Rettleiaren er utarbeidd i samarbeid med Kommunalt- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet og Barne- og familiedepartementet.
Rådet for personar med funksjonsnedsetting er eit rådgivande organ i kommunar og fylkeskommunar. Rådet har rett til å uttale seg i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting, og komme med forslag og anbefalingar i slike saker. Rådet kan også ta opp saker på eige initiativ.
Rådet skal komme med innspel til saker som skal behandlast i kommunen eller fylkeskommunen, slik at synspunkta og behova til personar med funksjonsnedsetting blir synleggjorde og er del av saka før det blir teke ei avgjerd. Det er opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i dei enkelte sakene. Rådet sine anbefalingar i den konkrete saka vil vere ein del av vedtaksgrunnlaget.
Kommunestyret og fylkestinget kan gi råda myndigheit til å fordele løyvingar, og kan gi medlemmer av råda møte- og talerett i folkevalde organ. Rådet skal ikkje behandle saker som gjeld enkelpersonar.
Det er ikkje eit krav i kommuneloven at kommunestyret skal gi ei tilbakemelding til rådet, men det vil vere fordelaktig for å styrke dialogen og kontakten mellom rådet og kommunen.
Rådet skal bidra til ein brei, open og tilgjengeleg medverknad i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting.
Med brei medverknad meinest blant anna at
Med open og tilgjengeleg medverknad meinest at
Som rådgivande organ, vil rådet hovudsakleg jobbe med saker på eit overordna nivå, for eksempel budsjett og kommuneplanar.
Rådet skal jobbe med eit breitt utval av saker som er knytt til FN-konvensjonen om rettar til personar med nedsett funksjonsevne, CRPD.
Det vil vere mange saker i ein kommune/fylkeskommune som angår personar med funksjonsnedsetting. Spesielt vil det gjelde saker om likestilling, likeverdig tilgang til kommunale tenester og saker om universell utforming/tilgjenge.
Rådet kan for eksempel jobbe med saker som er knytt til retten til eit sjølvstendig liv på område som
Eksempel på saker:
Kommunane har ansvar for grunnskoleopplæring, og fylkeskommunane har ansvar for opplæring i vidaregåande skole. Rådet bør for eksempel ha oversikt over midlane som er avsett til grunnskole og vidaregåande opplæring i årsbudsjettet og økonomiplanen og vurdere om midlane er tilstrekkelege for å sikre likeverdig opplæring.
Kommunen har plikt til å sørge for at personar som oppheld seg i kommunen, får tilbod om nødvendige helse og- omsorgstenester. Dette er ein føresetnad for eit sjølvstendig liv. I loven om kommunale helse- og omsorgstjenster, er det spesifikt nemnt at kommunen sitt ansvar omfattar personar med funksjonsnedsetting. Det er viktig at rådene arbeider med spørsmål som gjeld helse- og omsorg. Rådene bør gi innspel til årsbudsjett og økonomiplan og ha ein nær dialog med kommunen for å sikre likeverdig tilgang til helse- og omsorgtenester. Ved oppstart av ny rådsperiode, kan rådet invitere helse- og sosialetaten i kommunen til å gjere greie for aktuelle bestemmelser i loven. Det vil gjere rådet betre rusta til å følge med på korleis kommunen følger opp ansvaret sitt innanfor loven.
Sjå rådenes arbeid med tilgang til kommunale tenester (Youtube)
En rapport fra Likestillingssenteret fra 2019 viser at det er store ulikheter i tildelingen av hjelpemidler til menn og kvinner, men det er også store regionale forskjeller mellom fylkene. Det er et klart mønster i hvilke typer av hjelpemidler som tildeles kvinner og menn. Spesielt tydelig er dette for de over 60 år. Hovedtrenden er at kvinner får flest hjelpemidler i alle kategorier for tilpassing av hjemmet. Menn får flest hjelpemidler når hjelpemidlet er motorisert, inneholder en elektronisk komponent eller skal bidra til økt mosjon og trening.
Rapporten viser til at rådene for personer med funksjonsnedsettelse har en unik posisjon hvor de kan komme med anbefalinger og innspill på kommunenes og fylkenes oppfølging av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådene bør også få anledning til å følge opp hjelpemiddelområdet og andre tjenester i kommunene og fylkene for å sikre at rettighetene ivaretas. Rapporten peker på at gjennom dette arbeidet, kan også forpliktelsene i CRPD sikres på kommunalt nivå.
Rådet bør arbeide aktivt for å vareta omsynet til universell utforming i planlegging og byggeprosessar.
Kommunane har, i følge plan- og bygningsloven, eit særleg ansvar for å sikre aktiv medverknad i planlegging frå grupper som krev spesiell tilrettelegging, og det gir rådene ein heimel til å til å medverke i planlegging. Bufdir anbefaler at rådet for eksempel gir innspel til planprogram og planstrategi.
Planprogrammet skal blant anna gjere greie for planprosessen og opplegget for medverknad. Rådet bør ta kontakt med kommunen for å avtale når i planprosessen rådet skal trekkast inn og avgi høyringsfråsegn.
Kommunestyret skal minst én gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, utarbeide ein kommunal planstrategi. Tilsvarande skal regional planmyndigheit minst én gong i kvar valperiode, og seinast innan eitt år etter konstituering, utarbeide ein regional planstrategi.
Planstrategien bør omfatte
Rådene bør gi innspel til
Medvirknad i planlegginga (pdf, regjerningen.no)
Byggeprosessen blir styrt av den som eig bygget, og det foreligger ingen lovbestemt medverknadsrett. Det er opp til byggeigar om rådene skal trekkast inn.
Spesielt når det gjeld kommunale og fylkeskommunale bygg, bør rådene trekkast inn i ein tidleg fase før rammene for prosjektet blir fastlagde og gi innspel som i størst mogeleg grad varetek alle brukargrupper. Rådene har også ei viktig rolle i å gi innspel til om kommunale/fylkeskommunale bygg bør oppgraderast og gode universelle løysingar ved oppgraderinga.
