Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Er du registrert i Barnevernsregisteret?

Har du mottatt tiltak fra barnevernet og saken din ikke ble avsluttet før 2021, vil det finnes informasjon om deg lagret i Barnevernsregisteret. Data i registeret brukes til statistikk og forskning.

Alle som har en aktiv barnevernssak fra og med 2021 er registrert i Barnevernsregisteret. Det betyr at selv om saken din startet før 2021, vil den være registrert så lenge den ikke har blitt avsluttet før 2021.

Hvis saken din ble avsluttet før 2021, vil den foreløpig ikke være registrert i registeret.

Bufdir jobber for å få data fra 2014 overført til registeret, men dette ligger litt fram i tid.

Når den kommunale barnevernstjenesten jobber med en sak, legger de alle opplysningene som er relevante i saken inn i fagsystemet sitt. Disse opplysningene sender de videre inn til Barnevernsregisteret.

Som registrert i Barnevernsregisteret, har du noen rettigheter i henhold til personvernlovgivningen.

Du har blant annet rett til informasjon om:

  • hvorfor opplysningene om deg er hentet inn
  • hva slags opplysninger som er hentet inn
  • hvem som har tilgang til opplysningene
  • hvor lenge opplysningene skal lagres
  • hvor opplysningene er hentet fra

Alle som er registrert i Barnevernsregisteret, kan klage på dette. Klagen må da rettes til Datatilsynet.

Bufdir har en egen personvernerklæring som beskriver vår behandling av personopplysninger generelt.

Hvis du ønsker å påpeke noe som berører ditt personvern i Barnevernsregisteret, kan du henvende deg til Bufdirs personvernombud. E-post: personvernombud@bufdir.no

Det er ikke mulig å gjøre endringer direkte i Barnevernsregisteret. Eventuelle endringer av informasjon om deg, inkludert sletting, må gjøres i den aktuelle kommunale barnevernstjenestens fagsystem. Det vil si at kommunen som er eller var ansvarlig for din barnevernssak må gjøre endringene i sitt fagsystem. Endringen sender de så videre til Barnevernsregisteret.

Siden formålet med registeret er å utvikle og produsere statistikk, er det også nødvendig å kunne gjenskape statistikk fra et tidligere tidspunkt. Derfor slettes ikke data som er innrapportert tidligere, selv om de er feil. Gammel informasjon vil fortsatt bli værende i registeret, men den vil være markert som endret eller slettet.

Opplysningene i Barnevernsregisteret brukes hovedsakelig til å utvikle og produsere statistikk og statistiske analyser. I tillegg kan data frigis til bruk i forskning. Det er ikke lov å bruke opplysningene til andre formål. 

Kun personer som har tjenstlig behov, har tilgang til informasjonen i Barnevernsregisteret. Dette er noen få ansatte i Statistisk sentralbyrå og i Bufdir. Det gis ikke tilgang til opplysningene i Barnevernsregisteret med mindre det er gitt særskilt tillatelse. 

Forskere kan gis tilgang til eller få utlevert data fra Barnevernsregisteret.Statistisk sentralbyrå får utlevert data etter statistikkloven til utvikling og produksjon av offisiell statistikk.

Alle som har tilgang, har også taushetsplikt.

Statistisk sentralbyrå forvalter Barnevernsregisteret på vegne av Bufdir. Dataene som hentes inn til registeret blir isolert, og kun to personer har tilgang til disse dataene. I den videre behandlingen av dataene er fødselsnummer/d-nummer erstattet med et eget ID-nummer som ikke kan knyttes til individet i andre sammenhenger enn i Barnevernsregisteret.

SSB har to «underleverandører»:

  • For å få data fra barnevernstjenestene til registeret, benyttes en løsning som leveres av Kommunenes Sentralforbund (KS). SSB og KS har inngått en databehandleravtale som regulerer dette.
  • Barnevernsregisteret er utviklet med bruk av løsninger levert av Google Cloud. SSB og Google Cloud har inngått en databehandleravtale for å regulere dette.

I Barnevernsregisteret samles informasjon om barn og unge som har mottatt tjenester fra de kommunale barnevernstjenestene. Opplysningene i registeret er knyttet til enkeltindivid.

Registeret inneholder lite informasjon om hver person. Fødselsnummer eller d-nummer (for de som mangler fødselsnummer) hentes inn til registeret, men blir skjult og erstattet av et eget ID-nummer. Dermed er fødselsdato og kjønn, de eneste opplysningene som kan si noe om hvem personen er. De øvrige opplysningene i registeret handler om meldinger til barnevernstjenesten, undersøkelser, vedtak, tiltak og annen oppfølging av barnevernssaken.

Her er en oversikt over data som hentes inn og lagres i Barnevernsregisteret.

Som eier av Barnevernsregisteret er det Bufdir som beslutter hva slags informasjon som skal hentes inn til registeret.

Bufdir må påse at informasjonen som hentes inn, er i henhold til prinsippene i regelverket om personopplysninger. Et av disse prinsippene er at vi kun skal hente inn informasjon som vi faktisk trenger for å gjøre det som informasjonen er hentet inn for i utgangspunktet, altså utvikling og produksjon av statistikk.

Opplysningene i registeret er personopplysninger i personopplysningslovens forstand. Opplysningene som ligger i registeret, kan også inkludere helserelatert informasjon, eller informasjon om faktiske og mistenkte lovovertredelser. 

Behandlingen av personopplysninger som gjøres i Barnevernsregisteret har sitt rettslige grunnlag i artikkel 6 nr. 1 bokstav e, med støtte i barnevernsloven (2021) § 16-2 første ledd bokstav e. 

Ettersom opplysningene i Barnevernsregisteret brukes til å utvikle og produsere både ny og historisk statistikk, og til forskning, lagres opplysningene i ubegrenset tid.