Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny

Veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem

Veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem

Bufdir har utarbeidet en veileder for barnevernstjenestens oppfølging når et barn bor i fosterhjem. Veilederen inneholder faglige anbefalinger om hvordan barnevernstjenesten kan følge opp barnet, foreldrene og fosterfamilien.

Formålet med veilederen er å skape et faglig og metodisk grunnlag for at barnevernstjenestens oppfølging gjennomføres helhetlig og systematisk.
Veilederen tar utgangspunkt i Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum». Gjennom en operasjonalisering av modellen for fosterhjemskonteksten, gis det veiledning til hvordan barnets behov kan ivaretas systematisk fra oppstart og underveis i et fosterhjemsopphold. Videre gis det veiledning om hvordan oppfølgingen av foreldrene og fosterforeldrene bør innrettes for å understøtte barnets behov og tiltakets formål.

Barnevernsloven og fosterhjemsforskriften stiller krav om at det skal utarbeides plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene, samt plan for oppfølging av fosterfamilien. Denne veilederen gir faglige anbefalinger om hva planene bør inneholde og hvordan de kan brukes for å skape systematikk og sammenheng i oppfølgingen.

Veilederen er utarbeidet primært med utgangspunkt i saker som gjelder omsorgsovertakelser, men den er relevant også når fosterhjem benyttes som hjelpetiltak. Barnevernstjenestens oppfølgingsansvar gjelder uavhengig av grunnlaget for at barnet flytter inn i fosterhjem, men årsaken til plasseringen og formålet med plasseringen, har betydning for hvordan oppfølgingsarbeidet må innrettes i den enkelte saken.

Den primære målgruppen for veilederen er kontaktpersoner i de kommunale barnevernstjenestene som jobber med oppfølging av barn, foreldre og fosterfamilier.

Veilederen kan også være relevant for barnevernstjenestens ledelse i arbeidet med å sikre rutiner og internkontroll for forsvarlighet og kvalitet i oppfølgingen som barnevernstjenesten utfører, og for statsforvalter i tilsynsarbeidet overfor kommunene på fosterhjemsområdet.

Veilederen vil også kunne benyttes til å gi barn, foreldre og fosterforeldre, forståelse og kunnskap om barnevernstjenestens ansvar og oppgaver i oppfølgingen.

Kategorien «veiledere» favner produkter som kan være ulike i både formål, prosess, metode og resultat.

Veiledere er ikke bindende for noen målgrupper, men er et pedagogisk virkemiddel som har til hensikt å informere, heve kompetanse eller bevisstgjøre offentlige tjenester, bestemte målgrupper eller befolkningen generelt.
Formålet med denne veilederen er å skape et praktisk anvendbart verktøy som skal veilede barnevernstjenestene på hvordan oppfølgingsansvaret kan gjennomføres forsvarlig med utgangspunkt i barnets behov, og systematisk fra oppstart til avslutning av et fosterhjemsopphold.

Veilederen er utarbeidet av en prosjektgruppe i Bufdir/Bufetat. I arbeidet er det innhentet innspill fra et utvalg av kommuner, 2 statsforvaltere, Landsforeningen for barnevernsbarn, Organisasjon for barnevernsforeldre og Norsk fosterhjemsforening.

I veilederen er Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» operasjonalisert særskilt for en fosterhjemskontekst med det formål å skape en praktisk og handlingsrettet tilnærming for barnevernstjenestens oppfølgingsansvar.

Kunnskapsmodellen bygger på Urie Bronfennbrenners sosialøkologiske modell og perspektiver på barnet som peker på sammenhengen og samspillet mellom barn, foreldre og deres omgivelser. Det overordnete formålet, er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere barnets behov.

Rammeverket for modellen har sitt utspring i det britiske utviklingsarbeidet «The framework for the assessment of children in need and their Families» og ble implementert i England i 2000.

Hensikten, slik rammeverket ble utviklet i England, var å strukturere sakskompleksiteten som omgir barn og familier med behov for tiltak fra barnevernet. Dette har siden blitt videreutviklet og implementert i en rekke land. Blant disse landene er Danmark og Sverige, som har videreutviklet og tilpasset rammeverket i henhold til sine respektive lokale forhold.

Det norske rammeverket, Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» er utviklet og tilpasset norsk barnevernskontekst.

Utviklingen av den engelske modellen i de skandinaviske landene er gjort på bakgrunn av et noenlunde sammenfallende utfordringsbilde, med behov for å løfte kvaliteten i de sosialfaglige vurderingene, øke barn og foreldres mulighet til medvirkning og mer ensartet saksbehandling.

Kunnskapsgrunnlaget som modellen bygger på, utgjør hovedvekten av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene. Kildegrunnlaget for veiledningen om behovsområdene i Kunnskapsmodellen er oppgitt i referanser på hvert enkelt behovsområde. Se bfk.bufdir.no

Ask, H. & Kjeldsen, A. (2015). Samtaler med barn (Rapport 2015: 4). Folkehelseinstituttet.https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2015/samtaler-med-barn--rapport-20154-pdf.pdf

Backe-Hansen, E., Kjelsaas, I., Bruvoll, A., Ellingsen, D., Westberg, N. B., & Guldvik, M. K. (2019). Oppfølging av fosterhjem og fosterbarn (MENON-PUBLIKASJON NR. 112/2019). Menon Economics. https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-112-DEL-A-Oppf%C3%B8lging-av-fosterhjem-og-fosterbarn.pdf

Barne- og familiedepartementet. (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vedtatt av De forente nasjoner 20. november 1989. Ratifisert av Norge 8. januar 1991. Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Barne- og familiedepartementet. (2023, 18. februar). Høring av to forskrifter til ny barnevernslov. Regjeringen. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-forskrifter-til-ny-barnevernslov/id2947613/?expand=horingsnotater

Barnevernsloven (2021). Lov om barnevern (LOV-2021-06-18-97). Lovdata.   https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-18-97

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2016). Samarbeid mellom skole og barnevern. En veileder (14/2016). https://www.statsforvalteren.no/contentassets/8ed4cc16f95047e1ba0d8d0d535ace18/samarbeid_mellom_skole_og_barnevern_en_veileder_2016.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2021, 9. mai). Faglige anbefalinger om økonomiske rammer for fosterhjem. Bufdir. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/fosterhjemsstrategi___bufdirs_arbeid_med_tiltakene_i_regjeringens_fosterhjemsstrategi_2021_2025__et_trygt_hjem_for_alle/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2021, 12. mai). Barnevernsforeldre: Oppfølging av foreldre med barn i fosterhjem og barnevernsinstitusjon. Bufdir. https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/barnevernsforeldre_oppfolging_av_foreldre_med_barn_i_fosterhjem_og_barnevernsinstitusjon/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2023). Rundskriv for barnevernstjenestens Saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet) (03/2023). Bufdir.https://min.rettsdata.no/webfiler/rundskriv/Saksbehandlingsrundskrivet_15.%20juni%202023.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (u.å-a). Kjærlighet gir trygge barn. Bufdir. https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/baby/du-og-barnet/kjarlighet-gir-trygge-barn/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (u.å-b). Hvilken informasjon bør fosterhjemmet få når et barn skal flytte i fosterhjem? En sjekkliste for barneverntjenesten. https://www.bufdir.no/siteassets/fagstotte-barnevern-og-oppvekst/fosterhjem/sjekkliste-for-barnevernstjenesten.pdf

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (u. å-c). Tverrfaglig helsekartlegging. Bufdir. https://www.bufdir.no/prosjekter/tverrfaglig-helsekartlegging/

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). (2013). Oppfølging av skole og opplæring for barn og unge som bor i fosterhjem, institusjon og omsorgssenter. En veileder. (BUF00095) https://bestill.bufdir.no/userfiles/products/214/skoleveileder_2013_lav.pdf

Falch-Eriksen, A. (2018). Stabilitet i fosterhjem: Internasjonal forskning om barnets behov for trygghet og forutsigbarhet (Rapport nr. 4/18). Velferdsforskningsinstituttet

NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/20.500.12199/3496/Nettutgave-NOVA-Rapport-4-2018-Desember-2018.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Falch-Eriksen, A., Aamodt, H. & Sætre, J. (2022). Verktøyet «Barnets profil». Evaluering av ny praksis som kartlegger barn som trenger fosterhjem (NOVA-rapport nr. 4/22).

Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet. https://oda.oslomet.no/oda-xmlui/bitstream/handle/11250/3012669/NOVA-Rapport-4-2022.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Forskrift om fosterhjem. (2023). Forskrift om fosterhjem (FOR-2023-10-13-1632). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-10-13-1632

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet. (2023). Forskrift om barns medvirkning i barnevernet (FOR-2023-10-12-1631). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-10-12-1631

Gerdts-Andresen, T., Eide, K., Krane, V. & Kvello, Ø. (2022a). Fosterhjemsplassering i familie og nære nettverk - En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen. Flyttinger i regi av barnevernet. Delrapport 1 (Skriftserien nr 99 2022). Universitetet i Sørøst-Norge. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3011626/2022_99_Gerdts_Andresen.pdf?sequence=3

Gerdts-Andresen, T., Eide, K., Krane, V. & Kvello, Ø. (2022b). Tilbakeføring til foreldrehjemmet etter en plassering i fosterhjem eller institusjon: En oppsummering av hovedtrekkene i forskningslitteraturen. Flyttinger i regi av barnevernet. Delrapport 2 (Skriftserien nr 100

2022). Universitetet i Sørøst-Norge. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3013453/2022_100_Gerdts_Andresen.pdf?sequence=5&isAllowed=y

Helsetilsynet. (2022). Barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Veileder for landsomfattende tilsyn 2022-2023 (Internserien 3/2022). https://www.helsetilsynet.no/publikasjoner/internserien/2022/barneverntjenestens-oppfolging-av-barn-i-fosterhjem.-veileder-for-landsomfattende-tilsyn-2022-2023/#

HR 2020-661-S: Kjennelse i sak.nr. 00-0000001SIV-HRET. https://www.domstol.no/globalassets/upload/hret/avgjorelser/2020/mars-2020/hr-2020-661-s.pdf

Kojan, B. H. & Storhaug, A. S. (Red.). (2021). Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet - sammenhenger, forståelser og ansvar (Rapportserie for sosialt arbeid, rapport nr. 6). Institutt for sosialt arbeid, NTNU. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Barnevern-og-sosiookonomisk-ulikhet.pdf

Lassen, R. & Stang, E. G. (2008). Barns rett til familie og omsorg, særlig om barnevernet. I N. Høstmælingen, E. S. Kjørholt & K. Sandberg (Red.), Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge. Oslo: Universitetsforlaget.

Meld. St. 17 (2015–2016). Trygghet og omsorg — Fosterhjem til barns beste. Barne- og familiedepartementet https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-17-20152016/id2478130/

Nordahl, K. B., Apeland, A., Tollefsen, N., Christiansen, Ø., Fylkesnes, M. K. & Mellblom, A. (2023). Grunnmodell for hjelpetiltak i barneverntjenesten. RBUP, NUBU og NORCE RKBU VEST. https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/hjelpetiltak/grunnmodell_for_hjelpetiltak_i_barneverntjenesten.pdf

Norsk fosterhjemsforening. (u.å). Samarbeidsguide etter omsorgsovertakelse for fosterforeldre og barneverntjeneste. https://www.visbrosjyre.no/Norsk_Fosterhjemsforening/WebView/#2 

NOU 2018: 18. (2018). Trygge rammer for fosterhjem. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2018-18/id2622734/

NOU 2023: 7. (2023). Trygg barndom, sikker fremtid — Gjennomgang av rettssikkerheten for barn og foreldre i barnevernet. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-7/id2966836/

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61) Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61

Otterlei, M. T. (2022). Perspektiver på omsorgsovertakelse: En kvalitativ studie av foreldre og barnevernsarbeideres erfaringer med omsorgsovertakelsesprosesser med tilknyttede problemområder (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Stavanger). UiS.  https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3018008/Marte_T_Otterlei_PhD.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Paulsen, V. & K. Ytreland. (2022). Tett oppfølging for å hindre utilsiktede flyttinger i fosterhjem. Tidsskriftet Norges barnevern, 99 (1), p.20-36. https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/tnb.99.1.3?af=R

Prop. 133 L (2020-2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-133-l-20202021/id2842271/?ch=18   

Redd barna. (2021). Fritid for alle uten fordommer. Fortellinger om fritid fra barn og unge med funksjonsnedsettelser. https://www.reddbarna.no/content/uploads/2021/06/ReddBarna_fritid_for_alle_2021.pdf

Revheim, C. (2019). Hva med oss andre som bor her? Profesjonsetiske utfordringer i møte med fosterforeldres egne barn (Doktor Gradsavhandling, Universitetet i Agder). SIKT.  https://uia.brage.unit.no/uia-xmlui/bitstream/handle/11250/3032438/Dissertation.pdf?sequence=4&isAllowed=y

Socialstyrelsen. (2016). Att lyssna på barn i familjehem. En modell för nationell uppföljning av barn i familjehem. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/kunskapsstod/2016-1-32.pdf  

Socialstyrelsen. (2019-a). Användarstöd för systematisk uppföljning med stöd av BBIC-variabler. https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/ovrigt/2019-5-11.pdf  

Socialstyrelsen. (2019-b). Håndbog for det gode anbringelsesforløb i familiepleje (2. utgave). Socialstyrelsen. https://socialstyrelsen.dk/udgivelser/handbog-for-det-gode-anbringelsesforlob-i-familiepleje   

Socialstyrelsen. (2023). Placerade barn och unga. Handbok för socialtjänsten. Socialstyrelsen.  https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/handbocker--juridisk-handbok/2023-10-8806.pdf

Statens helsetilsyn. (2019). Det å reise vasker øynene: Gjennomgang av 106 barnevernssaker. Statens helsetilsyn. https://www.helsetilsynet.no/globalassets/opplastinger/publikasjoner/rapporter2019/helsetilsynet_rapport_unummerert_gjennomgang_106_barnevernsaker.pdfStatens helsetilsyn. (2022).

