< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Tilstandsrapportering for kommunale barnevernstjenester

Om tilstandsrapportering

Formål

Formål

Formålet med en tilstandsrapport er å gi kommunestyret bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet. Målet er bedre prioriteringer og kontroll i kommunene. 

Bakgrunn

Bakgrunn

Fra 1.1.2021 er det lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barneverntjenesten (bvl § 2-1 nytt åttende ledd).
 
I Prop 73 L om endringer i barnevernloven ble det fremmet et forslag om å lovfeste et slikt krav om årlig tilstandsrapportering om barnevernet til kommunestyret.

Forslaget var på høring i 2019, og innspillene var i all hovedsak positive. Våren 2020 ble Prop 84 L (2019-2020) lagt frem for Stortinget. Her ble forslaget om tilstandsrapportering gjentatt og spesifisert.

Forslaget ble vedtatt med virkning fra 1. januar 2021. Les mer om dette her.

Ansvar

Ansvar

Kommunens øverste politiske og administrative ledelse har det overordnede ansvaret for at barneverntjenesten forvaltes i tråd med gjeldende regelverk og at tjenestene er forsvarlige.

Kommunen har ansvar for styringen av barnevernet og for å ha en systematisk kontroll som sikrer at den kommunale barnevernstjenesten utfører sitt arbeid i tråd med regelverket, slik at barn og familier får den hjelpen de har behov for. Både kommuneloven og barnevernloven har bestemmelser som skal sikre dette.

Kommuner som jobber godt med faglig utvikling av barnevernet og samordning av tjenestetilbudet, kjennetegnes ofte av at den politiske og administrative ledelsen er tett på arbeidet, vurderer kvaliteten i egne tjenester og stiller klare forventninger.

Hvorfor er tilstandsrapporten viktig?

Hvorfor er tilstandsrapporten viktig?

God styring forutsetter kunnskap og innsikt

Tilsyn har vist at det i enkelte kommuner er en utfordring at barnevernets arbeid er lite kjent blant lokale beslutningstakere. Dette kan bidra til at tjenestens viktige arbeid ikke blir prioritert i tilstrekkelig grad. 

En god tilstandsrapport gir både politikere, kommuneansatte og befolkningen innsikt i hvordan barnevernet jobber, og hvilke problemstillinger tjenesten møter. Videre kan tilstandsrapporten legge grunnlaget for dialog om prioriteringer og forventninger. Rapporten vil også bidra til mer åpenhet og innsikt i barnevernets arbeid.  

Tilstandsrapportering som en del av kvalitetsutviklingen

Et av de viktigste formålene med tilstandsrapporteringen er at den skal bidra til økt bevissthet i kommunene om hva som er godt barnevern. Det er ikke kun selve rapporten som er viktig inn i dette, men også prosessen med å utarbeide den, samt behandlingen og diskusjonen av innholdet i den i etterkant. 

Tilstandsrapportering som en del av internkontrollen

Tilstandsrapportering som en del av internkontrollen

Alle kommuner skal allerede ha systemer som sørger for oversikt og kontroll med tjenesten, dette kommer av internkontrollforskriften (Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. (FOR-2005-12-14-1584)). 

Formålet med internkontroll er å sikre at lovens krav blir overholdt. Internkontroll skal bidra til å forebygge svikt og uheldige hendelser og bidra til at kommunen lærer av de feil som skjer slik at de ikke gjentas. Internkontroll handler om kontroll og intern styring av virksomheten. Det er også et verktøy for ledere for styring og utvikling av den daglige driften. 

Selv om ikke kravet til internkontroll er det samme som kravet om å utarbeide en årlig tilstandsrapport, kan en mulighet være å se disse to kravene i sammenheng. For å ha kontroll og intern styring av tjenesten, er man nødt til å ha oversikt over hvordan tilstanden i tjenesten er. Videre må dette legge grunnlag for eventuelle tiltak som settes i verk for å sikre at lovens krav overholdes og bidrar til et godt tjenestetilbud. 

