Gå til hovedinnholdGå til hovedmeny
Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger og rutiner

Barneekteskap: Håndtering av barneekteskapssaker i barnevernstjenesten

Barneekteskap: Håndtering av barneekteskapssaker i barnevernstjenesten

Utarbeidet av: Bufdir

Publisert:

Skriv ut

Fakta om barneekteskap

Et barneekteskap er ekteskap mellom to barn, eller mellom en voksen og et barn.

Barneekteskap kan både være sivilrettslig inngåtte ekteskap og religiøst inngåtte ekteskap uten sivilrettslig gyldighet i Norge.

  • I Norge er alle personer under 18 år definert som barn.
  • Barn kan ikke samtykke til ekteskap i Norge.

Barneekteskap kan innebære brudd på menneskerettighetene, på straffeloven og på ekteskapsloven. Et barneekteskap kan være et tvangsekteskap. Barneekteskap innebærer en forhøyet risiko for seksuell omgang med en mindreårig, voldtekt og i noen tilfeller menneskehandel.

Det følger av ekteskapsloven § 1 a at personer under 18 år ikke kan gifte seg.

Et barneekteskap som er gyldig inngått i utlandet mellom to parter som på vigseltidspunktet ikke hadde noen tilknytning til Norge, anerkjennes i Norge så lenge det ikke strider mot norsk rettsorden. Som hovedregel legges en nedre aldersgrense på 16 år til grunn.

Hvis en eller begge parter er norsk statsborger eller fast bosatt i Norge på vigselstidspunktet, anerkjennes ikke ekteskapet dersom ikke begge parter var til stede under vielsen, en eller begge parter var under 18 år, eller en av partene allerede var gift.

Etter begjæring fra begge parter kan ekteskapet likevel anerkjennes dersom sterke grunner taler for det.

Et religiøst ekteskap som ikke er sivilrettslig registrert, er ikke et gyldig ekteskap i Norge. Likevel kan partene oppleve å være gift, og de kan bli ansett som gift av slekt og nettverk i opprinnelseslandet og i Norge. For noen betyr den religiøse vigselen mer enn den sivilrettslige registreringen av ekteskapet.

Hvorfor blir barn gift?

  • Tradisjoner for barneekteskap
  • Graviditet
  • Kort skolegang og tidlig overgang til arbeid
  • Fattigdom og andre økonomiske faktorer
  • Krig, flukt og ønske om å beskytte barnet
  • Ønske om å bevare ære gjennom ekteskap
  • Voldtekt

Offisiell aldersgrense for ekteskapsinngåelse samsvarer ikke bestandig med praksis. Noen gjennomfører en religiøs vigsel uten sivilrettslig registrering tidligere enn det som er lov etter landets regelverk.

Vanlig alder ved ekteskapsinngåelse har ofte sammenheng med når en person blir sett på som voksen. Av den grunn finner vi flere steder i verden en lavere gjennomsnittsalder for ekteskapsinngåelse enn det vi har i Norge.

I Norge er en person offisielt voksen fra han/hun er 18 år. Andre steder i verden varierer det imidlertid når det gjelder offisiell myndighetsalder, og når nettverket rundt barnet vurderer vedkommende modent nok til å kalles voksen. Dette har blant annet sammenheng med hvorvidt det er vanlig for gutter og jenter å ta høyere utdanning, hvor tidlig de går inn i arbeidslivet og hvilket ansvar de har i familien. Mange steder involveres barn tidligere i det vi kan kalle voksne arenaer og får ansvar som voksne vanligvis har.

Graviditet i ung alder er en faktor som kan føre til at et barn blir gift. Dette kan handle om at barnet ved selv å få barn trer over i de voksenes rekker og derfor blir sett på som klar for ekteskap. Det kan handle om å sikre mor og barn, blant annet økonomisk, gjennom ekteskap. Og det kan handle om å beskytte familien og den unge moren mot ærestap som følge av samfunnets kjennskap til at jenta har hatt seksuell omgang før ekteskapet.

Fattigdom kan også være en faktor øker risiko for barneekteskap. Ved å gifte bort sin datter, ønsker foreldrene gjerne å sikre henne en ektemann og økonomisk stabilitet. Familier preget av fattigdom kan også oppleve det som en økonomisk belastning å brødfø sine barn, og ser det som en løsning å gifte bort døtrene tidlig.

Også krig og flukt kan være utslagsgivende når familier arrangerer ekteskap for sine barn. Motivet kan være et ønske om å beskytte sitt barn ved å sørge for en bedre fremtid for barnet, samt å beskytte barnet mot vold og overgrep i en ustabil og usikker situasjon.

Ekteskapet kan handle om å beskytte barnets og familiens ære. Ære er i mange samfunn og grupper knyttet til jentas/kvinnens seksualitet. Ærbarhetsidealet gir et krav om seksuell avholdenhet før ekteskapet. En jente skal være jomfru når hun gifter seg ifølge tradisjonelle normer i disse gruppene. Seksuell omgang før ekteskapet kan derfor ødelegge jentas rykte og ærbarhet, - og det ødelegger familiens kollektive ære. Dersom en jente utfordrer disse normene, eller dersom det går dårlige rykter om en jente, kan familien se ekteskap som en løsning for å redde familiens ære.

I noen familier kan også voldtekt av en jente føre til ærestap for jenta og hennes familie. Seksuell omgang før ekteskapet, også som følge av voldtekt, kan ødelegge en jentes muligheter til ekteskap med en annen mann. Noen familier ser det derfor som en løsning at jenta blir giftet bort med overgriperen. På denne måten ønsker de å sikre jentas fremtid og bevare familiens ære.

Informasjon om forhold i opprinnelsesland kan du finne på landinfo.no.