Syrstad, E. (2020). «Å forstå det uforståelige»: Møtet mellom foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, familievernet og barnevernet [Doktorgradsavhandling, VID vitenskapelige høgskole].. VID: Open. https://vid.brage.unit.no/vid-xmlui/bitstream/handle/11250/2727063/Syrstad%2bavhandling.pdf?sequence=2&isAllowed=y

Veilederen er gjort tilgjengelig på bufdir.no. Den vil i tillegg bli tilgjengelig i Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK). BFK utvikles av Bufdir til å kunne være en integrert del av kommunenes saksbehandlingssystemer. Bufdir vil gjøre veilederen kjent for kommunene, fortrinnsvis gjennom statsforvalterne. Bufdir vil løpende revidere veilederen på bakgrunn av innspill fra praksis- og brukerfeltet, i lys av ny kunnskap, og ved eventuelle endringer i regelverket.

Sist faglig oppdatert 13. mai 2024

Barnevernsloven med forskrifter angir barnevernstjenestens oppfølgingsansvar. Rundskriv for barnevernstjenestens saksbehandling (Saksbehandlingsrundskrivet) gir veiledning og en samlet oversikt over de regler som gjelder for barnevernstjenestens saksbehandling. Barnevernsloven § 1-4 og forskrift om barns medvirkning i barnevernet angir barnets rett til medvirkning i kontakt med barnevernet.

Et barn kan plasseres i fosterhjem som et frivillig hjelpetiltak, jf. barnevernsloven § 3-2, jf. § 3-1, eller etter et vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 5-3, jf. § 5-1. Omsorgsovertakelse er hjemmelsgrunnlaget for de fleste barn som bor i fosterhjem. Se statistikk om barn i fosterhjem

Oppfølgingsansvaret for barnet gjelder uavhengig av grunnlaget for at barnet flytter inn i fosterhjem, og uavhengig av type fosterhjem. Det følger av barnevernsloven § 9-6 første ledd at barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp barnet i fosterhjemmet, jf. barnevernsloven kapittel 8. Kapittel 8 har relevante bestemmelser om barnevernstjenestens ansvar for oppfølging av barn og foreldre blant annet etter vedtak om hjelpetiltak (§ 8-1), akuttvedtak (§ 8-2), vedtak om omsorgsovertakelse (§ 8-3), og vedtak om hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 8-4).

Det følger videre av barnevernsloven § 9-6 annet ledd og fosterhjemsforskriften § 9 at barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp fosterfamilien, så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Rådene som gis i denne veilederen tar utgangspunkt i en situasjon hvor barnet er plassert i fosterhjem med vedtak om omsorgsovertakelse, men rådene bør legges til grunn så langt de passer også for de barna som bor i fosterhjem som et frivillig hjelpetiltak, som et akuttvedtak eller som et ettervernstiltak.

Innholdet i barnevernstjenestens oppfølgingsansvar overfor barn, foreldre og fosterfamilien

Det er barnevernstjenesten sitt ansvar å sikre at barnet får tilstrekkelig omsorg og beskyttelse. En vesentlig del av oppfølgingen er derfor å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg, jf. barnevernsloven § 8-3 første ledd. Oppfølgingen av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets behov, jf. fosterhjemsforskriften § 8 annet ledd. Barnevernstjenesten må ha regelmessig kontakt med barnet, og tett kontakt dersom barnets situasjon tilsier det.

Barnet skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten som aktivt skal arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet, og ha kunnskap om barnets sak, jf. fosterhjemsforskriften § 8 tredje ledd. For å oppfylle dette, må barnevernstjenesten ha tett kontakt med fosterhjemmet og samarbeide med andre instanser og aktører. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, jf. barnevernsloven § 8-3 tredje ledd.

Når et barn er plassert i fosterhjem, skal barnevernstjenesten følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og skal tilby veiledning og oppfølging, jf. barnevernsloven § 8-3. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser. Barnevernstjenesten må aktivt arbeide for å styrke foreldrenes omsorgsevne. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er grunnlag for å opprettholde omsorgsovertakelsen eller om barnet kan tilbakeføres til foreldrene.

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp fosterfamilien så lenge barnet er i fosterhjemmet, jf. barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset fosterfamiliens behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomiske, praktiske og faglige virkemidler. Barnevernstjenesten skal gi nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn, jf. fosterhjemsforskriften § 9 annet ledd.

Det følger av fosterhjemsforskriften §1 at formålet med forskriften er å gi barn i fosterhjem et trygt og godt hjem hvor barnet får forsvarlig omsorg. For å kunne ivareta oppgavene på en god og faglig forsvarlig måte, må barnevernstjenesten ha god kunnskap om barnets behov og hvordan barnets behov blir ivaretatt mens det bor i fosterhjem.

God omsorgsutøvelse for barnet forutsetter at fosterforeldrene har rammer og støtte som setter dem i stand til å gi barnet god omsorg. Hva fosterforeldrene trenger for å skape en trygg ramme for fosterfamilien, forutsetter kunnskap, dialog og løpende tilpassing av oppfølgingen for foranderlige behov.

Barnevernstjenesten må sette seg inn i hvilke utfordringer og ressurser barnets foreldre har, og hvilken støtte de trenger. Foreldrene har krav på å få støtte som kan avhjelpe vanskene som bidro til barnet måtte flytte, og tiltak som kan hjelpe foreldrene til å ha kontakt med og støtte barnet mens det bor i fosterhjemmet, og som kan bidra til at tilbakeføring blir mulig.

Situasjon og behov endrer seg over tid. Barnevernstjenesten må derfor sørge for at situasjonen til de involverte i tiltaket undersøkes og vurderes regelmessig. Det forutsetter jevnlig kontakt og dialog med barnet, fosterforeldrene, foreldrene og andre instanser som har en rolle ovenfor barnet.

Dersom tiltak som er satt inn ikke har ønsket effekt, må barnevernstjenesten vurdere om det bør gjøres endringer, og i så fall om tiltakene må justeres, eller om også andre tiltak bør settes inn. Er målene med tiltaket oppnådd, må barnevernstjenesten vurdere om tiltakene skal videreføres, om det skal gjøres endringer, eller om de kan avsluttes.

For å kunne oppfylle ansvaret som følger av lovgivningen må barnevernstjenestens oppfølgingsarbeid være helhetlig og tilpasset barnets og fosterfamiliens behov, og det må være sammenheng mellom innsatsene overfor barnet, foreldrene og fosterfamilien. Videre skal det systematisk og regelmessig vurderes om det er nødvendig å gjøre justeringer underveis i oppfølgingen.

Barnevernstjenesten skal ha god kunnskap om barnet, foreldrene og fosterfamilien. Det er viktig å ha kartlagt situasjon og behov for å kunne tilpasse oppfølgingen, og utarbeide planer med realistiske mål og tiltak.

Barnevernstjenesten skal regelmessig undersøke utviklingen i situasjonen og behovene, og om barnevernstjenestens oppfølging bidrar til å imøtekomme behovene.

Barnevernstjenesten skal regelmessig evaluere og gjøre vurderinger om det er behov for endringer i oppfølgingen og tiltak som gjelder for barnet, foreldrene og fosterfamilien. I vurderingene skal barnevernstjenesten ta hensyn til den enkeltes situasjon og behov, men også vurdere situasjonen samlet.

Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» er et rammeverk for systematisering av kunnskap og forståelse for barns utvikling og behov.

Illustrasjon av kunnskapsmodellen "Barnets behov i sentrum"

I sentrum av Kunnskapsmodellen er barnet selv, mens hver av de tre dimensjonene representerer områder som har betydning for barnets livssituasjon. Hver av dimensjonene har underliggende behovsområder som løfter både beskyttelsesfaktorer og risikofaktorer hos barnet selv, omsorgspersonene og omgivelsene.

En systematisk analyse og gjennomgang av barnets behov og utvikling i lys av de tre dimensjonene og behovsområdene bidra til en helhetlig forståelse av barnets situasjon og behov for støtte og omsorg.

Helse: Barnets fysiske og psykiske helse, samt tilgang til helsehjelp.

Barnehage og skole: Barnets læring, mestring og trivsel i skole og barnehage.

Følelser og uttrykk: Barnets følelsesmessige og atferdsmessige utvikling.

Venner og fritid: Barnets relasjoner til både barn og voksne på ulike arenaer, dvs. lek og samhandling i nabolag, fritidsaktiviteter osv.

Familieforhold: Familiens situasjon og samspillet innad i familien og storfamilien.

Bolig, økonomi og arbeid: Familiens økonomiske og fysiske rammebetingelser, samt foreldrenes tilhørighet til arbeidslivet.

Nettverk og sosial integrering: Kontakten familien har med privat nettverk (storfamilie, venner, nabolag, religiøse arena, organisasjoner) og profesjonelt nettverk. Barnet og familiemedlemmenes tilhørighet til ulike sosiale, etniske, religiøse, kulturelle og språklige fellesskap.

Grunnleggende omsorg: Foreldrenes/omsorgspersonenes ivaretakelse av fysisk og materiell omsorg på en slik måte at barnet har det bra og skaper trygghet for barnet.

Stimulering og veiledning: Foreldrenes/omsorgspersonenes stimulering, grensesetting og veiledning av barnet. Veiledning handler om omsorgspersonens strategier for å hjelpe barnet å forstå sosiale og kulturelle normer slik at de blir i stand til å delta i fellesskapet.

Følelsesmessig tilgjengelighet: Hvordan foreldrene/omsorgspersonene regulerer egne følelser i møte med barnet, hvordan de formidler varme og nærhet i møte med barnets følelsesmessige behov.

Beskyttelse: Foreldrenes/omsorgspersonenes tilsyn med og beskyttelse av barnet. Dette kan handle om å beskytte barnet fra farer i hverdagen eller ta grep for å hindre at barnet utsettes for eller er vitne til alle former for vold.

Veiledning til kunnskap og kvalitetsstøtte for behovsområdene er tilgjengelig i Barnevernsfaglig kvalitetssystem.

Kunnskapsmodellen utgjør det faglige rammeverket for veilederen. Modellen utgjør rammen for barnevernstjenestens skjønnsmessige handlingsrom.

Hensikten er å gi faglig og praksisnær veiledning til hvordan barnevernstjenesten kan oppfylle pliktene som følger av regelverket, samt hvordan oppfølgingen av foreldrene og fosterforeldrene kan innrettes for å understøtte barnets behov og tiltakets formål.

Foreldrene og fosterforeldrene er viktige i barnets liv, både som «aktører» og kilder i oppfølgingsarbeidet. Oppfølging med barnets behov i sentrum innebærer derfor å også vurdere hvordan oppfølgingen av foreldre og fosterfamilien kan understøtte barnets behov og utvikling.

Bruk av Kunnskapsmodellen vil hjelpe barnevernstjenesten til å identifisere og tydeliggjøre barnets behov og skape gode betingelser for at oppfølgingen kan bli helhetlig og individuelt tilrettelagt.

