Landinformasjon på ekteskapsfeltet

• Aldersgrensen for å inngå ekteskap Algerie er 18 år. I unntakstilfeller kan en dommer gi tillatelse til at personer under 18 år kan inngå ekteskap.
• Likekjønnede ekteskap er ikke lovlig.
• Bigami er lovlig, men kun for mannen. Mannen kan ha inntil fire koner.

Det finnes ingen formell separasjon i Algerie.

Det er domstolen i Algerie som innvilger partene skilsmisse. Partene eller den av partene som ønsker å skilles må fremlegge et skriftlig krav om skilsmisse for domstolen. Kravet må inneholde begrunnelsen for at partene/parten ønsker skilsmisse. Domstolen innkaller deretter partene inn til en høring. Etter høringen må partene vente i tre måneder.

Hvis partene/parten fortsatt vil skilles etter tre måneder erklærer domstolen partene for skilt. Domstolen utsteder deretter en skilsmissedom til partene. Skilsmissedommen må fremlegges på rådhuset slik at skilsmissen blir registrert i «familieboken» og i rådhuset sitt register. I etterkant utsteder rådhuset skilsmisseattest til partene.

Nasjonale myndigheter i Algerie utsteder ekteskapsattest til algeriske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av personregisteret. Algeries ambassader i andre land kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av sine borgere.

Algerie har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Algerie som legaliserer dokumenter utstedt av algeriske myndigheter.

• Vigselsattest – Certificat de marriage
• Skilsmisseattest – Certificat de divorce
• Rådhuset – La mairie

Aldersgrensen for å inngå ekteskap er i utgangspunktet 18 år. Det kan imidlertid gjøres unntak fra denne regelen dersom den mindreåriges foreldre eller verge godkjenner det. Minstealderen for inngåelse av ekteskap med godkjenning fra foreldre/verge er 16 år for menn og 15 år for kvinner.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Bigami er forbudt og straffbart.

Det finnes ingen form for formell separasjon i Angola.

Ekteskapet kan oppløses gjennom en sivil prosess dersom begge partene er enige om skilsmisse. Dette gjøres ved at partene leverer en anmodning om skilsmisse til lokalt sivilregisteringskontor. Anmodningen må være signert av begge partene.

Partene må samtidig sende inn følgende dokumentasjon:

• Originale fødselsattester som er påført ekteskapsregisteringen
• Original vigselsattest
• Avtale mellom partene om felles bolig
• Avtale mellom partene om underholdsbidrag
• Avtale om foreldreomsorgen for eventuelle barn. Slik avtale må være anerkjent av kompetent domstol
• Liste over felles eiendeler, samt særeiendeler
• Bostedsattest
• Bevis på at avgiftene er betalt
• Original og kopi av identitetskort (angolske borgere)
• Original og kopi av pass (utenlandske borgere)

Etter at lokalt sivilregisteringskontor har undersøkt at dokumentasjonen oppfyller vilkårene fastsettes dato for obligatorisk høring, hvor begge partene må møte og bekrefte at de ønsker å skilles. Skilsmissen er endelig 90 dager etter slik høring. Skilsmissen registreres i partenes originale fødselsattest og vigselsattest.

I de tilfellene partene er enige om å skilles, men ikke er enige om foreldreomsorgen for barna må partene gå til domstolen for å få skilsmisse.

Dersom partene ikke er enige om skilsmissen, kan en av partene søke om skilsmisse ved lokal domstol. Det kan også anmodes om at domstolen tar stilling til fordelingen av felles bolig, underholdsbidrag og foreldreomsorgen.

Ved søknad om skilsmisse til retten må følgende dokumenter fremlegges:

• Kopi av vigselsattesten
• Kopi av identitetskort (angolske borgere)
• Kopi av pass (utenlandske borgere)

Etter at domstolen har mottatt søknad om skilsmisse fastsettes dato for høring. Begge partene skal møte på høringen. Formålet med høringen er å mekle mellom partene. Dersom partene kommer til enighet under høringen stoppes prosessen. Hvis partene ikke kommer til enighet og fortsatt ønsker skilsmisse avsier domstolen dom i skilsmissesaken og tar stilling til fordeling av felles bolig, underholdsbidrag og foreldreomsorg. Domstolen utsteder deretter en skilsmissedom som også skal registreres i partenes originale fødselsattest og vigselsattest.

Nasjonale myndigheter i Angola utsteder ekteskapsattest til angolske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av sentralt registreringskontor. Angolas ambassade i Oslo kan også utstede ekteskapsattest på vegne av angolske borgere.

Angola har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Angola som legaliserer dokumenter utstedt av angolske myndigheter.

• Domstol – Tribunal
• Ekteskapsbulletin - Boletim de Casamento
• Ekteskapsattest - Certificado de capacidade matrimonial
• Fødselsattest – Assento de Nascimento
• Vigselsattest – Assento de Casamento
• Lokal sivilregistreringsmyndighet (lokalt folkeregister) - The civil Registry Office
• Sentral sivilregistreringsmyndighet (sentralt folkeregister) - Conservatória dos Registos Centrais
• Skilsmisse ved dom - Sentença de Divórci
• Utenriksdepartementet - Ministério das Relações Exteriores

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år.
• Personer under 21 år må fremlegge skriftlig samtykke fra sine foreldre eller verger. Dette kreves likevel ikke dersom parten er enke eller enkemann.
• Hvis en av foreldrene/vergene samtykker og den andre nekter å gi skriftlig samtykke til inngåelse av ekteskap, kan parten søke den lokale domstolen eller Høyesterett om å få tillatelse til å inngå ekteskap.
• Dersom parten er under 21 år og er født utenfor ekteskap kreves bare samtykke fra mor eller annen lovlig verge.
• Dersom parten er under 21 år og er uten foreldre/verge kan en administrativt ansatt i det distriktet parten bor gi skriftlig tillatelse til ekteskapsinngåelsen.
• Dersom parten er under 21 år og foreldre/verger nekter å gi skriftlig samtykke kan en administrativt ansatt i det distriktet parten bor gi skriftlig fullmakt til ekteskapsinngåelsen, så fremt en finner at det er åpenbart urimelig av foreldre/verger å ikke samtykke.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
• Bigami er ulovlig.

Det er kun Høyesterett og «Court of Appeal» som kan innvilge skilsmisse. Den parten som ønsker skilsmisse må bevise at ett av de følgende vilkårene er oppfylt:

• Den andre parten har begått utroskap og parten som ønsker skilsmisse finner det derfor uutholdelig å fortsette ekteskapet.
• Den andre parten har oppført seg på en måte som har ført til at det vil være urimelig å forvente at den parten som ønsker skilsmisse fortsetter ekteskapet.
• Den andre parten har, uten god grunn, forlatt ektefellens hjem i en sammenhengende periode på to år, før skilsmissesaken ble startet.
• Partene har levd atskilt i en sammenhengende periode på to år før skilsmissesaken ble startet, og partene er enige om å skilles.

I tillegg til at ett eller flere av de ovennevnte vilkårene må være oppfylt, må domstolen komme til at ekteskapet har brutt sammen, og ikke kan repareres. Selv om ett av vilkårene er oppfylt, kan domstolen nekte å innvilge skilsmisse fordi domstolen ikke finner det bevist at ekteskapet har brutt sammen og ikke kan repareres.

Nasjonale myndigheter i Botswana utsteder ikke ekteskapsattest til sine borgere.

Botswana har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Domstol – Tribunal
• Ekteskapsbulletin - Boletim de Casamento
• Ekteskapsattest - Certificado de capacidade matrimonial
• Fødselsattest – Assento de Nascimento
• Vigselsattest – Assento de Casamento
• Lokal sivilregistreringsmyndighet (lokalt folkeregister) - The civil Registry Office
• Sentral sivilregistreringsmyndighet (sentralt folkeregister) - Conservatória dos Registos Centrais
• Skilsmisse ved dom - Sentença de Divórci
• Utenriksdepartementet - Ministério das Relações Exteriores

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er i utgangspunktet 21 år for menn og 18 år for kvinner.
• Med samtykke fra foreldrene kan mindreårige som er fylt 16 år inngå ekteskap.
• Er en eller begge foreldrene til en mindreårig part døde må det fremlegges dødsattest, og det må fremlegges en dom som stadfester at den mindreårige partens foreldre ikke kan samtykke til ekteskapet. I tillegg må parten få samtykke til ekteskapsinngåelsen av et familieråd. Familierådet består av nære familiemedlemmer som kan gi en mindreårig part samtykke til å inngå ekteskap, dersom foreldrene er døde eller i andre situasjoner hvor loven gir familierådet beslutningsmyndighet.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
• Bigami er ulovlig og straffbart.

Dersom en eller begge parter ønsker skilsmisse, må de eller den parten som ønsker å skilles kontakte familierådet og fremlegge en rapport om sitt ønske om å skilles. Familierådet kan være enig eller uenig i oppløsningen av ekteskapet.

Det er tribunalet der partene bor som har myndighet til å oppløse ekteskapet. Parene må møte til en høring hvor de eller den som ønsker å skilles forklarer årsaken til dette. Tribunalet bestemmer deretter hvor lang betekningstid partene må gjennomføre. Betenkingstiden kan vare inntil seks måneder, og partene skal i denne perioden forsøke å leve sammen og gjenforenes.

Dersom partene/en av partene fortsatt ønsker skilsmisse etter betenkningstiden, fortsetter saken for tribunalet. Tribunalet avgjør også om saken skal være lukket eller åpen for publikum.

Det er tribunalet som treffer endelig avgjørelse i spørsmålet om skilsmisse, samt omsorgsrett for eventuelle barn og underholdsbidrag. Dom fra tribunalet er bevis på at ekteskapet er oppløst. Skilsmissedommen registreres også på vigselsattesten i ekteskapsregisteret.

Nasjonale myndigheter i Burundi utsteder ekteskapsattest til burundiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av det lokale folkeregisteret.

Burundi har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Folkeregisteret – Officier d'Etat civil
• Vigselsattest – Extrait d'acte de marriage / Acte de marriage
• Myndighet som oppløser ekteskap – The tribunal de Résidence
• Ekteskapsattest – Certificate of no impediment

Generelle vilkår for inngåelse av ekteskap:

• Begge parter må ha fylt 18 år på vigselstidspunktet
• Det er ikke tillatt med likekjønnede ekteskap
• Bigami er kun tillatt for muslimske menn

Det finnes ingen formell separasjon i Egypt.

Skilsmisse hvor en av partene er utenlandsk borger

Skilsmissen registreres og utføres på samme kontor som ekteskapet ble inngått, kontor for utlendingers ekteskap (Maktab Zagaw el Aganeb). Skilsmissen foretas ved at enten begge partene eller kun ektemannen møter personlig opp ved aktuelt kontor. Videre må det være to vitner over 21 år tilstede. Vitnene må fremlegge gyldige nasjonale identitetskort. Dersom partene som skal skilles er muslimsk, må vitnene også være det. Den/de fremmøtte partene må levere inn den originale vigselsattesten.

Selve skilsmissen utføres av en embedtsmann. Embedtsmannen og vitnene skriver under på skilsmisseattesten, samt kopiene. Skilsmissen registreres deretter i registeringsboken og godkjennes av kontordirektøren. Skilsmissen påføres til slutt et offisielt stempel. Begge partene skal motta offisiell kopi av skilsmisseattesten. Dersom kvinnen ikke er tilstede under skilsmisseprosedyren, er det mannens oppgave å underrette kvinnen om skilsmissen. Det er mulig å gi fullmakt til en stedfortreder som kan være tilstede under skilsmisseprosessen på vegne av parten.

Skilsmisse mellom to egyptiske muslimer

Skilsmissen gjennomføres på kontoret til en notar (Ma'zoun). Skilsmissen foretas ved at enten begge partene eller kun ektemannen møter personlig opp ved aktuelt kontor. Videre må det være to muslimske vitner over 21 år tilstede. Vitnene må fremlegge gyldige nasjonale identitetskort. Den/de fremmøtte partene må levere inn den originale vigselsattesten.

Selve skilsmissen utføres av en embedtsmann. Embedtsmannen, vitnene og partene skriver under på skilsmisseattesten, samt kopiene. Skilsmissen registreres deretter i registeringsboken og godkjennes av kontordirektøren. Skilsmissen påføres til slutt et offisielt stempel. Begge partene skal motta offisiell kopi av skilsmisseattesten. Dersom kvinnen ikke er tilstede under skilsmisseprosedyren, er det mannens oppgave å underrette kvinnen om skilsmissen. Det er mulig å gi fullmakt til en stedfortreder som kan være tilstede under skilsmisseprosessen på vegne av parten.

En skilt muslimsk kvinne har ikke lov til å gifte seg på nytt etter skilsmissen før det er gått tre måneder fra hun ble skilt. Dette kalles en venteperiode (Fatret el Edda). Dersom en av partene dør i denne venteperioden, vil den andre parten arve avdøde. Partene kan også gjenoppta ekteskapet i løpet av venteperioden. Ekteskapet vil da bli gjenopptatt i henhold til den tidligere ekteskapsavtalen (om medgift etc.). Er venteperioden utløpt, må partene gifte seg på nytt.

Skilsmisse mellom to egyptiske kristne

Det er svært uvanlig med skilsmisse mellom egyptisk kristne. Det er nesten umulig å få skilsmisse dersom det er inngått et kristent ekteskap. Slike skilsmisser forekommer sjeldent, og det må foreligge svært gode grunner for skilsmisse. For å oppnå skilsmisse mellom to egyptisk kristne, må partene gjennom en sivil rettssak.

Nasjonale myndigheter i Egypt utsteder ekteskapsattest (Shehadet Keyd Fardi) til egyptiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av personregisteret (El Segel el Madani). Egyptiske ambassader kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av egyptiske borgere.

Egypt har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Egypt som legaliserer dokumenter utstedt av egyptiske myndigheter.

• Ekteskapsattest - Shehadet Keyd Fardi
• Vigselsattest – Akd Zawag
• Sivilt ekteskap – Zawag Madani
• Kristelig ekteskap - Zawag Kanassi
• Kontor for utlendingers ekteskap - Maktab Zawag el Aganeb
• Utenriksdepartementet – Wezaret El Kharegeya el Masreya
• Venteperiode etter oppløsning av muslimske ekteskap - Fatret el Edda
• Kontor hvor muslimsk skilsmisse gjennomføres - Ma'zoun
• Forskuddsmedgift ved muslimske ekteskap - Mo'adam sadak
• Restmedgift ved muslimske ekteskap - Mo'akhar Sadak
• Representant – Wakil
• Bruden representerer seg selv – Wakila

Generelle vilkår for alle typer ekteskap:

• Hovedregelen er at aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år
• Personer under 18 år kan imidlertid søke om fritak fra aldersbestemmelsen. Fritak fra aldersbestemmelsen gis kun i spesielle tilfeller og kun til personer som er over 16 år. *
• Det er justisdepartementet (Minsitry of Justice) som har myndighet til å godkjenne søknad om unntak fra aldersbestemmelsen.
• Likekjønnede ekteskap er forbudt.
• Bigami er ulovlig.

* Afar-regionen i Etiopia per i dag ikke har adoptert den føderale lovgivningen (Revised Family Code 2000). I denne delen av Etiopia er det derfor tillatt å gifte seg selv om man er under 18 år. Det er heller ingen nedre aldersgrense for inngåelse av ekteskap i denne regionen.

Skilsmisse kan gjennomføres på to ulike måte i Etiopia:

1. Partene er enige om å skilles og retten stadfester skilsmissen. Det er et vilkår for denne typen skilsmisse at partene har vært gift i over seks måneder.
2. Dersom partene ikke er enige om skilsmissen, må partene gjennom en formell skilsmisseprosess. En formell skilsmisse er en lang prosess, hvor det blant annet foregår en omfattende forliksprosess i forkant av selve skilsmissen. Hver part oppnevner en dommer eller voldgiftsmann (arbiter) som domstolen må godkjenne. Ved hjelp av partenes dommere framforhandler partene en enighet som presenteres for domstolen. Det er domstolen som fatter den endelige avgjørelsen i saken. Når retten har avsagt kjennelse i saken, blir en kopi av dommen signert av de involverte partene.

Myndighetene i Etiopia utsteder ekteskapsattest til etiopiske borgere som skal gifte seg i andre land. Det er lokale og regionale myndigheter som utsteder ekteskapsattest.

I Addis Ababa er det de lokale Sub City kontorene (underlagt City Government of Addis Ababa) som utsteder ekteskapsattest. For borgere bosatt i andre regioner usteder det regionale administrasjonskontoret ekteskapsattest.

Etiopia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Etiopia, ved Ministry of Foreign Affairs Document Authentication Service som legaliserer dokumenter utstedt av etiopiske myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Etiopia har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes medfører at attester fra Etiopia ikke har noe bevisverdi.

• Ekteskapsattest – Non-Marital Certificate
• Vigselsattest - Marriage Certificate

Kebele/Kebelen i Etiopia

En kebele er en form for bydelsadministrasjon i større byer, og kommuneadministrasjonen i mindre byer og på landsbygda. I prinsippet skal alle innbyggerne i Etiopia være registret som del av sin kebele, det vil si i kebele-registeret.

Kebele-registeret inneholder opplysninger om blant annet sivilstatus. Kebelen utsteder persondokumenter som for eksempel vigselsattester, skilsmisseattester og ekteskapsattest.

Addis Ababa Government Acts and Civil Status Doucment Registration Office

Dette kontoret registrerer og utsteder offisielle dokumenter for de som bor i Addis Abeba. Personer med tilhold utenfor hovedstaden, kan likevel få utstedt attester på sine ulike forhold ved dette kontoret. For å få utstedt attester herfra er kontoret avhengig av at enkeltpersoner fremlegger underlagdokumentasjon utstedt av kebelen hvor vedkommende har opphold. Det finnes også kontorer på regionalt nivå hvor borgerne kan få utstedt attester.

• Mannen må være 18 år for å kunne inngå ekteskap og kvinnen må være 15 år. Det følger av kamerunsk lov at landets president kan gi dispensasjon til personer yngre en dette hvis det foreligger sterke grunner.
• Det må foreligge samtykke fra partens foreldre hvis parten er under 21 år.
• Partene må erklære at de samtykker til ekteskapsinngåelsen.
• Bigami er ikke tillatt.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Skilsmisseprosessen i Kamerun foregår i domstolene. Det er to ulike prosesser for skilsmisse, en i førstegradsdomstolen og en i førsteinstansdomstolen.

I førstegradsdomstolen starter prosessen med en anmodning fra partene i fellesskap. Prosessen her er raskere og mindre kostbar.

I førsteinstansdomstolen starter det med en stevning fra en av partene. Før saken bringes inn for domstolen må partene ha gjennomført mekling. Prosessen er mer kostbar for partene enn behandling i førstegradsdomstolen.

Skilsmissen er gyldig når domstolens avgjørelse er rettskraftig. Partene får da utstedt dommen som vil være dokumentasjon på at partene er skilt.

Kameruns sivilstandskontor utsteder ekteskapsattest for kamerunere som skal gifte seg i utlandet. Konsulatet i Stockholm eller London kan ikke prøve ekteskapsvilkårene eller utstede ekteskapsattest.

Kamerun har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen").

Utenriksdepartementet i Kamerun legaliserer dokumenter i samarbeid med myndigheten som utsteder det aktuelle dokumentet.

• Offentlig tjenestemann – The Civil Status Officer
• Sivilstandsregisteret – The Civil Status Registration Office

• Aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år. Personer over 16 år kan inngå ekteskap, dersom de har foreldrenes samtykke til dette.
• Det er ikke mulig å inngå ekteskap dersom man er dement, eller dersom man har en psykisk lidelse som tilsier at man ikke har kompetanse til å inngå ekteskap.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt på Kapp Verde.
• Bigami er ikke tillatt på Kapp Verde.

Partene kan søke om «skilsmisse ved enighet» når de begge er enige om å oppløse ekteskapet. Det er ingen krav til begrunnelse for ekteskapsbruddet.

Dersom den ene parten ikke ønsker å oppløse ekteskapet, må den andre parten søke om skilsmisse eller separasjon ved en lokal domstol.

Det er ikke krav om at man søker om separasjon i forkant av skilsmissen.

Prosessen ved oppløsning av ekteskapet

Partene leverer en søknad om skilsmisse der de uttrykker at de ønsker skilsmisse. Vigselsattesten må følge med søknaden om skilsmisse.

Spørsmål om barnefordeling, fordeling av eiendeler osv. avgjøres av retten. Retten avgjør også hvem som får foreldreansvar for barna.