I et høringsnotat fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet legges det opp til at de ulike sektorvise reglene om internkontroll skal samordnes i kommuneloven. Lovforslaget vil sannsynligvis legges fram for Stortinget i løpet av våren 2020. Dette vil innebære at barnevernlovens forskrift om internkontroll oppheves, og at barnevernloven dermed vil vise til bestemmelsen i kommuneloven. Denne endringen vil i så fall kunne tre i kraft fra 2021. 

Se også

Se også

Les også artikkelen "Langt nok fra, eller tett nok på?" i Tidsskriftet Norges Barnevern 04/2020. 

Hvordan utarbeide rapporten

Forarbeid

Forarbeid

God og relevant informasjon om tilstanden på barnevernsfeltet er svært viktig for å gjøre gode prioriteringer lokalt til det beste for barn og unge. Derfor må rapporten gjenspeile tilstanden, men også blir utformet slik at politikerne får forståelse og blir engasjerte i feltet.

Hvem skal du skrive til?
Målet med rapporten
Rapportens oppbygning
Taushetsplikt og offentliggjøring av rapporten

Involvering og forankring

Involvering og forankring

Kommunene har erfaring med å utarbeide tilstandsrapporter innen barnehage og skole. Disse erfaringene viser at involvering og godt samarbeid underveis i prosessen bidrar til bedre rapporter, og bedre beslutninger. 

Involvering av det politiske nivået

Det bør være en dialog mellom administrasjonen og folkevalgte om hva rapporten skal inneholde. Informasjonen skal gjøre folkevalgte i stand til å sette retning for tjenesten.

Erfaringene fra utdanningssektoren viser at det bør være formelle strukturer for politisk involvering på plass. På denne måten blir også det politiske nivået koblet på beskrivelsen av tilstand og utarbeiding av mål. Lenger ned på denne siden finner du noen konkrete eksempler fra utdanningsfeltet. 

Andre lokale aktører

Barnevernstjenestens arbeid er relevant og viktig for ulike aktører i kommunen. Ved å involvere lokale aktører kan man bidra til større og bredere forankring, mer kompetanse, tverrfaglighet, helhet og flere ressurser i arbeidet med tilstandsrapporteringen.

Økt involvering kan dreie seg om å involvere flere fra samme nivå (ofte administrativt nivå), eller å skape økt engasjement og involvering på tvers av nivåer.

Det kan dreie seg om å involvere: 

  • Andre avdelinger og etater (helse, oppvekst, sosial) 
  • Kommunestyrerepresentanter 
  • Ungdomsrådet i kommunen
  • Brukerrepresentanter
  • Lokale organisasjoner 

Eksempler på fremgangsmåter for involvering og forankring

Det finnes ikke en fasit for hvordan involvering og forankring bør være. Her følger forslag til måter å organisere arbeidet på:

  • Barnevernstjenesten utformer selv rapporten.
  • Rapporten gjennomgår flere runder med gjennomlesning og innspill fra ulike aktører og nivåer i kommunen.
  • Det nedsettes en arbeidsgruppe hvor både barnevernstjenesten og andre deler av kommunens administrative nivå er representert.
  • Det utnevnes også en politisk representant som er saksordfører som følger prosessen.
  • Det nedsettes en arbeidsgruppe hvor barnevernstjenesten, andre deler av kommunen, og eksterne aktører (lokale organisasjoner, brukerrepresentanter) er representert. 
Eksempler fra utdanningssektoren

Behandling og bruk av tilstandsrapporten

Behandling og bruk av tilstandsrapporten

Tilstandsrapportene skal årlig legges frem for kommunestyret. For at rapporten skal kunne gi et grunnlag for prioriteringer og beslutninger, bør det legges opp til drøfting av rapporten. 

Rutiner for utarbeidelse av rapporten

Tilstandsrapporten skal utarbeides årlig. For å unngå å starte på nytt hvert år, bør kommunene derfor utarbeide skriftlige rutiner. 