Sist faglig oppdatert 1. desember 2023

Håndtering av barneekteskapssaker

Når barn lever i ekteskap, eller når det er grunn til å tro at barnet lever i ekteskap, har barnevernstjenesten normalt en plikt til å undersøke forholdene. Dette gjelder både ved sivilrettslig inngåtte ekteskap og utenomrettslige ekteskap.

Barnevernstjenesten har ansvar for

  • å vurdere bekymringsmeldingen
  • å undersøke den helhetlige omsorgssituasjonen til barnet
  • å vurdere tiltak etter barnevernloven
  • å vurdere å gi opplysninger til utlendingsmyndighetene når barnet er asylsøker
  • å vurdere å gi opplysninger til, og samarbeide med, relevante instanser, som asylmottak, omsorgssenter, skole, helsetjeneste og politi
  • å vurdere å politianmelde forholdene

Undersøkelsesplikten gjelder både ved sivilrettslig inngåtte ekteskap og utenomrettslige ekteskap.

Informasjon om barnets barnevernssak og eventuelt hvilke avgjørelser som er truffet, kan være viktig for utlendingsmyndighetene dersom barnet er asylsøker. Dette blir det lagt vekt på i Retningslinjer om behandlingen av barnevernssaker der barn har tilknytning til andre land (Q-42/2015).

Barnevernstjenesten har strenge regler om taushetsplikt, og har som hovedregel taushetsplikt om opplysninger i barnevernssaker. Relevant informasjon fra barnevernstjenesten til UDI kan bidra til gode vurderinger av barnets beste i utlendingssaken. Barnevernstjenesten oppfordres derfor til å gi informasjon til UDI når dette ivaretar barnets interesser også i utlendingssaken. Slik formidling forutsetter at barnevernstjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

Sist faglig oppdatert 6. mars 2017

I noen samfunn, grupper og familier er det ikke vanlig at unge får ha kjæreste eller venner av det motsatte kjønn. Derfor er det viktig å undersøke nærmere når barnet opplyser å ha kommet til Norge sammen med, eller ønsker å bo sammen med, en kjæreste, venn eller forlovede. Dette kan bety at de to er gift (enten sivilrettslig eller utenomrettslig), selv om dette ikke dokumenteres eller informeres om i møte med norske myndigheter. Mange omtaler også det å være religiøst gift som «forlovet», mens paret i praksis lever som gift.

  • Et barn som bor i Norge og gifter seg her i landet eller i utlandet.
  • Et barn søker asyl i Norge og er i følge med sin ektefelle, og eventuelt egen familie eller svigerfamilie.
  • Et barn søker asyl i Norge og ønsker å bosettes hos ektefelle i Norge.
  • Et barn søker asyl i Norge og er gift med ektefelle i utlandet.
  • Et barn søker asyl i Norge og forteller at hun/han skal bo hos en forlovede, kjæreste eller venn i Norge.
  • Et barn søker asyl sammen med en venn, kjæreste eller forlovede.
  • Et barn søker asyl sammen med eget barn og barnets andre forelder.
  • Du mistenker at personen, som opplyser å være over 18 år og gift eller i et ekteskapslignende forhold, er mindreårig.
  • Du har opplysninger om, eller mistenker, at barnet står i fare for å bli gift i nær framtid.
Sist faglig oppdatert 1. desember 2023

Når barn lever i ekteskap, eller når det er grunn til å tro at barnet lever i ekteskap, har barnevernstjenesten normalt en plikt til å undersøke forholdene.

Dersom meldingen tyder på at barnet står i fare for å bli vesentlig skadelidende og det er nødvendig å gripe inn umiddelbart, må barneverntjenesten straks ha samtale med barnet, og vurdere om tiltak skal settes i verk og i så fall hvilke tiltak.

Hvis barnet er asylsøker, er det viktig å finne ut om barnet har takket ja til en plass på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, adskilt fra ektefellen. Hvis barnet ikke går med på å bli plassert på et slikt tilbud, kan det være viktig at du gjennomfører en samtale med barnet straks.

I undersøkelsen skal du kartlegge barnets hjelpe- og omsorgsbehov, og vurdere om barnet har behov for tiltak etter barnevernloven. Selv om barnet uttrykket et ønske om å være med den barnet er i et forhold med, bør det kartlegges nøye om barnet kan være utstatt for press eller tvang i forholdet. Videre vil den mindreårige være under ektefelles/forlovedes omsorg, noe som tilsier at barnets omsorgsbehov og utstatthet for utnyttelse bør kartlegges særlig godt. Det er viktig å gjennomføre separata samtaler med barnet og med eventuell ektefelle/forlovede. I mange tilfeller vil det være mulig å ha samtaler med barnets biologiske foreldre eller andre personer av betyning for barnet. I alle saker som dreier seg om bekymring for barneekteskap, er det viktig å prioritere samtale med barnet.

I noen tilfeller haster det å kartlegge barnets situasjon. Da må barnevernet gjennomføre en samtale med barnet snarest.

Eksempler på situasjoner der barnevernstjenesten bør vurdere å ha samtale med barnet straks

Når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for tvangsekteskap, vold eller andre overgrep fra ektefelle, forlovede, kjæreste, familie og/eller svigerfamilie.

Norske myndigheter skal ikke legge til rette for at barn under 16 år bor sammen med sin ektefelle, forlovede eller kjæreste. Dette er blant annet fordi det er straffbart å ha seksuell omgang med barn under 16 år. Det er også straffbart å gifte seg med et barn under 16 år.

Når et barn under 16 år som søker asyl, motsetter seg en plassering i mottak for enslig mindreårige asylsøkere eller omsorgssenter, adskilt fra ektefelle/forlovede/kjæreste.

