Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Landinformasjon på ekteskapsfeltet

Finn ut hvordan inngå ekteskap i ulike land, og hvordan ekteskapet kan oppløses i henhold til landets regler.

Informasjonen ble innhentet i 2016 og kan være utdatert

Landinformasjonsbasen er ment som en veiledning for offentlige organer og privatpersoner. For oppdatert informasjon bør man rette en henvendelse til den norske ambassaden i det aktuelle landet, eventuelt til landets myndigheter eller ambassade i Norge.

Afrika

Hvordan inngå ekteskap?

I Algerie gjennomføres både sivile og religiøse vigsler. Partene må inngå begge typer ekteskap. Dette er fordi et religiøst ekteskap ikke kan inngås uten at det er foretatt en sivil vigsel først og partene har fått utstedt en vigselsattest. Dersom partene kun gjennomfører en religiøs vigsel, har de ikke et juridisk gyldig ekteskap i Algerie. Det er likevel slik at partene også må inngå religiøs vigsel (faitha), for at de skal kunne leve sammen som mann og kone i Algerie.

For å inngå sivilt ekteskap i Algerie, må partene først bestille en time på rådhuset. På rådhuset må begge partene fremlegge fødselsattest og ID, samt ha med seg to vitner. Vitnene må være tilstede for å signere ekteskapet inn i registeret. To dager etter den sivile vigselen på rådhuset kan partene hente «familieboken» som viser at ekteskapet er registrert. Et par dager etter dette får partene utstedt en vigselsattest. Etter at vigselsattesten er utstedt, kan partene gjennomføre en religiøs vigsel.

  • Aldersgrensen for å inngå ekteskap Algerie er 18 år. I unntakstilfeller kan en dommer gi tillatelse til at personer under 18 år kan inngå ekteskap.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke lovlig.
  • Bigami er lovlig, men kun for mannen. Mannen kan ha inntil fire koner.

Det finnes ingen formell separasjon i Algerie.

Det er domstolen i Algerie som innvilger partene skilsmisse. Partene eller den av partene som ønsker å skilles må fremlegge et skriftlig krav om skilsmisse for domstolen. Kravet må inneholde begrunnelsen for at partene/parten ønsker skilsmisse. Domstolen innkaller deretter partene inn til en høring. Etter høringen må partene vente i tre måneder.

Hvis partene/parten fortsatt vil skilles etter tre måneder erklærer domstolen partene for skilt. Domstolen utsteder deretter en skilsmissedom til partene. Skilsmissedommen må fremlegges på rådhuset slik at skilsmissen blir registrert i «familieboken» og i rådhuset sitt register. I etterkant utsteder rådhuset skilsmisseattest til partene.

Nasjonale myndigheter i Algerie utsteder ekteskapsattest til algeriske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av personregisteret. Algeries ambassader i andre land kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av sine borgere.

Algerie har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Algerie som legaliserer dokumenter utstedt av algeriske myndigheter.

  • Vigselsattest – Certificat de marriage
  • Skilsmisseattest – Certificat de divorce
  • Rådhuset – La mairie

Hvordan inngå ekteskap?

Partene som skal gifte seg i Angola må skriftlig, eller ved personlig fremmøte på lokalt sivilregisteringskontor (the Civil Registry), bekrefte sin intensjon om å gifte seg med hverandre. Partene må samtidig sende inn eller levere inn følgende dokumentasjon:

Angolske borgere må fremlegge:

  • Original fødselsattest
  • Bostedsbevis
  • Original og kopi av nasjonalt identitetskort
  • Menn under 30 år må fremlegge en erklæring fra militæret
  • Mindreårige må fremlegge dokumentasjon på at foreldre eller verge godkjenner ekteskapsinngåelsen eller original dødsattest for foreldre eller verge
  • Dersom ekteskapet skal inngås utenfor Angola, på en angolsk ambassade, må angolske borgere fremlegge original og kopi av pass.

Utenlandske borgere må fremlegge:

  • Original fødselsattest
  • Original og kopi av pass
  • Original og kopi av bostedsbevis
  • Ekteskapsattest

Etter at lokalt sivilregisteringskontor har verifisert påkrevd dokumentasjon og prøvet vilkårene for inngåelse av ekteskap, utstedes en «Final order» som enten godkjenner at ekteskapet kan inngås eller ikke. Dersom ekteskapsinngåelse godkjennes, fastsetter myndighetene en dato og sted for når ekteskapsseremonien skal gjennomføres.

  • Ved inngåelse av ekteskap i Angola utstedes vigselsattest og offentlig kunngjøring av ekteskapsinngåelsen (Bulletin of marriage). For ekteskap inngått i Angola utstedes dette av lokalt sivilregisteringskontor.
  • Dersom ekteskapet er inngått utenfor Angola, utstedes dette av Civil Registry Services på den aktuelle angolske ambassaden.

Aldersgrensen for å inngå ekteskap er i utgangspunktet 18 år. Det kan imidlertid gjøres unntak fra denne regelen dersom den mindreåriges foreldre eller verge godkjenner det. Minstealderen for inngåelse av ekteskap med godkjenning fra foreldre/verge er 16 år for menn og 15 år for kvinner.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Bigami er forbudt og straffbart.

Det finnes ingen form for formell separasjon i Angola.

Ekteskapet kan oppløses gjennom en sivil prosess dersom begge partene er enige om skilsmisse. Dette gjøres ved at partene leverer en anmodning om skilsmisse til lokalt sivilregisteringskontor. Anmodningen må være signert av begge partene.

Partene må samtidig sende inn følgende dokumentasjon:

  • Originale fødselsattester som er påført ekteskapsregisteringen
  • Original vigselsattest
  • Avtale mellom partene om felles bolig
  • Avtale mellom partene om underholdsbidrag
  • Avtale om foreldreomsorgen for eventuelle barn. Slik avtale må være anerkjent av kompetent domstol
  • Liste over felles eiendeler, samt særeiendeler
  • Bostedsattest
  • Bevis på at avgiftene er betalt
  • Original og kopi av identitetskort (angolske borgere)
  • Original og kopi av pass (utenlandske borgere)

Etter at lokalt sivilregisteringskontor har undersøkt at dokumentasjonen oppfyller vilkårene fastsettes dato for obligatorisk høring, hvor begge partene må møte og bekrefte at de ønsker å skilles. Skilsmissen er endelig 90 dager etter slik høring. Skilsmissen registreres i partenes originale fødselsattest og vigselsattest.

I de tilfellene partene er enige om å skilles, men ikke er enige om foreldreomsorgen for barna må partene gå til domstolen for å få skilsmisse.

Dersom partene ikke er enige om skilsmissen, kan en av partene søke om skilsmisse ved lokal domstol. Det kan også anmodes om at domstolen tar stilling til fordelingen av felles bolig, underholdsbidrag og foreldreomsorgen.

Ved søknad om skilsmisse til retten må følgende dokumenter fremlegges:

  • Kopi av vigselsattesten
  • Kopi av identitetskort (angolske borgere)
  • Kopi av pass (utenlandske borgere)

Etter at domstolen har mottatt søknad om skilsmisse fastsettes dato for høring. Begge partene skal møte på høringen. Formålet med høringen er å mekle mellom partene. Dersom partene kommer til enighet under høringen stoppes prosessen. Hvis partene ikke kommer til enighet og fortsatt ønsker skilsmisse avsier domstolen dom i skilsmissesaken og tar stilling til fordeling av felles bolig, underholdsbidrag og foreldreomsorg. Domstolen utsteder deretter en skilsmissedom som også skal registreres i partenes originale fødselsattest og vigselsattest.

Nasjonale myndigheter i Angola utsteder ekteskapsattest til angolske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av sentralt registreringskontor. Angolas ambassade i Oslo kan også utstede ekteskapsattest på vegne av angolske borgere.

Angola har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Angola som legaliserer dokumenter utstedt av angolske myndigheter.

  • Domstol – Tribunal
  • Ekteskapsbulletin - Boletim de Casamento
  • Ekteskapsattest - Certificado de capacidade matrimonial
  • Fødselsattest – Assento de Nascimento
  • Vigselsattest – Assento de Casamento
  • Lokal sivilregistreringsmyndighet (lokalt folkeregister) - The civil Registry Office
  • Sentral sivilregistreringsmyndighet (sentralt folkeregister) - Conservatória dos Registos Centrais
  • Skilsmisse ved dom - Sentença de Divórci
  • Utenriksdepartementet - Ministério das Relações Exteriores

Hvordan inngå ekteskap

Partene som ønsker å gifte seg må over en periode på minst tre sammenhengende uker offentlig kunngjøre sin intensjon om å gifte seg. Slik offentlig kunngjøring kan gjennomføres på to måter:

  1. Ved å offentlig kunngjøre ekteskapet under gudstjeneste i kirken eller i en annen bygning som brukes til offentlig tilbedelse av en menighet som en eller begge av partene hører til. Dette må gjøres i et distrikt der en eller begge partene bor.
  2. Ved å slå opp kunngjøringen på et iøynefallende sted hvor innbyggerne har tilgang, som for eksempel på et administrativt kontor i det distriktet en eller begge partene bor.

Vigselsattest utstedes av det lokale folkeregisteret etter at ekteskapet er inngått.

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år.
  • Personer under 21 år må fremlegge skriftlig samtykke fra sine foreldre eller verger. Dette kreves likevel ikke dersom parten er enke eller enkemann.
  • Hvis en av foreldrene/vergene samtykker og den andre nekter å gi skriftlig samtykke til inngåelse av ekteskap, kan parten søke den lokale domstolen eller Høyesterett om å få tillatelse til å inngå ekteskap.
  • Dersom parten er under 21 år og er født utenfor ekteskap kreves bare samtykke fra mor eller annen lovlig verge.
  • Dersom parten er under 21 år og er uten foreldre/verge kan en administrativt ansatt i det distriktet parten bor gi skriftlig tillatelse til ekteskapsinngåelsen.
  • Dersom parten er under 21 år og foreldre/verger nekter å gi skriftlig samtykke kan en administrativt ansatt i det distriktet parten bor gi skriftlig fullmakt til ekteskapsinngåelsen, så fremt en finner at det er åpenbart urimelig av foreldre/verger å ikke samtykke.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
  • Bigami er ulovlig.

Det er kun Høyesterett og «Court of Appeal» som kan innvilge skilsmisse. Den parten som ønsker skilsmisse må bevise at ett av de følgende vilkårene er oppfylt:

  • Den andre parten har begått utroskap og parten som ønsker skilsmisse finner det derfor uutholdelig å fortsette ekteskapet.
  • Den andre parten har oppført seg på en måte som har ført til at det vil være urimelig å forvente at den parten som ønsker skilsmisse fortsetter ekteskapet.
  • Den andre parten har, uten god grunn, forlatt ektefellens hjem i en sammenhengende periode på to år, før skilsmissesaken ble startet.
  • Partene har levd atskilt i en sammenhengende periode på to år før skilsmissesaken ble startet, og partene er enige om å skilles.

I tillegg til at ett eller flere av de ovennevnte vilkårene må være oppfylt, må domstolen komme til at ekteskapet har brutt sammen, og ikke kan repareres. Selv om ett av vilkårene er oppfylt, kan domstolen nekte å innvilge skilsmisse fordi domstolen ikke finner det bevist at ekteskapet har brutt sammen og ikke kan repareres.

Nasjonale myndigheter i Botswana utsteder ikke ekteskapsattest til sine borgere.

Botswana har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Domstol – Tribunal
  • Ekteskapsbulletin - Boletim de Casamento
  • Ekteskapsattest - Certificado de capacidade matrimonial
  • Fødselsattest – Assento de Nascimento
  • Vigselsattest – Assento de Casamento
  • Lokal sivilregistreringsmyndighet (lokalt folkeregister) - The civil Registry Office
  • Sentral sivilregistreringsmyndighet (sentralt folkeregister) - Conservatória dos Registos Centrais
  • Skilsmisse ved dom - Sentença de Divórci
  • Utenriksdepartementet - Ministério das Relações Exteriores

Hvordan inngå ekteskap?

For å kunne inngå ekteskap må hver av partene fremlegge følgende dokumenter for det lokale folkeregisteret:

  • Fødselsattest
  • En affidavit som dokumenterer partens sivilstand
  • Kopi av publisert registering av intensjonen om ekteskapsinngåelse. Minimum 15 dager for vigselen må partene kunngjøre planen om å inngå ekteskap på tavlen for ekteskapsregisteringer.
  • Dersom en av partene har vært gift tidligere må denne parten fremlegge dødsattest for avdød ektefelle eller en avgjørelse fra domstolen som viser at parten er skilt, eller tidligere ekteskap er annullert.
  • Dersom en av partene er utenlandsk statsborger, må parten fremlegge en attest fra en ambassade eller et konsulat som parten tilhører. Attesten skal dokumentere at parten oppfyller alle vilkårene til å inngå ekteskap i Burundi, og at parten ikke er gift i hjemlandet.

Vigselen er en offentlig seremoni som må gjennomføres på en offentlig plass, med tilskuere. Etter ekteskapsinngåelsen signerer partene i ekteskapsregisteret og får utstedt en vigselsattest fra det lokale folkeregisteret.

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er i utgangspunktet 21 år for menn og 18 år for kvinner.
  • Med samtykke fra foreldrene kan mindreårige som er fylt 16 år inngå ekteskap.
  • Er en eller begge foreldrene til en mindreårig part døde må det fremlegges dødsattest, og det må fremlegges en dom som stadfester at den mindreårige partens foreldre ikke kan samtykke til ekteskapet. I tillegg må parten få samtykke til ekteskapsinngåelsen av et familieråd. Familierådet består av nære familiemedlemmer som kan gi en mindreårig part samtykke til å inngå ekteskap, dersom foreldrene er døde eller i andre situasjoner hvor loven gir familierådet beslutningsmyndighet.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
  • Bigami er ulovlig og straffbart.

Dersom en eller begge parter ønsker skilsmisse, må de eller den parten som ønsker å skilles kontakte familierådet og fremlegge en rapport om sitt ønske om å skilles. Familierådet kan være enig eller uenig i oppløsningen av ekteskapet.

Det er tribunalet der partene bor som har myndighet til å oppløse ekteskapet. Parene må møte til en høring hvor de eller den som ønsker å skilles forklarer årsaken til dette. Tribunalet bestemmer deretter hvor lang betekningstid partene må gjennomføre. Betenkingstiden kan vare inntil seks måneder, og partene skal i denne perioden forsøke å leve sammen og gjenforenes.

Dersom partene/en av partene fortsatt ønsker skilsmisse etter betenkningstiden, fortsetter saken for tribunalet. Tribunalet avgjør også om saken skal være lukket eller åpen for publikum.

Det er tribunalet som treffer endelig avgjørelse i spørsmålet om skilsmisse, samt omsorgsrett for eventuelle barn og underholdsbidrag. Dom fra tribunalet er bevis på at ekteskapet er oppløst. Skilsmissedommen registreres også på vigselsattesten i ekteskapsregisteret.

Nasjonale myndigheter i Burundi utsteder ekteskapsattest til burundiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av det lokale folkeregisteret.

Burundi har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Folkeregisteret – Officier d'Etat civil
  • Vigselsattest – Extrait d'acte de marriage / Acte de marriage
  • Myndighet som oppløser ekteskap – The tribunal de Résidence
  • Ekteskapsattest – Certificate of no impediment

Hvordan inngå ekteskap?

I Egypt finnes det tre ulike prosedyrer for inngåelse av ekteskap:

  • Ekteskap hvor en eller begge parter en utenlandsk borger (også kalt sivilt ekteskap)
  • Ekteskap mellom egyptiske muslimer
  • Ekteskap mellom egyptiske kristne
Ekteskap hvor en av eller begge partene er utenlandsk borger

Denne typen ekteskap kalles sivilt ekteskap (Zawag Madani).

Partene må fremlegge følgende dokumentasjon før ekteskapsinngåelsen:

  • Gyldig pass
  • Parten/partene som ikke er egyptisk, må fremlegge dokumentasjon på gyldig opphold. Dette utstedes av mogamma som er en del av innenriksdepartementet eller av egyptisk ambassade i forkant av ankomst til Egypt
  • Prøvingsattest
  • Dersom prøvingsattesten ikke inneholder opplysninger om partens religion, må bevis på religion fremlegges. Slikt bevis må være utstedt av myndigheter i den utenlandske partens hjemland. Dokumentet må også være legalisert.
  • Dersom en av partene er egyptisk statsborger og kristen, må personen fremlegge prøvingsattest fra direktoratet for sikkerhet i Kairo, fem passfoto og medisinsk rapport fra offentlig egyptisk sykehus
  • Dersom en av partene er egyptisk statsborger, må denne parten fremlegge nasjonalt identitetskort.
  • Hvis bruden er egyptisk statsborger, må hun fremlegge fødselsattest.

Ekteskapsseremonien finner sted på kontor for utlendingers ekteskap (Maktab Zawag el Aganeb). Dette kontoret er underlagt det egyptiske justisdepartement. Vigselen blir utført av en embedsmann kalt «Mowasseq». Partene må ha med seg to vitner over 21 år. Vitnene må fremlegge gyldige nasjonale identitetskort. Dersom begge partene er muslimer, må også vitnene være muslimer.

Det er mulig å inngå denne typen ekteskap ved bruk av stedfortreder for en av partene. Den parten som ikke er tilstede under ekteskap, må ha gitt en representasjonsfullmakt til en stedfortreder.

Etter ekteskapsseremonien signerer embedtsmannen og de to vitnene vigselsattesten, samt kopier av denne. Vigselsattesten må registreres i en registeringsbok. Kontordirektøren skal stemple den originale vigselsattesten. Dersom partene ønsker å få vigselsattesten oversatt, må dette gjøres på et bestemt kontor tilknyttet det egyptiske justisdepartementet. For det tilfellet at vigselsattesten skal brukes utenfor Egypt må det legaliseres.

Ekteskap mellom to egyptiske muslimer

Partene må fremlegge følgende dokumentasjon før ekteskapsinngåelse:

  • Fem passfoto
  • Medisinsk rapport fra offentlig egyptisk sykehus
  • Gyldig nasjonalt identitetskort
  • Bruden må fremlegge fødselsattest

Vigselen foretas av en vigsler kalt el Ma'zoun som er tilknyttet justisdepartementet. Under vigselen må en representant fra bruden være tilstede (wakil). Dette er oftest far, bror eller onkel av bruden. Bruden kan også representere seg selv (wakila). Det må i tillegg være to muslimske vitner over 21 år tilstede. Vitenen må fremlegge gyldig nasjonalt identitetskort.

Vigsler, vitnene og de to partene må underskrive vigselsattesten, samt kopiene av denne. Vigselsattesten registreres i en registeringsbok i familieretten i det distriktet vigselen er inngått. Vigselsattesten vil deretter bli godkjent av generalsekretær i familieretten og få et offisielt stempel. Begge parter mottar deretter en offisiell kopi av vigselsattesten.

Vigselattesten skal inneholde informasjon om medgift (dowry). Mannen er nødt til å betale deler av den avtalte medgiften før eller under vigselen. Dette kalles forskuddsmedgift (Mo'adam sadak). Resten av den avtale medgiften skal betales til kvinnen dersom ekteskapet oppløses. Dette kalles restmedgift (Mo'akhar Sadak). Kvinnen kan frasi seg retten til medgift dersom hun ønsker dette.

Ekteskap mellom to egyptiske kristne

Denne typen ekteskap kalles kristelig ekteskap (Zawag Kanassi).

Partene må fremlegge følgende dokumentasjon før ekteskapsinngåelsen:

  • Fem passfoto
  • Medisinsk rapport fra offentlig egyptisk sykehus
  • Gyldig nasjonalt identitetskort
  • Bruden må fremlegge fødselsattest
  • Tillatelse fra prest

Vigselen gjennomføres i kirken med prest. Under vigselen må det være en representant for hver part tilstede. Representanten for bruden må være mannlig, ofte er dette far, bror eller onkel. Det må i tillegg være to kristne vitner over 21 år til stede. Vitnene må fremlegge gyldig nasjonalt identitetskort.

Presten, vitnene og partene signerer vigselsattesten, samt kopier av denne. Vigselsattesten registreres i en registeringsbok i familieretten i det distriktet kirken ligger. Vigselsattesten vil deretter bli godkjent av generalsekretær i familieretten og få et offisielt stempel. Begge parter mottar deretter en offisiell kopi av vigselsattesten.

Vigselattesten skal inneholde informasjon om medgift (dowry). Den avtalte medgiften må betales av mannen til kvinnen dersom ekteskapet oppløses. Kvinnen kan frasi seg retten til medgift dersom hun ønsker dette.

Generelle vilkår for inngåelse av ekteskap:

  • Begge parter må ha fylt 18 år på vigselstidspunktet
  • Det er ikke tillatt med likekjønnede ekteskap
  • Bigami er kun tillatt for muslimske menn

Det finnes ingen formell separasjon i Egypt.

Skilsmisse hvor en av partene er utenlandsk borger

Skilsmissen registreres og utføres på samme kontor som ekteskapet ble inngått, kontor for utlendingers ekteskap (Maktab Zagaw el Aganeb). Skilsmissen foretas ved at enten begge partene eller kun ektemannen møter personlig opp ved aktuelt kontor. Videre må det være to vitner over 21 år tilstede. Vitnene må fremlegge gyldige nasjonale identitetskort. Dersom partene som skal skilles er muslimsk, må vitnene også være det. Den/de fremmøtte partene må levere inn den originale vigselsattesten.

Selve skilsmissen utføres av en embedtsmann. Embedtsmannen og vitnene skriver under på skilsmisseattesten, samt kopiene. Skilsmissen registreres deretter i registeringsboken og godkjennes av kontordirektøren. Skilsmissen påføres til slutt et offisielt stempel. Begge partene skal motta offisiell kopi av skilsmisseattesten. Dersom kvinnen ikke er tilstede under skilsmisseprosedyren, er det mannens oppgave å underrette kvinnen om skilsmissen. Det er mulig å gi fullmakt til en stedfortreder som kan være tilstede under skilsmisseprosessen på vegne av parten.

Skilsmisse mellom to egyptiske muslimer

Skilsmissen gjennomføres på kontoret til en notar (Ma'zoun). Skilsmissen foretas ved at enten begge partene eller kun ektemannen møter personlig opp ved aktuelt kontor. Videre må det være to muslimske vitner over 21 år tilstede. Vitnene må fremlegge gyldige nasjonale identitetskort. Den/de fremmøtte partene må levere inn den originale vigselsattesten.

Selve skilsmissen utføres av en embedtsmann. Embedtsmannen, vitnene og partene skriver under på skilsmisseattesten, samt kopiene. Skilsmissen registreres deretter i registeringsboken og godkjennes av kontordirektøren. Skilsmissen påføres til slutt et offisielt stempel. Begge partene skal motta offisiell kopi av skilsmisseattesten. Dersom kvinnen ikke er tilstede under skilsmisseprosedyren, er det mannens oppgave å underrette kvinnen om skilsmissen. Det er mulig å gi fullmakt til en stedfortreder som kan være tilstede under skilsmisseprosessen på vegne av parten.

En skilt muslimsk kvinne har ikke lov til å gifte seg på nytt etter skilsmissen før det er gått tre måneder fra hun ble skilt. Dette kalles en venteperiode (Fatret el Edda). Dersom en av partene dør i denne venteperioden, vil den andre parten arve avdøde. Partene kan også gjenoppta ekteskapet i løpet av venteperioden. Ekteskapet vil da bli gjenopptatt i henhold til den tidligere ekteskapsavtalen (om medgift etc.). Er venteperioden utløpt, må partene gifte seg på nytt.

Skilsmisse mellom to egyptiske kristne

Det er svært uvanlig med skilsmisse mellom egyptisk kristne. Det er nesten umulig å få skilsmisse dersom det er inngått et kristent ekteskap. Slike skilsmisser forekommer sjeldent, og det må foreligge svært gode grunner for skilsmisse. For å oppnå skilsmisse mellom to egyptisk kristne, må partene gjennom en sivil rettssak.

Nasjonale myndigheter i Egypt utsteder ekteskapsattest (Shehadet Keyd Fardi) til egyptiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av personregisteret (El Segel el Madani). Egyptiske ambassader kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av egyptiske borgere.

Egypt har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Egypt som legaliserer dokumenter utstedt av egyptiske myndigheter.

  • Ekteskapsattest - Shehadet Keyd Fardi
  • Vigselsattest – Akd Zawag
  • Sivilt ekteskap – Zawag Madani
  • Kristelig ekteskap - Zawag Kanassi
  • Kontor for utlendingers ekteskap - Maktab Zawag el Aganeb
  • Utenriksdepartementet – Wezaret El Kharegeya el Masreya
  • Venteperiode etter oppløsning av muslimske ekteskap - Fatret el Edda
  • Kontor hvor muslimsk skilsmisse gjennomføres - Ma'zoun
  • Forskuddsmedgift ved muslimske ekteskap - Mo'adam sadak
  • Restmedgift ved muslimske ekteskap - Mo'akhar Sadak
  • Representant – Wakil
  • Bruden representerer seg selv – Wakila

Hvordan inngå ekteskap?

Det er tre ulike typer ekteskap som anerkjennes i Etiopia:

  • Sivile ekteskap
  • Religiøse ekteskap
  • Tradisjonelle ekteskap

Alle ekteskapstypene er gyldig fra inngåelsen av ekteskapet, selv om de ikke registreres av bydels- eller kommuneadministrasjonen (kebelen). Dette betyr at det ikke påkrevd med en formalisering eller registering av ekteskapet for at det skal være juridisk gyldig. Det vanligste er derfor at ekteskapet registreres formelt i etterkant av inngåelsen, dersom det er behov for en vigselsattest.

Vigselsattest utstedes bare dersom ekteskapet er formelt registrert. For å få utstedt vigselsattest, kreves:

  • Et dokument fra kirken/moskeen (religiøse ekteskap)
  • Et dokument fra kebelen som stadfester hendelsen
  • En bekreftelse fra tre vitner. Vitnene kan være venner, familie, naboer
  • Attestene utstedes på amharisk eller engelsk
  • Det er hovedsakelig kebelen som utsteder vigselsattest
  • Sivile ekteskap (legal marriage)
Sivilt ekteskap

Et sivilt ekteskap er gyldig fra inngåelsen, og blir registrert av kebelen på stedet der ekteskapet inngås.

Ved inngåelsen av ekteskapet må begge parter møte personlig. Det er ikke tillatt med stedfortredere. Partene må ha med attester fra kebelen som viser at de ikke er gift. Videre må begge partene fremlegge identitetsbevis, og de må stille med to vitner hver.

Partene, de fire vitnene og en representant fra kebelen må underskrive papirene hos Addis Ababa Government Acts and Civil Status Document Registration office.

Religiøse ekteskap

Et religiøst inngått ekteskap er gyldig når ekteskapet skjer i henhold til religiøs tradisjon, hovedsakelig kristen eller muslimsk. Etter den religiøse ekteskapsinngåelsen utsteder presten eller imamen som har viet paret en vigselsmelding til partene.

Eventuell sivil registrering av ekteskapet skjer i etterkant av selve ekteskapsinngåelsen. Ved en eventuell registering må begge parter møte personlig med identitetsbevis og vigselsmeldingen.

Tradisjonelle ekteskap

Et tradisjonelt ekteskap er gyldig fra inngåelsen og kan inngås uten at offisielle representanter er tilstede. Ekteskapet registreres av kebelen, der det finnes et eget registreringskontor (Civil Registration Office) for dette. Det kreves vitner for å få registrert ekteskapet.

Dersom partene ønsker å få registrert ekteskapet i Addis Abeba, må de møte personlig og ha med dokumentasjon fra kebelen, samt et anbefalingsbrev fra samme sted som går god for at partene er gift.

Generelle vilkår for alle typer ekteskap:

  • Hovedregelen er at aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år
  • Personer under 18 år kan imidlertid søke om fritak fra aldersbestemmelsen. Fritak fra aldersbestemmelsen gis kun i spesielle tilfeller og kun til personer som er over 16 år. *
  • Det er justisdepartementet (Minsitry of Justice) som har myndighet til å godkjenne søknad om unntak fra aldersbestemmelsen.
  • Likekjønnede ekteskap er forbudt.
  • Bigami er ulovlig.

* Afar-regionen i Etiopia per i dag ikke har adoptert den føderale lovgivningen (Revised Family Code 2000). I denne delen av Etiopia er det derfor tillatt å gifte seg selv om man er under 18 år. Det er heller ingen nedre aldersgrense for inngåelse av ekteskap i denne regionen.

Skilsmisse kan gjennomføres på to ulike måte i Etiopia:

  1. Partene er enige om å skilles og retten stadfester skilsmissen. Det er et vilkår for denne typen skilsmisse at partene har vært gift i over seks måneder.
  2. Dersom partene ikke er enige om skilsmissen, må partene gjennom en formell skilsmisseprosess. En formell skilsmisse er en lang prosess, hvor det blant annet foregår en omfattende forliksprosess i forkant av selve skilsmissen. Hver part oppnevner en dommer eller voldgiftsmann (arbiter) som domstolen må godkjenne. Ved hjelp av partenes dommere framforhandler partene en enighet som presenteres for domstolen. Det er domstolen som fatter den endelige avgjørelsen i saken. Når retten har avsagt kjennelse i saken, blir en kopi av dommen signert av de involverte partene.

Myndighetene i Etiopia utsteder ekteskapsattest til etiopiske borgere som skal gifte seg i andre land. Det er lokale og regionale myndigheter som utsteder ekteskapsattest.

I Addis Ababa er det de lokale Sub City kontorene (underlagt City Government of Addis Ababa) som utsteder ekteskapsattest. For borgere bosatt i andre regioner usteder det regionale administrasjonskontoret ekteskapsattest.

Etiopia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Etiopia, ved Ministry of Foreign Affairs Document Authentication Service som legaliserer dokumenter utstedt av etiopiske myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Etiopia har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes medfører at attester fra Etiopia ikke har noe bevisverdi.

  • Ekteskapsattest – Non-Marital Certificate
  • Vigselsattest - Marriage Certificate
Kebele/Kebelen i Etiopia

En kebele er en form for bydelsadministrasjon i større byer, og kommuneadministrasjonen i mindre byer og på landsbygda. I prinsippet skal alle innbyggerne i Etiopia være registret som del av sin kebele, det vil si i kebele-registeret.

Kebele-registeret inneholder opplysninger om blant annet sivilstatus. Kebelen utsteder persondokumenter som for eksempel vigselsattester, skilsmisseattester og ekteskapsattest.

Addis Ababa Government Acts and Civil Status Doucment Registration Office

Dette kontoret registrerer og utsteder offisielle dokumenter for de som bor i Addis Abeba. Personer med tilhold utenfor hovedstaden, kan likevel få utstedt attester på sine ulike forhold ved dette kontoret. For å få utstedt attester herfra er kontoret avhengig av at enkeltpersoner fremlegger underlagdokumentasjon utstedt av kebelen hvor vedkommende har opphold. Det finnes også kontorer på regionalt nivå hvor borgerne kan få utstedt attester.

Hvordan inngå ekteskap?

I Kamerun anerkjennes kun borgerlig vigsel. Partene vigsles av en offentlig tjenestemann tilknyttet rådhuset der partene er bosatt.

Partene må på forhånd få utstedt en prøvingsattest av sivilstandsregisteret. For å få prøvingsattest må partene fremlegge følgende dokumentasjon:

  • Kopi av nasjonalt identitetskort eller pass
  • Kopi av nasjonalt identitetskort eller pass for vitnene
  • Kopi av partenes fødselsattest
  • Fire bilder av hver av partene

Partenes ønske om å inngå ekteskap må utlyses minst 30 dager før vigselen. Den offentlige utlysningen blir slått opp på rådhuset hvor vigselen skal finne sted, og på rådhuset hvor partene er født.

Etter vielsen får partene utstedt en vigselsattest som dokumenterer at gyldig ekteskap er inngått. Vigselsattesten er undertegnet av partene, vitnene og vigsler.

  • Mannen må være 18 år for å kunne inngå ekteskap og kvinnen må være 15 år. Det følger av kamerunsk lov at landets president kan gi dispensasjon til personer yngre en dette hvis det foreligger sterke grunner.
  • Det må foreligge samtykke fra partens foreldre hvis parten er under 21 år.
  • Partene må erklære at de samtykker til ekteskapsinngåelsen.
  • Bigami er ikke tillatt.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Skilsmisseprosessen i Kamerun foregår i domstolene. Det er to ulike prosesser for skilsmisse, en i førstegradsdomstolen og en i førsteinstansdomstolen.

I førstegradsdomstolen starter prosessen med en anmodning fra partene i fellesskap. Prosessen her er raskere og mindre kostbar.

I førsteinstansdomstolen starter det med en stevning fra en av partene. Før saken bringes inn for domstolen må partene ha gjennomført mekling. Prosessen er mer kostbar for partene enn behandling i førstegradsdomstolen.

Skilsmissen er gyldig når domstolens avgjørelse er rettskraftig. Partene får da utstedt dommen som vil være dokumentasjon på at partene er skilt.

Kameruns sivilstandskontor utsteder ekteskapsattest for kamerunere som skal gifte seg i utlandet. Konsulatet i Stockholm eller London kan ikke prøve ekteskapsvilkårene eller utstede ekteskapsattest.

Kamerun har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen").

Utenriksdepartementet i Kamerun legaliserer dokumenter i samarbeid med myndigheten som utsteder det aktuelle dokumentet.

  • Offentlig tjenestemann – The Civil Status Officer
  • Sivilstandsregisteret – The Civil Status Registration Office

Hvordan inngå ekteskap

Ved inngåelse av ekteskap i Kapp Verde blir det utstedt en vigselsattest av notarius publicus på folkeregisterkontoret. Vigselsattesten kan også utstedes av notarius publicus i en kirke som er godkjent av offentlige myndigheter.

En persons ekteskaps- og skilsmissehistorie fremkommer av personens fødselsattest.

Prosessen ved inngåelse av ekteskap

Partene må legge frem påkrevde dokumenter hos offentlig notarius publicus, enten ved sivilregisterkontoret eller hos en legal church notary recognized by the government. Notarius publicus starter en prøvingsprosess som kalles inquiry of impediment. Denne prosessen tar 90 dager.

Borgere av Kapp Verde må legge fram:

  • Kappverdisk ID-kort eller pass
  • Bekreftelse på bostedsadresse
  • Fødselsattest
  • Bekreftelse på skattebetalernummer

Utenlandske borgere må legge fram:

  • Pass
  • Fødselsattest der foreldrenes navn fremgår
  • Attest for prøving av ekteskapsvilkår (ekteskapsattest)
  • Dersom utlendingen har bodd på Kapp Verde i mer enn seks måneder må et nasjonalt ID-kort for utlendinger også fremvises.
  • Alle dokumenter må være oversatt til portugisisk.
  • Dokumentene må være påført apostille, eller være legalisert.
  • Aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år. Personer over 16 år kan inngå ekteskap, dersom de har foreldrenes samtykke til dette.
  • Det er ikke mulig å inngå ekteskap dersom man er dement, eller dersom man har en psykisk lidelse som tilsier at man ikke har kompetanse til å inngå ekteskap.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt på Kapp Verde.
  • Bigami er ikke tillatt på Kapp Verde.