Det er også nyttig å tenke over om det er andre, tilgrensende saker som tilstandsrapporten bør sees i sammenheng med - for eksempel kommunenes plan for det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet, og tilstandsrapporten innen utdanning.

Når bør rapporten leveres og behandles? 

Mye av hensikten med tilstandsrapporten er å øke bevisstheten i kommunen om arbeidet til og behovene i barneverntjenesten. Derfor kan det være hensiktsmessig at rapporten behandles i forbindelse med budsjettprosessen i kommunen. 

Redegjørelse etter kommunevalg

Det er kommune- og fylkestingsvalg hvert fjerde år i Norge. Dette innebærer at kommunestyrene endrer sammensetning og representasjon. Mange nye kommunestyrerepresentanter vil ha begrenset kunnskap om barnevernets rolle og funksjon, samt om tilstanden i tjenesten. Dette medfører en risiko for at barnevernets viktige arbeid i for liten grad blir forstått og prioritert i kommunens arbeid.

Bufdir anbefaler i denne sammenhengen at de nye kommunestyrene kort tid etter hvert valg gis en grundig redegjørelse for tilstanden i det lokale barnevernet. Redegjørelsen bør ta utgangspunkt i kommunenes årlige tilstandsrapport, men tilpasses slik at nye kommunestyrerepresentanter får en tilstrekkelig innføring i og forståelse av barnevernets mandat, rolle, arbeid og organisering (inkludert interkommunale samarbeid).

Plan for det forebyggende arbeidet i kommunen

I forslaget til ny barnevernslov foreslår departementet å lovfeste et krav om at kommunestyret selv skal vedta en plan for kommunens arbeid for å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Argumentasjonen er at en plan som er vedtatt i kommunestyret, vil bidra til overordnet forankring av det forebyggende tilbudet og av fordelingen av kommunens ressurser til dette arbeidet.

Dette vil være et viktig verktøy for å sikre systematisk innsats for å legge til rette for helhetlige tjenester til barn og unge. Departementet foreslår at planen skal inneholde en beskrivelse av overordnede mål og strategier for det helhetlige tjenestetilbudet, hvordan ansvaret skal fordeles mellom etatene, hvordan oppgaveløsningen skal organiseres og hvordan ulike etater skal samarbeide.

Uavhengig av om dette blir vedtatt i ny barnevernlov, er dette viktige perspektiver for kommunen som helhet å se hen til i utarbeidelsen av tilstandsrapporten innnen barnevern. 

Behandling og politisk diskusjon

Mange kommuner har gode erfaringer med at det er barnevernlederen selv som legger frem rapporten for kommunestyret.

I noen tilfeller kan en mangelfull politisk diskusjon om barnevernet også handle om at kommunestyret ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva som vil være de riktige og gode spørsmålene å stille. 

Relevante kommunale rapporter og planer

Relevante kommunale rapporter og planer

Flere andre kommunale planer og rapporter er relevante i sammenheng med tilstandsrapporten. Det er opp til den enkelte kommune å bestemme når tilstandsrapporten skal til behandling i kommunestyret. Det vil samtidig være hensiktsmessig å se dette i sammenheng med når andre tilgrensende temaer skal opp til behandling. 

Tilstandsrapport (kvalitetsmelding) innen barnehage og skole

Kommunene er forpliktet til å utarbeide en tilstandsrapport (også kjent som kvalitetsmelding) innen utdanning. 

Oversikt over folkehelsen i kommunen (Forskrift om oversikt over folkehelsen. § 5. Krav om oversiktsdokument hvert fjerde år)
I følge forskrift om oversikt over folkehelsen skal kommunene utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. 

Kommuneplanens samfunnsdel 

Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Planen skal samordne de ulike sektorenes planer, og er derfor viktig i sammenheng med tilstandsrapporteringen på barnevernsfeltet.  

