Fosterhjemsstrategi - Bufdirs arbeid med tiltakene i regjeringens fosterhjemsstrategi 2021-2025 – et trygt hjem for alle

Hovedmålsettingene med barnevernsreformen og fosterhjemsstrategien er å legge til rette for nærhet, forebygging, forutsigbarhet og kvalitet i tjenestetilbudene til barn og familier. 

Bufdir har ansvar for å tilgjengeliggjøre informasjon om barnevernsreformen, og understøtte kommunenes arbeid med å utvikle tilbudene til barn og familier lokalt. Barnevernsreformen innebærer et økt ansvar på barneverns- og fosterhjemsområdet for kommunene.

Kommunene har etter barnevernsreformens iverksettelse et helhetlig ansvar for oppfølging og veiledning av fosterhjem, og fullt finansieringsansvar for fosterhjemmene som kommunene har ansvar for.

På Bufdir sine sider om barnevernsreformen formidler vi informasjon om de konkrete endringene og tiltak som kan være nyttige i kommunenes forberedelse av ansvarsendringene som følger av reformen.

Bufdir har fagansvar på barn-, familie- og oppvekstområdet og i oppgave å legge til rette for tjeneste- og kvalitetsutvikling på våre sektorområder. Som ledd i dette utarbeider Bufdir tjenestekataloger. Hensikten med tjenestekatalogene er å tydeliggjøre forventninger til og ansvarsforhold mellom aktørene på områdene.  

På barnevernsområdet finnes det tre tjenestekataloger

• tjenestekatalog hjelpetiltak
• tjenestekatalog fosterhjem
• tjenestekatalog institusjon

Gjennom tjenestekatalogene redegjør vi for ansvars- og oppgavedelingen mellom kommunene og staten på barnevern- og fosterhjemsområdet, angir hvilke krav som gjelder for tjenestene fra 1.1.2022 og våre anbefalinger med hensyn til innretningen av virksomheten i kommunene. Vi har som målsetting at tjenestekatalogene skal bidra til likeverdige tjenester for barn, unge og familier i hele Norge og sikre bedre forutsigbarhet for både brukere og aktører. 

Tjenestekatalogene vil også kunne danne grunnlag og være et instrument for Statsforvalter i deres veilednings- og tilsynsvirksomhet.

Å rekruttere gode fosterhjem tilpasset barnas behov, er en viktig oppgave for staten og kommunene. Det overordnede målet for rekrutteringsarbeidet er å finne fosterhjem som møter ulike barns behov, når de trenger det.  

Bufdir/Bufetat ivaretar rekrutteringsarbeidet gjennom nasjonale, regionale og lokale markedsføringskampanjer, systematisk oppfølging av potensielle fosterhjem som tar kontakt med fosterhjemtjenesten, opplæring gjennom PRIDE-kurs og anbefaling av familier.

Bufdir har utviklet en langsiktig nasjonal strategi for kampanjer og markedsføring knyttet til fosterhjemsrekruttering. Strategien er innrettet mot å nå ut til og å rekruttere fosterhjem fra alle grupper i befolkningen for å kunne gi barn fosterhjem som både ivaretar deres behov for omsorg og støtte og ivaretar barns etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Strategien har også rekruttering i barnas nettverk og nærmiljø som tema, som del av innsatsen for å understøtte kommunenes arbeid med å rekruttere fosterhjem i familie og nære nettverk.   

Kommunene ivaretar sitt rekrutteringsarbeid på ulike måter, i samarbeid med Bufetat om regionale/lokale kampanjer, og gjennom målrettet rekruttering av fosterhjem til konkrete barn.

For å styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner og nå ut til deler av befolkningen som er særlig opptatt av å gjøre en innsats for fellesskapet, har Barne- og familiedepartementet iverksatt en nasjonal dugnad for fosterhjemsrekruttering.

Grunnlaget for innsatsen er lagt nasjonalt, mens den videre oppfølgingen av aktivitetene skjer lokalt rundt om i landet. Det handler konkret om å spre informasjon om behovet for fosterhjem til medlemmene via organisasjonenes møteplasser og digitale kanaler. Ambassadørorganisasjonene og Bufetat planlegger de lokale aktivitetene sammen, og blir enige om omfang og gjennomføring.

