Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske tiltak

Søke om tilskudd

Søknadsfrist for 2024: 20. desember 2023

Beløp: Bevilgningen til ordningen for 2024 er 16, 5 mill. kroner, med forbehold om justeringer i statsbudsjettet.

Frivillige organisasjoner og andre aktører som er registrert i Enhetsregisteret på søknadstidspunktet kan søke om tilskudd. Som frivillige organisasjoner regnes foreninger, stiftelser eller andre organisasjoner som ikke er organisert av offentlige myndigheter eller har økonomisk formål, og som baserer en vesentlig del av arbeidet sitt på frivillig innsats.

Frivillige organisasjoner kan ikke ta ut utbytte. Et eventuelt overskudd kan bare benyttes til det sosiale formålet.

Organisasjoner som er aksjeselskaper, må legge ved dokumentasjon som viser at de oppfyller disse vilkårene.

Det gis ikke tilskudd til privatpersoner, enkeltpersonforetak eller virksomheter som er drevet på forretningsmessig basis.

Det kan søkes om tilskudd til drift og prosjekter.

Prioriterte tiltak:

Tiltak som bidrar til å bedre likestilling for kvinner og menn.
Tiltak som bidrar til å engasjere gutter og menn i likestillingsarbeid.
Tiltak rettet mot likestillingsutfordringer som barn og unge møter på ulike arenaer, som barnehage, skole, skolefritidsordning og fritid.

Det kan gis tilskudd til drift til frivillige organisasjoner som har utadrettet familie- og likestillingspolitisk arbeid som sin kjernevirksomhet, og som kan dokumentere dette med vedtekter, mål og planer.

Paraplyorganisasjoner, nasjonale organisasjoners utvalg, andre liknende underutvalg på lokalt nivå, lokallag av landsomfattende organisasjoner og organisasjoner som mottar driftstilskudd over egen post på statsbudsjettet tildeles ikke driftstilskudd i ordningen.

Organisasjoner som dels har familie- og likestillingspolitiske mål, dels mål på andre politikkområder, må søke om tilskudd fra de myndigheter og tilskuddsordninger som ligger nærmest organisasjonenes kjernevirksomhet. Ved tvil om organisasjonens kjernevirksomhet kan tilskudd likevel gis på bakgrunn av en helhetlig vurdering.

For å kunne få driftstilskudd må organisasjonene ha minst 50 tellende medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret. Med tellende medlem menes en person med bostedsadresse i Norge som per 31. desember i grunnlagsåret individuelt og frivillig har meldt seg inn i og betalt minimum 50 kroner i kontingent til organisasjonen. Grunnlagsåret er to år før det året man får utbetalt tilskuddet (tilskuddsåret).

Med kontingent menes et beløp som blir betalt for inntil ett kalenderårs medlemskap i en organisasjon. Ved innbetaling må det komme klart frem hvilket år og hvem kontingenten gjelder for. Kontingenten må være betalt innen 31. desember i grunnlagsåret. Kontingenten kan ikke være betalt tidligere enn et halvt år før grunnlagsåret. Det er ikke tillatt å regne med gave-, æres- eller livstidsmedlemskap.

Driftstilskuddet består av et basistilskudd og et variabelt tilskudd. Direktoratet fastsetter størrelsen på basistilskuddet for hvert tilskuddsår. Det variable tilskuddet regnes ut på bakgrunn av organisasjonens antall betalende medlemmer etter følgende poengberegning:

1 til og med 199 medlemmer: 30 poeng per medlem,
200 til og med 499 medlemmer: 15 poeng per medlem,
500 til og med 1 999 medlemmer: 10 poeng per medlem,
2 000 til og med 4 999 medlemmer: 2 poeng per medlem,
5 000 medlemmer og over: 1 poeng per medlem.

Ved utmåling av tilskuddet tar Bufdir utgangspunkt i totalsummen som settes av til driftstilskudd. Av denne summen reserveres midler til dekning av basistilskuddet. Restsummen divideres med summen av totalpoeng, og deretter fremkommer kroneverdien for ett totalpoeng. Det variable tilskuddet for en organisasjon fremkommer således ved at kronebeløpet per totalpoeng multipliseres med organisasjonens totale poengsum. Summen av det basistilskuddet og det variable tilskuddet utgjør så organisasjonens driftstilskudd.

