Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Sju fakta om oppfølging av fosterhjem

Hvordan følges fosterhjem opp og hvem har egentlig ansvaret?
Getty Images

Hvordan følges fosterhjem opp og hvem har egentlig ansvaret? Her får du sju fakta om nettopp dette.

Publisert

1. Ansvaret for rekruttering av fosterhjem er delt mellom kommunalt og statlig nivå

Bufetat har ansvaret for å rekruttere fosterhjem og skal skaffe egnede fosterhjem og beredskapshjem når kommunene ber om det. Kommunene kan også rekruttere fosterhjem, og det er lovpålagt at barnevernstjenesten i kommunen alltid skal vurdere om noen i barnets egen familie eller nære nettverk kan være fosterhjem.

Bufetat rekrutterer gjennom ulik markedsføring som viser hva behovet til enhver tid er, og jobber for å øke motivasjonen i befolkningen, til å bli fosterhjem. Våre rådgivere er i dialog med en rekke familier for å rekruttere de om lag 1000 nye fosterhjemmene vi årlig har behov for.


Bufetat bistår i arbeidet med familier som kommunen selv rekrutterer, og tilbyr opplæring til alle fosterhjem.

2. Vi leter i familie og nettverk først

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, vil ofte helst flytte til noen de kjenner fra før. Stadig flere fosterbarn får bo hjemme hos besteforeldre, onkel og tante, eldre søsken, barnehageassistenten eller fotballtreneren. Det er et nasjonalt mål at to av tre fosterhjem skal være i familie og nettverk, og det er kommunen som har ansvar for å undersøke muligheten for dette. Bufetat bistår kommunene med kartlegging av familie og nettverk, for eksempel ved bruk av familierråd.

Fosterhjem i familie og nettverk vil kunne gjøre overgangen lettere, og kan skape mer normalitet og tilhørighet enn om barn flytter til noen de ikke kjenner fra før.

Fosterhjem som er rekruttert blant barnets familie eller nettverk, blir fosterhjem på linje med vanlige kommunale fosterhjem, med samme oppfølging, godtgjøring og rettigheter.

3. Bufetat tilbyr opplæring til fosterforeldre


Alle familier som ønsker å være fosterhjem skal ha opplæring. Bufetat gir opplæring til alle fosterhjem rekruttert av kommunene og Bufetat. Opplæringsprogrammet heter Solid og består av både e-læring og fysiske gruppesamlinger.

Opplæringen skal gi ferdigheter til å ivareta omsorgsoppgaven på en god måte. Som en del av grunnopplæringen vil man også gå gjennom en vurderingsprosess, før man eventuelt kan anbefales som fosterhjem.

4. Etter barnet har flyttet inn kan fosterforeldrene delta på videreopplæringskurs med Bufetat

Bufetat tilbyr videreopplæringskurs til fosterforeldre. Kursene kan handle om traumeforståelse og traumebevisst omsorg, hvordan ha kontakt med barnets familie, om fosterbarn med minoritetsbakgrunn eller for fosterhjemmets egne barn.

Opplæring ut over grunnopplæring er viktig for å øke forståelsen for det barnet man har fått daglig omsorg for. Dette er et supplement til fosterforeldre i tillegg til oppfølging og veiledning som kommunen har ansvar for. Barneverntjenesten i kommunen eller fosterhjemmet selv kan melde seg på videreopplæringskurs.

5. Kommunen velger og godkjenner fosterhjem best egnet til det enkelte barns behov

Det er veldig viktig at barnet får et fosterhjem som møter behovene til barnet og fungerer godt, slik at barnet ikke må flytte flere ganger.

Det er kommunen som velger hvilket fosterhjem som passer best. I samarbeidet med kommunene om å finne rett fosterhjem til rett barn, gir Bufetat tilbud om egnet fosterhjem sammen med en faglig anbefaling som begrunner hvordan det foreslåtte hjemmet vil ivareta barnets behov. Til slutt er det kommunen som tar avgjørelsen om hvilket fosterhjem barnet skal til.

Før barnet kan flytte inn i en familie, hentes det inn helseattest og utvidet vandelsattest for alle voksne i familien. Kommunen gir sin endelige, formelle godkjenning av fosterforeldrene etter dette, og har ansvaret for økonomiske, praktiske og faglige rammebetingelser.

6. Det er kommunen som følger opp fosterhjemmet

Når man blir fosterforeldre, er man ikke alene om oppgaven. Når barnet har flyttet inn følges fosterhjemmet tett opp av barneverntjenesten i kommunen. De skal besøke fosterhjemmet minimum fire ganger i året. Målet med besøkene er forsvarlig oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet.

Mange kommuner tilbyr også gruppeveiledning eller andre typer kurs for fosterforeldre.

I noen tilfeller trenger fosterforeldrene eller fosterbarnet ekstra oppfølging fordi barnet har noen spesifikke behov. Andre ganger trenger man tettere oppfølging i perioder, for eksempel rett ved skolestart, i ungdomstiden eller i den første fasen etter at barnet har flyttet inn. Tiltak kan også være særskilt veiledning, spesielle tiltak fra ansatte i kommunen eller at fosterforelder blir frikjøpt fra jobben helt eller delvis i en periode for å kunne ha nok tid til å følge opp barnet.

7. Målet er stabilitet i barnets liv

Oppgaven fosterhjemmet og de som bistår rundt et barn i fosterhjem har som mål, er å bidra til størst mulig grad av stabilitet i barnets liv. Når barn må flytte kan det oppleves utrygt, men god medvirkning fra barnet og dets familie kan bidra til opplevelse av stabilitet også i en krise for barnet og foreldrene. Fosterhjem skal være gode på å møte barnets utrygghet sammen med andre utfordringer og behov. Kommunen har ansvar for å følge opp fosterhjemmene i denne oppgaven.

Les mer om fosterhjem på fosterhjem.no