Rådenes arbeid med universell utforming (Youtube)
I FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD) står det at dei skal få tilgang til blant annan transport på lik linje med andre. Fylkeskommunane har ansvaret for den lokale kollektivtransporten innanfor kvart fylke.
Ei kartlegging foretatt av Sentio Research i 2017 viser at transport utgjer ei utfordring i kvardagen i omfattande større grad for personar med enn personar utan nedsett funksjonsevne. Det er derfor viktig at spesielt fylkeskommunale råd for personar med funksjonsnedsettingar er aktive og opprettar dialog med samferdselsavdelingane til fylkeskommunane om spørsmål som gjeld transport og universell utforming.
Medverknad gjennom råd er viktig fordi denne gruppa som regel er underrepresenterte i dei vanlege folkevalde organa. Dette var ei grunngiving for å lovfeste rådsordninga i 2007. Ordninga veg til ein viss grad opp for det demokratiske underskottet i dei tradisjonelle politiske organa.
Opprettinga av rådene for personar med funksjonsnedsetting gjer det ikkje mindre viktig å jobbe for ei høgare deltaking av funksjonshemma i tradisjonelle politiske organ.
Trond Bliksvær, Jan Andersen, Fredrik Langeland, Esben S. Olesen (2022): Medvirkning gjennom råd. En kartleggingsundersøkelse av kommunale og fylkeskommunale råd for personer med funksjonsnedsettelse (Nordlandsforskning i Høgskolen i Innlandet)
Telemarksforskning/Proba (2022): Erfaringer med lovpålagte råd for medvirkning Proba-rapport nr. 2022-01, Prosjekt nr. 21027
Bufdir (2017) Kartlegging av råd for personer med nedsatt funksjonsevne i kommunene
Marte Winsvold, Siri Nørve, Sigrid Stokstad, Guri-Mette Vestby (2014): Råd, regler og representasjon. Norsk institutt for by- og regionforskning
Se opptak av seminar 20.1.23 om "Kunnskap om råd for personer funksjonsnedsettelse".
Noreg har forplikta seg til å følge FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Hovudformålet til konvensjonen er å
Realisering av rettane i CRPD blir bestemte i stor grad av kommunar og fylkeskommunar. Rådene har ei viktig oppgåve i å sørge for at rettane blir oppfylte.
Ved oppstart av ny rådsperiode, bør rådene gjere seg kjend med artiklane i konvensjonen og diskutere korleis dei på best mogeleg måte kan hjelpe til å realisere avgjerdene i eigen kommune/fylkeskommune. FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett funksjonsevne, bør vere ein overbygning/rammeverk for arbeidet i råda.
Likestillingssenteret KUN og FFO Trøndelag har utarbeidt ein Rettleiar om CRPD for kommunale råd – CRPD for alle.
Målet med rettleiaren er å hjelpe til at kommunale råd varetek rettane til menneske med nedsett funksjonsevne i kommunale tenester. KUN og FFO har saman med rådene i Meldal, Steinkjer, Verdal og Nærøysund samla gode tips og råd til korleis rådene kan arbeide meir aktivt med CRPD. Dette er praktiske tips som ikkje erstattar det å sette seg godt inn i kva medverknadsforskrifta betyr som ramme for arbeidet til rådet.
Konvensjonen har åtte prinsipp som alle enkeltrettane i konvensjonen skal tolkast i lys av. Desse prinsippa er:
Konvensjonen inneheld 50 artiklar. Artikkel 5-30 beskriv bestemte rettar, blant annan tilgjengelighet (9), retten til eit sjølvstendig liv og til å vere ein sjølvstendig del av samfunnet, utdanning (24), helse (25), rehabilitering og habilitering (26), arbeid og sysselsetning (27) og deltakelse i det politiske og offentlege livet (29).
Konvensjonen forbyr diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne. Den skal sikre respekt for dei gjeldande sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettane til menneske med nedsett funksjonsevne.
Konvensjonen slår fast at menneske med nedsett funksjonsevne må bli likestilte og få delta fullt ut på områda til alle liv. Den menneskerettslege forståinga av funksjonshemming inneber at det er manglande tilrettelegging som fører til diskriminering, og ikkje funksjonsnedsettinga.
Hovudregelen er at det skal opprettast separate råd for eldre og råd for personar med funksjonsnedsetting i alle kommunar og fylkeskommunar. Det følgjer av forskrifta om medverknadsordningar at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette eitt felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetting dersom det ut i frå lokale forhold er nødvendig.
Moglegheita for felles råd er ein unntaksregel for dei tilfella kor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskeleg å etablere separate råd ut frå lokale forhold. For eksempel i mindre kommunar kan det vere vanskeleg å finne tilstrekkeleg mengd medlemmer til å opprette to råd. Eldre og personar med funksjonsnedsettingar har ikkje alltid samanfallande interesser.
Saksfeltet for eit felles råd kan bli stort. Hovudregelen er derfor separate råd. Organisasjonar for eldre og organisasjonar for personar med funksjonsnedsetting og etablerte råd for eldre og for personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylket, skal høyrast før kommunestyret eller fylkestinget avgjer om det skal opprettast eitt felles råd.
Det er viktig at representantene i rådet for personer med funksjonsnedsettelse forstår rollen sin og får hjelp til å forstå saksgangen i kommunen eller fylkeskommunen.
Dette gjelder spesielt hvis du er nyoppnevnt og ikke har erfaring med å sitte i råd eller politisk bakgrunn. KS' folkevalgtprogram gir grunnleggende informasjon om rollen som folkevalgt. Du kan ta opp muligheten for å delta på kurs i dette folkevalgtprogrammet med rådet ditt og kommunen eller fylkeskommunen din.
Som rådsmedlem blir du rekna som folkevald på lik linje med andre som sit i folkevalde organ. Etter kommuneloven gjeld derfor dei same reglane for rådet som for andre folkevalde organ, og medlemmene av rådet har dei same rettane og pliktene.
Medlemmene i rådet for personar med funksjonsnedsetting skal til saman representere og vareta behova til alle kommunen sine innbyggarar med funksjonsnedsetting.
