Tilstandsrapportering for kommunale barnevernstjenester

Rapporten skal skrives til kommunestyret. Kommunestyret består av lokalpolitikere, som er øverste ansvarlig i kommunen for en lang rekke oppgaver, herunder kommunalt barnevern. Før rapporten utarbeides er det noen refleksjoner man bør gjøre seg for å legge til rette for at rapporten blir nyttig.

• Hva er interessant for våre politikere?
• Hvilke diskusjoner kan fremme utvikling i vår kommune?
• Hvilken informasjon gjør politikerne i stand til å gjøre gode prioriteringer?

Politikere har mange saker de må forholde seg til, ofte på relativt kort tid. Derfor er det viktig at rapporten ikke blir for lang. Det kan være utfordrende å skrive kort og samtidig sørge for at alt av relevans er inkludert. Derfor er de overnevnte punktene sentrale.

Hva er det viktigste å formidle i denne omgang? 

Et hovedformål med rapporten å gi politikerne et tilstandsbilde av barneverntjenesten i kommunen, som setter de i stand til å ha oversikt, gjøre prioriteringer og legge til rette for å gjøre tjenesten bedre.

Når rapporten skal utarbeides kan man gjerne utarbeide noen egne mål for rapporten. Hva skal arbeidet med rapporten og den endelige rapporten føre til?  

For eksempel kan et overordnet mål være at det skal bli høyere kvalitet i barneverntjenesten. Dette er et meget stort mål, og bør derfor gjerne konkretiseres i delmål som sier noe om hvordan man skal oppnå høyere kvalitet i tjenesten.

Når rapporten skal utarbeides kan det være relevant å se til hvordan det er gjort på utdanningsfeltet. Her har de utarbeidet et kvalitetsvurderingssystem som skal bidra til kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens virksomhet. Dersom vi skal overføre dette til barnevernsfeltet kan vi trekke ut noen hovedpunkter. Når det kommer til rapportens oppbygning kan vi se til denne modellen fra kvalitetsvurderingssystemet:

Hva vet vi?

Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data for å vurdere tilstanden internt i en tjeneste. Et godt kunnskapsgrunnlag er nødvendig for å fastsette mål, prioritere tiltak og følge opp utvikling slik at barn og familier får et godt og tilpasset tjenestetilbud.

Hva får vi til og hva kan vi bli bedre på?

Ved å sammenstille informasjon og data, får ansatte i tjenesten, kommunens politikere og innbyggere et bilde av tilstanden i tjenesten. Det er ikke bare tall som gir kunnskap. Ved å stille spørsmål, innhente tilleggsinformasjon og reflektere over sammenhengen mellom praksis og resultater, blir bildet mer nyansert.

Hvordan er tilstanden i andre tjenester, fylker og på landsbasis? Hva vurderer ansatte og politikere som gode nok resultater og hva kan bli bedre? Oppsummeringer av forskningsrapporter og faglitteratur kan også gi nyttige innspill når man vurderer tilstanden ved egen tjeneste.

Hvordan endrer vi praksis?

Det er ansatte som kan endre praksis i tjenesten. Kommunens ledelse har ansvar for å legge til rette for utviklingsarbeidet. Kunnskap og dialog er viktig som utgangspunkt for gode beslutninger om tjenestens utvikling. På veien mot målet som tjenesten har satt seg, er det viktig å prøve ut og reflektere over praksis. Praksis som ikke fører til ønsket endring, legges bort.

Taushetsplikt er ikke til hinder overfor politisk og administrativ ledelse

Barnevernstjenestens taushetsplikt er regulert i barnevernloven (§ 6-7) og forvaltningsloven (§13). Taushetsplikten er ikke til hinder for at kommunens politiske og administrative ledelse får tilgang til nødvendige taushetsbelagte opplysninger. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for at opplysninger formidles i forbindelse med "revisjon eller annen form for kontroll med forvaltningen", jf. forvaltningsloven. Imidlertid legger dette føringer for offentliggjøring av rapporten.

Taushetsbelagt informasjon unntas ved offentliggjøring

Dersom en rapport inneholder taushetsbelagt informasjon må dette unntas offentligheten (sladdes), før rapporten kan offentligjøres for allmennheten. Rapporten bør, så langt som mulig, være tilgjengelig for kommunens befolkning, og det bør være et minimum som unntas offentligheten. Derfor bør det gjøres en avveining om hvorvidt det er behov for å inkludere taushetsbelagt informasjon i rapporten.

Utfordrende for små barnevernstjenester

For mindre tjenester kan små tall være en utfordring, ettersom enkeltindivider kan identifiseres dersom antallet er lavt. SSB og Bufdir sin praksis er at hvis tallet på en indikator er tre eller færre, så vises ikke tallet. Dette kalles prikking. Dette bør det være bevissthet om når rapporten skal utarbeides. Dersom det er små tall, som kan indentifisere enkeltindivider, kan dette inkluderes i rapporten til kommunestyret, men det bør vurderes hvorvidt disse tallene skal offentliggjøres til allmennheten.

Eksempel fra kommune A

I kommune A utformer administrativt nivå ved virksomhetsleder for skole og skolefaglig rådgiver den årlige tilstandsrapporten. Rapporten som utformes er imidlertid ikke ferdigstilt før den har vært gjennom flere runder med gjennomlesing og tilbakemeldinger fra ulike aktører og nivåer i kommunen.

Først sendes rapporten til plangrupper ved skolene og et skoleovergripende brukerråd på kommunenivå. Skolenes plangrupper består av skoleleder, inspektør, SFO-leder og et utvalg lærere. Brukerrådet består av FAU-lederne ved de ulike skolene, i tillegg til to ansattrepresentanter og to elevrepresentanter. Plangruppene og brukerrådet får anledning til å vurdere den foreløpige rapporten, og komme med tilbakemeldinger om rapportens innhold og struktur til det administrative nivået.
 
Deretter utformer virksomhetsleder og skolefaglig rådgiver et nytt forslag til rapport, som legges frem for en av kommunens politiske komiteer. Dermed får politisk nivå anledning til å lese og gi innspill til rapportens innhold før den foreligger i endelig versjon.

På bakgrunn av dette ferdigstilles den årlige tilstandsrapporten av kommunens administrative nivå, og legges til slutt frem for kommunens bystyre. Rapporten som bystyret får presentert er dermed den tredje versjonen av årlig tilstandsrapport, som har blitt foredlet og ferdigstilt etter involvering av kommunens administrative og politiske ledelse, samt skoleledere og andre ansatte ved skolene, og foreldre og elever.
 
Kommunens formål med en slik bred involvering er å skape økt forankring av rapportens innhold, og på den måten bidra til å skape et reelt og aktivt verktøy for kvalitetsutvikling. I tillegg oppgis det i forbindelse med årets utarbeiding av årlig tilstandsrapport at denne prosessen bidrar til å sikre at årlig tilstandsrapportering blir noe mer enn et krav som krysses av på en liste, men snarere for å sikre at den får en reell funksjon, blant annet ved at den henger sammen med andre strategi- og måldokumenter i kommunen.