Folkeregisterkontorene i Kapp Verde utsteder ekteskapsattest til borgere som ønsker å gifte seg i andre land. Kapp Verdes ambassader i Norden kan utstede ekteskapsattest for sine borgere.

Kapp Verde har ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen). Apostille utstedes av Direccao-Geral dos Registos e Notariado som ligger under justisdepartementet, eller av Direccao-Geral dos Assuntos Consulares e Comunidades i utenriksdepartementet.

• Domstol – Court
• Separasjonsbevilling (kun for sivile ekteskap) – Decree
• Skilsmissebevilling – Divorce Decree Absolut
• Ekteskapsattest - Certificate of No Impediment to Marriage
• Vigselsattest – Certificate of Marriage
• Utenriksdepartementet – The Ministry of Foreign Affairs and Trade

• Partene må være fylt 18 år
• Partene må være åndsfriske (ikke mentalt syke, beruset etc.)
• Det må være to kompetente vitner til stede under selve vigselen
• Begge partene må være tilstede ved inngåelsen av ekteskapet
• Inngåelsen av ekteskap må være frivillig

Det er ikke tillatt gifte seg med besteforeldre, foreldre, barn, barnebarn, søsken, grandtanter, grandonkler, tanter, onkler, niese, nevø, grandnevø, grandniese, adoptivbarn/foreldre

Det er kun tillatt å gifte seg med kusiner innenfor islamske ekteskap

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt

Bigami er kun tillatt innenfor tradisjonelle og islamske ekteskap. Det er kun menn som kan ha flere koner og ikke motsatt.

Kristent, sivilt eller tradisjonelt ekteskap

Skilsmisse oppnås ved å søke skilsmisse av domstolen. Det må søkes om skilsmisse på et av følgende grunnlag:

• Utroskap
• Fysisk eller psykisk vold mot parten som søker om skilsmisse eller deres felles barn
• Den andre parten har vært forsvunnet i minst tre år fra dagen det ble søkt om skilsmisse
• Eksepsjonelt umoralsk væremåte fra eller handling av en av partene
• Uopprettelig brudd mellom partene

Sivile ekteskap kan som hovedregel bare oppløses dersom det har gått minst tre år siden ekteskapet ble inngått. Det er domstolen som vurderer om det kan gjøres unntak fra denne regelen, men det skjer i praksis svært sjeldent. Det er bare i sivile ekteskap at det er mulighet for formell separasjon. Det er domstolen som utsteder separasjonsbevilling.

Ved oppløsning av tradisjonelle ekteskap kreves det at partene gjennomgår obligatorisk mekling før domstolen innvilger skilsmisse.

Hindustisk ekteskap

Skilmisse oppnås ved å søke skilsmisse av domstolen. Det må søkes på ett av følgende grunnlag:

• Uopprettelig brudd mellom partene
• Den andre parten har vært forsvunnet i minst tre år fra dagen det ble søkt om skilsmisse
• Den andre parten har konvertert til en annen religion
• Etter ekteskapsinngåelsen har den andre parten begått voldtekt, bestialitet eller utroskap
• En av partene har utøvet fysisk eller psykisk vold mot parten som søker om skilsmisse
• En av partene har begått eksepsjonelt umoralske handlinger ovenfor den andre parten

Islamsk ekteskap

Islamske ekteskap oppløses under islamsk lov (Sharia). Skilsmissen innvilges av en khadi, sheikh, imam eller annen person som er autorisert av the Registrar of Marriages.

Skilsmissebevilling

Skilsmissebevilling utstedes av retten, og en kopi av skilsmissebevillingen skal registreres hos the Registrar of Marriages.

Nasjonale myndigheter i Kenya utsteder ekteskapsattest til kenyanske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av the Registrar of Marriages. Kenyas ambassade i Oslo kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av kenyanske borgere, men det mottar søknader og videresender slik søknad til rette myndighet i Kenya.

Kenya har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Kenya som legaliserer dokumenter utstedt av kenyanske myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Kenya har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. Fordi attester kan forfalskes eller kjøpes, har attester fra Kenya ikke noen bevisverdi.

• Domstol – Court
• Separasjonsbevilling (kun for sivile ekteskap) – Decree
• Skilsmissebevilling – Divorce Decree Absolut
• Ekteskapsattest - Certificate of No Impediment to Marriage
• Vigselsattest – Certificate of Marriage
• Utenriksdepartementet – The Ministry of Foreign Affairs and Trade

• Aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år.
• Ekteskap mellom likekjønnede er ikke tillatt.
• Bigami er ikke tillatt.

Ekteskap oppløses ved behandling i fredsdomstolen. Hver av partene kan kreve skilsmisse dersom ekteskapet har brutt sammen. Dommeren er forpliktet til å pålegge ektefellene en forsoningsperiode på seks måneder. Dersom ektefellene ikke gjenopptar ekteskapet i løpet av denne perioden begynner den rettslige behandlingen av skilsmissesaken. En dom om skilsmisse kan ankes til en førsteinstansdomstol for sivile saker.

Skilsmissedommen, og dokumentasjon på at dommen ikke er anket, viser at ekteskapet er oppløst. Skilsmissedommen legaliseres av notaren. Dersom dokumentet skal benyttes i utlandet legaliseres det av kanselliet ved Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.

Utenriksdepartementet og Den Demokratiske Republikken Kongos ambassade i Stockholm kan utstede ekteskapsattest for kongolesiske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet.

Den Demokratiske Republikken Kongo har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering, Apostille-konvensjonen. Dersom dokumentet skal benyttes i utlandet legaliseres det av kanselliet ved Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.

Hvilken notoritet har dokumenter fra Den Demokratiske Republikken Kongo?

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Den Demokratiske Republikken Kongo har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes medfører at attester fra Den Demokratiske Republikken Kongo ikke har noen bevisverdi.

• Fredsdomstol – Tribunal de paix
• Førsteinstansdomstol for sivile saker – Grande Instance
• Notar – notaire
• Borgermester – Bourgmestre
• Administratoren for distriktet – Administrateur de Territoire

Ytterligere informasjon om inngåelse og oppløsning av ekteskap i Den Demokratiske Republikken Kongo finnes i Landinfo sitt temanotat Familieret og verifikation af dokumenter samt behandlingsmuligheder m.m. i den Demokratiske Republik Congo (DRC), Rapport fra dansk-norsk fact-finding mission til Kinshasa, DRC, 9.-24. januar 2007.

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 21 år. Det er likevel mulig for parter mellom 18 og 20 år å inngå ekteskap, så fremt foreldrene samtykker til ekteskapet.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig
• Bigami er ulovlig

Tradisjonelle ekteskap oppløses sjeldent på grunn av respekten for Basotho Laws (Laws of Lerotholi). Videre er det vanskelig å få tilbake medgiften som ble betalt da ekteskapet ble inngått. Dersom en av partene ønsker å oppløse et slikt ekteskap må han eller hun søke en lokal domstol om å få oppløst ekteskapet.

For å få ekteskapet oppløst, må et av følgende grunnlag bevises:

• Utroskap (adultery)
• Den andre partens oppførsel fører til at den parten som søker skilsmisse blir tvunget til å forlate partenes hjem, herunder vold (Malicious desertion)
• Den andre parten har forlatt hjemmet og har til hensikt å faktisk separeres fra den parten som søker skilsmisse (Constructive desertion)

Det er Høyesterett (Lekhotla le phahameng) som innvilger skilsmisse i forbindelse med sivile og kirkelige ekteskap. Vilkårene for å få skilsmisse er det samme som for tradisjonelle ekteskap. Partene må møte i retten når saken skal avgjøres og de må ha med den originale vigselsattesten. Dersom Høyesterett innvilger skilsmisse vil vigselsattesten bli erklært ugyldig og en skilsmisseattest utstedes.

Nasjonale myndigheter i Lesotho utsteder ekteskapsattest til borgere av Lesotho som skal gifte seg i andre land.

Lesotho har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Vigselsattest for sivile og religiøse ekteskap – Lengolo la lenyalo
• Vigselsattest for tradisjonelle ekteskap – Lengolo la Likhomo
• Øverste lokale myndighet – Chief
• Skilsmisseattest – Khaolo ea lenyalo
• Medgift for tradisjonelle ekteskap – Mahali
• Høyesterett – Lekhotla le phahameng

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. Det er likevel mulig å få domstolen til å gi tillatelse til ekteskapsinngåelse for parter under 18 år, dersom foreldrene samtykker til dette.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
• Bigami er ulovlig.

Det er kun domstolen i Madagaskar som kan oppløse ekteskap. Dersom kun en av partene ønsker skilsmisse må denne parten sende en skriftlig søknad til den lokale domstolen. Søknaden må bevise at ektefellen har gjort noe feil som medfører at ekteskapet ikke kan fortsette. Hvis parten som ønsker skilsmisse ikke kan bevise dette vil søknaden bli avslått.

Det er mulig å få et ekteskap annullert i Madagaskar. For å få ekteskapet annullert må parten(e) levere en skriftlig søknad til domstolen som beviser at vilkårene og prosedyrene for ekteskap ikke har blitt overholdt.

Domstolen usteder en dom (jugement/grosse) på at partene er skilt eller at ekteskapet er annullert. Partene kan få utstedt skilsmisseattest (Acte de dicorce) av lokale myndigheter i kommunen.

Nasjonale myndigheter i Madagaskar utsteder ekteskapsattest til borgere av Madagaskar som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av den lokale myndigheter i den kommunen personen er registret i.

Madagaskar har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Madagaskar som legaliserer dokumenter utstedt av nasjonale myndigheter.

• Vigselsattest – Acte de marriage
• Prøvingsattest - Attestation de célibat
• Familie bok - Livret de famile
• Domstol – Le tribunal
• Dom – Jugement/Grosse
• Kommune – Fokontany
• Skilsmisseattest – Acte de divorce

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. Dersom partene har giftet seg i et annet land, hvor gyldig ekteskap kan inngås selv om parten(e) er under 18 år, anerkjenner Malawi ekteskapet så fremt en av partene har tilstrekkelig tilknytning til det aktuelle landet.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
• Bigami er ulovlig, og straffes med bøter eller fengsel inntil fem år.

Det er kun domstolen i Malawi som kan innvilge partene skilsmisse. Dette gjelder alle typer ekteskap, herunder sivile, religiøse, tradisjonelle, samt erklæring av ekteskap fra domstolen. Vilkåret for å få skilsmisse er at domstolen finner det bevist at ekteskapet har brutt sammen (irretrieavbly broken down), samt at partene gjorde det som var praktisk mulig for å redde ekteskapet, eksempelvis gjennom rådgivning.

Partene eller den parten som ønsker skilsmisse, må begjære ekteskapet oppløst for domstolen. Domstolen innvilger rettslig separasjon til partene under den pågående prosessen for domstolen.

Domstolen utsteder en skilsmisseattest dersom partene innvilges skilsmisse.

I Malawi finnes det ikke et offisielt dokument som utstedes i forbindelse med inngåelse av ekteskap, men ifølge lovgivningen kan en erklæring (affidavit) utgjøre en del av bevis på at personen er ugift og kan inngå ekteskap.

Dersom borgere fra Malawi ønsker å gifte seg i utlandet, kan de malawiske ambassadene verifisere dokumentasjonen som skal brukes for å inngå ekteskap i utlandet. Ettersom det ikke finnes et nasjonalt folkeregister i Malawi, kan ambassaden kreve at parten må fremlegge fødselsattest for å kontrollere partens alder. Videre kan ambassaden kontakte distrikts kommisjonær i det aktuelle distriktet, eller kontoret for tradisjonell myndighet, for å kontrollere at parten ikke er registrert som gift.

Malawi har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap i Marokko er 18 år. Imidlertid kan en dommer gi en mindreårig tillatelse til å inngå ekteskap. I slike tilfeller skal dommeren innhente tillatelse fra den mindreåriges foreldre eller juridiske verge, foreta en medisinsk undersøkelse og/eller en undersøkelse av sosiale forhold.

Likekjønnede ekteskap er ulovlig og homofili er straffbart.

Bigami er lovlig i Marokko. Det er bare menn som kan være gift med flere kvinner. Ved inngåelse av ekteskap etter familieloven av 2004, kan kvinnen kreve at ekteskapet er monogamt. Kravet skal fremkomme av ekteskapskontrakten. Hvis kvinnen ikke har en slik klausul kan mannen søke domstolen om tillatelse til å inngå ekteskap med mer enn en kvinne. Det er familiedomstolen som vurderer og avgjør om det skal gis tillatelse, og mannen skal kunne vise til «særlige» og «objektive» grunner for at dommeren skal kunne gi tillatelse til flergifte. Dommeren kan avslå søknaden på bakgrunn av at det er grunn til å frykte at mannen ikke kan behandle sine ektefeller likt og rettferdig, eller dersom det er grunn til å tro at han ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å forsørge to eller flere familier.

Det er som hovedregel et vilkår for slik tillatelse at ektefelle nummer en samtykker til at mannen inngår ekteskap nummer to. Unntaksvis gir familiedomstolen tillatelse selv om samtykke fra første ektefelle ikke foreligger, men i slike tilfeller kan første ektefelle velge å ta ut skilsmisse.

Marokkansk skilsmisseregelverk er komplisert, og det finnes mange ulike typer skilsmisse. Alle former for skilsmisse er underlagt domstolskontroll.

Det eksisterer ikke separasjon eller separasjonstid i Marokko.

Etter den nye familieloven av 2004 har både menn og kvinner rett til å søke om og oppnå skilsmisse. Menn har imidlertid adgang til flere skilsmissetyper enn kvinner.

Skilsmisse under overoppsyn av en dommer

Denne typen skilsmisse innebærer at mannen søker domstolen om skilsmisse. Dommeren gir en notarius publicus tillatelse til å sette opp et skilsmissedokument og innkaller ektefellene til mekling. Dersom meklingen ikke fører frem, innvilges partene skilsmisse. Kvinnen kan søke om denne typen skilsmisse hvis hun er gitt denne retten av mannen.

Skilsmisse ved dom

Denne skilsmissetypen består av to undertyper:

• Skilsmisse initiert av en eller begge ektefellene på bakgrunn av varig uoverensstemmelse
• Kvinnen krever ekteskapet oppløst ved dom.

Loven anerkjenner seks grunner til at en kvinne kan be om skilsmisse ved dom:

• Mannen bryter ett eller flere vilkår i ekteskapskontrakten
• Mannen påfører kvinnen materiell eller moralsk skade
• Manglende underhold av kvinnen
• Mannen har et fravær på over ett år, sitter i fengsel i mer enn to år, eller er idømt en fengselsstraff på mer enn tre år
• Mannen lider enten av en alvorlig sykdom som hindrer ekteskapelig samvær, eller en sykdom som setter ektefellenes liv i fare og som ikke kan kureres innen et år. (Vilkåret for sistnevnte er at ektefellen ikke visste om sykdommen da ekteskapskontrakten ble undertegnet)
• Mannen avstår fra ekteskapelig samvær

Kravene til dokumentasjon og bevis i disse sakene er svært strenge. I tillegg tar prosessen i domstolen normalt lang tid å gjennomføre, ofte flere år.

Dersom en kvinne ønsker å gifte seg på nytt etter en skilsmisse, må hun vente til idda-perioden har utløp, uansett skilsmissetype. Dette er en periode på 3-4 måneder.

Domstolen usteder skilsmisseattest for alle typer skilsmisse.

Les mer om ekteskap og skilsmisse i Marokko i Landinfo-notat.

• Vigselsattest – Acte de mariage
• Familiedomstol – Tribunal de premiere instance
• Skilsmisseattest – Acte de divorce
• Notarius publicus – Adoul
• Folkeregisteret – Bureau d'etat de civil
• Fylkesmannen – La Prefecture
• Sivilstandsattest - Attest de administratif de mariage
• Ekteskapsattest – Autorisation de mariage

• Partene må være fylt 18 år. Parter som er over 16 år kan inngå ekteskap dersom det foreligger godkjenning fra foreldre, verge eller ved dom.
• Partene kan ikke ha et tidligere uoppløst ekteskap.
• Partene kan ikke lide av demens eller annen alvorlig sinnslidelse.
• Partene kan ikke være i slekt i rett opp- eller nedstigende linje.
• Partene kan ikke være adoptivbarn/forelder til hverandre.
• Partene kan ikke være dømt for drap på tidligere ektefelle.

Likekjønnede par kan ikke inngå ekteskap i Mosambik.

Bigami er ikke tillatt.

Ekteskap kan oppløses på to måter i Mosambik:

1. Hvis partene er enige, kan de få en skilsmissebevilgning av det lokale sivilregisterkontoret. Det er et vilkår at partene har vært gift i minst tre år, og har levd adskilt i mer enn ett år sammenhengende.
2. Hvis partene ikke er enige, må skilsmissen avgjøres av den lokale domstolen.

For at skilsmissen skal være gyldig, må den registreres av sivilregisterkontoret.

I søknaden om å få registrert skilsmissen må partene fremlegge:

• Vigselsattest
• En oversikt over felles verdier
• Avtale om foreldrerett
• Avtale om underhold til mat for den parten som har blitt tatt vare på av den andre
• Avtale om hva som skal skje med partenes felles bolig

Det lokale sivilregisterkontoret prøver ekteskapsvilkårene og utsteder ekteskapsattest til mosambiske statsborgere.

Den mosambiske ambassaden i Stockholm kan utstede ekteskapsattest til mosambiske statsborgere som skal gifte seg i Norge.

Mosambik har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Dokumentene legaliseres av Mosambiks utenriksministeriet, men legaliseringsprosessen går via det nasjonale direktoratet for registre og notariater.

• Vigselsattest -Certidão de casamento
• Lokalt folkeregister - Conservatório
• Det nasjonale direktoratet for registre og notariater - Direcção Nacional de Registos e Notariado
• Lokal domstol – Tribunais locais
• Ekteskapsattest - Certificado de capacidade de matrimónio
• Mosambiks utenriksministerie - Ministério dos Negócios Estrangeiros e Cooperação

Det er kun Høyesterett i Windhoek som kan oppløse ekteskap.

Et ekteskap kan kun oppløses dersom det kan bevises at en av partene

• har begått utroskap (adultery)
• har oppført seg på en måte som har ført til at den parten som søker skilsmisse har blitt tvunget til å forlate partenes hjem, herunder vold (malicious desertion)
• har vært fengslet i minst fem år og er erklært for gjengangskriminell
• lider av en psykisk sykdom som har vart i minst syv år, og som ikke kan behandles

Den parten som ønsker skilsmisse må saksøke den andre parten på et av de ovennevnte grunnlagene for å kunne oppnå skilsmisse.

Utskriften av Høyesteretts kjennelse er å regne som det endelige skilsmissedokumentet.

Nasjonale myndigheter i Namibia utsteder ikke ekteskapsattest til sine borgere.

Namibia har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Vigselsattest – Marriage Certificate
• Høyesterett – High Court
• Lokal myndighet som utsteder vigselsattest – Marriage officer
• Skilsmissedokument – Divorce order

Ved ekteskap som inngås for lokale eller føderale myndigheter, er det som hovedregel et krav om at begge partene er fylt 21 år. Dersom en av partene er under 21 år, må parten fremlegge skriftlig samtykkeerklæring fra far, mor eller verge.

For ekteskap som inngås tradisjonelt eller religiøst, varierer aldersgrensen fra stat til stat. Enkelte stater i Nigeria har ratifisert Child Protection Act. Dette innebærer at aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. I nordområdene i Nigeria er det vanlig at jenter i 14-års alderen gifter seg.

Likekjønnede ekteskap er ulovlig i Nigeria.

Bigami og polygami er ikke forbudt i Nigeria. Det er likevel slik at personer kun kan ha et sivilt ekteskap registrert. Juridisk og formelt sett kan partene bare inngå ett ekteskap. Bigami forekommer derfor mer uformelt.

Det er lokal og føderal domstol som har myndighet til å gi skilsmisse dersom partene har inngått sivilt ekteskap. Partene må først søke domstolen om skilsmisse. Deretter møter partene til en høring, hvor eventuelle protester fremlegges. Dersom det ikke er noen innvendinger mot å gi partene skilsmisse utsteder domstolen en separasjonsavtale (Decree NISI of Dissolution of Marriage).

Partene kan gjenoppta samlivet i denne perioden. Dersom partene ikke gjenopptar samlivet utsteder domstolen etter en stund en skilsmisseattest (Certificate of Decree Absolute), som beviser at ekteskapet er endelig oppløst. Det er ingen fast tidsperiode på separasjonen, og det varierer derfor hvor lang tid det går fra partene blir separert til de eventuelt får skilsmisse.

