Tilskot til TryggEst

• kommunar som har Tryggast
• kommunar som har vedteke å starte med Tryggast
• kommunar som har som intensjon om å gjere vedtak om å starte med Tryggast i løpet av 2024

I tilfelle det er intensjon om å gjere vedtak, vil tilskotet bli utbetalt når vedtaket blir oversendt Bufdir, seinast innan 1. september 2024. Vedtaket om oppstart av Tryggast må vere fatta politisk eller på kommunal direktør/rådmanns nivå. Kommunar som tidlegare ikkje har fått tilskot, vil bli prioriterte.

Det kan søkjast om midlar til:

• deltaking på aktuelle kurs eller utdanningar som vil gi auka kompetanse som støttar opp under Tryggast i kommunen,
• planlegging og gjennomføring av lokale kurs/fagdagar/personalsamlingar,
• utarbeiding av lokalt informasjonsmateriell (brosjyrar, filmar, nettbasert informasjon og liknande),
• gjennomføring av kurs/samtalegrupper for målgruppa, og
• tiltak for å gi informasjon til innbyggjarar i kommunen om Tryggast.

Tiltaka skal rettast mot:

• kommunal Tryggest-koordinator,
• kommunalt Tryggest-team,
• tilsette i aktuelle kommunale tenester,
• innbyggjarar generelt (informasjonsmateriell om kommunal tryggast ordning), og
• målgruppene i Tryggast, til dømes personar med utviklingshemming, eldre, pasientar og brukarar.

Kvar kommune kan maksimalt søkje om kroner 400 000,-. For kommunar der det blir oppretta eigne team i kvar enkelt bydel, vil bydelane kunne forståast som sjølvstendige kommunar i tildeling av tilskot.

Det blir ikkje gitt midlar til å finansiere drift av Tryggast i kommunen.

Tilskuddsordningen skal:

• stimulere kommunane til å starte med Tryggast. Nye kommunar vil derfor vere prioriterte.
• bidra til auka kompetanse om vald og overgrep blant tilsette i relevante tenester, og auka kjennskap til Tryggast blant tilsette og innbyggjarar, under dette målgruppa for tryggast.
• bidra til at vald og overgrep mot utsette vaksne blir avdekt og at sakene blir handterte på ein god og forsvarleg måte.

Målgruppa er utsette for risiko vaksne, under dette personar med utviklingshemming, eldre, personar med psykisk eller somatisk sjukdom, personar med nedsett funksjonsevne med fleire.

Søk om tilskot ved å fylle ut og sende inn skjema i Bufdirs søknadsportal.

Søknaden skal innehalde

• beskriving av og mål for tiltaket og plan for gjennomføring, og
• budsjett for tiltaket. Eventuell eigenfinansiering skal komme fram.

Korleis fylle ut søknadsskjema

• Les godt igjennom spørsmåla og felta i søknadsskjemaet. Ta kontakt med Bufdir dersom det er noko de ikkje forstår.
• Svar på det det blir spurt om. Ver så presis som mogleg og unngå å ta med informasjon som ikkje er direkte knytt til tiltaket. Ofte er det betre å gi kortfatta beskrivingar enn å gi lange, uklare svar.

Beskriv tiltaket så godt som mogleg:

• Kva vil de oppnå med tiltaket? Formuler eit klart og konsist mål.
• Kvifor søkjer de om tilskot?
• Korleis passar tiltaket med formålet med tilskotsordninga?
• Kva for nokre konkrete resultat ønskjer de å oppnå? Jo større moglegheit for å måle resultat i etterkant, jo betre er søknaden.
• Kven og kor mange ønskjer de å nå med tiltaket? Ver så presis som mogleg!
• Kven skal leie prosjektet? Korleis er prosjektet organisert?
• Beskriv kva arbeidsmetodar som blir nytta for å nå målsetjinga til tiltaket.
• Skal de samarbeide med nokon? Kven? Og korleis skal samarbeidet gå føre seg?
• Når skal tiltaket gjennomførast? Lag ein tidsplan.
• Skal tiltaket evaluerast når det er ferdig? Korleis er evalueringa tenkt å bli brukt seinare?
• Skal tiltaket haldast fram etter at året er over? Er det planar for vidareføring av tiltaket?

Budsjett

Set opp budsjettet så presist som mogleg. Beskriv alle inntektene de håpar på å få, anten dei er sikre eller ikkje. Oppgi alltid om dykk har søkt om midlar frå andre til å gjennomføre tiltaket. Ver konkret på kva kostnader de ser for dykk. Ikkje lag «sekkepostar» kvar de samlar ulike kostnader, til dømes «Andre kostnader» og liknande. Før opp eventuell lønn og godtgjersle, transport- og reisekostnader, opphald, husleige, strøym, reinhald, revisjon, rekneskapsføring og andre utgifter.