Den involverende prosessen bidrar også til å spre informasjon og kunnskap om tilstanden i skolen. Informantene påpeker også at prosessen har skapt et større eierforhold til resultatene, og at det er med på å ansvarliggjøre politikerne i større grad. I tillegg gir det aktørene i kommuneadministrasjonen en bedre forståelse og kunnskap om det som ligger bak tallene som presenteres i rapporten, slik at kommunen kan legge forbedrede strategier for skolen fremover.

Eksempel fra kommune B 

I kommune B har de nedsatt en egen arbeidsgruppe hvor både administrativt nivå og skoleledere inngår. Skoleledernivået involveres for å sikre medvirkning fra skolenivået. I tillegg utnevner de en politisk representant som saksordfører og som følger hele prosessen.

Den politiske deltakelsen er et ledd i kommunens øvrige system. Kommunen har en komite for tjenesteutvikling som behandler mange av sakene som omhandler oppvekstområdet og grunnskolen. Det blir oppnevnt en saksordfører for alle saker som skal til behandling i tjenesteutviklingskomiteen, som følger saken helt frem til bystyrets behandling. 
 
Saksordføreren fremmer en innstilling til tjenestekomiteen, hvorpå komiteens innstilling blir lagt frem for bystyret av samme saksordfører. Dette for å styrke den politiske forankringen. I stedet for at administrasjonen gjør saken helt ferdig før den legges frem for politikerne, går den i flere runder mellom administrativt og politisk nivå før tilstandsrapporten ferdigstilles. Prosessen foregår i flere runder.

Først utarbeides et oppstartsnotat, i form av en kort presentasjon av formålet med saken og hva den skal munne ut i. Deretter inviterer de politisk nivå til å mene noe om hvilke hovedområder rapporten bør ta opp i seg, før administrasjonen jobber videre med rapporten.

I neste fase går administrasjonen tilbake til politisk nivå med en underveismelding hvor det foreløpige arbeidet presenteres, og politisk nivå igjen får komme med innspill og tilbakemeldinger. Etter denne andre innspillsrunden går kommuneadministrasjonen i gang med den endelige sluttproduksjonen av den årlige tilstandsrapporten, før den blir presentert for ordinær politisk behandling.

Barnevernstjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter barnevernloven § 4-3. Dersom fristen på en uke ikke overholdes blir det fristbrudd.

Kilder

• Kommunenes halvårsrapportering
• Tjenestenes egne systemer

Hvorfor?

Dersom tjenesten bruker mer enn en uke på å gjennomgå meldingen vil det bli et fristbrudd. Dette er med andre ord et lovkrav, som må følges opp. Det vil være sentralt å kommentere fristbrudd i rapporteringen, imidlertid må det her avveies om det er relevant informasjon å inkludere i rapporten.

De fleste barnevernstjenestene opprettholder fristen for behandling av meldinger, og det vil da ikke alltid være nødvendig å rapportere på dette. Dersom det imidlertid er utfordringer med fristbrudd vil vi anbefale at dette kommenteres.

Dersom fristbrudd er en utfordring bør det redegjøres for årsaker til at det forekommer fristbrudd, og hva som gjøres for å redusere dem.

Det kan være relevant, som en introduksjon til temaet meldinger, å kort orientere om hvordan tjenesten arbeider med meldingsarbeidet.

Hvorfor?

Det er ulik praksis i tjenestene når det gjelder rutiner for gjennomgang og vurdering av innkomne bekymringsmeldinger. En forskningsrapport fra 2019 om meldinger til barnevernet viste at det er store geografiske forskjeller knyttet til arbeidet med bekymringsmeldinger.

Tjenestene jobber med meldingene på ulike måter, de er ulikt organisert rundt mottak av meldinger, og ulikheter knyttet til vurdering og beslutning. Dette henger blant annet sammen med hvordan de ulike kommunene har valgt å organisere sin barneverntjeneste.

Tall på hvor mange meldinger barneverntjenesten mottar er relevant å ha med, og det vil da være nyttig å vise utvikling over tid.

Kilder

Tall om antall og andel barn med bekymringsmelding finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet
• Mer detaljert statistikk om meldinger finner du hos Statistisk sentralbyrå.

Detaljert statistikk på kommunenivå må hentes fra tjenestens egne systemer, som for eksempel hvilke aktører som melder.

Hvorfor?

Et økende antall bekymringsmeldinger kan skyldes at det er flere barn i kommunen som lever under vanskelige forhold og som har behov for bistand fra barnevernet. Det kan også bety at befolkningen har fått en økt kjennskap til barnevernets rolle, og at instanser som skole og barnehage, har fått større kunnskap og kompetanse om forhold som gir skadevirkninger for barn.

Et svært lavt antall bekymringsmeldinger i forhold til innbyggertallet kan indikere at terskelen for å melde fra til barnevernet er for høy.

Med andre ord sier ikke nødvendigvis tallet på meldinger så mye i seg selv, men må fortolkes i lokal kontekst for kommunen.

Tilleggsinformasjon som også kan inkluderes

• Hvor stor andel av barn og unge i kommunen mottar barnevernstjenesten bekymringsmelding for?
• Hvilke instanser sender inn bekymringsmeldingene?
• Hvordan er aldersfordelingen for barna det blir sendt bekymringsmelding om?

Hvor mange av meldingene blir henlagt og hvor mange går videre til undersøkelse? Her vil det være relevant å vise utvikling over tid.

Dette kan også vises som henleggelsesprosent, det vil si hvor stor andel av alle meldinger blir henlagt.

Kilde

Tall om antall henlagte meldinger og henleggelsesprosent finner du her:

• Statistisk sentralbyrå
• Kommunenes halvårsrapportering

Hvorfor?

Når barnevernstjenesten mottar en bekymringsmelding, skal de snarest, og senest innen en uke, avgjøre om meldingen skal gå videre til undersøkelse eller om den skal henlegges. Det varierer fra kommune til kommune hvor mange bekymringsmeldinger barnevernstjenesten undersøker nærmere. Noen henlegger mange, andre nesten ingen.

Det finnes ingen fasit på hvor stor andel av meldingene som bør henlegges, og variasjon mellom tjenester og kommuner vil naturlig forekomme. Imidlertid er det viktig å ha en bevisst holdning til hvor stor andel av meldingene som går videre til undersøkelse eller henlegges.

Hvilke aktører melder bekymring for barn i din kommune?

Kilder:

Tall om hvilke aktører som melder i din kommune må hentes fra tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det er relevant å ha oversikt over hvem som melder, spesielt med tanke på samarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Er det noen aktører som melder mindre enn forventet? I så fall bør det vurderes om det skal igangsettes tiltak for å opplyse om plikten til å melde fra.

Alle offentlig ansatte, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, uavhengig av om vedkommende arbeider i det offentlige eller i det private, har plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at:

• Et barn blir mishandlet i hjemmet
• Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt
• Når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker

Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten etter andre lover.