Kommunale årsberetninger

Kommuneloven § 14-7 fastsetter at alle kommuner skal utarbeide en årsberetning for kommunenes samlete virksomhet. Årsberetningene, eller årsrapport, skal blant annet redegjøre for kommunenes måloppnåelse og andre forhold som er av betydning for kommunene og/eller innbyggerne. 

Arbeidet med tilstandsrapporten til kommunestyret om barnevern kan ses i sammenheng med arbeidet til årsberetning. Det som vektlegges i tilstandsrapporten kan trekkes ut å brukes i årsberetningen til kommunen.

Innhold i rapporten - indikatorer og temaer

Om bruk av indikatorer

Om bruk av indikatorer

Det er viktig å vurdere hva som er nødvendig å inkludere i tilstandsrapporten for å gi et godt bilde av situasjonen i egen tjeneste. Det er viktig at rapporten ikke blir for omfattende og talltung, samtidig som det er en rekke indikatorer det kan være relevant å ha med.

Velg de indikatorene som er relevante for din tjeneste, og se indikatorene i sammenheng der det er mulig. 

Vi har kategorisert indikatorene i tre ulike kategorier:

  • Lovkrav vil si at dette er krav som står oppført i barnevernloven, og det vil da være sentralt å omtale dette i rapporten.
  • Bør vurderes er temaer som vi anser som viktige for å gi et godt bilde av situasjonen i tjenesten. Imidlertid må det tas en vurdering ut i fra den lokale konteksten i egen kommune om det er relevant å inkludere den i rapporten. 
  • Kan vurderes er i utgangspunktet ikke så sentralt, men kan inkluderes dersom den viser viktige utviklingstrekk eller er relevant i egen tjeneste.

Bekymringsmeldinger

Bekymringsmeldinger
Lovkrav - Fristbrudd i meldinger
Bør vurderes - Hvordan jobber tjenesten med meldingsarbeidet?
Bør vurderes - Mottatte meldinger
Bør vurderes - Henlagte meldinger og henleggelsesprosent
Bør vurderes - Hvem melder?

Undersøkelser

Undersøkelser
Lovkrav - Fristbrudd i undersøkelsessaker
Bør vurderes - Hvordan arbeider tjenesten med undersøkelser?
Bør vurderes - Igangsatte og avsluttede undersøkelser
Bør vurderes - Konklusjon av undersøkelsene

Tiltak

Tiltak
Lovkrav - Barn i hjelpetiltak med tiltaksplan
Lovkrav - Barn i hjelpetiltak med evaluert tiltaksplan
Bør vurderes - Antall tiltak og barn med tiltak
Bør vurderes - Hva slags tiltak
Bør vurderes - Barn med akuttvedtak
Kan vurderes - Barn i institusjon

Ettervern

Ettervern
Bør vurderes - Unge med ettervern

Fosterhjem

Fosterhjem
Lovkrav - Tilsyn i fosterhjem som ikke er oppfylt
Lovkrav - Barn i fosterhjem som ikke har fått oppfølging i tråd med lovkrav
Bør vurderes - Barn i fosterhjem
Bør vurderes - Fosterhjem i slekt og nettverk

Bemanning og kompetanse

Bemanning og kompetanse
Bør vurderes - Antall årsverk
Bør vurderes - Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk
Bør vurderes - Sykefravær
Bør vurderes - Turnover
Bør vurderes - Kompetanse i tjenesten
Bør vurderes - Kompetanseplan
Kan vurderes - Stillinger med fagutdanning
Kan vurderes - Antall besatte og ubesatte stillinger

Økonomi

Økonomi
Bør vurderes - Utgifter til barnevern, fordelt på funksjoner
Bør vurderes - Utgifter per barn i barnevernet
Kan vurderes - Andel av kommunens totale utgifter som brukes på barnevern
Kan vurderes - Utgifter til barnevern per barn i befolkningen

Kvalitet

Kvalitet
Lovkrav - Internkontroll
Bør vurderes - Brukerundersøkelse og medvirkning

Demografi/bakgrunnsinformasjon

Demografi/bakgrunnsinformasjon
Kan vurderes - Barn i kommunen
Kan vurderes - Barn i lavinntektsfamilier
Kan vurderes - Enslige forsørgere
Kan vurderes - Barn i husholdninger uten yrkestilknyttede personer
Kan vurderes - Utdanningsnivå
Mal for rapportering

Om rapporten

Om rapporten

I lovforslaget står rapporten omtalt som en tilstandsrapport. En alternativ tittel som er brukt innen utdanningssektoren er kvalitetsmelding.