Norske myndigheter skal ikke legge til rette for at barn under 16 år bor sammen med sin ektefelle, forlovede eller kjæreste. Dette er blant annet fordi det er straffbart å ha seksuell omgang med barn under 16 år. Det er også straffbart å gifte seg med et barn under 16 år, jf straffeloven § 262, andre ledd

Asylmottak er et frivillig tilbud. Dersom barnet under 16 år nekter å bo på mottak eller omsorgssenter, adskilt fra ektefelle, forlovede eller kjæreste, skal barnevernstjenesten involveres for å vurdere barnets situasjon. I tilfeller der barnet oppholder seg hos politiets utlendingsenhet, vil barnet bli der til barnevernstjenesten har vurdert barnets situasjon.

Når barnet bor eller skal bo på ordinært asylmottak sammen med ektefelle/forlovede/kjæreste, eventuelt svigerfamilie, eller sammen med ektefelle/forlovede/kjæreste i et privat hjem.

Dersom et barn er over 16 år og skal plasseres på et ordinært asylmottak sammen med en ektefelle, forlovede eller kjæreste, er det viktig at barnevernstjenesten har en samtale med barnet i forkant. Barnet kan ha blitt gift og utsatt for seksuelle overgrep før fylte 16 år, og det kan være snakk om et tvangsekteskap og andre overgrep. Det er viktig at barnevernet raskt undersøker barnets situasjon.

Når et barn ved registrering hos Politiets utlendingsenhet (PU) er i følge med egen familie og ektefelle/forlovede/kjæreste.

Når et barn som søker asyl kommer sammen med sin egen familie og ektefelle for registrering hos PU, er foreldrene som regel til stede når barnet registreres. Det kan i en slik situasjon være vanskelig for barnet å fortelle om eventuelle overgrep og tvang. Dersom barnet er gift, eller det mistenkes at barnet er gift, kan det derfor være viktig at barnevernstjenesten umiddelbart har en samtale med barnet alene, for å vurdere barnets situasjon før en eventuell plassering på mottak sammen med foreldrene og ektefelle.

Dersom barnet er under 16 år eller gir uttrykk for at det ikke vil bo sammen med ektefellen, skal ektefellen plasseres på et annet mottak. Det er viktig å undersøke om foreldrene kan og vil beskytte barnet fra ektemannen.

Når et barn ved registrering hos PU forteller at hun/han skal flytte direkte til familie eller bekjente som allerede bor i Norge, og det er bekymring for barneekteskap.

Barn som kommer alene og søker asyl i Norge kan ha fått klar beskjed fra familien om hvem barnet skal bo hos. I noen tilfeller kan barnet allerede være gift med ektefelle som bor i Norge. I andre tilfeller kan det vært avtaler om ekteskap i forkant.

Når den mindreårige ektefellen har barn kan situasjonen være ekstra utfordrende. Det kan være vanskelig å be om hjelp for å komme bort fra ektefellen dersom de i tillegg har felles barn. Det er viktig å vurdere omsorgssituasjonen til både den mindreårige ektefellen og barnet/barna.

Dersom det er planer om ekteskap for et barn i nær fremtid i Norge eller i utlandet.

Når det er lagt planer for ekteskap av et barn er det viktig at barnevernet raskt vurderer tiltak som kan forhindre et barneekteskap.

Dersom begge ektefellene er barn, skal barnevernstjenesten vurdere omsorgssituasjonen til begge.

Sist faglig oppdatert 1. desember 2023

Hvis barnet er asylsøker og er hos Politiets Utlendingsenhet (PU), skal barnevernet vurdere å dra dit for å snakke med barnet. Det kan også være behov for å ha en samtale med ektefelle enten samtidig på et annet rom eller etter samtalen med barnet. Barnevernstjenesten bør snakke med barnet og ektefellen hver for seg. Når barnevernet undersøker en sak, kan de kreve å ha samtaler alene med barnet.

Barnevernet må sørge for å ha med tolk i samtalen.

Som del av undersøkelsen bør barneverntjenesten vurdere å innhente opplysninger fra relevante instanser. Hvis barnet (eventuelt begge ektefellene) har asylsak til behandling, skal barnevernstjenesten vurdere å kontakte UDI for å drøfte et samarbeid. Barnevernet må vurdere behovet for å innhente relevante opplysninger fra UDI, og vurdere behovet for å dele opplysninger med UDI der det kan være viktig for å ivareta barnets interesser i asylsak. Slik formidling til UDI forutsetter at barneverntjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

I samtale med barnet og ektefellen, er det viktig å:

  • undersøke om barn under 16 år (seksuell lavalder) bor sammen med en ektefelle. I slike tilfeller det viktig å avverge seksuelle overgrep som følge av ekteskapelig samliv
  • avdekke om ekteskapet er inngått ved tvang, eller om barnet er tvunget til å forbli i ekteskapet. Barnevernstjenesten bør også søke å avdekke tvang, vold eller seksuelle overgrep som kan være en følge av barneekteskapet, en eventuell flukt eller andre forhold
  • gi informasjon om rettigheter og relevant norsk lovverk

Hvis barnet (eventuelt begge ektefellene) har asylsak til behandling, skal barnevernstjenesten vurdere å kontakte UDI for å drøfte et samarbeid. Barnevernet må vurdere behovet for å innhente relevante opplysninger fra UDI, og vurdere behovet for å dele opplysninger med UDI der det kan være viktig for barnets asylsak.

Når et barn sier ja til et ekteskap som foreldrene ønsker, vil det kunne variere hvor frivillig ekteskapet i realiteten har vært. Har barnet forstått hva et ekteskap er og hva det innebærer? Har barnet hatt en mulighet til å si nei til ekteskapet? Har barnet mulighet til å bryte ut av ekteskapet?