Andel og antall fristbrudd i undersøkelsessaker.

Kilde

Tall om antall og andel fristbrudd i undersøkelsessaker finner du i Bufdirs kommunemonitor for barnevern.

Hvorfor?

I barnevernloven står det at en undersøkelse etter § 4-3 skal gjennomføres snarest og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen være seks måneder. Dersom denne fristen overskrides, blir det et fristbrudd.

En høy andel fristbrudd i undersøkelsessaker kan blant annet skyldes utilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, mangelfulle rutiner og svak internkontroll. Det kan også skyldes at tjenestene har komplekse saker som tar tid. Indikatoren beregner kun tid brukt på undersøkelsen og sier ingenting og kvaliteten på undersøkelsen.

Indikatoren kan være interessant å se opp mot antall barn med undersøkelse eller tiltak per stilling.

Det kan være relevant med en kort redegjørelse for hvordan tjenesten jobber med undersøkelser, som en introduksjon til temaet undersøkelser.

Hvorfor?

En forskningsrapport fra 2019 om barnevernets undersøkelsesarbeid viste at det er lokale variasjoner i undersøkelsesarbeidet. Det kom også frem en del resultater knyttet til ulik praksis i tjenestene, som kan være problematisk. For eksempel knyttet til:

• Bruk av undersøkelsesplaner
• Når undersøkelsesarbeidet starter opp etter at det er bestemt at meldingen skulle undersøkes
• Kontakt med foreldre og omsorgspersoner, samt personer utenfor familien
• Kontakt med barna
• Bevisstheten rundt hjemmebesøk og observasjoner
• Bruk av Kvellomalen

Dette kan være eksempler på temaer som kan omtales, hvordan er dette gjort i egen tjeneste?

Hvor mange undersøkelser blir igangsatt og hvor mange undersøkelser blir avsluttet?

Her kan det og/eller være relevant å se på hvor mange barn i kommunen som har undersøkelse fra barnevernet i løpet av året.

Kilder

Tall om antall og andel barn med undersøkelse finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Mer detaljert statistikk om undersøkelser finner du hos Statistisk sentralbyrå.

Hvorfor?

Tall knyttet til undersøkelser kan benyttes for å si noe om hvor mange barn som er i kontakt med barnevernstjenesten i løpet av året. Tallene kan også brukes for å si noe om pågangen og "trykket" på tjenesten.

Det finnes ikke en standard for hvor mange undersøkelser en barnevernstjeneste bør gjennomføre. En undersøkelse forutsetter at barnevernstjenesten har mottatt en bekymringsmelding. Det kan være ulike praksiser i ulike kommuner når det gjelder terskelen for å melde fra til barnevernet.

Et lavt antall undersøkelser kan på den ene siden uttrykke at kommunen har få barn med behov for barnevernstjenester, men det kan også si noe om at tjenesten ikke når alle barna som har behov for barnevernstjenester i kommunen. I slike tilfeller må kanskje kommunen jobbe mer med å øke kunnskapen om barnevernstjenestens mandat hos samarbeidspartnere.

Det er derfor viktig å følge med på utviklingen over tid, for så å eventuelt kunne forklare årsaker til endringer.

Hvor mange undersøkelser henlegges og hvor mange går videre til tiltak?

Det kan også være relevant å vise henleggelsesprosenten, som vil si hvor stor andel av alle undersøkelser henlegges?

Kilder

Statistikk om konklusjon av undersøkelser finner du i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Tall knyttet til undersøkelser kan benyttes for å si noe om hvor mange barn som er i kontakt med barnevernstjenesten i løpet av året. Tallene kan også brukes for å si noe om pågangen og "trykket" på tjenesten. Da er det sentralt å vite hva som skjer med de igangsatte undersøkelsene.  

Det er lokal variasjon i andelen undersøkelser som henlegges eller går videre til tiltak. Det finnes ikke en standard for hvor mange undersøkelser en barnevernstjeneste bør gjennomføre, eller hvor mange undersøkelser som bør henlegges.  Det er derfor viktig å følge med på utviklingen over tid, for så å eventuelt kunne forklare årsaker til endringer. 

Hvor stor andel av barn og unge som mottar hjelpetiltak har en tiltaksplan?

Her kan det også være relevant å vise hvor mange barn det er, og eventuelt hvor mange barn som ikke har en tiltaksplan. Det kan også være relevant å vise utvikling over tid.

Kilder

Tall om antall og andel barn og unge med tiltaksplan finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

I følge barnevernloven § 4-5 skal barnevernet utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når et hjelpetiltak vedtas. I tiltaksplanen skal det være tydelig hva som er barnets særlige behov, hvordan disse skal ivaretas og imøtekommes, hvilke hjelpetiltak og virkemidler som er aktuelle og en plan for oppfølgingen av barnet og foreldrene.

Det er et lovkrav at barn i hjelpetiltak skal ha en tiltaksplan. Dersom en høy andel mangler tiltaksplan er ikke kravet om dokumentasjon innfridd. Dette kan være en indikasjon på utfordringer med å oppfylle lovpålagte krav i tjenesten, som kan si noe om kvalitet. Dette bør derfor forklares og redegjøres for, dersom det er en utfordring i tjenesten. Videre bør det orienteres om hva som eventuelt skal gjøres for å sørge for at alle barn og unge som har krav på det har en tiltaksplan.

Imidlertid sier ikke denne indikatoren i seg selv noe om kvaliteten på tiltaket eller planen, eller om planen blir fulgt opp.

Hvor stor andel av barn og unge med tiltaksplan har hatt denne evaluert siste halvår?

Her kan det også være relevant å vise hvor mange barn det er, og eventuelt hvor mange barn som ikke har hatt sin tiltaksplan evaluert. Det kan også være relevant å vise utvikling over tid.

Kilder

Tall om antall og andel barn og unge med tiltaksplan finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

I følge barnevernloven § 4-5 skal barnevernet utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan når et hjelpetiltak vedtas, og denne skal evalueres regelmessig.

Andelen som har hatt sin tiltaksplan evaluert indikerer om barnevernstjenesten følger opp barn i hjelpetiltak, og regelmessig vurderer barnets behov og om riktige tiltak blir gitt.

Andelen barn i hjelpetiltak med plan som blir evaluert bør være høyest mulig, ettersom dette er et lovkrav. Det er imidlertid sentralt å se denne indikatoren opp mot hvor mange barn som har tiltaksplan. Ettersom denne indikatoren tar utgangspunkt i de som har tiltaksplan.

Det er viktig å merke seg at indikatoren ikke sier noe om kvaliteten på evalueringene, og hvordan disse er gjennomført, eller om barnet er involvert og delaktig i evalueringene.

Hvor mange barn i kommunen mottar barnevernstiltak?

Her kan det også være relevant å vise hvor stor andel av kommunens barnebefolkning som mottar tiltak fra barnevernet.

I tillegg til barn med tiltak kan det være relevant å vise hvor mange tiltak som gis totalt. Dette vil gjerne avvike fra antall barn med tiltak, ettersom ett barn ofte kan motta flere enn ett tiltak av gangen.