Dersom du blei foreslått som medlem av rådet av ein bestemt organisasjon for funksjonshemma, så er rolla di, saman med andre i rådet, likevel å vareta behova til alle med funksjonsnedsettingar i kommunen – så langt det er mogeleg. Det kan vere vanskeleg, men da er det desto viktigare å skaffe deg kunnskap om situasjonen og behovet til ulike grupper funksjonsnedsettingar.
Dersom du for eksempel deltek på ein konferanse på vegner av rådet, bør du vere bevisst på det slik at du uttaler seg i samsvar med synspunkta til rådet og ikkje på vegner av deg sjølv, ein organisasjon, eit politisk parti eller anna.
Politikarar kan inngå som medlemmer av rådet. Da er det ekstra viktig å vere bevisst rolla som representant for rådet, og at du ikkje representerer partiet ditt i denne situasjonen.
Her får du en oversikt over hvordan arbeidet i rådet for personer med funksjonsnedsettelse kan foregå.
Rådene har en viktig funksjon for å realisere Regjeringens strategi om et samfunn for alle (pdf) på kommune- og fylkesnivå. Rådene jobber som regel først og fremst med hovedområdene
Som rådsmedlem kan du ta opp saker som er relevante for situasjonen til personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylkeskommunen. Ta kontakt med leiaren av rådet, og diskuter om saka kan takast opp på eit kommande møte i rådet.
Innkalling til møtet skal sendast til medlemmene med rimeleg varsel, bestemmer kommunelova. Kravet om at innkallinga må vere send med rimeleg varsel betyr at innkallinga skal sendast så tidleg at medlemmene kan innrette seg etter dette tidspunktet eller sørge for at varamedlemmene blir varsla tidsnok til å møte. Medlemmene må bli varsla om møtetidspunktet så tidleg at dei får tid til å sette seg inn i sakene før møtet.
Rådene skal kvart år utarbeide årsmelding som skal leggast fram for kommunestyret eller fylkestinget. Årsmeldinga kan f.eks. innehalde oversikt over medlemmer, mandat og kva saker rådet har behandla i løpet av året som har gått, i tillegg til ei oppsummering av fråsegnene til rådet.
Årsmeldinga kan brukast til å synleggjere sakene rådet har fått gjennomslag for. Samtidig kan meldinga rette søkelyset på saker som framleis står uløyst og som kommunen eller fylkeskommunen bør jobbe vidare med.
Mange råd skriv korte årsmeldingar som ofte gir avgrensa informasjon, men det vil ofte vere fordelaktig å legge litt meir arbeid i årsmeldinga. Det kan øke rådets moglegheit til å påverke.
Rådet bør etablere ei ordning med faste årlege møte med ordføraren, for eksempel to gonger i året.
Nær kontakt med politisk leiing, aukar også moglegheita for gjennomslag for synspunkta til rådet. Dersom eitt av medlemmene av rådet er politikar, vil det styrke moglegheita til kontakt både mellom ordførar, kommunestyre/fylkesting og andre kommunale utval.
Rådet bør invitere personar frå administrasjonen i kommunen eller fylkeskommunen for å utveksle informasjon i viktige saker og å gi innspel direkte. Dette er ein god arbeidsmetode for å vere med å påverke før sakene er ferdig utgreidde og klare for vedtak i kommunestyret eller fylkestinget.
Møta mellom rådene og administrasjonen bør følgast opp med skriftlege innspel etterpå. Slik unngår ein uklarleik om synspunkta til rådet.
Kommunestyret eller fylkestinget har moglegheit til å gi rådsmedlemmer møte- og talerett i kommunestyre- og fylkestingsmøte og møter i andre folkevalde organ.
Dette vil synleggjere rådet i organa/ tilkommunen fylkeskommunen og sannsynlegvis gi auka gjennomslag for saker som er viktige for livssituasjonen til funksjonshemma.
Talerett kan, som eit eksempel, blir brukt til å presentere årsmeldinga til rådet for kommunestyret.
Det er opp til rådet sjølv å bestemme kor ofte det skal ha møte, blant anna vurdert ut ifra mengda saker rådet har på arbeidsplanen i den perioden rådet er valt.
Rådet skal ha møte dersom minst eitt av vilkåra under er oppfylt (kommunelova § 11-2):
Opne møter betyr at einkvar som ønsker det, kan vere til stades. Personar som ønsker å vere til stades, har likevel ikkje rett til å ta ordet eller avbryte og forstyrre møtt.
Det er vanleg at møta blir haldne i lokala til kommunen.
Leiaren av rådet har det formelle ansvaret for å sette opp ei saksliste for kvart enkelt møte.
Leiaren bør ha kontakt med sekretæren for rådet for å diskutere saker som skal opp på rådsmøta. Dei kan samarbeide om å utforme saksdokumenta. Sekretæren/koordinatoren sender saksdokumenta til medlemmene av rådet i god tid før møtet finner stad.
Rådet går gjennom sakene på møtte og prøver i størst mogeleg grad å bli einig om ei felles fråsegn. Nokre gonger vil representantar for kommuneadministrasjonen delta for å orientere om saker.
Mange fylkeskommunar arrangerer årlege samlingar for dei kommunale råda i fylket. Det er viktig at rådet er representert her for å få informasjon om aktuelle tema. Samlingane gir også moglegheiter til å knyte kontaktar, utveksle erfaringar og eventuelt etablere varig samarbeid med råd i andre kommunar.
Rådet bør innhente synspunkt og diskutere saker rådet bør arbeide med, frå organisasjonane for personar med funksjonsnedsetting. Dialog og samhandling er viktig for å kunne ta felles initiativ der det er naturleg, for eksempel overfor mediet. Rådet er likevel ikkje eit direkte talerøyr for organisasjonane.
Det er viktig at råda skaffar seg kunnskap om sitasjonen for innbyggarane i kommunen eller fylkeskommunen med funksjonsnedsetting, for eksempel:
Er personar med funksjonsnedsetting fornøgde med dei helse- og sosialtenestene kommunen yter?
Korleis er situasjonen for funksjonshemma elevar?
Blir funksjonshemma fullt ut inkludert i ordinære skolar og klassar?
Her vil kommunemonitoren til Bufdir kunne vere til hjelp.