For noen barn kan det være vanskelig å motsette seg foreldrenes avgjørelser om ekteskap. Kanskje er barnet redd for å si nei til foreldrene, da det kan bli sett på som manglende respekt. I et slikt tilfelle er graden av frivillighet svært liten.

Noen barn forteller at de giftet seg frivillig. For en ungdom som ikke får lov å ha kjæreste eller et seksuelt forhold før vedkommende gifter seg, kan det å gifte seg gjøre forholdet til partneren «lovlig» i familiens øyne.

Det er viktig å lytte til barnets opplevelse av frivillighet og eventuelt opplevelse av tvang. Samtidig er det viktig å forstå at det kan være grunner til at barnet ikke tørr å fortelle om tvang til ekteskap eller andre overgrep. Dette kan være forårsaket av redsel for sanksjoner fra familie, svigerfamilie eller ektefelle, eller redsel for norske myndigheter. Noen ganger holdes ekteskapet helt skjult i møtet med offentlige tjenester i Norge. Noen ganger kan det ta lang tid før barnet opplever trygghet nok til å tørre å fortelle.

Når et barn er gift og selv har barn, er både den mindreårige ektefellen og barnet i en sårbar situasjon. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere å åpne undersøkelse for å se nærmere på omsorgssituasjonen til den mindreårige ektefellen (eventuelt begge foreldrene dersom begge er under 18 år) og dennes barn. En eventuell undersøkelse bør følges opp med samtaler.

Hvis Politiets utlendingsenhet (PU) har sendt bekymringsmeldingen, skal barnevernstjenesten avklare om ektefellene og barnet fortsatt er hos PU, og om det er mulig med en samtale umiddelbart.

I samtalen med den mindreårige ektefellen er det viktig både å undersøke forholdene rundt ekteskapsinngåelsen og hvordan det var for den mindreårige å føde barnet og å bli mor i ung alder. Barnevernet bør prøve å avdekke om foreldrene opplever utfordringer i omsorgssituasjonen til barnet.

Sist faglig oppdatert 6. mars 2017

Barnevernloven bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle barn som har vanlig bosted i Norge eller som oppholder seg her. Dette inkluderer barn som er flyktninger, internt fordrevne og barn som ikke har fastsatt bosted.

I barneekteskapssaker, som i saker som omhandler tvangsekteskap, kan det være svært viktig å vurdere barnets sikkerhet i forbindelse med tiltak. For mange er det å opprettholde ekteskapet viktig for familiens ære. Det kan også være økonomi og viktige relasjoner som står på spill for familien dersom ekteskapet oppløses. I noen tilfeller vil det være risiko for trusler og vold dersom barnet ber om hjelp til å komme ut av et barneekteskap.

I forbindelse med oppfølging av barnet skal barnevernet vurdere å samarbeide med relevante instanser som UDI, asylmottak, omsorgssenter, skole, politi, helsestasjon eller andre.

Når ektefellene har barn er det viktig å finne gode tiltak både for den mindreårige ektefellen (eventuelt ektefellene) og deres barn. Det er viktig å vurdere både den mindreårige ektefellens beste og barnets beste.

Dersom den mindreårige ektefellen er under 16 år, eller av andre grunner ikke skal bo sammen med ektefellen, kan det være utfordrende å finne gode boløsninger for alle parter. I slike tilfeller er det viktig å avverge tvang, vold og seksuelle overgrep mot den mindreårige ektefellen, samtidig som ekteparets barn skal få god omsorg. I noen tilfeller vil situasjonen være slik at det er behov for en akuttplassering av den mindreårige ektefellen, mens kriteriene for en akuttplassering ikke er tilstede for ektefellenes barn.

Sist faglig oppdatert 6. mars 2017

Barneekteskap kan innebære brudd på flere bestemmelser i straffeloven. Det kan være snakk om et tvangsekteskap, voldtekt og seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder.

Barnevernstjenesten har en plikt til å anmelde alvorlige forbrytelser som f.eks. voldtekt, seksuell omgang med barn og grov legemsbeskadigelse, dersom anmeldelsen kan forebygge nye alvorlige forbrytelser.

Et barneekteskap, særlig hvis partene bor sammen, gjør det også sannsynlig at alvorlige forbrytelser (for eksempel seksuell omgang med barn under den seksuelle lavalder) vil skje. Kjennskap til et barneekteskap kan derfor utløse avvergingsplikten. Barnevernet bør derfor alltid drøfte saken med politiet. (lenke til ref.?)

Plikten til å avverge lovbrudd ved å informere politiet eller anmelde, inntrer dersom barnevernet ikke, eller ikke raskt nok, kan sette i verk tiltak som kan avverge forbrytelsen mot barnet.

Barnevernet kan gi opplysninger til politiet hvis det er nødvendig for å fremme barnevernets arbeid eller dersom det kan forebygge vesentlig fare for liv og helse.

Nyttig kontaktinformasjon

Råd og veiledning til barnevernstjenesten i barneekteskapssaker

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Telefon: (0047) 478 09 050 (mandag-fredag kl. 09:00- 15:00)
E-post: kompetanseteamet@bufdir.no

Sist faglig oppdatert 6. mars 2017

Samtale med barn som søker asyl

Samtaleguiden kan brukes ved mistanke om at barnet er eller skal bli gift i nær framtid eller når barnet befinner seg i et ekteskapslignende forhold. Med ekteskapslignende forhold mener vi når barnet er forlovet eller har samboer.

Formålet med samtalen er å undersøke om barnet har blitt utsatt for barneekteskap, tvangsekteskap eller annen vold, kartlegge barnets situasjon og gi barnet nødvendig informasjon.