Kilder

Tall om antall og andel barn med barnevernstiltak finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Mer detaljert statistikk om tiltak finner du hos Statistisk sentralbyrå.

Hvorfor?

Det er viktig å følge med på hvor mange barn i barnebefolkningen som har barnevernstiltak, og i tillegg se utviklingen over tid.

Ulikheter mellom barnevernstjenester i andel barn med barnevernstiltak kan skyldes ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barnevernstiltak, samt hvordan barnevernstjenesten er innrettet i kommunen – om forebyggende tiltak ytes av barnevernstjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen.

Imidlertid bør man følge med på hvor mange barn som mottar tiltak, og hvordan antallet utvikler seg over tid.

Hva slags tiltak mottar barn i kommunen?

Her kan det blant annet være relevant å skille mellom hvor mange barn som mottar tiltak i hjemmet og hvor mange som mottar tiltak utenfor hjemmet.

Kilder

Tall om antall og andel barn med tiltak i eller utenfor hjemmet finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Tall om barn med tiltak etter tiltakskategori finner hos Statistisk sentralbyrå.

Tall om bruk av ulike tiltak kan også finnes i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det er sentralt å ha en oversikt over hva slags tiltak som benyttes i kommunen, og hvordan fordelingen er mellom dem. Kanskje er det ikke nødvendig med en fullstendig liste over bruken av tiltak. Det kan heller være relevant for eksempel å trekke frem hovedgrupper, eller dersom det har skjedd noen endringer i bruken over tid.

Hvor mange barn i kommunen har mottatt akuttvedtak?

Kilder

Tall på antall barn med akuttvedtak pr 1000 i barnebefolkningen finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor

Antall barn i kommunen med akuttvedtak kan også finnes i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Barnevernstjenesten kan gjøre midlertidige akuttvedtak om flyttinger utenfor hjemmet dersom et barn eller ungdom er i en utsatt situasjon og trenger umiddelbar hjelp. Akuttvedtak er midlertidige. De skal enten oppheves eller raskt følges opp med forslag til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om mer langvarig plassering. Akuttvedtak kan treffes for aldersgruppen 0–17 år.

Å bli flyttet fra foreldrene i en akuttsituasjon er ofte en belastning for barnet. Svært mange akuttsituasjoner kan forebygges ved at barnevernstjenesten kommer tidlig inn og setter inn riktig hjelp til rett tid. I de tilfeller der en akuttplassering ikke er til å unngå, er det vesentlig at de gjennomføres på en god måte.

Hvor mange barn i kommunen bor i en barnevernsinstusjon?

Kilde

Antall barn med ulike tiltak, herunder institusjon, finner du hos Statistisk sentralbyrå.

Du kan også finne informasjon om barn i institusjon i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Antall barn i barnevernsinstitusjon kan inngå som en av kategoriene i en redegjørelse av ulike tiltak som benyttes i kommunen. Imidlertid kan det være relevant å trekke ut temaet barn som bor i institusjon som et eget punkt i rapporten.

Dette er et omfattende tiltak. Det er også et tiltak som mange i samfunnet generelt er opptatt av. Det å ha oversikt over omfang og utvikling over tid, kan derfor være viktig.

Hvor mange unge mellom 18 og 23 år mottar ettervern fra barnevernet?

Her kan det også være sentralt å se hva slags tiltak unge med ettervern mottar. Det vil også være relevant å se på utviklingen over tid.

Kilder?

Barn og unge med tiltak, fordelt på alder, kan finnes:

• i tjenestens egne systemer
• hos Statistisk sentralbyrå.

Hvorfor?

Barnevernstjenesten skal tilby unge som har hatt barnevernstiltak fram til de fyller 18 år, tilbud om ettervern fram til den unge er fylt 23 år. For mange unge er det viktig å ha tilbud fra barnevernet også etter de har fylt 18 år, for å få en god overgang til voksenlivet.

Dette har det vært et økt fokus på i senere tid. Da er det sentralt å følge med på hvor mange unge som mottar ettervern i kommunen, og hvordan denne utviklingen har vært over tid.

Hvor mange barn har ikke fått tilstrekkelig antall tilsynsbesøk fra fosterhjemskommunen?

Kilder

Tall om antall og andel tilsynskrav i fosterhjem som ikke er oppfylt finner du:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Barnevernloven slår fast at barn i fosterhjem skal ha fire (eventuelt to i spesielle tilfeller) tilsynsbesøk fra fosterhjemskommunen. Dette er for at kommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, og at de forutsetningene som ble lagt til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Derfor er det viktig å følge med på hvorvidt barnets rettigheter blir innfridd.

Indikatoren sier ikke noe om kvaliteten på tilsynet.

Hvor mange barn har ikke fått tilstrekkelig antall oppfølgingsbesøk fra den kommunale barnevernstjenesten?

Kilder

Tall om antall og andel barn i fosterhjem som ikke har fått oppfølging i tråd med lovkrav finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Barn som er under barnevernstjenestens omsorg og bor i fosterhjem har krav på oppfølging fra barnevernstjenesten for å sikre at de får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernstjenesten har en plikt til å besøke fosterhjemmet så ofte som mulig, men minimum fire ganger i året. For barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn to år, kan barnevernstjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Dette er et krav i barnevernloven. Derfor er det viktig å følge utviklingen i hvorvidt barn i fosterhjem får oppfylt sine rettigheter.

Hvor mange barn i kommunen bor i fosterhjem?

Her vil det også være relevant å vise hva slags typer fosterhjem barna bor i, og eventuelt utvikling over tid.

Kilder

Antall barn som har fått tiltaket fosterhjem kan du finne hos SSB

Tall om andel av fosterhjemstiltak som er i familie og nære nettverk finner du:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Fosterhjemsordningen som omsorgstiltak bygger på en grunnleggende erfaring om familien som oppvekstarena for barn. Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn som ikke kan bo hjemme. Det er imidlertid forskjeller mellom kommuner i hvor vanlig det er at barn bor i fosterhjem.

Det å ha oversikt over hvor mange barn i kommunen som bor i fosterhjem, hvordan utviklingen har vært over tid og hva slags former for fosterhjem barna bor i er viktig.

Hvor mange, eventuelt hvor stor andel, av barn som bor i fosterhjem bor hos familie eller nære nettverk?

Dette kan inngå dersom man viser ulike fosterhjemstiltak. Vi anser det som viktig å tematisere andel som bor i fosterhjem i familie eller nettverk spesielt.

Kilder

Tall om andel av fosterhjemstiltak som er i familie og nære nettverk finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

At barnet får bli i familien eller nettverket sitt kan være betryggende for alle parter, og overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Det har vært et økt fokus på å bruke barns allerede eksisterende nettverk som fosterfamilie.