Bruk av modellen vil bidra til systematikk i oppfølgingen når den benyttes

Bruk av kunnskapsmodellen bidrar til å:

  • Identifisere, oppsummere og systematisere kunnskapen barnevernstjenesten har om barnets situasjon og behov. Avdekke hvilke behovsområder som er godt kartlagt og hvilke behovsområder som må utredes nærmere.
  • Prioritere behovsområder som krever særlig oppmerksomhet og innsats.
  • Definere hvilke omsorgsbehov barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal dekke i foreldrenes sted.
  • Vurdere hvordan oppfølgingen av foreldrene og fosterfamilien kan innrettes for å imøtekomme barnets behov, og gjenforeningsmålsettingen.

Bruk av kunnskapsmodellen bidrar til:

  • At barnets identifiserte behov ved oppstart av fosterhjemstiltaket følges opp og vurderes regelmessig gjennom fosterhjemsoppholdet.
  • Regelmessig innhenting av informasjon om barnets utvikling på de ulike behovsområdene bidrar til at det skapes en «rød tråd» i utviklingen.
  • Å gi grunnlag for barnevernstjenestens faglige vurderinger slik at oppfølgingen kan justeres i tråd med de til enhver tid gjeldende behov.
  • Å gi grunnlag for å evaluere om formålet med plasseringen oppnås.

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet får nødvendig helsehjelp og følge med på at barnets fysiske og psykiske helse blir ivaretatt. Dette følger av at barnevernet etter en omsorgsovertakelse har omsorgsansvaret for barnet, se barnevernsloven § 5-4. Det følger av fosterhjemsforskriften § 11 at barnevernstjenesten skal gi fosterforeldrene de opplysninger som er nødvendig for at fosterforeldrene skal kunne ivareta omsorgen for barnet. Barnevernstjenesten skal ved behov gi opplysninger skriftlig.

Barnevernstjenesten skal:

  • sørge for at barnets helsesituasjon er tilstrekkelig kartlagt ved innflytting i fosterhjem og legge til rette for at barnet får den helsehjelpen det har behov for
  • sørge for at relevante helsetjenester blir involvert i oppfølgingen av barnets helsebehov
  • gi fosterforeldrene opplysninger som setter dem i stand til å følge opp barnets helsebehov. Det skal også informeres om eventuelle tiltak som allerede er iverksatt
  • vurdere om det er behov for ytterligere utredninger, tiltak og tilrettelegging

Anbefalingen i praksis

Sørg for at

  • utredning og tilrettelegging fra aktuelle instanser og informasjon om barnets helse fra foreldrene gjøres kjent for fosterforeldrene
  • barnets tilbud om helsehjelp blir samordnet
  • barnet får en individuell plan dersom barnet har behov for langvarige og koordinerte tiltak og tjenester
  • fosterhjemmet får nødvendig informasjon, veiledning og hjelp som er nødvendig for at barnet i størst mulig grad kan fungere og delta i aktiviteter og gjøremål både i og utenfor familien

Involver barnet og fosterforeldre: Involver barnet og fosterforeldrene i prosessen med å få oversikt over behov og erfaringer og i vurderingen av om det er nødvendig med tilpasninger i helseoppfølgingen

Regelmessige vurderinger: Innhent informasjon fra fosterforeldrene og relevante helseinstanser regelmessig. Vurder om hjelpen er tilstrekkelig eller om det må gjøres tilpasninger i tråd med barnets aktuelle behov og utfordringer.

Helsehjelp over tid: Sørg for at helsehjelpen som barnet får tilbud om, ivaretar behovene barnets helsesituasjon krever over tid. Vær oppmerksom på om barnets helsesituasjon endrer seg, og dermed også behovet for helsehjelp.

Spør foreldrene om barnets helse ved oppstart av tiltaket. Informer foreldrene om barnets helsesituasjon og vurder følgende:

  • I hvilken grad kan de bidra i oppfølgingen av barnets helse?
  • Hvordan de kan nyttiggjøre seg informasjon eller veiledning om barnets helsebehov?

Refleksjon

Vær oppmerksom på at barn som har levd under vanskelige forhold; for eksempel i krig, ved forfølgelse, flukt eller i flyktningleir, kan mangle vaksinering og ha pådratt seg ulike skader og sykdommer, gjennomlevd traumatiske opplevelser og ha mangelfull helse.

Vær oppmerksom på at foreldre kan ha en annen forståelse av helse, sykdom, funksjonsnedsettelse og behandling enn såkalte “majoritetsnordmenn”. Ikke minst kan dette være aktuelt når det gjelder oppfatninger rundt psykisk helse.

  • Hvilke helsebehov medfører størst risiko for barnet og bør prioriteres?
  • I hvilken grad har barnet selv medvirket til å opplyse om sine helsebehov? Er barnet opplyst om sin helsesituasjon og evt. behov for involvering av helsetjenester?
  • Dersom barnet flytter i fosterhjem i en annen kommune enn sin oppvekstkommune; hvordan sørge for at nødvendige helsetjenester kan ivaretas og iverksettes så tidlig som mulig i barnets bostedskommune.

Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet får mulighet for utfoldelse, trivsel og læring i sin hverdag på skole eller i barnehage. Dette følger av at barnevernstjenesten etter en omsorgsovertakelse har omsorgsansvaret for barnet, se barnevernsloven § 5-4.

Barnevernstjenesten skal:

  • være en pådriver for at opplæringstilbudet blir tilpasset til de forutsetningene barnet har
  • (ved behov) ta initiativ til at det iverksettes pedagogiske støttetiltak
  • bidra til at barnet får morsmålsundervisning, når det er behov for dette
  • sørge for at fosterforeldrene følger opp barnets dagtilbud og ivaretar foreldrerollen i dialog og samarbeid med skole eller barnehage

Anbefalingen i praksis

  • Sørg for å ha kunnskap om barnets ressurser og forhold som kan utfordre barnets mulighet for trivsel, sosial deltakelse og læring. Gi skolen eller barnehagen relevant informasjon om barnet.
  • Sørg for å eventuelt overføre nødvendige opplysninger til ny bostedskommune.
  • Involver PPT og be om at det blir gjort en vurdering av spesialpedagogisk støtte når det er behov for det.
  • Legg til rette for faste ansvarsgruppemøter for barn som kan ha sosiale eller faglige utfordringer.
  • Sørg for at fosterforeldrene er orientert om barnevernstjenestens vurderinger av hva som kan fremme eller hemme trivsel og læring hos barnet.
  • Avklar med fosterforeldrene hvordan de skal ivareta dialog og samarbeid med skole eller barnehage, og om de har behov for støtte og deltakelse fra barnevernstjenesten i slik dialog og samarbeid.

Innhent informasjon fra fosterforeldrene og skole eller barnehage regelmessig. Vurder om barnets situasjon og utvikling i skole eller barnehage er tilfredsstillende eller om det må iverksettes tiltak dersom barnet ikke får brukt og utviklet sine ressurser.

Snakk regelmessig med barnet, fosterforeldrene og skole eller barnehage om:

  • barnets oppmøte
  • trivsel
  • venner og sosial fungering
  • deltagelse i undervisningen
  • faglig utvikling
  • Informer foreldrene om barnets situasjon på skole eller barnehage.
  • Vurder om det kan tilrettelegges for at foreldrene kan delta i barnets utviklingssamtaler, samarbeidsmøter, og arrangementer som avslutningsfester eller lignende.

Refleksjon

  • Er det sammenheng mellom barnets ressurser og de krav som stilles i barnehagen eller skolen (sosialt og faglig)
  • Hvilke behov for støtte har barnet for å kunne få gode mestringsopplevelser i skolehverdagen?
  • Er det behov for tilrettelegging i skolefritidsordningen for at barnet skal oppleve trygghet og forutsigbarhet?

Barnevernstjenesten må ha kunnskap om forhold som preger barnets selvfølelse, identitet og følelsesuttrykk, og legge til rette for at barnet utvikler opplevelse av trygghet, livsglede og identitet. Dette følger av at barnevernet etter en omsorgsovertakelse har omsorgsansvaret for barnet, se barnevernsloven § 5-4. Barnevernstjenesten må sørge for at fosterforeldrene får den kompetansen og veiledningen de trenger for å møte barnets emosjonelle behov.

For at fosterforeldrene skal kunne gi barnet opplevelse av trygghet, utvikling av positiv selvfølelse og forståelse for hvem det er, må barnevernstjenesten tilstrebe å:

  • skape felles forståelse med fosterforeldrene om barnets emosjonelle behov
  • skape felles forståelse for det som ligger bak barnets følelses- og smerteuttrykk
  • legge til rette for at veiledningen også omfatter fosterforeldrenes egne barn ved behov

Anbefalingen i praksis

For at barnet skal få innflytelse og føle seg ivaretatt, må barnevernstjenesten snakke med både barnet og fosterforeldrene, og eventuelt andre voksne rundt barnet om:

  • hvordan kontakten med barnevernstjenesten kan organiseres
  • hva som fremmer trygghet og trivsel
  • hva som er viktig for å fremme barnets selvfølelse, egenart og identitet
  • barnets følelser rundt relasjonen til foreldrene (snakk med barnet)

Ivaretakelse av barnets kulturelle bakgrunn: Når barnet har en annen kulturell bakgrunn enn fosterfamilien, er det viktig å snakke med barnet og foreldrene om ivaretakelse av kultur, etnisitet, språk og religion.

Innsikt i barnets emosjonelle behov: Når barnets behov taler for det og når barnet ønsker det, bør barnevernstjenesten sikre innsikt og forståelse for barnets emosjonelle behov, for eksempel i skole eller barnehage, slik at barnet blir møtt på en trygg og forutsigbar måte, uavhengig av arena. Utforsk sammen med barnet hvordan det best kan tilrettelegges for at barnet blir møtt på en god måte.

Informasjon og veiledning: Sørg for at fosterhjemmet får informasjon og veiledning som setter dem i stand til å forstå og møte barnets følelser og uttrykk. Vurder om fosterforeldrene trenger særskilt opplæring, kursing eller veiledning for å gi barnet støtte og hjelp til å mestre og utvikle sine følelsesuttrykk.

Ha regelmessig kontakt med barnet: Tilrettelegg for at barnet kan gi uttrykk for hvordan hen har det. Ta hensyn til barnets behov og ønsker. Skap en ramme rundt kontakten som gjør at barnet opplever trygghet og respekt. Barnet må forstå hva som er hensikten med kontakten. Gi barnet mulighet til å forklare hva som er eller kan være vanskelig og hva barnet ønsker annerledes og hva som kan hjelpe på situasjonen. Snakk med barnet om:

  • hvordan det opplever situasjon i fosterfamilien, om barnet opplever seg inkludert, om det er rom for å uttrykke sine følelser og behov
  • barnets relasjon til eventuelle andre barn i familien
  • barnets relasjon til egen familie og nettverk, eventuell sorg og savn
  • om det lurer på noe, eller vil snakke om opplevelser fra tiden før flytting til fosterhjem

Ivaretakelse av barnets behov: Følg med på og snakk med fosterforeldrene om hvordan de oppfatter barnet og hvordan barnet har det. Utforsk hvordan fosterforeldrene tilrettelegger for barnets trygghet og trivsel, og hvordan barnets emosjonelle behov blir ivaretatt. Legg til rette for at fosterforeldrenes egne barn får gitt uttrykk for sine opplevelser og behov. Snakk med fosterforeldrene om:

  • hvordan de legger til rette for å fremme barnets personlighet, selvfølelse og identitetsutvikling, herunder eventuelt annen etnisk og religiøs identitet
  • deres opplevelse av barnets trivsel og trygghet i fosterhjemmet.
  • hva de tror kan være hjelpsomt for barnet.
  • hvilke behov de har for støtte eller kompetansehevende tiltak, som opplæring eller veiledning, for å kunne møte barnets følelsesuttrykk eller flerkulturelle bakgrunn.
  • hvilke behov fosterfamilien har for å kunne gi barnet opplevelse av tilhørighet.
  • Hvordan opplever barnet det å ha en flerkulturell identitet? 
  • Er det behov for mer bistand enn det fosterhjemmet alene kan gi for å kunne utvikle en trygg og positiv flerkulturell identitet?  
  • Hvordan forholder fosterforeldrene seg til barnets bakgrunn og hvordan arbeider de for å gjennomføre konkrete tiltak?    
  • I hvilken grad opplever barnet og fosterforeldrene at tiltakene tilrettelegger for ivaretakelse av barnets språklige, etniske, religiøse og kulturelle bakgrunn?  
  • Inngår tiltakene som en naturlig del av fosterfamiliens hverdag? Påvirker tiltakene barnets tilhørighet til fosterfamilien? 
  • Hvordan samsvarer tiltakene med barnets behov og ønsker, foreldrenes ønsker og fosterhjemmets muligheter? Opplever barnet endrede behov for tiltak eller behov for justeringer i eksisterende tiltak?  
  • Hvordan samarbeider fosterforeldre med foreldre eller andre for å kunne hjelpe barnet med å opprettholde tilhørighet og ivareta sin bakgrunn på det nivået som barnet har behov for?  
  • Hvordan bidrar fosterhjemmet til at barnet kan utvikle et positivt bilde av sin bakgrunn til tross for ulikheter mellom hjem og fosterhjem, for eksempel når det gjelder omsorgsmiljø og øvrige livsvilkår?  
  • Hvordan håndteres eventuelt krysspress i forventninger til barnet om opprettholdelse av bakgrunn versus tilpasning til fosterfamilie eller majoritetssamfunn?  
  • Hvordan håndterer fosterforeldrene situasjonen dersom barnet eventuelt avviser eller nedvurderer sin bakgrunn, ikke ønsker kontakt med familie, opprinnelsesmiljø eller å utvikle/opprettholde religion, språk og kultur.
  • Hvordan opplever barnet fosterforeldrenes håndtering? 