Egenfinansiering

Det er positivt dersom søkjar bidreg med eigenfinansiering. I denne samanhengen betyr eigenfinansiering økonomiske midlar som de stiller til disposisjon for tiltaket, eller at de dekkjer kostnader til husleige/lønn til tilsette som jobbar med tiltaket i ein periode. Eigenfinansiering inkluderer ikkje deltakaravgifter, sponsormidlar, andre tilskot og liknande.

Bufdir behandlar eigenfinansiering som ein del av totale inntekter for tiltaket. Vi vil rekne med eigenfinansieringa når vi går gjennom rapporten og rekneskapen. Viss de får innvilga redusert beløp, kan de redusere eigenfinansieringa prosentvis like mykje som det avkorta beløpet.

Når søknadsfristen er passert, startar vi saksbehandlinga. Viss vi oppdagar manglar eller feil i ein søknad, kan vi ta kontakt med dykk med ein frist for rettingar og eittersendingar. Det er ikkje alltid vi gjer det.

Når saksbehandlinga er ferdigstilt, sender vi ut brev med vedtak om tilskot eller avslag.

Dersom de får tilskot, vil dette bli utbetalt inntil tre veker etter at saksbehandlinga er ferdigstilt. Dette kan likevel variere noko.

Klage

Det vil følgje med informasjon om moglegheita til å klage i brevet om tilskot eller avslag. Normalt er klagefristen tre veker frå de får brevet med vedtak.

Viss de må gjere vesentlege endringar i innhaldet i prosjektet undervegs, må de søkje om omdisponering av tilskotsmidlar så snart som mogleg. Vi vil normalt berre godkjenne endringar som held seg rimeleg innanfor rammene av den opphavlege søknaden. Det kan vere at de òg må leggje ved eit nytt budsjett.

Tilskot skal normalt sett nyttast innan utgangen av tilskotsåret. Dersom de treng meir tid for å gjennomføre prosjektet, kan de søkje om utsetjing.

Søknad om omdisponering og utsetjing blir send inn gjennom søknadsportalen av den som er søknadsansvarleg for prosjektet. Logg inn, vel " "Søknadene mine" i toppmenyen, klikk på "Innsendte", vel den aktuelle søknaden, klikk på "Andre val" i menyen øvst, og vel anten "Utsettelse" eller "Omdisponering".

Viss de ikkje får gjennomført prosjektet de har fått tilskot til, må de så snart som mogleg gi beskjed til oss om det. De vil då få informasjon om korleis tilskotet sal blir betalt tilbake til Bufdir.

Dersom de ikkje har brukt opp midlane de har fått, er det sannsynleg at de må betale tilbake det som er unytta til oss.

Det er òg mogleg at vi vil krevje tilbakebetaling av tilskotet dersom prosjektet ikkje er gjennomført i tråd med den opphavlege søknaden og/eller dersom rekneskapen viser vesentlege avvik frå budsjettet i søknaden.

Rekneskap og rapport skal gi ei beskriving av måloppnåing og gjennomføring av tiltaket.

De skal leggje ved ein revidert prosjektrekneskap som kan samanliknast med søknadsbudsjettet, evt. balansert budsjett.

Rekneskapen dykkar skal kontrollerast av kommunerevisjonen. Revisjonen skal omfatte heile det mottekne beløpet og gjelde for heile prosjektperioden.

Revisor skal kontrollere prosjektrekneskapen i samsvar med standard for avtalte kontrollhandlingar (ISRS 4400), som er spesifisert i dokumentet Avtale om kontrollhandlingar.

Rekneskap og rapport skal sendast gjennom Bufdirs søknadsportal.

Bufdir sender ut rapporteringsoppgåve i søknadsportalen ei tid før fristen.

Alta kommune: 100 000 kroner

Arendal kommune: 375 000 kroner

Askøy kommune: 50 000 kroner

Bodø kommune: 50 000 kroner

Gjøvik kommune: 300 000 kroner

Halden kommune: 300 000 kroner

Hjartdal kommune: 200 000 kroner

Kristiansund kommune: 150 000 kroner

Lillestrøm kommune: 400 000 kroner

Lyngdal kommune: 200 000 kroner

Meråker kommune: 200 000 kroner

Moss kommune: 150 000 kroner

Notodden kommune: 200 000 kroner

Oslo kommune bydel 14 Nordstrand: 310 000 kroner

Ringerike kommune: 160 000 kroner

Ringsaker kommune, sammen med kommunene Engerdal, Trysil, Åmot, Elverum, Våler, Løten, Stange og Hamar: 1 200 000 kroner

Sandefjord kommune: 350 000 kroner

Sarpsborg kommune: 150 000 kroner

Stavanger kommune: 190 000 kroner

Steinkjer kommune: 290 000 kroner

Tinn kommune: 200 000 kroner