Partene kan søke om «skilsmisse ved enighet» når de begge er enige om å oppløse ekteskapet. Det er ingen krav til begrunnelse for ekteskapsbruddet.

Dersom den ene parten ikke ønsker å oppløse ekteskapet, må den andre parten søke om skilsmisse eller separasjon ved en lokal domstol.

Det er ikke krav om at man søker om separasjon i forkant av skilsmissen.

Prosessen ved oppløsning av ekteskapet

Partene leverer en søknad om skilsmisse der de uttrykker at de ønsker skilsmisse. Vigselsattesten må følge med søknaden om skilsmisse.

Spørsmål om barnefordeling, fordeling av eiendeler osv. avgjøres av retten. Retten avgjør også hvem som får foreldreansvar for barna.

Folkeregisterkontorene i Kapp Verde utsteder ekteskapsattest til borgere som ønsker å gifte seg i andre land. Kapp Verdes ambassader i Norden kan utstede ekteskapsattest for sine borgere.

Kapp Verde har ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen). Apostille utstedes av Direccao-Geral dos Registos e Notariado som ligger under justisdepartementet, eller av Direccao-Geral dos Assuntos Consulares e Comunidades i utenriksdepartementet.

  • Domstol – Court
  • Separasjonsbevilling (kun for sivile ekteskap) – Decree
  • Skilsmissebevilling – Divorce Decree Absolut
  • Ekteskapsattest - Certificate of No Impediment to Marriage
  • Vigselsattest – Certificate of Marriage
  • Utenriksdepartementet – The Ministry of Foreign Affairs and Trade

Hvordan inngå ekteskap?

Det er fem ulike typer ekteskap som anerkjennes i Kenya:

  • Kristne ekteskap
  • Hindu ekteskap
  • Islamske ekteskap
  • Sivile ekteskap
  • Tradisjonelle ekteskap (customary marriages)

Se detaljert informasjon om ekteskapstypene og spesielle regler ved ingåelse av bestemt type ekteskap.

Kenyanske borgere må fremlegge følgende dokumentasjon ved inngåelse av ekteskap:

  • Original og kopi av fødselsattest
  • Original og kopi av pass
  • Original og kopi av nasjonalt identitetskort
  • Passbilde
  • Affidavit of Marriage fra advokat

Utenlandske borgere som ønsker å gifte seg i Kenya må ha en spesiell lisens. For å få en slik lisens må følgende dokumentasjon fremlegges:

  • Original fødselsattest
  • Original og kopi av pass
  • Ekteskapsattest eller skillsmissebevilling/dom dersom parten har vært skilt i under ett år
  • Passbilde
  • Dokumentasjon som viser at parten har gyldig opphold i Kenya (Visum, oppholdstillatelse, returbillett)

Alle typer ekteskap skal registreres ved Registrar of Marriages. Ved inngåelse av alle typer ekteskap i Kenya utstedes vigselsattest av Registrar of Marriages. Slike kontorer finnes på distriktsnivå i Kenya.

  • Partene må være fylt 18 år
  • Partene må være åndsfriske (ikke mentalt syke, beruset etc.)
  • Det må være to kompetente vitner til stede under selve vigselen
  • Begge partene må være tilstede ved inngåelsen av ekteskapet
  • Inngåelsen av ekteskap må være frivillig

Det er ikke tillatt gifte seg med besteforeldre, foreldre, barn, barnebarn, søsken, grandtanter, grandonkler, tanter, onkler, niese, nevø, grandnevø, grandniese, adoptivbarn/foreldre

Det er kun tillatt å gifte seg med kusiner innenfor islamske ekteskap

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt

Bigami er kun tillatt innenfor tradisjonelle og islamske ekteskap. Det er kun menn som kan ha flere koner og ikke motsatt.

Kristent, sivilt eller tradisjonelt ekteskap

Skilsmisse oppnås ved å søke skilsmisse av domstolen. Det må søkes om skilsmisse på et av følgende grunnlag:

  • Utroskap
  • Fysisk eller psykisk vold mot parten som søker om skilsmisse eller deres felles barn
  • Den andre parten har vært forsvunnet i minst tre år fra dagen det ble søkt om skilsmisse
  • Eksepsjonelt umoralsk væremåte fra eller handling av en av partene
  • Uopprettelig brudd mellom partene

Sivile ekteskap kan som hovedregel bare oppløses dersom det har gått minst tre år siden ekteskapet ble inngått. Det er domstolen som vurderer om det kan gjøres unntak fra denne regelen, men det skjer i praksis svært sjeldent. Det er bare i sivile ekteskap at det er mulighet for formell separasjon. Det er domstolen som utsteder separasjonsbevilling.

Ved oppløsning av tradisjonelle ekteskap kreves det at partene gjennomgår obligatorisk mekling før domstolen innvilger skilsmisse.

Hindustisk ekteskap

Skilmisse oppnås ved å søke skilsmisse av domstolen. Det må søkes på ett av følgende grunnlag:

  • Uopprettelig brudd mellom partene
  • Den andre parten har vært forsvunnet i minst tre år fra dagen det ble søkt om skilsmisse
  • Den andre parten har konvertert til en annen religion
  • Etter ekteskapsinngåelsen har den andre parten begått voldtekt, bestialitet eller utroskap
  • En av partene har utøvet fysisk eller psykisk vold mot parten som søker om skilsmisse
  • En av partene har begått eksepsjonelt umoralske handlinger ovenfor den andre parten
Islamsk ekteskap

Islamske ekteskap oppløses under islamsk lov (Sharia). Skilsmissen innvilges av en khadi, sheikh, imam eller annen person som er autorisert av the Registrar of Marriages.

Skilsmissebevilling

Skilsmissebevilling utstedes av retten, og en kopi av skilsmissebevillingen skal registreres hos the Registrar of Marriages.

Nasjonale myndigheter i Kenya utsteder ekteskapsattest til kenyanske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av the Registrar of Marriages. Kenyas ambassade i Oslo kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av kenyanske borgere, men det mottar søknader og videresender slik søknad til rette myndighet i Kenya.

Kenya har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Kenya som legaliserer dokumenter utstedt av kenyanske myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Kenya har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. Fordi attester kan forfalskes eller kjøpes, har attester fra Kenya ikke noen bevisverdi.

  • Domstol – Court
  • Separasjonsbevilling (kun for sivile ekteskap) – Decree
  • Skilsmissebevilling – Divorce Decree Absolut
  • Ekteskapsattest - Certificate of No Impediment to Marriage
  • Vigselsattest – Certificate of Marriage
  • Utenriksdepartementet – The Ministry of Foreign Affairs and Trade

Hvordan inngå ekteskap?

Før partene kan inngå ekteskap, må de inngå forlovelse i henhold til sedvane. Mannens familie betaler en brudepris til kvinnens familie.

Partene må sende søknad om inngåelse av ekteskap til folkeregisteret.

Partene må legge fram følgende dokumentasjon for folkeregisteret:

  • Fødselsattest utstedt av bostedskommunen.
  • Ugifteattest utstedt av kommunen, eller skilsmisseattest utstedt av en fredsdomstol.

Etter at dokumentasjon er fremlagt for folkeregisteret, vil partene få innvilget søknad om inngåelse av ekteskap, og kommunen foreslår vigselsdato. Etter at vigselsdatoen er satt, offentliggjør bostedskommunen til en av partene den planlagte ekteskapsinngåelsen. Dette er for å forsikre seg om at det ikke er innvendinger til partenes ekteskapsinngåelse, eller ekteskapshindringer. Selve vielsen foretas av folkeregisterfører og blir registrert i folkeregisteret.

Etter at ekteskapet er inngått og registrert, utsteder folkeregisteret vigselsattest. Vigselsattesten er undertegnet av folkeregisterfører og blir legalisert av notaren.

  • Aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år.
  • Ekteskap mellom likekjønnede er ikke tillatt.
  • Bigami er ikke tillatt.

Ekteskap oppløses ved behandling i fredsdomstolen. Hver av partene kan kreve skilsmisse dersom ekteskapet har brutt sammen. Dommeren er forpliktet til å pålegge ektefellene en forsoningsperiode på seks måneder. Dersom ektefellene ikke gjenopptar ekteskapet i løpet av denne perioden begynner den rettslige behandlingen av skilsmissesaken. En dom om skilsmisse kan ankes til en førsteinstansdomstol for sivile saker.

Skilsmissedommen, og dokumentasjon på at dommen ikke er anket, viser at ekteskapet er oppløst. Skilsmissedommen legaliseres av notaren. Dersom dokumentet skal benyttes i utlandet legaliseres det av kanselliet ved Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.

Utenriksdepartementet og Den Demokratiske Republikken Kongos ambassade i Stockholm kan utstede ekteskapsattest for kongolesiske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet.

Den Demokratiske Republikken Kongo har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering, Apostille-konvensjonen. Dersom dokumentet skal benyttes i utlandet legaliseres det av kanselliet ved Justisdepartementet og Utenriksdepartementet.

Hvilken notoritet har dokumenter fra Den Demokratiske Republikken Kongo?

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Den Demokratiske Republikken Kongo har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes medfører at attester fra Den Demokratiske Republikken Kongo ikke har noen bevisverdi.

  • Fredsdomstol – Tribunal de paix
  • Førsteinstansdomstol for sivile saker – Grande Instance
  • Notar – notaire
  • Borgermester – Bourgmestre
  • Administratoren for distriktet – Administrateur de Territoire

Ytterligere informasjon om inngåelse og oppløsning av ekteskap i Den Demokratiske Republikken Kongo finnes i Landinfo sitt temanotat Familieret og verifikation af dokumenter samt behandlingsmuligheder m.m. i den Demokratiske Republik Congo (DRC), Rapport fra dansk-norsk fact-finding mission til Kinshasa, DRC, 9.-24. januar 2007.

Hvordan inngå ekteskap?

Det finnes både sivile, religiøse og tradisjonelle ekteskap i Lesotho. Alle typer ekteskap er gyldig i landet, men tradisjonelle ekteskap følger et eget separat system, med egne domstoler.

Partene må fremlegge følgende dokumentasjon for å kunne inngå ekteskap:

  • Kopi av fødselsattest
  • ID-kort eller andre nasjonale identitetsdokumenter
  • Kopi av ID-kort for partenes to vitner
  • Skriftlig brev fra foreldrene hvor de erklærer at parten ikke er gift
  • Skriftlig brev fra øverste myndighet i partens distrikt om at parten ikke er gift
  • Kopi av ID-kort for tre vitner fra deres familier
  • Parter som tidligere har vært gift må også fremlegge skilsmisseattest eller dødsattest for tidligere ektefelle

Vigselsattest for sivile og religiøse ekteskap (Lengolo la lenyalo) utstedes av innenriksdepartementet eller kirke som er gitt tillatelse fra innenriksdepartementet. I forbindelse med tradisjonelle ekteskap utgjør vigselsattesten (Lengolo la Likhomo) en kontrakt mellom partenes to familier som viser at familiene har blitt enige om et visst beløp som medgift (Mahali). Kontrakten må godkjennes av øverste lokal myndighet (Chief).

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 21 år. Det er likevel mulig for parter mellom 18 og 20 år å inngå ekteskap, så fremt foreldrene samtykker til ekteskapet.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig
  • Bigami er ulovlig

Tradisjonelle ekteskap oppløses sjeldent på grunn av respekten for Basotho Laws (Laws of Lerotholi). Videre er det vanskelig å få tilbake medgiften som ble betalt da ekteskapet ble inngått. Dersom en av partene ønsker å oppløse et slikt ekteskap må han eller hun søke en lokal domstol om å få oppløst ekteskapet.

For å få ekteskapet oppløst, må et av følgende grunnlag bevises:

  • Utroskap (adultery)
  • Den andre partens oppførsel fører til at den parten som søker skilsmisse blir tvunget til å forlate partenes hjem, herunder vold (Malicious desertion)
  • Den andre parten har forlatt hjemmet og har til hensikt å faktisk separeres fra den parten som søker skilsmisse (Constructive desertion)

Det er Høyesterett (Lekhotla le phahameng) som innvilger skilsmisse i forbindelse med sivile og kirkelige ekteskap. Vilkårene for å få skilsmisse er det samme som for tradisjonelle ekteskap. Partene må møte i retten når saken skal avgjøres og de må ha med den originale vigselsattesten. Dersom Høyesterett innvilger skilsmisse vil vigselsattesten bli erklært ugyldig og en skilsmisseattest utstedes.

Nasjonale myndigheter i Lesotho utsteder ekteskapsattest til borgere av Lesotho som skal gifte seg i andre land.

Lesotho har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Vigselsattest for sivile og religiøse ekteskap – Lengolo la lenyalo
  • Vigselsattest for tradisjonelle ekteskap – Lengolo la Likhomo
  • Øverste lokale myndighet – Chief
  • Skilsmisseattest – Khaolo ea lenyalo
  • Medgift for tradisjonelle ekteskap – Mahali
  • Høyesterett – Lekhotla le phahameng

Hvordan inngå ekteskap?

Partene må fremlegge følgende dokumentasjon for å kunne inngå ekteskap:

  • Fødselsattest
  • Prøvingsattest (Attestation de célibat)
  • Bostedsattest
  • Kopi av ID-kort eller andre nasjonale identitetsdokumenter
  • Kopi av ID-kort for partenes to vitner

Påkrevd dokumentasjon må leveres hos lokal myndighet i kommunen (fokontany) sammen med en søknad om ekteskapsinngåelse signert av begge partene. Dokumentasjonen og søknaden må leveres minst femten dager før dato for ekteskapsinngåelse.

Etter ekteskapsinngåelsen utsteder lokal myndighet i kommunen en familiebok (Livret de famile), vigselsattest (Acte de marriage) og et sammendrag av reglene rundt ekteskap til partene.

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. Det er likevel mulig å få domstolen til å gi tillatelse til ekteskapsinngåelse for parter under 18 år, dersom foreldrene samtykker til dette.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
  • Bigami er ulovlig.

Det er kun domstolen i Madagaskar som kan oppløse ekteskap. Dersom kun en av partene ønsker skilsmisse må denne parten sende en skriftlig søknad til den lokale domstolen. Søknaden må bevise at ektefellen har gjort noe feil som medfører at ekteskapet ikke kan fortsette. Hvis parten som ønsker skilsmisse ikke kan bevise dette vil søknaden bli avslått.

Det er mulig å få et ekteskap annullert i Madagaskar. For å få ekteskapet annullert må parten(e) levere en skriftlig søknad til domstolen som beviser at vilkårene og prosedyrene for ekteskap ikke har blitt overholdt.

Domstolen usteder en dom (jugement/grosse) på at partene er skilt eller at ekteskapet er annullert. Partene kan få utstedt skilsmisseattest (Acte de dicorce) av lokale myndigheter i kommunen.

Nasjonale myndigheter i Madagaskar utsteder ekteskapsattest til borgere av Madagaskar som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av den lokale myndigheter i den kommunen personen er registret i.

Madagaskar har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Madagaskar som legaliserer dokumenter utstedt av nasjonale myndigheter.

  • Vigselsattest – Acte de marriage
  • Prøvingsattest - Attestation de célibat
  • Familie bok - Livret de famile
  • Domstol – Le tribunal
  • Dom – Jugement/Grosse
  • Kommune – Fokontany
  • Skilsmisseattest – Acte de divorce

Hvordan inngå ekteskap?

Det finnes fire ulike former for ekteskap i Malawi, og de inngås på ulike steder, herunder:

  • Sivile ekteskap inngås på distrikts kommissærens kontor (Distirct Commissioners Office). Det er 28 ulike distrikter i Malawi.
  • Tradisjonelle ekteskap inngås på kontor for tradisjonell myndighet (Traditional Authority's Office)
  • Religiøse ekteskap inngås i religiøse lokaler, av religiøs vigsler som har fått slik kompetanse fra myndighetene
  • Ekteskap basert på samboerforhold avgjøres av domstol

Partene som ønsker å gifte seg (tradisjonelt, sivilt eller religiøst) må varsle vigsler om den planlagte ekteskapsinngåelsen 21 dager før ekteskapet skal inngås. Dersom det ikke har været fremmet noen innvendinger mot ekteskapsinngåelsen i løpet av 21 dager, kan partene inngå ekteskap.

Det er to ulike dokumenter som beviser at partene har inngått gyldig ekteskap. Det ene er vigselsattest som utstedes av vigsler etter at ekteskapet er inngått. Det andre er registering eller signert kopi av registering i ekteskapsregisteret (Marriage Registrar Book).

Om ekteskap basert på samboerforhold

Partene kan erklæres for gift av en domstol på bakgrunn av samboerskap (marriage by repute or permanent cohabition). Vurderingstemaet fordomstolen i slike saker er:

  • forholdets varighet, forholdet må ha vart minst fem år
  • fakta om samboerskapet
  • eksistensen av et ekteskapsliknende forhold
  • økonomisk innrettelse, herunder bruk og kjøp av eiendom
  • grad av gjensidig forpliktelse til et felles liv
  • grad av økonomisk avhengighet eller avhengighet mellom partene
  • hvorvidt partene har felles omsorg for barn
  • eventuelle andre opplysninger som domstolen finner relevant
  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. Dersom partene har giftet seg i et annet land, hvor gyldig ekteskap kan inngås selv om parten(e) er under 18 år, anerkjenner Malawi ekteskapet så fremt en av partene har tilstrekkelig tilknytning til det aktuelle landet.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
  • Bigami er ulovlig, og straffes med bøter eller fengsel inntil fem år.

Det er kun domstolen i Malawi som kan innvilge partene skilsmisse. Dette gjelder alle typer ekteskap, herunder sivile, religiøse, tradisjonelle, samt erklæring av ekteskap fra domstolen. Vilkåret for å få skilsmisse er at domstolen finner det bevist at ekteskapet har brutt sammen (irretrieavbly broken down), samt at partene gjorde det som var praktisk mulig for å redde ekteskapet, eksempelvis gjennom rådgivning.

Partene eller den parten som ønsker skilsmisse, må begjære ekteskapet oppløst for domstolen. Domstolen innvilger rettslig separasjon til partene under den pågående prosessen for domstolen.

Domstolen utsteder en skilsmisseattest dersom partene innvilges skilsmisse.

I Malawi finnes det ikke et offisielt dokument som utstedes i forbindelse med inngåelse av ekteskap, men ifølge lovgivningen kan en erklæring (affidavit) utgjøre en del av bevis på at personen er ugift og kan inngå ekteskap.

Dersom borgere fra Malawi ønsker å gifte seg i utlandet, kan de malawiske ambassadene verifisere dokumentasjonen som skal brukes for å inngå ekteskap i utlandet. Ettersom det ikke finnes et nasjonalt folkeregister i Malawi, kan ambassaden kreve at parten må fremlegge fødselsattest for å kontrollere partens alder. Videre kan ambassaden kontakte distrikts kommisjonær i det aktuelle distriktet, eller kontoret for tradisjonell myndighet, for å kontrollere at parten ikke er registrert som gift.

Malawi har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Hvordan inngå ekteskap?

Ekteskap og skilsmisse i Marokko reguleres av familieloven fra 2004 (Code de la famille 2004).

Partene må fremlegge følgende dokumentasjon for å kunne inngå ekteskap:

  • Kopi av fødselsattest (copie intergrale)
  • Helseattest utstedt av lege
  • Sivilstandsattest
  • Nasjonalt ID-kort

Fødselsattest og sivilstandsattest utstedes av det lokale folkeregisterkontoret (Bureau d'etat civil).

Folkeregisterkontorene i Marokko er lokale og det finnes ikke et sentralt register for sivilstandsopplysninger. Dette innebærer at en lokal sivilstandsattest bare kan dokumentere ekteskapsinngåelser og skilsmisser som har funnet sted lokalt. I Marokko brukes derfor fødselsattest som bekreftelse på sivilstatus. Tidligere ekteskap og skilsmisser vil være registrert i fødselsattesten. Fødselsattesten kan bekrefte om personen er eller har vært gift, og eventuelt hvor i landet inngåelse/oppløsning av ekteskap har funnet sted.

Ovennevnte dokumentasjon må levers til en notarius publicus (adoul). Basert på dokumentasjonen som er fremlagt skriver notarius publicus en søknad om ekteskapsinngåelse som må signeres av partene. Søknaden sendes til familiedomstolen på det stedet hvor ekteskapet skal inngås. Dersom dokumentene er i orden, og det ikke er noe til hinder for at ektefellene kan gifte seg med hverandre, gir familiedomstolen tillatelse til inngåelse av ekteskap. Etter at slik tillatelse er gitt, setter notarius publicus opp en ekteskapskontrakt mellom partene. Familiedomstolens tillatelse vil fremgå av ekteskapskontrakten, med saksnummer og domstolens navn. Ekteskapskontrakten skal signeres av begge ektefellene, i vitnenærvær av to notarius publicus. Ekteskapskontrakten registreres i familiedomstolen, og utskrift av kontrakten sendes fra familiedomstolen til:

  • Det lokale folkeregisteret hvor kvinnen er født
  • Det lokale folkeregisteret hvor mannen er født
  • Familiedomstolen på det stedet hvor kvinnen er født
  • Familiedomstolen på stedet hvor mannen er født

Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap i Marokko er 18 år. Imidlertid kan en dommer gi en mindreårig tillatelse til å inngå ekteskap. I slike tilfeller skal dommeren innhente tillatelse fra den mindreåriges foreldre eller juridiske verge, foreta en medisinsk undersøkelse og/eller en undersøkelse av sosiale forhold.

Likekjønnede ekteskap er ulovlig og homofili er straffbart.

Bigami er lovlig i Marokko. Det er bare menn som kan være gift med flere kvinner. Ved inngåelse av ekteskap etter familieloven av 2004, kan kvinnen kreve at ekteskapet er monogamt. Kravet skal fremkomme av ekteskapskontrakten. Hvis kvinnen ikke har en slik klausul kan mannen søke domstolen om tillatelse til å inngå ekteskap med mer enn en kvinne. Det er familiedomstolen som vurderer og avgjør om det skal gis tillatelse, og mannen skal kunne vise til «særlige» og «objektive» grunner for at dommeren skal kunne gi tillatelse til flergifte. Dommeren kan avslå søknaden på bakgrunn av at det er grunn til å frykte at mannen ikke kan behandle sine ektefeller likt og rettferdig, eller dersom det er grunn til å tro at han ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser til å forsørge to eller flere familier.

Det er som hovedregel et vilkår for slik tillatelse at ektefelle nummer en samtykker til at mannen inngår ekteskap nummer to. Unntaksvis gir familiedomstolen tillatelse selv om samtykke fra første ektefelle ikke foreligger, men i slike tilfeller kan første ektefelle velge å ta ut skilsmisse.

Marokkansk skilsmisseregelverk er komplisert, og det finnes mange ulike typer skilsmisse. Alle former for skilsmisse er underlagt domstolskontroll.

Det eksisterer ikke separasjon eller separasjonstid i Marokko.

Etter den nye familieloven av 2004 har både menn og kvinner rett til å søke om og oppnå skilsmisse. Menn har imidlertid adgang til flere skilsmissetyper enn kvinner.

Skilsmisse under overoppsyn av en dommer

Denne typen skilsmisse innebærer at mannen søker domstolen om skilsmisse. Dommeren gir en notarius publicus tillatelse til å sette opp et skilsmissedokument og innkaller ektefellene til mekling. Dersom meklingen ikke fører frem, innvilges partene skilsmisse. Kvinnen kan søke om denne typen skilsmisse hvis hun er gitt denne retten av mannen.

Skilsmisse ved dom

Denne skilsmissetypen består av to undertyper:

  • Skilsmisse initiert av en eller begge ektefellene på bakgrunn av varig uoverensstemmelse
  • Kvinnen krever ekteskapet oppløst ved dom.

Loven anerkjenner seks grunner til at en kvinne kan be om skilsmisse ved dom:

  • Mannen bryter ett eller flere vilkår i ekteskapskontrakten
  • Mannen påfører kvinnen materiell eller moralsk skade
  • Manglende underhold av kvinnen
  • Mannen har et fravær på over ett år, sitter i fengsel i mer enn to år, eller er idømt en fengselsstraff på mer enn tre år
  • Mannen lider enten av en alvorlig sykdom som hindrer ekteskapelig samvær, eller en sykdom som setter ektefellenes liv i fare og som ikke kan kureres innen et år. (Vilkåret for sistnevnte er at ektefellen ikke visste om sykdommen da ekteskapskontrakten ble undertegnet)
  • Mannen avstår fra ekteskapelig samvær

Kravene til dokumentasjon og bevis i disse sakene er svært strenge. I tillegg tar prosessen i domstolen normalt lang tid å gjennomføre, ofte flere år.

Dersom en kvinne ønsker å gifte seg på nytt etter en skilsmisse, må hun vente til idda-perioden har utløp, uansett skilsmissetype. Dette er en periode på 3-4 måneder.

Domstolen usteder skilsmisseattest for alle typer skilsmisse.

Les mer om ekteskap og skilsmisse i Marokko i Landinfo-notat.

  • Vigselsattest – Acte de mariage
  • Familiedomstol – Tribunal de premiere instance
  • Skilsmisseattest – Acte de divorce
  • Notarius publicus – Adoul
  • Folkeregisteret – Bureau d'etat de civil
  • Fylkesmannen – La Prefecture
  • Sivilstandsattest - Attest de administratif de mariage
  • Ekteskapsattest – Autorisation de mariage

Hvordan inngå ekteskap?

Før ekteskapet kan inngås må partene fremlegge følgende dokumenter:

  • Fødselsattest, som er utstedt siste år
  • Bostedsbevis, utstedt siste tre måneder
  • Gyldig ID-dokument, som for eksempel pass, ID-kort, velgerkort

Vigselsattest utstedes av et lokalt sivilregisterkontor, som er et underkontor av det nasjonale direktoratet for registre og notariater.

  • Partene må være fylt 18 år. Parter som er over 16 år kan inngå ekteskap dersom det foreligger godkjenning fra foreldre, verge eller ved dom.
  • Partene kan ikke ha et tidligere uoppløst ekteskap.
  • Partene kan ikke lide av demens eller annen alvorlig sinnslidelse.
  • Partene kan ikke være i slekt i rett opp- eller nedstigende linje.
  • Partene kan ikke være adoptivbarn/forelder til hverandre.
  • Partene kan ikke være dømt for drap på tidligere ektefelle.

Likekjønnede par kan ikke inngå ekteskap i Mosambik.

Bigami er ikke tillatt.

Ekteskap kan oppløses på to måter i Mosambik:

  1. Hvis partene er enige, kan de få en skilsmissebevilgning av det lokale sivilregisterkontoret. Det er et vilkår at partene har vært gift i minst tre år, og har levd adskilt i mer enn ett år sammenhengende.
  2. Hvis partene ikke er enige, må skilsmissen avgjøres av den lokale domstolen.

For at skilsmissen skal være gyldig, må den registreres av sivilregisterkontoret.

I søknaden om å få registrert skilsmissen må partene fremlegge:

  • Vigselsattest
  • En oversikt over felles verdier
  • Avtale om foreldrerett
  • Avtale om underhold til mat for den parten som har blitt tatt vare på av den andre
  • Avtale om hva som skal skje med partenes felles bolig

Det lokale sivilregisterkontoret prøver ekteskapsvilkårene og utsteder ekteskapsattest til mosambiske statsborgere.

Den mosambiske ambassaden i Stockholm kan utstede ekteskapsattest til mosambiske statsborgere som skal gifte seg i Norge.

Mosambik har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Dokumentene legaliseres av Mosambiks utenriksministeriet, men legaliseringsprosessen går via det nasjonale direktoratet for registre og notariater.

  • Vigselsattest -Certidão de casamento
  • Lokalt folkeregister - Conservatório
  • Det nasjonale direktoratet for registre og notariater - Direcção Nacional de Registos e Notariado
  • Lokal domstol – Tribunais locais
  • Ekteskapsattest - Certificado de capacidade de matrimónio
  • Mosambiks utenriksministerie - Ministério dos Negócios Estrangeiros e Cooperação

Hvordan inngå ekteskap?

Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. Hvis en av partene er under 18 år må denne parten få en skriftlig tillatelse til å inngå ekteskap og samtykke fra sine foreldre. Skriftlig tillatelse kan gis av innenriksministeren eller en domstol. Dersom parten er under 21 år må foreldrene alltid samtykke til ekteskapsinngåelsen.

Likekjønnede ekteskap er ulovlig.

Bigami er ulovlig.

Det utstedes per i dag ingen dokumentasjon fra nasjonale myndigheter på at man er ugift.

Når ekteskapet er inngått utstedes vigselsattest til partene av lokal myndighet som har fått tillatelse fra innenriksdepartementet.

Det er kun Høyesterett i Windhoek som kan oppløse ekteskap.

Et ekteskap kan kun oppløses dersom det kan bevises at en av partene

  • har begått utroskap (adultery)
  • har oppført seg på en måte som har ført til at den parten som søker skilsmisse har blitt tvunget til å forlate partenes hjem, herunder vold (malicious desertion)
  • har vært fengslet i minst fem år og er erklært for gjengangskriminell
  • lider av en psykisk sykdom som har vart i minst syv år, og som ikke kan behandles

Den parten som ønsker skilsmisse må saksøke den andre parten på et av de ovennevnte grunnlagene for å kunne oppnå skilsmisse.

Utskriften av Høyesteretts kjennelse er å regne som det endelige skilsmissedokumentet.

Nasjonale myndigheter i Namibia utsteder ikke ekteskapsattest til sine borgere.

Namibia har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Vigselsattest – Marriage Certificate
  • Høyesterett – High Court
  • Lokal myndighet som utsteder vigselsattest – Marriage officer
  • Skilsmissedokument – Divorce order

Hvordan inngå ekteskap?

I Nigeria er det vanlig at partene gjennomfører tre seremonier i forbindelse med inngåelse av ekteskap:

  • Tradisjonell seremoni
  • Religiøs seremoni
  • Sivil ekteskapsinngåelse

Det er som hovedregel et krav om at partene må inngå et sivilt ekteskap for at ekteskapet skal være juridisk gyldig. Det er imidlertid et unntak i de tilfellene partene gjennomfører en religiøs seremoni i en kirke som har fått vigselsmyndighet fra den føderale myndigheten på ekteskapsfeltet (Federal Marriage Registry). Det er likevel vanlig i Nigeria at partene gifter seg tradisjonelt uten å inngå sivilt ekteskap. Partene må i slike tilfeller ofte inngå sivilt ekteskap senere i forbindelse med at partene får felles barn eller søknad om visum. I de tilfellene partene har fått felles barn uten å inngå sivilt ekteskap må de få en vitneerklæring (affidavit) fra domstolen på at de har vært tradisjonelt gift før de kan inngå sivilt ekteskap.

For å inngå sivilt ekteskap må partene først registrere seg ved et lokalt registreringskontor (Local Government Marriage Registry – LAG). Etter registeringen må de vente 21 dager før de kan komme tilbake til registreringskontoret og sette dato for ekteskapsinngåelsen. I de 21 dagene henger partens navn og bilde på registreringskontorets vegg. Dette er en offentlig kunngjøring om at ekteskapet vil bli inngått, slik at andre som har eventuelle innvendinger kan fremme disse.

Vigselsattest

Det er flere instanser i Nigeria som kan utstede vigselsattest. Lokal registreringsmyndighet (LAG) eller føderal registreringsmyndighet (Federal Marriage Registry) registrerer ekteskap og utsteder vigselsattest. Begge er underlagt Nigerias innenriksdepartement. Det er kun føderal registreringsmyndighet i Lagos og Abuja. I utgangspunktet skal den lokale registreringsmyndigheten sende kopi av utstedte vigselsattester til den føderale registreringsmyndigheten, men dette gjennomføres sjeldent i praksis.

Den føderale registreringsmyndigheten har gitt flere kirker i Nigeria myndighet til å utstede vigselsattester. Kirkene som har myndighet til og ustedet vigselsattest skal sende kopi av vigselsattest til den føderale registreringsmyndigheten.

Tradisjonelle og muslimske domstoler kan også utstede vigselsattest, men slike ekteskap kan bare oppløses i de samme domstolene.

Vigselsattestene som utstedes av de lokale registreringsmyndighetene har noe ulik utforming og det er påført et eget nummer som tilhører hvert kontor. Vigselsattestene som er utstedt av føderale registreringsmyndigheter har påtrykt en tekst som sier at attesten er utstedt av Ministry of Interior.

Ved ekteskap som inngås for lokale eller føderale myndigheter, er det som hovedregel et krav om at begge partene er fylt 21 år. Dersom en av partene er under 21 år, må parten fremlegge skriftlig samtykkeerklæring fra far, mor eller verge.

For ekteskap som inngås tradisjonelt eller religiøst, varierer aldersgrensen fra stat til stat. Enkelte stater i Nigeria har ratifisert Child Protection Act. Dette innebærer at aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. I nordområdene i Nigeria er det vanlig at jenter i 14-års alderen gifter seg.

Likekjønnede ekteskap er ulovlig i Nigeria.

Bigami og polygami er ikke forbudt i Nigeria. Det er likevel slik at personer kun kan ha et sivilt ekteskap registrert. Juridisk og formelt sett kan partene bare inngå ett ekteskap. Bigami forekommer derfor mer uformelt.

Det er lokal og føderal domstol som har myndighet til å gi skilsmisse dersom partene har inngått sivilt ekteskap. Partene må først søke domstolen om skilsmisse. Deretter møter partene til en høring, hvor eventuelle protester fremlegges. Dersom det ikke er noen innvendinger mot å gi partene skilsmisse utsteder domstolen en separasjonsavtale (Decree NISI of Dissolution of Marriage).

Partene kan gjenoppta samlivet i denne perioden. Dersom partene ikke gjenopptar samlivet utsteder domstolen etter en stund en skilsmisseattest (Certificate of Decree Absolute), som beviser at ekteskapet er endelig oppløst. Det er ingen fast tidsperiode på separasjonen, og det varierer derfor hvor lang tid det går fra partene blir separert til de eventuelt får skilsmisse.

Ekteskap som kun er inngått tradisjonelt eller religiøst kan ikke oppløses av lokale eller føderale domstoler. Disse ekteskapene er heller ikke juridisk gyldige. Tradisjonelle og religiøse ekteskap kan kun oppløses av den myndighet som har gjennomført vigselen.