Organisasjonen må kunne dokumentere antallet tellende medlemmer. Som dokumentasjon av medlemstall kreves et sentralt medlemsregister. Med sentralt medlemsregister menes en elektronisk eller manuell oversikt over alle medlemmene i organisasjonen, der det skilles mellom betalende og andre medlemmer. Det sentrale medlemsregisteret skal inneholde opplysninger om navn, adresse og betaling av kontingent for hvert medlem pr. 31. desember i grunnlagsåret.

Sentralleddet i organisasjonen skal også oppbevare dokumentasjon for alle tellende medlemmers innbetalte årskontingent, både ved sentral og lokal innkreving. Opplysninger om betalt medlemskontingent må kunne kobles til medlemmer i medlemsregisteret.

Ved kontant betaling til sentralleddet må personen som betaler sin kontingent signere på at det er betalt kontingent til organisasjonen for de(t) gjeldende grunnlagsåret. Denne dokumentasjonen må også inneholde dato for betalingen, hvilke år det betales for og størrelsen på kontingenten. Organisasjonen må også kunne dokumentere at kontingenten er gitt til sentralleddet.

Ved lokal innkreving skal det enkelte lokalledd føre liste over tellende medlemmer. Listen skal sendes til sentralleddet uansett hvilken innbetalingsform som benyttes. Av listen må det fremgå navn, adresse, om medlemmet har betalt kontingent for grunnlagsåret og størrelsen på den innbetalte kontingenten. Medlemslisten skal signeres av leder av lokallaget eller av to av lokallagsstyrets medlemmer.

Det kan gis prosjekttilskudd til tidsavgrensede satsinger.

Det kan søkes om prosjekttilskudd for inntil tre år. Midlene utbetales for ett år av gangen, hvorav de påfølgende årene innvilges med forbehold om Stortingets budsjettvedtak. For søknader som innvilges tilskudd for flere år, er det ikke nødvendig å søke om midler hvert år.

Prosjekttilskudd gis ikke til driftsformål, det vil si oppgaver som normalt inngår i organisasjonens interne og eksterne kjernevirksomhet i henhold til vedtekter, formål og aktivitetsplaner.

Størrelsen på tilskuddene blir fastsatt på bakgrunn av størrelsen av bevilgningen og etter en helhetlig og skjønnsmessig vurdering av:

de søknader som er innkommet for tilskuddsåret,
prosjektbeskrivelse og budsjett,
kvaliteten på det planlagte tiltaket,
tiltakets mulighet til å oppnå målet med ordningen, se §§ 1 og 2,
målgruppe og nedslagsfelt,
tiltakets størrelse og varighet, og
Som egenfinansiering regnes økonomiske midler som søker stiller til disposisjon for tiltaket.

Målet med tilskuddsordningen er å sikre drift, bidra til mangfold og skape høyere aktivitet blant frivillige organisasjoner som arbeider med familie- og likestillingspolitikk i Norge. Med likestilling menes i denne forskriften likestilling mellom kjønnene, i tråd med formålet i likestillings- og diskrimineringsloven.

Prosjekter og organisasjoner som får tilskudd skal støtte opp under målet med tilskuddsordningen. Om målet er nådd vurderes ut fra om, eller i hvilken grad, tilskuddsmottaker har gjennomført aktivitetene som forutsatt i søknaden og tilskuddsbrevet.

Tilskuddsordningen skal legge til rette for at frivillige organisasjoner får anledning til å

sette dagsorden
supplere og korrigere det offentliges familie- og likestillingspolitiske arbeid
utvikle demokratiet
bidra til at flere grupper deltar i arbeid med å fremme likestilling og motvirke diskriminering knyttet til kjønn og familie
bidra til økt kunnskap, debatt og holdningsendringer i organisasjoner og samfunnsliv
bidra til å motvirke begrensende kjønnsstereotyper, bidra til å bygge ned samfunnskapte barrierer og motvirke diskriminering.

Søk om tilskudd ved å fylle ut og sende inn skjema i Bufdirs søknadsportal.

Vedlegg til prosjektsøknader:

Vedtekter
Sist godkjente årsmelding
Sist revisorattesterte regnskap med revisjonsberetning

Det er også mulig å laste opp følgende tilleggsinformasjon:

Eventuelle eksempler på organisasjonens aktiviteter
Arbeidsplan for tilskuddsåret
Budsjett for tilskuddsåret

Fra 2021 er det ikke lenger et krav om å sende inn revisors særattestasjon i forbindelse med driftssøknader.

Les godt igjennom spørsmålene og feltene i søknadsskjemaet. Ta kontakt med Bufdir dersom det er noe dere ikke forstår.