Ekteskap som kun er inngått tradisjonelt eller religiøst kan ikke oppløses av lokale eller føderale domstoler. Disse ekteskapene er heller ikke juridisk gyldige. Tradisjonelle og religiøse ekteskap kan kun oppløses av den myndighet som har gjennomført vigselen.

Domstolene i Nigeria utsteder vitneerklæring (affidavit) som beviser at det ikke er noe til hinder for at en nigeriansk borger kan gifte seg i utlandet. Det er uklart hvorvidt landets ambassader kan prøve ekteskapsvilkårene på vegne av nigerianske borgere.

Nigeria har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Nigeria som legaliserer dokumenter utstedt av nigerianske myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Nigeria har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. Fordi attester kan forfalskes eller kjøpes, har attester fra Nigeria ikke noen bevisverdi.

• Lokal registreringsmyndighet – Local Area Government Marriage Registry (LAG)
• Føderal registreringsmyndighet – Federal Marriage Registry
• Vigselsattest – Certificate of Marriage
• Lokal instans som oppløser sivile ekteskap – High Court
• Dokument som viser at partene er separert – Decree NISI of Dissolution of Marriage
• Skilsmisseattest – Certificate of Decree Absolute
• Prøvingsattest – affidavit

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 21 år.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
• Bigami er ulovlig.

Det er kun domstolen i Rwanda som kan innvilge partene skilsmisse. Det er domstolen hvor partene hadde sin siste felles bolig eller domstolen hvor saksøkte har domisil som har myndighet til å behandle søknad om skilsmisse.

Dersom partene er enige om å skilles, sender de en felles søknad til rette domstol. Den felles søknaden må inneholde en skriftlig avtale om skilsmisse, og hvordan partene skal fordele eiendeler og omsorgen for eventuelle barn.

Dersom partene ikke er enige om å skilles, kan skilsmisse bare gis på et av følgende grunnlag:

• Utroskap
• Dersom den andre parten har forlatt den andre i en sammenhengende periode på minst tolv måneder
• Dersom den andre parten er dømt for en forbrytelse som sverter æren
• Dersom den andre parten nekter å bidra til husholdningens behov
• Misbruk eller alvorlige fornærmelser mellom partene
• Kjønnsbasert vold
• Faktisk separasjon over en periode på minst to år
• Fra den dagen partene ble gift har de, uten grunn, ikke levd sammen de siste tolv sammenhengende månedene

En endelig skilsmissedom får virkning ovenfor partene fra den datoen det først ble søkt om skilsmisse. Ovenfor eventuelle andre parter får imidlertid dommen virkning fra den dagen dommen blir endelig.

Dommen er bevis for at ekteskapet er oppløst.

Et ekteskap kan i enkelte tilfeller annulleres av en dommer. Et ekteskap kan annulleres dersom:

• En av eller begge partene var under 21 år på tidspunktet for ekteskapsinngåelse
• Partene har en relasjon eller er i slekt på en måte som loven forbyr
• En av partene er gift med en annen (bigami)
• Ekteskapet ble inngått uten frivillig samtykke fra en av eller begge partene

Partene eller den parten som ønsker skilsmisse, må begjære ekteskapet oppløst for domstolen. Domstolen innvilger rettslig separasjon til partene under den pågående prosessen for domstolen.

Domstolen utsteder en skilsmisseattest dersom partene innvilges skilsmisse.

Informasjon foreligger ikke.

Rwanda har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen".) Det er Justisdepartementet for internasjonale dokumenter som legaliserer dokumenter utstedt av rwandiske myndigheter.

Ordliste foreligger ikke.

Aldersgrensen for å kunne inngå ekteskap i Somalia er 18 år ifølge familieloven av 1975. Jenter som har fylt 16 år kan inngå ekteskap med samtykke fra vergen. Ifølge sharia og somalisk tradisjon er begge partene gifteklare når de når puberteten, og på landsbygda er det ikke uvanlig at jenter gifter seg helt ned i fjortenårsalderen.

Etter både somalisk praksis og sharia skal begge parter samtykke til ekteskapet. De fleste ekteskap i Somalia er imidlertid arrangert av partenes foreldre, og i praksis vil de færreste nekte å inngå ekteskap med en person foreldrene har valgt ut.

• Sharialovene åpner for at ekteskap kan inngås ved stedfortreder.
• Det må være to vitner tilstede under vielsen. Det er kun menn som kan være vitner ved en vielse.
• Kvinnen er representert av sin verge, som regel hennes far.
• Likekjønnede ekteskap er forbudt i Somalia.
• Bigami er tillatt i Somalia. Etter sharia kan en mann ha inntil fire koner forutsatt at han behandler alle konene likt både følelsesmessig og materielt.
• Ekteskap mellom nærstående slektninger anses som incest. Se Landinfos temanotat for mer informasjon.

En mann kan i tråd med sharia oppnå skilsmisse ved å uttale ordet talaq tre ganger. Den tredje gangen mannen sier talaq er skilsmissen endelig. Etter første og andre gang han har sagt talaq kan han omgjøre beslutningen og gå tilbake til ektefellen.

Kvinner kan søke om skilsmisse hos en lokal shariadomstol. Kvinner kan kun få skilsmisse dersom visse betingelser er oppfylt. Skilsmissegrunnene en kvinne kan påberope seg er blant annet; at mannen ikke forsørger henne, at mannen er alvorlig psykisk syk eller at han er impotent.

Somalia har i en årrekke vært uten fungerende sentralstyre, og det finnes ingen nasjonale eller lokale registre med oversikt over innbyggerne i Sør- og Sentral-Somalia. Pass, ID-kort og andre attester utstedes derfor på grunnlag av den informasjonen vedkommende selv oppgir, eventuelt med vitner eller pårørende som kan bekrefte informasjonen.

Etter 1991 er det ikke registrert ekteskap i Somalia, men vigselsattester har blitt utstedt av shariadomstoler i Mogadishu og andre byer.

I Somaliland finnes det heller ikke en sentralisert oversikt over innbyggerne i området. Saker om familierettslige forhold, herunder ekteskap, avgjøres i hovedsak av religiøse domstoler som er underlagt Departementet for religiøse forhold.

Somalia har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering, Apostille-konvensjonen.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Somalia har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes, medfører at attester fra Somalia ikke har noen bevisverdi.

• Ekteskap – guur
• Ekteskapskontrakt – nikaah
• Bryllupsfest - aroos
• Brudepris – yarad
• Hemmelige ekteskap / fluktekteskap – qudbo sireed
• Vigselsmann – wadaad
• Medgift – meher
• Mannlig verge – wakiil
• Skilsmisse – furriin/furniin

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. For inngåelse av sivile ekteskap finnes det ingen unntak fra denne aldersgrensen. For inngåelse av religiøse ekteskap må parten som er under 18 år få tillatelse fra sine foreldre/verger for å inngå ekteskap.
  • Dersom foreldene/vergene ikke samtykker, eller ikke er rettslig kompetente til å samtykke, kan parten søke kommisjonæren for barnevernet (Commissioner of Child Welfare) om tillatelse.
  • Hvis både partens foreldre og kommisjonæren for barnevernet nekter å gi samtykke, kan parten søke Høyesterett om å få samtykke. Høyesterett gir kun samtykke dersom det er tilstrekkelig bevist at ekteskapet er i den mindreåriges interesse, og at tidligere nektelse av samtykke har vært urimelig.
  • I tillegg må gutter under 18 år og jenter under 16 år som ønsker å gifte seg, få tillatelse fra innenriksdepartementet.
  • Statsråden kan, etter søknad, godta et ekteskap, som krevde departementets samtykke, men som ble inngått uten at det forelå.
• Likekjønnede ekteskap ble lovlig i 2006 (The Civil Union Act 17 of 2006). Loven gjelder for alle typer sivile ekteskap.
• Bigami er ulovlig og straffbart.

Det er kun domstolen i Sør-Afrika som kan innvilge skilsmisse. Den rettslige prosessen kan også omhandle spørsmål om underholdsbidrag, omsorgsretten for barn, barnebidrag, fordeling av eiendeler og gjeld.

Oppløsning av ekteskap reguleres av Divorce Act 1979.

Ifølge loven kan skilsmisse bare innvilges på et av de følgende grunnlagene:

• «Uopprettelig brudd i ekteskapet» (irretrievable breakdown of the marriage)
• En av partene har en psykisk sykdom som har vart sammenhengende i minst to år, og som ikke kan behandles
• En av partene har vært bevistløs i en sammenhengende periode på minst seks måneder

Det er likevel slik at man har rettskrav på skilsmisse. Dette innebærer at domstolen vil innvilge skilsmisse, selv om partene ikke er enige, så fremt den ene parten mener at det har vært et uopprettelig brudd i ekteskapet og det ikke er noen rimelige sjanser for at partene vil gjenoppta ekteskapet.

Dersom partene er enige om å skilles, kan prosessen være ferdig på fire uker. Hvis partene ikke er enige, og den ene parten motsetter seg skilsmisse, kan prosessen vare opptil to-tre år. Det er likevel slik at de fleste kommer til enighet før det blir en eventuell rettsak.

Nasjonale myndigheter i Sør-Afrika utsteder ekteskapsattest til sør-afrikanere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av innenriksdepartementet, ekteskapsseksjonen i Pretoria.

Sør-afrikanere som ønsker å gifte seg i Norden kan få verifisert at han eller hun kan gifte seg gjennom Sør-Afrikas ambassader i de aktuelle landene.

Sør-Afrika har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Vigselsattest – Marriage certificate
• Prøvingsattest – Letter of No Impediment
• Høyesterett – High Court
• Innenriksdepartementet – The Department of Home Affairs
• Skilsmisseattest – Decree of divorce

Grunnlovens del to inneholder regler om rettighetene til kvinner og barn. Ifølge loven regnes man som barn frem til man er fylt 18 år. Det fremgår også av Grunnloven § 15 at ingen skal tvinges inn i et ekteskap mot sin vilje. Ifølge South Sudan Child Act § 23 skal barn beskyttes mot ekteskap. Barneekteskap er imidlertid utbredt i landet.

Likekjønnede ekteskap er forbudt.

Bigami er lovlig og meget vanlig i Sør-Sudan.

Ekteskap oppløses i domstolene, sivile eller tradisjonelle. Imidlertid oppløses muslimske ekteskap under sharialovgivningen. Dersom partene har inngått tradisjonelle ekteskap er det den tradisjonelle domstolen som oppløser ekteskapet. Parten/e som ønsker å få ekteskapet oppløst må da søke om dette ved de tradisjonelle domstolene, som også er kjent som «B-domstolene».

Fylkesdomstolene kan utstede skilsmisseattest (Divorce Decree). Dersom partene som ønsker skilsmisse ikke er statsborgere av Sør-Sudan, er det Høyesterett (High Court) som avgjør skilsmissesaken og utsteder eventuell skilsmisseattest.

Retten kan utstede an affidavit for sør-sudanske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet.

Rettstilstanden på ekteskapsfeltet i Sør-Sudan

Sør-Sudan ble en uavhengig stat 09.07.2011. Landet har vært i intern konflikt i lang tid, noe som har begrenset fremgangen innen lovgivningen. Videre er de eksisterende lovene uklare, fordi landet opererer med en blanding av nedfelt lov (Statutory Law) og lokal sedvane (Customary Law), hvor sedvanen varierer fra landsby til landsby og fra stamme til stamme. Det er om lag 64 ulike stammer i Sør-Sudan, som har egne tradisjoner og sedvaner knyttet til ekteskapsinngåelse- og oppløsning.

Videre er rettssystemet i Sør-Sudan komplisert. Det finnes rettsinstanser på mange nivåer, herunder nasjonalt og delstatsnivå. Videre er rettsinstansene delt, slik at det er rettsinstanser for nedfelt lov og rettsinstanser for sedvane.

Dokumenter

Sør-Sudan har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Sør-Sudan som legaliserer dokumenter utstedt av nasjonale myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Sør-Sudan har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes medfører at attester fra Sør-Sudan ikke har noe bevisverdi.

Ordliste foreligger ikke foreløpig.

Ifølge loven er aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år for gutter og 14 år for jenter. For at jenter mellom 15 og 17 år skal kunne inngå ekteskap, kreves det at jentas foreldre samtykker til ekteskapsinngåelsen. I tilfeller hvor jenter på 14 år skal gifte seg kreves samtykke fra retten. Høyesterett i Tanzania besluttet i en dom fra juli 2016 at ekteskapsloven må endres for å fjerne ulikheten mellom minimumsalder for jenter og gutter knyttet til ekteskapsinngåelse. Dommen ble imidlertid anket av staten og det er foreløpig ikke kommet noen endelig avklaring i dette spørsmålet.

Likekjønnede ekteskap er ulovlig og straffbart.

Bigami er ulovlig.

Loven krever at partene i første omgang må ta ekteskapstvister til et forliksråd for ekteskapssaker (reconciliation board). Dersom partene ikke kommer til enighet i forliksrådet, godkjenner rådet at partene kan fortsette skilsmisseprosessen i domstolen.

Domstolen kan som hovedregel bare behandle skilsmissesaker dersom partene har vært gift i minst to år. Dersom det foreligger «eksepsjonelle vanskeligheter» mellom partene, kan domstolen likevel behandle saken, til tross for at partene har vært gift i en kortere periode.

Både tingrett, lagmannsrett og Høyesterett er gitt samtidig kompetanse i ekteskapssaker. Parten(e) som ønsker skilsmisse må begjære skilsmisse for domstolen og sende inn vigselsattesten.

Partene må i retten fremlegge tilstrekkelig bevis for at ekteskapet har brutt sammen og ikke kan gjenopprettes (broken down irreparably).

Vilkårene for at et ekteskap skal kunne anses for å ha brutt sammen og ikke kan gjenopprettes er blant annet:

• Utroskap (adultery)
• Seksuell perversjon (sexuell perversion)
• Ondskap (cruelty)
• Psykisk sykdom (mentall illness)
• Parten har blitt forlatt av eller blitt tvunget til å forlate den andre parten (desertion)

Nasjonale myndigheter i Tanzania utsteder ekteskapsattest (Certficate of no impediment) til borgere av Tanzania som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av den lokale myndigheter i den kommunen personen er registret i. Tanzanias ambassader kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av borger av Tanzania, men ambassaden kan videreformidle søknad om ekteskapsattest til RITA.

Tanzania har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Tanzania som legaliserer dokumenter utstedt av nasjonale myndigheter.

• Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Togo er 18 år. Rettens formann, eller ekteskapsdommer på stedet for ekteskapsinngåelsen, kan imidlertid gi fritak fra aldersgrensen dersom særlige grunner foreligger. Aldersfritak kan ikke gis til personer under 16 år.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Togo.
• Bigami er tillatt.

Det finnes to måter å oppnå skilsmisse på i Togo:

Skilsmisse ved gjensidig samtykke

Dersom partene er enige om å skilles, må de muntlig eller skriftlig be om skilsmisse hos domstolen. Domstolen avsier kjennelse i skilsmissesaken og stadfester det juridiske forliket som fastsetter følgende av skilsmissen. Dommeren fremlegger kjennelsen for partene på samme dag som dom ble avsagt. Partene må signere på kjennelsen, og deretter registreres den i folkeregisteret.

Tvistemålsskilsmisse (kun en av partene ønsker skilsmisse)

Dersom partene ikke er enige om å oppløse ekteskapet, kan en av partene kan kreve ekteskapet oppløst. Et slikt krav må fremsettes for domstolen.

Kravet må imidlertid begrunnes, da det kun gis skilsmisse dersom bestemte grunnlag for skilsmisse kan dokumenteres. For å få ekteskapet oppløst uten samtykke, må det søkes om skilsmisse på et av følgende grunnlag:

• Utroskap
• Vold eller mishandling
• Familielivet eller sikkerheten til partenes barn er utsatt for alvorlig fare, åpenbar usømmelig opptreden, omsorgssvikt eller forsømmelse av underholdsplikt
• En av partene er dømt til ubetinget fengsel i over fire år
• Partene har levd atskilt i minst fem år
• En av partene er impotent eller permanent steril
• En av partene nekter, uten rettferdig og rimelig grunn, å fullbyrde ekteskapet

Nasjonale myndigheter i Togo utsteder ekteskapsattest til togolesere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av det lokale folkeregisteret. Togos ambassader kan også utstede ekteskapsattest på vegne av togolesere.

Togo har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Togo som legaliserer dokumenter utstedt av togolesiske myndigheter.

• Vigselsattest – L'acte de marriage
• Folkeregisteret – Etat Civil
• Dommer som kan oppløse ekteskap – Le juge en charge des affaires matrimonials
• Dokument som viser at ekteskapet er oppløst/kjennelse fra dommer – Le jugement di juge
• Ekteskapsattest - Extrait de l'Acte de naissance sur lequel le mariage á l'etranger sera mentionne

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. Det er likevel mulig å få domstolen til å gi tillatelse til ekteskapsinngåelse for parter mellom 16 og 18 år.
• Seksuell aktivitet utenom ekteskap er forbudt og straffbart i Tunisia.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig. Homoseksualitet er forbudt og straffbart i Tunisia.
• Bigami har vært ulovlig og straffbart i Tunisia siden 1957. Myndighetene er kjent med at noen imamer har utført muslimske vigsler mellom parter hvor mannen allerede er juridisk gift med en annen. Slike ekteskap er ikke juridisk gyldig, og partene vil få problemer med å registrere felles barn.

Det er kun domstolen i Tunisia som kan oppløse ekteskap. Det finnes ingen form for religiøs skilsmisse. Partene har like rettigheter til skilsmisse i Tunisia.

Det finnes tre ulike former for skilsmisse:

• Enighet mellom partene
• Den ene parten krever skilsmisse
• Domstolen avsier skilsmissedom i forbindelse med straffesak mellom partene (ofte vold eller tyveri)

De tre ulike formene for skilsmisse gir ulike typer underholdsbidrag og rettigheter. En skilsmisseprosess kan ta mellom seks måneder og to år. I tilfeller der skilsmisseavgjørelsen er et ledd i en straffesak mellom partene, kan det ta enda lengre tid.

Domstolen utsteder dokumentasjon som viser at ekteskapet er oppløst med bindende effekt. Domstolen kan også utstede attestation of non-appeal som viser at dommen er rettskraftig.

Nasjonale myndigheter i Tunisia utsteder ekteskapsattest til tunisiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av det lokale tinghuset hvor personen ble registret ved fødsel. Tunisiske ambassader i Norden kan utstede ekteskapsattest på vegne av tunisiske borgere.

Tunisia har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Ekteskapskontrakt – Contrat de marriage / Acte de marriage
• Vigselsattest - Extrait de marriage
• Tingretten – Tribunal de premiere instance
• Notarius publicus – Notaire
• Tinghuset – Municipalite
• Fødselsattest – Extrait de naissance
• Ekteskapsattest – Certificate de celibat

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig og straffbart.
• Bigami er ulovlig og straffbart.

Det er kun domstolen som kan oppløse ekteskap i Uganda. Partene/parten som ønsker skilsmisse søker domstolen om skilsmisse eller separasjon. Søknaden må oppgi på hvilket grunnlag partene/parten søker skilsmisse. Det er ikke tilstrekkelig at partene er enige om å skilles.

Skilsmisse innvilges bare på følgende grunnlag:

• En mann kan søke om skilsmisse dersom kvinnen er skyldig i utroskap
• En kvinne kan søke om skilsmisse dersom mannen er skyldig i ett av følgende:
  • Incest
  • Bigami kombinert med utroskap
  • Giftemål ved en annen kvinne, kombinert med utroskap
  • Voldtekt, sodomi eller bestialitet
  • Utroskap kombinert med grusomhet
  • Utroskap kombinert med at mannen har forlatt henne i minimum to år uten rimelig grunn

Etter å ha mottatt søknad, avholder domstolen en høring i saken med begge partene. Deretter utsteder domstolen en separasjonsbevilling (decree nisi). Partene må gjennomføre en seks måneders separasjonstid fra den datoen separasjonsbevillingen ble utstedt. I denne perioden kan hvem som helst fremsette en begrunnelse for hvorfor partene ikke bør få skilsmissebevilling (decree absolute). Begrunnelsen kan omhandle at partene har funnet tilbake til hverandre eller faktum som ikke har blitt forelagt for domstolen.

Etter separasjonstiden kan parten/partene søke domstolen om skilsmisse. Dersom partene innvilges skilsmisse, utsteder domstolen en skilsmissebevilling til partene.

Nasjonale myndigheter i Uganda utsteder ekteskapsattest til ugandiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av Skatteetaten - Uganda Registration Services Bureau (URSB).

Uganda har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen".) Det er Utenriksdepartementet i Uganda som legaliserer nasjonale dokumenter som skal brukes i utlandet.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Uganda har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes, medfører at attester fra Uganda ikke har noe bevisverdi.