Rådet skal kvart år utarbeide ei årsmelding som skal leggast fram for kommunestyret eller fylkestinget.
Mange råd skriv korte årsmeldingar som ofte gir avgrensa informasjon, men det vil ofte vere fordelaktig å legge litt meir arbeid i årsmeldinga. Årsmeldinga vil f.eks. kunne innehalde oversikt over medlemmer, mandat og kva saker rådet har behandla i løpet av året som har gått, i tillegg til ei oppsummering av fråsegnene til rådet.
Rettane til personar med funksjonsnedsetting er :beskyttet i fleire lovar. Ein viktig lov er likestillings- og diskrimineringsloven (Lovdata). Råda bør ha kjennskap til dei viktigaste avgjerdene i loven.
Dersom rådsmedlemmene har utgifter eller tapar inntekter på grunn av vervet, har dei krava på erstatning opp til eit visst beløp per dag. Kommunestyret eller fylkestinget fastsetter dekninga av slike utgifter (kommuneloven § 8-3).
Ein medlem av rådet kan søke om å bli friteke frå å delta i behandlinga av ei sak dersom personlege grunnar tilseier det. Den som ønsker fritak må sjølv be om det.
Det blir kravt vektige personlege grunnar for fritak i den enkelte saka. Eksempel på grunn for fritak kan vere at ein medlem er i ein situasjon som ligg nært opp til at personen er inhabil. Rådet avgjer om personen får fritak.
Rådet har rett til å få tilstrekkeleg sekretariatshjelp (forskrift om medvirkningsordninger § 3). For å oppfylle dette kravet, kan kommunen eller fylkeskommunen for eksempel tilsette ein eller fleire sekretærar som hjelper rådet med ulike oppgåver. Ein sekretær vil også kunne gi rådet opplæring i kva det vil seie å vere medlem av rådet.
Kommunane kan ha ulike opplegg for opplæring av nye folkevalde. Ta kontakt med kommunen for å få informasjon om kva opplæring din kommune har planlagt. KS tilbyr opplæring for folkevalde i kommunane og fylkeskommunane i tida etter kommunestyret- og fylkestingsvalet. Det er også relevant med opplæring i FN-konvensjonen om rettane til menneske med nedsett konvensjonen funksjonsevne (CRPD).
Rådet bør få informasjon og opplæring, slik at medlemmene blir i stand til å vareta oppgåva som rådsmedlem. Kommuneloven og forskrifta om medverknadsordningsordningar inneheld ikkje avgjerder som gir rådet rett til ei bestemt opplæring. Kva opplæring rådet skal få, blir dermed avgjort i den enkelte kommunen.
Dersom det er vanskeleg for ein rådsmedlem å delta i rådet, er det mogeleg å søke om fritak, enten mellombels eller for resten av valperioden.
Medlemmer av rådet kan for eksempel søke om fritak på grunn av sjukdom eller dersom personen har flytt og fått lang reiseveg til rådsmøta. For å få fritak frå vervet som rådsmedlem, er det kravet om at personen ikkje kan vareta vervet sitt utan at det fører til vesentleg ulempe for han eller henne (kommuneloven § 7-9).
Medlemmen sender søknaden om fritak til kommunestyret. I vurderinga av søknaden, skal kommunestyret legge vekt på om grunnlaget for søknaden var kjent på det tidspunktet medlemmen sa ja til å bli valt. Personar som er under 18 år, har krav på å få fritak dersom han eller ho søker om det.
Rådsmedlemmene har krav på godtgjering for arbeidet i rådet (kommuneloven § 8-4). Det er kommunestyret eller fylkestinget som fastsetter godtgjeringa, blant anna kor mykje godtgjering ein har krav på.
Medlemmene i rådet har både rett og plikt til å delta i møta i rådet. At medlemmene har plikt til å møte, tyder at dei må komme på møta i rådet med mindre dei har gyldig grunn. Gyldig fråvær er for eksempel sjukdom eller reise.
Dersom ein medlem ikkje kan komme på eit møte, må medlemmen gi beskjed om dette til enten koordinatoren/sekretæren for rådet eller til administrasjonen i kommunen så raskt som mogeleg.
Kommunestyret og fylkestinget kan gi medlemmer av ungdomsråd lov til å delta (møte- og talerett) i andre folkevalde organ, for eksempel i kommunestyret eller fylkestinget (forskrift om medvirkningsordninger § 2). Dersom det er ei konkret sak som rådet gjerne vil ta opp i eit møte med kommunestyret, kan dei be om å få taletid, men det er opp til kommunestyret å avgjere om dei skal få denne moglegheita.
Medlemmene i rådet har krav på skyss-, kost- og overnattingsgodtgjering for reiser i samband med vervet. Kommunestyret eller fylkestinget fastsetter godtgjeringa (kommuneloven § 8-3).
Rådsmedlemmer som er i jobb har rett til fri frå arbeidet når det er nødvendig på grunn av møte i rådet (kommuneloven § 8-2).
Elever i vidaregåande skole kan krevje at inntil ti skoledagar dokumenterte fråvær per skoleår ikkje skal førast på vitnemålet, er det bestemt i forskriften til opplæringsloven. Verv, hjelpearbeid eller arrangement på nasjonalt eller internasjonalt nivå kan telje som dokumenterte fråvær. Gyldig dokumentasjon er ei erklæring eller stadfesting frå ein organisasjon, for eksempel politiske organisasjonar, hjelpeorganisasjonar eller idrettsorganisasjonar.
Elever i ungdomsskolen har møteplikt til alle timar. Dette tyder at foreldre må søke om permisjon dersom eleven skal vere borte frå skolen av andre grunnar enn sjukdom. Reglene om fravær i grunnskolen står i forskrift til opplæringsloven, men kommunen og skolen kan ha reglar for korleis permisjonssøknader skal behandlast.
I følge forskrifta kan eleven (foreldre) krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet. Dette gjeld berre når eleven har lagt fram dokumentasjon på årsaka til fråværet.
Her får du informasjon om ansvaret som ligger i sekretærrollen overfor rådet for personer med funksjonsnedsettelser.
Kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for dei administrative funksjonane for rådet, for eksempel å vareta sekretærfunksjonen.
Rådet for personar med funksjonsnedsetting skal få tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Oppgåvene til sekretæren er likevel ikkje detaljregulerte i kommuneloven eller forskrifta. Den enkelte kommunen og fylkeskommunen må konkret avklare kva som skal vere rolla og oppgåvene til sekretæren.
Under følger ei oversikt over eksempel på oppgåver som det kan vere formålstenleg at sekretæren for rådet får ansvar for, sidan det vil kunne sikre at rådet får tilstrekkeleg sekretarietshjelp:
Kommunane eller fylkeskommunane vel korleis og kor sekretariatshjelpa til råda skal organiserast. Det varierer kven i avdeling sekretæren tilhøyrer. Plassering av sekretariatet ved rådmannskontoret vil kunne vere gunstig, men det er det opp til den enkelte kommunen og fylkeskommunen å avgjere.
Som sekretær for rådet har du ansvar for å førebu og følge opp møta til rådet, blant anna å skrive referat/føre protokoll frå rådsmøta, og å skrive høyringsinnspel basert på drøftingar i rådet.
Sekretæren bør også halde seg oppdatert om levekårsstatus for personar med funksjonsnedsetting i kommunen/fylkeskommunen og følgje med på nasjonalt og lokalt arbeid og politikk for å betre situasjonen for personar med funksjonsnedsettingar.
Di rolle er å sørge for at den einskilde rådsmedlemmen kan yte i rådsarbeidet.
Som sekretær for rådet har du ei viktig rolle i å sørge for at rammevilkåra til rådet blir best mogeleg. Det tyder for eksempel at du bør hjelpe til at rådet blir gjort kjend med moglegheitene og retten til å uttale seg. Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned sekretariatet, fastsetter saksbehandlingsreglane og vedtek budsjettet for rådet (forskrift om medvirkningsordninger § 3).
Sekretæren kan hjelpe rådet med spørsmål og bidra til at rådet blir gjort kjend med rettane sine og pliktar. Det er særleg dei nye medlemmene av rådet som treng hjelp til å finne ut av ting. Det kan for eksempel vere spørsmål om møtegodtgjersle og dekning av utgifter til reise til rådsmøtet, eller det kan vere behov for hjelp med tilrettelegging i samanheng med møta i rådet.
Som sekretær kan du også ta opp behovet for at rådsmedlemmene får nødvendig opplæring til å kunne utføre rådsfunksjonen.
Kommunen eller fylkeskommunen bør sørge for at du som sekretær får nødvendig opplæring og ressursar til å kunne fylle funksjonen din.
Det vil vêrar naturleg å ta kontakt med sekretærane for eldrerådet og ungdomsråd i kommunen for å søke råd. Du kan også kontakte sekretæren for rådet for menneske med funksjonsnedsetting i fylket.
Her får du informasjon om kva arbeidsoppgåver som kan høyre til jobben som sekretær i rådet for personar med funksjonsnedsettingar.
Rolla som sekretær for rådet er mangfaldig. Først og fremst handlar det om å tilrettelegge for at rådet kan gjere jobben sin på ein god måte. Det handlar både om den praktiske tilrettelegginga og om oppfølging av rådet og medlemmene i rådet.
Råda skal få tilstrekkeleg sekretariatshjelp (forskrift om medvirkningsordninger §3). Kommunane vel korleis sekretariatshjelpa til råda skal organiserast. Plassering av sekretariatet ved rådmannskontoret vil kunne vere gunstig, men det er det opp til den enkelte kommunen og fylkeskommunen å avgjere.
Kommunestyret og fylkestinget skal etablere rutinar som sikrar at råda mottek sakene på eit så tidleg tidspunkt at fråsegnene frå råda har moglegheit til å påverke utfallet i saka (forskrift til medvirkningsordninger § 2).
Dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje har etablert slike rutinar, kan rådssekretæren ta initiativ til at det blir etablert.
Rådssekretæren bør følge med på saksbehandlinga til kommunen og begynne saksførebuingane på eit så tidleg stadium at dette er mogeleg.
Bystyret i Trondheim bestemte i 2011 at sikring av medvirkning og uttalelser fra rådet, er rådmannens ansvar. Ved større saker som angår rådenes arbeidsområder, skal rådmannen orientere og innhente synspunkt fra rådet på et tidlig tidspunkt i arbeidet.
Når saksdokumentene er ferdig utarbeidet, skal rådmannen sende relevante saker til behandling i rådene før de sendes de politiske organene for vedtak. Det blir da en to trinns behandling av saken.
Noen ganger gjør rådmannen endringer i saksfremlegget etter rådsbehandlingen, før det blir oversendt til politisk behandling i bystyret. Rådmannen kan for eksempel ta inn uttalelsene fra rådene og legge til egne kommentarer. Denne saksflyten sikrer at rådene får innsyn i sakene på et tidlig stadium og har muligheter til å øve innflytelse over et relativt langt tidsrom før bystyret skal fatte beslutning.
Rådet har ein viktig funksjon i å realisere Regjeringens strategi om et samfunn for alle (pdf) på kommune- og fylkesnivå, og å jobbe med saker som bidrar til eit sjølvstendig liv og likestilling. Rådet skal involverast i alle saker som er relevante for personar med funksjonsnedsetting, for eksempel saker om
Som sekretær bør du
Rådssekretæren har kontakt med den avdelinga i kommunen eller fylkeskommunen som saka gjeld.
Framstillinga av ei sak bør innehalde
Det er viktig å bruke eit klart og tydeleg språk i saksframstillinga.
Som sekretær bør du vurdere om den aktuelle avdelinga bør inviterast til rådsmøtet for å orientere nærmare om saka. Det vil kunne opne for dialog mellom råd og kommune/fylkeskommune.
Rådsleiaren har det formelle ansvaret for å sette opp sakslister til rådsmøta. Leiaren og rådssekretæren bør samarbeide om å utforme saksdokumenta.