I første omgang er tros- og livssynssamfunn invitert til et samarbeid for å gjøre behovet for fosterhjem kjent, og få enda flere til å vurdere om det å bli fosterhjem kan være noe for dem. Samarbeidet med ulike tros- og livssynssamfunn er blant annet viktig for å skaffe fosterhjem som kan ivareta barns etniske, språklige, kulturelle og religiøse tilknytning.

Seks organisasjoner har så langt signert ambassadøravtalen

• Den norske kirke
• Sanatan Mandir Sabha
• Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige
• Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge
• Caritas
• Det Mosaiske Trossamfund

Det følger av barnevernloven § 4-22, 3. ledd at barnevernstjenesten i kommunen alltid skal vurdere om noen i barnets egen familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem.

Bufetat kan, hvis kommunen anmoder om det, bistå barnevernstjenesten med rekruttering og vurdering av familier i barnets slekt eller nære nettverk i konkrete saker. Bufetat har ansvar for at det til enhver tid finnes et tilstrekkelig og differensiert tilbud av fosterhjem.

Det er utarbeidet en nettside med informasjon om hvilke grunnkrav som stilles til fosterforeldre, og om rekrutteringsprosessen

Dersom kommunene ber om støtte, kan Bufetat bistå med å:

• finne fosterhjem i barnets familie og nære nettverk, og bistå med en familierådskoordinator som hjelper familien med å gjennomføre et familieråd. Familierådkoordinatorene inngår oppdragsavtale med kommunen 
• gjennomføre familieråd i fosterhjemssaker, og holde et informasjonsmøte for familien 

Familieråd er en anerkjent modell, som også er egnet i arbeidet med å finne fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Familieråd er en god og utprøvd metode for å sikre medvirkning og involvering av barnet og foreldrene, familie og nettverk, i arbeidet med å finne et egnet fosterhjem.

Familieråd kan også brukes på senere stadier av fosterhjemsforløpet, for eksempel for å finne gode løsninger for samvær, eller dersom det oppstår kriser og vansker i fosterhjemmet, og fare for brudd. 

Det er utarbeidet en digital håndbok for kommunalt barnevern, hvor det gis praktiske råd og tips til hvordan man kan planlegge, gjennomføre og implementere familieråd, også i fosterhjemsarbeid.

God kvalitet i opplæringen av fosterhjem og i barnevernets oppfølging av barnet og fosterhjemmet er avgjørende for å nå målet med fosterhjemsoppholdet og hindre brudd i fosterhjemmet.  

Bufdir vil i strategiperioden iverksette og utvikle en rekke tiltak for å styrke kvaliteten i fosterhjemsomsorgen; kompetanseheving, fagstøtte og veiledning til kommunene er blant tiltakene som vil bli utviklet og iverksatt. 

Med barnevernsreformen har kommunene fått et mer helhetlig ansvar for å sikre at fosterforeldre får oppfølging og veiledning som setter dem i stand til å gi fosterbarn god omsorg. Kommunenes oppfølgingsansvar er avgrenset mot Bufetats ansvar for å gi fosterhjem grunnleggende opplæring. 

For å sikre at fosterforeldre er forberedt og har god forståelse for hva fosterhjemsoppdraget går ut på, er det fra 1.1.2022 innført en plikt for fosterforeldre til å gjennomføre opplæring før barnet flytter inn. Dersom barnet hasteplasseres vil det ikke alltid være mulig for fosterforeldre å gjennomføre opplæringen før barnet flytter inn. Særlig gjelder dette for flyttinger til familier i barnets familie eller nære nettverk. Opplæringen må i slike tilfeller gjennomføres så snart som mulig etter innflytting. Kommunen kan først godkjenne fosterhjemmet når opplæringen er gjennomført.

Det er krav om at opplæringen fosterforeldrene mottar skal være i tråd med nasjonale anbefalinger. Kravet skal sikre god kvalitet i opplæringen og et likeverdig tilbud, uavhengig av hvem som gjennomfører opplæringen.

§3 Forskrift om fosterhjem

Bufdir har utarbeidet nasjonale faglige anbefalinger for innhold og gjennomføring av opplæring.

Bufdirs faglige anbefalinger for innhold i opplæring av fosterhjem skal benyttes i all opplæring for fosterhjem. Den faglige anbefalingen retter seg mot alle som gir opplæring til fosterfamilier uavhengig hvor i systemet man jobber.

