Barnevern kommunemonitor

Om barnevern kommunemonitor

Formålet med monitoren er å gi kommuner og barnevernstjenester mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner og barnevernstjenester. Monitoren gir også et godt kunnskapsgrunnlag til den årlige tilstandsrapporteringen.

Hvordan bruke kommunemonitoren?

I kommunemonitoren kan du velge å undersøke en kommune, et interkommunalt samarbeid og bydeler i Oslo.

Interkommunale samarbeid

Dersom du taster inn en kommune som inngår i et interkommunalt samarbeid kan du velge om du vil se verdier for kommunen eller hele tjenesten som kommunen inngår i. Sammenligne med andre barnevernstjenester

Du kan også sammenligne den valgte barnevernstjenesten med andre barnevernstjenester ved å bruke "legg til"- knappen.

Andel / antall

For noen av indikatorene er det mulig å se antallet barn i tillegg til andel. Det gjøres ved å velge "Antall" i nedtrekksmenyen under "Norge/Fylket". Mer detaljert informasjon i grafer

For å få mer detaljerte tall og informasjon om enkeltindikatorene klikker du deg videre via kategorien indikatoren tilhører, eller ved å klikke på indikatornavnet. Her kan du velge mellom ulike grafiske fremstillinger av indikatoren; historisk utvikling, enkeltår eller fordelingskurve.

Fordelingskurven viser like intervaller av dataene langs den vannrette aksen, og antall steder langs den loddrette aksen. Fordelingskurven viser altså fordelingen av hvor mange steder som har en gitt verdi og om stedet du har valgt skiller seg ut fra de andre kommunene i Norge eller ikke.

I tillegg kan du velge tabell som viser tallene for de valgte tjenestene.

Bakgrunnsinformasjon

Under grafene kan du trykke på "Om indikatoren" og lese mer om definisjon, begrunnelse og hvordan indikatoren kan tolkes. Ved å klikke på "Om datagrunnlaget" kan du lese hvor dataene er hentet fra, og eventuelle forhold som det er nyttig å kjenne til.

Hva kan indikatorene si oss?

Indikatorene som presenteres sier noe om status på barnevernsfeltet, hvorvidt det har skjedd endringer over tid og om enkelte målsetninger er oppnådd (eksempelvis reduksjon av andelen fristbrudd i undersøkelsessaker).

Indikatorene kan imidlertid ikke forklare status eller hvorfor det skjer endringer i status.

Helhetsbilde og kunnskap om lokale forhold er viktig for å tolke status

Indikatorene bør ikke tolkes hver for seg, men i et helhetsbilde. Tolkningen må kombineres med kunnskap om lokale forhold. For eksempel kan forskjeller mellom kommunene i andel barn med barnevernstiltak skyldes ulikhet i levekår, ulike terskler for å yte barnevernstiltak, samt hvordan barnevernstjenesten er innrettet i kommunen.

Forhold som utfordrer sammenligning mellom kommuner

For hver enkelt variabel er det angitt noen forhold man bør være oppmerksom på ved tolkning av tallene. I tillegg er det to mer generelle forhold som kan gjøre det utfordrende å sammenligne barnevernstjenester med hverandre:

Hvorvidt kommunen bosetter enslige mindreårige flyktninger har betydning for verdien på flere av indikatorene som sorterer under dekningsgrad og økonomi. Dette er fordi de fleste kommuner fatter vedtak om barnevernstiltak når enslige mindreårige flyktninger bosettes i kommunene, og dermed inngår de i barnevernsstatistikken. Selv om de inngår i statistikken, er grunnlaget for tiltak knyttet til deres situasjon som enslige mindreårige, og ikke omsorgssvikt eller utfordrende atferd hos barna.

For indikatorene som handler om økonomi har vi brukt netto driftsutgifter fremfor brutto fordi refusjoner fra staten som dekker utgiftene til barnevernstiltak for enslige mindreårige er trukket fra når vi ser på netto utgifter. Dette gjør det lettere å sammenligne utgiftene til kommuner som bosetter enslige mindreårige med kommuner som ikke gjør det.

Barn og unge har rett til barnevernstiltak frem til fylte 25 år, men hjelpen etter fylte 18 år er frivillig og gis som ettervernstiltak. Det er svært ulikt hvordan kommunene gir ettervernstiltak. For å gi et best mulig sammenligningsgrunnlag mellom kommuner har vi valgt å bruke aldersgruppen 0-17 år.

Temaområder

Indikatorene som inngår i kommunemonitor barnevern er organisert i fire ulike kategorier Dekningsgrad og kapasitet

Prinsipielt skal dekningsgrad si noe om hvorvidt behovet for en bestemt tjeneste dekkes. For barnevernstjenesten gjenspeiler ikke andelen behovet, men heller hvor stor andel av innbyggerne i barnebefolkningen som mottar tjenester.

Indikatorene gir en status for andel barn som mottar ulike kategorier barnevernstiltak og egner seg ikke til en rangering av kommunene. Forskjeller mellom kommunene og tjenestene kan for eksempel skyldes:

ulikhet i levekår ulike terskler for å yte barnevernstiltak hvordan barnevernstjenesten er innrettet i kommunen, for eksempel om forebyggende tiltak ytes av barnevernstjenesten eller andre hjelpetjenester i kommunen

Indikatorene om kapasitet kan si noe om hvorvidt bemanningen i tjenesten er tilstrekkelig.

