Foreldrestøtte gir tryggere foreldre
Foreldrestøttende tiltak kan bidra til å gjøre foreldre tryggere i foreldrerollen gjennom forebygging og hjelp til foreldre som sliter i foreldrerollen. Verdens helseorganisasjon (WHO) vurderer foreldrestøtte som et av de viktigste forebyggende tiltakene for å redusere vold, overgrep og omsorgssvikt.
Trygge foreldre styrker barns oppvekstvilkår
Familie og foreldre er den viktigste rammen rundt barn og unge, og har stor betydning for hvordan barna har det her og nå, og for hvordan det går med barna senere i livet.
Trygge og stabile foreldre som gir god omsorg, øker sjansen for at barn utvikler god selvtillit, et naturlig følelsesliv, gode sosiale ferdigheter og evner til å håndtere motgang.. Det motsatte – utrygge, stressede eller ustabile foreldre kan påvirke omsorgsevnen til foreldrene og få alvorlige konsekvenser for trivselen, helsen og den personlige utviklingen hos barna.
(Illustrasjon)
Foreldrestøtte gir samfunnsøkonomiske gevinster
Foreldrestøtte er lønnsomt for både kommunen og samfunnet som helhet. Foreldrestøtte forebygger, og forebygging er billigere enn mer inngripende tiltak som må iverksettes for å bøte på konsekvenser av skadelig praksis. Forebygging og tiltak som settes inn i tidlig alder, har generelt sett betraktelig bedre effekt enn tiltak som iverksettes på et senere tidspunkt i livet.
Langvarige gevinster
De fleste typer foreldrestøtte er lite kostnadskrevende og vil kunne gi langvarige gevinster. Kommunene vil for eksempel ikke bruke like mye på mer inngripende intervensjoner og tiltak i barnevernet på sikt. Forebygging reduserer både skadevirkningene hos barna og behovet for inngripende tiltak utenfor hjemmet.
Forebygger problemutvikling og utenforskap
Gode oppvekstsvilkår gir barn både en god barndom her og nå og forebygger problemutvikling og utenforskap hos barn på sikt. Sosialt tilpassede og trygge barn vil for eksempel ha bedre forutsetninger for å fullføre skolegang og etablere positive vennskap – noe som i neste omgang påvirker mulighetene for videre utdanning og yrkesdeltagelse.
Det koster samfunnet dobbelt når noen står utenfor. De offentlige utgiftene er store, og i tillegg kommer tapt verdiskaping. Om vi hindrer utenforskap selv hos bare noen få, vil det lønne seg å satse på forebyggende tiltak for å styrke oppvekstvilkårene hos barn.
Mange foreldre har behov for støtte og hjelp i foreldrerollen
Alle foreldre kan oppleve at foreldrerollen er utfordrende fra tid til annen. Utfordringene kan variere ut fra hvor i utviklingen barnet befinner seg.
Foreldre med minoritetsbakgrunn kan stå overfor andre utfordringer enn foreldre med majoritetsbakgrunn på den måten at de selv kan ha vokst opp i en annen kultur og med andre kulturelle koder for hva som er en god oppvekst.
Mange barn vokser opp i familier der foreldrene har ekstra store utfordringer som kan skape stress i familien og påvirke relasjonen foreldre har til barna. Dette kan være rus, psykisk eller fysisk sykdom, eller levekårsulemper som lav inntekt eller arbeidsledighet eller svak tilknytning til arbeidslivet. I alvorlige tilfeller kan utfordringer foreldrene har, føre til omsorgssvikt og vold.
Ansvar for å sikre det forebyggende arbeidet og et godt foreldrestøttetilbud
Barn, unge og familier trenger gjennom barns oppvekst et helhetlig velferdstilbud. Barnehage, skole, helsestasjon og andre universelle tjenester, må henge godt sammen med barneverntjenester, helsehjelp til den enkelte, spesialundervisning og andre indikative tjenester både på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå og i spesialisthelsetjenesten.