Last ned mal i wordformat bokmål

Last ned mal i wordformat nynorsk

1. Kort oppsummering av hovedinnhold i rapporten
2. Om barnevernet
3. Presentasjon av virksomheten og organisering
4. Temaområder som bør være med i en tilstandsrapport
5. Samarbeid med andre sektorer
6. Utfordringsbildet
7. Innsatsområder og tiltak
Bruk av kommunemonitoren til rapportering

Om kommunemonitoren

Om kommunemonitoren

Bufdir har utviklet en kommunemonitor på barnevernsfeltet. Den inneholder en samling av relevante indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barneverntjenester, samt se utvikling over tid.

Monitoren kan være et nyttig verktøy når tilstandsrapporten skal utvikles. Her følger en oppskrift på hvordan kommunemonitoren kan brukes.

Bufdirs kommunemonitor finner du her:

Komme i gang
Last ned tall
Sammenligning
Hva med interkommunale tjenester?

Alle kommuner har plikt til å rapportere

Alle kommuner har plikt til å rapportere

I forslaget til ny barnevernslov står det at alle kommunestyrer skal motta en tilstandsrapport om barneverntjenesten i sin kommune. Det har vært en stor økning i antall kommuner som inngår i interkommunale samarbeid om barnevern. Kravet om tilstandsrapportering gjelder i alle kommuner, også de som inngår i et samarbeid. 

Pr. nå er det over 200 kommuner som inngår i interkommunale samarbeid om barnevern.

Det finnes flere ulike modeller for organiseringen av interkommunalt samarbeid, som er regulert etter kommuneloven.

Det er vanlig å ha en form for vertskommunesamarbeid. Dette innebærer at vertskommunen er arbeidsgiver og utfører de lovpålagte oppgavene som er overlatt til den. Vertskommunen har da fått delegert beslutningsmyndighet. 

Det er imidlertid viktig å påpeke at kravet om tilstandsrapportering ikke kun omfatter vertskommunen i et interkommunalt samarbeid. En grunn til det er at forventningene til kommunal forankring og innsikt i barnevernstjenesten også gjelder for de kommunene som deltar i samarbeidet, men ikke er vertskommune (samarbeidskommuner). 

En undersøkelse av de interkommunale samarbeidene fra 2015 viste at langt flere av rådmennene i vertskommunene enn i samarbeidskommunene fikk tilstrekkelig informasjon om tilstanden i barnevernstjenesten. Undersøkelsen viser også at statsforvalterne har en bekymring for at interkommunalt samarbeid kan føre til dårligere kommunikasjonen mellom barnevernstjenesten og de enkelte kommunene og andre kommunale tjenester.

Videre kan det forekomme en viss ansvarsfraskrivelse fra enkelte rådmenns side. Det kan også være mangelfull kommunikasjon og rapportering til rådmenn i samarbeidende kommuner. 

En årlig tilstandsrapport til alle kommunestyrer, også de som er samarbeidskommuner, kan imøtekomme disse utfordringene. Spesielt vil det være viktig knyttet til samarbeidet mellom barnevernstjenesten og andre tjenester i kommunen. 

Hvordan kan dette gjøres i praksis

Hvordan kan dette gjøres i praksis

Dette er et nytt krav, og selv om noen tjenester allerede har laget tilstandsrapporter, har vi ikke mye erfaring å bygge på. Vi ser allikevel for oss noen ulike metoder å gjøre dette på. Hver kommune bør vurdere hva som er best egnet for sin kommune. 