Les om faglig anbefaling for opplæring av fosterforeldre

Bufetat har også etter 1.1.2022 ansvar for å tilby grunnleggende opplæring.

Bufetat tilbyr PRIDE grunnopplæring for familier som vurderer å bli fosterhjem. Familier som allerede har fosterhjemsoppdrag, får tilbud om PRIDE videreopplæringskurs.  

Det er utviklet et eget PRIDE grunnopplæringskurs for fosterhjem som er rekruttert i barnets familie og nære nettverk. Dette kurset kan både gjennomføres før og etter at barn har flyttet inn i familien.

Fosterhjem som anbefales av Bufetat i en konkret sak, fyller de formelle kravene og har gjennomgått grunnopplæringen før de blir anbefalt til kommunene.

Fosterhjem som kommunene selv rekrutterer (herunder fosterhjem i barnets familie og nære nettverk) får tilbud om PRIDE grunnopplæring fra Bufetat, når kommunene ber om det. Kommunene kan velge om de vil ta imot dette opplæringstilbudet eller selv gi fosterhjemmet opplæringen de har krav på og plikt til å gjennomføre.

Nærmere om Bufetats tilbud:

• Hvordan bli fosterhjem
• Fosterhjem i familie og nære nettverk

Begrepet «oppfølging» er i fosterhjemsforskriften § 7 presisert til å omfatte alle former for oppfølging, veiledning og støtte under hele fosterhjemsforløpet. Det følger av samme bestemmelse at oppfølgingen skal være helhetlig og tilpasset til hver enkelt fosterfamilie og hvert enkelt barn. Denne innretningen er ment å gi kommunen både et grunnlag for å vurdere den enkelte fosterfamilie og barns behov, samt å tydeliggjøre kommunens plikt til å yte tilpasset støtte.   

I regi av statsforvalterembetene er det opprettet læringsnettverk for kommunene på barnevernsområdet. Kommunale læringsnettverk er ett av flere tiltak i regjeringens kompetansestrategi «Mer kunnskap – bedre barnevern 2018-2024» 

Læringsnettverkene er en viktig arena for å etablere samarbeid mellom kommuner om konkrete tiltak eller prosjekter i forbindelse med å etablere gode strukturer for oppfølging og veiledning av fosterhjem. Formålet er å stimulere til kompetanse-, tjeneste- og tiltaksutvikling i kommunene, for å styrke oppfølgingen av utsatte barn og familier. 

Formålet med utviklingsprosjekt på fosterhjemsområdet er å styrke kommunenes kompetanse til å drive oppfølging og veiledning av fosterhjem.  

For nettverk med utviklingsprosjekter knyttet til styrking av kommunalt fosterhjemsarbeid kan Statsforvalter bistå med å etablere kontakt med Bufetat, som på sin side vil bistå med oppfølging av kommunene og gi bistand til disse utviklingsprosjektene. Nettverkene kan også selv ta direkte kontakt med Bufetat og be om bistand. 

Tjenester i nettverk kan søke statsforvalteren om stimuleringsmidler til egeninitierte utviklingsprosjekt eller utviklingsprosjekt på fosterhjemsområdet. Midlene skal bidra til at kommunene etablerer stabile, profesjonelle og ressurseffektive fagmiljøer slik at flere fosterhjem får god veiledning og oppfølging. 

Det er utarbeidet retningslinjer for læringsnettverksarbeidet, og tildelingen av tilskudd: 

• Retningslinjer læringsnettverk
• Retningslinjer stimuleringsmidler

Les mer om kompetansesatsingen og læringsnettverk:

• Kompetansesatsing i kommunalt barnevern
• Kommunale læringsnettverk

Bufdir er i gang med å utvikle et nytt opplæringsprogram for fosterhjem. Bufdir vil i løpet av 2021 ha utviklet opplæringsmateriale til den første delen av opplæringsprogrammet. Målet er at opplæringen kan tas i bruk innen utgangen av 2022. Det vil bli gitt informasjon om utviklingen og når de ulike modulene kan tas i bruk på denne nettsiden.  

Opplæringsprogrammet har et «hybrid format». Den grunnleggende opplæringen vil veksle mellom fysiske gruppesamlinger og e-læringsmoduler. Opplæringen vil være felles for alle familier som ønsker å bli fosterhjem.    