Som sekretær er det du som
Som sekretær for rådet har du eit viktig ansvar for at møta til rådet er tilrettelagde slik at alle kan delta på like vilkår. Møta må vere i lokale som er tilgjengeleg for alle. Teiknspråktolkar bør bestillast dersom ein eller fleire deltakarar har meldt inn dette behovet.
Det er viktig å ha med rådsvedtaka i den vidare saksbehandlinga. Rådssekretæren kan ha i oppgåve å sikre at fråsegna til rådet følger saksdokumenta til det organet som avgjer saka endeleg.
Kommunestyret, fylkestinget, eller eit kommunalt organ bør gi ei tilbakemelding til rådet om resultatet av saksbehandlinga. Det vil bidra til å styrke dialogen og kontakten mellom rådet og kommunen eller fylkeskommunen, og er særleg viktig i større og prinsipielt viktige saker. Dette er likevel ikkje eit krav i kommuneloven.
Rådssekretæren skriv møtebok (protokoll) frå rådsmøta.
Kommuneloven og forskrifta om medverknadsordningsordningar inneheld ikkje avgjerder som gir rådet rett til opplæring. Rådsmedlemmene bør få informasjon og opplæring som gjer at dei kan vareta oppgåvene til rådet, for eksempel tilbod om å delta på KS folkevalgtprogram, for å kunne utføre rådsfunksjonen.
Dersom rådet ikkje får eller har fått opplæring, vil det vere naturleg at avdelinga som rådssekretær er tilsette i, tek initiativ til at rådet får eit opplæringstilbod. Aktuelle område for opplæring:
Råda bør også få opplæring i grunnleggande regelverk som
Forskrifta om medverknadsordningar føresetter at kommunestyret eller fylkestinget løyver nødvendige midlar til drifta av rådet (forskrift for medvirkningsordninger § 3). Kommunen eller fylkeskommunen kan velje å vedta eit eig budsjett for rådet, slik at rådet kan planlegge arbeidet sitt for det kommande året.
Råda har rett til å uttale seg før kommunestyret eller fylkestinget vedtek budsjett for dei. Sekretæren bør undersøke om leiaren for rådet er kjend med denne moglegheita, slik at rådsleiaren kan vurdere om rådet skal uttale seg om budsjettet.
Rådet skal ha tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Det tyder at omfanget og innhaldet av sekretariatshjelpa må vere tilstrekkeleg til at rådet kan utøve oppgåvene sine på ein god måte. Omfanget av hjelpa vil kunne variere, blant anna på grunn av talet saker rådet behandlar. I den første tida etter at rådet er valt, vil rådet i mange tilfelle kunne ha behov for meir hjelp enn etter noko tid, når rådet har blitt meir kjent med oppgåvene sine.
Organisasjonar for personar med funksjonsnedsettingar har rett til å fremje forslag til kandidatar til rådet. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer kven som skal sitte i rådet, og kor mange medlemmer og varamedlemmer det skal ha.
Forskrifta bestemmer ikkje ei detaljert samansetting av råda, men kommunar og fylkeskommunar må sørge for at råda er breitt samansette og representative for innbyggarar med funksjonsnedsettingar.
Valperioden for rådet for personar med funksjonsnedsettingar er inntil fire år.
Kommunen/fylkeskommunen gir informasjon til organisasjonar som representerer personar med funksjonsnedsetting om at dei har rett til å foreslå medlemmer til rådet. Dette bør skje i god tid før valet, slik at organisasjonane får tid til å foreslå aktuelle kandidatar til råda.
I informasjonen til organisasjonane kan kommunen eller fylkeskommunen oppmode organisasjonane til å foreslå personar med ulik bakgrunn, for å sikre bredda i rådet.
Sjølv om det er mogeleg å utvide perioden til det gjeldande rådet fram til årsskiftet, er det ein fordel at det nye rådet blir så valt tidleg på hausten som mogeleg. Det gir kommunen/fylkeskommunen moglegheit til å gi rådsmedlemmene tilbod om å delta på folkevalgtopplæringen til KS, som ofte er kort tid etter kommunevalet .
Organisasjonar for menneske med funksjonsnedsetting har rett til å fremje forslag til kandidatar som representerer interessene deira. På landbasis er det meir enn hundre organisasjonar. Det er tre paraplyorganisasjonar:
Organisasjonsforholda lokalt bør avgjere om det er paraplyorganisasjonane eller enkeltorganisasjonar som speler inn forslag til kandidatar. Dersom organisasjonane har få eller ikkje noko lokale lag, kan kommunen/fylkeskommunen ta kontakt med paraplyorganisasjonar på fylkesnivå for å få forslag til personar som kan veljast til rådet.
Organisasjonane som har rett til å foreslå medlemmer, bør vere merksame på bredda i rådet når dei foreslår medlemmer.
Rådet for personar med funksjonsnedsetting bør vere breitt samansette. Det bør bestå av personar med ulik erfaring og bakgrunn, for eksempel personar i forskjellige aldrar, med ulik etnisk bakgrunn, ulike funksjonsnedsettingar eller ulik bustad i kommunen eller fylket.
Det er vanleg at representantar foreslåtte av organisasjonane til funksjonshemma utgjer eit fleirtal av medlemmene til rådet. Desse representantane bør, i så stor grad som mogeleg, vere representative for innbyggare med funksjonsnedsetting.
Somme grupper funksjonshemma, for eksempel personar med utviklingshemming, er underrepresentert i politikken. Funksjonshemma er ei svært heterogen gruppe, og råda må etterstreve å representere dette mangfaldet på ein god måte.
Rådet må ha tilstrekkeleg med medlemmer til at det kan utføre rådsfunksjonen. Kommunestyret og fylkestinget bestemmer kor mange medlemmer rådet skal ha. Bufdirs kartlegging av råd i 2016 viser at talet medlemmer varierer frå tre til ti, mens gjennomsnittet er seks medlemmer.
Dersom rådet skal bestå av inntil tre medlemmer, er det krav om at begge kjønn er representert. Dersom rådet skal bestå av fire eller fleire medlemmer, er det krav om at kvart kjønn er representert med minst 40 prosent (kommuneloven § 7-6 og § 7-7).