Forskning viser at plassering i slekt eller nettverk i mange tilfeller gjør tilværelsen i fosterhjemmet lettere for barnet:

• Barna opplever større stabilitet og kontinuitet
• Barna kan lettere holde kontakt med venner og skole i nærmiljøet
• Barna føler seg tryggere i en vanskelig situasjon fordi de flytter til noen de kjenner fra før
• Barna opplever seg i mindre grad annerledes enn andre barn når de bor hos noen i slekt eller nettverk

Det å følge med på utviklingen av andelen som bor i familie og nettverk vil da være viktig for eventuelt å sette inn tiltak for å øke andelen.

Hvor mange jobber i tjenesten, eventuelt fordelt på ulike funksjoner:

• Totalt antall stillinger i barnevernstjenesten
• Stillinger knyttet til saksbehandling og administrasjon (funksjon 244)
• Stillinger knyttet til tiltak til barn som ikke er plassert av barnevernet (funksjon 251)
• Stillinger knyttet til tiltak til barn som er plassert av barnevernet (funksjon 252)

Kilde

Stillinger i barnevernstjenesten etter fagutdanning og funksjon finner du hos SSB

Hvorfor

Antall ansatte eller årsverk er viktig for å ha oversikt over tilstanden i tjenesten. Her vil det også være aktuelt å se utvikling over tid. Denne informasjonen bør ses i sammenheng med annen informasjon i tilstandsrapporten. Dersom det har vært en utvikling i resultatene på de andre indikatorene, som for eksempel saksmengde, bør dere undersøke om det har vært en tilsvarende utvikling i antall stillinger i tjenesten.

Hvor mange barn med tiltak eller undersøkelser er det per årsverk?

Her er det vanlig å bruke årsverk knyttet til saksbehandling i barnevernstjenesten (funksjon 244). Dette er fordi det er svært ulikt hvorvidt tjenestene har personer som er ansatt i tiltaksstillinger eller om de kjøper privat. Saksbehandlerstillinger er dermed mer sammenlignbart på tvers av tjenester.

Dersom det ikke skal sammenlignes med andre tjenester, kan man bruke antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk totalt, eller regne det ut på en annen måte. Det er imidlertid viktig at det fremkommer tydelig hvordan det er gjort, og at det er gjort på samme måte over tid.

Kilde

Tall om antall barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk (funksjon 244) finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor

Hvorfor?

Indikatoren sier noe om kapasiteten i tjenesten. Manglende kapasitet i tjenesten kan, sammen med mangelfull kompetanse blant de ansatte, utgjøre en risiko mot å jobbe faglig forsvarlig i barnevernstjenesten. Et høyt antall barn med tiltak og undersøkelser per årsverk kan være et uttrykk for høyt arbeidspress. Samtidig er det slik at saker er svært ulike og noen krever langt mindre ressurser enn andre.

Det bør vises tall for flere år, slik at det blir klart hvordan utviklingen har vært over tid.

Kilder

Tall om sykefravær kan hentes fra tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Det er sentralt for politikerne i kommunen å kjenne til bemanningssituasjonen i barnevernet. Hvilket nivå ligger sykefraværet på, og hvordan har utviklingen vært? 

Sykefravær vil også kunne være en forklarende faktor for tilstanden på flere andre områder. Dersom det har vært et høyt sykefravær, vil det for eksempel kunne medføre at frister ikke er overholdt eller at den faktiske saksmengden per ansatt er høyere enn man skulle forvente. 

Det vil også være sentralt å redegjøre for tiltak som eventuelt er igangsatt for å redusere sykefraværet, dersom det er høyt, eller opprettholde det på et lavt nivå.

Det vil her også være viktig å se på disse tallene i en lokal kontekst. Dersom det er en liten tjeneste, med få ansatte, vil en person med sykemelding medføre en høy andel av de ansatte. 

Kilde

Informasjon om turnover finner du i tjenestens egne systemer.

Hvorfor?

Turnover måles på litt ulike måter. Uavhengig av definisjon, vet vi at i enkelte barnevernstjenester er turnoveren høy, noe som medfører utfordringer for tjenesten. Derfor er det sentralt for politikerne i kommunen å kjenne nivået for turnover, og utvikling over tid.

En eventuell høy turnover kan også være med å forklare situasjonen på andre områder, og det er derfor sentralt å redegjøre for dette opp mot resultatene på andre indiktorer. 

Det vil også være viktig å redegjøre for eventuelle tiltak som er igangsatt for å redusere eventuell høy turnover, eller tiltak for å holde turnoveren lav. 

Hva slags kompetanse er det i tjenesten?

Dette kan innebære tall om utdanningsnivå til ansatte i tjenesten, men kompetansen i tjenesten kan også beskrives mer kvalitativt. Er det igangsatt kurs og opplæringsprogrammer, har ansatte tatt videreutdanning osv. 

Kilde

Årsverk i barnevernstenesta, etter utdanning finner du på SSB

Hvorfor?

På den ene siden skal barnevernet ivareta og sørge for tilstrekkelig omsorg for barn og unge som står i svært vanskelige livssituasjoner. På den andre siden forvalter barnevernet noen av samfunnets mest inngripende tiltak overfor enkeltpersoner.

Dette innebærer at barnevernet har et mandat hvor riktig og god kompetanse er helt sentralt. Det å ha oversikt over kompetansenivået i egen tjeneste, og hvilke eventuelle tiltak som innføres for å beholde og videreutvikle kompetansen er viktig for å sørge for et godt tilbud til barn, unge og familier i kommunen. 

I internkontrollforskriften (§ 4) står det at kommunen skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, og at tjenestene har god internkontroll.

Hvorfor?

For å sikre at barnevernstjenesten har den nødvendige kompetansen for å utføre sine oppgaver, må den eller de ansvarlige med jevne mellomrom vurdere virksomhetens nåværende kompetansebehov og antatt behov frem i tid. Videre må den faktiske kompetansen som medarbeiderne innehar kartlegges og sees opp mot det vurderte kompetansebehovet.

Det kan inntreffe endringer i kommunen som også påvirker barnevernstjenesten, for eksempel anleggsvirksomhet med betydelig tilflytting, eller opprettelse av asylmottak. I slike tilfeller må virksomheten utarbeide en plan for å dekke både nåværende og antatt fremtidig kompetansebehov.

Aktuelle tiltak kan være:

• Kartlegging av faktisk kompetanse hos medarbeiderne 
• Kartlegging av kompetansebehov 
• Opplæring av medarbeidere ved interne eller eksterne kurs, gruppearbeid, tilbud om ekstern og intern veiledning osv. 
• Utarbeiding av opplæringsplan 
• Rekruttering av personell med nødvendig kompetanse

Eksempler på dokumenter: 

• Kartleggingsskjema for medarbeideres kompetanse
• Kartleggingsskjema for kompetansebehov
• Kompetanseoversikter
• Opplæringsplan
• Opplæringsbudsjett
• Skriftlig oversikt over gjennomførte opplæringstiltak og hvem som har deltatt

Hvor mange stillinger med fagutdanning (barnevernspedagog, sosionom, vernepleier og sykepleier) er det per 1000 barn i kommunen?