Domstolene i Nigeria utsteder vitneerklæring (affidavit) som beviser at det ikke er noe til hinder for at en nigeriansk borger kan gifte seg i utlandet. Det er uklart hvorvidt landets ambassader kan prøve ekteskapsvilkårene på vegne av nigerianske borgere.

Nigeria har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Nigeria som legaliserer dokumenter utstedt av nigerianske myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Nigeria har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. Fordi attester kan forfalskes eller kjøpes, har attester fra Nigeria ikke noen bevisverdi.

  • Lokal registreringsmyndighet – Local Area Government Marriage Registry (LAG)
  • Føderal registreringsmyndighet – Federal Marriage Registry
  • Vigselsattest – Certificate of Marriage
  • Lokal instans som oppløser sivile ekteskap – High Court
  • Dokument som viser at partene er separert – Decree NISI of Dissolution of Marriage
  • Skilsmisseattest – Certificate of Decree Absolute
  • Prøvingsattest – affidavit

Hvordan inngå ekteskap?

Det er kun sivile ekteskap som anerkjennes i Rwanda. Tradisjonelle seremonier og avtaler er tillat i forbindelse med ekteskapet, men ekteskapets gyldighet er ikke avhengig av dette. Ekteskap inngås hos det lokale folkeregisteret der partene bor eller har domisil.

For å kunne inngå ekteskap, må hver av partene fremlegge fødselsattest og sivilstandsattest som viser at de er ugift. Dersom en av partene har vært gift tidligere, må denne parten fremlegge dødsattest for avdød ektefelle eller avgjørelse fra domstolen som viser at parten er skilt eller at tidligere ekteskap er annullert.

De ovennevnte dokumentene leveres til det lokale folkeregisteret som undersøker at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. Partene avtaler dato og tid for vigselen med det lokale folkeregisteret.

Det er et krav om at ekteskapet må kunngjøres offentlig minimum 20 dager før ekteskapsinngåelsen. Ekteskapet kunngjøres på kontoret til det lokale folkeregisteret hvor partene bor, og på det lokale folkeregisteret der ekteskapet skal inngås. Ekteskapet må inngås innen fire måneder etter at en slik kunngjøring ble utført.

I særlige tilfeller kan partene få tillatelse til å inngå ekteskap uten offentlig kunngjørelse i forkant, eller kunngjøringstiden kan kortes ned.

Vigselen gjennomføres hos det lokale folkeregisteret. Partene må være tilstede sammen med representanter fra hver sin familie og to myndige vitner.

Etter ekteskapsinngåelse utsteder det lokale folkeregisteret en vigselsattest til partene. Vigselsattesten skal signeres av folkeregisteret, ektefellene, representanter fra hver av ektefellenes familie og to vitner.

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 21 år.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
  • Bigami er ulovlig.

Det er kun domstolen i Rwanda som kan innvilge partene skilsmisse. Det er domstolen hvor partene hadde sin siste felles bolig eller domstolen hvor saksøkte har domisil som har myndighet til å behandle søknad om skilsmisse.

Dersom partene er enige om å skilles, sender de en felles søknad til rette domstol. Den felles søknaden må inneholde en skriftlig avtale om skilsmisse, og hvordan partene skal fordele eiendeler og omsorgen for eventuelle barn.

Dersom partene ikke er enige om å skilles, kan skilsmisse bare gis på et av følgende grunnlag:

  • Utroskap
  • Dersom den andre parten har forlatt den andre i en sammenhengende periode på minst tolv måneder
  • Dersom den andre parten er dømt for en forbrytelse som sverter æren
  • Dersom den andre parten nekter å bidra til husholdningens behov
  • Misbruk eller alvorlige fornærmelser mellom partene
  • Kjønnsbasert vold
  • Faktisk separasjon over en periode på minst to år
  • Fra den dagen partene ble gift har de, uten grunn, ikke levd sammen de siste tolv sammenhengende månedene

En endelig skilsmissedom får virkning ovenfor partene fra den datoen det først ble søkt om skilsmisse. Ovenfor eventuelle andre parter får imidlertid dommen virkning fra den dagen dommen blir endelig.

Dommen er bevis for at ekteskapet er oppløst.

Et ekteskap kan i enkelte tilfeller annulleres av en dommer. Et ekteskap kan annulleres dersom:

  • En av eller begge partene var under 21 år på tidspunktet for ekteskapsinngåelse
  • Partene har en relasjon eller er i slekt på en måte som loven forbyr
  • En av partene er gift med en annen (bigami)
  • Ekteskapet ble inngått uten frivillig samtykke fra en av eller begge partene

Partene eller den parten som ønsker skilsmisse, må begjære ekteskapet oppløst for domstolen. Domstolen innvilger rettslig separasjon til partene under den pågående prosessen for domstolen.

Domstolen utsteder en skilsmisseattest dersom partene innvilges skilsmisse.

Informasjon foreligger ikke.

Rwanda har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen".) Det er Justisdepartementet for internasjonale dokumenter som legaliserer dokumenter utstedt av rwandiske myndigheter.

Ordliste foreligger ikke.

Informasjonen er hentet fra Landinfos temanotat om Somalia: Ekteskap og skilsmisse av 23. april 2014.

Hvordan inngå ekteskap?

Det er kun mulig å inngå religiøse eller tradisjonelle ekteskap i Somalia. Sivil inngåelse av ekteskap eksisterer ikke i Somalia.

Familieloven av 1975 gjelder fortsatt i Somalia. Landinfo skriver imidlertid i sitt temanotat at lovverket etter alt å dømme ikke håndheves. Selv om justisvesenet i Somalia gradvis gjenoppbygges, er det per i dag fortsatt slik at de fleste somaliere forholder seg til sharia og somalisk tradisjon i familiesaker, herunder ekteskap.

I islam er ekteskapet en privatrettslig kontrakt mellom to personer, og selve kontraktsinngåelsen er i islamsk og somalisk ekteskapsinngåelse viktigere enn det seremonielle. En forlovelse innebærer ingen juridisk forpliktelse for partene til å inngå ekteskap.

  • Ekteskapsinngåelsen/kontraktsinngåelsen (nikaah) er basert på sharia og er juridisk bindende.
  • Nikaahen inngås mellom partene overfor vigselsmannen med to vitner til stede.
  • Det er vanlig at kvinnen er representert av vergen (som regel sin far) ved ekteskapsinngåelsen, selv om hun befinner seg i samme hus som vielsen finner sted.
  • Medgift skal være fastsatt i nikaahen.
  • Kvinnen kan også ta inn i nikaahen at mannen ikke skal ha flere koner, og at han garanterer henne skilsmisse dersom han likevel skulle inngå ekteskap med flere kvinner.
  • Før ekteskap forhandler partenes familier om brudepris.

Det finnes tre typer ekteskap i Somalia:

  • Arrangerte ekteskap
  • Fluktekteskap/hemmelig ekteskap.
  • Ekteskap inngått uten familienes samtykke.

Dette kan enten være fordi familiene ikke kjenner til ekteskapet, eller har nektet å akseptere/gi tillatelse til ekteskapsinngåelsen. Partene må ha reist en viss avstand fra hjemstedet for at et slikt ekteskap skal være gyldig i Somalia.

Partene kan også be sine fedre om tillatelse til å inngå ekteskap og få slik tillatelse.

Bryllupsfesten som arrangeres etter at ekteskapskontrakten er inngått, er en somalisk tradisjon og markerer at paret flytter sammen. Bryllupsfesten er ikke en forutsetning for at ekteskapet er gyldig.

Spesielt om vigsler i Somaliland

I Somaliland foretas vigsler ved de regionale domstolene, som også utsteder vigselsattester.

Det er først og fremst personer som er bosatt i byene som inngår ekteskap ved de regionale domstolene. Personer som bor på landsbygda gifter seg gjerne der de bor, og vigselen foretas da av en vigselsmann som har god kjennskap til Koranen og lokal anerkjennelse.

De regionale domstolene skal ha oversikt over hvilke personer som har vigselskompetanse, og skal derfor kunne bekrefte at vigselen er foretatt av en anerkjent vigselsmann.

Aldersgrensen for å kunne inngå ekteskap i Somalia er 18 år ifølge familieloven av 1975. Jenter som har fylt 16 år kan inngå ekteskap med samtykke fra vergen. Ifølge sharia og somalisk tradisjon er begge partene gifteklare når de når puberteten, og på landsbygda er det ikke uvanlig at jenter gifter seg helt ned i fjortenårsalderen.

Etter både somalisk praksis og sharia skal begge parter samtykke til ekteskapet. De fleste ekteskap i Somalia er imidlertid arrangert av partenes foreldre, og i praksis vil de færreste nekte å inngå ekteskap med en person foreldrene har valgt ut.

  • Sharialovene åpner for at ekteskap kan inngås ved stedfortreder.
  • Det må være to vitner tilstede under vielsen. Det er kun menn som kan være vitner ved en vielse.
  • Kvinnen er representert av sin verge, som regel hennes far.
  • Likekjønnede ekteskap er forbudt i Somalia.
  • Bigami er tillatt i Somalia. Etter sharia kan en mann ha inntil fire koner forutsatt at han behandler alle konene likt både følelsesmessig og materielt.
  • Ekteskap mellom nærstående slektninger anses som incest. Se Landinfos temanotat for mer informasjon.

En mann kan i tråd med sharia oppnå skilsmisse ved å uttale ordet talaq tre ganger. Den tredje gangen mannen sier talaq er skilsmissen endelig. Etter første og andre gang han har sagt talaq kan han omgjøre beslutningen og gå tilbake til ektefellen.

Kvinner kan søke om skilsmisse hos en lokal shariadomstol. Kvinner kan kun få skilsmisse dersom visse betingelser er oppfylt. Skilsmissegrunnene en kvinne kan påberope seg er blant annet; at mannen ikke forsørger henne, at mannen er alvorlig psykisk syk eller at han er impotent.

Somalia har i en årrekke vært uten fungerende sentralstyre, og det finnes ingen nasjonale eller lokale registre med oversikt over innbyggerne i Sør- og Sentral-Somalia. Pass, ID-kort og andre attester utstedes derfor på grunnlag av den informasjonen vedkommende selv oppgir, eventuelt med vitner eller pårørende som kan bekrefte informasjonen.

Etter 1991 er det ikke registrert ekteskap i Somalia, men vigselsattester har blitt utstedt av shariadomstoler i Mogadishu og andre byer.

I Somaliland finnes det heller ikke en sentralisert oversikt over innbyggerne i området. Saker om familierettslige forhold, herunder ekteskap, avgjøres i hovedsak av religiøse domstoler som er underlagt Departementet for religiøse forhold.

Somalia har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering, Apostille-konvensjonen.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Somalia har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes, medfører at attester fra Somalia ikke har noen bevisverdi.

  • Ekteskap – guur
  • Ekteskapskontrakt – nikaah
  • Bryllupsfest - aroos
  • Brudepris – yarad
  • Hemmelige ekteskap / fluktekteskap – qudbo sireed
  • Vigselsmann – wadaad
  • Medgift – meher
  • Mannlig verge – wakiil
  • Skilsmisse – furriin/furniin

Hvordan inngå ekteskap?

For at et ekteskap skal være gyldig inngått, må begge parter være til stede under vigselen. En vigselseremoni kan gjennomføres alle dager i uken, på hvilken som helst tidspunkt. På dagen ekteskapsinngåelsen skal finne sted, må partene ha med seg to vitner.

Følgende dokumentasjon fremlegges til vigsler:

  • Original og kopi av identitetspapirer
  • To identiske fotografier av parten
  • Dersom parten er skilt må det fremlegges skilsmisseattest
  • Dersom parten er enke/enkemann må avdøde ektefelles dødsattest fremlegges
  • Dersom parten er mindreårig må det fremlegges samtykke på skjema DHA-32

Utenlandske borger som skal gifte seg med en sør-afrikansk borger må fremlegge:

  • Gyldig pass
  • Et utfylt BI-31 skjema (Erklæring om hensikten med ekteskapsinngåelsen og ekteskapsattest)
  • Rapport

Umiddelbart etter vigselsseremonien skal partene, vitnene og vigsler signere på ekteskapsregisteringen. Vigsler skal deretter utstede en håndskrevet vigselsattest til partene. Videre skal vigsler sende inn ekteskapsregisteringen til innenriksdepartementet, hvor ekteskapet vil bli registrert i det nasjonale folkeregisteret. Selv om vigsler ikke sender inn informasjonen til innenriksdepartementet, vil ekteskapet regnes som gyldig. Registering i det nasjonale folkeregisteret kan skje på et senere tidspunkt.

En signert vigselsattest regnes om bevis på at ekteskapet er gyldig inngått. Dersom partene ønsker en vigselsattest som er laget på pc, må de søke om dette og betale et gebyr. Innenriksdepartementet har kompetanse til å utstede en slik vigselsattest.

Dersom noen vil protestere på en planlagt ekteskapsinngåelse, må han eller hun sende inn en klage til vigsler som skal gjennomføre den aktuelle vigselen. Vigsler kan bare gjennomføre vigselen dersom han eller hun finner det tilstrekkelig dokumentert at det ikke foreligger noe lovlig hindring for ekteskapsinngåelsen.

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. For inngåelse av sivile ekteskap finnes det ingen unntak fra denne aldersgrensen. For inngåelse av religiøse ekteskap må parten som er under 18 år få tillatelse fra sine foreldre/verger for å inngå ekteskap.
    • Dersom foreldene/vergene ikke samtykker, eller ikke er rettslig kompetente til å samtykke, kan parten søke kommisjonæren for barnevernet (Commissioner of Child Welfare) om tillatelse.
    • Hvis både partens foreldre og kommisjonæren for barnevernet nekter å gi samtykke, kan parten søke Høyesterett om å få samtykke. Høyesterett gir kun samtykke dersom det er tilstrekkelig bevist at ekteskapet er i den mindreåriges interesse, og at tidligere nektelse av samtykke har vært urimelig.
    • I tillegg må gutter under 18 år og jenter under 16 år som ønsker å gifte seg, få tillatelse fra innenriksdepartementet.
    • Statsråden kan, etter søknad, godta et ekteskap, som krevde departementets samtykke, men som ble inngått uten at det forelå.
  • Likekjønnede ekteskap ble lovlig i 2006 (The Civil Union Act 17 of 2006). Loven gjelder for alle typer sivile ekteskap.
  • Bigami er ulovlig og straffbart.

Det er kun domstolen i Sør-Afrika som kan innvilge skilsmisse. Den rettslige prosessen kan også omhandle spørsmål om underholdsbidrag, omsorgsretten for barn, barnebidrag, fordeling av eiendeler og gjeld.

Oppløsning av ekteskap reguleres av Divorce Act 1979.

Ifølge loven kan skilsmisse bare innvilges på et av de følgende grunnlagene:

  • «Uopprettelig brudd i ekteskapet» (irretrievable breakdown of the marriage)
  • En av partene har en psykisk sykdom som har vart sammenhengende i minst to år, og som ikke kan behandles
  • En av partene har vært bevistløs i en sammenhengende periode på minst seks måneder

Det er likevel slik at man har rettskrav på skilsmisse. Dette innebærer at domstolen vil innvilge skilsmisse, selv om partene ikke er enige, så fremt den ene parten mener at det har vært et uopprettelig brudd i ekteskapet og det ikke er noen rimelige sjanser for at partene vil gjenoppta ekteskapet.

Dersom partene er enige om å skilles, kan prosessen være ferdig på fire uker. Hvis partene ikke er enige, og den ene parten motsetter seg skilsmisse, kan prosessen vare opptil to-tre år. Det er likevel slik at de fleste kommer til enighet før det blir en eventuell rettsak.

Nasjonale myndigheter i Sør-Afrika utsteder ekteskapsattest til sør-afrikanere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av innenriksdepartementet, ekteskapsseksjonen i Pretoria.

Sør-afrikanere som ønsker å gifte seg i Norden kan få verifisert at han eller hun kan gifte seg gjennom Sør-Afrikas ambassader i de aktuelle landene.

Sør-Afrika har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Vigselsattest – Marriage certificate
  • Prøvingsattest – Letter of No Impediment
  • Høyesterett – High Court
  • Innenriksdepartementet – The Department of Home Affairs
  • Skilsmisseattest – Decree of divorce

Hvordan inngå ekteskap?

  • Parter som inngår muslimske ekteskap mottar vigselsattest fra en muslimsk leder («sheik»). I hovedstaden Juba er det sheik Juma Seid som utsteder vigselsattester for muslimer.
  • For kristne ekteskap er det den kirken paret ble viet i som utsteder vigselsattest.
  • Ved inngåelse av tradisjonelle ekteskap basert på sedvanerett er det den tradisjonelle lederen (høvding/stammeleder) som utsteder vigselsattest. Det inngås også en tradisjonell medgiftsavtale signert av ekteparets familier.

Det er kun vigselsattester utstedt av en muslimsk sheik eller en lokale stammeledere som er rettslig gyldig. Selv om kristne ekteskap anerkjennes i Sør-Sudan, vil ikke vigselsattester utstedt av kirken være gyldig for retten. En religiøs vigselsattest kan likevel brukes som bevis for ekteskapet, og fylkesdomstolene (County Courts) kan utstede en attestasjon for ekteskapet dersom de finner det bevist at ekteskapet er inngått.

Grunnlovens del to inneholder regler om rettighetene til kvinner og barn. Ifølge loven regnes man som barn frem til man er fylt 18 år. Det fremgår også av Grunnloven § 15 at ingen skal tvinges inn i et ekteskap mot sin vilje. Ifølge South Sudan Child Act § 23 skal barn beskyttes mot ekteskap. Barneekteskap er imidlertid utbredt i landet.

Likekjønnede ekteskap er forbudt.

Bigami er lovlig og meget vanlig i Sør-Sudan.

Ekteskap oppløses i domstolene, sivile eller tradisjonelle. Imidlertid oppløses muslimske ekteskap under sharialovgivningen. Dersom partene har inngått tradisjonelle ekteskap er det den tradisjonelle domstolen som oppløser ekteskapet. Parten/e som ønsker å få ekteskapet oppløst må da søke om dette ved de tradisjonelle domstolene, som også er kjent som «B-domstolene».

Fylkesdomstolene kan utstede skilsmisseattest (Divorce Decree). Dersom partene som ønsker skilsmisse ikke er statsborgere av Sør-Sudan, er det Høyesterett (High Court) som avgjør skilsmissesaken og utsteder eventuell skilsmisseattest.

Retten kan utstede an affidavit for sør-sudanske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet.

Rettstilstanden på ekteskapsfeltet i Sør-Sudan

Sør-Sudan ble en uavhengig stat 09.07.2011. Landet har vært i intern konflikt i lang tid, noe som har begrenset fremgangen innen lovgivningen. Videre er de eksisterende lovene uklare, fordi landet opererer med en blanding av nedfelt lov (Statutory Law) og lokal sedvane (Customary Law), hvor sedvanen varierer fra landsby til landsby og fra stamme til stamme. Det er om lag 64 ulike stammer i Sør-Sudan, som har egne tradisjoner og sedvaner knyttet til ekteskapsinngåelse- og oppløsning.

Videre er rettssystemet i Sør-Sudan komplisert. Det finnes rettsinstanser på mange nivåer, herunder nasjonalt og delstatsnivå. Videre er rettsinstansene delt, slik at det er rettsinstanser for nedfelt lov og rettsinstanser for sedvane.

Dokumenter

Sør-Sudan har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Sør-Sudan som legaliserer dokumenter utstedt av nasjonale myndigheter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Sør-Sudan har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes medfører at attester fra Sør-Sudan ikke har noe bevisverdi.

Ordliste foreligger ikke foreløpig.

Hvordan inngå ekteskap?

Det finnes fire typer ekteskap i Tanzania som anses som gyldig etter ekteskapslovgivningen:

  • Sivile ekteskap
  • Kristne ekteskap
  • Islamske ekteskap
  • Tradisjonelle ekteskap

Alle formene for ekteskap reguleres i samme lov (the Law of Marriage Act). Det utstedes samme type vigselsattest for de fire ulike ekteskapsformene. Vigselsattest utstedes av vigsler og Registration Insolvency and Trusteeship of Agency (RITA). For å kunne gjennomføre kristne og islamske vigsler, må vigsler ha tillatelse fra RITA.

21 dager før ekteskapsinngåelse må partene informere vigsler om og kunngjøre deres intensjon om å inngå ekteskap. Dersom ingen har kommet med innsigelser mot ekteskapsinngåelsen innen 21 dager, kan partene inngå ekteskap. Partene må ha med seg to vitner under selve seremonien.

I unntakstilfeller kan partene få søke om å få dispensasjon fra 21-dagers reglen, slik at de kan gifte seg før det har fått 21 dager. Partene kan få tillatelse til å gifte seg syv dager etter kunngjøringen om ekteskapsinngåelsen, dersom det haster på grunn av alvorlig sykdom, utsendelse eller liknende. Partene må i slike tilfeller kunne dokumentere behovet for dispensasjon gjennom legeerklæring, utsendelsesbrev fra aktuell myndighet, flybilletter og en tillatelse fra RITA.

Følgende dokumentasjon må fremlegges for å kunne inngå ekteskap:

  • Ekteskapsattest
  • Identitetsdokumentasjon
  • Dersom parten er skilt, må de fremlegges skilsmisseattest utstedt av RITA
  • Dersom parten er enke/enkemann, må det fremlegges en dødsattest
  • Dersom det er usikkerhet knyttet til partens alder, må det fremlegges en fødselsattest

Utlendinger som ønsker å gifte seg i Tanzania må fremlegge følgende dokumentasjon:

  • Ekteskapsattest
  • To passfoto
  • Attestert kopi av pass

Ifølge loven er aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år for gutter og 14 år for jenter. For at jenter mellom 15 og 17 år skal kunne inngå ekteskap, kreves det at jentas foreldre samtykker til ekteskapsinngåelsen. I tilfeller hvor jenter på 14 år skal gifte seg kreves samtykke fra retten. Høyesterett i Tanzania besluttet i en dom fra juli 2016 at ekteskapsloven må endres for å fjerne ulikheten mellom minimumsalder for jenter og gutter knyttet til ekteskapsinngåelse. Dommen ble imidlertid anket av staten og det er foreløpig ikke kommet noen endelig avklaring i dette spørsmålet.

Likekjønnede ekteskap er ulovlig og straffbart.

Bigami er ulovlig.

Loven krever at partene i første omgang må ta ekteskapstvister til et forliksråd for ekteskapssaker (reconciliation board). Dersom partene ikke kommer til enighet i forliksrådet, godkjenner rådet at partene kan fortsette skilsmisseprosessen i domstolen.

Domstolen kan som hovedregel bare behandle skilsmissesaker dersom partene har vært gift i minst to år. Dersom det foreligger «eksepsjonelle vanskeligheter» mellom partene, kan domstolen likevel behandle saken, til tross for at partene har vært gift i en kortere periode.

Både tingrett, lagmannsrett og Høyesterett er gitt samtidig kompetanse i ekteskapssaker. Parten(e) som ønsker skilsmisse må begjære skilsmisse for domstolen og sende inn vigselsattesten.

Partene må i retten fremlegge tilstrekkelig bevis for at ekteskapet har brutt sammen og ikke kan gjenopprettes (broken down irreparably).

Vilkårene for at et ekteskap skal kunne anses for å ha brutt sammen og ikke kan gjenopprettes er blant annet:

  • Utroskap (adultery)
  • Seksuell perversjon (sexuell perversion)
  • Ondskap (cruelty)
  • Psykisk sykdom (mentall illness)
  • Parten har blitt forlatt av eller blitt tvunget til å forlate den andre parten (desertion)

Nasjonale myndigheter i Tanzania utsteder ekteskapsattest (Certficate of no impediment) til borgere av Tanzania som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av den lokale myndigheter i den kommunen personen er registret i. Tanzanias ambassader kan ikke utstede ekteskapsattest på vegne av borger av Tanzania, men ambassaden kan videreformidle søknad om ekteskapsattest til RITA.

Tanzania har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Tanzania som legaliserer dokumenter utstedt av nasjonale myndigheter.

Hvordan inngå ekteskap?

Minst 45 dager før ekteskapsinngåelse må partene sende inn følgende dokumentasjon til offentlig tjenestemann/fullmektig som er gitt myndighet i ekteskapssaker:

  • Fødselsattest (utstedt fra folkeregisteret for mindre enn tre måneder siden)
  • Valg av ekteskapstype (monogami eller polygami)
  • Valg av ektepakt (felleseie eller særeie)
  • Opplysninger om arverekken
  • Dokumentasjon som kreves etter artikkel 55 i landets ekteskapslov
  • Kopi av eventuelle dokumenter som gir fritak fra vilkår fastsatt i lov

Partenes intensjon om å inngå ekteskap må kunngjøres offentlig ved oppslag hos det lokale folkeregisteret. Kunngjøringen må vare i 30 dager.

Vigselen gjennomføres av offentlig tjenestemann/fullmektig på det lokale folkeregisteret. Partene må møte personlig opp på folkeregisterkontoret, og hver av partene må ha med seg et vitne. Etter at vigselen er gjennomført utformer offentlig tjenestemann/fullmektig en vigselsattest til partene. Vigselsattesten skal signeres av begge partene, vitnene og offentlig tjenestemann/fullmektig. Dersom en av partene eller vitnene ikke er i stand til å signere på vigselsattesten, skal dette fremgå av attesten. Partene får et eksemplar av vigselsattesten. De får også et dokument som kalles ekteskapsbevis.

  • Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Togo er 18 år. Rettens formann, eller ekteskapsdommer på stedet for ekteskapsinngåelsen, kan imidlertid gi fritak fra aldersgrensen dersom særlige grunner foreligger. Aldersfritak kan ikke gis til personer under 16 år.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Togo.
  • Bigami er tillatt.

Det finnes to måter å oppnå skilsmisse på i Togo:

Skilsmisse ved gjensidig samtykke

Dersom partene er enige om å skilles, må de muntlig eller skriftlig be om skilsmisse hos domstolen. Domstolen avsier kjennelse i skilsmissesaken og stadfester det juridiske forliket som fastsetter følgende av skilsmissen. Dommeren fremlegger kjennelsen for partene på samme dag som dom ble avsagt. Partene må signere på kjennelsen, og deretter registreres den i folkeregisteret.

Tvistemålsskilsmisse (kun en av partene ønsker skilsmisse)

Dersom partene ikke er enige om å oppløse ekteskapet, kan en av partene kan kreve ekteskapet oppløst. Et slikt krav må fremsettes for domstolen.

Kravet må imidlertid begrunnes, da det kun gis skilsmisse dersom bestemte grunnlag for skilsmisse kan dokumenteres. For å få ekteskapet oppløst uten samtykke, må det søkes om skilsmisse på et av følgende grunnlag:

  • Utroskap
  • Vold eller mishandling
  • Familielivet eller sikkerheten til partenes barn er utsatt for alvorlig fare, åpenbar usømmelig opptreden, omsorgssvikt eller forsømmelse av underholdsplikt
  • En av partene er dømt til ubetinget fengsel i over fire år
  • Partene har levd atskilt i minst fem år
  • En av partene er impotent eller permanent steril
  • En av partene nekter, uten rettferdig og rimelig grunn, å fullbyrde ekteskapet

Nasjonale myndigheter i Togo utsteder ekteskapsattest til togolesere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av det lokale folkeregisteret. Togos ambassader kan også utstede ekteskapsattest på vegne av togolesere.

Togo har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Det er utenriksdepartementet i Togo som legaliserer dokumenter utstedt av togolesiske myndigheter.

  • Vigselsattest – L'acte de marriage
  • Folkeregisteret – Etat Civil
  • Dommer som kan oppløse ekteskap – Le juge en charge des affaires matrimonials
  • Dokument som viser at ekteskapet er oppløst/kjennelse fra dommer – Le jugement di juge
  • Ekteskapsattest - Extrait de l'Acte de naissance sur lequel le mariage á l'etranger sera mentionne

Hvordan inngå ekteskap?

Det er det lokale tinghuset (City Hall Registry Office/Bureau de l'Etat Civil a la Municipalite) eller en notarius publicus som gjennomfører sivile vigsler i Tunisia. Religiøse vigsler kan gjennomføres og er valgfrie, men partene må inngå sivilt ekteskap for at ekteskapet skal være juridisk gyldig i Tunisia.

Partene må fremlegge følgende dokumentasjon for å kunne inngå ekteskap:

  • Fødselsattest
  • Prøvingsattest
  • Medisinsk attest (attesten skal inkludere prøvesvar fra HIV-test)
  • Kopi av ID-kort eller andre nasjonale identitetsdokumenter
  • Kopi av ID-kort for partenes to vitner
  • Er en av partene skilt må han/hun fremlegge skilsmisseattest
  • Enke/enkemann må fremlegge dødsattest for avdøde ektefelle
  • Utenlandske parter må fremlegge legalisert ekteskapsattest fra hjemlandet

Etter at påkrevd dokumentasjon er innsendt, får partene en dato for ekteskapsinngåelse på tinghuset.

Partene må møte til vigselen med to vitner. Begge partene, vitnene og statens representant må signere partenes ekteskapskontrakt. Ekteskapskontrakten skal inneholde informasjon om medgift (dowry), og opplysninger om partene skal ha separat eiendomsrett eller felles eiendomsrett.

Ekteskapskontrakt utstedes av det lokale tinghuset eller notarius publicus. Begge ekteskapskontraktene er gyldige i Tunisia, men kontrakten utstedt av notarius publicus er svakere og må registreres på tinghuset. Notarius publicus skal selv fremlegge ekteskapskontrakten for tinghuset for å få ekteskapet registret. Dersom notarius publicus ikke gjør dette, kan han/hun miste sin lisens. Ekteskapskontrakt utstedt av notarius publicus er som regel på arabisk og håndskrevet.

Partene kan enkelt få en vigselsattest (extrait de marriage) fra tinghuset. En slik attest kan man få flere ganger, og den inneholder mindre informasjon enn selve ekteskapskontrakten (acte de marriage/ contrat de marriage), som man bare får utstedt en gang.

Dersom ektemannen er tunisisk, vil partene også få en «familiebok» fra tinghuset. I familieboken registreres alle fødsler, dødsfall, ekteskapsinngåelser, skilsmisser i partenes familie.

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år. Det er likevel mulig å få domstolen til å gi tillatelse til ekteskapsinngåelse for parter mellom 16 og 18 år.
  • Seksuell aktivitet utenom ekteskap er forbudt og straffbart i Tunisia.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig. Homoseksualitet er forbudt og straffbart i Tunisia.
  • Bigami har vært ulovlig og straffbart i Tunisia siden 1957. Myndighetene er kjent med at noen imamer har utført muslimske vigsler mellom parter hvor mannen allerede er juridisk gift med en annen. Slike ekteskap er ikke juridisk gyldig, og partene vil få problemer med å registrere felles barn.

Det er kun domstolen i Tunisia som kan oppløse ekteskap. Det finnes ingen form for religiøs skilsmisse. Partene har like rettigheter til skilsmisse i Tunisia.

Det finnes tre ulike former for skilsmisse:

  • Enighet mellom partene
  • Den ene parten krever skilsmisse
  • Domstolen avsier skilsmissedom i forbindelse med straffesak mellom partene (ofte vold eller tyveri)

De tre ulike formene for skilsmisse gir ulike typer underholdsbidrag og rettigheter. En skilsmisseprosess kan ta mellom seks måneder og to år. I tilfeller der skilsmisseavgjørelsen er et ledd i en straffesak mellom partene, kan det ta enda lengre tid.

Domstolen utsteder dokumentasjon som viser at ekteskapet er oppløst med bindende effekt. Domstolen kan også utstede attestation of non-appeal som viser at dommen er rettskraftig.

Nasjonale myndigheter i Tunisia utsteder ekteskapsattest til tunisiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av det lokale tinghuset hvor personen ble registret ved fødsel. Tunisiske ambassader i Norden kan utstede ekteskapsattest på vegne av tunisiske borgere.

Tunisia har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Ekteskapskontrakt – Contrat de marriage / Acte de marriage
  • Vigselsattest - Extrait de marriage
  • Tingretten – Tribunal de premiere instance
  • Notarius publicus – Notaire
  • Tinghuset – Municipalite
  • Fødselsattest – Extrait de naissance
  • Ekteskapsattest – Certificate de celibat

Hvordan inngå ekteskap?

I Uganda finnes det både religiøse og sivile ekteskap. Det er ulike regler for inngåelse og oppløsning av religiøse ekteskap og sivile ekteskap. Når det gjelder inngåelse og oppløsning av religiøse ekteskap, har hver institusjon sine egne regler. Religiøse ekteskap anerkjennes så fremt de er inngått i tråd med ugandisk lov.

Det er den sentral folkeregistermyndigheten (The Registrar General Department) som har ansvar for ekteskapsregisteret (Registry of Marriages) for hovedstaden Kampala. I resten av landet er det den lokale folkeregistermyndighet (the Chief Administrative Officer) som har ansvaret for ekteskapsregisteret.

Sivile ekteskap

Partene som ønsker å gifte seg sivilt, må møte personlig for et intervju hos ekteskapsregisteret. Videre må følgende dokumentasjon fremlegges:

  • Identifikasjonspapirer, eksempelvis pass, nasjonalt identitetskort eller kort for bruk ved valgavstemming
  • LC 1 skjema som beviser at parten har vært bosatt i det aktuelle distriktet i minst 15 år
  • Ett passfoto
  • Registrert ekteskaps-affidavit som bekrefter at parten er ugift

Dersom parten er utenlandsk statsborger, må parten fremlegge en ekteskapsattest fra folkeregistermyndigheten i det aktuelle landet

Dersom parten er mellom 18 og 21 år, må det fremlegges fødselsattest, samtykke fra far, mor eller juridisk verge, og fotokopi av identifikasjonsbevis for den som samtykker til ekteskapsinngåelsen

Partene som ønsker å gifte seg, må fylle ut en kunngjøring om inngåelse av ekteskap hos ekteskapsregisteret. Partene mottar da skjema for betaling. Kunngjøringen henges opp på kunngjøringstavlen til Uganda Registration Service Bureau (URSB) i 21 kalenderdager. Dersom ingen protesterer på ekteskapsinngåelsen, kan vigselen finne sted senest 90 dager etter kunngjøringen. Vigsel kan gjennomføres mandag til fredag mellom 10.00 til 16.00. Hvis noen protesterer mot ekteskapsinngåelsen blir saken henvist til retten.

Etter ekteskapsinngåelsen utsteder ekteskapsregisteret en vigselsattest til partene.

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap er 18 år.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig og straffbart.
  • Bigami er ulovlig og straffbart.

