdanning.

Kilder:

Statistikk over studenter med innvandrerbakgrunn i høyere utdanning kan du finne her:

SSB:

• Antall med innvandrerbakgrunn som studerer primærnæringsfag, tabell 09504

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning:

• Dikus tilstandsrapport for høyere utdanning viser fordelingen av studenter innen utvalgte studier etter hvor store andeler av studentene som er innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrig befolkning hvert år. Se vedlegg til rapporten.

Statistikk over fullførte utdanninger kan du finne her:

SSB:

• Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, etter innvandringskategori og fagfelt. Tabell 08916
• Fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler, utvalgte utdanninger og innvandringskategori. Tabell 09516

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål knyttet til etnisitet, religion og livssyn, eller har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene.

Hva kan indikatoren fortelle?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for myndighetsområdet ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på etnisitet, religion eller livssyn.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling for etniske, religiøse eller livssynsminoriteter er integrert.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter ​ og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål for personer med funksjonsnedsettelse, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer funksjonsnedsettelse.

Hva kan indikatoren fortelle?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for sektoren ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering av personer med funksjonsnedsettelse.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling av personer med funksjonsnedsettelse er integrert.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål for gravide, personer i fødsels- eller adopsjonspermisjon og personer med omsorgsoppgaver, eller som har et likestillingsperspektiv for disse gruppene.

Hva kan indikatoren fortelle?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for myndighetsområdet ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling for gravide, personer i fødsels- eller adopsjonspermisjon og personer med omsorgsoppgaver er integrert.

Indikatoren skal måle:

• Andelen jenter/kvinner og gutter/menn blant elever, lærlinger og studenter i landbruksutdanninger.
• Andelen jenter/kvinner og gutter/menn som fullfører videregående opplæring eller høyere utdanning innen landbruk.

Hva kan indikatoren fortelle?

Kjønnsbalanserte utdanningsvalg legger grunnlaget for en kjønnsbalansert næring. Kjønnsubalanse kan indikere at det er normer eller praktiske hindre for noen av kjønnene i utdanningen. Kjønnsdelte utdanningsvalg kan skyldes sosialisering i barndommen og ungdomstiden, og ulike stereotypier og forventninger til kjønnene. Les mer i Bufdirs artikkel om kjønnsdelte utdanningsvalg.

Kjønnsfordeling i landbruksutdanninger bør ses i sammenheng med kjønnsfordeling blant gårdbrukere.

Kilder:

Statistikk over kjønnsfordelingen i landbruksutdanninger kan du finne her:

SSB:

• Elever og lærlinger i videregående opplæring, etter kjønn og utdanningsprogram. Tabell 06382
• Studenter i fagskoleutdanning, etter kjønn og fagfelt. Tabell 09400
• Studenter i høyere utdanning, etter kjønn og fagfelt Tabell 05576
• Studenter i høyere utdanning, etter kjønn og lærested. Tabell 08585

Egne kartlegginger:

• Detaljert statistikk over kjønnsfordelingen i spesifikke landbruksutdanninger kan hentes fra utdanningsinstitusjonens egne systemer.

Statistikk om frafall i videregående opplæring og i høyere utdanning kan du finne her:

SSB:

• Gjennomføring i videregående opplæring, etter kjønn, fullføringsgrad og utdanningsprogram. Tabell 12965
• Gjennomføring av bachelorgrad, etter kjønn og studium. Tabell 12925
• Gjennomføring av mastergrad, etter kjønn og studium. Tabell 13063

Indikatoren skal måle:

• Fordelingen av kvinner og menn som eiere av landbrukseiendommer.
• Andelen kvinner og menn som overdrar landbrukseiendommer.

Hva kan indikatoren fortelle?

Kvinner og menn har formell lik rett til gårder og landbrukseiendommer. Eierskap av landbrukseiendom kan sikre innflytelse og kontroll over driften. Skeiv kjønnsbalanse innen eierskap kan indikere manglende likestilling i landbruket.