Det er også viktig å få inn fleire unge i råda. Ei kartlegging gjort av Bufdir i 2016 viste at berre én prosent av rådsmedlemmene var under 25 år. Fleire unge i råda vil kunne ha betydning for kva saker rådet prioriterer.
Råda vel sjølv sin leiar og nestleiar blant medlemmene. Dette bør dykk gjere i det første møtt.
Den nye kommuneloven seier at det ikkje er lov til å etablere faste grupper med medlemmer frå rådet for å behandle saker mellom rådsmøta, for eksempel underutval eller arbeidsutval.
Eitt eller fleire medlemmer kan likevel få ansvaret for å sette seg ekstra godt inn i ei sak og legge den fram for resten av rådet. Det kan likevel ikkje vere dei same medlemmene som får denne oppgåva kvar gong. Det må variere frå sak til sak.
Råd for personar med funksjonsnedsetting er i kommuneloven definert som «andre kommunale organ» (§ 5-2 andre ledd bokstav e). Det gjeld dei same avgjerdene for kommunale organ som for folkevalde organ etter § 5-1 (§ 5-2 siste ledd). Eitt viktig prinsipp er at alle saker skal avgjerast i møte, jf. kommuneloven § 11-2. Folkevalde organ skal behandle sakene sine og treffer vedtaka sine i formelle møte.
Kommuneloven § 5-1 og § 5-2 regulerer uttømmande kva organ som kan opprettast. § 5-1 andre ledd bokstav e. opnar opp for at arbeidsutval kan veljast, men det er berre i dei tilfella kor det er særskilt bestemt. For eksempel bestemmer § 5-6 at formannskapet kan opprette eit arbeidsutval under seg. Eit anna eksempel er § 5-7, som bestemmer at utval kan opprette arbeidsutval under seg. Dersom den same tilgjenget skulle gjelde for råd for personar med funksjonsnedsetting, måtte det konkret vore angitt i § 5-12, men ei slik avgjerd er ikkje gitt. Derfor finst det ikkje heimel for å opprette arbeidsutval for råd for personar med funksjonsnedsetting.
Det er kommunestyret og fylkestinget som vel rådet. Kommunestyret og fylkestinget tek utgangspunkt i dei personane som er foreslått, men kan også velje andre personar til rådet. Det er dermed kommunestyret og fylkestinget som har ansvaret for å sikre bredda i representasjonen.
Råda skal ha tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for dei administrative funksjonane, som sekretariatet til rådet. Det kan vere gunstig å plassere sekretariatet ved rådmannskontoret, men dette er det opp til den enkelte kommunen eller fylkeskommunen å avgjere.
Rådsmedlemmene bør få informasjon og opplæring som gjer at rådet kan løyse oppgåvene på ein god måte og bli ein aktivt og relevant medspelar for kommunen og fylkeskommunen. Rådsmedlemmene kan for eksempel få tilbod om delta i folkevalgtprogrammet til KS.
Bufdirs kartlegging av råd i 2016 viste at én av fire kommunar har gitt tilbod om folkevaldopplæring til alle medlemmer i rådet.
Folkevaldopplæringa gir blant anna innblikk i det politiske oppdraget, samansettinga av kommunale og fylkeskommunale organ, forholdet mellom folkevalde og administrasjonen og kommunale og fylkeskommunale styringsinstrument.
På dei første møta kan rådet ha ein prinsipiell diskusjon om kva saksområde som peikar seg ut som dei viktigaste i valperioden. Rådet skal følge opp mange ulike tema, men bør velje ut nokre større og overgripande saker innan for eksempel
Rådet bør utarbeide ein møteplan for dei første månadene og dessutan ein arbeidsplan for heile perioden, som blir justert kvart år.
Kommunar og fylkeskommunar har plikt til å opprette eldreråd, råd for personar med funksjonsnedsetting og ungdomsråd eller anna medverknadsorgan for ungdom. (Sjå kommuneloven § 5-2)
At råd for personar med funksjonsnedsetting, eldreråd og ungdomsråd nå blir forankra i kommuneloven, tyder at alle dei tre medverknadsordningane i framtida blir forankra på same måte. Målet er å forenkle regelverket for medverknad.
Medlemmene av desse råda blir rekna som folkevalde og har same rettar og pliktar som medlemmene av folkevalde organ.
Hovudregelen er at det skal opprettast separate råd for eldre og råd for personar med funksjonsnedsetting i alle kommunar og fylkeskommunar. Det følgjer av forskrifta om medverknadsordningar at kommunen eller fylkeskommunen kan opprette eitt felles råd for eldre og personar med funksjonsnedsetting dersom det ut i frå lokale forhold er nødvendig.
Moglegheita for felles råd er ein unntaksregel for dei tilfella kor det er nødvendig med felles råd, fordi det er vanskeleg å etablere separate råd ut frå lokale forhold. For eksempel i mindre kommunar kan det vere vanskeleg å finne tilstrekkeleg mengd medlemmer til å opprette to råd. Eldre og personar med funksjonsnedsettingar har ikkje alltid samanfallande interesser. Saksfeltet for eit felles råd kan bli stort. Hovudregelen er derfor separate råd. Organisasjonar for eldre og organisasjonar for personar med funksjonsnedsetting og etablerte råd for eldre og for personar med funksjonsnedsetting i kommunen eller fylket, skal høyrast før kommunestyret eller fylkestinget avgjer om det skal opprettast eitt felles råd.
Det skal sikrast ein brei, open og tilgjengeleg medverknad frå eldre, personar med funksjonsnedsetting og ungdom.
Med brei medverknad meinest blant anna at råda skal kunne uttale seg om eit breitt spekter av saker i kommunen eller fylkeskommunen. Ungdomsråd kan uttale seg om alle saker som gjeld ungdom. Med brei medverknad meinest også at dei som blir valde som medlemmer til råda bør ha ulik alder og erfaringsbakgrunn.
Open og tilgjengeleg medverknad tyder at kommunen må sikre at råda mottek alle relevante saker kor råda kan kome med ei fråsegn. Råda kan også ta opp saker på eig initiativ. Møta i råda skal vêrar opne og tilgjengelæke for einkvar som ønsker å besøke møta. Fråsegnene til rådet skal vêrar offentlege.