Det er kun domstolen som kan oppløse ekteskap i Uganda. Partene/parten som ønsker skilsmisse søker domstolen om skilsmisse eller separasjon. Søknaden må oppgi på hvilket grunnlag partene/parten søker skilsmisse. Det er ikke tilstrekkelig at partene er enige om å skilles.

Skilsmisse innvilges bare på følgende grunnlag:

  • En mann kan søke om skilsmisse dersom kvinnen er skyldig i utroskap
  • En kvinne kan søke om skilsmisse dersom mannen er skyldig i ett av følgende:
    • Incest
    • Bigami kombinert med utroskap
    • Giftemål ved en annen kvinne, kombinert med utroskap
    • Voldtekt, sodomi eller bestialitet
    • Utroskap kombinert med grusomhet
    • Utroskap kombinert med at mannen har forlatt henne i minimum to år uten rimelig grunn

Etter å ha mottatt søknad, avholder domstolen en høring i saken med begge partene. Deretter utsteder domstolen en separasjonsbevilling (decree nisi). Partene må gjennomføre en seks måneders separasjonstid fra den datoen separasjonsbevillingen ble utstedt. I denne perioden kan hvem som helst fremsette en begrunnelse for hvorfor partene ikke bør få skilsmissebevilling (decree absolute). Begrunnelsen kan omhandle at partene har funnet tilbake til hverandre eller faktum som ikke har blitt forelagt for domstolen.

Etter separasjonstiden kan parten/partene søke domstolen om skilsmisse. Dersom partene innvilges skilsmisse, utsteder domstolen en skilsmissebevilling til partene.

Nasjonale myndigheter i Uganda utsteder ekteskapsattest til ugandiske borgere som skal gifte seg i andre land. Ekteskapsattesten utstedes av Skatteetaten - Uganda Registration Services Bureau (URSB).

Uganda har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen".) Det er Utenriksdepartementet i Uganda som legaliserer nasjonale dokumenter som skal brukes i utlandet.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, sist endret 24.11.2015) fremgår det at attester fra blant annet Uganda har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. At attester kan forfalskes eller kjøpes, medfører at attester fra Uganda ikke har noe bevisverdi.

  • Domstol som behandler separasjons- og skilsmissesaker – High Court
  • Separasjonsbevilling - Decree nisi
  • Skilsmissebevilling – Decree absolute
  • Utenriksdepartementet – Minsistry of Foreign Affairs
  • Skatteetaten – Uganda Registration Services Bureau
  • Ekteskapsattest – Maritial Status of N.N

Hvordan inngå ekteskap?

Partene må levere inn søknad om å inngå ekteskap til lokale offentlige myndigheter senest 21 dager før ekteskapet skal inngås.

Partene må sammen med søknaden fremlegge følgende:

  • Original fødselsattest
  • Kopi av pass, førerkort eller annen ID
  • Skilsmisseattest, hvis en av partene er skilt
  • Erklæring fra foreldre eller verge om at de støtter ekteskapet, hvis partene er under 21 år
  • Det lokale folkeregisteret utsteder en prøvingsattest som sendes til personen som skal vie partene.

Det må være to vitner til stede under vigselen. Etter at vigselen er gjennomført, vil partene få utstedt en vigselsattest av vigsler. Partene må få vigselsattesten registrert i Zambias ekteskapsregister. Dette gjøres hos det lokale folkeregisteret. Ekteskapet må registreres i løpet av tre måneder for å være gyldig. Parten vil deretter få utstedt en gyldig vigselsattest av lokalt folkeregister.

  • Likekjønnede par kan ikke inngå ekteskap i Zambia.
  • Bigami er ikke tillatt.

Ekteskap i Zambia oppløses av domstolen. En eller begge partene må søke om skilsmisse ved en lokal domstol. Parten må møte ved domstolens behandling av skilsmissen.

Domstolen innvilger skilsmisse hvis det er dokumentert at ekteskapet ikke kan gjenopprettes. Domstolens avgjørelse er endelig.

Domstolen innvilger først en midlertidig skilsmisse. Etter seks uker kan partene søke om å få endelig skilsmisse. Partene vil få da få utstedt en skilsmisseattest fra den lokale domstolen.

Zambias Høyesterett kan utstede og legalisere skilsmisseattester.

Det lokale folkeregisteret prøver ekteskapsvilkårene og utsteder ekteskapsattest til zambiske statsborgere. Dokumentet legaliseres av Justisdepartementet.

Zambia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter ("Apostille-konvensjonen").

Dokumentene legaliseres av Zambias Justisdepartement.

  • Vigselsattest – Registrar's Certificate of Marriage
  • Lokalt folkeregister – The Registrar's Office
  • Skilsmisseattest - Certificate as to decree absolute
  • Høyesterett - The High Court of Zambia
  • Midlertidig skilsmisseattest- High Court order - Decree nisi

Asia

Hvordan inngå ekteskap?

Selv om Afghansk sivil artikkel 61, lov krever at en formell/juridisk prosess følges ved inngåelse av ekteskap, inngås de fleste ekteskap uformelt uten at en domstol oppsøkes. De som ønsker en formell inngåelse av ekteskapet, kan oppsøke en lokal domstol. De må da ha med vitner som kan vitne om at ekteskapet mellom partene kan inngås lovlig. Det hender også at en religiøs leder med formell autoritet blir invitert til bryllupseremonien. Den religiøse lederen leser da ekteskapsinngåelse. Etter at ekteskapet er inngått, vitner den religiøse lederen om at ekteskapet er inngått med et formelt brev.

Afghansk sivil lov krever at det utstedes en vigselsattest (marriage certificate) etter at et ekteskap er inngått, jfr artikkel 61. Etter at ekteskapet er inngått utstedes e vigselsattest av en lokal domstol. I noen tilfeller er det Høyesteretten som utsteder vigselsattesten. Afghanske ambassader og konsulater kan også utstede vigselsattester.

Det er igjen viktig å merke seg at mange afghanere gifter seg uten å involvere offentlige myndigheter og uten å få utstedt vigselsattest. Mange søker bare om å få utstedt vigselsattest hvis de trenger dette i juridiske eller andre sammenhenger.

Se mer informasjon fra Landinfo: Temanotat Ekteskap Afghanistan 2019

Afghanistan følger sharia-lov. Dette innebærer at jenter /kvinner og gutter / menn, kan gifte seg så snart de har blitt modne. Det finnes altså ikke noen fastsatt aldersgrense for å inngå ekteskap i Afghanistan.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Etter at et par er lovlig og endelig skilt, utstedes et skilsmissebevis (Talaq nama / talaq khat eller divorce certificate).

Myndigheten som oppløser ekteskapet og utsteder skilsmissebevis er en lokal domstol eller høyesterett. Betegnelsen på den lokale myndigheten som oppløser og usteder skilsmissebeviset er Makhama.

Når ekteskap skal inngås i utlandet, er det Supreme Court som utsteder et sertifikat om at kravene for å kunne inngå ekteskap er oppfylt.

Afghanske ambassader og konsulater kan også utstede attester som bekrefter at partene er ugift.

Afghanistan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostille-konvensjonen).

Om legalisering av dokumenter opplyser den norske ambassade i Kabul følgende:

  • Vigselsattesten legaliseres av en lokal domstol, høyesterett eller en ambassade eller et konsulat.
  • Skilsmissebeviset legaliseres av Stara Mahkama, Mahkama, Safarat and Qunsulgairee.
  • Ved utstedelse av ekteskapsattest påfører det afghanske utenriksdepartementet et verifiserings-stempel på dokumentet når ekteskapsattesten er utstedt i utlandet.
  • Ekteskapsattester legaliseres ellers ved en lokal domstol, Høyesterett eller ved en ambassade eller et konsulat.

I Temanotat Afghanistan: Tazkera, pass og andre id-dokumenter fra Landinfo.no (20. oktober 2016), fremgår det om legaliseringsprosessen for tazkeraer (det afghanske id-kortet):

«Legaliseringen går via tre ministerier: først til Innenriksministeriet (MoI), Central Census Independent Organization, som har registreringsbøker for utstedte tazkeraer, deretter til Justisministeriet og til slutt til utenriksdepartementet. Ifølge Ahmad Khalid Akbar mottar ambassaden i Oslo ukentlige oversikter over legaliserte tazkeraer fra afghansk UD (samtale september 2016). Afghansk UD har et eget register for legaliseringer, som inneholder opplysninger om registreringsnummer og dato for legaliseringen. Oversatte tazkeraer som er legalisert, registreres i en søkbar database. Norske myndigheter kan verifisere dokumenter gjennom registeret, ifølge konsulatseksjonen i afghansk UD (MFA, møte i Kabul, september 2015). Det er også mulig å sjekke om en tazkera er registrert i de manuelle arkivene ved PRD i Kabul eller lokalt.»

Det fremgår av Skattedirektoratets Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, 12. desember 2007, gitt med hjemmel i folkeregistreringsforskriften § 1-2 litra b, at når vigsel eller skilsmisse er gjennomført i Afghanistan, «har attestene liten eller ingen troverdighet da de ofte er falske. At attester forfalskes eller kan kjøpes, medfører at attester fra disse landene ikke har noen bevisverdi.»

  • Vigselsbevis – marriage certificate
  • Skilsmissebevis – talaq nama / talaq khat
  • Den lokale myndigheten som oppløser ekteskapet og utsteder skilsmissebevis – Makhama

Hvordan inngå ekteskap?

Partene søker om prøving av ekteskapsvilkårene hos en av tre instanser:

  • Det statlige sivilstatusregisteret - (civil status state registry department - Vətəndaşların Vəziyyəti Aktların Dövlət Qeydiyyatı Şöbəsi (VVADQ))
  • Baku statlige vigselslokale - (Bakı Nikah Evi eller Baku Marriage Hall)
  • ASAN – Azerbaijan Service Assessment Network

Følgende dokumenter må legges frem for prøvingsinstansen:

  • Skriftlig søknad fra paret som ønsker å inngå ekteskap
  • Identifikasjonspapirer
  • Bekreftelse på betalt gebyr
  • Skilsmisseattest – dersom partene tidligere har vært gift

Dersom en av søkerne er utledninger eller statsløse, må legalisert dokument som bekrefter deres sivile status legges frem.

Helsesertifikat som oppsummerer resultat av en obligatorisk helsesjekk. Dette ble innført ved en lovendring 17. oktober 2014, som hadde virkning fra 1. juli 2015.

Under ekteskapsinngåelsen kreves det at to vitner er til stede.

Det statlige sivilstatusregisteret i det administrative distriktet eller regionen hvor søkeren er bostedsregistrert, registrerer det inngåtte ekteskapet og utsteder vigselsattesten (Nikah haqqında şəhadətnamə). Det statlige sivilstatusregisteret finnes i hver region og i tillegg i alle av Bakus administrative enheter, og hører organisatorisk under Justisdepartementet.

Ekteskapsattesten og stemplene på denne, vil reflektere det administrative distriktet eller regionen som utstedte vigselsattesten.

Gjennomføring av vigsel

Det finnes et statlig vigselslokale i Baku som har samme status som det statlige sivilstatusregisteret og har samme myndighet som det statlige sivilstatusregisteret når det gjelder inngåelse av ekteskap. Det vil i de tilfellene hvor ekteskap er inngått der, fremkomme på vigselsattesten at den er utstedt ved Baku statlige vigselslokale.

ASAN (Azerbaijan Service Assessment Network) kan være en tjenesteyter i prosessen med å inngå ekteskapet, men har ikke myndighet til å få ekteskapet anerkjent. Man kan oppsøke ASAN i stedet for det statlige sivilstatusregisteret for å få bistand ti å utføre tjenester i forbindelse med inngåelse av ekteskap. Partene kan der skrive og signere en formell erklæring om at de ønsker å inngå ekteskap, i tillegg til at de også kan utføre den obligatoriske helsesjekken i de samme lokalene.

Etter at alle dokumenter for å inngå ekteskap er godkjent, kan også den formelle vielsen/ekteskapsinngåelsen gjennomføres hos ASAN med en representant fra det statlige sivilstatusregisteret til stede. I ASANs kontorer finnes det representanter fra det statlige sivilstatusregisteret som jevnlig tar seg av dette. Deretter utstedes vigselsattesten fra det statlige sivilstatusregisteret.

Vilkårene for inngåelse av ekteskap er regulert i paragraf 13.3 i Familieloven (Family Code).

Aldersgrenser for å inngå ekteskap er 18 år, men den kan etter søknad reduseres med maksimum 1 år i særegne tilfeller. Søknaden fremmes for det statlige sivilstatusregisteret i det administrative distriktet eller regionen hvor søkeren er bostedsregistrert. Dette unntaket har hjemmel i Familielovens § 10.2.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Bigami er ikke tillatt.

Mer informasjon fra Landinfo.no:

Bestemmelsene om opphør av ekteskap er regulert i Family Code av 1999 paragraf 14-24.

Ektefellene søker om skilsmisse, og avhengig av den konkrete situasjonen til partene, kan de få saken behandlet ved en av to forskjellige instanser: det statlige sivilstatusregisteret eller en lokal administrativ domstol.

Det statlige sivilstatusregisteret

Forutsetningen for at søknaden om skilsmisse skal kunne behandles i det statlige sivilstatusregisteret, er at begge partene samtykker til at ekteskapet skal oppløses og partene ikke har barn under 18 år (§ 17.1), dersom en av partene ved rettsavgjørelse er anerkjent som savnet (§ 17.2.1), dersom en av partene etter domsavsigelse er anerkjent som uegnet til å fortsette ekteskapet (§17.2.2), eller dersom en av partene er ilagt fengselsstraff på minimum tre år (§17.2.3).

Skilsmissen er bindende når det statlige sivilstatusregisteret har registrert skilsmissen og utstedt skilsmisseattesten.

Lokal administrativ domstol

I alle andre situasjoner enn de ovennevnte, må søknaden om skilsmisse behandles i en lokal administrativ domstol (for eksempel der partene har felles barn under 18 år, dersom en av partene ikke samtykker, eller dersom partene har eiendom som skal fordeles). Registrering av skilsmisse via beslutning fra lokal administrativ domstol får bindende virkning fra datoen domstolen fastsetter i den endelige rettshøringen. Domstolen avsier dom, men utsteder ikke selve skilsmisseattesten. Domstolen er forpliktet til å sende en kopi av rettskjennelsen til det statlige sivilstatusregisteret senest tre dager etter domsavsigelsen. Skilsmissen blir registrert i det statlige sivilstatusregisteret som utsteder skilsmisseattesten.

Det er viktig å påpeke at domsavgjørelsen om opphør av ekteskap ikke kan ankes – beslutningen er derfor rettskraftig den aktuelle datoen fastsatt av domstolen.

Dersom partene har barn under ett år, eller kvinnen i ekteskapet er gravid, vil ikke skilsmisse bli innvilget på forespørsel kun fra ektemannen (§15).

Aserbajdsjan opererer ikke med begrepet separert på tilsvarende måte som i Norge. Man er altså enten gift eller skilt.

Det eneste dokumentet som utstedes av landets myndigheter vedrørende sivilstatus er et offisielt dokument fra det statlige sivilstatusregisteret. Det utstedes ikke prøvingsattest.

Landets ambassader i utlandet kan ikke prøve ekteskapsvilkårene eller utstede offisielle dokumenter tilknyttet sivilstatus for aserbajdsjanske borgere.

Aserbajdsjan har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Vigselsattest: Nikah haqqında şəhadətnamə
  • Det statlige sivilstatusregisteret: Civil status state registry department – Vətəndaşların Vəziyyəti Aktların Dövlət Qeydiyyatı Şöbəsi (VVADQ)
  • De offisielle statlige vigselslokaler: (navn på by +) şəhər Nikah Evi
  • Lokal adiministrativ domstol: Rayon Məhkəməsi
  • Skilsmisseattest: Nikahın pozulması haqqında şəhadətnamə

Hvordan inngå ekteskap

Det er ingen felles familielovgivning i Bangladesh, så det er religiøse lover som regulerer familieretten. Det er stor forskjell på prosessen for inngåelse av ekteskap mellom religionene. Ca. 90 prosent av befolkningen er muslimer, så det er den muslimske prosedyren som er mest vanlig.

Det er en egen sivil ekteskapslov (The Special Marriage Act 1872). Å inngå borgerlig ekteskap er for øvrig svært uvanlig, da en samtidig frasier seg religiøs tilhørighet.

Muslimsk vielse

Muslimer følger Muslim Family Law Ordinance av 1961.

Et muslimsk ekteskap blir formalisert gjennom en konktrakt/vigselsattest, kalt Nikah Nama. I denne kontrakten fremgår det hvilke vilkår som må være tilstede for å inngå et muslimsk ekteskap, og i tillegg er det noen vilkår som settes av familiene. Det gjøres ingen formell prøving av ekteskapsvilkårene i forkant av ekteskapsinngåelsen. Familien har ansvaret for at partene er kvalifiserte i henhold til vilkårene for å inngå ekteskap.

Det må foreligge samtykke fra partene før ekteskapet kan inngås. Det gjøres først ved et formelt forslag eller tilbud om ekteskap (ijab), og senere ved aksept (qabul). En førstegangsbrud er gjerne representert av en mannlig verge (ukil) ved ekteskapsinngåelsen.

Bruden har rett til medgift (mahr), som er ment som en sikkerhet for henne i tilfelle ekteskapet oppløses eller ektemannen dør. Dersom dette skulle skje, vil bruden få utbetalt medgiften.

Det må være minst to vitner til stede når ekteskapet inngås.

Partene undertegner en ektskapskontrakt i nærvær av en imam eller en respektert eldre.

Etter ekteskapsinngåelsen må ekteskapet registreres hos en ekteskapsregistrator (the Nikah Registrar/Kazi Office), som er en offentlig tjenestemann, for at det skal være gyldig.

Hinduistisk vielse

Det gjøres ingen prøving av ekteskapsvilkårene i forkant av ekteskapsinngåelsen.

En hinduistisk vielse følger hinduistiske familieregler/religion som er et sakrament og ikke en kontrakt. Den hinduistiske presten (Purohit) leder vielsen som foregår på et hinduistisk bønnested (Mondir) eller et annet sted hvor det er tilrettelagt for vielse. Vielsen fullføres ved at brudeparet går syv runder rundt et bål.

Det utstedes ingen dokumenter ved en hinduistisk ekteskapsinngåelse. Det er mulig å få en vigselsattest fra tinghuset.

Kristen vielse

Partene må på forhånd ha oppgitt navn, adresse, fars navn, o.l. opplysninger som erklærer at de er kvalifiserte til å inngå ekteskap. Opplysningene gis skriftlig til kirken. Presten eller en annen tjenestemann undertegner dette.

En kristen vielse gjøres i henhold til the Christian Marriage Act of 1872. Vanligvis vil en prest foreta vielsen med minst to vitner til stede.

Etter ekteskapsinngåelse, utsteder presten eller kirken en vigselsattest – Marriage Certificate.

Registrering av ekteskap

Ekteskap registreres ikke i et sentralt offentlig register. Hver religion har imidlertid sitt eget register;

  • Muslimske ekteskap blir registrert hos Kazi Office.
  • Hinduistiske ekteskap krever ikke en registrering. Etter implementeringen av the Hindu Marriage Registration Act i 2012, (som også gjelder for buddhister, brahmoner, jainister og sikher), er det valgfritt om man vil registrere ekteskapet i et hinduistisk register. I City Corporation area er det utnevnt en eller flere, (men maks tre) som kan registrere hinduistiske ekteskap. I mindre befolkede områder, er det utnevnt èn som kan registrere ekteskapene i hver Upazila (sub-distrikt).
  • Kristne ekteskap blir registrert ved at kirken, der vielsen ble utført, beholder en kopi av vigselsattesten.

Dersom det ikke har vært mulig å få tak i en vigselsattest for partene, er det mulig å få en affidavit ved å gå til domstolene.

Felles for de tre måtene å inngå ekteskap er:

  • Aldersgrense for menn er 21 år
  • Aldersgrense for kvinner er 18 år
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig
  • Bigami er lovlig
Muslimsk skilsmisse

I henhold til muslimsk rett, er man enten gift eller skilt – det er ingen juridisk form for separasjon.

Det er tre former for muslimsk skilsmisse:

  • Talaq (og talaq-e-tafweez)
  • Mubara't
  • Khula

Det mest vanlige er talaq – en ensidig rett til skilsmisse uten å måtte vise til en årsak. Mannen har en ubetinget rett til å oppløse ekteskapet gjennnom Talaq. Retten til å søke om skilsmisse kan delegeres til konen (talaq-e-tafweez), ved at det spesifiseres i Nikha Nama. Det er mest vanlig å gi denne retten ved inngåelse av ekteskapet, men det kan også gis senere.

Søknaden sendes til Kazi Office. Kazi Office sender ut en melding om dette til ektefellen og til kommunen (det lokale Union Parishad office).

Formannen i Union Parishad er da forpliktet til å sette sammen et råd som skal forsøke å forsone partene (Iddat). Hvis forsøkene på å forsone paret ikke har lykkes etter tre måneder, vil skilsmissen gjøres gyldig ved at den blir registrert hos Kazi Office. Hvis konen er gravid når det er søkt om skilsmisse, vil ikke skilsmissen bli gyldig før hun har født.

Det kan utstedes en skilsmisseattest (Talaq Nama). Dokumentet må legaliseres av Utenriksdepartementet etter at det har blitt stemplet av Notarius Publicus. Det fremgår ikke i ekteskapsattesten at den er endelig og med bindende virkning.

Et muslimsk ekteskap kan også oppløses når begge parter er enige om å skilles (mubara't), eller ved at en kvinne, som ikke har blitt gitt retten til talaq, tar initiativ til skilmisse og ektemannen sier seg enig (khula).

Et muslimsk ekteskap kan også oppløses ved en rettslig kjennelse ved at saken bringes inn for en familiedomstol.

Kvinnen kan få ekteskapet oppløst ved dom dersom

  • mannen har vært fraværende i fire år, og det er ukjent hvor han befinner seg
  • mannen har ikke forsørget henne i en periode på to år
  • mannen har tatt en ekstra kone
  • mannen er dømt til syv års fengsel eller mer
  • mannen har i en periode på tre år ikke oppfylt sine ekteskapelige forpliktelser
  • mannen var impotent da ekteskapet ble inngått og fortsetter å være det
  • mannen har vært sinnslidende i to år, eller lider av spedalskhet eller en smittsom venerisk sykdom
  • hun, etter å ha blitt giftet bort av sin far eller andre foresatte før fylte 18 år, avviste/nektet å oppfylle (repudiate) ekteskapet før fylte nitten år
Hinduistisk skilsmisse

Hinduismen anerkjenner ikke skilsmisse. Hinduistiske kvinner kan imidlertid i noen tilfeller bli separert fra mannen gjennom en rettslig kjennelse.

Kristen og borgerlig skilsmisse

Begjæring om skilsmisse skal behandles i rettssystemet, og kan oppnås etter skilsmisseloven (Divorce Act av 1869).

I henhold til skilsmisseloven for kristne og borgerlige ekteskap kan en mann skille seg fra sin kone hvis hun er utro. En kvinne derimot kan kun skille seg fra en utro ektemann dersom det foreligger ett eller flere «tilleggsmomenter», som blant annet konvertering til en annen religion, bigami, incest, voldtekt, sodomi, eller umenneskelig atferd.

Landinfo har skrevet en artikkel om skilsmisse i Bangladesh i november 2015.

The District Deputy Commisioners office kan prøve ekteskapsvilkårene og utstede dokumentasjon som kan benyttes når personer inngår ekteskap i utlandet. De kan utstede et Unmarried certificate eller Single Status Certificate. Utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs) legaliserer dokumentet etter at det har blitt stemplet av Notarius Publicus.

Bangladesh sin ambassade i Stockholm kan prøve ekteskapsvilkårene ved å videreformidle søknaden til rette instans i Bangladesh.

Bangladesh har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter («Apostillekonvensjonen»).

  • Vigselsattest for muslimer - Nikha Nama
  • Tilbud om ekteskap - Ijab
  • Aksept - Qabul
  • Mannlig verge for førstegangsbrud som er til stede ved ekteskapsinngåelse - Ukil
  • Medgift for bruden - Mahr
  • Muslimsk kontor med ekteskapsregister, som utsteder vigselsattest og skilsmisseattest – Nikah Registrar - Kazi office
  • Søknad om skilsmisse for menn – Talaq
  • Søknad om skilsmisse for kvinner – Talaq-e-tafweez
  • Kommune/lokal instans - Union Parishad office – Upajilla office
  • Råd som skal forsøke å forsone parter som ønsker skilsmisse - Iddat
  • Skilsmisseattest - Talaq nama
  • Skilsmisse ved enighet – Mubara't
  • Skilsmisse ved initiativ fra kvinnen - Khula
  • Vigselsattest for kristne - Marriage Certificate
  • Hinduistisk prest - The Purohit
  • Hinduistisk bønnested - Mondir
  • Ekteskapsattest til bruk i utlandet - Unmarried certificate eller Single Status Certificate
  • Instans som utsteder ekteskapsattest til bruk i utlandet - The District Deputy Commisioners´s office – Jela Proshashok Karjaloy

Hvordan inngå ekteskap?

For å gifte seg i De forente arabiske emirater (UAE), må mannen være muslim. Det har ingen betydning hvilken religion kvinnen tilhører.

Under vielsen må begge parter være til stede, sammen med deres verger og to muslimske vitner.

Muslimske kvinner må få samtykke fra far, onkel eller bror for å få gifte seg.

Dersom utlendinger skal inngå ekteskap i UAE, så må en av partene ha et gyldig oppholdsvisum. Den andre parten må igjennom en legeundersøkelse før ekteskapet kan inngås. Utlendinger må fremlegge fødselsattest, sivilstandsattest, pass og passfoto, samt et fotografi av den kommende ektefellen. Sivilstandsattesten må være godkjent av Utenriksdepartementet i det landet parten kommer fra, eller av dette landets ambassade eller konsulat. Man må også fremlegge en helseerklæring. To vitner må være tilstede under vielsen.

Utlendinger kan gifte seg der de ønsker; i et tempel, en kirke, på deres lands ambassade eller konsulat i UAE. Vielsen kan også finne sted i privat bolig.
En utenlandsk mann som skal gifte seg med en kvinne fra UAE, må fremlegge en vandelsattest fra politiet.

Utenlandske kvinner som har blitt statsborger i De forente arabiske emirater ved å gifte seg med en UAE-statsborger, har ikke lov til å gifte seg med en utlending i UAE.

Etter vigselen utstedes vigselsattest av en sharia-domstol. Dokumentet legaliseres deretter av Justisdepartementet.

  • Partene må være 18 år. Domstolen (the Chief Justice of Personal Status Court) kan imidlertid tillate ekteskap mellom parter hvor en eller begge er under 18 år.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
  • Bigami er tillatt.
Muslimer

Hvis parten ønsker skilsmisse, så må parten registrere saken hos the Moral and Family Guidance Section of the Court. Det vil bli gjort forsøk på mekling mellom partene. Saken blir sendt videre til retten dersom partene fortsatt ønsker skilsmisse, eller dersom bare én av partene ønsker å fortsette ekteskapet.

Ikke-muslimer og utlendinger

De kan søke om skilsmisse enten i hjemlandet eller i UAE.

Ikke-muslimer som inngikk ekteskap i UAE, kan i prinsippet skilles i UAE etter sitt eget lands lover, men dersom dette landets lover ikke sammenfaller med sharia-lovene, så vil sharia antagelig gå foran. Tilsvarende, så vil det å gå til en domstol i UAE for å få skilsmisse, kunne komplisere skilsmissen ettersom domstolen vil fastsette slike ting som barnebidrag, foreldreansvar og skifte etter sharia-lover også for utlendinger.

Etter skilsmissen utstedes skilsmisseattest av en sharia-domstol. Dokumentet legaliseres deretter av Justisdepartementet.

Det utstedes ikke ekteskapsattest eller affidavit for UAE-statsborgere til ekteskapsinngåelse i utlandet.

UAE har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961 om opphevelse av kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Legalisering av dokumenter må gjøres av UAEs utenriksmyndigheter.

  • Vigselsattest for muslimer - Nikha Nama
  • Tilbud om ekteskap - Ijab
  • Aksept - Qabul
  • Mannlig verge for førstegangsbrud som er til stede ved ekteskapsinngåelse - Ukil
  • Medgift for bruden - Mahr
  • Muslimsk kontor med ekteskapsregister, som utsteder vigselsattest og skilsmisseattest – Nikah Registrar - Kazi office
  • Søknad om skilsmisse for menn – Talaq
  • Søknad om skilsmisse for kvinner – Talaq-e-tafweez
  • Kommune/lokal instans - Union Parishad office – Upajilla office
  • Råd som skal forsøke å forsone parter som ønsker skilsmisse - Iddat
  • Skilsmisseattest - Talaq nama
  • Skilsmisse ved enighet – Mubara't
  • Skilsmisse ved initiativ fra kvinnen - Khula
  • Vigselsattest for kristne - Marriage Certificate
  • Hinduistisk prest - The Purohit
  • Hinduistisk bønnested - Mondir
  • Ekteskapsattest til bruk i utlandet - Unmarried certificate eller Single Status Certificate
  • Instans som utsteder ekteskapsattest til bruk i utlandet - The District Deputy Commisioners´s office – Jela Proshashok Karjaloy

Hvordan inngå ekteskap

Før partene kan inngå ekteskap, utsteder Philippine Statistics Authority en ekteskapsattest. I tillegg utstedes en Marriage license av det lokale civil registrar's office.

Før en filippiner og en nordmann kan inngå ekteskap, må nordmannen fremlegge en ekteskapsattest fra norske skattemyndigheter. Attesten må påføres apostille. Etter at attesten er legalisert, må partene søke Philippine Statistics Authority om marriage license senest to uker før ekteskapsinngåelsen.

Følgende dokumenter må vedlegges søknaden om marriage license:

  • Fødselsattest eller dåpsattest
  • Residence Certificates
  • Parental Advise (hvis parten(e) er mellom 21 og 25 år)
  • Parental Consent (hvis parten(e) er mellom 18 og 21 år)
  • Dokumentasjon på gjennomført familierådgivning
  • Skilsmisseattest eller annulleringsattest (dersom aktuelt)
  • Dødsattest (dersom enke/enkemann)
  • Barangay certificate
  • Legal capacity to marry utstedt av ambassaden (for utlendinger)
  • Kopi av pass
  • Sivilstandsattest utstedt av Philippine Statistics Authority for begge parter

Ved kirkelig ekteskapsinngåelse, foreligger det ytterligere krav til fremleggelse av dokumentasjon.

Marriage licence er et krav for inngåelse både av sivile og kristne ekteskap på Filippinene. Lisens kreves ikke i de tilfellene der partene har levd sammen som ektefeller i minst fem år og det ikke foreligger rettslige hindre for at partene kan inngå ekteskap.

En dommer, prest eller andre personer med vigselsmyndighet må gjennomføre seremonien. Ekteskapet anses inngått når partene signerer Marriage certificate. Partene tar så dokumentet med seg til det lokale Philippine Civil Registrar for å registrere ekteskapet. Ekteskap må registreres i the Marriage Registry innen 15 dager etter inngåelsen, dersom det foreligger Marriage licence, og innen 30 dager hvis det ikke forelå krav om Marriage licence.

Vigselsattest (Certificate of Marriage) utstedes av Philippine Statistics Authority.

  • Filippinsk lov forbyr ekteskap for personer under 18 år.
  • Likekjønnet ekteskap er ikke aktuelt på Filippinene.
  • Bigami er straffbart.

Det er Philippine Regional Trial Court som utsteder rettsavgjørelser og endelig sertifikat for oppløst ekteskap og separasjon.

Et ekteskap kan oppløses på følgende fire måter på Filippinene:

  • Absolute Nullity of Marriage
  • Annullering av ekteskap
  • Legal Separation
  • Skilsmisse
Absolute Nullity of Marriage

Dette gjelder de tilfellene der ekteskapet er å anse som ugyldig helt fra inngåelsen. I slike tilfeller sender parten som ønsker Absolute Nullity of Marriage, en Petition for the Declaration of Absolute Nullity of Marriage. Et ekteskap som av retten erklæres som ugyldig, anses aldri å ha funnet sted. En part kan søke ekteskapet ugyldiggjort også etter fem-års fristen som er angitt i punkt II). Dette fordi forhold som gjør et ekteskap ugyldig, ikke kan godkjennes i etterkant.

Følgende forhold kan påberopes som grunnlag for ugyldig ekteskap:

  • En eller begge parter var under 18 år da ekteskapet ble inngått
  • Partene ble viet av en person uten vigselsmyndighet
  • Det foreligger ingen marriage licence
  • Bigami eller polygami
  • Den ene parten har oppgitt feil identitet
  • Det påfølgende ekteskapet er ugyldig (The subsequent marriage is void)
  • Psykisk lidelse/utviklingshemming (psychological incapacity)

Umiddelbart etter rettens avgjørelse om absolute nullity, må avgjørelsen registreres hos the Local Civil Registrar hvor ekteskapet ble registrert, the Civil Registry der the Family Court holder til og hos the Philippine Statistics Authorithy (PSA).

Annullering av ekteskap

I disse tilfellene er det snakk om et i utgangspunktet gyldig ekteskap, som erklæres annullert. Ekteskapet anses etter annulleringen fortsatt å ha funnet sted, i motsetning til ekteskap beskrevet i punkt I).

Følgende forhold kan påberopes som grunnlag for annullering av ekteskap:

  • Mangel på samtykke fra foreldre (hvis en av partene er mellom 18 og 21 år)
  • Psykisk lidelse/utviklingshemming (psychological incapacity)
  • Bedrageri
  • Samtykke til ekteskap er fremkalt ved tvang, trusler eller utilbørlig påvirkning
  • Impotens/manglende fysisk evne til å fullbyrde ekteskapet
  • Alvorlig seksuelt overførbar sykdom

Annullering kan påberopes innenfor fem år beregnet fra enten

  • oppdagelsen av bedrageri,
  • tidspunktet da utøvelsen av tvang, trusler eller utilbørlig påvirkning stoppet, eller
  • ekteskapsinngåelsen (ved impotens eller seksuelt overførbar sykdom).

Prosessen med å påberope annullering beskrives i det følgende:

  • Kontakte advokat
  • Skrive en detaljert erklæring om partenes ekteskap og historie, fra partene møttes og frem til forholdet tok slutt. Parten skal fokusere på forhold ved den andre parten som medførte at forholdet tok slutt.
  • Psykisk evaluering av partene. I de fleste tilfeller ønsker ikke den andre parten å delta, og evalueringen foretas ut fra vitneobservasjoner og uttalelser fra nærstående personer.
  • Sende inn søknaden om annullering.

Saksbehandlingstiden for en ubestridt annulleringssak er mellom seks måneder og ett år, avhengig av hvor mye Regional Trial Court har å gjøre, vitnenes tilgjengelighet og andre temaer som spørsmål om foreldreansvar og eiendomsrett.