Støtte til foreldre: Sørg for at barnets foreldre, så langt det lar seg gjøre, får informasjon, støtte og veiledning som kan hjelpe dem med å forstå og møte barnets følelser og uttrykk. Kan foreldrene nyttiggjøre seg samme opplæring eller veiledning som fosterforeldrene mottar for å møte barnet på best mulig måte?

Foreldrenes opplevelse: Snakk med foreldrene om deres opplevelse av hvordan fosterhjemmet ivaretar barnets følelser, uttrykk og behov, også i en kulturell og religiøs kontekst. Vær oppmerksom på at for noen foreldre vil den åndelige dimensjonen, eksempelvis religion, være noe som gjennomsyrer livet og er helt avgjørende for at barnets behov ivaretas.

Ulik forståelse: I kommunikasjon med foreldrene om barnets individuelle behov og i vurdering om behovene dekkes, må man være villig til å sette seg inn i deres perspektiv og være lydhør for ulike forståelsesmåter.

Refleksjon

  • Kjenner barnet begrunnelsen for omsorgsovertakelsen? Hvordan kan man snakke om det for at barnet skal forstå og akseptere?
  • Hvordan er barnets beskrivelse av seg selv, klarer barnet å utrykke seg om hvordan det forestiller seg at andre oppfatter det?
  • Hvilken atferd, mestringsstrategier og følelses- og smerteuttrykk viser barnet, og hvordan tolker og møter fosterforeldrene disse?
  • Hvordan opplever barnet det å eventuelt ha en flerkulturell identitet? 
  • Hvordan håndteres eventuelt krysspress i forventninger til barnet om opprettholdelse av bakgrunn versus tilpasning til fosterfamilie eller majoritetssamfunn? 

Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet får opprettholde og utvikle vennerelasjoner, og får mulighet til å delta på sosiale arenaer og i fritidsaktiviteter. Dette følger av at barnevernet etter en omsorgsovertakelse har omsorgsansvaret for barnet, se barnevernsloven § 5-4.

Barnevernstjenesten må sammen med barnet og foreldrene identifisere hvilke relasjoner, nettverk- og arenaer det er viktig at barnet får opprettholde. Samarbeid med barnet og fosterforeldrene om hvordan det best kan tilrettelegges for kontakt.

Barnevernstjenesten skal bidra til at barnet får dyrket sine interesser og stimulert sine interesser, og bidra til at barnet har samme mulighet til deltakelse som andre barn.

Anbefalingen i praksis

Snakk sammen med barnet og foreldrene og avklar:

  • Hvilke relasjoner, nettverk- og arenaer det er viktig å opprettholde (for eksempel ved å bruke nettverkskart)?
  • Hvilke aktiviteter ønsker barnet å drive med?

Tilrettelegging for sosiale behov: Sørg for at fosterhjemmet tilrettelegger for barnets sosiale behov og fritidsinteresser. Når flytting i fosterhjem innebærer at barnet etablerer seg på et nytt sted, må det tilrettelegges for at barnet integreres sosialt, og deltar på arenaer og i aktiviteter med jevnaldrende i fosterfamiliens nærmiljø.

Gjør følgende vurderinger:

  • I hvilken grad trenger barnet ekstra oppfølging og tilrettelegging for å delta i sosiale sammenhenger på linje med jevnaldrende barn?
  • Har barnet funksjonsnedsettelser kan det være behov for ekstra støtte, veiledning og tilrettelegging for å gi det like muligheter til deltakelse i aktiviteter som andre barn? Det er da særlig viktig å vurdere tiltak som kan legge forholdene godt til rette for at barnet skal kunne delta.
  • Er det behov for ekstra økonomisk kompensasjon til fosterforeldrene dersom barnets interesser og ressurser medfører særlige utgifter?
  • Kan foreldrene eller andre i barnets familie- og nettverk bidra til at barnet får opprettholdt relasjoner og aktiviteter det ønsker å drive med eller som det er viktig at det deltar i?
  • Undersøk med barnet og fosterforeldrene hvordan barnets sosiale situasjon ser ut og om barnet har aktivitetstilbud det trives med.
  • Vurder sammen med barnet og fosterforeldrene hvilke tiltak som kan fremme barnets mulighet til å være aktiv, beholde og utvikle vennskap.

Regelmessig informasjon: Gi barnets foreldre regelmessig informasjon om barnets sosiale situasjon og hvordan barnet får stimulert sine interesser.

Involvering av foreldre: Vurder i hvilken grad og hvordan foreldre eller familie kan involveres i barnets fritid. Dersom det er mulig, hvordan kan det tilrettelegges for at foreldrene kan delta på aktiviteter hvor barnet opplever mestring og glede, som for eksempel forestillinger, kamper eller lignende.

Refleksjon

Fosterforeldre kan oppleve det vanskelig når barnet mangler initiativ eller utholdenhet som kreves for å stå i fritidsaktiviteter, eller at barnet velger venner og nettverk som oppleves som lite positive. Hvordan kan barnevernstjenesten bidra til å forstå og støtte fosterforeldre i en slik situasjon?

  • Hvilke interesser har barnet? Er det noe spesielt som er motivasjonsdrivende?
  • Hvordan kan barnevernstjenesten tilrettelegge for at interessene kan fortsette og utvikles ved flytting til fosterhjem?
  • I hvilken grad er barnets primære vennerelasjoner et positivt nettverk for barnet?
  • Har barnet behov for støtte og veiledning i samspill med andre?

Barnevernstjenesten må i oppfølgingen ta hensyn til at barnet ved flytting til fosterhjem har to familiesystemer. Barnevernstjenestens omsorgsansvar etter en omsorgsovertakelse, innebærer at det legges til rette for at barnet skal kunne etablere relasjon og tilhørighet til fosterfamilien, og samtidig opprettholde og styrke relasjonen og tilhørigheten til foreldrene og familie. Dette følger av barnevernslovens utgangspunkt om at det er en målsetning at barnet etter en omsorgsovertakelse skal tilbakeføres til foreldrene.

Barnevernstjenenestens oppfølging skal innrettes slik at det aktivt arbeides for at relasjonen mellom barn og foreldre opprettholdes og at de kan gjenforenes. Kun i særlige tilfeller kan gjenforeningsmålsetningen oppgis. Se Prop. 133 L Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven (2020-2021) side 281. Det skal jobbes for at barnet ikke skal oppleve lojalitetskonflikt som følge av å ha tilhørighet i to familier.

Selv om det med utgangspunkt i barnets rettigheter og behov er viktig å se oppfølgingen av barnets familier i sammenheng, kan det være hensiktsmessig å vurdere behovsområdene særskilt opp mot barnets to familier, for å kunne konkretisere områder i oppfølgingen som er av særlig betydning for at barnet skal ha et godt og stabilt familieliv.

Anbefalingen i praksis

Hjelp og støtte til hele fosterfamilien: Barnevernstjenesten må legge til rette for at oppfølgingen av fosterfamilien omfatter hjelp og støtte som er nødvendig for å ivareta barnet og for at fosterfamilien skal kunne ha et stabilt familieliv. Barnevernstjenestens ansvar for oppfølging gjelder hele familien, også fosterforeldrenes eventuelle egne barn.

Endring i fosterfamiliens familiedynamikk: Ta høyde for at fosterfamiliens situasjon og familiedynamikk kan variere og endres over tid. Tilby tiltak som understøtter trygghet og stabilitet for barnet i den nye familiekonstellasjonen.

  • Vurder forhold som kan fremme eller hemme etablering av relasjon mellom barnet, fosterforeldrene og eventuelt deres egne barn.
  • Undersøk fosterforeldrenes behov for å ivareta seg selv, egne barn og sitt familieliv.

Forhold i barnets familie: Ta høyde for at forhold i barnets familie har betydning for deres gjensidige mulighet til å styrke relasjonen. Avklar støtte og tiltak som kan avhjelpe belastninger.

Vurder følgende:

  • Hvordan kan ressurser hos foreldrene og familien kan komme barnet til gode?
  • Er det belastninger hos foreldrene og eventuelle forhold i familien som kan utfordre utviklingen av relasjonen til barnet, og muligheten for tilbakeføring?

Aktuell situasjon i fosterfamilien: I den regelmessige oppfølgingen av fosterfamilien må barnevernstjenesten undersøke hva som er den aktuelle situasjonen i fosterfamilien og om det er endringer i fosterfamiliens situasjon som vil kreve endringer i barnevernstjenestens oppfølging og tiltak.

Evaluer sammen med fosterforeldrene:

  • Er oppfølgingen og tiltak som er iverksatt fremdeles er tilstrekkelige?
  • Er det behov for endring eller nye tiltak?

Aktuell situasjon for foreldrene: Undersøk hva som er den aktuelle situasjonen for foreldrene. Legg til rette for utvikling i eventuelle belastninger i foreldrenes livssituasjon, og at utviklingen i deres situasjon kan evalueres sammen med dem.

Vurder følgende:

  • Hvordan kan utfordringer avhjelpes og er det behov for annen støtte eller tiltak?
  • Er det endringer ved foreldrenes/familiens situasjon som påvirker deres relasjon og involvering med barnet?
  • Er det uutnyttede ressurser i familie og nært nettverk som kan bidra til å støtte barnet (for eksempel gjennom familieråd)

Refleksjon

Innflyttingen og den første fasen av et fosterhjemsopphold, er spesiell både for barnet og fosterfamilien. Hvordan bør omfang og form for oppfølgingsbesøk og kontakt innrettes for at barnet og fosterfamilien opplever god støtte og tilgjengelighet fra barnevernstjenesten i denne fasen?

Når barnet flytter i fosterhjem kan foreldrene oppleve det vanskelig og ha sterke følelser som sorg, frustrasjon og sinne. Hvordan kan barnevernstjenesten bidra for at foreldrene får hjelp til å håndtere sine følelser?

Hvordan kan barnevernstjenesten jobbe for å bedre gjensidig tillit mellom dem selv og foreldrene for å kunne muliggjøre god dialog og samarbeid?

Hva kan være gode tilnærminger for å fremme dialog og samarbeid? Er det andre personer eller tjenester som kan bidra (for eksempel familievernet)?

Å skape tillit og mulighet for samarbeid mellom barnevernstjenesten, foreldrene og fosterforeldrene er viktig, men kan være en tidkrevende prosess. Foreldre kjenner ofte på dyp sorg, sinne og frustrasjon ved omsorgsovertakelser, og dette kan gi utfordringer for samarbeidet. Dersom samarbeid er vanskelig å få til eller preget av mistillit, bør det vurderes ulike tilnærminger som kan bidra til tillit og samarbeid.

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet har en tilfredsstillende levestandard og gode oppvekstsvilkår i sitt omsorgsmiljø. Dette følger av at barnevernet etter en omsorgsovertakelse har omsorgsansvaret for barnet, se barnevernsloven § 5-4.

Barnevernstjenesten skal:

  • legge til rette for at barnet har tilstrekkelig gode fysiske rammer i fosterhjemmet og sikre at stabilitet ikke utfordres av utilstrekkelige rammevilkår for fosterforeldrene
  • bidra til at foreldrene får tilbud om relevant hjelp i tilfeller der foreldrene har sosioøkonomiske utfordringer som kan være til hinder for kontakten med barnet, og mulighet for tilbakeføring

Anbefalingen i praksis

Relevante rammer og virkemidler for fosterhjemmet: Vurder sammen med fosterforeldrene hvilke praktiske og økonomiske virkemidler som er relevante og nødvendige for at de skal ha tilstrekkelige rammer og kapasitet til å utøve omsorg for barnet. Vurderinger om fosterhjemmets økonomiske rammevilkår baseres på faglige anbefalinger om fosterhjemmenes økonomiske rammevilkår. Vurder hvilke behov barnet har ved etablering i fosterhjemmet.