Svar på det det blir spurt om. Vær så presis som mulig. Ofte er det bedre å gi kortfattete beskrivelser enn å gi lange, uklare svar.

I en god søknad er målet med tiltaket i samsvar med målsettingen for tilskuddsordningen, og gjerne også innenfor de prioriterte områdene. Den er poengtert, det er enkelt å se hva den dreier seg om og hva tilskuddsbeløpet skal brukes til. Dersom deler av tiltaket har selvstendig nytteverdi, og kan gjennomføres selv om hele tiltaket ikke får støtte, bør dette fremgå.

Kjernespørsmål som søknaden må besvare:

Kort beskrivelse av hva problemet / forholdet som organisasjonen vil gjøre noe med består i?
Hva vil dere gjøre med problemet / forholdet?
Hvilke konkrete mål/resultater vil dere oppnå ved å gjennomføre tiltaket?
Hvem og hvor mange ønsker dere å nå med tiltaket?
Hvorfor tenker dere at dette vil virke?
Hvordan tenker dere at dere kan finne ut om målsettinger er nådd eller ikke?
Skal tiltaket fortsettes etter at året er omme? Er det planer for videreføring av tiltaket, og hvordan skal videreføring eventuelt skje? Dersom det skal utvikles materiell eller annet, kan dette benyttes i ettertid, eventuelt av hvem og hvordan?

Budsjett

Budsjettet må gi en detaljert oversikt over hva det er som koster penger i tiltaket.
Kostnader må være direkte knyttet til gjennomføring av tiltaket.
Beskriv alle inntektene dere håper å få, enten de er sikre eller ikke.
Oppgi alltid om dere har søkt om midler fra andre til tiltaket. Vær konkret på hvilke kostnader dere ser for dere.
Ikke lag «sekkeposter» hvor dere samler forskjellige kostnader, f.eks. «Andre kostnader» o.l. Før opp eventuell lønn og godtgjørelse, transport- og reisekostnader, opphold, husleie, strøm, renhold, revisjon, regnskapsføring og andre utgifter.
Detaljering på f.eks. lønn må være slik at det fremgår hvor mye lønn til hvor mange i hvor lang tid.

Andre spørsmål som dere bør tenke gjennom:

Hvem skal lede prosjektet? Hvordan er prosjektet organisert?
Hvilke arbeidsmetoder skal benyttes for å nå målsettingen med tiltaket?
Skal dere samarbeide med noen? Hvem? Og hvordan skal samarbeidet foregå?
Når skal tiltaket gjennomføres? Lag en tidsplan.
Skal tiltaket evalueres når det er ferdig? Hvordan skal evalueringen brukes senere?

Vedlegg

Legg ved de nødvendige vedleggene. Dersom det mangler vedlegg kan det bety at søknaden ikke blir vurdert eller at den blir vurdert som dårligere enn andre søknader.
Egenfinansiering – det er positivt dersom søker bidrar med egenfinansiering. I denne sammenhengen betyr egenfinansiering økonomiske midler som søker stiller til disposisjon for tiltaket, eller at søker dekker kostnader til husleie/lønn til ansatte som jobber med tiltaket i en periode. Egenfinansiering inkluderer ikke deltakeravgifter og liknende.

La ikke beskrivelsen av problemet/forholdet som organisasjonen vil gjøre noe være hoveddelen av søknaden. Forsøk å gjøre det klart hvilke mål/resultater organisasjonen vil oppnå, hvordan disse kan måles/kontrolleres i ettertid, og hvordan kostnader henger sammen med aktiviteter.

Hvis vi oppdager mangler eller feil i en søknad kan vi ta kontakt med dere. Vi vil gi en kort frist for eventuelle korreksjoner og ettersendelser.

Vi sender ut vedtak om tildeling eller avslag på søknaden til alle søkere.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) må på grunn av sykdom dessverre opplyse om at saksbehandlingen på tilskuddsordningen «Tilskudd til familie- og likestillingspolitiske tiltak» blir noe forsinket i 2024. Vi tror saksbehandlingen vil kunne bli ferdig i månedsskiftet april/mai.

Søknader om driftstilskudd vil prioriteres og kan bli ferdige tidligere.

Vi beklager selvsagt dette, og skal finne gode løsninger dersom noen får utfordringer med å gjennomføre planlagt aktivitet i løpet av 2024. For eksempel ved å godkjenne noe utvidet prosjektperiode.

Klagemulighet

Informasjon om klageadgang og klagefrister følger med i vedtaksbrevet som dere mottar i etterkant av søknadsbehandlingen. Normalt er klagefristen tre uker fra dere mottar vedtaket (digitalt eller i posten).