Noe av opplæringen kan familien gjøre hjemme, mens deler av opplæringen vil skje i grupper med andre familier. Opplæringen kan tilpasses alle typer fosterhjem. Programmet kan tilpasses den enkelte fosterfamilie og oppdraget deres. Programmets moduler kan også være til faglig støtte for kommunene i deres oppfølging og veiledning av fosterhjemmet. Det nye opplæringsprogrammet vil inneholde digitalt materiell fosterhjemmet kan benytte til forberedelse for det konkrete fosterhjemsoppdraget. 

Barnevernsfaglig kvalitetssystem (BFK) er et faglig rammeverk for å støtte ansatte i det kommunale barnevernet. Innholdet skal primært rette seg mot det skjønnsmessige handlingsrommet i barnevernstjenestenes arbeid i barnevernssaker, være forankret i gjeldende rett, ha barnets behov i sentrum og reflektere tilgjengelig, anerkjent og oppdatert kunnskap. BFK skal slik bidra til likere og mer kvalitetssikret utøvelse av barnevernsfaglig praksis. Innholdet gjøres tilgjengelig digitalt gjennom DigiBarnevern og vil være klart til å kunne benyttes i fremtidige fagsystemer ved utgangen av 2022.  

Bufdir vil innarbeide faglige anbefalinger for fosterhjemsområdet i BFK, herunder nasjonale faglige råd for oppfølgingsbesøk i fosterhjem.  

Bufdir utarbeider nasjonale faglige råd for gjennomføringen av oppfølgingsbesøk i fosterhjem, herunder fosterhjem i barnas familie og nære nettverk.

Formålet med de faglige rådene er å legge til rette for økt kvalitet i barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmene, å redusere uønsket variasjon mellom barnevernstjenestene, og å sikre bedre grunnlag for oppfølgingen av fosterbarnet.   

Målgruppen for de faglige rådene er først og fremst ansatte i de kommunale barnevernstjenestene.

I utarbeidelsen av rådene følger vi Bufdirs metoder for utarbeidelse av nasjonale faglige råd. Arbeidet har pågått parallelt med lovarbeidene til ny barnevernslov og fosterhjemsforskrift. Lovendringene medfører et behov for oppdatering av rundskriv og veiledere. Den opprinnelig planlagte publiseringen av rådene (1. mars 2022) er utsatt, slik at de kan revideres i tråd med det rettslige rammeverket i den nye barnevernsloven.

I flere saker som har vært fremmet for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), har det blitt stilt spørsmål ved praksisen rundt fastsettelse av samvær med foreldre etter en omsorgsovertakelse. Bufdir startet på bakgrunn av EMD-sakene et utredningsarbeid for å få økt kunnskap om omfang av samvær etter omsorgsovertakelser, og virkning av kontakt og samvær for barnet og foreldrene.

Bufdir har utarbeidet retningslinje for barnevernstjenestens vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse.

Formålet med retningslinjen er

• å bidra til at barnevernstjenesten forbereder saken best mulig, slik at det foreligger gode skjønnsmessige vurderinger og dermed et godt beslutningsgrunnlag for fylkesnemnda og domstolene når samvær skal fastsettes
• å øke rettssikkerheten for barn og foreldre

Retningslinje for gjennomføring av samvær
Bufdir startet våren 2022 opp et eget arbeid for å utvikle en retningslinje for å gjennomføre gode samvær. Retningslinjen for gjennomføring av samvær vil være en forlengelse av retningslinjen for vurdering av samværsordning. Den vil gi nasjonale anbefalinger om hva barnevernstjenesten bør gjøre for å sikre god kvalitet og god oppfølging av samvær.

I 2020 var en av hovedprioriteringene for Bufdir å styrke rettsikkerheten på barnevernområdet ved å forbedre forvaltningskompetanse i det kommunale barnevernet. Alle landets barnevernstjenester fikk tilbud om et kurs der målsettingen var å gi et kompetanseløft i forvaltning og i dommene fra Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD).  

Bufdir har to nye jusskurs tilgjengelig for barnevernstjenestene. Kursene skal tydeliggjøre kravene i barnevernloven som følge av EMD-dommene og etterfølgende avgjørelser fra Høyesterett.