Dersom barnet er enslig mindreårig asylsøker skal barnet ha en representant. Representanten skal ha mulighet til å delta i samtalen som du har med barnet.

Sist faglig oppdatert 6. mars 2017

Samtalens fire faser:

Fortell barnet om formålet med samtalen

Hvordan du velger å starte vil variere litt ut ifra hva barnet allerede har fortalt og hvilken informasjon du har fått gjennom bekymringsmeldingen. Hvis barnet har fortalt at det er gift, er det fint å fortelle barnet at dette er utgangspunktet for samtalen.

Eksempel: Jeg er her fordi jeg vil snakke med deg om ekteskapet ditt og om hvordan du har det.

Dersom noen også skal ha samtale med barnets ektefelle eller eventuelt barnets foreldre, kan det være riktig å informere barnet om det.

Forklar barnet hvem du er:

  • Hva jobber du med? Hvor jobber du?
  • Informer om barnevernstjenesten og at du jobber for at barn skal ha det bra.
  • Hva vet barnet om barnevernstjenesten?
  • Du bør spørre om det er noe barnet vil snakke med deg om.

Eksempel: Er det noe du vil snakke med meg om i løpet av vår samtale?

Vurder når i fortellingsfasen du skal ta opp det barnet vil snakke om.

I introduksjonsfasen er det viktig å etablere kontakten med barnet, få barnet til å føle seg trygg, samt å få en forståelse av barnets kommunikasjonsmønster. Det kan derfor være nyttig å snakke om et nøytralt tema først, for at dere skal bli bedre kjent med hverandre. Det er lurt å tenke litt nøye over hva som kan være et nøytralt tema for et barn i denne situasjonen.

Eksempel: Fortell meg litt om hva du likte å gjøre i ditt hjemland.

Bruk av tolk

Eksempel på informasjon om bruk av tolk: "Vi bruker tolk. Tolken skal si akkurat det du og jeg sier. Hvis du ikke forstår, er det fint om du sier ifra. Da skal jeg prøve å forklare på en annen måte som gjør at du forstår. Er det noe du lurer på når det gjelder bruk av tolk?"

Informer om at tolken har taushetsplikt og forklar hva det innebærer.

Informasjon og taushetsplikt

Du bør fortelle barnet at det er viktig at hun eller han gir så korrekte opplysninger som mulig.

Eksempel: Det er viktig at du forteller så nøye og riktig du kan. Jeg trenger å vite om ting som har skjedd, og hvordan du opplevde det, slik at jeg kan forstå hvordan du har det.

Informer barnet om taushetsplikten og hvem som eventuelt har rett til innsyn i saken. Vær oppmerksom på at ektefellen ikke er part i saken. Ektefellen vil derfor ikke ha innsyn i rapport fra samtalen. Dette er det viktig at barnet får vite.

Informer barnet om at det er viktig at UDI får relevante opplysninger som kan ha betydning for barnets asylsak. Du må innhente nødvendig samtykke. Vær oppmerksom på at barn over 15 år er part i saken og at barnets representant alltid skal skrive under på samtykkeerklæring.

Dersom partene ikke samtykker, bør du informere om at barnevernstjenesten har anledning til å videreformidle opplysninger uten samtykke, der det vurderes å være til barnets beste.

Samtalens varighet

Det er fint å informere barnet om samtalens varighet.

Eksempel: "Vi skal snakke sammen i ca. en time. Jeg har mer tid om vi trenger det. Vi kan ta pauser i løpet av samtalen, for eksempel hvis du blir sliten eller vi trenger noe å drikke. Du kan bare si ifra til meg når du trenger pause".

I denne fasen er det spesielt viktig å oppfordre barnet til å fortelle fritt. Det gjør du ved å stille åpne spørsmål som oppfordrer til fortelling. Eksempel: Fortell om...

Du lytter aktivt når du hører på barnets fortelling uten å avbryte og venter med dine spørsmål til barnet ikke forteller mer.

Det er viktig å få frem

  • konteksten: hvor skjedde det, hvem var der, osv.
  • handlingen
  • barnets opplevelse

Du oppsummer det barnet har fortalt før du går videre til et nytt tema.

Husk å få frem barnets opplevelse, for eksempel ved å spørre «Hvordan var det for deg?»

Aktuelle tema:

  • Tema 1. Ekteskapet og ektefellen
  • Tema 2. Ankomsten til Norge
  • Tema 3. Barnets fremtid

Under hvert tema finner du eksempel på innledende spørsmål som er ment å invitere til fri fortelling. Spørsmålene under hvert tema gir en pekepinn på hvilken informasjon vi ønsker å få fram gjennom barnets fortelling. Disse kan brukes som eksempler på oppfølgingsspørsmål.

Velg ut de temaene som er relevante utfra hvilken informasjon du har før samtalen og får i løpet av samtalen.

Hvis det er kjent at barnet er gift, bør du prioritere disse temaene i samtalen med barnet.

Ekteskapet og ektefellen

Hvis barnet før eller under samtalen forteller at det er gift, forlovet eller at det er gjennomført en religiøs vielse, er det viktig å innhente informasjon om relasjonen til ektefellen, hvordan barnet opplever ektefellen og det å være gift.

Eksempel: Fortell om (ektefelles navn).

Hvor godt kjenner barnet ektefellen og hvordan opplever barnet han/henne?