Ungdomsråd har rett til å uttale seg i alle saker i kommunen som gjeld ungdom. Det er eit breitt spekter av saker, for eksempel kultur, skole, helse, samferdsel, kommunens årsbudsjett og økonomiplan, arealplanlegging, kommuneplanar.
Rådet har rett til å komme med synet sitt på ei sak, det er ikkje ei plikt. Det er opp til rådet å vurdere om det skal gi ei fråsegn. Rådet kan dermed avgjere kva saker dei vel å komme med innspel til.
Rådet har rett til å uttale seg i alle saker i kommunen eller fylkeskommunen som gjeld personar med nedsett funksjonsevne. Det er eit breitt spekter av saker, for eksempel kultur, skole, helse, samferdsel, kommunens årsbudsjett og økonomiplan, arealplanlegging, kommuneplanar.
Rådet har rett til å komme med synet sitt på ei sak, det er ikkje ei plikt. Det er opp til rådet å vurdere om det skal gi ei fråsegn. Rådet kan dermed avgjere kva saker dei vel å komme med innspel til.
Ein rådsmedlem som har vore med på å førebu eller gjere vedtak i ei sak som tilsett i kommunen eller fylkeskommunen, er inhabil til seinare å behandle den same saka i rådet. Dette gjeld ikkje ved behandling av årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan, regional planstrategi og regional plan i rådet. Føresegnene i forvaltingsloven om inhabilitet gjeld også, med dei særreglane som står i kommuneloven.
Råda har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld ungdom eller personar med funksjonsnedsettingar. Slike saker skal kommunestyret, fylkestinget eller andre folkevalde organ legge fram for råda. Kommunestyret eller fylkestinget skal etablere rutinar som sikrar at råda mottek sakene på eit så tidleg tidspunkt i saksbehandlinga at fråsegnene frå råda har moglegheit til å påverke utfallet av saka.
Dersom rådet bestemmer seg for å komme med ei fråsegn til ei sak, er det eit krav at fråsegna skal følge saksdokumenta til det kommunale eller fylkeskommunale organet som avgjer saka endeleg.
For at rådet skal kunne gjere eit vedtak, må minst halvparten av medlemmene ha vore til stades mens saka blir diskutert i rådet, og desse må ha vore med på avstemminga i den aktuelle saka. At rådet "treffer eit vedtak", tyder at rådet tek ei avgjerd. Det kan for eksempel vere at rådet bestemmer kva innspel det skal ha til ei sak som skal behandlast i kommunestyret.
Eit vedtak blir gjort med fleirtalet av stemmene. Stemma til møteleiaren er avgjerande dersom talet stemmer for og imot eit forslag er likt. Det er nokre mindre unntak.
Medlemmene i rådet har både rett og plikt til å delta i møta i rådet. At medlemmene har plikt til å møte, tyder at dei må komme på møta i rådet med mindre dei har gyldig forfall.
Medlemmene som er til stades i møtt, har plikt til å stemme når ei sak blir teken opp til avstemming.
Kommunestyret og fylkestinget kan gi medlemmer av rådet lov til å delta i andre folkevalde organ, for eksempel i kommunestyret eller fylkestinget (forskrift om medverknadsordningar § 2).
Råda er eit forvaltingsorgan, jamførl forvaltingsloven. Medlemmene av rådet har derfor teieplikt etter forvaltingsloven § 13.
Rådsmedlemmene har både møte- og talerett til møta i rådet. Medlemmer som er til stades i eit møte, har plikt til å stemme når ei sak blir teken opp til avstemming.
Dersom det er ei konkret sak som rådet gjerne vil ta opp i eit møte med kommunestyret, kan dei be om å få taletid, men det er opp til kommunestyret å avgjere om dei skal få denne moglegheita.
Rådet er eit rådgivande organ som gir innspel og anbefalingar til kommunen i saker som gjeld personar med funksjonsnedsetting eller ungdom i kommunen/fylkeskommunen. Det er likevel opp til kommunen og fylkeskommunen å fatte vedtak i dei enkelte sakene. Anbefalingane til rådet i den konkrete saka vil da vere ein del av vedtaksgrunnlaget.
Kommunestyret og fylkestinget kan gi råda myndigheit til å fordele løyvingar. Dette tyder at kommunestyret kan velje å løyve eit beløp til rådet og gi rådet i oppgåve å fordele beløpet.
Rådet skal ha tilstrekkeleg sekretariatshjelp. Kommunestyret eller fylkestinget avgjer korleis sekretariatshjelpa til rådet skal organiserast. Kommunen kan for eksempel tilsette ein eller fleire sekretærar som hjelper rådet. Det vil kunne vere behov for hjelp til ein rekke ulike oppgåver, for eksempel møteinnkalling, utforming av sakslister, bestilling av møterom, føring av møtereferat, utsending av fråsegnene og andre oppgåvene til rådene.
I mange tilfelle vil sekretæren vere bindeleddet mellom rådet og kommunen eller fylkeskommunen. Kommunen/fylkeskommunen har plikt til å sikre at den har rutinar som gjer at rådet mottek saker på eit så tidleg tidspunkt at fråsegnene til rådet har moglegheit til å påverke utfallet av saka. Kommunen/fylkeskommunen kan dermed velje å opprette rutinar som gjer at sakene blir sende til sekretæren til rådet som deretter har kontakt med rådet.
Rådet har rett til å uttale seg før kommunestyret og fylkestinget setter ned eit sekretariat / utnemner ein sekretær, fastsetter saksbehandlingsreglane og vedtek budsjettet for rådet.
Likestillings- og diskrimineringsloven gir personar med funksjonsnedsettingar eit heilskapleg vern mot diskriminering, og er eit viktig verkemiddel for å sikre inkludering av menneske med funksjonsnedsettingar i samfunnet. I følge loven er det forbode å diskriminere nokre på grunn av nedsett funksjonsevne. Dette inneber både direkte og indirekte diskriminering. Loven har også føresegner om tilrettelegging og universell utforming. Brott på tilrettelegging kan innebere diskriminering eller brott på loven.