Kilde:

Statistikk over eierskap kan du finne her:

SSB:

• Landbrukseiendommer, etter eiers kjønn. Tabell 06542
• Overdragelser av landbrukseiendommer, etter kjønn for ny eier og fylke. Tabell 09003

Indikatoren skal måle:

• Andelen kvinner og menn blant gårdbrukere.
• Andelen kvinner og menn som deltar i gårdsdriften.

Hva kan indikatoren fortelle?

Aktiv deltakelse i gårdsdriften kan sikre innflytelse og kontroll over hvordan ressursene skal forvaltes. Skeiv kjønnsbalanse innen gårdsdrift kan indikere manglende likestilling i landbruket. SSBs statistikk over kjønnsfordelingen blant gårdbrukere ​ har begrensninger fordi kun én person kan være registrert per enkeltpersonsforetak. Dermed gir ikke statistikken et fullstendig bilde av kvinners samlede deltakelse i gårdsdriften.

Vi anbefaler derfor at en også inkluderer andre kilder som belyser dette og eventuelt gjør egne kartlegginger.

Kilde:

Statistikk over kjønnsfordelingen blant gårdbrukere kan du finne her:

SSB:

• Gårdbrukere fordelt på kjønn, gjennomsnittsalder og jordbruksareal i drift. Tabell 05977
• Gårdbrukere fordelt på kjønn, gjennomsnittsalder og fylke. Tabell 05976
• Arbeidsinnsats i jord- og hagebruk, etter kjønn og hvem som utførte arbeidet. Tabell 10274

Forskning og undersøkelser:

• Rapport som blant annet tar for seg andel med livspartner på gården og graden av deltakelse i driften:. Heggem R, Thanem A. (2016). Trender i norsk landbruk 2016. Frekvensrapport. Trondheim: Norsk senter for bygdeforskning

Egne kartlegginger:

• Kjønnsfordeling blant gårdbrukere som driver med annen næringsvirksomhet med utgangspunkt i gårdsbrukets ressurser

Indikatoren skal måle:

• Kjønnsfordelingen blant de som søker tilskudd og de som får innvilget tilskudd.
• I hvilken grad myndigheten har innarbeidet likestilling mellom kjønnene som et mål for tilskuddsordninger.

Hva kan indikatoren fortelle?

Kjønnsfordelingen blant de som mottar tilskuddsmidler kan indikere en eventuell kjønnsubalanse i fordeling av offentlige midler.

Målrettede tilskuddsordninger kan bidra til å gjøre sektoren mer kjønnsbalansert, og er dermed et virkemiddel for å øke likestillingen.

Tilskuddsordninger som har som mål å øke likestillingen mellom kjønnene kan også føre til en mer jevn representasjon, og økt synlighet av menn og kvinner i landbruket. Effekten av tilskuddsordninger med likestillingsmål bør analyseres årlig.

Dersom det finnes målrettede tilskuddsordninger med mål om økt kjønnsbalanse:

• Hvor vellykkede er tilskuddsordningene som har til hensikt å øke kjønnsbalansen i sektoren?
• Hvordan er utviklingen over tid når det gjelder kjønnsfordelingen blant kvalifiserte søkere og tilskuddsmottakere?

Kilder:

Det finnes ikke overordnet statistikk over tilskuddsmottakere og tildelinger. Vi oppfordrer hver enkelt offentlig myndighet til å kartlegge kjønnsfordelingen i sine tilskuddsordninger og vurdere i hvilken grad likestillingshensyn er innarbeidet i tilskuddspolitikken.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte kjønnslikestillingsmål, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer dette diskrimineringsgrunnlaget.

Hva kan indikatoren fortelle?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for sektoren ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kjønn.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom budsjett og styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling med hensyn til kjønn er integrert.

Hva skal indikatoren måle:

Indikatoren skal måle hvor stor andel av medlemmer av landbruksorganisasjoner og -samvirke som er kvinner og menn.

Hva kan indikatoren fortelle?

Medlemskap i styrer innebærer gjerne innflytelse over landbrukspolitikken. Manglende representasjon av ett kjønn kan bidra til kjønnsforskjell i makt og at ressursene som finnes i næringen ikke blir utnyttet.