Les mer om jusskursene

Det er godt dokumentert gjennom tilsyn, undersøkelser og forskning at det ikke alltid foreligger tilstrekkelige opplysninger om barnets helse- og omsorgsbehov når det fattes vedtak om å flytte barnet ut av hjemmet. Dette kan medføre at barnet ikke får riktig tilpassing av tiltaket til sine behov, som igjen kan føre til risiko for barnets videre utvikling og helse. Det kan også bidra til utilsiktet flytting. Gjennom en tverrfaglig helsekartlegging er målet at barnevernstjeneste, fosterhjem og institusjon blir bedre i stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet riktig omsorg og oppfølging.

Bufdir har på oppdrag og Barne- og familiedepartementet begynt en utprøving av tverrfaglig helsekartlegging. Formålet med utprøving er å få praktisk erfaring og mer kunnskap om plassering, innretning, samarbeid og innhold for å sikre en god tverrfaglig helsekartlegging på sikt. Utprøvingsperioden vil omfatte utvikling, utprøving, erfaringsinnhenting og evaluering og vil pågå minimum ett år. Bufdir har også i oppdrag å utvikle nasjonale anbefalinger om innhold og kompetanse for tverrfaglig helsekartlegging, i samarbeid med Helsedirektoratet. Dette oppdraget skal ferdigstilles innen utgangen av 2022, og utprøvingsprosjektet vil bidra med sine erfaringer og anbefalinger i retningslinjearbeidet.

Les mer om tverrfaglig helsekartlegging

Barn i fosterhjem kan ha behov for bistand fra et bredt spekter av velferdstjenester.  

For å forbedre samarbeidet mellom velferdstjenestene til barn og unge har Kunnskapsdepartementet sammen med Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og velferdsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Prop. 100 L foreslått flere regelverksendringer som skal styrke samarbeidet og samordningen av tjenestetilbudet til barn og unge. Lovproposisjonen ble lagt frem for Stortinget i mars 2021.  

Bufdir har på bakgrunn av forslagene i Prop. 100 L fått i oppdrag å utarbeide en veileder om reglene for velferdstjenestenes plikt til samarbeid i enkeltsaker, i samarbeid med de berørte fagdirektoratene. Veilederen skal ta utgangspunkt i hvordan disse reglene er foreslått i felles høringsnotat av 20. juni «Bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud»  

Endelig forslag til samarbeidsregler vil fremgå av kommende lovproposisjon, og må sees i sammenheng med Stortingets endelige utforming av disse. 

I fosterhjemsstrategien er det pekt på behovet for å utrede og videreutvikle tiltaksporteføljen til barn det er vanskelig å finne egnede fosterhjem til, og som særlig gjelder målgruppene:  

• Barn under 13 år som har store oppfølgingsbehov  
• Søskenflokker   
• Eldre barn/ungdom som skal plasseres utenfor hjemmet, men der verken fosterhjem eller institusjon fra Bufetat anses som et egnet alternativ.  

Bufdir startet våren 2021 et arbeid for å utrede behovene for disse målgruppene og hvordan behovene best kan dekkes gjennom tilpasninger i dagens fosterhjems- eller institusjonstilbud, eller om det bør legges til rette for økt bruk av andre typer tiltak.   

Arbeidet gjøres i henhold til utredningsinstruksen for å gi et velfundert grunnlag for innretning av omsorgstilbudet til målgruppene. Utredningen omfatter involvering av alle sentrale aktører, nasjonal og internasjonal kartlegging av tiltak, involvering av alle kommuner om problemstillinger for plassering av barn i målgruppen, litteratursøk og juridisk utredning om handlingsrom for utvikling av ulike tiltaksformer.

Utredningen, med forslag til forbedringer av tiltaksporteføljen, vil ferdigstilles medio juni 2023.

Vi vil gi informasjon om utredningsarbeidet på denne nettsiden.  

Bufdir har på oppdrag fra BFD utarbeidet faglige anbefalinger til en standardisering av økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene som kommunene har ansvar for, herunder fosterhjem i barnas familie og nære nettverk. Anbefalingene skal bidra til økt forutsigbarhet for fosterforeldre, redusere uenighet og forhandlinger om økonomiske rammevilkår og dermed støtte opp om det viktige samarbeidet mellom fosterhjemmene og barneverntjenesten.

Anbefalingene er Bufdirs råd til kommunene basert på kunnskapen vi har om praksis, behov og virksomme tiltak. For å nå målsettingen om å øke stabiliteten og tilgang på gode fosterhjem er det en forutsetning at kommunene bidrar med å legge til rette for likeverdige og forutsigbare økonomiske rammer for fosterhjemmene.