Prøv å få frem detaljer rundt ekteskapsinngåelsen:

  • Hvordan ble de kjent?
  • Er barnet i slekt med ektefelle? Hvis ja, hvilken slektsrelasjon er det mellom ektefellene?
  • Når ble barnet gift?
  • Var barnet forlovet først? Hvis ja, når ble barnet forlovet?
  • Hvordan kom ekteskapet i stand?
  • Hvor gammel var barnet og hvor gammel var ektefellen da de giftet seg?
  • Hvem var det som bestemte at barnet skulle gifte seg?
  • Ønsket barnet å gifte seg? Kunne barnet sagt nei? Hvilke konsekvenser ville det fått?
  • Opplevde barnet selv å bli tvunget til å gifte seg?
  • Ble barnet viet av en prest/imam eller annen religiøs person?
  • Ble ekteskapet registrert hos en dommer?
  • Undertegnet barnet eller barnets foreldre på en ekteskapskontrakt?
  • Har barnet en ekteskapskontrakt?
  • Ble det gitt gaver eller penger mellom familiene? (brudepris, medgift eller annet)
  • Ble det avholdt bryllupsfest?
  • Hvordan hadde barnet det under festen?

Prøv å få fram hvordan barnet opplever det å være gift:

  • Hvordan opplever barnet å være i et ekteskap?
  • Hvordan har barnet det sammen med ektefellen?
  • Har paret hatt seksuell omgang før eller etter bryllupet?
  • Opplever barnet å ha blitt presset til å ha sex?
  • Er barnet gravid eller har egne barn?
  • Dersom barnet er gravid eller har egne barn, hvordan opplever hun/han det?
  • Hva slags kontakt har barnet hatt med ektefellen etter ankomst til Norge (dersom barnet ikke bor sammen med ektefellen)?
  • Ønsker barnet fortsatt å være gift med sin ektefelle?

Ankomsten til Norge

  • Har det skjedd noe spesielt etter ankomsten til Norge som barnet ønsker å fortelle om?(trusler, vold og/eller seksuelle overgrep eller annet)
  • Er det noe, eller noen, barnet er redd for i Norge?

Barnets fremtid

For eksempel: Fortell hvordan du håper å ha det om to år

Prøv å få frem:

  • Hvordan tror barnet fremtiden blir?
  • Har barnet drømmer for fremtiden?
  • Har barnet tanker om å få seg en utdanning og en jobb?
  • Ønsker barnet å fortsette samlivet med ektefellen?
  • Ønsker barnet å holde kontakten med sin familie?

På slutten av fortellingsfasen er det fint å gi barnet muligheten til å snakke, spørre, eller be om hjelp.

Eksempel: Er det noe du har lyst til å snakke om eller spørre om?

Det kan være lurt å ha en oppsummering før man går over til informasjonsfasen.

Når et barn er gift og selv har barn, er både den mindreårige ektefellen og barnet i en sårbar situasjon. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere å åpne undersøkelse for å se nærmere på omsorgssituasjonen til den mindreårige ektefellen (eventuelt begge foreldrene dersom begge er under 18 år) og dennes barn. En eventuell undersøkelse bør følges opp med samtaler.

Hvis Politiets utlendingsenhet (PU) har sendt bekymringsmeldingen, skal barnevernstjenesten avklare om ektefellene og barnet fortsatt er hos PU, og om det er mulig med en samtale umiddelbart.

I samtalen med den mindreårige ektefellen er det viktig både å undersøke forholdene rundt ekteskapsinngåelsen og hvordan det var for den mindreårige å føde barnet og å bli mor i ung alder. Barnevernet bør prøve å avdekke om foreldrene opplever utfordringer i omsorgssituasjonen til barnet.

Formålet i denne fasen er å informere barnet om relevant lovverk og hvordan barnet kan få hjelp ved behov.

Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være vanskelig for barnet å huske informasjon det får. Barnet kan akkurat ha kommet til Norge og er kanskje både usikker og stresset. Barnet kan ha fått formaninger i forkant av samtalen om hva det skal og ikke skal si. I tillegg har barnet i samtalen allerede snakket og fortalt om tema som det kan være krevende å svare på. Det er viktig at du tilrettelegger informasjonen, gir barnet mulighet til å finne denne informasjonen i etterkant av samtalen, og gjentar informasjonen i senere samtaler.

Tema 1:Ekteskap

Informere om at det er flere lover som skal sikre at de som er gift er det frivillig og er voksne og modne nok til å bestemme om de skal være i et ekteskap i Norge. For barnet betyr dette:

  • Man må være 18 for å være gift i Norge
  • Det er ulovlig å gifte seg med noen som er under 16 år.
  • Når foreldre gjør avtaler om ekteskap på barnets vegne, regnes ikke disse som gyldige
  • At de som presser eller truer noen til å være i et ekteskap eller til å være i ekteskapslignende situasjoner kan bli straffet for det.

Tema 2: Seksuell lavalder

Fortell at den seksuelle lavalder i Norge er 16 år og at det derfor ikke er lov til å ha sex med et barn under 16 år. Forklar at den som bryter loven kan få fengselsstraff. Det er også viktig å informere om at sex skal være frivillig uansett alder, også når man er gift.

Tema 3: Mulighet for å få hjelp

Du bør fortelle at det er mulig å få hjelp til å komme ut av ekteskap og å få hjelp til å leve utenfor ekteskapet (skilsmisse uten separasjon/ekteskapet kan bli kjent ugyldig, beskyttelse fra politiet osv.).

Informer om at barnet ikke trenger å bo sammen med ektefelle, og at barnet kan få hjelp vedrørende sikkerhet.

Du bør informere om hvem barnet kan ta kontakt med for å få hjelp (representanten, mottaket, barneverntjenesten, familievernkontor, helsestasjon for ungdom).

Du bør gi barnet skriftlig informasjon med kontaktinformasjon slik at barnet kan finne dette senere. (Eks: kort fra alarmtelefonen).

