Etatssamarbeidet for utsatte barn og unge
Barn og unge som trenger hjelp fra flere offentlige instanser, får ikke alltid et tilbud som dekker deres behov. Denne erkjennelsen ligger til grunn for at myndighetene de siste årene har etablert tverrsektorielle satsninger for å sikre bedre samordning og koordinering mellom offentlige instanser.
Etatssamarbeidet for utsatte barn og unge ble etablert i 2022 på oppdrag fra flere departementer. Formålet er å sikre helhetlig og koordinert hjelp til barn, unge og deres familier.
Departementenes kjernegruppe for utsatte barn og unge (KUBU) består av følgende departementer:
- Barne- og familiedepartementet
- Arbeids- og inkluderingsdepartementet
- Helse- og omsorgsdepartementet
- Justis- og beredskapsdepartementet
- Kunnskapsdepartementet
- Kommunal- og distriksdepartementet
- Kultur- og likestillingsdepartementet
- Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
Kjernegruppe er en arbeidsform som departementene bruker på områder med et komplekst utfordringsbilde, og der høy grad av samordning er nødvendig for effektiv, brukervennlig og forsvarlig utvikling og gjennomføring av politikk.
Kjernegruppen for utsatte barn og unge gir oppdrag til Etatssamarbeidet for utsatte barn og unge, som ledes og koordineres av Bufdir.
Følgende etater, institutter og direktorater deltar i samarbeidet:
- Arbeids- og velferdsdirektoratet
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
- Folkehelseinstituttet
- Helsedirektoratet
- Husbanken
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
- Kriminalomsorgsdirektoratet
- Medietilsynet
- Politidirektoratet
- Sekretariatet for konfliktrådene
- Statped
- Utdanningsdirektoratet
- Utlendingsdirektoratet
Etatssamarbeidet for utsatte barn og unge samarbeider med statsforvalterne og KS.
Hva skal arbeidet føre til?
Det overordnede målet med samarbeidet, er at alle barn, unge og deres familier får nødvendig og tilpasset hjelp og oppfølging, i tråd med sine behov for å mestre eget liv.
Etatssamarbeidet skal bidra til å samordne statens innsatser overfor kommuner og statlige tjenester. Samarbeidet skal bidra til bedre koordinering og samhandling på tvers av sektorer og på de ulike nivåene i forvaltningen, både når det gjelder utvikling av tjenester og implementering av innsatser. Arbeidet kan også omfatte helsefremmende og forebyggende innsatser og prosesser som er rettet mot hele barne- og ungdomsbefolkningen og deres familier.
Etatssamarbeidet skal utvikle nye arbeidsformer for å løse tverrsektorielle samarbeidsutfordringer, og arbeide mer systematisk med utvikling og innovasjon i forvaltningen.
Oppdrag og prioriterte områder
I 2026 arbeider etatssamarbeidet med følgende oppdrag:
- Samordning av kompetanse- og praksisutvikling i kommunen (del 1 – program for tverrsektoriell lederutvikling for oppvekstfeltet)
- Veiledning om kommunenes forebyggende ansvar innen oppvekstområdet
- Bekymringsfullt skolefravær – tiltak og nasjonale faglige råd
- Kommunalt forebyggingsprogram for barn og unge (programfinansiering)
- Tilskudd til én-til-én oppfølgning (tett individuell oppfølgning)
- Utrede roller og ansvar i forebygging av barne- og ungdomskriminalitet
Etatssamarbeidet har også levert følgende oppdrag:
- Vurdering av tverrsektorielt samarbeid knyttet til straffereaksjoner for ungdom 15-18 år (rapport)
- Tverrsektorielt rusforebyggende arbeid (rapport)
- Helhetlig oppfølging av adopterte
- Tverrsektorielt samarbeid om straffegjennomføring for aldersgruppen 18-24
- Kartlegge utfordringer for enslige mindreårige asylsøkere og flykninger og foreslå mulige tiltak
Barne- og ungdomskriminalitet og barn og unges psykiske helse er to prioriterte områder for Etatssamarbeidet.
Høsten 2025 gikk Bufdir, Utadanningsdirektoratet, Helesedirektoratet og Politidirektoratet sammen om å lage tiltakskort som skal synliggjøre hvilket handlingsrom ansatte i de ulike tjenestene har for å dele opplysninger med hverandre når de er bekymret for et barn eller en ungdom. Tiltaket er et resultat av et felles ønske om å styrke innsatsen rundt barn og ynge som blir utnytte av kriminelle nettverk.
Evaluering av etatssamarbeidet
En evaluering fra DFØ viser at etatssamarbeidet for utsatte barn og unge har bidratt til verdifull nettverksbygging og økt tverrfaglig forståelse, men også at det er rom for forbedring på flere viktige områder.