Rapportering

Alle som har mottatt tilskudd skal rapportere. Rapporten må signeres av daglig leder eller styreleder. Eventuelt kan søknad signeres av en annen som styret har gitt fullmakt til.

Rapporteringsfrist er 15. februar året etter at tilskuddet er mottatt.

Mottakere av driftstilskudd kan sende inn virksomhetens årsmelding/årsrapport i stedet for en egen rapport om bruken av tilskuddet.

Mottakere av driftstilskudd skal også sende inn kontospesifisert årsregnskap med revisjonsberetning fra statsautorisert revisor. Til revisor kan en ikke velge noen som er inhabil, se revisorloven § 4-1.

Årsregnskapet må være spesifisert slik at det går frem at tilskuddet er nyttet etter forutsetningene. Driftstilskudd som er gitt etter dette regelverket og utbetalt i tilskuddsåret, skal være spesifisert i årsregnskapet eller i note til dette.

Dere skal rapportere om hvordan tilskuddet har blitt benyttet, om målene som dere oppga i søknaden er oppnådd eller ikke, og beskrive eventuelle avvik og gode og dårlige erfaringer som dere har gjort.

Regnskapet skal være revidert (attestert av to personer). Dersom tilskuddet er på kr. 200 000 eller mer, skal det attesteres av statsautorisert revisor. Se informasjon til revisor om krav til revisjonen.

Regelverket som gjaldt for 2023 finner dere her:

Forskrift om tilskudd til frivillige organisasjoner på familie – og likestillingsområdet

Rapportering skjer i Bufdirs søknadsportal for tilskudd. Dere vil få beskjed via e-post når rapporteringsoppgaven er tilgjengelig og kan fylles ut.

Endringer i prosjektet

Hvis dere må endre tiltaket underveis, er det viktig at dere tar kontakt med oss så snart som mulig. Vi vil normalt bare godkjenne endringer som holder seg rimelig innenfor rammene av den opprinnelige søknaden. Det kan være at dere også må legge ved et nytt budsjett.

Tilskudd skal normalt sett benyttes innen utgangen av tilskuddsåret. Dersom dere vil søke om å overføre tilskudd til neste år, må det gjøres så snart som mulig og senest innen 1. oktober i det året dere har fått tilskuddet. Vi vil generelt sett ikke gi tillatelse til å overføre midler til neste kalenderår til andre typer tiltak enn det tiltaket som dere fikk tilskudd til opprinnelig.

Hvis dere ikke får gjennomført tiltaket dere har fått tilskudd til, må dere så snart som mulig gi beskjed til oss om det. Dere må da tilbakebetale tilskuddet til oss.

Hvis dere ikke får gjennomført tiltaket dere har fått tilskudd til, må tilskuddet tilbakebetales til oss. Hvis dere ikke har brukt opp midlene dere har fått, er det sannsynlig at dere må tilbakebetale det som er ubenyttet til oss. Det er også mulig at vi vil kreve tilbakebetaling av tilskuddet dersom tiltaket ikke er gjennomført i tråd med den opprinnelige søknaden og/eller dersom regnskapet viser vesentlige avvik fra budsjettet i søknaden.

Hvis dere må endre på tiltaket, ikke får gjennomført tiltaket eller må tilbakebetale midler vil det ikke påvirke muligheten til å søke om tilskudd i fremtiden. Unntaket er hvis dere har gjort noe som gjør at dere blir utestengt fra ordningen i ett eller flere år.

Søkere som ikke har sendt inn rapport og regnskap for tidligere tilskudd, vil normalt ikke få nye tilskudd før rapport og regnskap er sendt inn og godkjent, eller tilskuddet er tilbakebetalt. Dette kan i enkelte tilfeller også gjelde søkere som har fått forlenget rapporteringsfrist.

Tilskuddsmottakere som har fått vedtak om å tilbakebetale tilskudd, og ikke har gjort det, vil ikke få nye tilskudd.

Hvem har fått tilskudd?