Nyttig kontaktinformasjon

Alarmtelefonen for barn og unge kan barnet ringe til om han/hun ikke har det bra.

Telefon: 116 111
E-post: alarm@116111.no.

  • Du bør tilby å ta kontakt på barnets vegne.
  • Gi barnet mulighet til å si noe, spørre og eventuelt be om hjelp!

Etter barnet har fått informasjon om relevant lovverk og muligheter for hjelp, spør du barnet om det er noe barnet lurer på eller ønsker å snakke om.

Eksempel: Når har du fått vite litt om hvordan lovene er i Norge og om hvordan du kan få hjelp hvis du trenger det. Tenker du noe annet når det gjelder din framtid etter at du har hørt dette?

Råd og veiledning til barnevernstjenesten i barneekteskapssaker

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Telefon: (0047) 478 09 050 (mandag-fredag kl. 09:00- 15:00)
E-post: kompetanseteamet@bufdir.no

Oppsummer samtalen. Fortell barnet hva du skal gjør videre og så langt det er mulig hva som kommer til å skje med barnet.

Husk å gi barnet bekreftelse og anerkjennelse for at barnet har sagt viktige ting i samtalen slik at du har fått muligheten til å forstå bedre hvordan barnet har det, hva barnet ønsker, samt hvilke behov for hjelp som barnet kanskje har.

For veiledning om videre oppfølging, se veileder til barnevernstjenesten i saker med bekymring for barneekteskap.

Samtalens fire faser hvis du har mistanke om at barnet er gift.

Fortell barnet om formålet med samtalen

Hvordan du velger å starte vil variere litt ut ifra hva barnet allerede har fortalt og hvilken informasjon du har fått gjennom bekymringsmeldingen. Når du mistenker at barnet er gift, er det fint å fortelle at samtalen skal handle om hvordan barnet har det og relasjonen mellom barnet og den barnet kom sammen med.

Samtalen kan for eksempel starte slik: "Jeg er her for å snakke med deg fordi du har kommet hit uten dine foreldre, sammen med en annen bekjent. Jeg vil gjerne snakke med deg om hvordan dere kjenner hverandre og om hvordan du har det".

Dersom noen også skal ha samtale med personen/personer barnet er sammen med, kan det være riktig å informere barnet om det.

Forklar barnet hvem du er:

  • Hva jobber du med? Hvor jobber du?
  • Informer om barnevernstjenesten og at du jobber for at barn skal ha det bra.

Hva vet barnet om barnevernstjenesten?

Du bør spørre om det er noe barnet vil snakke med deg om.

Eksempel: "Er det noe du vil snakke med meg om i løpet av vår samtale?"

Vurder når i fortellingsfasen du vil snakke om barnets tema.

I introduksjonsfasen er det viktig å etablere kontakten med barnet, få barnet til å føle seg trygg, samt å få en forståelse av barnets kommunikasjonsmønster. Det kan derfor være nyttig å snakke om et nøytralt tema først, for at dere skal bli bedre kjent med hverandre. Det er lurt å tenke litt nøye over hva som kan være et nøytralt tema for et barn i denne situasjonen.

Eksempel: "Fortell meg litt om hva du likte å gjøre i ditt hjemland".

Informer om bruk av tolk

Eksempel: "Vi bruker tolk. Tolken skal si akkurat det du og jeg sier. Hvis du ikke forstår, er det fint om du sier ifra. Da skal jeg prøve å forklare på en annen måte som gjør at du forstår. Er det noe du lurer på når det gjelder bruk av tolk?"

Informer om at tolken har taushetsplikt og forklar hva det innebærer.

Informer om informasjon og taushetsplikt

Du bør fortelle barnet at det er viktig at hun eller han gir så korrekte opplysninger som mulig.

Eksempel: "Det er viktig at du forteller så nøye og riktig du kan. Jeg trenger å vite om ting som har skjedd, og hvordan du opplevde det, slik at jeg kan forstå hvordan du har det".

Informer barnet om taushetsplikten og hvem som eventuelt har rett til innsyn i saken. Vær oppmerksom på at en eventuell ektefelle ikke er part i saken, og vil derfor ikke ha innsyn i rapport fra samtalen. Dette er det viktig at barnet får vite.

Informer barnet om at det er viktig at UDI får relevante opplysninger som kan ha betydning for barnets asylsak. Du må innhente nødvendig samtykke. Vær oppmerksom på at barn over 15 år er part i saken og at barnets representant alltid skal skrive under på samtykkeerklæring.

Dersom partene ikke samtykker, bør du informere om at barnevernstjenesten har anledning til å videreformidle opplysninger uten samtykke, der det vurderes å være til barnets beste.

Se rundskriv Q 42/2015 punkt 7.3

Samtalens varighet

Det er fint å informere barnet om samtalens varighet.

Eksempel: "Vi skal snakke sammen i ca. en time. Jeg har mer tid om vi trenger det. Vi kan ta pauser i løpet av samtalen, for eksempel hvis du blir sliten eller vi trenger noe å drikke. Du kan bare si ifra til meg når du trenger pause".

I denne fasen er det spesielt viktig å oppfordre barnet til å fortelle fritt. Det gjør du ved å stille åpne spørsmål som oppfordrer til fortelling. Eksempel: Fortell om...

Du lytter aktivt når du hører på barnets fortelling uten å avbryte og venter med dine spørsmål til barnet ikke forteller mer.

Det er viktig å få frem

  • konteksten: hvor skjedde det, hvem var der, osv.
  • handlingen
  • barnets opplevelse.

Du oppsummer det barnet har fortalt før du går videre til et nytt tema.

Husk å få frem barnets opplevelse, for eksempel ved å spørre «Hvordan var det for deg?»