1. En separat rapport pr. kommune
2. En rapport for hele tjenesten
3. En todelt rapport
Informasjon til deg som er folkevalgt

God oversikt og kontroll gir et godt barnevern

God oversikt og kontroll gir et godt barnevern

Under følger informasjon til deg som er folkevalgt og som skal motta kommunenes tilstandsrapport.

Innholdet på denne siden er spesifikt for folkevalgte, men det øvrige innholdet i denne nettressursen vil også være relevant for folkevalgte. 

Kommunens øverste politiske og administrative ledelse har ansvaret

Kommunens øverste politiske og administrative ledelse har det overordnede ansvaret for at barnevernstjenesten forvaltes i tråd med gjeldende regelverk og at tjenestene er forsvarlige.

Kommunen har ansvar for styringen av tjenesteområdet og for å ha en systematisk kontroll som sikrer at den kommunale barnevernstjenesten utfører sitt arbeid i tråd med regelverket (internkontroll), slik at barn og familier får den hjelpen de har behov for.

Både kommuneloven og barnevernloven har bestemmelser som skal sikre dette.

Viktig med god innsikt i tilstanden i egen tjeneste

Dette ansvaret forutsetter at kommuneledelsen har tilstrekkelig kunnskap om, og innsikt i, tilstanden i egen barnevernstjeneste og om kvaliteten i barnevernstjenestens arbeid. Dette innebærer blant annet at de må ha oppdatert kunnskap om barnevernstjenestens kapasitet og kompetanse til å håndtere sakene de har ansvar for, om barnevernstjenesten oppfyllelse av tidsfrister, om ressursbruk og samarbeidet med andre tjenester. 

Kjennetegn på kommuner som jobber godt med faglig utvikling

Kommuner som jobber godt med faglig utvikling av barnevernet og samordning av tjenestetilbudet, kjennetegnes ofte av at den politiske og administrative ledelsen:

  • er tett på barnevernstjenesten
  • vurderer kvaliteten i egne tjenester
  • stiller klare forventninger

Rutiner for utarbeidelse av rapporten

Rutiner for utarbeidelse av rapporten

For å sikre forutsigbarhet er det formålstjenlig å legge opp til at tilstandsrapporten leveres til kommunestyret på et fast tidspunkt i årshjulet.

Det vil også være nyttig å tenke over om det er andre tilgrensende saker som tilstandsrapporten bør sees i sammenheng med - for eksempel kommunenes plan for det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet.

Det kan også være hensiktsmessig å se arbeidet i sammenheng med den årlige tilstandsrapporten/kvalitetsmeldingen innen barnehage og skole.

Når bør rapporten behandles?

Når bør rapporten behandles?

Mange kommuner har erfaring med å ferdigstille tilstandsrapporten i sammenheng med budsjettprosessen. Vi vurderer det som hensiktsmessig å gjøre dette.

I bortimot alle kommuner blir den årlige tilstandsrapporten innen utdanning lagt fram for politisk nivå i kommunen.

En gjennomgang viser imidlertid at den politiske behandlingen av rapportene er svært varierende. Ofte blir rapporten tatt til etterretning, uten stor politisk debatt og drøfting.

Behandling av rapporten

Behandling av rapporten

Tilstandsrapporten skal årlig legges frem for kommunestyret. For at rapporten skal ha betydning for prioriteringer og beslutninger, er det hensiktsmessig at det legges opp til politisk debatt og drøfting av rapporten. 

I behandlingen av rapporten i kommunestyret er det viktig at kommunestyret kontrollerer at rapporten inneholder informasjon om sentrale elementer som for eksempel etterlevelse av lovkrav.