Fosterhjem er en knapp ressurs. Det har over lang tid vært utfordrende å rekruttere nok egnede fosterhjem til barn som trenger botilbud utenfor hjemmet i Norge. Manglende stabilitet og forutsigbarhet for fosterhjem utgjør en risiko for rekrutteringen.  

Når kommunene praktiserer ulikt om fosterhjemmenes økonomiske rammebetingelser skaper dette utfordringer ved at kommuner som tilbyr bedre rammebetingelser vil bli foretrukket av potensielle fosterhjem fremfor andre kommuner. Det kan samtidig føre til at flere barn må flytte lenger unna enn det som er ønsket fordi fosterhjemmene har foretrukket andre kommuner enn barnets hjemkommune.  

Manglende stabilitet i fosterhjem øker også risiko for brudd. De fleste brudd i fosterhjem skjer fordi fosterforeldre sier opp, og ikke fordi barnet ønsker å bli flyttet.  

Brudd fører til:   

• tap for barnet, hvor stabilitet og kontinuitet i omsorgen er viktige forutsetninger for positiv utvikling og senere livsløp
• tap for fosterforeldre på grunn av følelsesmessig belastning, konsekvenser for eget familieliv og mindre sannsynlighet for å påta se nye fosterhjemsoppdrag 
• tap for samfunnet ved ytterligere økte utfordringer med å rekruttere fosterhjem, økt ressursbruk og samfunnsøkonomiske konsekvenser.    

Årsakene til brudd er sammensatt, men kvaliteten på oppfølgingen av barn og fosterforeldre har mye å si for stabilitet i fosterhjem og om plasseringen lykkes. Fosterhjemmenes økonomiske rammebetingelser inngår i kommunens oppfølging og mulighet for å sette inn tiltak som kan bidra til å støtte plasseringen. 

Den overordnede målsetningen med å legge til rette for mer forutsigbare økonomiske rammebetingelser for fosterforeldre er at barna skal få trygge, stabile og gode hjem. Bufdirs anbefalinger for økonomiske rammevilkår er et av flere virkemidler for å oppnå målet om økt stabilitet i fosterhjem og bedre rekruttering.

Målet er at anbefalingene skal  

• gi kommunene et godt grunnlag for å estimere kostnadene knyttet til sitt finansieringsansvar for fosterhjem
• gi kommunene et godt grunnlag for å gi informasjon og legge til rette for god dialog med fosterhjem om oppdragsavtaler mellom barnevernstjenestene og fosterforeldrene  
• bidra til bedre stabilitet for barna og færre utilsiktede flyttinger
• bidra positivt til rekruttering av fosterhjem
• bidra til lik behandling av fosterhjem og likeverdig behandling på tvers av kommuner  

I samarbeid med KS, enkelte kommuner og bruker- og interesseorganisasjoner på fosterhjemsområdet, vil Bufdir legge til rette for at anbefalingene evalueres, slik at de er godt tilpasset aktørene og tjenestenes behov.

Bufdir anbefaler en modell som består av  

• fast grunnstøtte, utgiftsdekning og barnetrygd  
• standardiserte perioder for frikjøp den første perioden etter at barnet har flyttet inn
• kriterier for frikjøp utover den første perioden   

Modellen omfatter fosterhjemmene som kommunene har ansvaret for, altså ordinære fosterhjem, herunder fosterhjem i familie og nære nettverk. 

Anbefalingene ble gjort gjeldende fra 1.1.2022. 

Overgang til mer standardiserte rammevilkår vil kunne bety en endring i godtgjøring for flere fosterhjem. De økonomiske konsekvensene for fosterhjemmene kan være ulike, og det er derfor viktig at kommunene i en overgangsperiode sikrer kontinuitet i oppfølging og betingelser gjennom skjønnsmessige vurderinger. Dette kan for eksempel være knyttet til spørsmål om konsekvenser som følge av at alle avtaler skal endres ved ikrafttredelsesdato, eller om det heller er grunnlag for å gjøre endringer i rammebetingelser på et naturlig stoppunkt i oppfølgingen av barnet og fosterfamilien.

Pensjonsordninger og endringer i rettigheter etter Folketrygdloven, inngår ikke i våre anbefalinger nå. Det er imidlertid mulig for kommunene å kompensere fosterhjem for tapt opptjening av tjenestepensjon.