Etter at retten har fattet avgjørelse om annullering, sendes kopi av avgjørelsen til the Office of the Solicitior General, the local civil registrar og partene. Etter 15 dager anses avgjørelsen endelig, og a Certificate of Finality utstedes av retten. Sertifikatet festes på baksiden av marriage contract hos the local civil registrar, og blir til slutt godkjent av PSA, som utsteder Certificate of No Marriage.

Etter at ekteskapet er annullert, kan partene inngå nye ekteskap.

Legal Separation

Dette er en resolusjon som gir ektefellene rett til å leve separat. Gjennom denne resolusjonen, oppløses det økonomiske fellesskapet mellom ektefellene, men de anses fortsatt som ektefeller. De kan derfor ikke inngå nytt ekteskap.

Følgende forhold kan påberopes som grunnlag for legal separation:

  • Gjentatt fysisk vold eller sterkt fornærmende oppførsel mot ektefellen, felles barn eller barn av ektefellen.
  • Fysisk vold eller moralsk press for å tvinge ektefellen til å endre politisk eller religiøs tilhørighet.
  • Forsøk på å få ektefellen, felles barn eller ektefellens barn til å drive med prostitusjon.
  • Rettskraftig dom på fengsel i mer enn seks år, uavhengig av eventuell benådning.
  • Rusmisbruk eller jevnlig alkoholbruk (habitual alcoholism).
  • Ektefellen er lesbisk eller homofil.
  • Bigami. Ektefellen har inngått et nytt ekteskap enten på Filippinene eller i utlandet.
  • Utroskap eller perversjon
  • Drapsforsøk
  • At ektefellen har blitt forlatt av den andre i mer enn ett år uten forsvarlig grunn.

Fristen for å søke separasjon er fem år regnet fra tidspunktet da årsaken til separasjonen oppstod. Søkeren må dokumentere påstandene i søknaden. Søknaden sendes til Familiy Court, som behandler saken etter seks måneder. Dette for å gi partene en mulighet til å komme til enighet og finne tilbake til hverandre.

Ikke alle søknader innvilges. Dette henger delvis sammen med manglende bevis for påstandene. I tillegg nektes legal separation der

  • fornærmede har tolerert fornærmelsene eller handlingene som er oppgitt som grunnlag for separasjonen, eller
  • fornærmede har samtykket til lovbruddet eller handlingen som er oppgitt som grunnlag for separasjonen, eller
  • partene har konspirert om fornærmelsene eller handlingene som er oppgitt som grunnlag for separasjonen, eller
  • begge partenes handlinger har gitt grunnlag for separasjon, eller
  • det foreligger en sammensvergelse mellom partene om å få tak i decree of legal separation, eller
  • foreldelse

Innvilger retten separasjon, utsteder den a Decree of Legal Separation. Før utstedelsen må imidlertid følgende gjøres:

Registrering av dommen i Civil Registry der ekteskapet ble inngått og der den aktuelle Family Court er lokalisert.

Registrering av den godkjente søknaden og delingen av partenes eiendom i Register of Deeds.

Den registrerte Decree of Legal Separation er den beste dokumentasjonen for at partene er separerte, og skal fungere som en beskjed til tredjeparter vedrørende mannens og kvinnens eiendeler.

Rettsvirkningene av legal separation er at ektefellene tillates å leve separat, samtidig som de fortsatt er gift. Det økonomiske fellesskapet mellom partene opphører. Foreldreretten til felles barn tilfaller den uskyldige parten. Den skyldige parten kan ved testament fratas arverett etter fornærmede.

Skilsmisse

Skilsmisse mellom to muslimske filippinere tillates i visse tilfeller, eller der mannen er muslim og ekteskapet er inngått i henhold til muslimsk lovgivning.

Ut over det som er nevnt ovenfor, tillater ikke filippinsk lov skilsmisse. Et ekteskap mellom to filippinere kan heller ikke oppløses ved skilsmisse i utlandet. Ekteskap mellom en filippiner og en utlending kan i visse tilfeller oppløses ved skilsmisse.

Dersom en utenlandsk ektefelle søker om skilsmisse fra en filippiner i utlandet, vil skilsmissen kunne bli godkjent på Filippinene. Dersom skilsmissen tillater den utenlandske tidligere ektefellen å inngå ekteskap på nytt, vil også filippineren ha rett til å inngå nytt ekteskap. Dette gjelder kun så lenge den utenlandske skilsmissen er anerkjent av en filippinsk domstol.

Er det derimot den filippinske ektefellen som søker om skilsmisse fra sin utenlandske ektefelle, vil skilsmissen ikke bli anerkjent på Filippinene. Inngår filippineren nytt ekteskap på Filippinene, vil det regnes som bigami.

Certificate of No Impediment to Marriage utstedes av the Philippine Statistics Authority. Dokumentet må påføres apostille for å bli anerkjent i Norge

Den filippinske ambassaden i Norge kan ikke utstede slike dokumenter, ettersom de kun forholder seg til dokumenter som legges frem for dem.

Filippinene har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

India har ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Den norske ambassaden i New Delhi ga i november 2022 informasjon om E-courts services i India, som var videreformidlet fra Den tyske ambassaden i New Delhi.

Tilbakemeldingen er at E-court services er en offisiell nettside administrert av indiske myndigheter, og at informasjon om en sak på E-courts-nettsiden er troverdig. Informasjonen skal være mer troverdig enn privat verifisering av fysiske dokumenter. Man må likevel være oppmerksom på at selv om en konkret sak ikke finnes på nettsiden, betyr ikke dette nødvendigvis at fysiske dokumenter er falske. Ikke alle saker kan bli funnet på E-court services. Hvis det finnes dommer eller andre saker der, er likevel disse det beste beviset på at dokumentene er ekte.

Når det gjelder verifisering av fysiske dokumenter fra indiske myndigheter, er det advokater som verifiserer disse på oppdrag fra Den norske ambassaden i New Delhi eller andre myndigheter i Norge.

Hvordan inngå ekteskap?

Indonesisk lov stiller som krav for at et ekteskap skal være juridisk gyldig, at det er inngått i tråd med religionen til mannen og konen. Derfor vil prosessen for hvordan et ekteskap inngås på gyldig vis og vilkårene for å kunne inngå ekteskapet, variere ut fra hvilken religion paret som gifter seg har.

Indonesiske myndigheter godkjenner kun fem religioner: Islam, Kristendom (katolsk og protestant), Hinduisme, Buddhisme og Konfusianisme.

Noen av kravene for hvordan man kan inngå ekteskap i Indonesia, kan variere avhengig av hvor i landet man ønsker å gifte seg.

Alle som skal gifte seg i Indonesia må legge frem følgende dokumenter:

  • Gyldig pass for utenlandske borgere
  • Gyldig visum for oppholdet i Indonesia for utenlandske borgere
  • Nasjonalt id-kort for indonesiske borgere (Kartu tanda penduduk)
  • Legalisert kopi av fødselsattest for utenlandske borgere
  • Bekreftelse på sivilstatus. For utenlandske borgere er dette ekteskapsattest. Denne må være legalisert av Utenriksdepartementet og den indonesiske ambassaden i Oslo. For indonesiske borgere fremgår sivilstatus på id-kortet
  • Hvis paret er kristne og medlem av en kirke, må de ha et brev fra sin kirke som informerer om at de ønsker å inngå ekteskap
  • Alle som ikke er muslimer må legge frem et foreløpig bindende tilsagn om å gifte seg (Notice of intention to marry) ti dager før ekteskapet skal inngås.

To vitner må være til stede under ekteskapsseremonien. Vitnene må legge frem kopi av sine id-kort eller pass hvis de er utenlandske borgere. Vitnene må være over 18 år.

Ekteskap skal normalt først inngås i en kirke eller et tempel. Etter seremonien må alle ekteskap som ikke er islamske, registreres hos Folke- og sivilstandsregisteret (Civil registry eller Dinas Kependudukan eller Cantor catatan sipil) innen 14 dager etter ekteskapsinngåelsen. Dette er en forutsetning for at ekteskapet skal være gyldig inngått.

Foreløpig bindende tilsagn om å gifte seg

Hvis de som skal gifte seg ikke er muslimer, må paret legge frem et foreløpig bindende tilsagn om å gifte seg (Notice of intention to marry) ti dager før ekteskapet skal inngås. Kravet om at dette må legges frem ti dager før, kan fravikes for turister som kommer til Indonesia for å gifte seg. Dette brevet skal legges frem for Folke- og sivilstandsregisteret.

Når man legger frem det foreløpig bindende tilsagnet om å gifte seg, må begge parter fremlegge følgende dokumenter i original:

  • Nasjonalt id-kort for indonesiske statsborgere (KTP)
  • Pass for utenlandske statsborgere
  • Legalisert fødselsattest
  • De som er skilt, må legge frem legalisert skilsmisseattest eller dødsattest som bekrefter at tidligere ekteskap er opphørt
  • Fire bilder av begge parter ved siden av hverandre
  • Norske borgere m å legge frem ektesapsattest
  • Indonesiske borgere må legge frem et brev fra ordføreren eller landsbysjefen (Kepala desa eller Lurah). Brevet bekrefter at personen ikke er gift fra før (Surat keterangan belum kawin). Den norske ambassaden i Jakarta antar at ordføreren eller landsbysjefen innhenter disse opplysningene fra Folke- og sivilstandsregisteret.
  • Indonesiske borgere under 21 år, må legge frem samtykke til å inngå ekteskap fra foreldre eller verge.

Selv om det ikke finnes noen offisielle unntak, hender det at nordmenn ikke blir bedt om å legge frem ekteskapsattest før inngåelse av ekteskap i Indonesia.

Etter at ekteskapet er inngått utstedes ekteskapsattest (Akte perkawinan eller Surat nikah) for de som ikke tilhører Islam. Ekteskapsattesten utstedes av Folke- og sivilstandsregisteret.

For de som tilhører Islam utstedes ekteskapsbok (Buku nikah). Dokumentet utstedes av det lokale kontoret for religiøse forhold / det lokale muslimske registeret (Kantor urusan agama også kalt KUA).

  • Partene må ha samme religion
  • Kvinner må være minst 16 år
  • Menn må være minst 18 år
  • For indonesiske borgere må kvinner og menn som er under 21 år, ha samtykke fra foreldre eller verge.
  • Det er mulig å inngå ekteskap ved lavere alder enn disse kravene, men da må både samtykke fra foreldre og en rettslig godkjenning foreligge
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt
  • Bigami er tillatt for muslimske menn som har fått rettslig godkjenning. De kan ha inntil fire koner.

De som ønsker å oppløse ekteskapet i Indonesia, må gjøre dette i en rettslig prosess. Rettsapparatet er inndelt i en religiøs domstol (for muslimer) og en statlig domstol (for ikke-muslimer). Ektepar som ønsker å skille seg, henvender seg til vedkommende rettsinstans.

Ikke-muslimer søker om skilsmisse hos en distriktsdomstol (Pengadilan negeri). Rettsforhandlingene i distriktsdomstolen/en statlig domstol foregår i tre omganger med en ukes mellomrom. Dersom ingen av partene har innvendinger, tar retten en beslutning i saken. Etter at domstolen har avsagt dom om skilsmisse, utsteder Folke- og sivilstandsregisteret skilsmisseattest (Kutipan akta perceraian eller Akta cerai).

De som tilhører islam, kan få sitt ekteskap oppløst i en religiøs domstol (Pengadilan agama).

Forhandlingene i den religiøse domstolen har tilsvarende prosedyre som den statlige, men avgjørelsen faller normalt etter seks måneder. Etter at den religiøse domstolen har avsagt dom om skilsmisse utsteder kontoret for religiøse forhold skilsmisseattest (Kutipan akta perceraian eller Akta cerai).

Det finnes ikke regler om separasjon i Indonesia. Man er dermed enten gift, eller skilt.

Indonesia utsteder sivilstandsattest (Surat keterangan eller Letter of reference eller Certification letter). Denne utstedes av Folke- og sivilstandsregisteret, for de som ikke tilhører islam og fra Kontoret for religiøse forhold for de som tilhører islam.

Det finnes ikke et sentralt folkeregister eller et sentralt sivilstandsregister i Indonesia. Indonesias 32 forskjellige provinser har imidlertid hvert sitt folke- og sivilstandsregister. Disse har ofte mangelfulle data. Inngåtte ekteskap blir ikke alltid registrert her, heller ikke fødsler, skilsmisser og død.

87 prosent av Indonesias befolkning er muslimsk. For disse er bildet mer komplisert. Muslimske ekteskap blir alltid registrert i en bys eller distrikts muslimske register, men ikke alltid i provinsens folke- og sivilstandsregister. For muslimer bør det innhentes attester både fra provinsens register og fra det lokale muslimske registeret på at personen ikke er gift.

Den norske ambassaden i Jakarta antar at i den grad den indonesiske ambassaden i Oslo utsteder attester knyttet til sivilstand er dette ikke tilfredsstillende. Det må fremlegges attester fra hjemstedsprovinsens folke- og sivilstandsregister, i tillegg til fra det lokale muslimske register hvis personen er muslim.

Indonesia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Dokumenter må legaliseres av følgende instanser og i følgende rekkefølge:

  • Justis- og menneskerettighetsdepartementet (Kementrian hukum dan hak asiasi manusia eller Ministry of law and human rights)
  • Det indonesiske utenriksdepartementet (Kementrian luar negeri)
  • Den norske ambassaden i Jakarta
  • Nasjonalt id-kort for indonesiske statsborgere – Kartu tanda penduduk også kalt KTP
  • Folke- og sivilstandsregister – Civil registry eller Dinas Kependudukan eller Kantor catatan sipil
  • Et foreløpig bindende tilsagn om å gifte seg som må legges frem til ti dager før inngåelse av ekteskap, hvis man ikke er muslim – Notice of intention to marry
  • Ordføreren – Kepala desa
  • Landsbysjefen – Lurah
  • Brev fra ordføreren eller landsbysjefen som bekrefter at personen ikke er gift fra før – Surat keterangan belum kawin
  • Ekteskapsattest (vigselsattest) for de som ikke tilhører Islam – Akte perkawinan eller Surat nikah
  • Ekteskapsbok (vigselsattest) for de som tilhører islam – Buku nikah
  • Kontoret for religiøse forhold/det lokale muslimske registeret – Kantor urusan agama også kalt KUA
  • Distriktsdomstol som oppløser ekteskap for de som ikke tilhører Islam – Pengadilan negeri
  • Religiøs domstol som oppløser ekteskap for de som tilhører Islam – Pengadilan agama
  • Sivilstandsattest – Surat keterangan eller Letter of reference eller Certification letter
  • Justis- og menneskerettighetsdepartementet – Kementrian hukum dan hak asiasi manusia eller Ministry of law and human rights
  • Det indonesisk utenriksdepartementet – Kementrian luar negeri

Hvordan inngå ekteskap

Det må søkes om tillatelse til å inngå ekteskap. Søknaden legges frem for dommeren. Følgende dokumenter må legges ved søknaden:

  • Erklæring om identitet, alder og størrelse på brudegaven, samt en stadfestelse av at det ikke foreligger lovlige hindre for ekteskapsinngåelse. Erklæringen skal signeres av paret og bekreftes av ordføreren (mukhtaren) der paret bor eller to velrennomerte personer i lokalmiljøet deres som signerer som vitner
  • Nasjonalt ID kort og statsborgerbevis for begge parter
  • Helseattest fra lege som bekrefter at begge parter er fri for smittsomme og overførbare sykdommer
  • Tillatelse fra verge for de som er under 18 år. Etter samtykke fra verge (som regel far) kan dommeren godkjenne ekteskapet ned til 15 år.

Ekteskapet må registreres i familiedomstolen for å være gyldig/rettskraftig. Ved inngåelsen av ekteskapet må to mannlige vitner være til stede. I følge Iraks personstatuslov av 1959, § 10, 3. ledd, skal innholdet i ekteskapskontrakten undertegnes av paret (eller deres stedfortredere) i en dommers påsyn. Dommeren bekrefter ekteskapsinngåelsen og overrekker paret en gyldig ekteskapskontrakt (akid zawaj).

Kristne gifter seg i kirken og får utstedt vigselsattest der. Denne må tas med til familiedomstolen og registreres der for å være gyldig / rettskraftig.

Inngåtte ekteskap blir registrert i offentlige familieregistre som oppdateres av de lokale folkeregistreringskontorene (Civil staus affairs directorate) også ofte kalt (Civil status department) i det overordnede Nasjonalitetsdirektoratet (General directorate of nationality). Hver familie er registrert enkeltvis. Når et par gifter seg vil det opprettes en ny side i familieregisteret der hans og hennes personalia skrives om. Partene får også nye Nasjonale ID-kort hvor det fremgår at sivilstatusen er endret fra singel til gift. Dette utstedes også av folkeregistreringskontorene.

En kopi av familieregisteret viser en persons familietilhørighet, men er ikke tilstrekkelig for å bevise at man er gift.

Om barneekteskap i Irak

Barneekteskap er utbredt i Irak. Mange av disse ekteskapene inngås utenfor domstolene og er dermed utenomrettslige avtaler. Avtalene mellom familiene kan i utgangspunktet ha kommet i stand med et familieoverhode (sheik) eller religiøs leder (mulla) til stede og blir først registrert hos myndighetene på et senere tidspunkt, enten når personene har nådd lovlig ekteskapsalder eller parets barn kommer i skolealder. Et par vil være ansett som gift (sosialt og kulturelt sett) allerede etter seremonien med familieoverhodet eller den religiøse lederen.

Ekteskap inngått utenfor domstolen

Mange ekteskap registreres ikke i familiedomstolen. Disse ekteskapene er ikke gyldige selv om familiene anser paret som gift sosial og kulturelt sett. Ekteskap må være registrert i familiedomstolen (Makhamat al-akhwal al-shakhsia) for å være juridisk gyldig i Irak. I personstatusloven går det frem at det er ulovlig å inngå utenomrettslige ekteskap i Irak. Strafferammen er ett års fengsel eller bøter. Imidlertid erfarer ambassaden at dette er en «død bestemmelse» som i liten grad – hvis noen – håndheves.

Et ekteskap som i utgangspunktet er inngått utenfor domstolen, kan anerkjennes/ legaliseres av domstolen på et senere tidspunkt. Paret vil da kunne få en attest fra domstolen der dette fremkommer. Dette dokumentet kalles "Legalisering av ekteskap inngått utenfor domstolene». Vilkåret for å legalisere et utenomrettslig ekteskap vil være de samme som ved søknad om inngåelse av ekteskap.

Midlertidige ekteskap

En praksis som er utbredt er såkalte «midlertidige ekteskap». For å kunne ha samvær, kan par bli enige om å inngå en midlertidig forbindelse. En slik utenomrettslig avtale kommer for eksempel i stand med et familieoverhode eller en religiøs leder til stede.

Les mer om ekteskap og dokumenter (Utlendingsforvaltningens landinfo):

  • Begge parter må være over 18 år. Loven tillater at barn ned til 15 år kan inngå ekteskap dersom samtykke fra verge foreligger. Ambassaden har imidlertid erfart at dommere kan godkjenne ekteskapsinngåelser for barn ned til 13 år.
  • Bigami er tillatt for muslimer i Irak. Muslimske menn kan ha inntil fire koner samtidig.
  • Bigami er imidlertid ikke tillatt i det kurdiske selvstyreområdet i Nord-Irak. Bigami kan likevel også her, unntaksvis godkjennes, i tilfeller der en kvinne ikke får barn. Det kreves i så fall samtykke fra kvinnen. Mannen kan ikke ha flere enn to koner.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Irak.
  • Stedfortredere er tillatt ved inngåelse av ekteskap i Irak.

Både menn og kvinner har rett til å søke om skilsmisse i følge personstatusloven. En mann kan skille seg fra sin kone ved å si at han ønsker skilsmisse. En kvinne må ha en eller flere legitime grunner for å søke om skilsmisse. Dersom en skilsmisse innvilges etter søknad fra kvinnen, risikerer hun å måtte gi fra seg deler av brudegaven. Uten en overenskomst innen egen familie, og helst med mannens familie, er det vanskelig for kvinnen å søke om skilsmisse.

Det er også mulig å få innvilget skilsmisse ved å be om frivillig skilsmisse (khul). Dette er en form for skilsmisse som oftest initieres av kvinner. Hun kan be om skilsmisse i bytte for en økonomisk kompensasjon til mannen.

Mannen eller kvinnen må søke om skilsmisse ved familiedomstolen. En sak om skilsmisse varer fra seks måneder til ett år. Dommeren utsetter avgjørelsen i saken tre-fire ganger med tre måneders mellomrom. Dette kalles for venteperioden (eddah). Hvis domstolen ikke lykkes med å hindre skilsmisse og oppnå forsoning mellom paret, utsteder dommeren skilsmisseattest. En skilsmisse er ikke formelt gyldig i Irak før den er vedtatt ved dom.

Gjenkallelig og ugjenkallelig skilsmisse

Den irakiske personstatusloven skiller mellom gjenkallelig og ugjenkallelig skilsmisse.

En skilsmisse er gjenkallelig i de tilfellene der mannen har fremført ordene: "Jeg skiller meg fra deg" (talaq), en eller to ganger i løpet av venteperioden. Mannen kan i denne perioden velge å gjenoppta ekteskapet fordi en slik skilsmisse kan tilbakekalles.

Absolutt ugjenkallelig skilsmisse forbyr mannen å gifte seg på nytt med sin fraskilte kone. Dette inntreffer etter at mannen har skilt seg fra kona for tredje gang og kvinnens venteperiode etter den tredje skilsmissen har utgått.

Registrering og utstedelse av skilsmissedokumenter

Familiedomstolen oppløser ekteskapet og utsteder skilsmisseattest i form av domstolens kjennelse som bevis på at ekteskapet er oppløst med bindende virkning og at skilsmissen er rettskraftig.

Det vil fremgå av skilsmisseattestens tekst om det er den første, andre eller den tredje og siste skilsmissen. Den tredje skilsmissen er ugjenkallelig.

Det utstedes ikke prøvingsattest som bevis på at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. Det er utskrift av familieboken fra familiedomstolen som viser om en person er gift eller ugift.

Den irakiske ambassaden i Norge kan ikke prøve ekteskapsvilkårene, men kan legalisere irakiske dokumenter.

Familiedomstolen godkjenner ekteskapsattester og skilsmisseattester. Irakisk UD legaliserer dokumentet.

Skattedirektoratets har i Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, (12. desember 2007, gitt med hjemmel i folkeregistreringsforskriften § 1-2 litra b), fastslått: "Når vigsel eller skilsmisse er gjennomført i Irak, har attestene liten eller ingen troverdighet, da de ofte er falske. At attester forfalskes eller kan kjøpes, medfører at attester fra disse landene ikke har noen bevisverdi".

Irak har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

  • Ordfører - Mukhtar
  • Ekteskapskontrakten som utstedes av familiedomstolen – Akid zawaj
  • De lokale folkeregistreringskontorene – Civil status affairs directorate eller Civil status department.
  • Nasjonalitetsdirektoratet - General directorate of nationality
  • Familieoverhode – Sheikh
  • Religiøs leder – Mulla
  • Familiedomstolen – Makhamat al-akhwal al-shakhsia
  • Frivillig skilsmisse som ofte initieres av kvinnen – Khul
  • Venteperioden før man innvilges skilsmisse – Eddah

Hvordan inngå ekteskap?

For å inngå ekteskap må partene møte for Notarius Publicus (NP). Her må de fremlegge fødselsattest og ID-kort (shenasname og Karte Melli). Videre må partene fremlegge helseattest på at de ikke har smittsomme sykdommer (blant annet HIV, AIDS og hepatitt).

Er det kvinnens første ekteskap, må hun fremlegge samtykke fra sin far eller bestefar. Får hun ikke slikt samtykke, må hun få domstolens tillatelse til å inngå ekteskap. Det kreves ikke samtykke dersom ingen fra farsslekten er i live, eller dersom hun tidligere har vært gift.

To vitner må være tilstede. De må fremvise ID og signere på at de kjenner partene som skal inngå ekteskap.

Etter at partene har fremlagt den nødvendige dokumentasjonen og gjennomført vielsen, utsteder NP vigselsattest. Dette er en liten bok som inneholder blant annet partenes personalia og informasjon om inngåelsen av ekteskapet.

Alle ekteskap registreres hos NP. Registrering har ingen betydning for gyldigheten av ekteskapet, men er nødvendig for at folkeregisteret skal kunne oppdatere shenasname og få beskyttelse under Family Protection Law.

  • Begge parter må ha fylt 18 år
    • Religiøse ekteskap kan inngås der jenta har fylt 9 år og gutten har fylt 15 år. Er jenta under 13 år, må domstolen samtykke. Retten vurderer da om jenta er fysisk i stand til å være seksuelt aktiv. Slikt samtykke gis sjelden. Gutter trenger ikke kjennelse fra domstolen for å inngå ekteskap.
    • Så lenge partene er under 18 år, signerer fedrene ekteskapskontrakten.
  • Krav om Doreed (medgift). Partene avtaler medgiften og nedtegner dette i ekteskapskontrakten
  • Likekjønnet ekteskap er straffbart
  • Bigami er tillatt for menn. Menn kan være gift med fire kvinner samtidig. Det eneste vilkåret er at den første ektefellen samtykker.

Partene må henvende seg til Familiedomstolen (Dadgah Khanevadeh) for å fremme begjæring om skilsmisse. Partene må da gjennomføre megling. Megleren kommer med en anbefaling, og domstolen avgjør om skilsmisse skal innvilges eller ikke. Skilsmissen er kun gyldig i tre måneder. Innen disse tre månedene må skilsmissen registreres hos NP for skilsmisser (Daftar-e Talaq) for å være bindende. Dersom partene velger å gjenoppta samlivet eller de ikke lever separert i løpet av de tre første månedene, anses skilsmissen ugyldig.

Etter registreringen av skilsmissen, får partene utstedt et skilsmissesertifikat (Talaq Name), i tillegg til at shenasname oppdateres.

Menn og kvinner har ulike muligheter til å få innvilget skilsmisse. Mannen kan skille seg straks, uansett årsak, mens kvinnen kan kreve skilsmisse dersom mannen ikke oppfyller sine plikter etter ekteskapskontrakten. Ett tilfelle kan være at kvinnen kan bevise at mannen ikke oppfyller sin forsørgerplikt, f.eks. ved at kvinnen ikke får tilstrekkelig mat eller penger. Videre kan hun kreve skilsmisse dersom mannen ikke har samleie med henne, eller at han ikke har betalt medgiften (dersom dette er avtalt i ekteskapskontrakten). Kvinnen kan dessuten kreve skilsmisse dersom hun blir usatt for alvorlig mishandling. Mishandlingen må dokumenteres ved hjelp av vitner eller rettsmedisiner.

Det er to måter å oppløse ekteskapet på, og ovennevnte type skilsmisse kalles ba'en. Denne typen er den mest vanlige, og den anses altså bindende etter at skilsmissen er registrert hos NT for skilsmisser.

Den andre type skilsmisse kalles rahji Denne typen skilsmisse er ikke umiddelbart bindende. Partene kan bestemme seg for å fortsette ekteskapet også etter at registreringen har funnet sted, men partene må avgjøre dette innen tre måneder etter registreringen. Skilsmissen er altså oppnådd med bindende virkning først tre måneder etter at den har blitt registrert.

Hvilken type skilsmisse det er snakk om, vil være oppført i skilsmissesertifikatet.

Den iranske ambassaden i Oslo kan vie iranske statsborgere. I forbindelse med en slik vielse prøver ambassaden ekteskapsvilkårene og utsteder ekteskapsbevis. Ekteskapsbeviset vil ha samme rettslige gyldighet som shenasname.

Iranske statsborgere som ønsker å gifte seg etter norsk rett må legge frem shenasname utstedet av NP. Dokumentet må oversettes og sertifiseres av Iranske myndigheter.

Dokumentasjonen på sivilstand regnes som gyldig når den er utstedt av NP. Skal dokumentet benyttes i utlandet, må det oversettes. Oversettelsen av dokumentet må sertifiseres av justisministeriet, hvis stempel igjen sertifiseres av iransk UD. UD verifiserer ikke opplysningene i dokumentet, men bekrefter at rette vedkommende i NP har signert dokumentet.

Iran har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering («Apostillekonvensjonen»).

  • Ekteskapskontrakt – Aghdnameh/daftarche
  • Fødselsattest/ID-bok – Shenasname
  • Familiedomstolen – Dadgah Khanevadeh
  • NP for skilsmisser – Daftar-e Talaq
  • Skilsmissesertifikat – Talaq Name

Hvordan inngå ekteskap?

Det er ikke mulig å gifte seg borgerlig i Israel. Det foretas kun religiøse vigsler, etter parets religiøse tilknytning. Partene må ha samme religiøse tilknytning, evt. konvertere.

Før vigsel krever de religiøse myndighetene bevis på sivilstand. Bekreftelse på sivilstand (Transcript of population register) utstedes av folkeregisteret som ligger under Ministry of the Interior. Dokumentet inneholder personlig informasjon, religionstilhørighet og sivilstand. De religiøse myndighetene, Rabbinical Courts, Sharia Courts og Ecclesiastial Courts utfører vielser, mens den offisielle vigselsattesten blir utstedt av National Authority for Religious Services.

Den norske ambassaden opplyser at de har sett vigselsattester utstedt fra kirker i Israel, men viser til at dersom disse ikke er utstedt av National Authority for Religous Services (eller tidl. navn på samme kontor) er ikke disse offisielle, og kan ikke bli påført apostille av Ministry of foreign affairs.

Les mer informasjon fra Utlendingsforvaltningens landinfo:

Israel: Folkeregistrering og utstedelse av ID- og reisedokumenter - Landinfo - 28. februar 2012

  • Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap i Israel er 18 år (frem til 4.11.2013 var aldersgrensen 17 år).
  • Man kan be om en rettsbeslutning for å få tillatelse til å gifte seg før (også før fylte 16 år) dersom retten finner at dette er til partenes beste. Rettens vurdering gis i samarbeid med sosialarbeider.
  • Det kan ikke inngås likekjønnede ekteskap i Israel. Likekjønnede ekteskap inngått i utlandet godkjennes av Ministry of the Interior og ekteskapet kan registreres i folkeregisteret hvis det er lagt frem vigselsattest påført apostille.
  • Bigami er ikke tillatt, men det finnes polygami i beduinsamfunnene.
  • Borgere av Israel er ved lov forpliktet til å oppdatere sivilstand (og annen data) i folkeregisteret.

I Israel er det National Authority for Religious Services som utsteder skilsmissebevillinger.

Om man har giftet seg borgerlig i utlandet, og ønsker å skille seg, er det Høyesterett som videredelegerer skilsmissebehandlingen til den religiøse retten som er relevant for paret (kristen, muslimsk, jødisk).

I Israel er ikke separasjon et juridisk begrep med samme rettslig konsekvenser som i Norge. Man kan være legally separated by court's decision, men det gir ikke ubetinget rett til skilsmisse etter en viss tid. I mange tilfeller tar en skilsmisse lang tid, og kan minne om en langstrakt forhandlingsrunde. I visse tilfeller f.eks. hvor mannen har forsvunnet eller nekter å godta kvinnens ønske om skilsmisse, finnes det ingen rettslig løsning eller alternativ til skilsmisse gitt av religiøs domstol.

Det utstedes ikke ekteskapsattester i Israel. Ministry of Interior utsteder en sivilstandsattest (transcript of population register) hvor personlig informasjon, religionstilhørighet og sivilstand er oppført.

Det er kun de lokale Ministry of the Interior som kan utstede slike sivilstandsattester.

Den norske ambassaden krever apostillestempel på attesten og opplyser om at attesten kun har en gyldighet på tre måneder. Ambassaden oversetter attesten til engelsk og bekrefter rett kopi. På denne måten får de forsikret seg om at partene har de riktige dokumentene for bruk i Norge og at israelsk UD har påført apostille på dokumentet.

Israel har ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen). Ministry of foreign affairs påfører apostille på dokumentene.

Ambassaden informerer alltid om at apostille må være påført alle dokumenter som skal brukes i Norge. Dette for å forsikre seg om at dokumentene allerede er verifisert av israelske myndigheter. Ambassaden vil være behjelpelig med å verifisere dokumenter eller bistå med assistanse i den enkelte sak.

  • Sivilstandsattest - Transcript of Population Register - Tamtzit Mirsham Uchlusin (tidl. Tamtzit Rishum Mimersham Ha'ucklusin)
  • Vigselsattest - Teudat Nisuin
  • Lokal instans som utsteder vigselsattester: National Authority for Religious Services (tidl. The Office for Religious Services, tidl. Ministry of Religious Affairs)
  • Lokal instans som oppløser ekteskap: Rabbinical Courts, Sharia Courts og Ecclesiastial Courts
  • Lokal instans som utsteder skilsmisseattester: National Authority for Religious Services
  • Dokument som viser at ektefeller er separert med bindende virkning: Eksisterer ikke i Israel
  • Skilsmisseattest - Teudat Girushin
  • Rettsbeslutning - Psak Din

Hvordan inngå ekteskap?

Partene møter opp hos bydelskontoret (Yakusho), og fremlegger følgende skjemaer:

  • Rapport om ekteskap (Konintodoke)
  • Utskrift av familieregisteret (Koseki tohon)

Utenlandske borgere må i tillegg levere:

  • Sertifisering av oppfylte krav for å inngå ekteskap/ekteskapsattest (Koninyoken gubishomeisho)
  • Dersom det blir forespurt, må de også levere inn en oversatt versjon av ekteskapsattesten
  • Identitetsdokumenter som viser nasjonalitet, for eksempel pass

Brudeparet trenger ikke begge å være til stede under innleveringen av dokumentene. Et av brudefolkene alene, evt. en tredjeperson, kan i stedet levere inn dokumentene. Det må da legges frem fullmakt fra de av partene som ikke er til stede når dokumentene blir levert inn.

Når rapporten om ekteskap er akseptert av det lokale bydelskontoret, blir ekteskapsinngåelsen ansett som gyldig. Da kan bydelskontoret utstede enten

  • bekreftelse på akseptert rapport om ekteskap (Konin todoke juri shomeisho), eller
  • utskrift av familieregisteret (Koseki tohon)

Utskriften fra familieregisteret utstedes nesten alltid når dokumentet skal brukes i Japan. I familieregisteret er informasjon om alle medlemmer av en familie registrert. Informasjonen som er registrert der er opplysninger om fødsel, ekteskap, skilsmisser, dødsfall, navnebytte og adopsjon m.m. Begge dokumentene som kan utstedes i forbindelse med inngått ekteskap signeres av lederen i bydelskontoret.