Etablering kan innebære

  • tilretteleggingstiltak i fosterforeldrenes bolig
  • innkjøp som bidrar til at barnet er utstyrt ved oppstart
  • mulighet for barnet til å sette sitt eget preg på sine fysiske omgivelser, for eksempel eget rom.

Sosioøkonomiske utfordringer hos foreldre: Vurder og drøft med foreldrene i hvilken grad sosioøkonomiske forhold utgjør en utfordring og utforsk hvilket behov de har for støtte: Vurder hvilke konkrete områder som er relevante å støtte i oppfølgingen, for eksempel: boforhold og økonomi. Avklar hvilke tjenester som er relevante, og om ønskelig, bistå foreldrene i deres kontakt med andre tjenester.

Behovsendring i fosterfamilien: Drøft med fosterfamilien om det er endringer i barnets eller fosterfamiliens behov som påvirker deres tid og kapasitet i omsorgsutøvelsen. Evaluer sammen med fosterforeldrene om avtalte vilkår er tilstrekkelig eller om det er behov for endring eller andre praktiske tiltak.

Vurderinger om frikjøp utover de standardiserte førsteperiodene baseres på Kriteriemodellen i faglige anbefalinger om fosterhjemmenes økonomiske rammevilkår.

Endringer i foreldrenes sosioøkonomiske situasjon: Følg med på og undersøk regelmessig om det er endring i foreldrenes sosioøkonomiske situasjon. Er andre tjenester involvert i oppfølgingen av foreldrene, må barnevernstjenesten i samråd med foreldrene avklare hvordan barnevernstjenesten kan få innsikt i deres utvikling og videre behov. Evaluer sammen med foreldrene om de har tilstrekkelig støtte og mulighet for å oppnå en bedret situasjon og positiv endring, eller om de har behov for ytterligere bistand fra barnevernstjenesten eller andre tjenester.

Refleksjon

Hvordan kan barnevernstjenesten være en pådriver for at kommunens tjenesteapparat utnyttes på en koordinert måte for å avhjelpe foreldrenes utfordringer?

Barnevernstjenesten skal sørge for at flyttingen til fosterhjemmet får minst mulig konsekvenser for barnets etablerte nettverk. Dette følger av at barnevernet etter en omsorgsovertakelse har omsorgsansvaret for barnet, se barnevernsloven § 5-4.

Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet blir inkludert i fosterfamiliens utvidede nettverk og nærmiljø.

Når barnet har etablerte relasjoner til hjelpeinstanser, må barnevernstjenesten vurdere hvordan barnets hjelpetilbud kan opprettholdes. Hvis hjelpetilbudene ikke kan opprettholdes som følge av at barnet får en ny bostedskommune, må det legges til rette for at relevante tjenester på barnets nye bosted ivaretar barnets behov, og at nødvendige opplysninger kan overføres.

Anbefalingen i praksis

Barnevernstjenesten må ha kunnskap om ressurser i barnets nettverk, og eventuelle sårbarheter hos barnet. Legg til rette for at barnets og familiens sosiale nettverk kan videreføres når det er av positiv betydning for barnet.

Fosterfamilien

  • Drøft med barnet og fosterforeldrene hvordan de kan bidra til å opprettholde barnets deltakelse i etablerte nettverk.
  • Be om informasjon om fosterfamiliens utvidede nettverk og nærmiljø. Drøft hvordan barnet kan inkluderes.
  • Gi fosterforeldrene informasjon om aktuelle hjelpeinstanser som barnet eventuelt har bistand fra, og gjør avklaringer om behov for å etablere tilsvarende tjenestetilbud på fosterfamiliens bosted. Avklar hvordan det kommer i gang og hva som er fosterforeldrenes rolle i dette.

Foreldrene og familien

  • Snakk med foreldrene om hvilket nettverk barnet og familien er en del av, og vurderer som viktig å videreføre for barnet.
  • Drøft med foreldrene i hvilken grad de ønsker åpenhet om deres og barnets situasjon overfor aktuelle nettverk.
  • Drøft hvordan ressursene i nettverket kan utnyttes for barnet, og vurder om det er aktuelt å benytte seg av nettverksmetodikk, for eksempel familieråd.

Fosterfamiliens inkludering av barnet: Undersøk hvordan fosterforeldrene legger til rette for å inkludere barnet i deres utvidede nettverk og omgivelser.

Drøft følgende med fosterforeldrene:

  • Hva er deres opplevelse av barnets deltakelse sitt etablerte nettverk.
  • Opplever de god dialog og samarbeid?
  • Er det behov for tydeligere involvering fra barnevernstjenesten?
  • Hvilket behov de har for bistand i barnets kontakt med hjelpeinstanser?

Foreldrenes opplevelse av kontakt: Etterspør om og hvordan, foreldrene opplever at barnet får ha kontakt med familie og annet nært nettverk, og hvordan ressurser i deres nettverk kommer barnet til gode. Vurder sammen med foreldrene om det bør gjøres endringer eller hvordan det kan tilrettelegges for å fremme kontakt eller utnytte ressursene på andre måter.

Refleksjon

Hvordan samarbeider fosterforeldrene og barnevernstjenesten med foreldrene på tvers av sosiale, kulturelle og religiøse forskjeller?

Når barn bor i fosterhjem utøver fosterforeldrene omsorgen for barnet innenfor de rammer som er fastsatt av barnevernstjenesten ved omsorgsovertakelser.

Selv om foreldrene ved fosterhjemsplasseringer ikke er barnets daglige omsorgspersoner, er de fortsatt betydningsfulle for barnet. Oppfølgingen av foreldrene er sentral for å ivareta barnet og for å styrke deres omsorgskompetanse- og kapasitet, samt for å legge til rette for kontakt og samvær. Begge deler er viktig for å muliggjøre en eventuell tilbakeføring av omsorgen.

Barnevernstjenesten skal sørge for at barnets behov for omsorg og utvikling blir ivaretatt i fosterhjemmet. Dette følger av at fosterforeldrene skal ivareta omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten, jf. barnevernsloven § 5-4.

Barnevernstjenesten skal støtte fosterforeldrene og tilpasse oppfølgingen slik at de gjennom sin omsorgsutøvelse ivaretar barnets omsorgs- og utviklingsbehov.

Anbefalingen i praksis

Sørg for at fosterforeldrene får nødvendig kunnskap om barnets behov: Undersøk fosterforeldrenes erfaringer med de følelsesuttrykk og omsorgserfaringer som barnet har. Vurder behovet for kunnskap- og kompetanseheving hos fosterforeldrene for å sikre at de kan ivareta barnets følelsesuttrykk.

Bruk kunnskap om barnets behov for omsorg og utvikling til å vurdere hvilke oppfølgings- og støttebehov fosterforeldrene har for å yte god omsorg for barnet.

Legg til rette for at barnet i fosterhjemmet

  • har tilstrekkelig gode fysiske og materielle forhold
  • blir møtt med respekt for sin egenart og identitet
  • kan medvirke på egen situasjon
  • mottar nærværende omsorg
  • får ivaretatt sine utviklingsbehov.

Tiltak som bør iverksettes: Sammen med fosterforeldrene; vurder hvilke faglige, praktiske og økonomiske tiltak som bør iverksettes. Tiltak kan for eksempel handle om:

  • Frikjøp av fosterforeldrene slik at de kan være mer tilgjengelige for barnet
  • Kompetanseheving, for eksempel gjennom videreopplæring
  • Veiledning
  • Ansvarsgruppemøter med instansene som er involvert rundt barnet
  • Avlastning
  • Støttekontakt

Følg med på barnets utvikling i fosterhjemmet.

Vær oppmerksom på overganger: Vær særlig oppmerksom på overganger i barnets liv. Overgangsfaser kan kreve særskilt oppfølging og økt tilstedeværelse fra barnevernstjenesten. Vurder særskilt behovet for tilrettelegging og tilpasset oppfølging i oppstartsperioden etter barnets innflytting i fosterhjemmet.Vurder oppfølgingsbehov i ulike overgangsperioder, for eksempel overgangen til skole, ungdomsliv, og voksenliv/ettervern.

Fosterforeldres utøvelse av omsorg: Undersøk hvordan fosterforeldrene utøver omsorg for barnet, og tilrettelegger for barnets medvirkning. Undersøk hvordan fosterforeldrene ivaretar behov for kontinuitet i barnets identitet, kultur, etnisitet, språk og religion.

Behov for endring i oppfølging: Undersøk om fosterforeldrene opplever at barnevernstjenestens oppfølging og støttetiltak er tilstrekkelig, eller om det har skjedd endringer i barnets eller fosterfamiliens situasjon som krever endringer i oppfølgingen, for eksempel hyppigere oppfølgingsbesøk og kontakt, eller ytterligere støttetiltak.

Regelmessig informasjon til foreldre: Legg til rette for at foreldrene får regelmessig informasjon om barnets situasjon og utvikling i fosterhjemmet. Etterspør foreldrenes oppfatning av barnets situasjon og utvikling.

Kompetanse og veiledning til foreldre: Vurder om kompetanseheving og veiledning som fosterforeldrene får, også er tiltak som foreldrene kan nyttiggjøre seg.

Foreldres deltakelse: Vurder i hvilken grad foreldrene kan være deltakende, for eksempel gjennom direkte dialog og samarbeid med fosterforeldrene, eller på andre viktige arenaer (for eksempel i ansvarsgruppemøter).

Refleksjon

  • Hvilken opplevelse har barnet av omsorgen?
  • På hvilke områder er det behov for å sette inn tiltak for å styrke fosterforeldrenes omsorgskompetanse?
  • Hvilken opplevelse har barnets foreldre av omsorgen som gis i fosterhjemmet og hvordan opplever de selv å bli møtt?
  • Hva skal til for å lage gode rammer for et godt samarbeid mellom foreldrene og fosterforeldrene?

Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Videre skal fosterforeldre ivareta omsorgen for barnet i samsvar med forutsetningene i vedtaket fra barnevernstjenesten eller barneverns- og helsenemnda. Se barnevernsloven § 9-3.

Barnevernstjenesten skal sørge for at fosterhjemmet er positivt engasjert i barnet, er tilstede og aktive i barnets liv, og gir barnet mulighet til å utforske og bruke egne ressurser.

Barnevernstjenesten skal formidle kunnskap om barnets egenart, ressurser og utfordringer til fosterforeldrene slik at de kan:

  • anerkjenne og respektere barnet
  • ha realistiske forventninger til barnet
  • støtte og oppmuntre barnet, og ha positivt engasjement
  • hjelpe barnet til å føle godt om seg selv

Anbefalingen i praksis

Fosterfamiliens forutsetninger: Sørg for at fosterforeldrene og fosterfamilien som helhet har forutsetninger for å skape et trygt og inkluderende hjem for barnet.

Tilpasning av foreldrestil: Kjenn til barnets forutsetninger, ressurser, utfordringer, ønsker og muligheter. Formidle dette til fosterforeldrene slik at de har realistiske forventninger til barnet og kan tilpasse sin «foreldrestil» ut fra barnets behov.

Forventinger til fosterforeldres oppfølging av barnets kulturbakgrunn: Sørg for at fosterhjemmet får informasjon om barnets kulturelle, etniske, religiøse og språklige bakgrunn. Formidle forventninger til fosterforeldrenes oppfølging av kulturbakgrunn, religion, språk og etniske identitet og undersøk hvordan dette kan følges opp i praksis (i fosterfamilien og gjennom utvidet nettverk og nærmiljø) og hvilken bistand som vil være nødvendig for å lykkes.

Barnets opplevelse av å bli verdsatt: Følg med på og utforsk sammen med barnet om det opplever å bli akseptert og verdsatt som det er, og gis muligheter for å oppleve mestring.

Fosterforeldrene er tilstedeværende for barnet: Følg med på og utforsk om og hvordan fosterforeldrene er tilstedeværende for barnet, og hvordan fosterfamiliens hverdag blir tilpasset barnets ønsker og forutsetninger.

Drøft utfordringer: Dersom barnevernstjenesten erfarer at barnet eller fosterforeldrenes egne barn opplever utfordringer, drøft med dem om hva som kan bidra til å hjelpe situasjonen.