Kilder

Tall om antall stillinger i barnevernstjenesten med fagutdanning per 1000 barn finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Tallet kan indikere noe om kvalitet, fordi en høy andel med fagutdanning kan bety at barnevernstjenesten har en god beredskap for å fange opp utsatte barn og unge.

Indikatoren bør ses i sammenheng med bakgrunnsinformasjon og antall barn med tiltak. I en kommune med gode levekår og få barn med barnevernstiltak vil en stilling kunne dekke flere i befolkningen enn i kommuner med større utfordringer. Derfor må man kommentere denne indikatoren i lys av lokal kontekst.

Indikatoren bør også sees i sammenheng med antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk, da disse til sammen kan si noe om belastningen til barnevernet. Dersom det er et høyt antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk og samtidig få ansatte med fagutdanning per barn, kan dette indikere at kapasiteten til barnevernstjenesten er utfordret.

Hvor mange av stillingene er besatte og hvor mange er ubesatte?

Kilde

Tall om besatte og ubesatte stillinger kan du finne i tjenestens egne systemer.

Hvorfor

Det kan være relevant å vise til hvor mange av stillingene som faktisk er besatte. Det kan være et avvik fra tallene om antall stillinger i SSBs statistikk, dersom det er ubesatte stillinger. Dette kan det være hensiktsmessig å orientere om for å gi et riktig bilde av status. 

Hvor mye penger brukes til barnevern i kommunen? 

Her vil det være sentralt å vise fordelingen på de ulike funksjonene:

• Utgifter til saksbehandling og drift 244
• Utgifter til barn som ikke er plassert av barnevernet 251
• Utgifter til barn som er plassert av barnevernet 252

Det vil også være sentralt å vise utvikling over tid. 

Kilder

Statistikk om driftsutgifter til barnevernet finner du her:

• SSB

Hvorfor?

Det er sentralt å vise hvor mye penger som brukes til barnevern og hvordan fordelingen er. Tallene bør følges av en redegjørelse og analyse. Hva sier fordelingen av utgifter og utviklingen over tid om barnevernstjenesten? 

Utgifter som brukes til barnevern, fordelt på antall barn med undersøkelse eller tiltak fra barnevernet.

Det kan også være sentralt å vise:

• Utgifter per barn som bor utenfor hjemmet
• Utgifter per barn som får tiltak i hjemmet

Kilder

Oversikt over utgifter per barn i barnevernet, per barn som er plassert og per barn som får tiltak i hjemmet finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Indikatoren gjør det mulig for kommuner å se hvor mye de bruker per barn med tiltak i barnevernet og sammenligne sitt forbruk med andre kommuner, og forbruk over tid. Dersom man skal sammenligne med andre tjenester er det nyttig å se på samtlige funksjoner under ett fordi det ikke alltid er lik praksis i kommunene når det gjelder hvilke funksjoner ulike utgifter føres på.

Det finnes ikke en standard for hvor høye utgiftene skal være, så man må vurdere resultatene i egen kommune ut fra lokal kontekst. Resultatene bør analyseres. Hvorfor er tallene som de er, og hvorfor har utviklingen vært som den har vært?

Driftsutgifter per barn i barnevernet bør sees i sammenheng med andre indikatorer under økonomi og øvrig kjennskap til tjenesten. Eksempelvis er det relevant å kommentere hvilke typer plasseringstiltak tjenesten benytter, hvorvidt man kjøper inn hjelpetiltak på grunn av manglende tiltaksapparat i kommunen, eller om man benytter private aktører i undersøkelsessaker.

Hvor mye av kommunens netto driftsutgifter går til barnevern?

Kilder

Andel av kommunens totale utgifter som brukes på barnevern finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Indikatoren gjør det mulig for kommuner å se hvor stor andel av de totale driftsutgiftene som går til barnevern, og sammenligne sitt forbruk med andre kommuner, og forbruk over tid.

Tallet kan indikere prioritering av barnevern, fordi nettoutgiftene til barnevern må dekkes av frie midler.

Det kan imidlertid være vanskelig å sammenligne resultatene på tvers av kommuner. Tallene må tolkes sammen med kunnskap om befolkningssammensetning, hvordan kommunens tjenester er organisert og levekår i befolkningen.

Dersom en høy andel av befolkningen er eldre, er det sannsynlig at en mindre andel av driftsutgiftene brukes til barnevern. Dette gjelder også dersom forebyggende tiltak og hjelpetiltak ytes av andre hjelpetjenester i kommunen.

Fordeling av de totale utgiftene som brukes til barnevern på antall barn og unge (0-17 år) som bor i kommunen.

Her vil det være sentralt å se utvikling over tid, og kommentere dette. Hva betyr det at det har skjedd en eventuell reduksjon eller økning over tid?

Kilder

Oversikt over utgifter til barnevern per barn som bor i kommunen finner du her:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Totale netto driftsutgifter til barnevern per innbygger i aldersgruppen 0 - 17 år kan være et nyttig utgangspunkt for å få et overordnet bilde av hvor mye kommunen bruker per innbygger i primærmålgruppen. Indikatoren vil uttrykke forskjeller i utgifter mellom kommuner, og vise utvikling i forbruk over tid.

Indikatoren er nyttig å se i sammenheng med bakgrunnsinformasjon som kan si noe om behovet for barnevernstjenester. Kommuner med gode levekår forventes å bruke mindre ressurser på barnevern enn øvrige kommuner.

Indikatoren bør også ses i sammenheng med andel barn i befolkningen som mottar barnevernstjenester. Dersom en lav andel av barnebefolkningen mottar barnevernstjenester, er det også sannsynlig at driftsutgifter per innbygger er lav.

Hvordan barnevernstjenesten er innrettet i kommunen kan også ha betydning for driftsutgiftene. Dersom andre hjelpetjenester i kommunen yter forebyggende tiltak kan det tenkes at utgiftene til barnevern går ned.

Det er et krav i barnevernloven at kommunen skal ha internkontroll for å sikre at de utfører oppgavene sine i samsvar med krav som er fastsatt i lov eller i medhold av lov.

Internkontroll innebærer systematiske tiltak som skal sikre at barnevernstjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes. Internkontrollen skal tilpasses barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som anses som nødvendig for å etterleve kravet i barnevernloven.

Les mer om kravet om internkontroll Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester

I rapporten bør dere redegjøre for om tjenesten har et internkontrollsystem, kort om hva dette innebærer, hva innholdet i internkontrollen er og når den sist ble oppdatert.

Brukerundersøkelser

Det bør fremkomme i rapporten hvorvidt man har et system for brukerundersøkelser, hvordan det utføres og om det er blitt gjennomført regelmessig. Videre kan det her orienteres om hvordan brukerundersøkelsene følges opp.

Medvirkning

Barnevernlovens § 1-6 omfatter barnets rett til medvirkning.

Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Barnevernet har et ansvar for å legge til rette for barnets medvirkning, og barnevernet skal i sin saksbehandling dokumentere barnets medvirkning.