  • Menn må være minst 18 år
  • Kvinner må være minst 16 år
  • De som er under 20 år, må ha samtykke fra sine foreldre
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt
  • Bigami er ikke tillatt

Det finnes tre forskjellige måter å få innvilget skilsmisse i Japan.

  • Skilsmisse etter enighet mellom partene: Etter å ha blitt enige om skilsmisse, signerer begge partene rapport om skilsmisse (Rikontodoke), og sender denne inn til bydelskontoret. Partene innvilges skilsmisse når bydelskontoret aksepterer rapporten om skilsmisse.
  • Skilsmisse etter megling: Begge partene er enige i at de ønsker skilsmisse, men kommer ikke til enighet om økonomiske forhold eller spørsmål knyttet til foreldreskap. Det blir da sendt en forespørsel om megling til familieretten. Hvis begge partene er enige om resultatet i meglingen, får de innvilget skilsmisse samme dagen som de kommer til enighet. Partene må da sende en rapport om skilsmisse til bydelskontoret med henvisning til meglingen.
  • Skilsmisse etter avgjørelse i retten: Når bare en av partene ønsker skilsmisse eller når partene ikke klarer å komme til enighet etter megling, blir en sak om skilsmisse bragt inn for en domstol. Domstolen kan da avsi en avgjørelse med detaljer for skilsmissen. I disse tilfellene blir datoen for skilsmissen fastsatt i domstolens avgjørelse. Partene må i disse tilfellene, sende rapport om skilsmisse til bydelskontoret innen ti dager, med henvisning til domstolens avgjørelse.

Når skilsmissen innvilges, utsteder bydelskontoret en bekreftelse på akseptert rapport om skilsmisse (Rikon todoke juri shomeisho), eller en utskrift av familieregisteret som dokumentasjon på skilsmissen. Skilsmissen er endelig og bindende.

Både bydelskontoret og regionalt kontor for juridiske saker (Houmukyoku), kan prøve ekteskapsvilkårene for japanske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet og utsteder ekteskapsattest (Konin Yoken Gubi Shoumeisho).

Den japanske ambassaden kan utstede ekteskapsattest til japanske borgere som skal gifte seg i et land utenfor Japan. De utsteder ekteskapsattesten basert på dokumenter som allerede er utstedt av bydelskontoret i Japan.

Japan har tiltrådt Haagkonvensjonen av 05.10.1961.

Japanske dokumenter legaliseres med apostille ved utenriksdepartementet (Gaimusho)

  • Bydelskontor/bykontor - Yakusho
  • Rapport om ekteskap - Konintodoke
  • Utskrift at familieregisteret - Koseki tohon
  • Sertifiseringav oppfylte krav for å inngå ekteskap/ekteskapsattest - Koninyoken gubishomeisho
  • Bekreftelse på akseptert rapport om ekteskap - Konin todoke juri shomeisho
  • Bekreftelse på akseptert rapport om skilsmisse - Rikon todoke juri shomeisho
  • Utenriksdepartementet - Gaimusho

Hvordan inngå ekteskap?

Før partene kan inngå ekteskap, må følgende dokumenter fremlegges:

Utenlandske statsborgere:

  • Rett kopi av pass utstedt av ambassaden. Kopien må oversettes til arabisk av autorisert tolk.
  • Ekteskapsattest/certificate of single status/no impediment to marriage utstedt av det aktuelle lands myndigheter, som er oversatt til arabisk av autorisert tolk og legalisert av landets utenriksdepartement og ambassade.
  • Tillatelse fra Ministry of Interior of Jordan som dokumenterer at de har visum og lovlig opphold i Jordan. For å få dette, må partene først få en signert forespørsel fra domstolen hvor paret planlegger å gifte seg.
  • En blodprøve som viser at partene ikke har tallasemi, som er en genetisk arvelig blodsykdom. Blodprøven må være tatt på et statlig medisinsk senter i Jordan.

Jordanske borgere:

  • ID-kort
  • Certificate of single status/no impediment to marriage utstedt av Civil Status and Passport Department.
  • Kopi av the Jordanian family book
  • En blodprøve som viser at partene ikke har tallasemi, som er en genetisk arvelig blodsykdom. Blodprøven må være tatt på et statlig medisinsk senter i Jordan.
  • Partene møter opp hos the Sharia Islamic court og fremlegger de nevnte dokumentene. Domstolen forbereder og utarbeider da ekteskapskontrakten mellom partene.
  • Når ekteskapskontrakten inngås, må to vitner og kvinnens lovlige verge (uavhengig av kvinnens alder), være til stede. Kvinnens verge trenger kun å være til stede ved inngåelsen av hennes første ekteskap.
  • Vitnene må være muslimer og kan bli bedt om å dokumentere det. Vanligvis må vitnene være menn, men ifølge Sharia kan ett mannlig vitne erstattes av to kvinnelig vitner, dersom dommeren tillater det. Vitnene må legge frem kopi av sine ID-kort.
  • En dowry (medgift) må være betalt til kvinnen før partene møter opp i retten. Partene må også ha bestemt hvilken medgift som skal betales til kvinnen hvis ekteskapet oppløses ved skilsmisse eller død.

Partene kan føye til vilkår i ekteskapskontrakten, så lenge de ikke strider mot Sharia. Eksempler på dette kan være:

  • Kvinnens ubetingede rett til skilsmisse
  • Kvinnens rett til å jobbe
  • Kvinnens rett til å fortsette/avslutte studier
  • Kvinnens rett til å reise
  • Mannen får ikke ta flere koner

Etter at ekteskapskontrakten er sluttført, leser dommeren den høyt, før partene erklærer at de inngår ekteskap og signerer kontrakten. Deretter stempler retten den signerte ekteskapskontrakten.

Følgende dokumenter utstedes i forbindelse med ekteskapsinngåelsen, avhengig av partenes religiøse tilknytning:

  • Er minst en av partene muslim, utsteder Sharia Islamic Court en Contract of Marriage og the Civil Status and Passport Department utsteder marriage certificate.
  • Er begge parter kristne, utsteder kirken Contract of Marriage og the Civil Status and Passport Department utsteder marriage certificate.
  • The Civil Status and Passport Department må utstede ny family book innen 90 dager fra ekteskapsinngåelsen.
  • Den offisielle minstealderen for å inngå muslimske ekteskap er 18 år for begge parter. En dommer kan imidlertid tillate at det inngås en ekteskapskontrakt for et fremtidig giftermål mellom parter som har fylt 15 år.
  • Aldersgrensen for å inngå kristne ekteskap er 18 år. Her gjøres det ikke unntak.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
  • Polygami er tillatt for muslimske menn. Muslimske menn kan lovlig inngå ekteskap med inntil fire kvinner samtidig. Den første ektefellen har rett til å bli informert om ektemannens nye ekteskap.
  • Bigami er ikke tillatt for kristne.

Civil Status and Passport Department prøver ekteskapsvilkårene for jordanske borgere som ønsker å inngå ekteskap i utlandet, og usteder Certificate of no impediment to marriage/affidavit. Dokumentene verifiseres av the Verification Court at the Supreme Judge Department.

Det utstedes forskjellige typer ekteskapsattester:

  • No impediments certificate utstedes for kvinner som ikke har vært gift tidligere, parter som har vært skilt og menn som har færre en tre ektefeller.
  • Single status certificate utstedes for ugifte menn.
  • Den jordanske ambassaden kan ikke prøve ekteskapsvilkårene.

Den norske ambassaden i Jordan kan legalisere et dokument etter at det har blitt legalisert av the Ministry of foreign Affairs and expatriates of the Hashemite Kingdom of Jordan.

Jordan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering («Apostillekonvensjonen»).

Foreligger foreløpig ikke.

Hvordan inngå ekteskap?

Følgende dokumentasjon må fremlegges av utenlandske borgere ved inngåelse av ekteskap i Kambodsja:

  • Søknadsskjema for ekteskap (utstedt at Utenriksdepartementet i Kambodsja)
  • Diplomatisk notat eller brev fra ambassade eller konsulat
  • Bekreftelse på at man ikke er gift (skilsmissebevilling eller dødsattest fra tidligere ektefelle)
  • Politiattest
  • Lønnsslipp og arbeidskontrakt
  • Kopi av pass og visum til Kambodsja
  • Helseattest fra kambodsjanske myndigheter, utstedt av sykehus
  • Bekreftelse på at partene har en lønn på minst 2.500 USD
  • Det er et vilkår at den utenlandske parten er under 50 år
  • Alle dokumenter må være på engelsk eller må oversettes til engelsk av godkjent translatør.

Følgende dokumentasjon må fremlegges av kambodsjanske borgere:

  • Original fødselsattest
  • Familiebok
  • Bekreftelse på at man ikke er gift (skilsmissebevilling eller dødsattest fra tidligere ektefelle)
  • Helseattest

Når en utenlandsk borger skal gifte seg med en kambodsjansk borger må alle dokumenter fremlegges for Utenriksdepartementet (Ministry of Foreign Affairs (MoFA)) i Kambodsja personlig for intervju. Utenriksdepartementet gjennomfører et intervju med partene. Når Utenriksdepartementet samtykker til ekteskapssøknaden sendes søknaden og alle relevante dokumenter til landets innenriksmyndighet (Ministy of Interior (Mol)) for videre behandling. Partene møter personlig med alle relevante dokumenter til nytt intervju. Hvis innenriksmyndighetene godkjenner søknaden sendes dokumentene til kommunen (commune/ province) hvor den kambodsjanske parten er bosatt for å gjennomføre vielsen. Ekteskapet blir registrert i kommunen, som også utsteder vigselsattest. For kambodsjanske parter er prosessen enklere.

Hvis et ekteskap skal registreres i et annet land, må alle dokumenter som skal brukes i anerkjennelsen av ekteskapet være oversatt og legalisert av Utenriksdepartementet i Kambodsja.

  • Man må være 18 år gammel for å kunne inngå ekteskap.
  • Likekjønnede par kan ikke inngå ekteskap.
  • Bigami er ikke tillatt.
  • Vigselsattesten legaliseres av Utenriksdepartementet.

Skilsmisse i Kambodsja avgjøres av domstolen. Endelig dom for skilsmisse fra domstolen dokumenterer at ekteskapet er oppløst.

Den endelige skilsmissedommen må legaliseres av Utenriksdepartementet.

Ekteskapsattest blir utstedt av Kambodsjanske lokale myndigheter (commune/ sangkat).

Det er ingen kambodsjanske ambassader fra Kambodsja i de nordiske landene hvor parten kan få utstedt ekteskapsattest.

Ekteskapet må legaliseres av Utenriksdepartementet.

Kambodsja har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Dokumenter i forbindelse med inngåelse og oppløsning av ekteskap må legaliseres av Utenriksdepartementet.

  • Vigselsattest – Marriage Certificate
  • Kommune/ lokalmyndighet – Sangkat/ commune

Hvordan inngå ekteskap?

Prosedyren for statlig registrering av ekteskap reguleres av § 27 i lovboken «om ekteskap og familie». I samsvar med § 226 i lovboken gjennomføres statlig registrering av ekteskap av registermyndighetene. Registreringsmyndighetene er lokale utøvende organ som gjennomfører statlig registrering av sivilstandshandlinger.

Erklæring om ekteskap sendes til registreringsmyndigheten en måned før statlig registrering av ekteskapet. Ekteskapet registreres i boken om registreringer av sivil status, signeres av partene og registerfører og stemples med offisielt stempel. Ektefellene får deretter utstedt vigselsattest.

Aldersgrensen for inngåelse av ekteskap i Kasakhstan er 18 år for begge kjønn. Det kan gis dispensasjon fra 16 års alder, dersom kvinnen er gravid eller har født parets felles barn.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Kasakhstan.

Bigami er ikke tillatt i Kasakhstan.

Skilsmisser i Kasakhstan skal registreres av registreringsmyndigheten.

Prosedyren for statlig registrering av skilsmisser reguleres av lovboken § 28. I samsvar med § 238 i lovboken kan skilsmisser registreres i følgende tilfeller:

  • partene har en felles erklæring om at de ønsker skilsmisse
  • erklæring fra en av ektefellene i samsvar med etablert prosedyre
  • ved rettsavgjørelse om at den ene ektefellen har forsvunnet
  • ved rettsavgjørelse om at ektefellen er umyndig eller har begrenset handleevne
  • dom om fordømmelse av ektemann som er dømt til treårig fengsel eller mer
  • ved rettsavgjørelse

Dersom ektefeller uten mindreårige barn er enige (gjensidig samtykke) om å oppløse ekteskapet og ikke har eiendeler til fordeling, kan skilsmissen registreres direkte i registreringsorganet.

Dersom ektefellene har mindreårige barn, oppløses ekteskapet ved dom.

Ekteskapet oppløses av registreringsmyndighetene på den datoen skilsmissen blir statlig registrert. Oppløses ekteskapet ved dom, er det tidspunktet for når dommen er rettskraftig som er skilsmissedatoen.

Ektepar kan ikke inngå et nytt ekteskap før de får skilsmisseattest fra tidligere ekteskap.

Statlig registrering av skilsmisse gjennomføres i en registreringsmyndighet. Skilsmisseattest utstedes til hver av ektefellene.

Det utstedes attest om ekteskapelig rettsevne til personer som skal gifte seg utenfor Kasakhstan. Attesten er utskrevet på bakgrunn av informasjonen registreringsmyndigheten har i sine arkiver og er gyldig i tre måneder.

Vigselsattester, skilsmisseattester og attest om ekteskapelig rettsevne påføres apostille av Justisdepartementet.

Kasakhstan har ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

Hvordan inngå ekteskap?

Paret møter hos ansvarlig vigselsmyndighet / kontoret for sivile saker (Civil affairs bureau) for området hvor paret har registret sin bostedsadresse. Paret må fylle ut skjemaet Declaration of marriage registration application og signere på dette.

Paret må også legge frem følgende dokumenter:

  • Folkeregisterbok
  • ID kort
  • Bilde

Vigselsmyndigheten undersøker før registreringen om paret fyller vilkårene for å inngå ekteskap. De undersøker om de fyller krav om alder, at ekteskapet er basert på frivillighet, sivilstand og at det ikke foreligger slektsforhold som er til hinder for ekteskap

Utlendinger må legge frem sivilstandsattest som viser at de er ugift. Sivilstandsattesten for norske borgere må være legalisert både av Utenriksdepartementet og den kinesiske ambassaden i Oslo.

Etter at vigselsmyndigheten har undersøkt at paret fyller vilkårene for å inngå ekteskap, registrerer vigselsmyndigheten ekteskapet. De utsteder deretter vigselsattest (Marriage certificate).

Les mer informasjon fra Utlendingsforvaltningens landinfo

  • Aldersgrense for å inngå ekteskap er 20 år for kvinner og 22 år for menn.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
  • Bigami er ikke tillatt.
  • Partene kan ikke være i slekt med hverandre.

Det er finnes to måter å oppløse et ekteskap på:

1) Det er enighet om å oppløse ekteskapet

Hvis partene er enige om å oppløse ekteskapet, kan de søke om skilsmisse hos ekteskapsregistreringskontoret Marriage registration office som ligger under vigselsmyndigheten. Ekteskapsregistreringskontoret utsteder i disse tilfellene en rettskraftig skilsmissebevilgning (Divorce certificate) på dagen.

Denne skilsmissen er bindende og endelig. Det er ikke noe krav om at partene først må være separert i en periode.

2) Når partene ikke er enige om å oppløse ekteskapet

Når partene ikke er enige om å oppløse ekteskapet, kan saken fremmes for en lokal domstol (District / County peoples court, men bli også kalt grass-root court). Dommeren må avgjøre om ekteskapet kan oppløses eller om paret skal overføres til megling.

Hvis dommeren finner at forholdet ikke er levedyktig, kan skilsmisse innvilges ved dom. Paret blir da skilt med en rettskraftig dom. Domstolen utsteder skilsmissebevilgning (Divorce certificate). Skilsmissen er bindende og endelig.

Utenlandske borgere som ønsker ekteskapet oppløst under deres opphold i Kina, må fremme saken hos en lokal domstol.

Det utstedes ikke ekteskapsattest i Kina. Kinas ambassade i Norge kan heller ikke prøve ekteskapsvilkårene.

Etter 27. august 2015 er det slutt på å prøve ekteskapsvilkårene og utstede ekteskapsattest i Kina. Dette gjelder også utstedelse av sivilstandsattest. Per dags dato holder det kun med egenerklæring, og vedkommende er selv ansvarlig for informasjonen han eller hun oppgir.

Det er heller ikke anledning til å be notarius publicus om å undersøke offentlige registre, da de ikke har tilgang til offentlige registre.

Kinesisk vigselsattest må først bekreftes av notarius publicus, deretter legaliseres av provinsens utenrikskontor /utenriksdepartementet og til slutt norsk utenriksstasjon.

Utenriksdepartementet / provinsens utenrikskontor og deretter utenriksstasjonen legaliserer skilsmissebevillingen og egenerklæring /affidavit om ekteskapsvilkårene er oppfylt.

Kina har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen). De administrative regionene Hong Kong og Macao har imidlertid videreført tilknytningen til konvensjonen fra de var underlagt henholdsvis Storbritannia og Portugal.

  • Ansvarlig vigselsmyndighe /kontoret for sivile saker – Civil affairs bureau
  • Skjema som fylles ut for å søke om ekteskapsinngåelse – Declaration of marriage registration application
  • Vigselsattest – Marriage certificate
  • Ekteskapsregistreringskontoret som ligger under vigselsmyndigheten og som behandler søknader om frivillig skilsmisse – Marriage registration office
  • Lokal domstol som behandler saker om skilsmisse – District/County peoples court men bli også kalt grass-root court
  • Skilsmissebevilgning – Divorce certificate

Hvordan inngå ekteskap?

Personer som ønsker å inngå ekteskap i Kirgisistan, må sende inn en felles Statement of Marriage.

I tillegg må partene fremlegge følgende:

  • Identitetspapirer
  • Dokumentasjon på at eventuelle tidligere ekteskap er oppløst
  • Tillatelse for eventuelle mindreårige parter til å inngå ekteskap (under 18 år)

Ekteskapsinngåelse og State Registration of Marriage skjer normalt en måned etter at partene sendte inn sin felles Statement of Marriage. Registreringen skjer i nærvær av partene som har inngått ekteskap, og gjøres normalt av Civil Registry Office.

Civil Registry Office kan nekte å registrere et ekteskap når kontoret har dokumentasjon på at det foreligger omstendigheter som forhindrer ekteskap. En avgjørelse om å nekte registrering, kan påklages til retten av partene som ønsker å inngå ekteskap.

Det er forbudt å registrere likekjønnede og bigamiske ekteskap.

Etter at Civil Registry Office har registrert et ekteskap, utsteder kontoret et Certificate of State Registration of Civil Status, som signeres av lederen for kontoret og forsegles.

  • Partene må ha fylt 18 år, men jenter over 16 år kan gis tillatelse av lokale myndigheter til å inngå ekteskap.
  • Er partene over 18 år og ugifte, må de møte med fire vitner over 18 år.
  • Likekjønnet ekteskap anerkjennes ikke.
  • Bigami er ikke tillatt.

Et ekteskap kan oppløses på to måter:

  • Partene sender inn en felles skillsmisseerklæring. Dette forutsetter at partene ikke har felles mindreårige barn.
  • En av partene sender inn søknad om skilsmisse. Retten kan avsi dom på skilsmisse i følgende tilfeller:
    • Den andre ektefellen er savnet,
    • Den andre ektefellen har blitt erklært incompetent eller
    • Den andre ektefellen er dømt til fengsel i minst tre år

Ekteskapet oppløses en måned etter at parten(e) sendte inn søknad om skilsmisse. Skilsmissen registreres av Civil Registry Office på samme tidspunkt, og utsteder skilsmisseattest.

Før inngåelse av ekteskap i Norge, kan Department of Acts of Civil status utstede ekteskapsattest. Denne signeres av Head of Department of Acts of Civil status, og er gyldig i tre måneder fra datoen som er angitt i attesten.

Kirgisistan har ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostillekonvensjonen).

  • Ansvarlig vigselsmyndighe /kontoret for sivile saker – Civil affairs bureau
  • Skjema som fylles ut for å søke om ekteskapsinngåelse – Declaration of marriage registration application
  • Vigselsattest – Marriage certificate
  • Ekteskapsregistreringskontoret som ligger under vigselsmyndigheten og som behandler søknader om frivillig skilsmisse – Marriage registration office
  • Lokal domstol som behandler saker om skilsmisse – District/County peoples court men bli også kalt grass-root court
  • Skilsmissebevilgning – Divorce certificate

Hvordan inngå ekteskap?

Utenlandske borgere som ønsker å gifte seg i Kuwait må fremlegge ekteskapsattest som er utstedt av ambassaden eller konsulat. Dokumentet må være legalisert av Utenriksdepartementet i Kuwait. Sivile ekteskapsinngåelser for utenlandske borgere gjennomføres i bygningen hvor Justisdepartementet holder til.

I Kuwait er det primært muslimske ekteskapsinngåelser. Muslimske bryllup holdes i General Courts i Kuwait by.

Etter islamsk lov er det ikke tillatt for muslimske kvinner å gifte seg med menn som ikke er muslimer. For at et slikt ekteskap skal kunne inngås, må mannen konvertere til Islam.

Det er tillatt for en muslimsk mann å gifte seg med en jødisk eller kristen kvinne.

Et islamsk ekteskap er basert på en sivil kontrakt mellom brudgommen og det eldste rangerte mannlige medlemmet i familien til bruden, også kalt wakeel. Ekteskapet blir stiftet i nærvær av en religiøs dommer og to vitner. Lov nummer 51 av 1984, artikkel 29, fastslår at kvinner under 25 år må ha samtykke fra sin verge for at ekteskapet skal være gyldig.

Ekteskap kan også inngås i kirker og andre ikke-islamske steder/rom. Ekteskapskontrakten må da legaliseres av Justisdepartementet for å godkjennes av kuwaitiske myndigheter.

Når ekteskapet er inngått, utstedes en ekteskapskontrakt av kuwaitisk domstol.

  • Menn/gutter må være 17 år
  • Kvinner/jenter må være 15 år
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt
  • Bigami er tillatt

Det finnes ikke regler for separasjon i Kuwait. Ektefellene er enten gift, eller skilt.

Både sunni-muslimer og shia-muslimer tillater at ektemannen skiller seg fra ektefellen sin ved å uttale dette tre ganger. Ektemannen kan ta tilbake ektefellen dersom han gjør dette innen 90 dager etter skilsmissen, og kan på denne måten hindre at skilsmissen blir endelig. Kvinnen kan i et slikt tilfelle motsette seg å fortsette ekteskapet, men må da gå til domstolen for å få en formell skilsmisse.

For sunni-muslimer er det lettere å få en skilsmisse uavhengig av om det er mannen eller kvinnen som ønsker dette, sammenlignet med shia-muslimer.

En sunni-muslimsk kvinne kan oppgi flere grunner for skilsmisse. Eksempler på dette kan være

  • ektemannens mentale eller fysiske helse
  • misbruk
  • at mannen ikke oppfyller sine ekteskapelige plikter
  • at mannen ikke bidrar til økonomien i ekteskapet
  • at mannen uteblir fra hjemmet (desertion), og lignende.

Selv om en shia-muslimsk kvinne kan oppgi de samme grunnene for ønske om skilsmisse, tar rettens prosedyrer lengre tid i et forsøk på å unngå endelig skilsmisse.

Når skilsmissen er endelig, usteder General Court dokumentet Dissolution of Marriage Certificate.

Det utstedes ikke ekteskapsattest eller affidavit for kuwaitiske borgere.

Kuwaitiske domstoler/the General Court/Kuwaiti courts utsteder ekteskapskontrakten, samt skilsmissesertifikatet, som deretter må legaliseres av Justisdepartementet.

Utenlandske borgere må få utstedt ekteskapsattest av sine ambassader eller konsulater, som deretter må legaliseres av Utenriksdepartementet i Kuwait.

Kuwait har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961 (Apostillekonvensjonen) om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Ordliste foreligger foreløpig ikke.

Hvordan inngå ekteskap?

Før partene kan inngå ekteskap må de sende en skriftlig søknad om ekteskap til the Family Registrar Office, som avgjør søknaden innen en måned etter mottakelsen. Er vilkårene for å inngå ekteskap oppfylte, inviteres partene til kontoret for å registrere ekteskapet sitt i nærvær av tre vitner. Partene regnes som ektefeller fra registreringstidspunktet.

Ekteskap mellom en laot og en utlending, krever tillatelse fra the Ministry of Public Security, og må registreres hos the Family Registrar Office.

Før en laot kan inngå ekteskap, må følgende dokumenter fremlegges:

  • Søknad om ekteskap
  • Biografisk informasjon
  • Bostedssertifikat
  • Sivilstatussertifikat
  • Samtykkeskjema fra verge
  • Løsøresertifikat
  • Forlovelsessertifikat
  • Identitetspapirer utstedt av laotiske myndigheter, f.eks. pass
  • Medisinsk undersøkelse
  • Kriminelt rulleblad, ikke eldre enn tre måneder
  • Seks bilder i størrelse 4x3 cm

Tilleggsdokumenter som må fremlegges av utenlandske statsborgere som skal inngå ekteskap i Laos:

  • Uttalelse fra Utenriksdepartementet i Laos
  • Uttalelse fra politiet
  • Uttalelse fra Justice service
  • Prøvingsattest (No impediment) eller dokumentasjon på sivilstatus
  • Helseattest
  • Character reference
  • Passbilder
  • Erklæring om garanti for retur av laot til hjemlandet i henhold til hans/hennes ønske ved skilsmisse
  • Begge parter må være over 18 år. Ved søknad kan ekteskap inngått av personer under 18 år godkjennes, men myndighetene godkjenner aldri ekteskap der en eller begge parter er under 15 år.
  • Det må foreligge gjensidig enighet om ekteskapsinngåelse. Tvangsekteskap er ikke tillatt.
  • Partene kan ikke være i for nær slekt med hverandre.
  • Ekteskap mellom personer som har en mental eller fysisk lidelse som kan utgjøre en trussel mot liv og helse for ektefellen eller barna, tillates ikke.
  • Homofilt ekteskap er ikke anerkjent i Laos, men de har ingen lovpålagte forbud mot det.
  • Bigami er ikke tillatt i Laos.

Ekteskap kan oppløses på følgende måte:

  • Død
  • Annullering
  • Skilsmisse

Statsadvokaten, the Family Registrar Office, svigerforeldrene eller ektefellene har rett til å be om at et ekteskap annulleres. Annullering kan kreves der ekteskapet er inngått i strid med vilkårene for inngåelse.

En eller begge parter kan begjære skilsmisse på ett av følgende grunnlag:

  • Utroskap
  • Voldsbruk mot hverandre, foreldre eller slektninger, eller upassende holdninger som vanskeliggjør samliv (for eksempel gambling eller alkoholmisbruk)
  • Forlatt familien i mer enn tre år uten å informere dem eller dekke deres behov
  • Ektefellene viser seg å være enten munk eller nonne
  • Ektefellen har blitt dømt til mer enn fem års fengsel for en kriminell handling
  • Farlig sykdom som umuliggjør et samliv (å bo sammen i samme husholdning)
  • Mental lidelse som umuliggjør et samliv (å bo sammen i samme husholdning)
  • Manglende evne til seksuell aktivitet
  • Uforenligheter mellom ektefellene som umuliggjør et samliv (å bo sammen i samme husholdning)

Det er the People's Court som avgjør om partene skal innvilges skilsmisse eller ikke. Retten er forpliktet til å forsøke å forsone partene, og skal gi dem en betenkningstid på maksimalt tre måneder. Ønsker ikke partene forsoning, skal retten innvilge skilsmisse hvis partene ikke synes å kunne bo sammen og ta vare på familien. I skilsmissedommen må retten også formulere vilkår for å beskytte interessene til mindreårige barn og sikre livsoppholdet til en ektefelle som ikke kan arbeide.

Etter forkynnelsen av skilsmissedommen, må retten sende to kopier av avgjørelsen til the Family Registrar Office, som registrerer skilsmissen, og en kopi til hver av partene.

En mann har ikke rett til å be om skilsmisse i løpet av ektefellens graviditet, eller i løpet av felles barns første leveår.

Et skilt par som ønsker å inngå ekteskap igjen, må registrere et nytt ekteskap.

Myndighetene utsteder en bekreftelse på sivilstatus (no impediment to marriage).

Laos har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen). Dokumenter legaliseres av utenriksdepartementet.

Ordliste foreligger ikke.

Hvordan inngå ekteskap?

I Libanon avhenger ekteskapsspørsmål av hvilket religiøst samfunn man tilhører. Libanon har 18 ulike religiøse samfunn, og 15 av disse er offisielt anerkjent.

I henhold til grunnlovens artikkel 9 avgjøres alle personlige familierettslige forhold av den religiøse autoritet/ domstol som man tilhører. Regler for å inngå ekteskap, prosedyrer og krav til dokumentasjon vil variere fra de ulike religiøse samfunnene.

Det er ikke adgang til å inngå sivile ekteskap i Libanon. Sivile ekteskap inngått i utlandet kan derimot bli anerkjent og registrert hos Innenriksministeriet. Dersom det sivile ekteskapet er inngått mellom personer tilhørende ulike religiøse samfunn, vil det kunne by på problemer med å få det registrert.

Likekjønnet ekteskap er ikke tillatt i noe religiøst samfunn i Libanon. Bigami kan inngås i tråd med muslimsk tradisjon.

I det følgende gis en beskrivelse av hovedreglene, men disse kan variere i henhold til det religiøse samfunn.

Muslimer
  • For sunnimuslimer er alderen for å inngå ekteskap 18 år for menn og 17 år for kvinner. Det kan gis dispensasjon for gutter som har fylt 12 år og jenter som har fylt 9 år hvis de er i puberteten og det er gitt tillatelse fra en juridisk veileder. Ved ekteskapsinngåelsen kreves to menn som vitner eller en mann og to kvinner. I tillegg er det nødvendig at kvinnens verge er til stede.
  • For shiamuslimer må gutten være i puberteten, noe en forventes å være når man er ca. 15 år gammel og jenten må ha fylt 9 år. For shiamuslimene kreves det ingen vitner ved ekteskapsinngåelsen. Kvinnens verge må imidlertid være til stede.
  • For drusere må gutten være 18 år og jenten 17 år. En dommer eller Sheikh kan godkjenne ekteskap for en mindreårig gutt på 16 år og en mindreårig jente på 15 år. For drusere kreves det fire menn som vitner. Vergen er alltid far eller en mann fra brudgommens side dersom faren er død. Tilstedeværelse av verge (legal tutor) kreves frem til kvinnen er 21 år gammel.
Kristne
  • Alderen for å inngå ekteskap er 16 for gutter og 14 for jenter som er katolikker. 18 for gutter og 15 for jenter som er armensk ortodokse. Presten kan likevel gi tillatelse til ekteskap for en 16 år gammel gutt og en 14 år gammel jente. Videre er minstealderen 18 for begge dersom de er gresk- ortodokse. For gresk-ortodokse kan presten tillate ekteskap mellom en 17 år gammel gutt og 15 år gammel jente. For syrisk- ortodokse er aldersgrensen 18 år for gutten og 14 år for jenten.
  • Den relevante religiøse myndighet legaliserer vigselsattest og denne registreres hos Innenriksdepartementet. Hvis dokumentet skal benyttes i utlandet er det Utenriksdepartementet som legaliserer vigselsattesten.

Også oppløsning av ekteskap i Libanon avhenger av hvilket religiøst samfunn man tilhører.

Om ekteskapsattest blir utstedt avhenger av hvilket religiøst samfunn man tilhører. Det er det religiøse samfunnet som utsteder ekteskapsattest. Denne blir registeret av Innenriksdepartementet og legalisert av Utenriksdepartementet.

Normalt kan ambassadene i de nordiske landene prøve ekteskapsvilkårene og utstede dokumentet tilknyttet sivilstatus for borgene i Libanon.

Libanon har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering ("Apostillekonvensjonen").

Dokumenter i forbindelse med inngåelse og oppløsning av ekteskap må legaliseres av Utenriksdepartementet.

Ordliste foreligger foreløpig ikke.

Hvordan inngå ekteskap?

Familierettslige forhold reguleres av malaysisk lovgivning (basert på britisk «common law») og domsavsigelser fattes av «lagmannsretten» (High Court»). For muslimer gjelder Syariah-lovgivning, og domsavsigelser fattes av Syariah-domstolene.

Man må på forhånd få utstedt en ekteskapsattest som dokumenterer at man kan gifte seg. Det utstedes av Nasjonalregisteret (National Registration Department) som er underlagt Innenriksdepartementet.

Det er fire måter å bli gift på i Malaysia i henhold til the Law Reform Act (Marriage & Divorce) Act 1976:

  • Hos Nasjonalregisteret
  • Man kan få utstedt en spesiallisens fra Menteri Besar eller the Chief Minister, dersom man i utgangspunktet ikke oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap
  • Man kan gifte seg religiøst i en kirke, tempel eller et annet sted hvor man kan gifte seg i samsvar med religion. Vielser etter en annen religion enn islam, må registreres i nasjonalregisteret for at det skal være gyldig. Det må dessuten gjøres av en registrert vigsler
  • På en malaysisk ambassade, høykommisjonær eller konsulat i utlandet

To vitner må være til stede under vielsen.

Etter ekteskapsinngåelse, blir det registrert i nasjonalregisteret. Nasjonalregisteret kan utstede en vigselsattest.

Det malaysiske nasjonalregisteret er ansvarlig instans for prøving av ekteskapsvilkår for både muslimer og ikke-muslimer. Nasjonalregisteret utsteder dokument som bekrefter sivilstatus som ugift, gift, separert, skilt eller enke/enkemann. Dokumentet er utformet som et brev fra Nasjonalregisteret, og det finnes ikke noe sertifikat.

  • Det er 18 års aldersgrense for å gifte seg. Både mannen og kvinnen må da ha samtykke fra foreldrene sine. Etter fylte 21 år, trenger man ikke lenger samtykke for å kunne gifte seg. Kvinner kan dessuten gifte seg etter fylte 16 år, ved samtykke fra foreldrene og dersom ekteskapet kan godkjennes av Menteri Besar eller the Chief Minister.
  • Likekjønnede ekteskap er ulovlig.
  • Bigami er lovlig for muslimer som har samtykke fra tidligere koner.

Separasjon- og skilsmissesaker behandles av Lagmannsretten, men for muslimer avgjøres det av Syariah-domstolen.