  • Hvordan balanseres tiden på barnet og fosterforeldrenes egne barn?
  • Gi eksempler på aktivt engasjement i barnets hverdag og hvordan det investeres tid og følelser i relasjonen til barnet.
  • Hvordan tilrettelegger fosterforeldrene for mestring og utvikling hos barnet i aktiviteter, skole og nærmiljø, utvidet familie og nettverk, og øvrige arenaer barnet oppholder seg på?
  • Hvordan legges det til rette for at barnet får ivaretatt sin kultur, religion, etnisk identitet og språklige bakgrunn?
  • Hvordan veileder fosterforeldrene barnet i samhandling med andre mennesker slik at de utvikler god sosial kompetanse?
  • Hvordan utøver fosterforeldrene oppdragelse og grensesetting. Hvordan søkes det å skape forståelse hos barnet for måten de setter grenser på?

Bistå foreldrene slik at de i kontakt og samvær med barnet er oppmuntrende og positivt til stede for barnet. Sørg for at foreldrene får tilbud om veiledning, eller relevant opplæring (metodekunnskap).

Barnevernstjenesten skal sørge for at fosterforeldrene gir barnet emosjonell støtte og hjelp til å regulere sine følelser.

Barnevernstjenesten skal sørge for at fosterforeldrene har forutsetninger for å kompensere for de manglene som barnet har erfart i utviklingen, slik at de gir barnet nær omsorg og god reguleringsstøtte.

Anbefalingen i praksis

Kunnskap om barnets omsorgserfaringer: Sørg for å ha kunnskap om barnet, hvilke omsorgserfaringer barnet har, hvilke potensielt traumatiske opplevelser barnet har gjennomlevd og hvilke konsekvenser dette kan ha for den følelsesmessige utviklingen. Gi fosterforeldrene opplysninger om barnets tidligere opplevelser og omsorgserfaringer. Tydeliggjør hvilke av barnets omsorgserfaringer det må kompenseres for, og hva fosterforeldrene må være særlig oppmerksomme på i sin omsorgsutøvelse og oppfølging av barnet.

Kompetanseheving eller veiledning til fosterforeldre: Vurder om fosterforeldrene har behov for kompetanseheving og veiledning for å sette dem i stand til å ivareta barnets følelsesuttrykk, og hjelpe barnet med å håndtere sin situasjon.

Hjelp til barnet: Sørg for at barnet får hjelp til å lære seg å akseptere og håndtere følelsene sine, og får tilgang til relevante helsetjenester når det er nødvendig.

  • Følg med på og utforsk sammen med barnet og fosterforeldrene hvordan barnet har det, takler eller strever med følelsene sine, og hvordan fosterforeldrene responderer på barnets følelsesuttrykk og rommer barnet i dette
  • Sørg for at fosterforeldrene får den støtten, kompetansen og veiledningen de trenger for å møte barnets emosjonelle behov.
  • Legg til rette for at veiledning og tiltak kan omfatte hele fosterfamilien for å skape stabilitet
  • Vurder om det er behov for tettere oppfølging eller andre tiltak som kan fremme utvikling hos barnet dersom denne ikke går i riktig retning.

Legg til rette for at foreldrene får hjelp og veiledning til å forstå barnets følelsesuttrykk og hvordan de selv kan møte barnet med trygghet og forståelse.

Refleksjon

  • Hvordan kan fosterforeldrene gi uttrykk for at barnet er verdsatt?
  • I hvilken grad klarer foreldrene å forstå barnets følelsesuttrykk og leve seg inn i barnets situasjon?
  • Hvordan kan barnevernstjenesten legge til rette for at fosterforeldre, foreldre, barnehage og skole har lik forståelse av barnets følelsesmessige behov, samt bidra til at barnet møtes likt på tvers av sine arenaer?

Barnevernstjenesten skal hjelpe fosterhjemmet med å fremme fysisk og psykologisk trygghet for barnet alltid, og særlig når det har opplevd vold og traumatisk stress, eller levd i situasjoner preget av usikkerhet over tid.

Å fremme trygghet for barnet i fosterhjemmet kan handle om å:

  • være bevisst at barnet kan reagere med utrygghet på ting som andre tar for gitt
  • gi barnet opplevelse av kontroll gjennom god struktur og rutiner i hverdagen
  • tåle barnets reaksjoner og utrygghet, og være bevisst at barnet kan trenge tålmodighet for å oppleve seg trygg
  • være bevisst egne reaksjonsmønster og unngå negativ oppmerksomhet rettet mot barnet
  • være bevisst hvordan egen adferd (for eksempel alkoholbruk) kan «trigge» barnet
  • øke fosterforeldrenes kompetanse på traumebasert omsorg

Anbefalingen i praksis

Kunnskap om behov for beskyttelse og trygghet: Ha kunnskap om hvilke behov barnet har for beskyttelse og hva som kan bidra til å opprettholde utrygghet for barnet.Sørg for at fosterforeldrene har kompetanse til å forstå barnet og mulighet til å gi barnet trygghet.

Dersom barnet skal bo på sperret adresse: vurder utarbeidelse av sikkerhetsplan som lager en forutsigbar handlingskjede dersom noe uforutsett skulle oppstå. Involver relevante tjenester i dette.

  • Dersom barnet har vært utsatt for eller vitne til noen form for vold eller alvorlige konflikter, hvilket behov for beskyttelse har barnet?
  • Er det personer i barnets familie eller nettverk som har utsatt barnet for fysisk eller psykisk belastning og som det må beskyttes mot?
  • Er det behov for å øke fosterforeldrenes kompetanse på traumebasert omsorg, eller særskilte tilretteleggingstiltak i fosterhjemmet?
  • Har barnet særskilte behov som bør ivaretas også av andre tjenester, for eksempel BUP?
  • Hvordan påvirkes barnet av å snakke om belastninger og beskyttelsesbehov? Må det tas særskilte hensyn ovenfor barnet for å motvirke re-traumatisering?

Følg med på og utforsk hvordan barnet beskyttes og utvikler trygghet i fosterhjemmet.

  • Signaliserer barnet tegn til strategier for å unngå konflikter og uenigheter i fosterhjemmet? For eksempel tilbaketrukkenhet, tar på seg skyld, skrur av følelsene, kobler ut vanlige reaksjoner fordi det som skjer er for truende og vanskelig for dem?
  • På hvilken måte virker samspillet mellom de ulike medlemmene i fosterfamilien beskyttende for barnet?
  • På hvilken måte ivaretas barnet når det er konflikter eller uenigheter i fosterhjemmet?
  • Hvordan ivaretas barnets eventuelt særskilte behov for støtte av relevante/involverte tjenester?
  • Hvordan ivaretas barnets eventuelle behov for beskyttelse fra personer i familie eller nettverk som utgjør en risiko? Er det en utvikling som demper eller øker bekymring, og er grunnlaget for sperret adresse fremdeles til stede?
  • Legg til rette for at foreldrene får hjelp og nødvendig oppfølging, dersom de har utøvd vold mot barnet
  • Utforsk sammen med foreldrene hvordan de kan bidra til å gi barnet opplevelse av trygghet og beskyttelse under samvær eller annen kontakt
  • Dersom barnet bor i fosterhjem på sperret adresse; snakk med foreldrene og vurder med jevne mellomrom om det er endring og utvikling som kan gi grunnlag for å tillempe sikkerhetsforanstaltninger

Refleksjon

  • Har barnevernstjenesten undersøkt barnets egen opplevelse av trygghet i fosterhjemmet, eventuelt hvordan det best kan tilrettelegges for at barnet skal ha en trygg hverdag hjemme og ute?
  • Hvilket behov for støtte og hjelp har fosterforeldrene dersom fosterbarnet må beskyttes for familie eller andre i barnets nettverk?
  • Er det laget en sikkerhetsplan for barnet og fosterhjemmet når det bor på sperret adresse?

Planer er blant barnevernstjenestens viktigste verktøy i oppfølgingen av barnet, foreldrene og fosterfamilien. I denne veilederen gir vi anbefalinger om hva planene bør inneholde og hvordan de kan brukes for å skape systematikk og sammenheng i oppfølgingen, ovenfor den enkelte og i sammenheng.

Struktur og fremdrift: Gode planer bidrar til- og legger til rette for at barnevernstjenestens oppfølging blir strukturert og at oppfølgingen følger en hensiktsmessig fremdrift.

Dokumentasjon av gjeldende behov: Planen bidrar til å sikre at de barnevernsfaglige vurderingene blir dokumentert. Dette fordrer at planene benyttes aktivt i oppfølgingen, og reflekterer de til enhver tid gjeldende behov.

Systematisk evaluering: En god plan bidrar til at det systematisk og regelmessig blir foretatt evaluering og vurderinger av utviklingen og at nødvendige endringer foretas underveis. Barnevernstjenesten skal så langt som mulig både utarbeide og evaluere innholdet i planen i samarbeid med dem planen berører.

Sammenheng: En god plan legger til rette for at det er sammenheng mellom de ulike innsatsene i oppfølgingsarbeidet.

Krav om plan

Barnevernsloven stiller i § 8-3 krav om at det skal utarbeides plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene.

Barnevernsloven § 8-3 inneholder krav om at det, så snart som mulig etter vedtak om omsorgsovertakelse skal utarbeides en plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Planen skal blant annet beskrive barnets behov og hvordan oppfølging av barnet og foreldrene skal foregå. Videre skal planen tydeliggjøre hvordan oppfølgingen kan legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Planen skal endres dersom barnets behov tilsier det.

Ved frivillige tiltak utenfor hjemmet, har barnevernstjenesten ikke overtatt omsorgen, og foreldrene beholder omsorgsansvaret. Barnevernstjenesten skal likevel følge med på hvordan det går med barnet, og utarbeide en plan for oppfølgingen av barnet når barnet mottar tiltak utenfor hjemmet, jf. § 8-1.

Fosterhjemsforskriften stiller i § 9 krav om at det skal utarbeides plan for oppfølging av fosterfamilien. Planen skal konkretisere fosterfamiliens oppfølgingsbehov, skape forutsigbarhet, og gi oversikt over tiltak og støtte i barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien.

Barnevernsloven har også krav til at det skal utarbeides plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående (§ 7-6). Barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan (§ 15-9). Disse planene tematiseres ikke i denne veilederen.

Planen skal gi oversikt over rammene for barnets omsorgssituasjon, samt oppfølging av barnets og foreldrenes behov. Punktene under gir veiledning til innhold og struktur for planen.

Her gis det en oversikt over hvilke personer og instanser som er involvert, og deres kontaktdetaljer.

  • Barnets personalia
  • Barnets eventuelle støtteperson
  • Navn og bosted for fosterforeldre
  • Foreldrenes personalia og bosted 
  • Ansvarlig tilsynskommune og tilsynsperson
  • Andre relevante nærstående personer for barnet/foreldrene
  • Samarbeidende instanser
  • Ansvarlig barnevernstjeneste og kontaktperson(er)

Her gis det en redegjørelse om bakgrunnen for omsorgsovertakelse, hva formålet med plasseringen er.

Oppsummere på bakgrunn av:

  • Barnevernstjenestens vurderinger/saksforberedelse
  • Vedtak fra barneverns- og helsenemnda eller rettsinstansene
  • Begrunnelsen for omsorgsovertakelse og hvilke forutsetninger som legges til grunn for at tilbakeføring skal kunne skje, bør omtales eksplisitt. 

Her gis det en redegjørelse om barnevernstjenestens vurderinger for valg av fosterhjem.

  • Hvilke barnevernsfaglige vurderinger ligger til grunn for valget av fosterhjem og hjemmets forutsetninger for å ivareta barnets individuelle behov?

Her redegjøres det for hvordan barnet skal opprettholde og styrke bånd til familie og nærstående.

  • Det bør fremgå hvem som er barnets nærstående.
  • Beskriv hvordan barnets behov knyttet til kontinuitet i viktige relasjoner skal ivaretas mens barnet bor i fosterhjem.

Detaljer for gjennomføring av samvær og kontakt skal fremgå av plan for gjennomføring av samvær og kontakt, se barnevernsloven § 7-6. For vurderinger om samværsordning.

Les mer i Bufdirs retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse.

For at planen skal fungere som et verktøy for systematisk oppfølging må den ta utgangspunkt i konkrete behov og målsettinger for barnet og foreldrene. Oppsummeringen av aktuell situasjon og behovene ved oppstart av et fosterhjemsopphold legger til rette for at

  • det etableres realistiske målsettinger
  • tiltak i oppfølgingen konkretiseres for å nå målsettingene
  • det skapes et utgangspunkt for å systematisk kunne følge behovsutviklingen over tid.