Adopterte: 187 657 kroner

Aleneforeldreforeningen: 582 413 kroner

Foreningen 2 foreldre: 282 470 kroner

Foreningen vi som har et barn for lite: 439 598 kroner

Inter African Committee Norway: 144 723 kroner

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet: 307 515 kroner

Kvinnefronten i Norge: 487 005 kroner

Kvinnegruppa Ottar: 481 340 kroner

Kvinner i skogbruket: 322 273 kroner

Mannsforum: 596 725 kroner

Norges Bygdekvinnelag: 1 191 959 kroner

Norges kvinne- og familieforbund: 883 251 kroner

Norsk kvinnesaksforening: 358 947 kroner

Ønskebarn: 352 474 kroner

Polynorge: 278 445 kroner

Professional Womens Network: 224 330 kroner

Tvillingforeldreforeningen: 954 868 kroner

Adopsjon i endring - Ressurssenter for adopterte og deres familier: 250 000 kroner til Adopterte i samfunnets blindsone. Hvordan ble det sånn?

Beatus Cras: 250 000 kroner til Likestilling begynner hjemmet

Inter African Committee in Norway: 100 000 kroner til #TrustFeminist!

Karaama: 300 000 kroner til Likestillingsfortellinger om minoritetsmenn- på godt og vondt

KUN: 364 000 kroner til Likestillende pedagogikk for barn. Regionalt arbeid med kjønnslikestilling i barnehage og barneskole

Kvinner i Skogbruket: 150 000 kroner til Kvinner i skogbruket opp og frem

Kvinner i Skogbruket: 325 000 kroner til Skogbrukets mentorordning og hjelpelinje for jenter og kvinner

LIN Likestilling Inkludering og Nettverk: 300 000 kroner til Brobyggerne

Mannsforum: 300 000 kroner til Gutter og menns frafall og utenforskap – En tikkende bombe?

Mennesker i Fokus: 284 000 kroner til å Fremme kjønnslikestilling i innvandrerbefolkning gjennom generasjonsdialog og endringsledere.

MiR: 350 000 kroner til Likestilling i et multikulturelt perspektiv

MiRA ressurssenter for innvandrer og flyktningkvinner: 300 000 kroner til MiRA-Senterets nasjonalkonferanse 2023: Likeverdig alderdom for alle- også for kvinner med minoritetsbakgrunn

Nordmarka Rideskole AS: 300 000 kroner til Gutter inn i ryttersporten

Norsk Folkehjelp Oslo: 300 000 kroner til «Seminarrekke om kvinners menneskerettigheter for likestilling og arbeid mot diskriminering på lokalt nivå»

Reform - ressurssenter for menn: 350 000 kroner til Fedre 2023 - workshops og e-kurs

Reform - ressurssenter for menn: 350 000 kroner til Menn i familievernet 2023

Stiftelsen Kirkens Bymisjon Nordland: 160 000 kroner til Mannsdagen - Samfunnsdeltakelse blant menn i Bodø

Stiftelsen Kvinneuniversitetet: 280 000 kroner til Trygge gamingrom

Adopterte: 137 016 kroner

Aleneforeldreforeningen: 284 829 kroner

Foreningen Vi som har et barn for lite: 230 312 kroner

Foreningen 2 Foreldre: 158 168 kroner

International African Comitee Norway: 119 641 kroner

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet: 166 487 kroner

Kvinnegruppa Ottar: 254 360 kroner

Kvinnefronten i Norge: 250 834 kroner

Kvinner i Skogbruket: 176 110 kroner

Mannsforum: 290 872 kroner

Norges bygdekvinnelag: 542 229 kroner

Norges kvinne- og familieforbund: 412 597 kroner

Norsk kvinnesaksforening: 189 707 kroner

Polynorge: 156 468 kroner

Professional Womens Network Norway: 145 704 kroner

Tvillingforeldreforeningen: 439 591 kroner

Ønskebarn: 188 574 kroner

Den Etiopiske ortodokse kirke i Norge: 150 000 kroner til Dialogkonferanse

Foreningen for bonusfamilier: 234 868 kroner til Prosjektet Utfordringer i bonusfamilier

Global Sosial Utvikling (GSU): 200 000 kroner til kurs om kjønnsroller for menn

Inter African Committee in Norway: 461 000 kroner til tiltaket Demontering av patriarkatet (Dismantling The Patriarchy)

Karaama: 500000 kroner til Fortellinger om minoritetskvinners likestillings historier

Kvinnefronten i Norge: 500 000 kroner til Regionale konferanser: Hva er radikal likestillingspolitikk i 2022? Kan debattens mange stemmer forenes i felles kamp og samarbeid?

Kvinnegruppa Ottar –landsstyret: 350 000 kroner til Seminar om feminisme for unge kvinner og jenter

Kvinner i skogbruket: 250 000 kroner til Kvinner og menn i skogbrukets fagprosa - framstilles de likestillet?