For at Lagmannsretten skal kunne behandle separasjon- eller skilsmissesaken, må følgende vilkår være til stede:

  • Ekteskapet er registrert i henhold til the Law Reform Act (Marriage & Divorce) Act 1976, eller ekteskapet er inngått i henhold til en lov som krever monogami
  • Partene må ha hatt bopel i Malaysia de siste to årene på søknadstidspunktet

Lagmannsretten kan også behandle søknad fra kvinnen, selv om mannen ikke har domisil i Malaysia, dersom:

  • kvinnen er forlatt av mannen, eller mannen har blitt deportert ut av Malaysia etter den lov som for tiden gjelder for utvisning av personer, og mannen tidligere hadde domisil i Malaysia.
  • kvinnen er bosatt i en periode på to år umiddelbart før saksbehandlingens begynnelse

Det er tre måter å oppløse ekteskap på i Malaysia i henhold til the Law Reform Act (Marriage & Divorce) Act 1976:

  • Oppløsning av ekteskap på grunn av konvertering til islam – den parten som ikke har konvertert til islam, kan søke om separasjon eller skilsmisse tre måneder etter at den andre parten har konvertert.
  • Oppløsning av ekteskap etter to år; Den ene parten kan alene søke om separasjon eller skilsmisse etter to års ekteskap til Lagmannsretten. Dersom partene er enige om at de ønsker skilsmisse i løpet av de to første årene, så kan de ta saken inn for Lagmannsretten før det er gått to år.
  • Separasjon eller skilsmisse på grunn av ekteskapsbrudd; Hver av partene kan søke om separasjon eller skilsmisse på grunnlag av at ekteskapet er ugjenkallelig oppløst, for eksempel ved utroskap. Retten plikter å undersøke partenes påstander og sørge for at det er en rettferdig og rimelig prosess.

Lagmannsretten utsteder en skilsmissebevilling (Decree Nisi) som dokumenterer at ekteskapet er oppløst. Det er ikke lov å gifte seg på nytt før man har fått utstedt bevilling. Dokumentet legaliseres av «Commisioner of Oaths», Lagmannsretten.

Du kan også få en attest som viser at partene er separert. Konsekvensen av en separasjon, er at parten ikke lenger trenger å bo sammen med den andre parten.

Nasjonalregisteret i Malaysia kan utstede et Certificate of No impediment (et brev som bekrefter at personen er ugift eller skilt og fyller vilkårene for å kunne gifte seg).

Dokumentet med sivilstatus, (utstedt av nasjonalregisteret), må bekreftes av det malaysiske utenriksdepartementet ved bruk i utlandet. Malaysiske ambassader påtegner dokumentet kun dersom vertslandets myndigheter krever det.

Malaysias ambassade i Stockholm kan ikke prøve ekteskapsvilkår, men kan verifisere dokumentasjon fra malaysiske myndigheter dersom dette kreves av norske myndigheter,

Malaysia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter («Apostille-konvensjonen»).

  • Vigselsattest - Marriage Certificate
  • Dokument som viser at ekteskapsvilkårene er oppfylt (brev fra nasjonalregisteret som bekrefter at personen er ugift eller skilt og oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap) – Certificate of No impediment
  • Nasjonalregisteret (National Registration Department of Malaysia) – Jabatan Pendaftaran Negara Malaysia

Hvordan inngå ekteskap?

Aldersgrensen for å inngå ekteskap på Maldivene er 18 år for begge kjønn.

Ambassaden opplyser at de har informasjon om at det er mulig å gifte seg før man har fylt 18 år med foreldrenes samtykke og dersom dommeren mener at man er moden nok, men at de ikke har klart å få bekreftet denne opplysningen fra konsulatet i Male.

Vigselsattest (marriage certificate) utstedes av familiedomstolen (Family court). Attesten blir utstedt på det lokale språket dhiveli. Det kan søkes om å få vigselsattesten utstedt på engelsk eller arabisk.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt på Maldivene.

Bigami er tillatt for menn, under spesifikke vilkår i henhold til Sharia.

Det vises til reglene i familieloven §§ 3 – 22 her: http://www.agoffice.gov.mv/pdf/sublawe/Family.pdf

Familiedomstolen avgjør om det skal gis skilsmisse på bakgrunn av en søknad (application) fra den ene eller begge ektefellene. Vilkårene for å få skilsmisse er ulike for kvinner og menn i henhold til Sharia.

Det vises til reglene i familieloven §§ 23 – 34 her:

http://www.agoffice.gov.mv/pdf/sublawe/Family.pdf

Familiedomstolen utsteder ugifteattest (unmarried certificate).

Ambassaden kan ikke utstede ekteskapsattester.

Det maldiviske utenriksdepartement legaliserer dokumenter. (De omtaler selv dette som å «attestere» dokumenter, men ambassaden opplyser at de oppfatter at tjenesten tilfredsstiller kravene til legalisering.)

Maldivene har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

  • Dokument som viser at det er inngått et gyldig ekteskap: Marriage certificate
  • Dokument som viser at ektefellene er separert med bindende virkning: Eksisterer ikke.
  • Dokument som viser at ekteskapet er oppløst med bindende virkning: Dom fra Familiedomstolen
  • Ugifteattest: unmarried certificate

Hvordan inngå ekteskap?

Myanmar er et multireligiøst land, der ekteskapslovgivningen i hovedsak er knyttet til den enkelte religion. I tillegg kan enkelte spørsmål være regulert ved sedvane eller annen lovgivning.

  • Aldersgrensen for å inngå ekteskap avhenger av hvilken religion partene er tilsluttet.
  • Likekjønnet ekteskap er straffbart i Myanmar.
  • Bigami er ikke tillatt etter Myanmar Monogamy Law (men praktiseres likevel i enkelte religioner.)

Aktuelle religioner er følgende:

Buddhismen

Tidligere Burmese Buddhist Law heter nå Myanmar Customary Law.

Ekteskap mellom buddhister på Myanmar har mistet sin religiøse karakter, og har mer karakter av å være et kontraktsforhold.

Ingen seremoni er påkrevd for at ekteskapet skal være rettslig gyldig. Alt som kreves er samtykke fra begge parter.

Myanmar Customary Law krever ingen dokumenter for at et ekteskap skal være gyldig, men High Court kan utstede dokumentasjon av praktiske grunner.

Vilkår for å inngå ekteskap:

  • Mannen kan inngå ekteskap når han har nådd puberteten.
  • Kvinnen må ha fylt 20 år. Er kvinnen enke, skilt eller under 20 år, må foreldrene eller vergen samtykke til ekteskapsinngåelsen.
  • Partene må være mentally competent til å inngå ekteskap.
  • Partene må ha gitt frivillig samtykke til ekteskapsinngåelsen.

I fravær av dokumentasjon, antas ekteskap å være inngått i følgende tilfeller:

  • Partene har bodd sammen lenge som ektefeller.
  • Mannen har bekreftet farskap til et barn, forutsatt at vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylte.
  • Mannen har bekreftet at kvinnen er hans kone.
Kristendommen

Kristne kan inngå ekteskap med andre kristne eller medlemmer av andre religioner etter the Christian Marriage Act.

Vigsleren må ha vigselsmyndighet, og ekteskapet må inngås i henhold til den aktuelle kirkens regler, riter, seremoni og skikker.

Kirken utsteder et Marriage Certificate etter ekteskapsinngåelsen, og har et ekteskapsregister.

Islam

Mohamedan Law regulerer ekteskap etter islamske regler. Ekteskap (Nikah) anses som en kontrakt.

Vilkår for å inngå ekteskap:

  • Enhver muslim av sound mind som har nådd puberteten kan inngå ekteskap. Et slikt ekteskap er gyldig uten personens samtykke. I fravær av dokumentasjon, antas en person å ha nådd pubertetsalder ved fylte 15 år.
  • Vergen kan inngå ekteskapskontrakt på vegne av mentalt syke og personer som ikke har nådd puberteten.
  • Avgjørende for gyldigheten av det inngåtte ekteskapet er at det må foreligge et frieri fra, eller på vegne av, en av partene, og en aksept av frieriet fra, eller på vegne av, den andre parten. Frieriet må skje i nærvær av to mannlige eller en mannlig og to kvinnelige muslimske vitner, som er tilregnelige. Frieri og aksept må skje samtidig.
  • Et ekteskap inngått uten vitner er irregulært, men ikke ugyldig.
  • En muslimsk mann kan ha inntil fire koner samtidig. Inngår han ekteskap med en femte kvinne, er dette irregulært, men ikke ugyldig.
  • For muslimske kvinner er bigami ikke tillatt.
  • Muslimske menn kan inngå ekteskap med jødiske eller kristne kvinner, mens muslimske kvinner kun kan inngå ekteskap med muslimske menn.

Moskeen utsteder Nikka etter ekteskapsinngåelsen.

Hinduismen

Det utstedes ikke dokumentasjon i forbindelse med hinduistisk ekteskapsinngåelse.

Buddhismen

Gjensidig skilsmisse ved avtale mellom partene. Denne kan gjøres muntlig foran the elders eller mellom ektefellene.

Partene trenger ikke oppgi noen årsak.

Er ikke partene enige om skilsmisse, kan parten som ønsker skilsmisse gå til retten. Innvilges skilsmisse, utstedes decree som dokumentasjon for skilsmissen. Retten kan innvilge skilsmisse i følgende tilfeller:

  • Utroskap, herunder at en av partene inngår et nytt ekteskap.
  • Cruelty, herunder fysiske og psykiske overgrep.
  • Desertion av kvinnen i ett år og mannen i tre år.
Kristendommen

Har ikke gjensidig skilsmisse.

I henhold til the Christian Divorce Act, må partene begjære skilsmisse for the High Court, som utsteder a Decree Nisi. Retten kan innvilge skilsmisse i følgende tilfeller:

  • Utroskap
  • Desertion
Hinduismen

Har ikke skilsmisse.

Islam

Mannen kan skilles fra kvinnen ved å uttale Talak tre ganger foran vitner.

Etter 1953 Muslim Divorce Act kan kvinnen begjære skilsmisse i følgende tilfeller:

  • Mannens bosted er ukjent for henne
  • Mannen nekter eller forsømmer å underholde kvinnen i seks måneder uten tilstrekkelig grunn.
  • Mannen unngår seksuelt samkvem med kvinnen i mer enn ett år uten tilstrekkelig grunn.
  • Mannen er impotent ved ekteskapsinngåelsen og fortsetter å være det.
  • Mannen lider av alvorlig galskap for en periode ikke mindre enn ett år, alvorlig spedalskhet eller en alvorlig kjønnssykdom.
  • Kvinnen ble, mens hun var mindreårig, giftet bort av sin far, farfar eller verge, og ekteskapet ble annullert før hun fylte 15 år på grunn av manglende seksuelt samkvem med mannen.
  • Tortur fra mannen. Dette omfatter jevnlig fysisk overgrep, mental tortur, samt at mannen tvinger ektefellen til prostitusjon.

Det er ingen praksis for å utstede ekteskapsattest på Myanmar. I stedet kan en person få en affidavit. En slik erklæring utstedes på følgende måte:

  • Personen må gå til retten og avlegge en ed om at han/hun er under vergemål av foreldrene.
  • Retten utsteder en affidavit som må attesteres.
  • Det attesterte dokumentet må legaliseres av Myanmar Ministry of Foreign Affairs (MOFA) og den norske ambassaden.

På grunn av at attester kan kjøpes eller forfalskes, har attester fra Myanmar ikke noen bevisverdi.

Myanmar har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostille-konvensjonen).

Hvordan inngå ekteskap?

I Nepal er det ved registreringen at ekteskapet blir gyldig. For å få registrere et ekteskap i Nepal etter Marriage Registration Act, må følgende dokumentasjon fremlegges:

  • Søknad om ekteskap
  • Dokumentasjon på statsborgerskap
  • Dokumentasjon på at partene er ugifte
  • I tillegg må utenlandske borgere som skal inngå ekteskap i Nepal, legge frem brev om at det ikke er noen hindringer for ekteskapsinngåelse utstedt av myndighetene i deres respektive hjemland.

Søknad om ekteskap må sendes inn minst 15 dager før ekteskapsinngåelsen til en Marriage Registration Officer, som er oppnevnt av nepalske myndigheter. En eller begge parter må ha oppholdt seg innenfor jurisdiksjonen til den aktuelle Marriage Registration Officer i minst 15 dager før søknaden sendes inn. Søknaden skal behandles innen syv dager. Avslås søknaden, kan avgjørelsen ankes til ankedomstolen, som avsier dom innen 30 dager.

Er en Marriage Registration Officer som er stasjonert i utlandet i tvil når det gjelder en søknad om ekteskap, skal søknaden oversendes den nepalske regjeringen for avgjørelse.

Et ekteskap må inngås innen tre måneder etter at en søknad om ekteskap er innvilget. Overholdes ikke fristen, må partene sende ny søknad.

Før ekteskapsinngåelsen må partene, samt minst tre vitner, signere en erklæring (affidavit) med bestemte formkrav, som sendes Marriage Registration Officer, som også signerer på erklæringen. Uavhengig av tradisjon, sedvane eller om det er snakk om et religiøst ekteskap eller ikke, kreves det etter Marriage Registration Act at partene, for at ekteskapet skal være gyldig inngått, uttaler følgende foran the Marriage Registration Officer og vitnene som har signert erklæringen: I ..... hereby, accept/agree to you ..... as my legal husband/wife.

The Marriage Registration Officer skal registrere ekteskapet i et register. Denne registreringen er dokumentasjon for at ekteskapet er inngått i henhold til Marriage Registration Act. Hvert distrikt har et slikt register.

Etter ekteskapsinngåelsen og registreringen, utsteder the Marriage Registration Officer en vigselsattest.

Ethvert ekteskap inngått etter at loven trådte i kraft, kan registreres så lenge ekteskapsinngåelsen ikke strider mot bestemmelser i loven. Paret må sende søknad til the Marriage Registration Officer, som har jurisdiksjon der partene har oppholdt seg de siste 15 dagene. Prosedyrene nevnt ovenfor gjelder også her.

Ved registreringen av allerede inngåtte ekteskap, skal datoen for ekteskapsinngåelsen opplyses, i tillegg til navn, alder og kjønn på barn født etter ekteskapsinngåelsen. Registreringen tjener som dokumentasjon for at ekteskapet er inngått. Etter registreringen utstedes et Marriage Registration Certificate.

  • Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Nepal er 20 år for både menn og kvinner.
  • Partene må ikke ha gone mad, jf. Marriage Registration Act.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.
  • Bigami er etter loven ikke tillatt (men praktiseres likevel i enkelte kastesamfunn).

For å få oppløse ekteskap i Nepal, må partene fremlegge følgende:

  • Vigselsattest
  • Kopi av dokumentasjon på statsborgerskap

Nepalske borgere som skal inngå ekteskap i utlandet, må ha et unmarried certificate fra deres lokale Registrar´s Office.

På grunn av at attester kan kjøpes eller forfalskes, samt mangel på sentrale elektroniske registre for personopplysninger, har attester fra Nepal ikke noen bevisverdi.

Nepal har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Hvordan inngå ekteskap?

The Muslim Famliy Law Ordinance 1961 (MFLO) er aktuell over hele Pakistan, og gjelder for alle muslimske pakistanere, uavhengig av hvor de oppholder seg.

Et stort antall av inngåtte ekteskap blir ikke registrert. Manglende registrering medfører imidlertid ikke at ekteskapet er ugyldig.

Ekteskapet inngås ved at partene inngår Nikahnama med to vitner til stede. Nikah registrar nedtegner kontrakten, som signeres av partene (eller deres stedfortredere) og to vitner. Partene kan gi sine fedre eller andre nære familiemedlemmer fullmakt til å formalisere ekteskapsinngåelsen.

Etter at Nikahnama er signert, sendes den til Nikah registrar for registrering av ekteskapet i Union Council. Union Council utsteder deretter marriage certificate til partene.

  • Forutsetninger for ekteskapsinngåelse er at det må foreligge et frieri og en aksept, samt brudepris fra mannen til kvinnen. To vitner må være tilstede.
  • Aldersgrensen for å inngå ekteskap er for kvinner 16 år og menn 18 år. I praksis inngås ekteskapet ved at partenes alder muntlig bekreftes av partene selv eller foreldre/verger.
  • Kvinner kan kun inngå ekteskap med muslimske menn, mens muslimske menn kan inngå ekteskap med muslimske, kristne og jødiske kvinner.
  • Menn kan inngå ekteskap med inntil fire kvinner med samtykke fra den første ektefellen og tillatelse fra Arbitration Council. Manglende samtykke og tillatelse medfører imidlertid ikke at mannens andre, tredje eller fjerde ekteskap blir ugyldig, og mange velger derfor å ikke innhente samtykke og tillatelse.
  • Likekjønnede ekteskap anses ikke som ekteskap, men som en kriminell handling.

Et ekteskap i Pakistan er ment å kunne oppløses uten å involvere rettssystemet. Det er tre måter å oppløse et ekteskap på: mubarat, khula og talaq.

Mubarat

Begge partene signerer Mutual Divorce Deed, og sender en skriftlig melding om dette til Union Council, som utsteder dissolution of marriage certificate.

Khula

Kvinnen kan ensidig be om at ekteskapet oppløses dersom mannen har delegert denne retten til henne i Nikahnama. Har kvinnen ikke fått delegert denne retten, kan hun kun oppløse ekteskapet ved å søke om khula fra Family Courts of Law. Khula kan innvilges kvinnen uten mannens samtykke dersom hun er villig til å frasi seg/tilbakebetale brudeprisen. Dersom det finnes legale grunner til skilsmissen, påvirkes ikke kvinnens økonomiske rettigheter. Legale grunner til skilsmisse er følgende:

  • Mannen har vært fraværende i fire år og ingen vet hvor han er
  • Mannen har i en periode på to år ikke overholdt forsørgerplikten
  • Mannen har tatt en ekstra ektefelle i strid med reglene i MFLO
  • Mannen er dømt til syv år eller mer på grunn av en kriminell handlin
  • Mannen har over en periode på tre år ikke oppfylt sine ekteskapelige forpliktelser
  • Mannen var impotent ved ekteskapsinngåelsen, og fortsetter å være det
  • Mannen lider av spedalskhet eller andre alvorlige fysiske eller psykiske lidelser
Talaq

Mannen har en ensidig og absolutt rett til å oppløse et ekteskap. Det er tilstrekkelig at han uttaler Talaq tre ganger. Så snart dette er gjort, skal han gi en skriftlig melding til formannen i Union Council, som sender en kopi av meldingen til kvinnen. Innen 30 dager etter at kopi er sendt kvinnen, skal formannen sørge for megling mellom partene gjennom Arbitration Council for å forsøke å forsone partene. Forsones ikke partene, blir Talaq juridisk gyldig 90 dager etter at melding ble gitt til formannen, og Union Council utsteder skilsmisseattest. Er kvinnen gravid når mannen uttaler Talaq, blir skilsmissen først gyldig enten etter 90 dager, eller når barnet er født, avhengig av hva som skjer sist.

I Pakistan er det straffbart å unnlate å registrere en skilsmisse, men i praksis håndheves ikke dette, og mange skilsmisser registreres ikke.

Pakistan har ikke et sentralt register over ekteskap og skilsmisser, og det er derfor ikke mulig for myndighetene å utstede attest for inngåelse av ekteskap i Norge.

På grunn av at attester kan kjøpes eller forfalskes, samt mangel på sentrale elektroniske registre for personopplysninger, har ikke attester fra Pakistan noen bevisverdi.

Pakistan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

  • Nikah- Ekteskap
  • Nikahnama- Ekteskapskontrakt
  • Nikah registar- Sørger for registrering av ekteskapet i union council.
  • Khula- Rettslig oppløsning av ekteskap
  • Talaq- Mannens rett til ensidig oppløsning av ekteskap
  • Mubara- Gjensidig oppløsning av ekteskap
  • Link til temanotat hos Landinfo

Pakistan: Ekteskap og skilsmisse – juridiske og kulturelle forhold – Landinfo – august 2015

Hvordan inngå ekteskap?

I Palestina inngås alle ekteskap i henhold til en anerkjent religiøs tradisjon. De fleste ekteskap inngås ved Shari´ah-domstolen. Før ekteskap inngås, må begge parter møte opp og vise at de er enige om ekteskapsinngåelsen. Videre må partene ta blodprøve ved et autorisert medisinsk senter i Palestina for å sjekke at de ikke har talassemi (arvelig blodsykdom). Det er dessuten et krav at to vitner med kopi av sitt Sivil status (Identity Card) er til stede.

Det gjelder ulike krav til fremleggelse av dokumentasjon, avhengig av partenes statsborgerskap.

Ekteskap mellom to palestinske borgere

Før ekteskap inngås mellom to palestinske borgere, må partene bekrefte identiteten sin ved identitetskort eller pass. Videre må de fremvise family book og/eller civil status records.

Ekteskap mellom palestiner og utenlending

Ved inngåelse av ekteskap mellom en palestiner og en utenlands statsborger, må den utenlandske statsborgeren fremlegge dokumentasjon på sivilstatus fra hjemlandet eller fra konsulat/representasjonskontor i Palestina. Godkjenning fra Ministry of Interior of Palestine kreves for å sikre lovligheten av oppholdet i Palestina, samt Security Record for utenlandske borgere.

Den offisielle aldersgrensen for å inngå ekteskap er 18 år for både menn og kvinner, men dommeren kan i noen tilfeller tillate at et ekteskap inngås dersom mannen/kvinnen har fylt 15 år.

Barneekteskap og tvangsigiftemål

Det er ingen lover som eksplisitt forbyr tvangsekteskap eller barneekteskap, og begge deler utgjør et stort problem i Palestina. Nylige rapporter viser at 35 prosent av ekteskap registrert i Gaza, involverer jenter under 17 år, der fattigdom og arbeidsledighet bidrar til problemet. Mange tvinges også til å inngå ekteskap mot sin vilje. Ekteskap innad i familien blir ofte påtvunget jenter for å forhindre at rikdommen overføres til personer utenfor familien, og jenter som nekter å inngå slike ekteskap tvinges ofte til å si fra seg arven sin. Videre er det slik at når en kvinne har blitt voldtatt, eller man mistenker at hun ikke er jomfru, blir hun gjerne tvunget av familien til å gifte seg med den siktede eller en annen som familien peker ut.

Registrering av ekteskapet er påbudt, men manglende registrering medfører ikke at ekteskapet er ugyldig. Marriage contract og Marriage Certificate utstedes av Shari´ah domstolen. Marriage contracts utstedes i tre originaler, to til partene og en til domstolen.

Begge dokumentene er egnet til å dokumentere at et gyldig ekteskap er inngått. De legaliseres av Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA).

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Palestina.

Polygami bare for menn

Polygami er tillatt for muslimske menn. I henhold til palestinsk lov kan en mann gifte seg med fire kvinner. Den første ektefellen skal informeres om dette av domstolen før nytt ekteskap inngås. En kvinne kan likevel spesifisere i ekteskapskontrakten at hennes ektemann ikke kan ta flere koner. Dersom ektemannen bryter dette kontraktsvilkåret, kan det være grunnlag for skilsmisse for kvinnen.

Det er også et krav at mannen må behandle alle sine koner rettferdig og gi dem separate boliger. Mannen må også erklære sin sosiale status i the Marriage Contract.

Polygami for kvinner er ikke tillatt.

Muslimer i Øst-Jerusalem er styrt av israelsk lov, og kan ikke inngå polygamiske ekteskap.

Prosessen for oppløsning av ekteskap er forskjellig for kvinner og menn.

Skilsmisse i Palestina må utstedes i henhold til religiøs lov. Palestina har ikke krav om separasjon før skilsmisse.

Når mannen ønsker skilsmisse, oppsøker han (eller en representant med fullmakt), Shari´ah-domstolen og ber om skilsmisse. Dommeren ber om årsaken til skilsmissen. Mannen uttaler «you are taleq» (du er skilt).

Divorce Sertificate utstedes av Shari´ah-domstolen, og legaliseres av Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA).

Etter katolsk og ortodoks tradisjon er skilsmisse teknisk sett forbudt, men kan tillates under visse omstendigheter.

Dersom en skilt kvinne ønsker å gifte seg igjen, må hun vente på Idda. Dette er det nærmeste man kommer den norske forståelsen av separasjon, men registreres ikke av noen instans og har ikke samme hensikt som i Norge. Idda skal være en sørgeperiode for kvinnen og en betenkningsperiode for mannen. Etter tre måneder kan kvinnen gifte seg igjen. Dersom hun er gravid, varer Idda i ni måneder til barnet er født.

Palestinske myndigheter utsteder ikke ekteskapsattest.

Delegasjonen til PLO (Palestine Liberation Organization) i Norge kan undersøke om vilkårene for å inngå ekteskap er oppfylt. Dette gjøres på følgende måte:

  • Begge parter møter opp hos PLO-delegasjonen og viser frem pass, ID-kort og fødselsattest.
  • Delegasjonen forsikrer seg om at begge partene ønsker å inngå ekteskap, og at det ikke foreligger en tvangssituasjon.
  • To vitner med kopi av sine Civil Status Identification Cards må være tilstede.
  • Blodprøve må tas hos et autorisert medisinsk senter for å sjekke om noen av partene har talassemi.
  • Det skrives et brev med forklaring på partenes intensjon med ekteskapet.
  • Alle dokumentene sendes deretter til Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA), i Palestina.
  • MOFA sender dokumentene til Shari´ah domstolen. Ekteskapskontrakt utstedes og registreres av Shari´ah-domstolen, som deretter sender dokumentene til Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA), som legaliserer dokumentene.
  • Ekteskapskontrakten sendes deretter til PLO-delegasjonen i Norge.

PLO- delegasjonene i utlandet kan sjekke alle dokumenter. Er de usikre, kan de konferere med Ministry of Justice, og the Counselor Department at Ministry of Foreign Affairs (MOFA).

Palestina har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Hvordan inngå ekteskap?

Lovverket i Saudi-Arabia er Koranen og Sunnaen. Disse er ikke kodifiserte, og skjønnsmessige vurderinger blir dermed foretatt av sharia-domstolene.

Ekteskap skal registreres ved familiedomstolen (Family Court), som da vil utstede ekteskapssertifikat (marriage certificate). I 2016 fikk kvinner retten til å kreve en kopi av ekteskapskontrakten, en rett som tidligere var forbeholdt menn. Ekteskapskontrakten fastslår at mannen skal være forsørger og kvinnen lydig.

Det skilles mellom tre typetilfeller ved ekteskapsinngåelse:

  • Ekteskap mellom saudiske borgere
  • Ekteskap mellom en saudisk kvinne og en utenlandsk mann
  • Ekteskap mellom en saudisk mann og en utenlandsk kvinne
Ekteskap mellom saudiske borgere

Tre hovedelementer inngår i slike ekteskap:

  • Kvinnens far (verge) og mannen avtaler medgift
  • De underskriver ekteskapskontrakten sammen med to vitner
  • Deretter holdes kjønnssegregerte bryllupsfeiringer

Ektemannen er nå konas verge. Kvinnens godkjennelse av ekteskapet er ikke lovpålagt.

Ekteskap mellom en saudisk kvinne og en utenlandsk mann

Inntil nylig kunne saudiske kvinner ikke gifte seg med utenlandske menn. Kvinnen kan nå søke om tillatelse fra innenriksdepartementet, men vil miste rettighetene hun ville fått ved å gifte seg med en saudisk mann. Statsborgerskap arves for eksempel gjennom far. Den utenlandske mannen må være muslim eller konvertere, og vil ikke være kvinnens verge.

Ekteskap mellom en saudisk mann og en utenlandsk kvinne

Saudiske menn kan gifte seg med ikke-muslimske utenlandske kvinner. Selv med utenlandsk statsborgerskap vil kvinnen bli underlagt ektemannens vergemål. Ekteskapsprosessen vil være den samme som for ekteskap mellom saudiske borgere (over).

  • Det er ingen offisiell aldersgrense for ekteskap. 15 år har blitt diskutert, men en av de fremste religiøse lederne har uttrykt at jenter helt ned i 10-12 årsalderen er gifteklare. Saudi-Arabia har underskrevet FNs barnekonvensjon som definerer alle under 18 år som barn.
  • Likekjønnede ekteskap er forbudt. Homofili er forbudt.
  • Menn kan ha opptil fire koner om gangen, men det blir stadig vanligere at (liberale) kvinner inkluderer klausuler som annullerer ekteskapet hvis mannen tar flere koner, og som gir dem retten til utdanning og arbeid utenfor hjemmet.

Oppløsning av ekteskap kan skje på fire måter:

  • Skilsmisse initiert av mannen (Talaq)
  • Skilsmisse initiert av kvinnen (Khul´a)
  • Avskaffelse/annullering gjennom domstolene (Talaq /fashk)
  • Domstolen kan annullere ekteskap ved kontraktsbrudd.
Skilsmisse initiert av mannen (Talaq)

Skilsmisseprosessen for mannen er svært enkel. Han sier helt enkelt «jeg skiller meg herved fra deg» til ektefellen sin, og skilsmissen (Talaq) er rettskraftig umiddelbart. Etter at ektemannen har oppløst ekteskapet selv, går han innom familiedomstolen og får utstedt dokumentasjon (Divorce certificate). Mannen kan ta tilbake sin ekskone i løpet av en periode rett etter skilsmissen (iddat). Dette kan kun repeteres to ganger. Den tredje gangen kan mannen ikke ta tilbake ekskonen. Iddat er det nærmeste man kommer den norske forståelsen av separasjon, men registreres ikke av noen instans og har ikke samme hensikt som i Norge. Dette skal være en sørgeperiode for kvinnen og betenkningsperiode for mannen.

Skilsmisse initiert av kvinnen (Khul´a)

Slik skilsmisse må igjennom rettssystemet (familiedomstolen). Kvinnen må fremlegge bevis om misbruk (eller annen godkjent grunn) og medgiften må tilbakebetales. Khul´a er irreversibel.

Ekteskap blir oppløst ved dødsfall.

Saudi-Arabia prøver ikke ekteskapsvilkår ved inngåelse av ekteskap i utlandet.

Hvis en saudiaraber ønsker å ta med seg sin utenlandske ektefelle (fra et ekteskap inngått i utlandet), må ekteskapet godkjennes av innenriksdepartementet, som etter godkjenningen sender ekteskapssertifikatet til familiedomstolen for legalisering. Ekteskapssertifikat vil da bli sendt til den saudiske ambassaden i partneres hjemland som vil utstede visum til Saudi-Arabia. Majoriteten av ekteskapene blir godkjent, men landet er lite positivt til ekteskap inngått mellom borgere og utlendinger, noe som fører til at godkjenningsprosessen ofte er langtrukken.

Saudi-Arabia har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Dokumenter fra Saudi-Arabia har lav notoritet (ofte ikke basert på offisielle registre).

Hvordan inngå ekteskap?

Før man kan gifte seg i Singapore, må vielsen bestilles hos Registry of Marriages (ROM). Det kan avtales ekstern eller intern vielse. Vigselsdatoen må avtales ved bestilling, og denne må være minst 21 dager frem i tid.

Etter dette må man gå innom ROM med alle papirer, samt underskrevet invitasjon til vigsler.

Om man er skilt, eller tidligere ektefelle har avgått ved døden, må skilsmisseattest eller dødsattest fremvises for ROM.

Vigselsattest utstedes av Registry of Marriages (ROM) og Registry of Muslim Marriages (ROMM).

  • Begge parter være over 21 år for å gifte seg uten samtykke fra foresatte.
  • Er partene mellom 18 og 21 år, må foresatte være til stede ved Registry of Marriages (ROM) når man søker om å få gifte seg. Dersom man er under 18 år og ønsker å gifte seg, må man søke om en egen tillatelse til dette, Special Marriage Licence fra Registry of Marriages. I tillegg til fullmakt fra foreldre, må de fremtidige ektefellene delta i et forberedende program før man får lov til å gifte seg. Den norske ambassaden opplyser at de ikke har funnet noen nedre aldersgrense for inngåelse av ekteskap, og antar dette vurderes fra sak til sak.
  • Det er egne retningslinjer for inngåelse av ekteskap ved Registry of Muslim Marriages (ROMM). Mer informasjon om muslimske ekteskap i Singapore
  • Utenlandske statsborgere kan gifte seg ved Registry of Marriages i Singapore dersom en av partene har oppholdt seg i mer enn 15 dager i Singapore før vielsen bestilles hos ROM. Man må i tillegg ha med seg prøvingsattest som er under tre mnd.
  • Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Singapore.
  • Bigami er tillatt gjennom egne regler ved muslimske ekteskap, der en mann kan ha inntil fire koner.

Skilsmisser behandles av Family Justice Court (FJC) i Singapore.

Skilsmisseprosessen i Singapore er i to trinn. Under det første trinnet behandler retten selve skilsmissespørsmålet. Under det andre trinnet behandler retten tilhørende forhold, i forhold til barna, økonomiske forhold og lignende. Når skilsmissen er endelig, vil partene få utstedt en Certificate of making decree nisi absolute.

Det er et krav om at man må ha bodd i Singapore i mer enn tre år for å kunne søke om skilsmisse i Singapore.

Family Justice Court må avsi en dom som gir deg rett til å foreta skilsmisse.

Du må bevise at ekteskapet ikke kan fortsette på grunn av en av følgende årsaker:

  • Din ektefelle har vært utro, og du klarer ikke å leve sammen med han/hun lenger.
  • Din ektefelle har oppført seg på en slik måte at du ikke kan leve med han/hun lenger.
  • Ektefellen din har forlatt deg i to år eller mer.
  • Ektefellen din ønsker skilsmisse, og dere har bodd fra hverandre i tre år eller mer.
  • Ektefellen din ønsker ikke skilsmisse, og dere har bodd fra hverandre i fire år eller mer.

Mer informasjon om egne regler for skilsmisse ved muslimske ekteskap.

I Singapore er ikke separasjon et juridisk begrep med samme rettslige konsekvenser som i Norge. Det er ikke et vilkår for å få skilsmisse i Singapore at man har vært separert først, men det kan være en av grunnene til at det søkes om skilsmisse. Det utstedes ikke separasjonsdokumenter, men den perioden ektefellene har bodd fra hverandre oppgis i søknaden om skilsmisse.

Singapore utsteder dokumentasjon på sivilstand (Marital Search Result).

Det er The Marriage Record Search Service hos Registry of Marriages eller Registry of Muslim Marriages som utsteder dokumentasjonen på sivilstand. De foretar søk i sin database på den singaporske statsborgerens identifikasjonsnummer, og gir vedkommende en kopi av det elektroniske søket som attest på at en person ikke har inngått ekteskap.

Ambassaden kan ikke prøve ekteskapsvilkårene

Det er Singapore Ministry of foreign Affairs (utenriksdepartementet) som legaliserer dokumenter.

Norske borgere som har giftet seg ved ROM eller ROMM i Singapore kan få ekteskapet registrert i Norge ved å gå innom den norske ambassaden i Singapore. Trenger man å få legalisert ekteskapsattesten, kan dette gjøres via singaporsk utenriksdepartement.