Regelmessig oppfølging gir et godt grunnlag for å vurdere om målsettingene nås, og om det er behov for å gjøre endringer i oppfølgingen. Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» er nyttig for å skaffe en helhetlig oversikt over barnevernstjenestens kunnskap om barnets situasjon og behov, og den bør brukes til å identifisere og oppsummere behovene.

Beskriv

Beskriv aktuell situasjon og hva som er behovsvurderingene ved oppstart - nåsituasjonen. Barnets ressurser og utfordringer konkretiseres på de tre behovsdimensjonene med underliggende behovsområder.

Barnets utvikling

Helse

Barnehage og skole

Følelser og uttrykk

Venner og fritid

Familie og miljø

Familieforhold

Arbeid, bolig og økonomi

Nettverk og sosial integrering

Foreldrenes omsorg

Grunnleggende omsorg

Stimulering og veiledning

Følelsesmessig tilgjengelighet

Beskyttelse

  • Barnets ressurser
  • Barnets utfordringer
  • Barnets ressurser
  • Barnets utfordringer
  • Barnets ressurser
  • Barnets utfordringer
  • Hvilke ressurser og utfordringer har barnet?
  • Hvor omfattende og beskyttende er ressursene?
  • Hvor omfattende og alvorlige er utfordringene?
  • Hvilke områder er det eventuelt behov for å kartlegge nærmere?

Tilpasset oppfølging av foreldrene fordrer at barnevernstjenesten tar utgangspunkt i foreldrenes ressurser og støttebehov. Barnevernstjenestens kjennskap til foreldrene gjennom barnevernssaken, vedtak fra barneverns- og helsenemnda eller rettsinstansene, samt foreldrenes egne synspunkter vil danne grunnlag for å vurdere hvilke oppfølgingsbehov foreldrene har.

Få frem foreldrenes ressurser og utfordringer i beskrivelsene.

Formålet med beskrivelsene er todelt, men har et gjensidig formål:

  • Å legge til rette for foreldrenes muligheter for samarbeid og involvering i oppfølgingen av barnet i fosterhjemmet.
  • Å avklare hvordan foreldrene kan bidra positivt til barnets utvikling, og hva som er foreldrenes behov for støtte og veiledning for å kunne være delaktig.
  • Å legge til rette for at foreldrenes egne utfordringer kan avhjelpes gjennom å konkretisere støttebehov, og hvordan støtte og hjelp kan gis.
  • Hvilke ressurser og utfordringer finnes?
  • Hvor omfattende og beskyttende er ressursene?
  • Hvor omfattende og alvorlige er utfordringene?
  • Hvilke områder er det eventuelt behov for å kartlegge nærmere?

Å etablere mål er viktig for å skape sammenheng og kvalitet i barnevernstjenestens oppfølging. Tydelige mål bidrar til at barnevernstjenesten kan følge med på, og vurdere, om oppfølgingen har ønsket effekt. Målbeskrivelser i planen bør tydeliggjøre:

Formål

Hva er den overordnede målsettingen med fosterhjemsoppholdet?

Beskriv hva som er formålet med fosterhjemsoppholdet, og hva som er de overordnede målsettingene for barnets omsorgs- og utviklingsbetingelser.

Gjenforeningsmålsettingen: I de fleste saker om omsorgsovertakelse er gjenforeningsmålsettingen et viktig mål. Det innebærer at barnevernstjenesten skal ta utgangspunkt i at formålet med oppfølgingen av foreldrene er å legge til rette for tilbakeføring. Gjenforeningsmålsettingen skal prege innretningen av oppfølgingen og gjelder frem til en konkret vurdering eventuelt gir grunnlag for å oppgi målsettingen.

Planens uttrykte formål skal ivareta sentrale hensyn: Den rettslige reguleringen av barnevernstjenestens oppgaver og ansvar bygger på grunnleggende prinsipper og bestemmelser. De sentrale prinsippene er forankret i internasjonale konvensjoner, Grunnloven og barnevernsloven. Prinsippene er sentrale hensyn som barnevernstjenesten skal ivareta i sin oppfølging; hensynet til barnets beste, rett til omsorg og beskyttelse, rett til medvirkning, involvering og samarbeid, hensynet til etnisk, kulturell, språklig og religiøs bakgrunn, retten til familieliv, og hensynet til forsvarlighet.

Ved iverksettelse av et fosterhjemstiltak skal barnevernstjenesten sørge for at fosterhjemsoppholdets uttrykte formål, og målsettingene som skal nedfelles i planen, er i tråd med disse prinsippene.

Delmål

Hvordan skal oppfølgingen bidra til å oppnå formålet?

Planen bør beskrive konkrete målsetninger for å dekke barnets behov og som understøtter formålet med plasseringen. Beskriv en realistisk «ønsket situasjon» for barnet ut ifra behovsdimensjonene:

Barnets utvikling

Helse

Barnehage og skole

Følelser og uttrykk

Venner og fritid

Familie og miljø

Familieforhold

Arbeid, bolig og økonomi

Nettverk og sosial integrering

Foreldrenes omsorg

Grunnleggende omsorg

Stimulering og veiledning

Følelsesmessig tilgjengelighet

Beskyttelse

Delmål

Delmål

Delmål

Planen bør beskrive konkrete målsetninger om

  • foreldrenes deltakelse i oppfølgingen av barnet
  • foreldrenes egne utviklingsbehov

Beskriv ønsket situasjon med hensyn til:

  • hvordan barnet og foreldrene (og utvidet familie) kan få styrket sin relasjonen.
  • hvordan foreldrene kan være delaktige og bidra positivt til barnets utvikling og omsorgssituasjon.
  • dialog og samarbeid med fosterforeldrene og barnevernstjenesten
  • konkrete forhold ved foreldrenes situasjon og omsorgskompetanse som må være endret for at tilbakeføring skal kunne skje. Hva beskriver ønsket situasjon når forandring er oppnådd?

Gode delmål:

  • oppleves relevante for den oppfølgingen retter seg mot
  • er realistiske, konkrete og målbare
  • kan omsettes til konkret handling
  • beskriver hvilken forandring som søkes oppnådd når målet er nådd

SMART - mål gir nyttig veiledning i utarbeidelsen av delmål

Spesifikt. Hva skal oppnås? Hvorfor? For hvem?

Målbart. Hvordan vite om ønskede endringer er oppnådd? Hva er situasjonen når målet er oppnådd og hvordan skiller det seg fra det som var utgangspunktet

Akseptert. Gir målet mening for de involverte? Er deres ønsker vektlagt og prioritert? Er det enighet om målet? Kan de enkelte se sine roller og ansvar

Realistisk. Er målet praktisk gjennomførbart? Hva må til for å understøtte målet? Er det tilgjengelige ressurser og virkemidler for å oppnå målet? Hva utgjør risiko for manglende måloppnåelse?

Tidsavgrenset. Når skal målet være oppnådd? Kortsiktig eller langsiktig mål? Er det klart for alle involverte? Når og hvordan gjøres evaluering?

Her presenteres barnevernstjenestens vurderinger av hvordan barnets behov kan støttes i oppfølgingen.

Beskriv

Konkretiser oppfølging og tiltak som bidrar til å oppnå delmål og formål.

Barnets utvikling
Helse
Barnehage og skole
Følelser og uttrykk
Venner og fritid
Familie og miljø
Familieforhold
Arbeid, bolig og økonomi
Nettverk og sosial integrering
Foreldrenes omsorg
Grunnleggende omsorg
Stimulering og veiledning
Følelsesmessig tilgjengelighet
Beskyttelse
  • Vurdering av støttebehov
  • Tiltak
  • Vurdering av støttebehov
  • Tiltak
  • Vurdering av støttebehov
  • Tiltak
  • Hva er barnets ønsker, og hva er viktigst for barnet?
  • Hvilke ressurser er det behov for å forsterke og videreutvikle?
  • Hvilke utfordringer utgjør en risiko og trengs å endres?
  • Hvilken støtte eller beskyttelse trenger barnet for at endring skal kunne skje?
  • Hvordan skal kontakten mellom barnet og kontaktperson foregå?
  • Er det særskilte hensyn som må tas i oppfølgingen?

Når barnevernstjenesten vurderer oppfølgingsbehovene, må det tas hensyn både til hva foreldrene trenger, og hvilke tiltak barnevernstjenesten eller andre instanser bør iverksette for å imøtekomme disse.

Konkretiser oppfølging og tiltak som bidrar til foreldrenes muligheter for samarbeid og involvering rundt barnet.

  • Hva er foreldrenes ønsker, og hva er viktigst for foreldrene?
  • Hvordan skal kontakt og samarbeid mellom foreldrene og barnevernstjenesten/fosterforeldrene foregå? Hvor hyppig? Hva er foreldrenes informasjonsbehov? Har foreldrene behov for bistand i kontakt med barnevernstjenesten, for eksempel støtteperson?
  • Hvilke ressurser hos foreldre (og utvidet familie) kan forsterkes og videreutvikles?
  • Hvilken støtte må foreldrene ha for å kunne bidra positivt til barnets utvikling og omsorg?
  • Hvilke utfordringer utgjør en risiko og trengs å endres?
  • Hvilke ressurser/tiltak må være på plass i oppfølgingen for å dekke foreldrenes støttebehov?
  • Skal foreldrene ta imot veiledning fra barnevernstjenesten, eller fra andre tjenester?
  • Er det særskilte hensyn som må tas i oppfølgingen?

Konkretiser oppfølging og tiltak som bidrar til å støtte foreldrenes egne utviklingsbehov.

  • Er det psykososiale eller sosioøkonomiske belastninger hos foreldrene som de trenger hjelp til?
  • Hvilken kompetanse, og hvilke hjelpetjenester, er nødvendig å involvere for foreldrenes utvikling og mestring av egen situasjon?
  • Skal foreldrene ta imot veiledning og bistand fra barnevernstjenesten eller fra andre tjenester?
  • Dersom andre tjenester er involvert, - hvordan skal barnevernstjenesten få informasjon om foreldrenes situasjon og utvikling?

Barnevernstjenestens ansvar for å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3 og innebærer en plikt til å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten er pålagt å vurdere, systematisk og regelmessig, om det er nødvendig å iverksette tiltak, endre tiltak, og om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves.

Følge med og gi tilbud: Ovenfor foreldrene innebærer oppfølgingsansvaret å følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og å gi tilbud om støtte, veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barnevernstjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

Tilbakeføring: Med mindre hensynet til barnet taler mot det, eller muligheten for tilbakeføring ikke er til stede, skal barnevernstjenesten legge til rette for at foreldrene kan få tilbake omsorgen for barnet. Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre tiltaket, eller om vedtak om omsorgsovertakelse kan oppheves.

Følge med på endringer: Både barnets og foreldrenes situasjon og behov endres over tid. For å få oppdatert kunnskap om aktuell situasjon, må barnevernstjenesten regelmessig undersøke situasjonen og utviklingen til barnet og foreldrene.

Utviklingslinje: Behovsområdene som ble etablert ved oppstart danner grunnlag for å vurdere utviklingen. Når de undersøkes regelmessig og systematisk, tegnes det en utviklingslinje som gir grunnlag for barnevernstjenesten til å vurdere utviklingen og situasjonen løpende.

Enhver tids gjeldende behov: Evaluering er en løpende prosess i oppfølgingen, basert på oppdatert og strukturert kunnskap om barnet, foreldrene og fosterhjemmet. Planen skal reflektere de til enhver tid gjeldende behov og barnevernstjenestens faglige vurderinger av disse. Planen skal endres dersom barnets eller foreldrenes behov tilsier det, og dersom det gjøres endringer i tiltak eller iverksettes nye tiltak.

Beskriv

Hva er status på tre behovsdimensjonene med underliggende behovsområder?

Barnets utvikling
Helse
Barnehage og skole
Følelser og uttrykk
Venner og fritid

Familie og miljø
Familieforhold
Arbeid, bolig og økonomi
Nettverk og sosial integrering
Foreldrenes omsorg
Grunnleggende omsorg
Stimulering og veiledning
Følelsesmessig tilgjengelighet
Beskyttelse
Hva er aktuell situasjon?
Hva er videre behov?
Hva er aktuell situasjon?
Hva er videre behov?
Hva er aktuell situasjon?
Hva er videre behov?
  • Hva er status vedrørende foreldrenes samarbeid og involvering rundt barnet?
  • Hva er status vedrørende foreldrenes egne utviklingsbehov?

Oppfølgingen av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset fosterfamiliens behov. Et helhetlig oppfølgingsansvar innebærer at barnevernstjenesten må vurdere behovet for økonomiske, praktiske og faglige tiltak overfor fosterhjemmene, i sammenheng. Barnevernstjenesten skal også gi nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn.