Kvalitet

Indikatorene som sorterer under «kvalitet» angir i stor grad frister og lovkrav som gjelder for tjenesten, og som ofte vil følges opp som del av internkontrollen i kommunene. Indikatorene gir ikke informasjon om barn og familiers opplevelse av kvalitet.

Økonomi

Indikatorene under økonomibruk angir hvor mye ressurser den enkelte kommune bruker på tjenesten, både sett i forhold til antall innbyggere i målgruppen og enhetskostnader per barn i barnevernet.

Bakgrunnsinformasjon

Dette er variabler som kan sette indikatorene inn i en større sammenheng. De utvalgte indikatorene inngår blant annet i dagens delkostnadsnøkkel for å fordele midler til barnevern i kommunene gjennom de frie inntektene.

Om datagrunnlaget - personvern og manglende verdier

Indikatorene som presenteres på Bufdir sine sider er basert på foreliggende statistikk hentet fra Statistisk sentralbyrå, Kommunenes halvårsrapportering og fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.

Personvern og skjulte verdier

I datamaterialet der statistikken kun ville vist 3 personer eller færre for den valgte kommune, skjuler SSB dette tallmaterialet av personvernhensyn. Dette kalles vanligvis «prikking». For de indikatorene som inngår i kommunemonitor vil dette særlig gjelde andel barn som bor utenfor hjemmet.

Dersom man kan regne seg frem til det skjermede tallet ved å benytte andre tall som er tilgjengelig i statistikken vil også ytterligere en kategori skjermes, såkalt sekundærprikking. Dette vil for eksempel gjelde for antall barn som mottar tiltak i hjemmet.

Skjulte verdier og interkommunale samarbeid

For å få verdi for de interkommunale samarbeidene er verdiene for de kommunene som inngår i samarbeidet summert. Dette innebærer at dersom en eller flere av kommunene som inngår i samarbeidet har skjult verdi er det ikke mulig å presentere et korrekt tall på dette nivået. Konsekvenser av skjulte verdier for fylkestall

Prikking av tall på kommunenivå medfører også, for flere av indikatorene, at det ikke er tilgjengelige tall på fylkesnivå. I KOSTRA er verdi for hele fylket prikket dersom flere av kommunene i fylket har prikkede verdier. Andre grunner til å skjule verdier

I noen tilfeller hender det at barnevernstjenesten mangler verdi på enkelte av indikatorene av ulike årsaker, som feilrapportering eller at det ikke finnes tall på bydelsnivå.

I kommunemonitoren er prikkede eller manglende verdier angitt med to prikker.

Om vurderingsskalaen

Den blå firkanten viser verdien for valgte kommune, og representerer samme verdi som fremkommer i kolonnen "Verdi for sted". Firkanten forteller hvordan den valgte kommunen plasserer seg i forhold til gjennomsnittet for fylket eller Norge.

Den svarte, loddrette streken viser verdien for Norge eller verdien for fylket som helhet, avhengig av hva du har valgt å sammenligne med. Dersom du har valgt å sammenligne kommuner i ulike fylker og ønsker å sammenligne med fylket vil den svarte streken representere ulike verdier selv om det fremstår som om den svarte streken ligger på samme verdi.

Det lilla skraverte området viser høyest og lavest verdi for fylket eller Norge, det vil si indikatorens spredning.

Dersom det ikke kommer opp verdi i kolonnen "Verdi for sted" betyr det at verdien enten er skjult på grunn av personvernhensyn (at det er tre eller færre tilfeller) eller at det ikke er rapportert inn resultater for denne barnevernstjenesten.

For å få verdi for de interkommunale samarbeidene er verdiene for de kommunene som inngår i samarbeidet summert. Dette innebærer at dersom en eller flere av kommunene som inngår i samarbeidet har skjult verdi er det ikke mulig å presentere ett korrekt tall på dette nivået. Derfor forekommer det at verdien til kommunesamarbeidet er skjult, selv om flere av kommunene som inngår i samarbeidet har verdier.

Ønsker du mer statistikk om barnevernet i Norge?

Trykk her for å se våre statistikksider med nasjonal statistikk på barnevernsområdet.

Kommunestyret skal minst én gang i året få en redegjørelse for tilstanden i barnevernstjenesten (lovpålagt). Redegjørelsen skal gi kommunestyret bedre innsikt i tilstand, utvikling og viktige problemstillinger i barnevernet. Målet er bedre prioriteringer og kontroll i kommunene. Bufdir har utviklet en veileder for tilstandsrapportering.

Trykk her for å gå til veilederen for tilstandsrapportering.

Ønsker du mer statistikk på kommune-, bydels- og delbydelsnivå om barn som vokser opp i familier med lavinntekt?

Trykk her for å gå til barnefattigdom kommunemonitor.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet samarbeider med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, NAV, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om Oppvekstprofilene. Oppvekstprofilene inneholder en temaartikkel og et oppvekstbarometer med nøkkeltall for kommunen eller bydelen.

Trykk her for å finne Oppvekstprofilen til din kommune eller bydel på fhi.no.