• Domstol som behandler separasjons- og skilsmissesaker – High Court
• Separasjonsbevilling - Decree nisi
• Skilsmissebevilling – Decree absolute
• Utenriksdepartementet – Minsistry of Foreign Affairs
• Skatteetaten – Uganda Registration Services Bureau
• Ekteskapsattest – Maritial Status of N.N

• Likekjønnede par kan ikke inngå ekteskap i Zambia.
• Bigami er ikke tillatt.

Ekteskap i Zambia oppløses av domstolen. En eller begge partene må søke om skilsmisse ved en lokal domstol. Parten må møte ved domstolens behandling av skilsmissen.

Domstolen innvilger skilsmisse hvis det er dokumentert at ekteskapet ikke kan gjenopprettes. Domstolens avgjørelse er endelig.

Domstolen innvilger først en midlertidig skilsmisse. Etter seks uker kan partene søke om å få endelig skilsmisse. Partene vil få da få utstedt en skilsmisseattest fra den lokale domstolen.

Zambias Høyesterett kan utstede og legalisere skilsmisseattester.

Det lokale folkeregisteret prøver ekteskapsvilkårene og utsteder ekteskapsattest til zambiske statsborgere. Dokumentet legaliseres av Justisdepartementet.

Zambia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen").

Dokumentene legaliseres av Zambias Justisdepartement.

• Vigselsattest – Registrar's Certificate of Marriage
• Lokalt folkeregister – The Registrar's Office
• Skilsmisseattest - Certificate as to decree absolute
• Høyesterett - The High Court of Zambia
• Midlertidig skilsmisseattest- High Court order - Decree nisi

Afghanistan følger sharia-lov. Dette innebærer at jenter /kvinner og gutter / menn, kan gifte seg så snart de har blitt modne. Det finnes altså ikke noen fastsatt aldersgrense for å inngå ekteskap i Afghanistan.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Etter at et par er lovlig og endelig skilt, utstedes et skilsmissebevis (Talaq nama / talaq khat eller divorce certificate).

Myndigheten som oppløser ekteskapet og utsteder skilsmissebevis er en lokal domstol eller høyesterett. Betegnelsen på den lokale myndigheten som oppløser og usteder skilsmissebeviset er Makhama.

Når ekteskap skal inngås i utlandet, er det Supreme Court som utsteder et sertifikat om at kravene for å kunne inngå ekteskap er oppfylt.

Afghanistan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostille-konvensjonen).

Om legalisering av dokumenter opplyser den norske ambassade i Kabul følgende:

• Vigselsattesten legaliseres av en lokal domstol, høyesterett eller en ambassade eller et konsulat.
• Skilsmissebeviset legaliseres av Stara Mahkama, Mahkama, Safarat and Qunsulgairee.
• Ved utstedelse av ekteskapsattest påfører det afghanske utenriksdepartementet et verifiserings-stempel på dokumentet når ekteskapsattesten er utstedt i utlandet.
• Ekteskapsattester legaliseres ellers ved en lokal domstol, Høyesterett eller ved en ambassade eller et konsulat.

I Temanotat Afghanistan: Tazkera, pass og andre id-dokumenter fra Landinfo.no (20. oktober 2016), fremgår det om legaliseringsprosessen for tazkeraer (det afghanske id-kortet):

«Legaliseringen går via tre ministerier: først til Innenriksministeriet (MoI), Central Census Independent Organization, som har registreringsbøker for utstedte tazkeraer, deretter til Justisministeriet og til slutt til utenriksdepartementet. Ifølge Ahmad Khalid Akbar mottar ambassaden i Oslo ukentlige oversikter over legaliserte tazkeraer fra afghansk UD (samtale september 2016). Afghansk UD har et eget register for legaliseringer, som inneholder opplysninger om registreringsnummer og dato for legaliseringen. Oversatte tazkeraer som er legalisert, registreres i en søkbar database. Norske myndigheter kan verifisere dokumenter gjennom registeret, ifølge konsulatseksjonen i afghansk UD (MFA, møte i Kabul, september 2015). Det er også mulig å sjekke om en tazkera er registrert i de manuelle arkivene ved PRD i Kabul eller lokalt.»

Det fremgår av Skattedirektoratets Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, 12. desember 2007, gitt med hjemmel i folkeregistreringsforskriften § 1-2 litra b, at når vigsel eller skilsmisse er gjennomført i Afghanistan, «har attestene liten eller ingen troverdighet da de ofte er falske. At attester forfalskes eller kan kjøpes, medfører at attester fra disse landene ikke har noen bevisverdi.»

• Vigselsbevis – marriage certificate
• Skilsmissebevis – talaq nama / talaq khat
• Den lokale myndigheten som oppløser ekteskapet og utsteder skilsmissebevis – Makhama

Vilkårene for inngåelse av ekteskap er regulert i paragraf 13.3 i Familieloven (Family Code).

Aldersgrenser for å inngå ekteskap er 18 år, men den kan etter søknad reduseres med maksimum 1 år i særegne tilfeller. Søknaden fremmes for det statlige sivilstatusregisteret i det administrative distriktet eller regionen hvor søkeren er bostedsregistrert. Dette unntaket har hjemmel i Familielovens § 10.2.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Bigami er ikke tillatt.

Mer informasjon fra Landinfo.no:

• Aserbajdsjan: Ekteskap og skilsmisse
• Aserbajdsjan: Ekteskap – former og tradisjoner
• Temanotat Aserbajdsjan: Reise-, ID- og sivilstatusdokumenter

Bestemmelsene om opphør av ekteskap er regulert i Family Code av 1999 paragraf 14-24.

Ektefellene søker om skilsmisse, og avhengig av den konkrete situasjonen til partene, kan de få saken behandlet ved en av to forskjellige instanser: det statlige sivilstatusregisteret eller en lokal administrativ domstol.

Det statlige sivilstatusregisteret

Forutsetningen for at søknaden om skilsmisse skal kunne behandles i det statlige sivilstatusregisteret, er at begge partene samtykker til at ekteskapet skal oppløses og partene ikke har barn under 18 år (§ 17.1), dersom en av partene ved rettsavgjørelse er anerkjent som savnet (§ 17.2.1), dersom en av partene etter domsavsigelse er anerkjent som uegnet til å fortsette ekteskapet (§17.2.2), eller dersom en av partene er ilagt fengselsstraff på minimum tre år (§17.2.3).

Skilsmissen er bindende når det statlige sivilstatusregisteret har registrert skilsmissen og utstedt skilsmisseattesten.

Lokal administrativ domstol

I alle andre situasjoner enn de ovennevnte, må søknaden om skilsmisse behandles i en lokal administrativ domstol (for eksempel der partene har felles barn under 18 år, dersom en av partene ikke samtykker, eller dersom partene har eiendom som skal fordeles). Registrering av skilsmisse via beslutning fra lokal administrativ domstol får bindende virkning fra datoen domstolen fastsetter i den endelige rettshøringen. Domstolen avsier dom, men utsteder ikke selve skilsmisseattesten. Domstolen er forpliktet til å sende en kopi av rettskjennelsen til det statlige sivilstatusregisteret senest tre dager etter domsavsigelsen. Skilsmissen blir registrert i det statlige sivilstatusregisteret som utsteder skilsmisseattesten.

Det er viktig å påpeke at domsavgjørelsen om opphør av ekteskap ikke kan ankes – beslutningen er derfor rettskraftig den aktuelle datoen fastsatt av domstolen.

Dersom partene har barn under ett år, eller kvinnen i ekteskapet er gravid, vil ikke skilsmisse bli innvilget på forespørsel kun fra ektemannen (§15).

Aserbajdsjan opererer ikke med begrepet separert på tilsvarende måte som i Norge. Man er altså enten gift eller skilt.

Det eneste dokumentet som utstedes av landets myndigheter vedrørende sivilstatus er et offisielt dokument fra det statlige sivilstatusregisteret. Det utstedes ikke prøvingsattest.

Landets ambassader i utlandet kan ikke prøve ekteskapsvilkårene eller utstede offisielle dokumenter tilknyttet sivilstatus for aserbajdsjanske borgere.

Aserbajdsjan har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Vigselsattest: Nikah haqqında şəhadətnamə
• Det statlige sivilstatusregisteret: Civil status state registry department – Vətəndaşların Vəziyyəti Aktların Dövlət Qeydiyyatı Şöbəsi (VVADQ)
• De offisielle statlige vigselslokaler: (navn på by +) şəhər Nikah Evi
• Lokal adiministrativ domstol: Rayon Məhkəməsi
• Skilsmisseattest: Nikahın pozulması haqqında şəhadətnamə

Felles for de tre måtene å inngå ekteskap er:

• Aldersgrense for menn er 21 år
• Aldersgrense for kvinner er 18 år
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig
• Bigami er lovlig

Muslimsk skilsmisse

I henhold til muslimsk rett, er man enten gift eller skilt – det er ingen juridisk form for separasjon.

Det er tre former for muslimsk skilsmisse:

• Talaq (og talaq-e-tafweez)
• Mubara't
• Khula

Det mest vanlige er talaq – en ensidig rett til skilsmisse uten å måtte vise til en årsak. Mannen har en ubetinget rett til å oppløse ekteskapet gjennnom Talaq. Retten til å søke om skilsmisse kan delegeres til konen (talaq-e-tafweez), ved at det spesifiseres i Nikha Nama. Det er mest vanlig å gi denne retten ved inngåelse av ekteskapet, men det kan også gis senere.

Søknaden sendes til Kazi Office. Kazi Office sender ut en melding om dette til ektefellen og til kommunen (det lokale Union Parishad office).

Formannen i Union Parishad er da forpliktet til å sette sammen et råd som skal forsøke å forsone partene (Iddat). Hvis forsøkene på å forsone paret ikke har lykkes etter tre måneder, vil skilsmissen gjøres gyldig ved at den blir registrert hos Kazi Office. Hvis konen er gravid når det er søkt om skilsmisse, vil ikke skilsmissen bli gyldig før hun har født.

Det kan utstedes en skilsmisseattest (Talaq Nama). Dokumentet må legaliseres av Utenriksdepartementet etter at det har blitt stemplet av Notarius Publicus. Det fremgår ikke i ekteskapsattesten at den er endelig og med bindende virkning.

Et muslimsk ekteskap kan også oppløses når begge parter er enige om å skilles (mubara't), eller ved at en kvinne, som ikke har blitt gitt retten til talaq, tar initiativ til skilmisse og ektemannen sier seg enig (khula).

Et muslimsk ekteskap kan også oppløses ved en rettslig kjennelse ved at saken bringes inn for en familiedomstol.

Kvinnen kan få ekteskapet oppløst ved dom dersom

• mannen har vært fraværende i fire år, og det er ukjent hvor han befinner seg
• mannen har ikke forsørget henne i en periode på to år
• mannen har tatt en ekstra kone
• mannen er dømt til syv års fengsel eller mer
• mannen har i en periode på tre år ikke oppfylt sine ekteskapelige forpliktelser
• mannen var impotent da ekteskapet ble inngått og fortsetter å være det
• mannen har vært sinnslidende i to år, eller lider av spedalskhet eller en smittsom venerisk sykdom
• hun, etter å ha blitt giftet bort av sin far eller andre foresatte før fylte 18 år, avviste/nektet å oppfylle (repudiate) ekteskapet før fylte nitten år

Hinduistisk skilsmisse

Hinduismen anerkjenner ikke skilsmisse. Hinduistiske kvinner kan imidlertid i noen tilfeller bli separert fra mannen gjennom en rettslig kjennelse.

Kristen og borgerlig skilsmisse

Begjæring om skilsmisse skal behandles i rettssystemet, og kan oppnås etter skilsmisseloven (Divorce Act av 1869).

I henhold til skilsmisseloven for kristne og borgerlige ekteskap kan en mann skille seg fra sin kone hvis hun er utro. En kvinne derimot kan kun skille seg fra en utro ektemann dersom det foreligger ett eller flere «tilleggsmomenter», som blant annet konvertering til en annen religion, bigami, incest, voldtekt, sodomi, eller umenneskelig atferd.

Landinfo har skrevet en artikkel om skilsmisse i Bangladesh i november 2015.

The District Deputy Commisioners office kan prøve ekteskapsvilkårene og utstede dokumentasjon som kan benyttes når personer inngår ekteskap i utlandet. De kan utstede et Unmarried certificate eller Single Status Certificate. Utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs) legaliserer dokumentet etter at det har blitt stemplet av Notarius Publicus.

Bangladesh sin ambassade i Stockholm kan prøve ekteskapsvilkårene ved å videreformidle søknaden til rette instans i Bangladesh.

Bangladesh har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter («Apostillekonvensjonen»).

• Vigselsattest for muslimer - Nikha Nama
• Tilbud om ekteskap - Ijab
• Aksept - Qabul
• Mannlig verge for førstegangsbrud som er til stede ved ekteskapsinngåelse - Ukil
• Medgift for bruden - Mahr
• Muslimsk kontor med ekteskapsregister, som utsteder vigselsattest og skilsmisseattest – Nikah Registrar - Kazi office
• Søknad om skilsmisse for menn – Talaq
• Søknad om skilsmisse for kvinner – Talaq-e-tafweez
• Kommune/lokal instans - Union Parishad office – Upajilla office
• Råd som skal forsøke å forsone parter som ønsker skilsmisse - Iddat
• Skilsmisseattest - Talaq nama
• Skilsmisse ved enighet – Mubara't
• Skilsmisse ved initiativ fra kvinnen - Khula
• Vigselsattest for kristne - Marriage Certificate
• Hinduistisk prest - The Purohit
• Hinduistisk bønnested - Mondir
• Ekteskapsattest til bruk i utlandet - Unmarried certificate eller Single Status Certificate
• Instans som utsteder ekteskapsattest til bruk i utlandet - The District Deputy Commisioners´s office – Jela Proshashok Karjaloy

• Partene må være 18 år. Domstolen (the Chief Justice of Personal Status Court) kan imidlertid tillate ekteskap mellom parter hvor en eller begge er under 18 år.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
• Bigami er tillatt.

Muslimer

Hvis parten ønsker skilsmisse, så må parten registrere saken hos the Moral and Family Guidance Section of the Court. Det vil bli gjort forsøk på mekling mellom partene. Saken blir sendt videre til retten dersom partene fortsatt ønsker skilsmisse, eller dersom bare én av partene ønsker å fortsette ekteskapet.

Ikke-muslimer og utlendinger

De kan søke om skilsmisse enten i hjemlandet eller i UAE.

Ikke-muslimer som inngikk ekteskap i UAE, kan i prinsippet skilles i UAE etter sitt eget lands lover, men dersom dette landets lover ikke sammenfaller med sharia-lovene, så vil sharia antagelig gå foran. Tilsvarende, så vil det å gå til en domstol i UAE for å få skilsmisse, kunne komplisere skilsmissen ettersom domstolen vil fastsette slike ting som barnebidrag, foreldreansvar og skifte etter sharia-lover også for utlendinger.

Etter skilsmissen utstedes skilsmisseattest av en sharia-domstol. Dokumentet legaliseres deretter av Justisdepartementet.

Det utstedes ikke ekteskapsattest eller affidavit for UAE-statsborgere til ekteskapsinngåelse i utlandet.

UAE har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961 om opphevelse av kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Legalisering av dokumenter må gjøres av UAEs utenriksmyndigheter.

• Vigselsattest for muslimer - Nikha Nama
• Tilbud om ekteskap - Ijab
• Aksept - Qabul
• Mannlig verge for førstegangsbrud som er til stede ved ekteskapsinngåelse - Ukil
• Medgift for bruden - Mahr
• Muslimsk kontor med ekteskapsregister, som utsteder vigselsattest og skilsmisseattest – Nikah Registrar - Kazi office
• Søknad om skilsmisse for menn – Talaq
• Søknad om skilsmisse for kvinner – Talaq-e-tafweez
• Kommune/lokal instans - Union Parishad office – Upajilla office
• Råd som skal forsøke å forsone parter som ønsker skilsmisse - Iddat
• Skilsmisseattest - Talaq nama
• Skilsmisse ved enighet – Mubara't
• Skilsmisse ved initiativ fra kvinnen - Khula
• Vigselsattest for kristne - Marriage Certificate
• Hinduistisk prest - The Purohit
• Hinduistisk bønnested - Mondir
• Ekteskapsattest til bruk i utlandet - Unmarried certificate eller Single Status Certificate
• Instans som utsteder ekteskapsattest til bruk i utlandet - The District Deputy Commisioners´s office – Jela Proshashok Karjaloy

• Filippinsk lov forbyr ekteskap for personer under 18 år.
• Likekjønnet ekteskap er ikke aktuelt på Filippinene.
• Bigami er straffbart.

Det er Philippine Regional Trial Court som utsteder rettsavgjørelser og endelig sertifikat for oppløst ekteskap og separasjon.

Et ekteskap kan oppløses på følgende fire måter på Filippinene:

• Absolute Nullity of Marriage
• Annullering av ekteskap
• Legal Separation
• Skilsmisse

Absolute Nullity of Marriage

Dette gjelder de tilfellene der ekteskapet er å anse som ugyldig helt fra inngåelsen. I slike tilfeller sender parten som ønsker Absolute Nullity of Marriage, en Petition for the Declaration of Absolute Nullity of Marriage. Et ekteskap som av retten erklæres som ugyldig, anses aldri å ha funnet sted. En part kan søke ekteskapet ugyldiggjort også etter fem-års fristen som er angitt i punkt II). Dette fordi forhold som gjør et ekteskap ugyldig, ikke kan godkjennes i etterkant.

Følgende forhold kan påberopes som grunnlag for ugyldig ekteskap:

• En eller begge parter var under 18 år da ekteskapet ble inngått
• Partene ble viet av en person uten vigselsmyndighet
• Det foreligger ingen marriage licence
• Bigami eller polygami
• Den ene parten har oppgitt feil identitet
• Det påfølgende ekteskapet er ugyldig (The subsequent marriage is void)
• Psykisk lidelse/utviklingshemming (psychological incapacity)

Umiddelbart etter rettens avgjørelse om absolute nullity, må avgjørelsen registreres hos the Local Civil Registrar hvor ekteskapet ble registrert, the Civil Registry der the Family Court holder til og hos the Philippine Statistics Authorithy (PSA).

Annullering av ekteskap

I disse tilfellene er det snakk om et i utgangspunktet gyldig ekteskap, som erklæres annullert. Ekteskapet anses etter annulleringen fortsatt å ha funnet sted, i motsetning til ekteskap beskrevet i punkt I).

Følgende forhold kan påberopes som grunnlag for annullering av ekteskap:

• Mangel på samtykke fra foreldre (hvis en av partene er mellom 18 og 21 år)
• Psykisk lidelse/utviklingshemming (psychological incapacity)
• Bedrageri
• Samtykke til ekteskap er fremkalt ved tvang, trusler eller utilbørlig påvirkning
• Impotens/manglende fysisk evne til å fullbyrde ekteskapet
• Alvorlig seksuelt overførbar sykdom

Annullering kan påberopes innenfor fem år beregnet fra enten

• oppdagelsen av bedrageri,
• tidspunktet da utøvelsen av tvang, trusler eller utilbørlig påvirkning stoppet, eller
• ekteskapsinngåelsen (ved impotens eller seksuelt overførbar sykdom).

Prosessen med å påberope annullering beskrives i det følgende:

• Kontakte advokat
• Skrive en detaljert erklæring om partenes ekteskap og historie, fra partene møttes og frem til forholdet tok slutt. Parten skal fokusere på forhold ved den andre parten som medførte at forholdet tok slutt.
• Psykisk evaluering av partene. I de fleste tilfeller ønsker ikke den andre parten å delta, og evalueringen foretas ut fra vitneobservasjoner og uttalelser fra nærstående personer.
• Sende inn søknaden om annullering.

Saksbehandlingstiden for en ubestridt annulleringssak er mellom seks måneder og ett år, avhengig av hvor mye Regional Trial Court har å gjøre, vitnenes tilgjengelighet og andre temaer som spørsmål om foreldreansvar og eiendomsrett.

Etter at retten har fattet avgjørelse om annullering, sendes kopi av avgjørelsen til the Office of the Solicitior General, the local civil registrar og partene. Etter 15 dager anses avgjørelsen endelig, og a Certificate of Finality utstedes av retten. Sertifikatet festes på baksiden av marriage contract hos the local civil registrar, og blir til slutt godkjent av PSA, som utsteder Certificate of No Marriage.

Etter at ekteskapet er annullert, kan partene inngå nye ekteskap.