I tillegg vil det være hensiktsmessig å legge til rette for en diskusjon og samtale om viktige temaer. Under følger noen eksempler på dette:

  • Hvordan avvik i tjenesten følges opp og om internkontrollsystemet er godt nok. 
  • Hvordan samarbeidet mellom barnevernet og andre instanser (som skole, helsestasjon, politi, m.fl.) fungerer. Dette er et spesielt viktig tema i kommuner som inngår i interkommunale samarbeid om barnevern. Barna får kanskje hjelp fra et barnevern som holder til i en nabokommune. De er like fullt bosatt i, og mottar andre tjenester fra sin hjemkommune der nærskolen og helsestasjonen ligger.
  • Har kommunen utfordringer med å oppfylle lovkrav innen barnevern? I så tilfelle, hvorfor? 
  • Hvordan opplever de ansatte i barnevernstjenesten arbeidshverdagen sin? Hvordan er status når det gjelder turnover, sykefravær, trivsel m.m.? 
  • Hvordan jobber barneverntjenesten for å sikre at både barn og foreldre opplever medvirkning og å bli hørt i egen sak?
Hva sier lov og forskrift?

Nytt lovkrav

Nytt lovkrav

Fra 1.1.2021 er det lovbestemt at kommunestyret minst én gang i året skal få en redegjørelse om tilstanden i barnevernstjenesten (bvl § 2-1 nytt åttende ledd).
 
I Prop 73 L om endringer i barnevernloven ble det fremmet et forslag om å lovfeste et slikt krav om årlig tilstandsrapportering om barnevernet til kommunestyret.

Forslaget var på høring i 2019, og innspillene var i all hovedsak positive. Våren 2020 ble Prop 84 L (2019-2020) lagt frem for Stortinget. Her ble forslaget om tilstandsrapportering gjentatt og spesifisert. Forslaget ble vedtatt med virkning fra 1. januar 2021. Les mer om dette her.

Barnevernloven

Barnevernloven

Forskrift om internkontroll etter barnevernloven

Alle kommuner skal allerede ha systemer som sørger for oversikt og kontroll med tjenesten, dette kommer av internkontrollforskriften (Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester fra 14.des.2005).

Formålet med internkontroll er å sikre at lovens krav overholdes. Internkontroll handler om kontroll og intern styring av virksomheten. Det er også et verktøy for ledere for styring og utvikling av den daglige driften. Internkontroll skal bidra til å forebygge svikt og uheldige hendelser og bidra til at kommunen lærer av de feil som skjer slik at de ikke gjentas. 

Årlig tilstandsrapportering som del av internkontrollen

Selv om ikke kravet til internkontroll er det samme som kravet om å utarbeide en årlig tilstandsrapportering, så kan en mulighet være å se disse to kravene i sammenheng. For å ha kontroll og intern styring av tjenesten, som internkontrollbegrepet innebærer, er man nødt til å ha oversikt over hvordan tilstanden i tjenesten er. Videre må dette legge grunnlag for eventuelle tiltak som settes i verk for å sikre at lovens krav overholdes og bidrar til et bedre tjenestetilbud. 

Hva er barnevernsreformen?

Hva er barnevernsreformen?

Barnevernsreformen trer i kraft fra 2022 og skal gi mer ansvar til kommunene på barnevernsområdet, og styrke kommunenes forebyggende arbeid og tidlig innsats.

Målet er at endringer i barnevernet skal bidra til at flere utsatte barn og familier får den hjelpen de trenger på et tidlig tidspunkt. 

Les mer om dette på Bufdirs nettsider om barnevernsreformen

Kilder og relevant kunnskap

Statistikk og analyse

Statistikk og analyse

Bufdir har utviklet en kommunemonitor på barnevernsfeltet. Den inneholder en samling av relevante indikatorer som gir kommuner mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barneverntjenester, og se utvikling over tid. Indikatorene viser også verdier for interkommunale samarbeid og bydeler i Oslo.

Barnevern kommunemonitor

Bufdir har også en nettressurs som presenterer og tilgjengeliggjør statistikk og analyse om barnevernet på nasjonalt nivå. Her finner man statistikk om bekymringsmeldinger, undersøkelser, barnevernstiltak, med mer. 

Status i tall for barnevernet

 

Kontakt for spørsmål og innspill