Samvirkelova inneholder krav om representasjon av begge kjønn i styret i samvirkeforetak. Forskrift om representasjon av begge kjønn inneholder krav til representasjon av kjønnene i utvalg, styrer, råd, nemnder osv. oppnevnt av offentlige organer. Styrer i allmennaksjeselskap er også pålagt krav om representasjon av begge kjønn (Lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)

Kilder:

Egne kartlegginger:

Kartlegg andel kvinner og menn blant medlemmer av styrer, råd, nemder og utvalg.

Indikatoren skal måle:

Indikatoren skal måle hvor stor andel av yrkesutøvere innen landbruket, både kvinner og menn, som har opplevd seksuell trakassering.

Hva kan indikatoren fortelle?

Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Utbredt seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og kan dermed være et hinder for kjønnsbalanse i næringen. Offentlige myndigheter skal jobbe for å forebygge seksuell trakassering.

Kilder:

SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø:

• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, etter næring. Tabell 07993
• Andel kvinner og menn som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet, etter yrke. Tabell 10477
• Artikkel om karakteristikker ved yrker hvor vold, trusler og seksuell trakassering forekommer blant sysselsatte: With, M. L. (2018). Kvinner og menn i helseyrker møter mest vold og trusler. SSB analyse 2018;22 Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet.

Egne kartlegginger:

Offentlige myndigheter med ansvar over en næring eller sektor kan selv igangsette kartlegging av omfanget av seksuell trakassering i næringen.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har inkludert uttalte likestillingsmål knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika, eller som har et likestillingsperspektiv som også involverer disse diskrimineringsgrunnlagene.

Hva kan indikatoren fortelle?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for næringen ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom budsjett og styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika er integrert.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av styrende dokumenter og budsjett utarbeidet i år som har inkludert eksplisitte likestillingsmål for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag, eller som har et likestillingsperspektiv for kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag.

Hva kan indikatoren fortelle?

Offentlige myndigheter skal i all sin virksomhet arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

For å oppfylle aktivitetskravet, bør alle styrende dokumenter i virksomheten og for næringen ha innarbeidet et likestillingsperspektiv, og gjerne med eksplisitte mål og tiltak for å fremme likestilling og hindre diskriminering og stereotypisering basert på kombinasjoner av diskrimineringsgrunnlag.

Denne indikatoren skal vise i hvilken grad dette aktivitetskravet er oppfylt.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Gå gjennom budsjett og styrende dokumenter utarbeidet av eller for egen virksomhet eller sektor i løpet av det siste året og kartlegg hvorvidt likestilling på tvers av, og ved kombinasjoner av, diskrimineringsgrunnlagene er integrert.

Indikatoren skal måle:

Hvor stor andel av yrkesutøvere i sektoren som har opplevd seksuell trakassering på bakgrunn av flere enn ett diskrimineringsgrunnlag.

Hva kan indikatoren fortelle?

Seksuell trakassering er ulovlig og et hinder for likestilling. Andre diskrimineringsgrunnlag, blant andre etnisitet, kan virke sammen med kjønn for å gjøre noen mer utsatt for seksuell trakassering.

Måten ulike diskrimineringsgrunnlag virker sammen for å gjøre noen mer eller mindre utsatt for diskriminering, kalles interseksjonalitet.

Utbredt seksuell trakassering kan føre til at flere mistrives i yrket sitt, slutter i jobben og er dermed et hinder for mangfold i en sektor. Offentlige myndigheter skal jobbe for å forebygge seksuell trakassering, og dette arbeidet bør være basert på forståelse av hvordan flere diskrimineringsgrunnlag samvirker og resulterer i at noen personer er mer utsatt for seksuell trakassering enn andre.

Et samspill av diskrimineringsgrunnlag kan også gjøre det vanskeligere å melde fra om seksuell trakassering.

Kilder:

Egne kartlegginger:

Offentlige myndigheter med ansvar over en sektor kan selv igangsette kartlegging av omfanget av seksuell trakassering på grunn av en eller flere diskrimineringsgrunnlag.