Legal Separation

Dette er en resolusjon som gir ektefellene rett til å leve separat. Gjennom denne resolusjonen, oppløses det økonomiske fellesskapet mellom ektefellene, men de anses fortsatt som ektefeller. De kan derfor ikke inngå nytt ekteskap.

Følgende forhold kan påberopes som grunnlag for legal separation:

• Gjentatt fysisk vold eller sterkt fornærmende oppførsel mot ektefellen, felles barn eller barn av ektefellen.
• Fysisk vold eller moralsk press for å tvinge ektefellen til å endre politisk eller religiøs tilhørighet.
• Forsøk på å få ektefellen, felles barn eller ektefellens barn til å drive med prostitusjon.
• Rettskraftig dom på fengsel i mer enn seks år, uavhengig av eventuell benådning.
• Rusmisbruk eller jevnlig alkoholbruk (habitual alcoholism).
• Ektefellen er lesbisk eller homofil.
• Bigami. Ektefellen har inngått et nytt ekteskap enten på Filippinene eller i utlandet.
• Utroskap eller perversjon
• Drapsforsøk
• At ektefellen har blitt forlatt av den andre i mer enn ett år uten forsvarlig grunn.

Fristen for å søke separasjon er fem år regnet fra tidspunktet da årsaken til separasjonen oppstod. Søkeren må dokumentere påstandene i søknaden. Søknaden sendes til Familiy Court, som behandler saken etter seks måneder. Dette for å gi partene en mulighet til å komme til enighet og finne tilbake til hverandre.

Ikke alle søknader innvilges. Dette henger delvis sammen med manglende bevis for påstandene. I tillegg nektes legal separation der

• fornærmede har tolerert fornærmelsene eller handlingene som er oppgitt som grunnlag for separasjonen, eller
• fornærmede har samtykket til lovbruddet eller handlingen som er oppgitt som grunnlag for separasjonen, eller
• partene har konspirert om fornærmelsene eller handlingene som er oppgitt som grunnlag for separasjonen, eller
• begge partenes handlinger har gitt grunnlag for separasjon, eller
• det foreligger en sammensvergelse mellom partene om å få tak i decree of legal separation, eller
• foreldelse

Innvilger retten separasjon, utsteder den a Decree of Legal Separation. Før utstedelsen må imidlertid følgende gjøres:

Registrering av dommen i Civil Registry der ekteskapet ble inngått og der den aktuelle Family Court er lokalisert.

Registrering av den godkjente søknaden og delingen av partenes eiendom i Register of Deeds.

Den registrerte Decree of Legal Separation er den beste dokumentasjonen for at partene er separerte, og skal fungere som en beskjed til tredjeparter vedrørende mannens og kvinnens eiendeler.

Rettsvirkningene av legal separation er at ektefellene tillates å leve separat, samtidig som de fortsatt er gift. Det økonomiske fellesskapet mellom partene opphører. Foreldreretten til felles barn tilfaller den uskyldige parten. Den skyldige parten kan ved testament fratas arverett etter fornærmede.

Skilsmisse

Skilsmisse mellom to muslimske filippinere tillates i visse tilfeller, eller der mannen er muslim og ekteskapet er inngått i henhold til muslimsk lovgivning.

Ut over det som er nevnt ovenfor, tillater ikke filippinsk lov skilsmisse. Et ekteskap mellom to filippinere kan heller ikke oppløses ved skilsmisse i utlandet. Ekteskap mellom en filippiner og en utlending kan i visse tilfeller oppløses ved skilsmisse.

Dersom en utenlandsk ektefelle søker om skilsmisse fra en filippiner i utlandet, vil skilsmissen kunne bli godkjent på Filippinene. Dersom skilsmissen tillater den utenlandske tidligere ektefellen å inngå ekteskap på nytt, vil også filippineren ha rett til å inngå nytt ekteskap. Dette gjelder kun så lenge den utenlandske skilsmissen er anerkjent av en filippinsk domstol.

Er det derimot den filippinske ektefellen som søker om skilsmisse fra sin utenlandske ektefelle, vil skilsmissen ikke bli anerkjent på Filippinene. Inngår filippineren nytt ekteskap på Filippinene, vil det regnes som bigami.

Certificate of No Impediment to Marriage utstedes av the Philippine Statistics Authority. Dokumentet må påføres apostille for å bli anerkjent i Norge

Den filippinske ambassaden i Norge kan ikke utstede slike dokumenter, ettersom de kun forholder seg til dokumenter som legges frem for dem.

Filippinene har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

India har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Den norske ambassaden i New Delhi ga i november 2022 informasjon om E-courts services i India, som var videreformidlet fra Den tyske ambassaden i New Delhi.

Tilbakemeldingen er at E-court services er en offisiell nettside administrert av indiske myndigheter, og at informasjon om en sak på E-courts-nettsiden er troverdig. Informasjonen skal være mer troverdig enn privat verifisering av fysiske dokumenter. Man må likevel være oppmerksom på at selv om en konkret sak ikke finnes på nettsiden, betyr ikke dette nødvendigvis at fysiske dokumenter er falske. Ikke alle saker kan bli funnet på E-court services. Hvis det finnes dommer eller andre saker der, er likevel disse det beste beviset på at dokumentene er ekte.

Når det gjelder verifisering av fysiske dokumenter fra indiske myndigheter, er det advokater som verifiserer disse på oppdrag fra Den norske ambassaden i New Delhi eller andre myndigheter i Norge.

• Partene må ha samme religion
• Kvinner må være minst 16 år
• Menn må være minst 18 år
• For indonesiske borgere må kvinner og menn som er under 21 år, ha samtykke fra foreldre eller verge.
• Det er mulig å inngå ekteskap ved lavere alder enn disse kravene, men da må både samtykke fra foreldre og en rettslig godkjenning foreligge
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt
• Bigami er tillatt for muslimske menn som har fått rettslig godkjenning. De kan ha inntil fire koner.

De som ønsker å oppløse ekteskapet i Indonesia, må gjøre dette i en rettslig prosess. Rettsapparatet er inndelt i en religiøs domstol (for muslimer) og en statlig domstol (for ikke-muslimer). Ektepar som ønsker å skille seg, henvender seg til vedkommende rettsinstans.

Ikke-muslimer søker om skilsmisse hos en distriktsdomstol (Pengadilan negeri). Rettsforhandlingene i distriktsdomstolen/en statlig domstol foregår i tre omganger med en ukes mellomrom. Dersom ingen av partene har innvendinger, tar retten en beslutning i saken. Etter at domstolen har avsagt dom om skilsmisse, utsteder Folke- og sivilstandsregisteret skilsmisseattest (Kutipan akta perceraian eller Akta cerai).

De som tilhører islam, kan få sitt ekteskap oppløst i en religiøs domstol (Pengadilan agama).

Forhandlingene i den religiøse domstolen har tilsvarende prosedyre som den statlige, men avgjørelsen faller normalt etter seks måneder. Etter at den religiøse domstolen har avsagt dom om skilsmisse utsteder kontoret for religiøse forhold skilsmisseattest (Kutipan akta perceraian eller Akta cerai).

Det finnes ikke regler om separasjon i Indonesia. Man er dermed enten gift, eller skilt.

Indonesia utsteder sivilstandsattest (Surat keterangan eller Letter of reference eller Certification letter). Denne utstedes av Folke- og sivilstandsregisteret, for de som ikke tilhører islam og fra Kontoret for religiøse forhold for de som tilhører islam.

Det finnes ikke et sentralt folkeregister eller et sentralt sivilstandsregister i Indonesia. Indonesias 32 forskjellige provinser har imidlertid hvert sitt folke- og sivilstandsregister. Disse har ofte mangelfulle data. Inngåtte ekteskap blir ikke alltid registrert her, heller ikke fødsler, skilsmisser og død.

87 prosent av Indonesias befolkning er muslimsk. For disse er bildet mer komplisert. Muslimske ekteskap blir alltid registrert i en bys eller distrikts muslimske register, men ikke alltid i provinsens folke- og sivilstandsregister. For muslimer bør det innhentes attester både fra provinsens register og fra det lokale muslimske registeret på at personen ikke er gift.

Den norske ambassaden i Jakarta antar at i den grad den indonesiske ambassaden i Oslo utsteder attester knyttet til sivilstand er dette ikke tilfredsstillende. Det må fremlegges attester fra hjemstedsprovinsens folke- og sivilstandsregister, i tillegg til fra det lokale muslimske register hvis personen er muslim.

Indonesia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Dokumenter må legaliseres av følgende instanser og i følgende rekkefølge:

• Justis- og menneskerettighetsdepartementet (Kementrian hukum dan hak asiasi manusia eller Ministry of law and human rights)
• Det indonesiske utenriksdepartementet (Kementrian luar negeri)
• Den norske ambassaden i Jakarta

• Nasjonalt id-kort for indonesiske statsborgere – Kartu tanda penduduk også kalt KTP
• Folke- og sivilstandsregister – Civil registry eller Dinas Kependudukan eller Kantor catatan sipil
• Et foreløpig bindende tilsagn om å gifte seg som må legges frem til ti dager før inngåelse av ekteskap, hvis man ikke er muslim – Notice of intention to marry
• Ordføreren – Kepala desa
• Landsbysjefen – Lurah
• Brev fra ordføreren eller landsbysjefen som bekrefter at personen ikke er gift fra før – Surat keterangan belum kawin
• Ekteskapsattest (vigselsattest) for de som ikke tilhører Islam – Akte perkawinan eller Surat nikah
• Ekteskapsbok (vigselsattest) for de som tilhører islam – Buku nikah
• Kontoret for religiøse forhold/det lokale muslimske registeret – Kantor urusan agama også kalt KUA
• Distriktsdomstol som oppløser ekteskap for de som ikke tilhører Islam – Pengadilan negeri
• Religiøs domstol som oppløser ekteskap for de som tilhører Islam – Pengadilan agama
• Sivilstandsattest – Surat keterangan eller Letter of reference eller Certification letter
• Justis- og menneskerettighetsdepartementet – Kementrian hukum dan hak asiasi manusia eller Ministry of law and human rights
• Det indonesisk utenriksdepartementet – Kementrian luar negeri

• Begge parter må være over 18 år. Loven tillater at barn ned til 15 år kan inngå ekteskap dersom samtykke fra verge foreligger. Ambassaden har imidlertid erfart at dommere kan godkjenne ekteskapsinngåelser for barn ned til 13 år.
• Bigami er tillatt for muslimer i Irak. Muslimske menn kan ha inntil fire koner samtidig.
• Bigami er imidlertid ikke tillatt i det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak. Bigami kan likevel også her, unntaksvis godkjennes, i tilfeller der en kvinne ikke får barn. Det kreves i så fall samtykke fra kvinnen. Mannen kan ikke ha flere enn to koner.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Irak.
• Stedfortredere er tillatt ved inngåelse av ekteskap i Irak.

Både menn og kvinner har rett til å søke om skilsmisse i følge personstatusloven. En mann kan skille seg fra sin kone ved å si at han ønsker skilsmisse. En kvinne må ha en eller flere legitime grunner for å søke om skilsmisse. Dersom en skilsmisse innvilges etter søknad fra kvinnen, risikerer hun å måtte gi fra seg deler av brudegaven. Uten en overenskomst innen egen familie, og helst med mannens familie, er det vanskelig for kvinnen å søke om skilsmisse.

Det er også mulig å få innvilget skilsmisse ved å be om frivillig skilsmisse (khul). Dette er en form for skilsmisse som oftest initieres av kvinner. Hun kan be om skilsmisse i bytte for en økonomisk kompensasjon til mannen.

Mannen eller kvinnen må søke om skilsmisse ved familiedomstolen. En sak om skilsmisse varer fra seks måneder til ett år. Dommeren utsetter avgjørelsen i saken tre-fire ganger med tre måneders mellomrom. Dette kalles for venteperioden (eddah). Hvis domstolen ikke lykkes med å hindre skilsmisse og oppnå forsoning mellom paret, utsteder dommeren skilsmisseattest. En skilsmisse er ikke formelt gyldig i Irak før den er vedtatt ved dom.

Gjenkallelig og ugjenkallelig skilsmisse

Den irakiske personstatusloven skiller mellom gjenkallelig og ugjenkallelig skilsmisse.

En skilsmisse er gjenkallelig i de tilfellene der mannen har fremført ordene: "Jeg skiller meg fra deg" (talaq), en eller to ganger i løpet av venteperioden. Mannen kan i denne perioden velge å gjenoppta ekteskapet fordi en slik skilsmisse kan tilbakekalles.

Absolutt ugjenkallelig skilsmisse forbyr mannen å gifte seg på nytt med sin fraskilte kone. Dette inntreffer etter at mannen har skilt seg fra kona for tredje gang og kvinnens venteperiode etter den tredje skilsmissen har utgått.

Registrering og utstedelse av skilsmissedokumenter

Familiedomstolen oppløser ekteskapet og utsteder skilsmisseattest i form av domstolens kjennelse som bevis på at ekteskapet er oppløst med bindende virkning og at skilsmissen er rettskraftig.

Det vil fremgå av skilsmisseattestens tekst om det er den første, andre eller den tredje og siste skilsmissen. Den tredje skilsmissen er ugjenkallelig.

Det utstedes ikke prøvingsattest som bevis på at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. Det er utskrift av familieboken fra familiedomstolen som viser om en person er gift eller ugift.

Den irakiske ambassaden i Norge kan ikke prøve ekteskapsvilkårene, men kan legalisere irakiske dokumenter.

Familiedomstolen godkjenner ekteskapsattester og skilsmisseattester. Irakisk UD legaliserer dokumentet.

Skattedirektoratets har i Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, (12. desember 2007, gitt med hjemmel i folkeregistreringsforskriften § 1-2 litra b), fastslått: "Når vigsel eller skilsmisse er gjennomført i Irak, har attestene liten eller ingen troverdighet, da de ofte er falske. At attester forfalskes eller kan kjøpes, medfører at attester fra disse landene ikke har noen bevisverdi".

Irak har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

• Ordfører - Mukhtar
• Ekteskapskontrakten som utstedes av familiedomstolen – Akid zawaj
• De lokale folkeregistreringskontorene – Civil status affairs directorate eller Civil status department.
• Nasjonalitetsdirektoratet - General directorate of nationality
• Familieoverhode – Sheikh
• Religiøs leder – Mulla
• Familiedomstolen – Makhamat al-akhwal al-shakhsia
• Frivillig skilsmisse som ofte initieres av kvinnen – Khul
• Venteperioden før man innvilges skilsmisse – Eddah

• Begge parter må ha fylt 18 år
  • Religiøse ekteskap kan inngås der jenta har fylt 9 år og gutten har fylt 15 år. Er jenta under 13 år, må domstolen samtykke. Retten vurderer da om jenta er fysisk i stand til å være seksuelt aktiv. Slikt samtykke gis sjelden. Gutter trenger ikke kjennelse fra domstolen for å inngå ekteskap.
  • Så lenge partene er under 18 år, signerer fedrene ekteskapskontrakten.
• Krav om Doreed (medgift). Partene avtaler medgiften og nedtegner dette i ekteskapskontrakten
• Likekjønnet ekteskap er straffbart
• Bigami er tillatt for menn. Menn kan være gift med fire kvinner samtidig. Det eneste vilkåret er at den første ektefellen samtykker.

Partene må henvende seg til Familiedomstolen (Dadgah Khanevadeh) for å fremme begjæring om skilsmisse. Partene må da gjennomføre megling. Megleren kommer med en anbefaling, og domstolen avgjør om skilsmisse skal innvilges eller ikke. Skilsmissen er kun gyldig i tre måneder. Innen disse tre månedene må skilsmissen registreres hos NP for skilsmisser (Daftar-e Talaq) for å være bindende. Dersom partene velger å gjenoppta samlivet eller de ikke lever separert i løpet av de tre første månedene, anses skilsmissen ugyldig.

Etter registreringen av skilsmissen, får partene utstedt et skilsmissesertifikat (Talaq Name), i tillegg til at shenasname oppdateres.

Menn og kvinner har ulike muligheter til å få innvilget skilsmisse. Mannen kan skille seg straks, uansett årsak, mens kvinnen kan kreve skilsmisse dersom mannen ikke oppfyller sine plikter etter ekteskapskontrakten. Ett tilfelle kan være at kvinnen kan bevise at mannen ikke oppfyller sin forsørgerplikt, f.eks. ved at kvinnen ikke får tilstrekkelig mat eller penger. Videre kan hun kreve skilsmisse dersom mannen ikke har samleie med henne, eller at han ikke har betalt medgiften (dersom dette er avtalt i ekteskapskontrakten). Kvinnen kan dessuten kreve skilsmisse dersom hun blir usatt for alvorlig mishandling. Mishandlingen må dokumenteres ved hjelp av vitner eller rettsmedisiner.

Det er to måter å oppløse ekteskapet på, og ovennevnte type skilsmisse kalles ba'en. Denne typen er den mest vanlige, og den anses altså bindende etter at skilsmissen er registrert hos NT for skilsmisser.

Den andre type skilsmisse kalles rahji Denne typen skilsmisse er ikke umiddelbart bindende. Partene kan bestemme seg for å fortsette ekteskapet også etter at registreringen har funnet sted, men partene må avgjøre dette innen tre måneder etter registreringen. Skilsmissen er altså oppnådd med bindende virkning først tre måneder etter at den har blitt registrert.

Hvilken type skilsmisse det er snakk om, vil være oppført i skilsmissesertifikatet.

Den iranske ambassaden i Oslo kan vie iranske statsborgere. I forbindelse med en slik vielse prøver ambassaden ekteskapsvilkårene og utsteder ekteskapsbevis. Ekteskapsbeviset vil ha samme rettslige gyldighet som shenasname.

Iranske statsborgere som ønsker å gifte seg etter norsk rett må legge frem shenasname utstedet av NP. Dokumentet må oversettes og sertifiseres av Iranske myndigheter.

Dokumentasjonen på sivilstand regnes som gyldig når den er utstedt av NP. Skal dokumentet benyttes i utlandet, må det oversettes. Oversettelsen av dokumentet må sertifiseres av justisministeriet, hvis stempel igjen sertifiseres av iransk UD. UD verifiserer ikke opplysningene i dokumentet, men bekrefter at rette vedkommende i NP har signert dokumentet.

Iran har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering («Apostillekonvensjonen»).

• Ekteskapskontrakt – Aghdnameh/daftarche
• Fødselsattest/ID-bok – Shenasname
• Familiedomstolen – Dadgah Khanevadeh
• NP for skilsmisser – Daftar-e Talaq
• Skilsmissesertifikat – Talaq Name

• Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap i Israel er 18 år (frem til 4.11.2013 var aldersgrensen 17 år).
• Man kan be om en rettsbeslutning for å få tillatelse til å gifte seg før (også før fylte 16 år) dersom retten finner at dette er til partenes beste. Rettens vurdering gis i samarbeid med sosialarbeider.
• Det kan ikke inngås likekjønnede ekteskap i Israel. Likekjønnede ekteskap inngått i utlandet godkjennes av Ministry of the Interior og ekteskapet kan registreres i folkeregisteret hvis det er lagt frem vigselsattest påført apostille.
• Bigami er ikke tillatt, men det finnes polygami i beduinsamfunnene.
• Borgere av Israel er ved lov forpliktet til å oppdatere sivilstand (og annen data) i folkeregisteret.

I Israel er det National Authority for Religious Services som utsteder skilsmissebevillinger.

Om man har giftet seg borgerlig i utlandet, og ønsker å skille seg, er det Høyesterett som videredelegerer skilsmissebehandlingen til den religiøse retten som er relevant for paret (kristen, muslimsk, jødisk).

I Israel er ikke separasjon et juridisk begrep med samme rettslig konsekvenser som i Norge. Man kan være legally separated by court's decision, men det gir ikke ubetinget rett til skilsmisse etter en viss tid. I mange tilfeller tar en skilsmisse lang tid, og kan minne om en langstrakt forhandlingsrunde. I visse tilfeller f.eks. hvor mannen har forsvunnet eller nekter å godta kvinnens ønske om skilsmisse, finnes det ingen rettslig løsning eller alternativ til skilsmisse gitt av religiøs domstol.

Det utstedes ikke ekteskapsattester i Israel. Ministry of Interior utsteder en sivilstandsattest (transcript of population register) hvor personlig informasjon, religionstilhørighet og sivilstand er oppført.

Det er kun de lokale Ministry of the Interior som kan utstede slike sivilstandsattester.

Den norske ambassaden krever apostillestempel på attesten og opplyser om at attesten kun har en gyldighet på tre måneder. Ambassaden oversetter attesten til engelsk og bekrefter rett kopi. På denne måten får de forsikret seg om at partene har de riktige dokumentene for bruk i Norge og at israelsk UD har påført apostille på dokumentet.