Formålet med planen er å skape forutsigbarhet i oppfølgingen og et godt grunnlag for samarbeid mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene. Planen skal endres ved behov, i samarbeid med fosterforeldrene.

Planen skal gi oversikt over tiltak og støtte som settes inn i oppfølgingen for å fremme gode omsorgsbetingelser for barnet, og stabilitet for fosterfamilien. Videre bør planen gi oversikt over oppfølgingsbesøk og annen kontakt mellom fosterfamilien og barnevernstjenesten.

Plan for oppfølging av fosterfamilien er nært forbundet med plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Tiltak og støtte i plan for oppfølging av fosterfamilien må avstemmes og samordnes med planen for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Det bør også sees hen til plan for gjennomføring av samvær og kontakt. Omfang og gjennomføring av samvær kan berøre fosterfamilien i slik grad at det bør tematiseres i planen.

Planen for oppfølging av fosterforeldre bør være vedlegg til fosterhjemsavtalen.
Avgjørelser om økonomisk godtgjøring, og oppfølgingen av fosterforeldre (inkludert frikjøp og avlastning) skal fattes som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven.
Punktene under gir veiledning til innhold og struktur for planen.

Barnevernstjenestens vurderinger av fosterfamiliens oppfølgingsbehov, samt fosterforeldrenes egne vurderinger av behovet for støtte, bør komme frem i planen.

Vurderingsrapport fra opplæring, og informasjon fra godkjenningsprosessen, vil utgjøre viktig informasjon og grunnlag for vurderingene.

Planen skal både legge til rette for at fosterfamilien får støtte og oppfølging som setter dem i stand til å ivareta barnets behov, og i tillegg tiltak som imøtekommer hensynet til hele fosterfamilien.

For å kunne vurdere hvilken støtte og oppfølging fosterfamilien har behov for, må barnevernstjenesten ha kunnskap om fosterhjemmet og barnets behov. Her er det derfor viktig å se hen til plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene. Behovsvurderingene og tiltaksbeskrivelsene utgjør grunnlag for å vurdere fosterfamiliens oppfølgingsbehov for å kunne ivareta barnet, og for å konkretisere støtte og tiltak i oppfølgingen.

Beskriv

  • Hva er barnevernstjenestens vurdering av fosterfamiliens oppfølgingsbehov
  • Hva er fosterforeldrenes egen vurdering av behov for oppfølging og støtte? Hvilke ønsker og behov har fosterforeldrene for å kunne ivareta hensynet til seg selv og sin familie?
Barnets utvikling
Helse
Barnehage og skole
Følelser og uttrykk
Venner og fritid
Familie og miljø
Familieforhold
Arbeid, bolig og økonomi
Nettverk og sosial integrering
Foreldrenes omsorg
Grunnleggende omsorg
Stimulering og veiledning
Følelsesmessig tilgjengelighet
Beskyttelse

Vurdering av fosterfamiliens støttebehov

Tiltak (faglig, praktisk, økonomisk)

Vurdering av fosterfamiliens støttebehov

Tiltak (faglig, praktisk, økonomisk)

Vurdering av fosterfamiliens støttebehov

Tiltak (faglig, praktisk, økonomisk)

På bakgrunn av barnets behov, formålet med fosterhjemsoppholdet, og fosterfamiliens støttebehov bør det avklares og konkretiseres:

  • Økonomiske tiltak: som skal sette fosterforeldrene i stand til å yte omsorg for barnet og samtidig ivareta sitt familieliv (eksempelvis behov for frikjøp)
  • Faglige tiltak: Hvilken kompetanse har fosterhjemmet og hva trenger de i tillegg for å kunne møte barnets behov? (eksempelvis behov for videreopplæring, eller veiledning)
  • Praktiske tiltak: Trenger fosterfamilien avlastning eller andre støtteordninger? Hva trenger fosterfamilien av praktisk bistand for å kunne sørge for barnet i deres kontakt med skole, helse eller lignende?
  • Omfang av oppfølgingsbesøk og kontakt (herunder avklaringer om kontakt og bistand utenom kontortid ved uforutsette hendelser).
  • Hvordan eventuelle egne barn skal involveres i kontakten med barnevernstjenesten, og hvilke behov de har som må tas hensyn til.
  • Fosterforeldrenes behov for støtte fra barnevernstjenesten i samarbeidet med andre instanser som er involvert rundt barnet.
  • Hvordan barnets kontakt og samvær med foreldrene skal gjennomføres, og hva som er fosterforeldrenes rolle i dette.
  • Hvordan fosterforeldrenes kontakt og samarbeid med foreldrene skal foregå.
  • Behov for annen bistand eller tiltak fra barneverntjenesten eller andre instanser.
  • Om det behov for å ta hensyn til spesielle omstendigheter i oppfølgingen?

Barnevernstjenestens oppfølgingsansvar innebærer å jevnlig vurdere støtte og tiltak som er iverksatt i oppfølgingen av fosterfamilien, og vurdere om det er behov for endringer som kan sette dem bedre i stand til å ivareta omsorgen for barnet.

Barnevernstjenesten bør bruke planen som utgangspunkt for å få oppdatert kunnskap om her og nå situasjon i fosterhjemmet, og som grunnlag for evaluering. Planen for oppfølging av fosterfamilien skal endres ved behov, og når det iverksettes nye tiltak eller tiltak avsluttes. Evaluering og endring skal gjøres i samarbeid med fosterforeldrene.

Barnevernstjenestens avgjørelser om økonomisk godtgjøring til og oppfølging av fosterforeldre skal treffes som enkeltvedtak.

  • Er oppfølgingen og iverksatte tiltak gjennomført som planlagt? Hva har eventuelt fremmet eller hindret gjennomføringen?
  • Bidrar oppfølgingen og iverksatte tiltak til at målsettingene nås? Går utviklingen i riktig retning eller er det behov for å styrke innsatsen?
  • Hva er videre behov? Faglig vurdering av behov for endring eller iverksettelse av ytterligere tiltak

Aktiv bruk av plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølging av barnet og foreldrene, samt plan for oppfølging av fosterfamilien legger til rette for at barnevernstjenesten kan følge med på, og evaluere utviklingen i barnets, foreldrenes og fosterfamiliens situasjon og behov, i tråd med lovkravene som gjelder. I planarbeidet identifiseres den enkeltes behov for bistand, støtte og tiltak for å nå målene for tiltaket, på kort og langsikt.

Situasjonen og behovene til barnet, foreldrene og fosterfamilien vil som regel endres over tid. Målene nås nødvendigvis ikke samtidig eller parallelt. Underveis kan det oppstå situasjoner eller behov hos den enkelte, som står i motstrid til hverandre og som det kan være utfordrende å avstemme, vekte og prioritere i oppfølgingsarbeidet.

Ofte vil det også være behov for å vurdere situasjonen og utviklingen i et noe lengre perspektiv for å kunne se utviklingslinjene tydeligere, og dermed få et bedre bilde av status for tiltaket, og hvilke tiltak og hensyn som må prioriteres i den videre oppfølgingen.

For å få et godt grunnlag for vurderingen av om fosterhjemstiltaket fungerer i tråd med sitt formål, må det i den løpende evalueringen sees hen til de overordnende målsettingene med tiltaket, om målsettingene nås, og hvorvidt sentrale hensyn er forsvarlig ivaretatt i oppfølgingen. Det innebærer at barnevernstjenesten regelmessig også må vurdere utviklingen samlet og helhetlig, som grunnlag for den videre innretning av innsatsene i oppfølgingen.

Gjennomgangen har som formål å sikre en helhetlig og tverrgående evaluering av måloppnåelse for de kortsiktige målene ved tiltaket, samt om de mer langsiktige målene står seg og vil kunne realiseres, eller om målsettingen må revurderes, for eksempel knyttet gjenforeningsmålsettingen. Evalueringen har videre som formål å bidra til transparente prosesser og dialog med barnet, foreldrene og fosterforeldrene om barnevernstjenestens vurderinger av status og videre prosesser, og beslutninger.

Evalueringen skal bidra til å så langt som mulig, gi barnet avklaringer om sin omsorgssituasjon og hvorvidt det er mer eller mindre sannsynlig at fosterhjemsoppholdet blir midlertidig eller langsiktig. Evalueringen skal bidra til å tydeliggjøre for barnevernstjenesten om utviklingen understøtter formålet med tiltaket, hva som eventuelt utgjør de sentrale utfordringene, og hva som må prioriteres eller forsterkes i planleggingen av den videre oppfølgingen.

Barnevernstjenestens vurderinger i denne sammenheng har betydning for

  • dialogen med barnet om hvordan barnevernstjenesten vurderer situasjonen og fremtiden til barnet, om det fortsatt skal bo i fosterhjemmet, og hva barnevernstjenesten vurder at barnet trenger
  • dialogen med fosterforeldrene, og hvordan videre oppfølging kan innrettes for å eksempelvis ytterligere styrke gjenforeningsmålsettingen, eller legge til rette for barnets tilknytning til fosterfamilien i et lengre perspektiv.
  • dialogen med foreldrene, og hvordan videre oppfølging kan innrettes for at det kan bli mer realistisk med tilbakeføring av omsorgen, eller om oppfølgingen i større grad bør handle om å skape gode vilkår for deres relasjon til barnet og fosterfamilien, men uten gjenforening som mål.
  • Gir barnet uttrykk for trivsel og trygghet i fosterhjemmet?
  • Opplever barnet seg hørt og deltakende?
  • Hva er barnets mening om kontakten med barnevernstjenesten?
    • Eventuelle behov for endringer for å fremme barnets involvering og medvirkning?
  • Opplever barnet at sine behov blir møtt?
    • hvordan ivaretas hensynet til barnets bakgrunn? Er det noe som bør gjøres annerledes for at barnets identitetsutvikling rommer kulturell bakgrunn, etnisk identitet, språk og religion?
    • Hva er barnets oppfatning om samvær og kontakt med foreldre, familie og andre nærstående? Er det noe som kan tilrettelegges bedre? Hva er det som eventuelt gjør at barnet ikke ønsker kontakt? Hvilke særskilte årsaker er det eventuelt som begrunner reduksjon i samvær og kontakt?
    • Er barnets oppfølgingsbehov fra andre tjenester ivaretatt og fungerer?
  • I hvilken grad nås målsettingene for barnet?
  • Har foreldrene bedret omsorgskompetanse- og kapasitet?
    • Hva er foreldrenes oppfatning om sin situasjon og barnets situasjon og utvikling?
    • Er relevante tiltak og instanser tilgjengelig for foreldrene?
    • Hva er det som fremmer eller hemmer foreldrenes utvikling?
    • Hva er foreldrenes oppfatning om samvær og kontakt med barnet
  • Hvordan er samarbeidet mellom barnevernstjenesten og foreldrene (og fosterforeldrene)?
    • Dersom samarbeidet er utfordrende eller det ikke oppnås kontakt eller dialog, hva er det som hemmer samarbeidet? Hvilke tilnærminger har vært forsøkt?
    • Hva kan tilrettelegges annerledes for å bedre samarbeidet?
  • Ivaretar fosterhjemmet barnets behov for omsorg og utvikling, og barnets rettigheter?
    • Er barnevernstjenestens faglige, praktiske og økonomiske tilrettelegging tilstrekkelig og tilpasset? Hva er fosterfamiliens egne vurderinger av sine behov?
    • Hvordan fungerer samarbeidet mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten (og foreldrene)?
  • Hvordan er samarbeidet mellom foreldrene og fosterforeldrene
  • Dersom samarbeidet er utfordrende, hva er det som hemmer samarbeidet? Hvilke tilnærminger har vært forsøkt?
  • Hva kan gjøres for å bedre samarbeidet?

Samværsordningen

Hvordan har samvær og kontakt mellom barnet og foreldrene fungert? Bidrar samvær og kontakt til å opprettholde og utvikle relasjonen?

Formål

Nås formålet med fosterhjemsoppholdet?

Vilkår

  • Er vilkårene for omsorgsovertakelsen fremdeles oppfylt?
  • Vil tilbakeføring være mulig på kort eller lengre sikt?
    • En vurdering av tilbakeføringsspørsmålet bør også omfatte om det er mulig å skape en tilfredsstillende situasjon i foreldrehjemmet med bruk av hjelpetiltak
    • Hvilke endringer må til, og hva må prioriteres i oppfølgingen, for å eventuelt kunne komme nærmere et mål om gjenforening, for eksempel med henblikk til foreldrenes sosioøkonomiske situasjon
    • Hvilke særskilte vurderinger ligger til grunn for å eventuelt redusere kontakt, og/eller forlate gjenforeningsmålsettingen?