Les mer om kravene til medvirkning i Forskrift om medvirkning og tillitsperson.

Det kan være en god mulighet for å redegjøre for hvordan tjenesten arbeider med medvirkning for barn og familier i tilstandsrapporten.

Hvor mange barn bor det i kommunen?

Her vil det være mest sentralt å vise antall i barnebefolkningen, det vil si antall barn under 18 år. Men det kan også være relevant å vise antall barn og unge under 23 år.

I tillegg til å vise antallet barn kan det være interessant å se hvor stor del av befolkningen i kommunen som er barn. Det vil si andel barn i befolkningen.

Kommuner med små innbyggertall bør være oppmerksomme på at noen få barn kan gi betydelige utslag i statistikkandelene fra år til år.

Kilder

Informasjon om antall og andel barn kan du finne hos:

• Statistisk sentralbyrå
• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Hvorfor?

Dette er ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, men kan likevel være relevant å inkludere i rapporten. På den måten har politikere informasjonen samlet på ett sted og kan se dette i sammenheng med hvor mange barn som er i kontakt med barnevernet.

Hvor mange barn i kommunen bor i lavinntektsfamilier?

Kilder

Informasjon om antall og andel barn kan du finne hos:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet
• Bufdir kommunemonitor på barnefattigdomsfeltet

Hvorfor?

Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for å oppleve levekårsulemper knyttet til lokalmiljøet, fysisk og psykisk helse, deltakelse, utdanning, fremtidig inntekt, og samspill med foreldrene. Det er en sammenheng mellom at en familie har lavinntekt, og risiko for et negativt samspill mellom barn og foreldre, for eksempel i form av et økt konfliktnivå i familien, eller en negativ oppdragerstil. Barn i lavinntektsfamilier er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak.

Dersom en kommune har en stor andel barn i lavinntektsfamilier kan det være en viktig forklaringsfaktor på et større behov for barnevernstiltak i kommunen.

Dette er imidlertid ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, men kan likevel være relevant å inkludere i rapporten. Det vil også være informasjon som er tilgjengelig i andre rapporteringer.

Andel og/eller antall enslige forsørgere med barn under 18 år.

Kilder

Informasjon om antall og andel enslige forsørgere kan du finne hos:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet
• Bufdir kommunemonitor på barnefattigdomsfeltet

Begrunnelse og hva den beskriver

Indikatoren viser andelen enslige forsørgere i kommunen. Enslige forsørgere er en sårbar gruppe på flere måter, blant annet økonomisk, og i form av andre ressurser, som tid til barnet.

Enslige forsørgere har ofte kun èn (eller ingen) inntekt til husholdningen. Dette gjør at enslige forsørgere har høyere risiko for å ha lav inntekt. Dette gjelder særlig for enslige forsørgere med små barn.

Enslige forsørgere har en lavere yrkestilknytning enn den øvrige befolkningen. I 2014 var kun 6 av 10 enslige forsørgere i arbeid. Dette har sammenheng med andre bakgrunnsvariabler, som at enslige forsørgere i større grad enn andre forsørgere er yngre og har lavere utdanning.

Eneforsørgere har mer psykiske helseproblemer enn den øvrige befolkningen, noe som kan påvirke barna negativt. Dersom det er et høyt konfliktnivå mellom foreldrene, kan det også påvirke barna i form av emosjonelle- og atferdsproblemer.

Dette er imidlertid ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, men det kan likevel være relevant å inkludere det i rapporten.

Forbehold

Kommuner med få innbyggere bør være obs på at få personer kan gi store utslag i statistikkandelene.

Enslige forsørgere er en sårbar gruppe, men det er ikke slik at alle eneforsørgere eller barna deres opplever dårlige levekår. Det er likevel viktig å være obs på hva denne sårbare gruppen har forhøyet risiko for.

Hvor mange barn i kommunen bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer?

Kilder

Informasjon om hvor mange barn i kommunen som bor i husholdninger uten yrkestilknyttede personer finner du her:

• Bufdir kommunemonitor på barnefattigdomsfeltet

Hvorfor?

Det å stå utenfor arbeid kan være utfordrende på flere måter, men først og fremst fordi det å være i arbeid er det som beskytter best mot fattigdom. Barn i familier med lavinntekt har økt risiko for å oppleve levekårsulemper knyttet til lokalmiljøet, fysisk og psykisk helse, deltakelse, utdanning, fremtidig inntekt, og samspill med foreldrene.

Det er en sammenheng mellom at en familie har lavinntekt, og risiko for et negativt samspill mellom barn og foreldre, for eksempel i form av et økt konfliktnivå i familien, eller en negativ oppdragerstil. Barn med lavinntekt er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak.

Dette er ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, men kan likevel være relevant å inkludere i rapporten.

Andelen personer over 16 år, med utdanning utover grunnskolen.

Kilder

Informasjon om andelen personer i befolkningen med utdanning utover grunnskolen kan du finne hos:

• Bufdirs kommunemonitor på barnevernsfeltet

Begrunnelse og hva den beskriver

Indikatoren viser hvor stor andel av befolkningen som har utdanning utover grunnskole, det vil si som har et utdanningsnivå som tilsvarer fullført videregående, fagskole eller universitets/høgskole- utdanning.

Befolkningens utdanningsnivå må sees i sammenheng med andel som er sysselsatt i befolkningen, næringsindustri, og inntekt. Utdanningsnivået sammen med inntektsnivået i en familie har en nær sammenheng med familiens levekår.

Kommuner og bydeler med mange lavt utdannede personer, bør være oppmerksom på at lav utdanning ofte opptrer i sammenheng med andre levekårsulemper.

Dette er imidlertid ikke en indikator direkte knyttet til barnevern, men kan likevel være relevant å inkludere i rapporten.

Det kan være hensiktsmessig å kort oppsummere innholdet i rapporten. For eksempel hva som er hovedutfordringer, viktigste fremtidige innsatsområder eller lignende.

For travle politikere som har mange sakspapirer å lese igjennom kan det være til hjelp å få et kjapt overblikk over det viktigste, selv om vi må kunne forutsette at hele rapporten blir lest.

Dersom det er behov for det, kan dere gi en kort orientering om hva barnevernets mandat, hovedoppgaver for tjenesten og lovverk.

Vi kan ikke forvente at politikerne i alle kommuner har inngående kjennskap til organiseringen av barnevernstjenesten. En kort orientering om hvordan tjenesten er organisert kan derfor være lurt.

Denne presentasjonen bør også inneholde hvorvidt kommunen inngår i et interkommunalt samarbeid, og i så fall med hvilke kommuner. Om tjenesten samarbeider med andre om enkeltdeler av tjenesten, som på akuttfeltet, er det fint å orientere om det også.  

Videre kan tall på årsverk i tjenesten presenteres her.

Formålet med tilstandsrapporten er å gi en relevant og god statusoversikt over tjenesten. Dette innebærer at rapporten bør inneholde informasjon om sentrale temaområder. Den bør inneholde tall/indikatorer som sier noe om tjenesten og utvikling over tid, samt en kort analyse/forklaring av tallene. Det kan også være relevant å kombinere kvantitativ og kvalitativ informasjon. Ikke alt kan og bør måles med tall, så annen kunnskap kan også være relevant å inkludere. 