Israel har ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Ministry of foreign affairs påfører apostille på dokumentene.

Ambassaden informerer alltid om at apostille må være påført alle dokumenter som skal brukes i Norge. Dette for å forsikre seg om at dokumentene allerede er verifisert av israelske myndigheter. Ambassaden vil være behjelpelig med å verifisere dokumenter eller bistå med assistanse i den enkelte sak.

• Sivilstandsattest - Transcript of Population Register - Tamtzit Mirsham Uchlusin (tidl. Tamtzit Rishum Mimersham Ha'ucklusin)
• Vigselsattest - Teudat Nisuin
• Lokal instans som utsteder vigselsattester: National Authority for Religious Services (tidl. The Office for Religious Services, tidl. Ministry of Religious Affairs)
• Lokal instans som oppløser ekteskap: Rabbinical Courts, Sharia Courts og Ecclesiastial Courts
• Lokal instans som utsteder skilsmisseattester: National Authority for Religious Services
• Dokument som viser at ektefeller er separert med bindende virkning: Eksisterer ikke i Israel
• Skilsmisseattest - Teudat Girushin
• Rettsbeslutning - Psak Din

• Menn må være minst 18 år
• Kvinner må være minst 16 år
• De som er under 20 år, må ha samtykke fra sine foreldre
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt
• Bigami er ikke tillatt

Det finnes tre forskjellige måter å få innvilget skilsmisse i Japan.

• Skilsmisse etter enighet mellom partene: Etter å ha blitt enige om skilsmisse, signerer begge partene rapport om skilsmisse (Rikontodoke), og sender denne inn til bydelskontoret. Partene innvilges skilsmisse når bydelskontoret aksepterer rapporten om skilsmisse.
• Skilsmisse etter megling: Begge partene er enige i at de ønsker skilsmisse, men kommer ikke til enighet om økonomiske forhold eller spørsmål knyttet til foreldreskap. Det blir da sendt en forespørsel om megling til familieretten. Hvis begge partene er enige om resultatet i meglingen, får de innvilget skilsmisse samme dagen som de kommer til enighet. Partene må da sende en rapport om skilsmisse til bydelskontoret med henvisning til meglingen.
• Skilsmisse etter avgjørelse i retten: Når bare en av partene ønsker skilsmisse eller når partene ikke klarer å komme til enighet etter megling, blir en sak om skilsmisse bragt inn for en domstol. Domstolen kan da avsi en avgjørelse med detaljer for skilsmissen. I disse tilfellene blir datoen for skilsmissen fastsatt i domstolens avgjørelse. Partene må i disse tilfellene, sende rapport om skilsmisse til bydelskontoret innen ti dager, med henvisning til domstolens avgjørelse.

Når skilsmissen innvilges, utsteder bydelskontoret en bekreftelse på akseptert rapport om skilsmisse (Rikon todoke juri shomeisho), eller en utskrift av familieregisteret som dokumentasjon på skilsmissen. Skilsmissen er endelig og bindende.

Både bydelskontoret og regionalt kontor for juridiske saker (Houmukyoku), kan prøve ekteskapsvilkårene for japanske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet og utsteder ekteskapsattest (Konin Yoken Gubi Shoumeisho).

Den japanske ambassaden kan utstede ekteskapsattest til japanske borgere som skal gifte seg i et land utenfor Japan. De utsteder ekteskapsattesten basert på dokumenter som allerede er utstedt av bydelskontoret i Japan.

Japan har tiltrådt Haagkonvensjonen av 05.10.1961.

Japanske dokumenter legaliseres med apostille ved utenriksdepartementet (Gaimusho)

• Bydelskontor/bykontor - Yakusho
• Rapport om ekteskap - Konintodoke
• Utskrift at familieregisteret - Koseki tohon
• Sertifiseringav oppfylte krav for å inngå ekteskap/ekteskapsattest - Koninyoken gubishomeisho
• Bekreftelse på akseptert rapport om ekteskap - Konin todoke juri shomeisho
• Bekreftelse på akseptert rapport om skilsmisse - Rikon todoke juri shomeisho
• Utenriksdepartementet - Gaimusho

• Den offisielle minstealderen for å inngå muslimske ekteskap er 18 år for begge parter. En dommer kan imidlertid tillate at det inngås en ekteskapskontrakt for et fremtidig giftermål mellom parter som har fylt 15 år.
• Aldersgrensen for å inngå kristne ekteskap er 18 år. Her gjøres det ikke unntak.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
• Polygami er tillatt for muslimske menn. Muslimske menn kan lovlig inngå ekteskap med inntil fire kvinner samtidig. Den første ektefellen har rett til å bli informert om ektemannens nye ekteskap.
• Bigami er ikke tillatt for kristne.

Civil Status and Passport Department prøver ekteskapsvilkårene for jordanske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet, og usteder Certificate of no impediment to marriage/affidavit. Dokumentene verifiseres av the Verification Court at the Supreme Judge Department.

Det utstedes forskjellige typer ekteskapsattester:

• No impediments certificate utstedes for kvinner som ikke har vært gift tidligere, parter som har vært skilt og menn som har færre en tre ektefeller.
• Single status certificate utstedes for ugifte menn.
• Den jordanske ambassaden kan ikke prøve ekteskapsvilkårene.

Den norske ambassaden i Jordan kan legalisere et dokument etter at det har blitt legalisert av the Ministry of foreign Affairs and expatriates of the Hashemite Kingdom of Jordan.

Jordan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering («Apostillekonvensjonen»).

Foreligger foreløpig ikke.

• Man må være 18 år gammel for å kunne inngå ekteskap.
• Likekjønnede par kan ikke inngå ekteskap.
• Bigami er ikke tillatt.
• Vigselsattesten legaliseres av Utenriksdepartementet.

Skilsmisse i Kambodsja avgjøres av domstolen. Endelig dom for skilsmisse fra domstolen dokumenterer at ekteskapet er oppløst.

Den endelige skilsmissedommen må legaliseres av Utenriksdepartementet.

Ekteskapsattest blir utstedt av Kambodsjanske lokale myndigheter (commune/ sangkat).

Det er ingen kambodsjanske ambassader fra Kambodsja i de nordiske landene hvor parten kan få utstedt ekteskapsattest.

Ekteskapet må legaliseres av Utenriksdepartementet.

Kambodsja har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Dokumenter i forbindelse med inngåelse og oppløsning av ekteskap må legaliseres av Utenriksdepartementet.

• Vigselsattest – Marriage Certificate
• Kommune/ lokalmyndighet – Sangkat/ commune

Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap i Kasakhstan er 18 år for begge kjønn. Det kan gis dispensasjon fra 16 års alder, dersom kvinnen er gravid eller har født parets felles barn.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Kasakhstan.

Bigami er ikke tillatt i Kasakhstan.

Skilsmisser i Kasakhstan skal registreres av registreringsmyndigheten.

Prosedyren for statlig registrering av skilsmisser reguleres av lovboken § 28. I samsvar med § 238 i lovboken kan skilsmisser registreres i følgende tilfeller:

• partene har en felles erklæring om at de ønsker skilsmisse
• erklæring fra en av ektefellene i samsvar med etablert prosedyre
• ved rettsavgjørelse om at den ene ektefellen har forsvunnet
• ved rettsavgjørelse om at ektefellen er umyndig eller har begrenset handleevne
• dom om fordømmelse av ektemann som er dømt til treårig fengsel eller mer
• ved rettsavgjørelse

Dersom ektefeller uten mindreårige barn er enige (gjensidig samtykke) om å oppløse ekteskapet og ikke har eiendeler til fordeling, kan skilsmissen registreres direkte i registreringsorganet.

Dersom ektefellene har mindreårige barn, oppløses ekteskapet ved dom.

Ekteskapet oppløses av registreringsmyndighetene på den datoen skilsmissen blir statlig registrert. Oppløses ekteskapet ved dom, er det tidspunktet for når dommen er rettskraftig som er skilsmissedatoen.

Ektepar kan ikke inngå et nytt ekteskap før de får skilsmisseattest fra tidligere ekteskap.

Statlig registrering av skilsmisse gjennomføres i en registreringsmyndighet. Skilsmisseattest utstedes til hver av ektefellene.

Det utstedes attest om ekteskapelig rettsevne til personer som skal gifte seg utenfor Kasakhstan. Attesten er utskrevet på bakgrunn av informasjonen registreringsmyndigheten har i sine arkiver og er gyldig i tre måneder.

Vigselsattester, skilsmisseattester og attest om ekteskapelig rettsevne påføres apostille av Justisdepartementet.

Kasakhstan har ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Aldersgrense for å inngå ekteskap er 20 år for kvinner og 22 år for menn.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
• Bigami er ikke tillatt.
• Partene kan ikke være i slekt med hverandre.

Det er finnes to måter å oppløse et ekteskap på:

1) Det er enighet om å oppløse ekteskapet

Hvis partene er enige om å oppløse ekteskapet, kan de søke om skilsmisse hos ekteskapsregistreringskontoret Marriage registration office som ligger under vigselsmyndigheten. Ekteskapsregistreringskontoret utsteder i disse tilfellene en rettskraftig skilsmissebevilgning (Divorce certificate) på dagen.

Denne skilsmissen er bindende og endelig. Det er ikke noe krav om at partene først må være separert i en periode.

2) Når partene ikke er enige om å oppløse ekteskapet

Når partene ikke er enige om å oppløse ekteskapet, kan saken fremmes for en lokal domstol (District / County peoples court, men bli også kalt grass-root court). Dommeren må avgjøre om ekteskapet kan oppløses eller om paret skal overføres til megling.

Hvis dommeren finner at forholdet ikke er levedyktig, kan skilsmisse innvilges ved dom. Paret blir da skilt med en rettskraftig dom. Domstolen utsteder skilsmissebevilgning (Divorce certificate). Skilsmissen er bindende og endelig.

Utenlandske borgere som ønsker ekteskapet oppløst under deres opphold i Kina, må fremme saken hos en lokal domstol.

Det utstedes ikke ekteskapsattest i Kina. Kinas ambassade i Norge kan heller ikke prøve ekteskapsvilkårene.

Etter 27. august 2015 er det slutt på å prøve ekteskapsvilkårene og utstede ekteskapsattest i Kina. Dette gjelder også utstedelse av sivilstandsattest. Per dags dato holder det kun med egenerklæring, og vedkommende er selv ansvarlig for informasjonen han eller hun oppgir.

Det er heller ikke anledning til å be notarius publicus om å undersøke offentlige registre, da de ikke har tilgang til offentlige registre.

Kinesisk vigselsattest må først bekreftes av notarius publicus, deretter legaliseres av provinsens utenrikskontor /utenriksdepartementet og til slutt norsk utenriksstasjon.

Utenriksdepartementet / provinsens utenrikskontor og deretter utenriksstasjonen legaliserer skilsmissebevillingen og egenerklæring /affidavit om ekteskapsvilkårene er oppfylt.

Kina har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen). De administrative regionene Hong Kong og Macao har imidlertid videreført tilknytningen til konvensjonen fra de var underlagt henholdsvis Storbritannia og Portugal.

• Ansvarlig vigselsmyndighe /kontoret for sivile saker – Civil affairs bureau
• Skjema som fylles ut for å søke om ekteskapsinngåelse – Declaration of marriage registration application
• Vigselsattest – Marriage certificate
• Ekteskapsregistreringskontoret som ligger under vigselsmyndigheten og som behandler søknader om frivillig skilsmisse – Marriage registration office
• Lokal domstol som behandler saker om skilsmisse – District/County peoples court men bli også kalt grass-root court
• Skilsmissebevilgning – Divorce certificate

• Partene må ha fylt 18 år, men jenter over 16 år kan gis tillatelse av lokale myndigheter til å inngå ekteskap.
• Er partene over 18 år og ugifte, må de møte med fire vitner over 18 år.
• Likekjønnet ekteskap anerkjennes ikke.
• Bigami er ikke tillatt.

Et ekteskap kan oppløses på to måter:

• Partene sender inn en felles skillsmisseerklæring. Dette forutsetter at partene ikke har felles mindreårige barn.
• En av partene sender inn søknad om skilsmisse. Retten kan avsi dom på skilsmisse i følgende tilfeller:
  • Den andre ektefellen er savnet,
  • Den andre ektefellen har blitt erklært incompetent eller
  • Den andre ektefellen er dømt til fengsel i minst tre år

Ekteskapet oppløses en måned etter at parten(e) sendte inn søknad om skilsmisse. Skilsmissen registreres av Civil Registry Office på samme tidspunkt, og utsteder skilsmisseattest.

Før inngåelse av ekteskap i Norge, kan Department of Acts of Civil status utstede ekteskapsattest. Denne signeres av Head of Department of Acts of Civil status, og er gyldig i tre måneder fra datoen som er angitt i attesten.

Kirgisistan har ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostillekonvensjonen).

• Ansvarlig vigselsmyndighe /kontoret for sivile saker – Civil affairs bureau
• Skjema som fylles ut for å søke om ekteskapsinngåelse – Declaration of marriage registration application
• Vigselsattest – Marriage certificate
• Ekteskapsregistreringskontoret som ligger under vigselsmyndigheten og som behandler søknader om frivillig skilsmisse – Marriage registration office
• Lokal domstol som behandler saker om skilsmisse – District/County peoples court men bli også kalt grass-root court
• Skilsmissebevilgning – Divorce certificate

• Menn/gutter må være 17 år
• Kvinner/jenter må være 15 år
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt
• Bigami er tillatt

Det finnes ikke regler for separasjon i Kuwait. Ektefellene er enten gift, eller skilt.

Både sunni-muslimer og shia-muslimer tillater at ektemannen skiller seg fra ektefellen sin ved å uttale dette tre ganger. Ektemannen kan ta tilbake ektefellen dersom han gjør dette innen 90 dager etter skilsmissen, og kan på denne måten hindre at skilsmissen blir endelig. Kvinnen kan i et slikt tilfelle motsette seg å fortsette ekteskapet, men må da gå til domstolen for å få en formell skilsmisse.

For sunni-muslimer er det lettere å få en skilsmisse uavhengig av om det er mannen eller kvinnen som ønsker dette, sammenlignet med shia-muslimer.

En sunni-muslimsk kvinne kan oppgi flere grunner for skilsmisse. Eksempler på dette kan være

• ektemannens mentale eller fysiske helse
• misbruk
• at mannen ikke oppfyller sine ekteskapelige plikter
• at mannen ikke bidrar til økonomien i ekteskapet
• at mannen uteblir fra hjemmet (desertion), og lignende.

Selv om en shia-muslimsk kvinne kan oppgi de samme grunnene for ønske om skilsmisse, tar rettens prosedyrer lengre tid i et forsøk på å unngå endelig skilsmisse.

Når skilsmissen er endelig, usteder General Court dokumentet Dissolution of Marriage Certificate.

Det utstedes ikke ekteskapsattest eller affidavit for kuwaitiske borgere.

Kuwaitiske domstoler/the General Court/Kuwaiti courts utsteder ekteskapskontrakten, samt skilsmissesertifikatet, som deretter må legaliseres av Justisdepartementet.

Utenlandske borgere må få utstedt ekteskapsattest av sine ambassader eller konsulater, som deretter må legaliseres av Utenriksdepartementet i Kuwait.

Kuwait har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961 (Apostillekonvensjonen) om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Ordliste foreligger foreløpig ikke.

• Begge parter må være over 18 år. Ved søknad kan ekteskap inngått av personer under 18 år godkjennes, men myndighetene godkjenner aldri ekteskap der en eller begge parter er under 15 år.
• Det må foreligge gjensidig enighet om ekteskapsinngåelse. Tvangsekteskap er ikke tillatt.
• Partene kan ikke være i for nær slekt med hverandre.
• Ekteskap mellom personer som har en mental eller fysisk lidelse som kan utgjøre en trussel mot liv og helse for ektefellen eller barna, tillates ikke.
• Homofilt ekteskap er ikke anerkjent i Laos, men de har ingen lovpålagte forbud mot det.
• Bigami er ikke tillatt i Laos.

Ekteskap kan oppløses på følgende måte:

• Død
• Annullering
• Skilsmisse

Statsadvokaten, the Family Registrar Office, svigerforeldrene eller ektefellene har rett til å be om at et ekteskap annulleres. Annullering kan kreves der ekteskapet er inngått i strid med vilkårene for inngåelse.

En eller begge parter kan begjære skilsmisse på ett av følgende grunnlag:

• Utroskap
• Voldsbruk mot hverandre, foreldre eller slektninger, eller upassende holdninger som vanskeliggjør samliv (for eksempel gambling eller alkoholmisbruk)
• Forlatt familien i mer enn tre år uten å informere dem eller dekke deres behov
• Ektefellene viser seg å være enten munk eller nonne
• Ektefellen har blitt dømt til mer enn fem års fengsel for en kriminell handling
• Farlig sykdom som umuliggjør et samliv (å bo sammen i samme husholdning)
• Mental lidelse som umuliggjør et samliv (å bo sammen i samme husholdning)
• Manglende evne til seksuell aktivitet
• Uforenligheter mellom ektefellene som umuliggjør et samliv (å bo sammen i samme husholdning)

Det er the People's Court som avgjør om partene skal innvilges skilsmisse eller ikke. Retten er forpliktet til å forsøke å forsone partene, og skal gi dem en betenkningstid på maksimalt tre måneder. Ønsker ikke partene forsoning, skal retten innvilge skilsmisse hvis partene ikke synes å kunne bo sammen og ta vare på familien. I skilsmissedommen må retten også formulere vilkår for å beskytte interessene til mindreårige barn og sikre livsoppholdet til en ektefelle som ikke kan arbeide.

Etter forkynnelsen av skilsmissedommen, må retten sende to kopier av avgjørelsen til the Family Registrar Office, som registrerer skilsmissen, og en kopi til hver av partene.

En mann har ikke rett til å be om skilsmisse i løpet av ektefellens graviditet, eller i løpet av felles barns første leveår.

Et skilt par som ønsker å inngå ekteskap igjen, må registrere et nytt ekteskap.

Myndighetene utsteder en bekreftelse på sivilstatus (no impediment to marriage).

Laos har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen). Dokumenter legaliseres av utenriksdepartementet.

Ordliste foreligger ikke.

Også oppløsning av ekteskap i Libanon avhenger av hvilket religiøst samfunn man tilhører.

Om ekteskapsattest blir utstedt avhenger av hvilket religiøst samfunn man tilhører. Det er det religiøse samfunnet som utsteder ekteskapsattest. Denne blir registeret av Innenriksdepartementet og legalisert av Utenriksdepartementet.

Normalt kan ambassadene i de nordiske landene prøve ekteskapsvilkårene og utstede dokumentet tilknyttet sivilstatus for borgene i Libanon.

Libanon har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering ("Apostillekonvensjonen").

Dokumenter i forbindelse med inngåelse og oppløsning av ekteskap må legaliseres av Utenriksdepartementet.

Ordliste foreligger foreløpig ikke.

• Det er 18 års aldersgrense for å gifte seg. Både mannen og kvinnen må da ha samtykke fra foreldrene sine. Etter fylte 21 år, trenger man ikke lenger samtykke for å kunne gifte seg. Kvinner kan dessuten gifte seg etter fylte 16 år, ved samtykke fra foreldrene og dersom ekteskapet kan godkjennes av Menteri Besar eller the Chief Minister.
• Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
• Bigami er lovlig for muslimer som har samtykke fra tidligere koner.

Separasjon- og skilsmissesaker behandles av Lagmannsretten, men for muslimer avgjøres det av Syariah-domstolen.

For at Lagmannsretten skal kunne behandle separasjon- eller skilsmissesaken, må følgende vilkår være til stede:

• Ekteskapet er registrert i henhold til the Law Reform Act (Marriage & Divorce) Act 1976, eller ekteskapet er inngått i henhold til en lov som krever monogami
• Partene må ha hatt bopel i Malaysia de siste to årene på søknadstidspunktet

Lagmannsretten kan også behandle søknad fra kvinnen, selv om mannen ikke har domisil i Malaysia, dersom:

• kvinnen er forlatt av mannen, eller mannen har blitt deportert ut av Malaysia etter den lov som for tiden gjelder for utvisning av personer, og mannen tidligere hadde domisil i Malaysia.
• kvinnen er bosatt i en periode på to år umiddelbart før saksbehandlingens begynnelse

Det er tre måter å oppløse ekteskap på i Malaysia i henhold til the Law Reform Act (Marriage & Divorce) Act 1976:

• Oppløsning av ekteskap på grunn av konvertering til islam – den parten som ikke har konvertert til islam, kan søke om separasjon eller skilsmisse tre måneder etter at den andre parten har konvertert.
• Oppløsning av ekteskap etter to år; Den ene parten kan alene søke om separasjon eller skilsmisse etter to års ekteskap til Lagmannsretten. Dersom partene er enige om at de ønsker skilsmisse i løpet av de to første årene, så kan de ta saken inn for Lagmannsretten før det er gått to år.
• Separasjon eller skilsmisse på grunn av ekteskapsbrudd; Hver av partene kan søke om separasjon eller skilsmisse på grunnlag av at ekteskapet er ugjenkallelig oppløst, for eksempel ved utroskap. Retten plikter å undersøke partenes påstander og sørge for at det er en rettferdig og rimelig prosess.