Lightup Norway: 300 000 kroner til «Exposed»: Et prosjekt om barn og unges pornobruk, digital seksualitet og likestilling

LIN Likestilling, Inkludering og Nettverk: 350 000 kroner til prosjektet Brobyggerne

Mannsforum: 500 000 kroner til Mannsforums Familie og Likestillingskonferanse 2022

Mennesker i fokus: 239 000 kroner til Tiltaket Stolt kvinne

MiRA – Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner: 580 000 kroner til MiRA-Senterets nasjonalkonferanse 2022: Post-pandemi, psykisk helse og ungdom

Multikulturelt Initiativ- og Ressursnettverk (MiR): 515 000 kroner til prosjektet Likestilling i et multikulturelt perspektiv

Norsk kvinnesaksforening: 365 000 kroner til dialog- og politikkutviklingsprosjekt for en flerdimensjonal likestillingspolitikk

Norske kvinners sanitetsforening: 300 000 kroner til Prosjektet Kvinnehelsealliansen

Reform – Ressurssenter for menn: 365 000 kroner til prosjektet Fedre 2022 - e-kurs for studenter og workshops

Reform – Ressurssenter for menn: 315 000 kroner til e-læringskurs Menn i familievernet

Rådet for kulturkompetanse i forebyggende arbeid (RKF): 360 000 kroner til kurs om likestilling for endringsagenter

Stiftelsen Kvinneuniversitetet: 300 000 kroner til prosjektet Møter til besvær

Stiftelsen Kvinneuniversitetet: 320 000 kroner til prosjektet Hva nå? Ungdommens forestillinger om likestilling

Stiftelsen Kvinneuniversitetet: 250 000 kroner til prosjektet Bevisste utdanningsvalg

Stiftelsen Kvinneuniversitetet: 200 000 kroner til prosjektet Kropp er topp – digitalt kompetansepakke for lærere om kropp, selvfølelse og livsmestring

Adopterte: 100 000 kroner

Aleneforeldreforeningen: 234 500 kroner

Foreningen Vi som har et barn for lite: 150 000 kroner

Foreningen 2 foreldre: 156 500 kroner

Inter African Committee in Norway: 100 000 kroner

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF): 150 000 kroner

Kvinnegruppa Ottar-landsstyret: 234 500 kroner

Kvinner i skogbruket: 156 500 kroner

Mannsforum: 224 500 kroner

Norges bygdekvinnelag: 358 300 kroner

Norges kvinne- og familieforbund: 278 750 kroner

Norsk kvinnesaksforening: 140 000 kroner

Prematurforeningen: 234 000 kroner

Tvillingforeldreforeningen: 278 750 kroner

Ønskebarn: 156 500 kroner

Halldoor - raising voices: 400 000 kroner til dialogsamlinger om likestilling i et etnisk minoritetsperspektiv

Inter African Committee in Norway: 200 000 kroner til seminar om hatkriminalitet African, Black and Norwegian

KUN: 71 000 kroner til podkast om mannsrollen i nord

Kvinnegruppa Ottar-landsstyret: 300 000 kroner til videreføring av nettsiden stopp-pornokulturen.no

Kvinner i skogbruket: 150 000 kroner til Skogskolelærere – et prosjekt om jenteelever

Mannsforum: 500 000 kroner til nordisk konferanse om fedres helse og likestillingsutfordringer etter samlivsbrudd

Mennesker i fokus: 220 000 kroner til Stolt kvinne – informasjons- og dialogmøter om likestillingsutfordringer for innvandrerkvinner i bydeler/kommuner i Oslo og Viken.

MiRA – ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner: 450 000 kroner til konferanse og utvikling av rapport om likestillingsutfordringer, generasjonsutfordringer og minoritetsutfordringer i en digital tid

Reform - ressurssenter for menn: 335 000 kroner til e-kurs om fedre for barnevernsansatte

Rådet for kulturkompetanse i forebyggende arbeid (RKF): 350 000 kroner til kurs og seminaropplegg for endringsagenter, med likestilling som fokusområde

Sami NissonForum / Samisk KvinneForum: 300 000 kroner til prosjektet Samekvinner, struktur og likestilling

Stiftelsen Kvinneuniversitetet 250 000 kroner til tiltaket Bevisste utdanningsvalg

Kontakt

Saksbehandler

Ida Kahlbom
E-post ida.kahlbom@bufdir.no
Telefon: 466 15 893

Tilskuddsavdeling

E-post: tilskudd@bufdir.no
Telefon: 466 15 580