Foreldrestøtte er en viktig del av det forebyggende arbeidet. Familievernet og barnevernstiltak i Bufetat har også et ansvar for å tilby foreldrestøtte gjennom sine tiltak.
Kommunens plikt
Ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lov skal alle barn og unge i Norge ha de samme mulighetene til utvikling uavhengig av foreldrenes og familiens utgangspunkt. Kommunen har derfor et viktig ansvar for å tilby foreldre den veiledningen og støtten de trenger for å mestre foreldrerollen slik at alle barn får en trygg oppvekst. Les mer om kommunens forpliktelser og ansvar.
Ifølge FNs barnekonvensjon og norsk lov skal alle barn og unge i Norge ha de samme mulighetene til utvikling uavhengig av foreldrenes og familiens utgangspunkt. Kommunen har derfor et viktig ansvar for å tilby foreldre den veiledningen og støtten de trenger for å mestre foreldrerollen slik at alle barn får en trygg oppvekst.
Lover som regulerer kommunens forpliktelser og ansvar.
Kommunens ansvar for å vedta en plan for det forebyggende arbeidet
Kommunen har forebyggende ansvar gjennom ulike lovverk. Blant annet har kommunen et forebyggende ansvar etter folkehelseloven. Det kommunale ansvaret for forebygging etter barnevernloven gjelder forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Et forebyggende tiltak kan imidlertid ivareta flere formål. Eksempelvis vil tiltak for å fremme psykisk helse være relevant både for å forebygge omsorgssvikt og for å ivareta folkehelsen.
Det følger av barnevernloven § 3-1 første ledd at det er kommunen som har ansvaret for forebygging av omsorgssvikt og atferdsvansker. Kommunestyret skal bestemme hvilket ansvar og hvilken rolle barnevernstjenesten og andre velferdstjenester skal ha i det forebyggende arbeidet. God koordinering og forankring i kommunens ledelse er i Prop. 133L (2020-2021) foreslått sikret ved at kommunestyret skal vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid. Planen skal beskrive målet for det forebyggende arbeidet og hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles i kommunen.
Kommunene har et bredt spekter av kommunale tjenester og tiltak. Foreldrestøtte er en viktig del av det forebyggende arbeidet. Det kommunale ansvaret handler om
- generelle forebyggende tiltak, enten tiltak rettet mot alle barn (universell forebygging) eller
- tiltak som er rettet mot bestemte grupper med forhøyet risiko (selektiv forebygging).
Ansvaret må forstås i lys av formålsbestemmelsen der det fremgår at loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstsvilkår. Oppfølgning på indikativt nivå i form av hjelpetiltak etter barnevernloven er ikke generell forebygging.
Der det er etablert interkommunale samarbeid på barnevernområdet vil ansvaret for det forebyggende arbeid fremdeles ligge i den enkelte kommune med mindre man konkret har avtalt å legge forebyggingen eller elementer av forebyggingen til det interkommunale barneverntjenestearbeidet.
Kommunenes rolle og ansvar for barnevernsreformen
Barnevernsreformen, også omtalt som en oppvekstreform, skal gi kommunene større muligheter til å bygge opp eget tiltaksapparat og utvikle lokale tilbud. Barn og familiers helhetlige livssituasjon bør få større oppmerksomhet og være utgangspunkt for hjelpen som familen mottar. Arbeidet med å sikre et helhetlig og koordinert tjenestetilbud krever et utstrakt samarbeid mellom ulike nivå, tjenester og instanser på systemnivå og om den enkelte familie.
Barnevernsreformen gir kommunene et større ansvar for barnevernet, både faglig og økonomisk. Økt ansvar vil bidra til at forebygging får større oppmerksomhet i kommunene. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er først og fremst en investering i innbyggernes velferd, men er også en investering som vil spare kommunen for økonomiske belastninger senere.
Barnevernsreformen
Kommunen har et ansvar for å tilby kunnskapsbaserte tiltak for foreldre og barn i egen kommune i tråd med folkehelseloven, og barnevernsreformen som iverksettes fra 2022. Reformen skal styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats i hele oppvekstsektoren.