Lagmannsretten utsteder en skilsmissebevilling (Decree Nisi) som dokumenterer at ekteskapet er oppløst. Det er ikke lov å gifte seg på nytt før man har fått utstedt bevilling. Dokumentet legaliseres av «Commisioner of Oaths», Lagmannsretten.

Du kan også få en attest som viser at partene er separert. Konsekvensen av en separasjon, er at parten ikke lenger trenger å bo sammen med den andre parten.

Nasjonalregisteret i Malaysia kan utstede et Certificate of No impediment (et brev som bekrefter at personen er ugift eller skilt og fyller vilkårene for å kunne gifte seg).

Dokumentet med sivilstatus, (utstedt av nasjonalregisteret), må bekreftes av det malaysiske utenriksdepartementet ved bruk i utlandet. Malaysiske ambassader påtegner dokumentet kun dersom vertslandets myndigheter krever det.

Malaysias ambassade i Stockholm kan ikke prøve ekteskapsvilkår, men kan verifisere dokumentasjon fra malaysiske myndigheter dersom dette kreves av norske myndigheter,

Malaysia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter («Apostille-konvensjonen»).

• Vigselsattest - Marriage Certificate
• Dokument som viser at ekteskapsvilkårene er oppfylt (brev fra nasjonalregisteret som bekrefter at personen er ugift eller skilt og oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap) – Certificate of No impediment
• Nasjonalregisteret (National Registration Department of Malaysia) – Jabatan Pendaftaran Negara Malaysia

Familiedomstolen avgjør om det skal gis skilsmisse på bakgrunn av en søknad (application) fra den ene eller begge ektefellene. Vilkårene for å få skilsmisse er ulike for kvinner og menn i henhold til Sharia.

Det vises til reglene i familieloven §§ 23 – 34 her:

http://www.agoffice.gov.mv/pdf/sublawe/Family.pdf

Familiedomstolen utsteder ugifteattest (unmarried certificate).

Ambassaden kan ikke utstede ekteskapsattester.

Det maldiviske utenriksdepartement legaliserer dokumenter. (De omtaler selv dette som å «attestere» dokumenter, men ambassaden opplyser at de oppfatter at tjenesten tilfredsstiller kravene til legalisering.)

Maldivene har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

• Dokument som viser at det er inngått et gyldig ekteskap: Marriage certificate
• Dokument som viser at ektefellene er separert med bindende virkning: Eksisterer ikke.
• Dokument som viser at ekteskapet er oppløst med bindende virkning: Dom fra Familiedomstolen
• Ugifteattest: unmarried certificate

Buddhismen

Gjensidig skilsmisse ved avtale mellom partene. Denne kan gjøres muntlig foran the elders eller mellom ektefellene.

Partene trenger ikke oppgi noen årsak.

Er ikke partene enige om skilsmisse, kan parten som ønsker skilsmisse gå til retten. Innvilges skilsmisse, utstedes decree som dokumentasjon for skilsmissen. Retten kan innvilge skilsmisse i følgende tilfeller:

• Utroskap, herunder at en av partene inngår et nytt ekteskap.
• Cruelty, herunder fysiske og psykiske overgrep.
• Desertion av kvinnen i ett år og mannen i tre år.

Kristendommen

Har ikke gjensidig skilsmisse.

I henhold til the Christian Divorce Act, må partene begjære skilsmisse for the High Court, som utsteder a Decree Nisi. Retten kan innvilge skilsmisse i følgende tilfeller:

• Utroskap
• Desertion

Hinduismen

Har ikke skilsmisse.

Islam

Mannen kan skilles fra kvinnen ved å uttale Talak tre ganger foran vitner.

Etter 1953 Muslim Divorce Act kan kvinnen begjære skilsmisse i følgende tilfeller:

• Mannens bosted er ukjent for henne
• Mannen nekter eller forsømmer å underholde kvinnen i seks måneder uten tilstrekkelig grunn.
• Mannen unngår seksuelt samkvem med kvinnen i mer enn ett år uten tilstrekkelig grunn.
• Mannen er impotent ved ekteskapsinngåelsen og fortsetter å være det.
• Mannen lider av alvorlig galskap for en periode ikke mindre enn ett år, alvorlig spedalskhet eller en alvorlig kjønnssykdom.
• Kvinnen ble, mens hun var mindreårig, giftet bort av sin far, farfar eller verge, og ekteskapet ble annullert før hun fylte 15 år på grunn av manglende seksuelt samkvem med mannen.
• Tortur fra mannen. Dette omfatter jevnlig fysisk overgrep, mental tortur, samt at mannen tvinger ektefellen til prostitusjon.

Det er ingen praksis for å utstede ekteskapsattest på Myanmar. I stedet kan en person få en affidavit. En slik erklæring utstedes på følgende måte:

• Personen må gå til retten og avlegge en ed om at han/hun er under vergemål av foreldrene.
• Retten utsteder en affidavit som må attesteres.
• Det attesterte dokumentet må legaliseres av Myanmar Ministry of Foreign Affairs (MOFA) og den norske ambassaden.

På grunn av at attester kan kjøpes eller forfalskes, har attester fra Myanmar ikke noen bevisverdi.

Myanmar har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostille-konvensjonen).

• Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Nepal er 20 år for både menn og kvinner.
• Partene må ikke ha gone mad, jf. Marriage Registration Act.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
• Bigami er etter loven ikke tillatt (men praktiseres likevel i enkelte kastesamfunn).

For å få oppløse ekteskap i Nepal, må partene fremlegge følgende:

• Vigselsattest
• Kopi av dokumentasjon på statsborgerskap

Nepalske borgere som skal inngå ekteskap i utlandet, må ha et unmarried certificate fra deres lokale Registrar´s Office.

På grunn av at attester kan kjøpes eller forfalskes, samt mangel på sentrale elektroniske registre for personopplysninger, har attester fra Nepal ikke noen bevisverdi.

Nepal har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

• Forutsetninger for ekteskapsinngåelse er at det må foreligge et frieri og en aksept, samt brudepris fra mannen til kvinnen. To vitner må være tilstede.
• Aldersgrensen for å inngå ekteskap er for kvinner 16 år og menn 18 år. I praksis inngås ekteskapet ved at partenes alder muntlig bekreftes av partene selv eller foreldre/verger.
• Kvinner kan kun inngå ekteskap med muslimske menn, mens muslimske menn kan inngå ekteskap med muslimske, kristne og jødiske kvinner.
• Menn kan inngå ekteskap med inntil fire kvinner med samtykke fra den første ektefellen og tillatelse fra Arbitration Council. Manglende samtykke og tillatelse medfører imidlertid ikke at mannens andre, tredje eller fjerde ekteskap blir ugyldig, og mange velger derfor å ikke innhente samtykke og tillatelse.
• Likekjønnede ekteskap anses ikke som ekteskap, men som en kriminell handling.

Et ekteskap i Pakistan er ment å kunne oppløses uten å involvere rettssystemet. Det er tre måter å oppløse et ekteskap på: mubarat, khula og talaq.

Mubarat

Begge partene signerer Mutual Divorce Deed, og sender en skriftlig melding om dette til Union Council, som utsteder dissolution of marriage certificate.

Khula

Kvinnen kan ensidig be om at ekteskapet oppløses dersom mannen har delegert denne retten til henne i Nikahnama. Har kvinnen ikke fått delegert denne retten, kan hun kun oppløse ekteskapet ved å søke om khula fra Family Courts of Law. Khula kan innvilges kvinnen uten mannens samtykke dersom hun er villig til å frasi seg/tilbakebetale brudeprisen. Dersom det finnes legale grunner til skilsmissen, påvirkes ikke kvinnens økonomiske rettigheter. Legale grunner til skilsmisse er følgende:

• Mannen har vært fraværende i fire år og ingen vet hvor han er
• Mannen har i en periode på to år ikke overholdt forsørgerplikten
• Mannen har tatt en ekstra ektefelle i strid med reglene i MFLO
• Mannen er dømt til syv år eller mer på grunn av en kriminell handlin
• Mannen har over en periode på tre år ikke oppfylt sine ekteskapelige forpliktelser
• Mannen var impotent ved ekteskapsinngåelsen, og fortsetter å være det
• Mannen lider av spedalskhet eller andre alvorlige fysiske eller psykiske lidelser

Talaq

Mannen har en ensidig og absolutt rett til å oppløse et ekteskap. Det er tilstrekkelig at han uttaler Talaq tre ganger. Så snart dette er gjort, skal han gi en skriftlig melding til formannen i Union Council, som sender en kopi av meldingen til kvinnen. Innen 30 dager etter at kopi er sendt kvinnen, skal formannen sørge for megling mellom partene gjennom Arbitration Council for å forsøke å forsone partene. Forsones ikke partene, blir Talaq juridisk gyldig 90 dager etter at melding ble gitt til formannen, og Union Council utsteder skilsmisseattest. Er kvinnen gravid når mannen uttaler Talaq, blir skilsmissen først gyldig enten etter 90 dager, eller når barnet er født, avhengig av hva som skjer sist.

I Pakistan er det straffbart å unnlate å registrere en skilsmisse, men i praksis håndheves ikke dette, og mange skilsmisser registreres ikke.

Pakistan har ikke et sentralt register over ekteskap og skilsmisser, og det er derfor ikke mulig for myndighetene å utstede attest for inngåelse av ekteskap i Norge.

På grunn av at attester kan kjøpes eller forfalskes, samt mangel på sentrale elektroniske registre for personopplysninger, har ikke attester fra Pakistan noen bevisverdi.

Pakistan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

• Nikah- Ekteskap
• Nikahnama- Ekteskapskontrakt
• Nikah registar- Sørger for registrering av ekteskapet i union council.
• Khula- Rettslig oppløsning av ekteskap
• Talaq- Mannens rett til ensidig oppløsning av ekteskap
• Mubara- Gjensidig oppløsning av ekteskap
• Link til temanotat hos Landinfo

Pakistan: Ekteskap og skilsmisse – juridiske og kulturelle forhold – Landinfo – august 2015

Prosessen for oppløsning av ekteskap er forskjellig for kvinner og menn.

Skilsmisse i Palestina må utstedes i henhold til religiøs lov. Palestina har ikke krav om separasjon før skilsmisse.

Når mannen ønsker skilsmisse, oppsøker han (eller en representant med fullmakt), Shari´ah-domstolen og ber om skilsmisse. Dommeren ber om årsaken til skilsmissen. Mannen uttaler «you are taleq» (du er skilt).

Divorce Sertificate utstedes av Shari´ah-domstolen, og legaliseres av Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA).

Etter katolsk og ortodoks tradisjon er skilsmisse teknisk sett forbudt, men kan tillates under visse omstendigheter.

Dersom en skilt kvinne ønsker å gifte seg igjen, må hun vente på Idda. Dette er det nærmeste man kommer den norske forståelsen av separasjon, men registreres ikke av noen instans og har ikke samme hensikt som i Norge. Idda skal være en sørgeperiode for kvinnen og en betenkningsperiode for mannen. Etter tre måneder kan kvinnen gifte seg igjen. Dersom hun er gravid, varer Idda i ni måneder til barnet er født.

Palestinske myndigheter utsteder ikke ekteskapsattest.

Delegasjonen til PLO (Palestine Liberation Organization) i Norge kan undersøke om vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. Dette gjøres på følgende måte:

• Begge parter møter opp hos PLO-delegasjonen og viser frem pass, ID-kort og fødselsattest.
• Delegasjonen forsikrer seg om at begge partene ønsker å inngå ekteskap, og at det ikke foreligger en tvangssituasjon.
• To vitner med kopi av sine Civil Status Identification Cards må være tilstede.
• Blodprøve må tas hos et autorisert medisinsk senter for å sjekke om noen av partene har talassemi.
• Det skrives et brev med forklaring på partenes intensjon med ekteskapet.
• Alle dokumentene sendes deretter til Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA), i Palestina.
• MOFA sender dokumentene til Shari´ah domstolen. Ekteskapskontrakt utstedes og registreres av Shari´ah-domstolen, som deretter sender dokumentene til Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA), som legaliserer dokumentene.
• Ekteskapskontrakten sendes deretter til PLO-delegasjonen i Norge.

PLO- delegasjonene i utlandet kan sjekke alle dokumenter. Er de usikre, kan de konferere med Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA).

Palestina har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

• Det er ingen offisiell aldersgrense for ekteskap. 15 år har blitt diskutert, men en av de fremste religiøse lederne har uttrykt at jenter helt ned i 10-12 årsalderen er gifteklare. Saudi-Arabia har underskrevet FNs barnekonvensjon som definerer alle under 18 år som barn.
• Likekjønnede ekteskap er forbudt. Homofili er forbudt.
• Menn kan ha opptil fire koner om gangen, men det blir stadig vanligere at (liberale) kvinner inkluderer klausuler som annullerer ekteskapet hvis mannen tar flere koner, og som gir dem retten til utdanning og arbeid utenfor hjemmet.

Oppløsning av ekteskap kan skje på fire måter:

• Skilsmisse initiert av mannen (Talaq)
• Skilsmisse initiert av kvinnen (Khul´a)
• Avskaffelse/annullering gjennom domstolene (Talaq /fashk)
• Domstolen kan annullere ekteskap ved kontraktsbrudd.

Skilsmisse initiert av mannen (Talaq)

Skilsmisseprosessen for mannen er svært enkel. Han sier helt enkelt «jeg skiller meg herved fra deg» til ektefellen sin, og skilsmissen (Talaq) er rettskraftig umiddelbart. Etter at ektemannen har oppløst ekteskapet selv, går han innom familiedomstolen og får utstedt dokumentasjon (Divorce certificate). Mannen kan ta tilbake sin ekskone i løpet av en periode rett etter skilsmissen (iddat). Dette kan kun repeteres to ganger. Den tredje gangen kan mannen ikke ta tilbake ekskonen. Iddat er det nærmeste man kommer den norske forståelsen av separasjon, men registreres ikke av noen instans og har ikke samme hensikt som i Norge. Dette skal være en sørgeperiode for kvinnen og betenkningsperiode for mannen.

Skilsmisse initiert av kvinnen (Khul´a)

Slik skilsmisse må igjennom rettssystemet (familiedomstolen). Kvinnen må fremlegge bevis om misbruk (eller annen godkjent grunn) og medgiften må tilbakebetales. Khul´a er irreversibel.

Ekteskap blir oppløst ved dødsfall.

Saudi-Arabia prøver ikke ekteskapsvilkår ved inngåelse av ekteskap i utlandet.

Hvis en saudiaraber ønsker å ta med seg sin utenlandske ektefelle (fra et ekteskap inngått i utlandet), må ekteskapet godkjennes av innenriksdepartementet, som etter godkjenningen sender ekteskapssertifikatet til familiedomstolen for legalisering. Ekteskapssertifikat vil da bli sendt til den saudiske ambassaden i partneres hjemland som vil utstede visum til Saudi-Arabia. Majoriteten av ekteskapene blir godkjent, men landet er lite positivt til ekteskap inngått mellom borgere og utlendinger, noe som fører til at godkjenningsprosessen ofte er langtrukken.

Saudi-Arabia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Dokumenter fra Saudi-Arabia har lav notoritet (ofte ikke basert på offisielle registre).

• Begge parter være over 21 år for å gifte seg uten samtykke fra foresatte.
• Er partene mellom 18 og 21 år, må foresatte være til stede ved Registry of Marriages (ROM) når man søker om å få gifte seg. Dersom man er under 18 år og ønsker å gifte seg, må man søke om en egen tillatelse til dette, Special Marriage Licence fra Registry of Marriages. I tillegg til fullmakt fra foreldre, må de fremtidige ektefellene delta i et forberedende program før man får lov til å gifte seg. Den norske ambassaden opplyser at de ikke har funnet noen nedre aldersgrense for inngåelse av ekteskap, og antar dette vurderes fra sak til sak.
• Det er egne retningslinjer for inngåelse av ekteskap ved Registry of Muslim Marriages (ROMM). Mer informasjon om muslimske ekteskap i Singapore
• Utenlandske statsborgere kan gifte seg ved Registry of Marriages i Singapore dersom en av partene har oppholdt seg i mer enn 15 dager i Singapore før vielsen bestilles hos ROM. Man må i tillegg ha med seg prøvingsattest som er under tre mnd.
• Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Singapore.
• Bigami er tillatt gjennom egne regler ved muslimske ekteskap, der en mann kan ha inntil fire koner.

Skilsmisser behandles av Family Justice Court (FJC) i Singapore.

Skilsmisseprosessen i Singapore er i to trinn. Under det første trinnet behandler retten selve skilsmissespørsmålet. Under det andre trinnet behandler retten tilhørende forhold, i forhold til barna, økonomiske forhold og lignende. Når skilsmissen er endelig, vil partene få utstedt en Certificate of making decree nisi absolute.

Det er et krav om at man må ha bodd i Singapore i mer enn tre år for å kunne søke om skilsmisse i Singapore.

Family Justice Court må avsi en dom som gir deg rett til å foreta skilsmisse.

Du må bevise at ekteskapet ikke kan fortsette på grunn av en av følgende årsaker:

• Din ektefelle har vært utro, og du klarer ikke å leve sammen med han/hun lenger.
• Din ektefelle har oppført seg på en slik måte at du ikke kan leve med han/hun lenger.
• Ektefellen din har forlatt deg i to år eller mer.
• Ektefellen din ønsker skilsmisse, og dere har bodd fra hverandre i tre år eller mer.
• Ektefellen din ønsker ikke skilsmisse, og dere har bodd fra hverandre i fire år eller mer.

Mer informasjon om egne regler for skilsmisse ved muslimske ekteskap.

I Singapore er ikke separasjon et juridisk begrep med samme rettslige konsekvenser som i Norge. Det er ikke et vilkår for å få skilsmisse i Singapore at man har vært separert først, men det kan være en av grunnene til at det søkes om skilsmisse. Det utstedes ikke separasjonsdokumenter, men den perioden ektefellene har bodd fra hverandre oppgis i søknaden om skilsmisse.

Singapore utsteder dokumentasjon på sivilstand (Marital Search Result).

Det er The Marriage Record Search Service hos Registry of Marriages eller Registry of Muslim Marriages som utsteder dokumentasjonen på sivilstand. De foretar søk i sin database på den singaporske statsborgerens identifikasjonsnummer, og gir vedkommende en kopi av det elektroniske søket som attest på at en person ikke har inngått ekteskap.

Ambassaden kan ikke prøve ekteskapsvilkårene

Det er Singapore Ministry of foreign Affairs (utenriksdepartementet) som legaliserer dokumenter.

Norske borgere som har giftet seg ved ROM eller ROMM i Singapore kan få ekteskapet registrert i Norge ved å gå innom den norske ambassaden i Singapore. Trenger man å få legalisert ekteskapsattesten, kan dette gjøres via singaporsk utenriksdepartement.

Singapore har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

• Lokal instans som oppløser ekteskap og utsteder dokumentasjon - Family Justice Court (familieretten)
• Dokument som viser at ektefellene er separert med bindende virkning - utstedes ikke
• Dokument som viser at ekteskapet er oppløst med bindende virkning - Certificate of Final Judgement og Decree Nisi Absolute (muslimsk ekteskap) Certificate of making decree nisi absolute.
• Lokal instans som prøver ekteskapsvilkår og utsteder dokumentasjon (som benyttes når personer inngår ekteskap i utlandet) - The Marriage Record Search Service hos Registry of Marriages (Ekteskapsregisteret)
• Sivilstandsattest - Marital Search Result

For å gifte seg på Sri Lanka er aldersgrensen 18 år for begge kjønn.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt på Sri Lanka.

Bigami er ikke tillatt på Sri Lanka.

Oppløsning av ekteskap på Sri Lanka er en rettslig prosedyre (Sivil procedure code) og kan fremføres på tre ulike måter til District court:

• Søknad om skilsmisse
• Søknad om separasjon – sep. varighet opptil syv år
• Søknad om oppløsning av ugyldig ekteskap - mortifikasjon

Saken må reises av en advokat, på vegne av en av partene. Dersom partene ikke er enig om skilsmisse kan domstolen utstede Decree Nisi, tre til seks måneder etter at det er reist sak. Skilsmissen vil da bli rettskraftig.