Singapore har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

  • Lokal instans som oppløser ekteskap og utsteder dokumentasjon - Family Justice Court (familieretten)
  • Dokument som viser at ektefellene er separert med bindende virkning - utstedes ikke
  • Dokument som viser at ekteskapet er oppløst med bindende virkning - Certificate of Final Judgement og Decree Nisi Absolute (muslimsk ekteskap) Certificate of making decree nisi absolute.
  • Lokal instans som prøver ekteskapsvilkår og utsteder dokumentasjon (som benyttes når personer inngår ekteskap i utlandet) - The Marriage Record Search Service hos Registry of Marriages (Ekteskapsregisteret)
  • Sivilstandsattest - Marital Search Result

Hvordan inngå ekteskap?

Ekteskap kan inngås religiøst eller sivilt, og ingen av partene kan være gift fra før.

Vigselsattesten (marriage certificate) utstedes av The Registrar, et offentlig kontor som tilsvarer folkeregisteret i Norge.

Vigselen må være registrert hos The Registrar for å være sivilrettslig gyldig.

Vigselsattesten utstedes på singalesisk eller tamil, avhengig av hvor i landet den er utstedt.

For å gifte seg på Sri Lanka er aldersgrensen 18 år for begge kjønn.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt på Sri Lanka.

Bigami er ikke tillatt på Sri Lanka.

Oppløsning av ekteskap på Sri Lanka er en rettslig prosedyre (Sivil procedure code) og kan fremføres på tre ulike måter til District court:

  • Søknad om skilsmisse
  • Søknad om separasjon – sep. varighet opptil syv år
  • Søknad om oppløsning av ugyldig ekteskap - mortifikasjon

Saken må reises av en advokat, på vegne av en av partene. Dersom partene ikke er enig om skilsmisse kan domstolen utstede Decree Nisi, tre til seks måneder etter at det er reist sak. Skilsmissen vil da bli rettskraftig.

Domstolen (District court) utsteder Decree Nisi.

Borgere fra Sri Lanka kan lage en affidavit (egenerklæring) som legaliseres av det lankesiske utenriksdepartementet.

Tidligere kunne borgere fra Sri Lanka fremskaffe No impediments to marriag /Certificate of Civil Status fra Divisional Secretariat fra det distriktet vedkommende oppholdt seg før utreise fra Sri Lanka. Ny informasjon fra ambassaden sier at Divisional Secretariat (DS) ikke lenger utsteder slike dokumenter, da de ikke kan vite om noen er registrert i andre distrikter på øya (25 totalt).

Legalisering av dokumenter skjer hos konsulærseksjonen i det lankesiske utenriksdepartementet.

Dokumenter kan også legaliseres av Sri Lankas ambassade i Norge.

Den norske ambassaden i Sri Lanka vil kunne være behjelpelige med å få verifisert om en skilsmissedom er endelig.

Sri Lanka har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter.

Av instruks fra Skattedirektoratet (Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet (sist endret 24.11.2015), fremgår det at attester fra blant annet Sri Lanka har liten eller ingen troverdighet fordi de ofte er falske. Dette gjelder både vigselsattester og skilsmisseattester. Fordi attester kan forfalskes eller kjøpes, har attester fra Sri Lanka ikke noen bevisverdi.

  • Vigselsattest - Marriage cerificate
  • Dokument som viser at ektefellene er separert med bindene virkning - Eksisterer ikke
  • Dokument som viser at ekteskapet er oppløst med bindene virkning - Decree Nisi (dom)
  • Ekteskapsattest - No impediments to marriage/Certificate of Civil Status (i følge ambassaden utstedes ikke lenger disse dokumentene. Nå er det kun affidavit legalisert av utenriksdepartementet.)

Hvordan inngå ekteskap?

Det er ikke mulig å inngå sivile ekteskap i Syria. Det er forskjellig lovgivning som regulerer ekteskap og skilsmisse for muslimer, kristne og drusere. 80 prosent av befolkningen er muslimsk.

Muslimer

Muslimer følger den syriske personstatusloven (qanun alahwal al-shakhsiyya) som er en kodifisering av islamsk rett, sharia.

Et muslimsk ekteskap er en konktrakt mellom to parter hvor det må foreligge et tilbud (ijab) fra den ene part, og en aksept (qabul) fra den andre. Ekteskapet inngås ved at partene, eller deres stedfortredere, undertegner en ekteskapskontrakt. Kontrakten skal også undertegnes av to vitner. I kontrakten stipuleres blant annet størrelsen på brudegave (mahr) som brudgommen skal betale til bruden.

Ekteskapet må registreres ved shariadomstolen for at ekteskapet skal bli gyldig. Registreringen skjer i praksis som oftest på et annet tidspunkt enn selve bryllupsfeiringen. For å få ekteskapet registrert, må partene levere inn en søknad til shariadomstolen med følgende vedlegg:

  • En attest fra den lokale Mukhtaren som stadfester alder, navn og bosted på partene og navnet på brudens verge. Attesten skal også stadfeste at det ikke er lovlige hindringer mot at partene inngår ekteskap
  • Utskrift av folkeregistrerte opplysninger utstedt av Sivilstatusavdelingen som viser begge parters sivile status
  • Legeattest som bekrefter at partene ikke har sykdommer som forhindrer dem fra å inngå ekteskap
  • Tillatelse fra militærmyndighetene for de som tjenestegjør i de væpnede styrkene og de som har plikt til å gjennomføre militærtjeneste
  • Tillatelse fra sikkerhetstjenesten dersom en av partene er utenlandsk statsborger

Domstolen registrerer ekteskapet, og sender deretter en kopi av ekteskapskontrakten/bekreftelsen til Sivilstatusavdelingen innen ti dager. Sivilstatusavdelingen skal deretter oppdatere partenes sivilstatus i sivilregistrene (folkeregisteret), og kan deretter utstede egne ekteskapsattester (bayan zawaj) og en familiebok (daftar aila) til ektemannen.

Minstealder ved ekteskapsinngåelse i henhold til personstatusloven er 18 år for menn og 17 år for kvinner. Dersom partene er yngre enn dette, kan de likevel levere inn en søknad om ekteskap til domstolen. Domstolen kan gi partene tillatelse til å gifte seg hvis de er fysisk modne. Partene må være over 15 år (menn) og 13 år (kvinner). Dersom de er mindreårige, må også deres respektive verger samtykke til ekteskapet.

Dommeren kan nekte å godkjenne et ekteskap med en mindreårig dersom det er for stor aldersforskjell mellom dem eller dersom det ikke er i parets interesse å gifte seg. I Landinfo sitt Temanotat, har de skrevet følgende: «Ifølge en kilde som den norske ambassaden i Damaskus har intervjuet, kan dommeren også godkjenne et ekteskap med en kvinne yngre enn 13 år dersom hun er gravid. Ifølge den samme kilden er det ikke vanskelig å få til dette.»

I tråd med islamsk rettspraksis, tillater personstatusloven at en mann på visse vilkår kan gifte seg med inntil fire kvinner samtidig.

Kristne

Kristne har egen lovgivning og egen familiedomstol for ekteskap og skilsmisse.

Ekteskapsinngåelse skjer i kirkene til de respektive kirkesamfunnene. Under en religiøs seremoni, med to vitner, signerer partene en ekteskapskontrakt. Denne kontrakten oversender så kirken til Sivilstatusavdelingen som oppdaterer partenes sivilstatus i folkeregisteret.

Den katolske personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lit-tawa'if al-kathulikiyya) kom i 2006. Det er egne katolske domstoler.

Nedre giftealder er 18 år for kvinner og menn, men det kan gis tillatelse til ekteskap ned til 16 år for menn og 14 år for kvinner i særlige tilfeller. Det er ingen krav om verge, men to vitner må være til stede ved vielsen.

De tre ortodokse kirkene i Syria har hver og en sine respektive familielover. Disse er den gresk ortodokse personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya wa-usul almuhakimat lir-rum al-urthudhuks), den syrisk ortodokse personstatusloven (qanun alahwal al-shakhsiya lis-sirian al-urthudhuks) og den armensk ortodokse personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lil-arman al-urthudhuks). Det finnes ortodokse familiedomstoler i hvert enkelt bispedømme, det vil si Damaskus, Homs, Hama, Latakiya og Aleppo.

Nedre giftealder for gresk ortodokse er 18 år for både menn og kvinner, og 17 år for menn og 15 år for kvinner med skriftlig fullmakt fra bruden og brudgommens verger. Presten har siste ord etter en konkret vurdering av parets modenhet. Blant syrisk ortodokse er nedre giftealder 18 år for menn og kvinner uten unntak. Nedre giftealder for armensk ortodokse er 18 år for menn og 15 år for kvinner, men med mulighet for ekteskap ned til 16 år for menn og 14 år for kvinner, hvis presten vurderer at det er vektige grunner til å tillate ekteskapet. Både menn og kvinner må ha foreldrenes samtykke dersom de er under 21 år.

Protestanter i Syria har en egen familielov, den evangeliske personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lit-ta'ifa al-injiliya) og egne familiedomstoler i Damaskus, Homs, Latakiya og Aleppo.

Nedre giftealder er 18 år for menn og 16 år for kvinner, men ekteskap under denne aldersgrensen kan godtas ved rettsavgjørelse.

Drusere

Druserne anvender en egen drusisk personstatuslov (qanun al-ahwal al-shakhsiyya lit-ta'ifa ad-durziyya), vedtatt i Libanon i 1948 og siden revidert i Libanon i 1959. Loven gjelder for drusere i både Libanon, Syria og Israel. Druserne i Syria har en enkelt familiedomstol (al-mahkama al-madhhabiyya) med en enkelt dommer i Swaida sør for Damaskus hvor de fleste druserne i Syria er bosatt. Ankesaker behandles av «shariakammeret» i høyesterett, på samme måte som ankesaker fra shariadomstolene. Ekteskap blant drusere skal registreres ved domstolen. To vitner, en mann og en kvinne, bevitner vielsen og signerer ekteskapskontrakten.

Nedre giftealder er 17 år for kvinner og 18 år for menn.

Bigami er ikke tillatt i henhold til den drusiske familieloven. Ekteskap mellom en druser og en ikke-druser, er forbudt i henhold til den drusiske familieloven.

Muslimer

Det er tre former for muslimsk skilsmisse:

  • Talaq – skilsmisse erklært av ektemannen
  • Mukhala'a – skilsmisse etter gjensidig enighet mot at kvinnen frasier seg finansielle rettigheter helt eller delvis
  • Tafriq – ulike former for juridisk skilsmisse innvilget av domstolen

Mannen har en ubetinget rett til å oppløse ekteskapet gjennnom Talaq. Retten til å søke om skilsmisse kan delegeres til konen ved at det spesifiseres i ekteskapskontrakten.

En talaq må registreres i domstolen. Dommeren skal først utsette registrering av skilsmissen i en måned i håp om at mannen ombestemmer seg. Etter en måned skal dommeren kalle partene til seg. Dersom mannen insisterer på skilsmisse, har dommeren plikt og anledning til å forsøke å forsone partene, blant annet gjennom å involvere andre familiemedlemmer i forsoningsarbeidet. Dersom forsoningen mislykkes, skal dommeren godkjenne registrering av skilsmissen.

Et muslimsk ekteskap kan også oppløses når begge parter er enige om å skilles (mukhal'a). Ektefellene undertegner en skilsmissekontrakt hvor det fremgår at mannen går med på å skille seg mot at kvinnen betaler en kompensasjon til mannen. For at kontrakten skal være gyldig må begge parter være myndige, begge parter må samtykke, og kontrakten skal stipulere størrelsen på den finansielle kompensasjonen som kvinnen skal betale til mannen.

Dommeren ved shariadomstolen skal ikke registrere mukhala'a-skilsmissen umiddelbart, men skal først forsøke å forsone partene ved å gå gjennom de samme stegene som ved talaq-skilsmisse omtalt over.

Personstatusloven åpner for at en av partene kan søke domstolen om skilsmisse, såkalt juridisk skilsmisse (tafriq), på bestemte vilkår:

En mangel eller defekt ved ektemannen: Dette kan være en defekt som forhindrer at ekteskapet konsumeres/fullbyrdes, at mannen har blitt psykisk syk etter ekteskapsinngåelsen eller mannens impotens. Kvinnen kan ikke søke skilsmisse på dette grunnlaget dersom hun visste om og godtok defekten før ekteskapet ble inngått. Dommeren vil vurdere saken og oppløse ekteskapet dersom det ikke er utsikter til at mannes defekt kan helbredes. En skilsmisse på dette grunnlaget regnes som en endelig ugjenkallelig (ba'in) skilsmisse.

Mannens forsvinning eller fravær: Dersom en mann er fraværende eller forsvunnet, eller dersom han er dømt til fengsel i mer enn tre år, kan kvinnen søke om skilsmisse etter at fraværet har vart i minst ett år. En skilsmisse på dette grunnlaget er gjenkallelig (raji), hvilket betyr at mannen kan ta sin kone tilbake dersom han kommer til rette eller løslates fra fengsel innenfor venteperioden (idda).

Manglende betaling av underholdsbidrag: Kvinner kan søke skilsmisse på dette grunnlaget. Dommeren vil gi mannen maksimum tre måneder på å gjenoppta betaling av underhold. Hvis han ikke gjør dette, innvilges skilsmisse. Også denne skilsmissen er gjenkallelig. Mannen kan ta sin hustru tilbake i venteperioden dersom han gjenopptar betalingen.

Uenighet og fiendskap mellom ektefellene: Begge ektefeller kan søke skilsmisse på dette grunnlaget. Den som anlegger sak, må bevise at den andre part har forvoldt så mye skade at det blir umulig å fortsette samlivet. Hvis skade kan bevises, og dommeren ikke er i stand til å forsone partene, kan ugjenkallelig skilsmisse innvilges. Hvis skade ikke kan bevises, skal dommeren utsette beslutningen i minst en måned i håp om forsoning mellom ektefolkene.

Skilsmisser skal registreres og godkjennes av domstolen, som innen 10 dager informerer Sivilstatusavdelingen. Sivilstatusavdelingen vil da oppdatere sivilstatus i registrene og notere skilsmissen i familieboken.

Kristne

Spørsmål om skilsmisse behandles av kristne religiøse domstoler (mahakim ruhiyya). Regelverket varierer fra et kirkesamfunn til et annet. Bigami er forbudt for alle kristne.

I den katolske kirke er skilsmisse problematisk, og det godtas ikke i henhold til den katolske personstatusloven. Domstolen kan imidlertid annulere et ekteskap (butlan az-zawaj), hvilket betyr at partene må bevise at ekteskapet var inngått på gale premisser fra begynnelsen av. Annulleringsprosedyrene ved domstolene er tidkrevende og kan vare i over ett år. Domstolen vil på alle stadier i prosessen forsøke å forsone partene. Aksepterte grunner til annullering kan være at en av partene var ukvalifisert til å gifte seg på grunn av impotens, ekteskap med en person som ikke var døpt, nært slektskap mellom ektefellene, at en av partene hadde manglende kunnskaper om den andre part eller at ekteskapet ble inngått med en (ulovlig) betingelse som for eksempel at man ikke vil ha barn. I tillegg til annullering (butlan), kan domstolen innvilge separasjon (infisal) i tilfelle utroskap, eller dersom en av partene utsetter den andre for mental eller fysisk fare.

De ortodokse personstatuslovene tillater skilsmisse på visse vilkår. Skilsmisseprosessene ved domstolene er normalt lettere og raskere enn ved de katolske domstolene.

Skilsmisse tillates på visse vilkår for protestanter.

Drusere

Skilsmisse kan innvilges av domstolen etter rettssak hvor begge parter blir hørt. Gjengifte etter skilsmisse er mulig, men det er et absolutt forbud mot å gifte seg på nytt med en person man tidligere har vært gift med.

Sivilstatusavdelingen utsteder ekteskapsattester til Syriske borgere på bakgrunn av opplysningene fra folkeregisteret. På grunn av den pågående borgerkrigen oppstår tidvis store forsinkelser, og i ytterste konsekvens blir ikke ekteskap registrert og partene kan dermed stå med feil sivilstatus i folkeregisteret.

Syria har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske dokumenter («Apostillekonvensjonen»)

I temanotatet til Landinfo, fremgår det at omfanget av falske identitetsdokumenter har økt betraktelig i løpet av borgerkrigen. Det samme gjelder offentlige dokumenter utstedt på gale premisser og/eller med uriktige opplysninger mot betaling av bestikkelser. Dette gjelder også ekteskaps- og skilsmisseattester og familiebok. Vi henviser til Landinfo sitt notat for mer informasjon.

  • Den syriske personstatusloven (qanun alahwal al-shakhsiyya)
  • Tilbud (ijab)
  • Aksept (qabul)
  • Brudegave (mahr)
  • Ansvarlig for å legalisere visse typer dokumenter og utsteder bekreftelser på identitet og bostedstilhørighet. Det finnes mukhtarer i alle kommuner i Syria og i alle bydeler i byene (Mukhtar)
  • Sivilstatusavdelingen (shu'un al-madaniyya) er en egen avdeling under det syriske innenriksdepartementet som administrerer folkeregistrene og utsteder ID-kort og andre offisielle identitetsdokumenter. Sivilstatusavdelingen har hovedkontor i Damaskus og regionale kontorer i provinshovedstedene og på sup-provinsnivå.
  • Ekteskapsattester (bayan zawaj)
  • Familiebok (daftar aila)
  • Den katolske personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lit-tawa'if al-kathulikiyya)
  • Den gresk ortodokse personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya wa-usul almuhakimat lir-rum al-urthudhuks),
  • Den syrisk ortodokse personstatusloven (qanun alahwal al-shakhsiya lis-sirian al-urthudhuks) og
  • Den armensk ortodokse personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lil-arman al-urthudhuks)
  • Den evangeliske personstatusloven (qanun al-ahwal al-shakhsiya lit-ta'ifa al-injiliya)
  • Drusisk personstatuslov (qanun al-ahwal al-shakhsiyya lit-ta'ifa ad-durziyya)
  • Drusisk familiedomstol (al-mahkama al-madhhabiyya)
  • Skilsmisse erklært av mannen (Talaq)
  • Skilsmisse etter gjensidig enighet (Mukhala'a)
  • Juridisk skilsmisse (Tafriq)
  • Ugjenkallelig (ba'in)
  • Gjenkallelig (raji)
  • Venteperiode (idda)
  • Kristne religiøse domstoler (mahakim ruhiyya)
  • Annulere et katolsk ekteskap (butlan az-zawaj)
  • Katolsk separasjon (infisal)

Hvordan inngå ekteskap?

Et ekteskap i Korea er kun gyldig inngått dersom partene etter ekteskapsinngåelsen har levert inn Marriage Report Form til distriktskontoret (rådhuset, ward office, town office, etc.). Ved rapporteringen må partene legge frem Certificate for Family Relations/Basic Certificate. Videre må Marriage Report Form være signert av begge parter og to myndige vitner. Begge partene må være tilstede på rapporteringstidspunktet, og fremlegge koreansk ID. Er ikke begge partene til stede, må det fremlegges identitetskort eller en forseglet kopi av dokumentasjon på den fraværende parten.

Skal ekteskap inngås mellom en koreaner og en nordmann, må nordmannen i tillegg fremlegge ekteskapsattest (utstedt av hjemlandets myndigheter), en koreansk oversettelse av attesten og pass.

Det er ingen tidsfrist for rapporteringen. Ekteskapet blir juridisk bindende når det registreres i henhold til bestemmelsene i the Act on the Registration.

Etter registreringen utstedes Marriage Certificate (Certificate of Marriage Relation). Dette dokumentet inneholder informasjon om (eventuelt tidligere) ekteskap og skilsmisse, og brukes som dokumentasjon for en persons sivilstatus.

  • Enhver person over 18 år kan inngå ekteskap.
  • En person under 20 år kan inngå ekteskap, men må ha tillatelse fra foreldre eller verge.
  • Likekjønnet ekteskap er forbudt.
  • Bigami er ikke tillatt.

Det kreves ingen separasjonstid før skilsmisse i Korea.

I Korea skilles det mellom:

Skilsmisse ved avtale

Ektefellene kan oppløse ekteskapet gjennom en gjensidig avtale vedrørende skilsmisse og foreldrerett for eventuelle felles mindreårige barn. For å gjennomføre en skilsmisse ved avtale, må ektefellene levere Application Form for the Confirmation of Intention to Divorce til familiedomstolen. Har partene felles barn, utsteder domstolen etter tre måneder en bekreftelse på skilsmissen, Confirmation of Intent to Divorce. Dersom partene ikke har felles barn, utsteder domstolen slik bekreftelse en måned etter søknadstidspunktet.

Etter at bekreftelsen er utstedt, har partene tre måneder på seg til å sende Report of Divorce, vedlagt en kopi av Confirmation of Intent to Divorce til distriktskontoret (ward office, town office, etc). Sendes ikke kopien innen tre måneder, blir bekreftelsen ugyldig. I et slikt tilfelle må partene gjennomføre hele skilsmisseprosessen på nytt for å få utstedt en ny Confirmation of Intent to Divorce, som må sendes inn innen tre måneder.

Skilsmisse ved dom

Dersom to parter ikke blir enige om en skilsmisse ved avtale, herunder deling av formuesgodene, barnefordeling og samvær, eller den ene parten har tenkt å kreve kompensasjon fra den parten som er skyld i at ekteskapet oppløses, begjærer parten(e) skilsmisse for en Family Court.

Etter the Civil Act of the Republic of Korea art. 840 kan et ekteskap oppløses ved dom i følgende tilfeller:

  • Dersom den ene ektefellen har hatt et utenomekteskapelig forhold
  • Dersom den ene ektefellen har blitt maliciously deserted (forlatt på en ondsindet måte) av den andre ektefellen
  • Dersom den ene ektefellen har blitt extremely maltreated (mishandlet) av den andre ektefellen eller hans/hennes lineal ascendants (slekt)
  • Dersom den ene ektefellens lineal ascendants (slekt) har blitt extremely maltreated av den andre ektefellen
  • Dersom det har vært ukjent i mer enn tre år om den ene ektefellen er i live
  • Dersom det foreligger andre alvorlige grunner som gjør det vanskelig å fortsette ekteskapet

Prosessen for å få skilsmisse ved dom må starte med en megling mellom partene ved Family Court, selv om partene ikke ønsker det.

Saksbehandling etter mekling:

  1. Ender meglingen med en gjensidig avtale mellom partene, utstedes Protocol of Arbitration av retten. Divorce Report skal utferdiges til district office innen en måned etter meglingsdatoen, basert på Protocol of Arbotration og annen relevant dokumentasjon.
  2. Blir ikke partene enige, kan retten pålegge partene en tvungen megling. Etter en tvungen megling, avsier retten dom og utsteder forced arbitration judgment. Avgjørelsen etter den tvungne meglingen blir rettskraftig dersom partene ikke anker innen to uker etter at de har mottatt kopi av dommen. Divorce Report utstedes på samme måte som i punkt 1.
  3. Er den ene parten misfornøyd med utfallet av den tvungne meglingen, kan avgjørelsen ankes innen to uker etter at rettsavgjørelsen er forkynt. I så fall avsier domstolen dom og utsteder Certificate of the Court Judgment. Divorce Report utstedes på samme måte som i punkt 1, der fristen regnes fra domsavsigelsen.

Protocol af Arbitration og forced arbitration document har samme virkning som en rettskraftig dom.

Etter at en skilsmissesak er avsluttet ved enten abritration eller dom, skal endringen i familieforholdene oversendes det offisielle family relationship register.

Law Court of Korea (Family Registration office for Overseas Citizens in the Law Court) utsteder Certificate of Marriage Relation.

Koreanske ambassader kan ikke verifisere fremlagte dokumenter. Dokumentene må sendes nasjonale myndigheter i Korea for verifisering.

Sør-Korea har ratifisert Haagkonvensjonen av 5. oktober 1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Hvordan inngå ekteskap?

Ekteskap i Thailand inngås ved et distriktskontor (ampø/ampoe/amphur/ampur). Alle provinser i Thailand er delt inn i distrikter, kalt ampø.

Når ekteskapet er inngått utstedes Marriage certificate (vigselsattest) og Registration of Marriage/Marriage Registration (ekteskapsregistreringsdokument).

Den norske parten må fremvise Marriage application stemplet og underskrevet av ambassaden og deretter oversatt til thailandsk og legalisert av thailandsk UD for å gifte seg.

Den norske parten må ved henvendelse til ambassaden fylle ut Marriage Application, og ha med seg Certificate of No Impediment to Marriage, (ekteskapssattest) som utstedes av folkeregistrene, for å få Marriage application. I tillegg kreves det at begge parter er til stede og legitimerer seg.

Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Thailand er 17 år. Frem til fylte 20 år må partene ha samtykke av foreldrene til å inngå ekteskapet.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt i Thailand.

Bigami er ikke tillatt i Thailand.

Dersom begge ektefellene er enige om å oppløse ekteskapet, kan paret henvende seg til det distriktskontoret ampø hvor de giftet seg, og få ekteskapet oppløst med umiddelbar virkning.

Skilsmisser der partene ikke er enige, må behandles i en domstol.

Hvorvidt ekteskapet oppløses på et distriktskontor ampø eller i retten spiller ingen rolle. Skilsmisse er oppnådd med bindende virkning straks papirene er underskrevet.

I Thailand er det ikke obligatorisk separasjonstid.

Thailandske distriktskontor ampø utsteder sivilstandsattest. Attesten skrives ut av det distriktskontoret der vedkommende er bostedsregistrert.

Ambassaden kan ikke utstede sivilstandsattester.

Dokumenter legaliseres av Thailands utenriksdepartement (Thai Ministry of Foreign Affairs).

Thailand har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostille-konvensjonen).

  • Vigselsattest: Marriage Certificate
  • Ekteskapsregistreringsdokument: Registration of Marriage/Marriage Registration
  • Lokal instans som oppløser ekteskap og utsteder dokumentasjon: Distriktskontor/ampø og domstolen.
  • Dokument som viser at ektefeller er separert med bindende virkning: Eksisterer ikke
  • Dokument som viser at ekteskap er oppløst med bindende virkning: Skilsmisseattest, Divorce certificate og skilsmisseregistreringsdokument, divorce registration.

Hvordan inngå ekteskap?

Ekteskap i Turkmenistan kan bare inngås når det foreligger fritt og gjensidig samtykke fra begge parter.

Parter som ønsker å inngå ekteskap, må levere en begjæring om dette til sitt lokale registreringskontor (ZAGS), hvor minst en av partene eller deres foreldre er bosatt. Av erklæringen skal det fremgå at det ikke foreligger omstendigheter som er til hinder for ekteskap. I tillegg skal det fremgå om partene skal ha samme etternavn etter ekteskapsinngåelsen eller om de skal beholde det navnet de allerede har. Partene må oppgi opplysninger om de har barn fra tidligere ekteskap, felles barn eller om partene har vært gift tidligere. Det må også fremlegges pass eller tilsvarende dokument ved begjæringen.

Ekteskapsinngåelsen finner sted ved personlig fremmøte av personene som ønsker å inngå ekteskap innen en måned etter at begjæringen er levert folkeregistreringskontoret. Fristen kan også forlenges, men kun i maks to måneder. Ved spesielle omstendigheter som fødsel, dersom en av partenes liv er i umiddelbar fare eller andre helt spesielle situasjoner kan ekteskap inngås samme dag som begjæring leveres. Dersom det foreligger gode grunner kan ekteskapsinngåelsen foretas på et annet sted enn på folkeregisterkontoret.

Ekteskapet skal registreres hos folkeregisterkontoret.

Minstealderen for å inngå ekteskap er 18 år. I unntakstilfeller kan vergemålsmyndighetene godkjenne et ekteskap for personer som har fylt 17 år. Vedkommende som får innvilget unntak fra minstealderen får i slike tilfeller full rettslig handleevne fra dagen for ekteskapsinngåelsen.

Bigami er ikke tillatt i Turkmenistan.

Det er heller ikke tillatt å inngå ekteskap mellom personer som er i familie i rett oppadstigende eller nedstigende linje, mellom hel- og halvsøsken og mellom adoptivbarn og adoptivforeldre.

Likekjønnede ekteskap er ikke tillatt.

Ekteskap oppløses etter begjæring fra en av ektefellene eller av ektefellene i fellesskap.

Et ekteskap kan ikke oppløses mot en kvinnes vilje dersom hun er gravid eller de har barn som er yngre enn ett år. Et ekteskap kan heller ikke oppløses etter begjæring fra verge for en person fratatt rettslig handleevne, dersom vergen samtidig er ektefellen.

Et ekteskap er oppløst når en av ektefellene er død, når det er avsagt rettskraftig dom som erklærer ekteskapet ugyldig eller dersom ekteskapet registreres som oppløst.

En skilsmisse kan foretas ved folkeregisterkontoret eller i domstolen. Skilsmisse utføres som hovedregel av folkeregisterkontoret etter felles begjæring fra ektefellene. Skilsmissen, registreringen av denne og utstedelse av skilsmissebevilling skal som hovedregel gjennomføres innen to måneder fra innlevering av begjæring til folkeregisterkontoret. Unntaksvis kan det gis en frist på tre måneder.

Det er domstolen som oppløser ekteskapet dersom det er fremmet sivilt søksmål.

Ekteskap oppløst ved dom kan kreves i følgende tilfeller:
  • Dersom ektefellene har felles barn under myndighetsalder eller arbeidsudyktige barn over myndighetsalder eller dersom ektefellene ikke gir sitt samtykke til ekteskapsoppløsningen.
  • Ved tvist om felles eiendom
  • Dersom det foreligger begjæring fra verge om oppløsning av ekteskap med person som er fratatt rettslig handleevne.
  • Ved begjæring av oppløsning av ekteskap med person som er idømt fengselsstraff for å ha begått et straffbart forhold.
  • Når en av ektefellene, uten å ha gitt utrykk for at vedkommende motsetter seg skilsmissen, likevel viker unna for å oppløse ekteskapet ved folkeregisterkontoret (f.eks unnlater å levere felles begjæring selv om det foreligger samtykke fra begge.)

Oppløsning av ekteskapet registreres hos folkeregistreringskontoret der en eller begge ektefellene er registrert bosatt.

Ekteskapsattest blir utstedt av folkeregisterkontoret.

Turkmenistan har ikke ratifisert Haagkonvensjonen av 05.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering (Apostillekonvensjonen).

Utenriksdepartementet i Turkmenistan har ansvaret for legalisering.

Ordliste foreligger foreløpig ikke.

Hvordan inngå ekteskap?

Det utstedes en prøvelsesattest (Evlenme Ehliyet Belgesi) for partene som ønsker å inngå ekteskap i Tyrkia, denne utstedes av det tyrkiske folkeregisteret (Nüfüs Müdürlüğü) eller tyrkisk utenriksstasjon.

Dokumentasjon som kreves for å søke om prøvingsattest er:

  • Signert erklæring om ønske om å inngå ekteskap. Denne signeres av begge og bevitnes av tjenestemann på stasjon.
  • Nasjonalt ID kort for tyrkiske statsborgere og pass av utenlandske statsborgere.
  • Begge partene må fremlegge 3 passfoto som er tatt innen siste 6 måneder.
  • Dersom kvinnenhar skilt seg for mindre enn 300 dager siden, må det foreligge skriv fra tyrkisk familierett om at 300 dagers regelen ikke er gjeldende for vedkommende.
  • Om den ene part er skilt må det fremvises skilsmissedokument fra tyrkisk familierett.
  • Dersom tidligere ekteskap tok slutt på grunn av dødsfall, må dødsattest fremlegges.
  • Bekreftet utskrift fra lokale myndighet om sivilstatus for tyrkiske statsborgere. Utenlandske statsborgere må fremlegge utskrift der sivilstatus og navn på mor og far kommer frem. Denne må oversettes til tyrkisk og apostille-stemples.

Kostnad for utstedelse av landets ekteskapsattest er 150 NOK, REF Tyrkias ambassade i Oslo.

Det er kun borgerlig vigsel som er den formelle og offisielle formen for vigsel og som legges til grunn for folkeregistrering. Religiøse vigsler er kun seremonielle og har ingen verdi i det offentlige. Partene anses ikke som gift etter tyrkisk rett hvis de kun har gjennomført en religiøs vigsel.

Det er ikke uvanlig at ektepar inngår både borgerlig og religiøs vigsel.

Landinfo: Ekteskapstradisjoner i Tyrkia, landinfo 30. november 2009

Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Tyrkia er 18 år. Personer som er fylt 17 år kan gifte seg med tillatelse fra foreldrene eller andre som har foreldremyndighet. Personer som er fylt 16 år må i tillegg ha tillatelse av retten for å kunne inngå ekteskap.

Likekjønnede ekteskap er forbudt i Tyrkia.

Bigami er forbudt i Tyrkia.

Det er ikke regler for separasjon i Tyrkia.

Skilsmisse i Tyrkia gjennomføres ved den tyrkiske familiedomstol, Aile Mahkeme. Partene må selv ordne med advokat for å ta saken inn for familiedomstolen.

I skilsmissesaken vil det også tas stilling til hvem som får foreldreansvar for barn, økonomiske forhold og eventuelt økonomisk underhold til den ene parten (hvor mye og hvor lenge).

Skilsmissedommen får påtegning om at skilsmissen er endelig, når den er endelig. Dette vil også komme frem i familieboken hos tyrkisk folkeregister. Det blir registrert fra hvilken dato partene er formelt skilt, og hvem som har foreldrerett til barn. Partene kan få utskrift av disse opplysningene og få apostille-stempel.

Norske skilsmisser vil ikke være godkjent etter tyrkisk rett fordi den ikke er gjennomført av en norsk domstol, men av fylkesmannen.

Landinfo: Ekteskapstradisjoner i Tyrkia, landinfo 30. november 2009

Dersom en tyrkisk statsborger ønsker å gifte seg med en ikke-tyrkisk borger i et annet land enn Tyrkia, må personene møte opp personlig hos tyrkisk utenriksstasjonen i det aktuelle landet for å søke om prøvingsattest (Evlenme Ehliyet Belgesi).

Tyrkisk utenriksstasjon utsteder offentlige dokumenter samt påfører apostille.

Den tyrkiske ambassaden i Norge kan prøve ekteskapsvilkårene for tyrkiske statsborgere.

Familiedomstolen og/eller Guvernør (Valilik eller Kaymakamlik) legaliserer ekteskap- og skilsmissedokumenter.

Tyrkia har ratifisert Haag-konvensjonen av 5.10.1961 om å sløyfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter (Apostillekonvensjonen).

Innen rammen av Den internasjonale Sivilstandskommisjon (CIEC) har Tyrkia tiltrådt de konvensjoner som er aktuelle i forhold til opplysninger om skilsmisse.