Her følger forslag til temaområder, men dette bør tilpasses lokal kontekst:

• Bakgrunnsinformasjon/demografi
• Meldinger
• Undersøkelser
• Tiltak
• Fosterhjem
• Ettervern
• Kvalitet
• Bemanning og kompetanse
• Økonomi
   

Samordning og samarbeid er essensielt for å gi barn og familier rett hjelp til rett tid. Alle tjenestene har et selvstendig ansvar for å gi den hjelpen de er pliktige til etter regelverket. Et av barnevernets nasjonale kvalitetsmål er at innsatsen skal være samordnet og preget av kontinuitet. 

Samordning og samarbeid innebærer å koordinere «hvem som gjør hva», sørge for at de ulike tjenestene jobber mot samme mål og at nødvendig og tilstrekkelig informasjon deles mellom tjenestene for å hjelpe barnet best mulig.

Derfor er det viktig å redegjøre for samarbeidet med andre aktører og tjenesteytere i kommunen, for å sikre at barn får den hjelpen de har behov for.

De mest aktuelle kommunale tjenestene barnevernet samarbeider med, er helsestasjoner og skolehelsetjenesten, fastleger, NAV, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), skoler og barnehager. 

5.1  Forebyggende arbeid

I forslaget til ny barnevernlov foreslår departementet å lovfeste et krav om at kommunestyret selv skal vedta en plan for kommunens arbeid for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer.

Dette vil være et viktig verktøy for å sikre forpliktelse til, og systematisk innsats for, å legge til rette for helhetlige tjenester til barn og unge. Departementet foreslår at planen skal inneholde en beskrivelse av overordnede mål og strategier for det helhetlige tjenestetilbudet, hvordan ansvaret skal fordeles mellom etatene, hvordan oppgaveløsningen skal organiseres og hvordan ulike etater skal samarbeide.

Uavhengig av om dette blir vedtatt i ny barnevernlov, er dette viktige perspektiver som kan inkluderes i tilstandsrapporten innen barnevern.

Det vil alltid være områder hvor det er utfordringer. Tjenestene bør reflektere over hvor det er utfordringer i egen tjeneste, og beskrive disse i tilstandsrapporten.

Det er viktig for kommunestyret å kjenne til utfordringene for å få forståelse for hvilke konsekvenser de har for kvaliteten på tjenesten.

Utfordringsbildet vil ofte også fremkomme på bakgrunn av tall, statistikk og informasjon som er beskrevet i rapporten. Men det kan også være andre aspekter som ikke fremkommer der, og som bør omtales.

Det kan være nyttig å beskrive hva som er tjenestens innsatsområder nå og fram i tid. Innsatsområdene bør henge sammen med utfordringene som er påpekt.

Det er nyttig for kommunestyret å ha oversikt over hvilke tiltak som er satt i gang og hvorfor, også for å kunne følge med på om tiltakene har ønsket effekt. 

Skriv inn navnet på din kommune i feltet "Velg kommune".

Da kommer kommunens resultater på indikatorene frem.

Verdiene for kommunen sammenlignes med verdien for fylket som helhet, dette kan endres ved å velge sammenlign med Norge i stedet. Det er mulig å bytte visning fra andel til antall. Vær imidlertid oppmerksom på at ikke alle indikatorene har begge verdier, og noen har ingen av delene, men kanskje verdier i kroner eller antall stillinger.

For bydeler vil du også kunne sammenligne med snittet for kommunen. 

På høyresiden over monitorvisningen er det en knapp som heter «Last ned». Her kan du laste ned alle indikatorene i Excel. Da får du tallene både i antall og andel for den eller de kommunene du har valgt.

Dersom du vil grafisk se tall for flere år, må du trykke inn på temaområdet, eller den enkelte indikatoren.

Da får du opp grafer for alle indikatorene som tilhører temaområdet. Her kan du også velge om du vil ha resultatene som andel eller antall. Et av valgene i grafen er tabell, da får du tallene for indikatoren for alle årene det er tall for.

For hver graf er det en funksjon som heter «Last ned». Her kan du laste ned grafen som et bilde, eller laste ned tallene i Excel.

Under hver graf er det to nedtrekksknapper; «Om indikatoren» og «Datagrunnlaget». Her står det mer utfyllende om hva indikatoren sier noe om, hvorfor den er relevant, om forbehold og hvor dataene er hentet fra. 

Ofte kan det være hensiktsmessig å sammenligne resultatene i egen kommune med andre. Du kan sammenligne egen kommune med snittet for landet og eget fylke, men også med sammenlignbare kommuner.

For å sammenligne med andre kommuner trykker du på «Legg til eller fjern kommune». Da kommer det noen valg i høyremenyen. Enten kan du skrive inn kommuner selv i feltet «Skriv sted», eller så kan du velge kommuner i eget fylke eller kommuner fra den samme kostragruppen som din kommune er i.

De kommunene eller tjenestene du har valgt å sammenligne med kommer da inn i monitoren under din første valgte kommune. 

Du får også tall for de valgte kommunene eller tjenestene hvis du trykker deg inn på enkeltindikatoren.  

Ett alternativ er at det utarbeides separate rapporter for hver kommune som inngår i tjenesten. Det kan være forskjeller mellom de ulike kommunene som bør gjenspeiles i de ulike rapportene.

Dette kan gjøres ved å ta utgangspunkt i kommune for kommune. Imidlertid vil en del av informasjonen i rapporten være gjeldende for hele tjenesten sett under ett, for eksempel organisering av tjenesten.  

Et annet alternativ er å lage en felles rapport for hele tjenesten, som leveres til alle kommunestyrene som inngår i samarbeidet. Mye av informasjonen i rapporten vil være relevant å ha på tjenestenivå.

Videre kan dere for noen temaer vise resultatet for hele tjenesten, mens for andre temaer også vise resultater for de enkelte kommunene som inngår i tjenesten.

Det kan være utfordrende å få en dekkende redegjørelse for hvordan samarbeid med andre etater og tjenester fungerer og tiltak som eventuelt skal settes i verk for å bedre dette.

Det kan også være relevant å sette barnevernet inn i en større oppvekstkontekst i tilstandsrapporten. Dersom politikere skal få et større eierskap til tematikken og tjenestene kan det være relevant å knytte informasjonen mer opp til egen kommune. 

Et tredje alternativ er at dere lager en todelt rapport, en del som er lik for alle kommunene i samarbeidet og en del som er unik for hver kommune. Dette kan være en ganske lik rapport som alternativ 2, men hvor én del av rapporten er utarbeidet separat for hver kommune i samarbeidet.

Da kan dere redegjøre for eventuelle lokale utfordringer eller positiv utvikling i den enkelte kommune. Videre kan samarbeid med andre tjenester i kommunen bli omtalt her, og eventuelle relevante lokale tiltak.