Domstolen (District court) utsteder Decree Nisi.

Borgere fra Sri Lanka kan lage en affidavit (egenerklæring) som legaliseres av det lankesiske utenriksdepartementet.

Tidligere kunne borgere fra Sri Lanka fremskaffe No impediments to marriag /Certificate of Civil Status fra Divisional Secretariat fra det distriktet vedkommende oppholdt seg før utreise fra Sri Lanka. Ny informasjon fra ambassaden sier at Divisional Secretariat (DS) ikke lenger utsteder slike dokumenter, da de ikke kan vite om noen er registrert i andre distrikter på øya (25 totalt).

Legalisering av dokumenter skjer hos konsulærseksjonen i det lankesiske utenriksdepartementet.

Dokumenter kan også legaliseres av Sri Lankas ambassade i Norge.

Den norske ambassaden i Sri Lanka vil kunne være behjelpelige med å få verifisert om en skilsmissedom er endelig.

Sri Lanka har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet (sist endret 24.11.2015), fremgår det at attester fra blant annet Sri Lanka har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. Fordi attester kan forfalskes eller kjøpes, har attester fra Sri Lanka ikke noen bevisverdi.

• Vigselsattest - Marriage cerificate
• Dokument som viser at ektefellene er separert med bindene virkning - Eksisterer ikke
• Dokument som viser at ekteskapet er oppløst med bindene virkning - Decree Nisi (dom)
• Ekteskapsattest - No impediments to marriage/Certificate of Civil Status (i følge ambassaden utstedes ikke lenger disse dokumentene. Nå er det kun affidavit legalisert av utenriksdepartementet.)

Muslimer

Det er tre former for muslimsk skilsmisse:

• Talaq – skilsmisse erklært av ektemannen
• Mukhala'a – skilsmisse etter gjensidig enighet mot at kvinnen frasier seg finansielle rettigheter helt eller delvis
• Tafriq – ulike former for juridisk skilsmisse innvilget av domstolen

Mannen har en ubetinget rett til å oppløse ekteskapet gjennnom Talaq. Retten til å søke om skilsmisse kan delegeres til konen ved at det spesifiseres i ekteskapskontrakten.

En talaq må registreres i domstolen. Dommeren skal først utsette registrering av skilsmissen i en måned i håp om at mannen ombestemmer seg. Etter en måned skal dommeren kalle partene til seg. Dersom mannen insisterer på skilsmisse, har dommeren plikt og anledning til å forsøke å forsone partene, blant annet gjennom å involvere andre familiemedlemmer i forsoningsarbeidet. Dersom forsoningen mislykkes, skal dommeren godkjenne registrering av skilsmissen.

Et muslimsk ekteskap kan også oppløses når begge parter er enige om å skilles (mukhal'a). Ektefellene undertegner en skilsmissekontrakt hvor det fremgår at mannen går med på å skille seg mot at kvinnen betaler en kompensasjon til mannen. For at kontrakten skal være gyldig må begge parter være myndige, begge parter må samtykke, og kontrakten skal stipulere størrelsen på den finansielle kompensasjonen som kvinnen skal betale til mannen.

Dommeren ved shariadomstolen skal ikke registrere mukhala'a-skilsmissen umiddelbart, men skal først forsøke å forsone partene ved å gå gjennom de samme stegene som ved talaq-skilsmisse omtalt over.

Personstatusloven åpner for at en av partene kan søke domstolen om skilsmisse, såkalt juridisk skilsmisse (tafriq), på bestemte vilkår:

En mangel eller defekt ved ektemannen: Dette kan være en defekt som forhindrer at ekteskapet konsumeres/fullbyrdes, at mannen har blitt psykisk syk etter ekteskapsinngåelsen eller mannens impotens. Kvinnen kan ikke søke skilsmisse på dette grunnlaget dersom hun visste om og godtok defekten før ekteskapet ble inngått. Dommeren vil vurdere saken og oppløse ekteskapet dersom det ikke er utsikter til at mannes defekt kan helbredes. En skilsmisse på dette grunnlaget regnes som en endelig ugjenkallelig (ba'in) skilsmisse.

Mannens forsvinning eller fravær: Dersom en mann er fraværende eller forsvunnet, eller dersom han er dømt til fengsel i mer enn tre år, kan kvinnen søke om skilsmisse etter at fraværet har vart i minst ett år. En skilsmisse på dette grunnlaget er gjenkallelig (raji), hvilket betyr at mannen kan ta sin kone tilbake dersom han kommer til rette eller løslates fra fengsel innenfor venteperioden (idda).

Manglende betaling av underholdsbidrag: Kvinner kan søke skilsmisse på dette grunnlaget. Dommeren vil gi mannen maksimum tre måneder på å gjenoppta betaling av underhold. Hvis han ikke gjør dette, innvilges skilsmisse. Også denne skilsmissen er gjenkallelig. Mannen kan ta sin hustru tilbake i venteperioden dersom han gjenopptar betalingen.

Uenighet og fiendskap mellom ektefellene: Begge ektefeller kan søke skilsmisse på dette grunnlaget. Den som anlegger sak, må bevise at den andre part har forvoldt så mye skade at det blir umulig å fortsette samlivet. Hvis skade kan bevises, og dommeren ikke er i stand til å forsone partene, kan ugjenkallelig skilsmisse innvilges. Hvis skade ikke kan bevises, skal dommeren utsette beslutningen i minst en måned i håp om forsoning mellom ektefolkene.

Skilsmisser skal registreres og godkjennes av domstolen, som innen 10 dager informerer Sivilstatusavdelingen. Sivilstatusavdelingen vil da oppdatere sivilstatus i registrene og notere skilsmissen i familieboken.

Kristne

Spørsmål om skilsmisse behandles av kristne religiøse domstoler (mahakim ruhiyya). Regelverket varierer fra et kirkesamfunn til et annet. Bigami er forbudt for alle kristne.

I den katolske kirke er skilsmisse problematisk, og det godtas ikke i henhold til den katolske personstatusloven. Domstolen kan imidlertid annulere et ekteskap (butlan az-zawaj), hvilket betyr at partene må bevise at ekteskapet var inngått på gale premisser fra begynnelsen av. Annulleringsprosedyrene ved domstolene er tidkrevende og kan vare i over ett år. Domstolen vil på alle stadier i prosessen forsøke å forsone partene. Aksepterte grunner til annullering kan være at en av partene var ukvalifisert til å gifte seg på grunn av impotens, ekteskap med en person som ikke var døpt, nært slektskap mellom ektefellene, at en av partene hadde manglende kunnskaper om den andre part eller at ekteskapet ble inngått med en (ulovlig) betingelse som for eksempel at man ikke vil ha barn. I tillegg til annullering (butlan), kan domstolen innvilge separasjon (infisal) i tilfelle utroskap, eller dersom en av partene utsetter den andre for mental eller fysisk fare.

De ortodokse personstatuslovene tillater skilsmisse på visse vilkår. Skilsmisseprosessene ved domstolene er normalt lettere og raskere enn ved de katolske domstolene.

Skilsmisse tillates på visse vilkår for protestanter.

Drusere

Skilsmisse kan innvilges av domstolen etter rettssak hvor begge parter blir hørt. Gjengifte etter skilsmisse er mulig, men det er et absolutt forbud mot å gifte seg på nytt med en person man tidligere har vært gift med.

Sivilstatusavdelingen utsteder ekteskapsattester til Syriske borgere på bakgrunn av opplysningene fra folkeregisteret. På grunn av den pågående borgerkrigen oppstår tidvis store forsinkelser, og i ytterste konsekvens blir ikke ekteskap registrert og partene kan dermed stå med feil sivilstatus i folkeregisteret.

Syria har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter («Apostillekonvensjonen»)

I temanotatet til Landinfo, fremgår det at omfanget av falske identitetsdokumenter har økt betraktelig i løpet av borgerkrigen. Det samme gjelder offentlige dokumenter utstedt på gale premisser og/eller med uriktige opplysninger mot betaling av bestikkelser. Dette gjelder også ekteskaps- og skilsmisseattester og familiebok. Vi henviser til Landinfo sitt notat for mer informasjon.

• Den syriske personstatusloven (qanun alahwal al-shakhsiyya)
• Tilbud (ijab)
• Aksept (qabul)
• Brudegave (mahr)
• Ansvarlig for å legalisere visse typer dokumenter og utsteder bekreftelser på identitet og bostedstilhørighet. Det finnes mukhtarer i alle kommuner i Syria og i alle bydeler i byene (Mukhtar)
• Sivilstatusavdelingen (shu'un al-madaniyya) er en egen avdeling under det syriske innenriksdepartementet som administrerer folkeregistrene og utsteder ID-kort og andre offisielle identitetsdokumenter. Sivilstatusavdelingen har hovedkontor i Damaskus og regionale kontorer i provinshovedstedene og på sup-provinsnivå.
• Ekteskapsattester (bayan zawaj)
• Familiebok (daftar aila)
• Den katolske personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lit-tawa'if al-kathulikiyya)
• Den gresk ortodokse personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya wa-usul almuhakimat lir-rum al-urthudhuks),
• Den syrisk ortodokse personstatusloven (qanun alahwal al-shakhsiya lis-sirian al-urthudhuks) og
• Den armensk ortodokse personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lil-arman al-urthudhuks)
• Den evangeliske personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lit-ta'ifa al-injiliya)
• Drusisk personstatuslov (qanun al-ahwal al-shakhsiyya lit-ta'ifa ad-durziyya)
• Drusisk familiedomstol (al-mahkama al-madhhabiyya)
• Skilsmisse erklært av mannen (Talaq)
• Skilsmisse etter gjensidig enighet (Mukhala'a)
• Juridisk skilsmisse (Tafriq)
• Ugjenkallelig (ba'in)
• Gjenkallelig (raji)
• Venteperiode (idda)
• Kristne religiøse domstoler (mahakim ruhiyya)
• Annulere et katolsk ekteskap (butlan az-zawaj)
• Katolsk separasjon (infisal)

• Enhver person over 18 år kan inngå ekteskap.
• En person under 20 år kan inngå ekteskap, men må ha tillatelse fra foreldre eller verge.
• Likekjønnet ekteskap er forbudt.
• Bigami er ikke tillatt.

Det kreves ingen separasjonstid før skilsmisse i Korea.

I Korea skilles det mellom:

Skilsmisse ved avtale

Ektefellene kan oppløse ekteskapet gjennom en gjensidig avtale vedrørende skilsmisse og foreldrerett for eventuelle felles mindreårige barn. For å gjennomføre en skilsmisse ved avtale, må ektefellene levere Application Form for the Confirmation of Intention to Divorce til familiedomstolen. Har partene felles barn, utsteder domstolen etter tre måneder en bekreftelse på skilsmissen, Confirmation of Intent to Divorce. Dersom partene ikke har felles barn, utsteder domstolen slik bekreftelse en måned etter søknadstidspunktet.

Etter at bekreftelsen er utstedt, har partene tre måneder på seg til å sende Report of Divorce, vedlagt en kopi av Confirmation of Intent to Divorce til distriktskontoret (ward office, town office, etc). Sendes ikke kopien innen tre måneder, blir bekreftelsen ugyldig. I et slikt tilfelle må partene gjennomføre hele skilsmisseprosessen på nytt for å få utstedt en ny Confirmation of Intent to Divorce, som må sendes inn innen tre måneder.

Skilsmisse ved dom

Dersom to parter ikke blir enige om en skilsmisse ved avtale, herunder deling av formuesgodene, barnefordeling og samvær, eller den ene parten har tenkt å kreve kompensasjon fra den parten som er skyld i at ekteskapet oppløses, begjærer parten(e) skilsmisse for en Family Court.

Etter the Civil Act of the Republic of Korea art. 840 kan et ekteskap oppløses ved dom i følgende tilfeller:

• Dersom den ene ektefellen har hatt et utenomekteskapelig forhold
• Dersom den ene ektefellen har blitt maliciously deserted (forlatt på en ondsindet måte) av den andre ektefellen
• Dersom den ene ektefellen har blitt extremely maltreated (mishandlet) av den andre ektefellen eller hans/hennes lineal ascendants (slekt)
• Dersom den ene ektefellens lineal ascendants (slekt) har blitt extremely maltreated av den andre ektefellen
• Dersom det har vært ukjent i mer enn tre år om den ene ektefellen er i live
• Dersom det foreligger andre alvorlige grunner som gjør det vanskelig å fortsette ekteskapet

Prosessen for å få skilsmisse ved dom må starte med en megling mellom partene ved Family Court, selv om partene ikke ønsker det.

Saksbehandling etter mekling:

1. Ender meglingen med en gjensidig avtale mellom partene, utstedes Protocol of Arbitration av retten. Divorce Report skal utferdiges til district office innen en måned etter meglingsdatoen, basert på Protocol of Arbotration og annen relevant dokumentasjon.
2. Blir ikke partene enige, kan retten pålegge partene en tvungen megling. Etter en tvungen megling, avsier retten dom og utsteder forced arbitration judgment. Avgjørelsen etter den tvungne meglingen blir rettskraftig dersom partene ikke anker innen to uker etter at de har mottatt kopi av dommen. Divorce Report utstedes på samme måte som i punkt 1.
3. Er den ene parten misfornøyd med utfallet av den tvungne meglingen, kan avgjørelsen ankes innen to uker etter at rettsavgjørelsen er forkynt. I så fall avsier domstolen dom og utsteder Certificate of the Court Judgment. Divorce Report utstedes på samme måte som i punkt 1, der fristen regnes fra domsavsigelsen.

Protocol af Arbitration og forced arbitration document har samme virkning som en rettskraftig dom.

Etter at en skilsmissesak er avsluttet ved enten abritration eller dom, skal endringen i familieforholdene oversendes det offisielle family relationship register.

Law Court of Korea (Family Registration office for Overseas Citizens in the Law Court) utsteder Certificate of Marriage Relation.

Koreanske ambassader kan ikke verifisere fremlagte dokumenter. Dokumentene må sendes nasjonale myndigheter i Korea for verifisering.

Sør-Korea har ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Thailand er 17 år. Frem til fylte 20 år må partene ha samtykke av foreldrene til å inngå ekteskapet.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Thailand.

Bigami er ikke tillatt i Thailand.

Dersom begge ektefellene er enige om å oppløse ekteskapet, kan paret henvende seg til det distriktskontoret ampø hvor de giftet seg, og få ekteskapet oppløst med umiddelbar virkning.

Skilsmisser der partene ikke er enige, må behandles i en domstol.

Hvorvidt ekteskapet oppløses på et distriktskontor ampø eller i retten spiller ingen rolle. Skilsmisse er oppnådd med bindende virkning straks papirene er underskrevet.

I Thailand er det ikke obligatorisk separasjonstid.

Thailandske distriktskontor ampø utsteder sivilstandsattest. Attesten skrives ut av det distriktskontoret der vedkommende er bostedsregistrert.

Ambassaden kan ikke utstede sivilstandsattester.

Dokumenter legaliseres av Thailands utenriksdepartement (Thai Ministry of Foreign Affairs).

Thailand har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

• Vigselsattest: Marriage Certificate
• Ekteskapsregistreringsdokument: Registration of Marriage/Marriage Registration
• Lokal instans som oppløser ekteskap og utsteder dokumentasjon: Distriktskontor/ampø og domstolen.
• Dokument som viser at ektefeller er separert med bindende virkning: Eksisterer ikke
• Dokument som viser at ekteskap er oppløst med bindende virkning: Skilsmisseattest, Divorce certificate og skilsmisseregistreringsdokument, divorce registration.

Minstealderen for å inngå ekteskap er 18 år. I unntakstilfeller kan vergemålsmyndighetene godkjenne et ekteskap for personer som har fylt 17 år. Vedkommende som får innvilget unntak fra minstealderen får i slike tilfeller full rettslig handleevne fra dagen for ekteskapsinngåelsen.

Bigami er ikke tillatt i Turkmenistan.

Det er heller ikke tillatt å inngå ekteskap mellom personer som er i familie i rett oppadstigende eller nedstigende linje, mellom hel- og halvsøsken og mellom adoptivbarn og adoptivforeldre.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Ekteskap oppløses etter begjæring fra en av ektefellene eller av ektefellene i fellesskap.

Et ekteskap kan ikke oppløses mot en kvinnes vilje dersom hun er gravid eller de har barn som er yngre enn ett år. Et ekteskap kan heller ikke oppløses etter begjæring fra verge for en person fratatt rettslig handleevne, dersom vergen samtidig er ektefellen.

Et ekteskap er oppløst når en av ektefellene er død, når det er avsagt rettskraftig dom som erklærer ekteskapet ugyldig eller dersom ekteskapet registreres som oppløst.

En skilsmisse kan foretas ved folkeregisterkontoret eller i domstolen. Skilsmisse utføres som hovedregel av folkeregisterkontoret etter felles begjæring fra ektefellene. Skilsmissen, registreringen av denne og utstedelse av skilsmissebevilling skal som hovedregel gjennomføres innen to måneder fra innlevering av begjæring til folkeregisterkontoret. Unntaksvis kan det gis en frist på tre måneder.

Det er domstolen som oppløser ekteskapet dersom det er fremmet sivilt søksmål.

Ekteskap oppløst ved dom kan kreves i følgende tilfeller:

• Dersom ektefellene har felles barn under myndighetsalder eller arbeidsudyktige barn over myndighetsalder eller dersom ektefellene ikke gir sitt samtykke til ekteskapsoppløsningen.
• Ved tvist om felles eiendom
• Dersom det foreligger begjæring fra verge om oppløsning av ekteskap med person som er fratatt rettslig handleevne.
• Ved begjæring av oppløsning av ekteskap med person som er idømt fengselsstraff for å ha begått et straffbart forhold.
• Når en av ektefellene, uten å ha gitt utrykk for at vedkommende motsetter seg skilsmissen, likevel viker unna for å oppløse ekteskapet ved folkeregisterkontoret (f.eks unnlater å levere felles begjæring selv om det foreligger samtykke fra begge.)

Oppløsning av ekteskapet registreres hos folkeregistreringskontoret der en eller begge ektefellene er registrert bosatt.

Ekteskapsattest blir utstedt av folkeregisterkontoret.

Turkmenistan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Utenriksdepartementet i Turkmenistan har ansvaret for legalisering.

Ordliste foreligger foreløpig ikke.

Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Tyrkia er 18 år. Personer som er fylt 17 år kan gifte seg med tillatelse fra foreldrene eller andre som har foreldremyndighet. Personer som er fylt 16 år må i tillegg ha tillatelse av retten for å kunne inngå ekteskap.

Likekjønnede ekteskap er forbudt i Tyrkia.

Bigami er forbudt i Tyrkia.

Det er ikke regler for separasjon i Tyrkia.

Skilsmisse i Tyrkia gjennomføres ved den tyrkiske familiedomstol, Aile Mahkeme. Partene må selv ordne med advokat for å ta saken inn for familiedomstolen.

I skilsmissesaken vil det også tas stilling til hvem som får foreldreansvar for barn, økonomiske forhold og eventuelt økonomisk underhold til den ene parten (hvor mye og hvor lenge).

Skilsmissedommen får påtegning om at skilsmissen er endelig, når den er endelig. Dette vil også komme frem i familieboken hos tyrkisk folkeregister. Det blir registrert fra hvilken dato partene er formelt skilt, og hvem som har foreldrerett til barn. Partene kan få utskrift av disse opplysningene og få apostille-stempel.

Norske skilsmisser vil ikke være godkjent etter tyrkisk rett fordi den ikke er gjennomført av en norsk domstol, men av fylkesmannen.

Landinfo: Ekteskapstradisjoner i Tyrkia, landinfo 30. november 2009

Dersom en tyrkisk statsborger ønsker å gifte seg med en ikke-tyrkisk borger i et annet land enn Tyrkia, må personene møte opp personlig hos tyrkisk utenriksstasjonen i det aktuelle landet for å søke om prøvingsattest (Evlenme Ehliyet Belgesi).

Tyrkisk utenriksstasjon utsteder offentlige dokumenter samt påfører apostille.

Den tyrkiske ambassaden i Norge kan prøve ekteskapsvilkårene for tyrkiske statsborgere.

Familiedomstolen og/eller Guvernør (Valilik eller Kaymakamlik) legaliserer ekteskap- og skilsmissedokumenter.

Tyrkia har ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostillekonvensjonen).

Innen rammen av Den internasjonale Sivilstandskommisjon (CIEC) har Tyrkia tiltrådt de konvensjoner som er aktuelle i forhold til opplysninger om skilsmisse.