Aktuelle tema:

  • Tema 1. Relasjonen til personen/personene barnet er sammen med
  • Tema 2. Tiden før reisen
  • Tema 3. Reisen
  • Tema 4. Ankomsten til Norge
  • Tema 5. Barnets fremtid

Under hvert tema finner du eksempel på innledende spørsmål som er ment å invitere til fri fortelling. Spørsmålene under hvert tema gir en pekepinn på hvilken informasjon vi ønsker å få fram gjennom barnets fortelling. Disse kan brukes som eksempler på oppfølgingsspørsmål.

Velg ut de temaene som er relevante utfra hvilken informasjon du har før samtalen og får i løpet av samtalen.

Relasjonen til personen/personene barnet er sammen med

Eksempel: Fortell hvem du er her sammen med i dag, og fortell hvordan dere kjenner hverandre.

Prøv å få frem relasjonen til personen/e barnet er sammen med:

  • Hvem oppholder barnet seg sammen med?
  • Hvilken relasjon har barnet til personen/e? (slektskap, forlovet, gift (religiøst eller sivilrettslig), venner eller annet?)
  • Når ble de kjent?
  • Bor de sammen? Hvis nei, hvem bor barnet sammen med for øyeblikket?
  • Hvordan har barnet det sammen med personen/personene det er sammen med?

Prøv å få fram om det på forhånd var laget planer om hvem barnet skulle bo sammen med/være sammen med:

Har barnet blitt kontaktet av eller selv kontaktet familie eller bekjente av familien etter ankomsten? (Hvem? Hvordan?)

Har barnet fått beskjed om å kontakte personer/familie/bekjente her i Norge?

Har familien bestemt hvem barnet skal bo sammen med her i Norge? Hvis ja, hvem?(kartlegge hvem dette er og om det kan være noen tiltenkt ekteskapspartner).

Tiden før reisen

Eksempel: Fortell om når du bodde i (navnet på hjemlandet)

Prøv å få frem:

  • Hvordan hadde barnet det i hjemlandet?
  • Hvem bodde barnet sammen med?

Prøv å avdekke om det ble arrangert ekteskap eller om barnet ble forlovet før reisen:

  • Skjedde det noe spesielt i forkant av reisen som barnet vil fortelle om?
  • Ble det avholdt noen seremoni eller fest før barnet reiste?
  • Snakket foreldrene eller andre noe om forlovelse eller ekteskap for barnet?
  • Har noen i forkant av reisen gjort noe med barnet som barnet ikke likte?(vold eller seksuelle overgrep)

Hvis barnet forteller om en seremoni eller fest: Be barnet fortelle i detalj.

  • Når?
  • Hvem var hovedpersonene?
  • Hvor skjedde det?
  • Hva ble feiret?
  • Hvem var til stede?
  • Hvordan hadde barnet det på denne seremonien/festen?
  • Hva skjedde etter seremonien/festen?

Reisen

Eksempel.: Fortell om reisen til Norge! Begynn fra den dagen dere dro fra (navnet på hjemlandet)».

Prøv å få frem:

  • Hvordan opplevde barnet reisen?
  • Hvem reiste barnet sammen med i starten, når de dro fra hjemlandet?
  • Hvilke relasjon har barnet til personen/e han/hun reiste sammen med? (slektskap eller annet?)
  • Hvordan ble barnet behandlet av personen/e i løpet av reisen?
  • Fikk barnet noen nye bekjente/nytt reisefølge under reisen?
  • Var barnet med på noen seremoni eller fest i løpet av reisen (eventuelt i flyktningeleir)?
  • Hvis ja, be barnet fortelle om dette. (Hvem var hovedpersonene, hvor skjedde det, hva ble feiret, hvem var til stede, hvordan hadde barnet det på denne seremonien/festen?)
  • Har noen under reisen gjort noe med barnet som barnet ikke likte?
  • Har barnet blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep?

Dersom barnet har reist uten nærmeste familie, prøv å få fram:

  • Hvilke kontakt har barnet hatt med foreldre/søsken under reisen?
  • Har barnet hatt kontakt med familie eller bekjente i Norge?

Ankomsten til Norge

Eksempel: Fortell hvordan det var for deg å komme til Norge?

Prøv å få frem:

  • Har det skjedd noe spesielt etter ankomsten til Norge som barnet ønsker å fortelle om?(trusler, vold og/eller seksuelle overgrep eller annet)
  • Er det noe, eller noen, barnet er redd for i Norge?

Barnets fremtid

Eksempel: Fortell hvordan du håper å ha det om to år.

Prøv å få frem:

  • Hva ønsker barnet videre?
  • Hvordan ser barnet på fremtiden?
  • Har barnet drømmer for fremtiden?
  • Har barnet tanker om å få seg en utdanning og en jobb?
  • Ønsker barnet å fortsette samlivet med ektefellen?
  • Ønsker barnet å holde kontakten med sin familie?

På slutten av fortellingsfasen er det fint å gi barnet muligheten til å snakke, spørre, eller be om hjelp.

Eksempel: Er det noe du har lyst til å snakke om eller spørre om?

Det kan være lurt å ha en oppsummering før man går over til informasjonsfasen.

Når et barn er gift og selv har barn, er både den mindreårige ektefellen og barnet i en sårbar situasjon. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere å åpne undersøkelse for å se nærmere på omsorgssituasjonen til den mindreårige ektefellen (eventuelt begge foreldrene dersom begge er under 18 år) og dennes barn. En eventuell undersøkelse bør følges opp med samtaler.

Hvis Politiets utlendingsenhet (PU) har sendt bekymringsmeldingen, skal barnevernstjenesten avklare om ektefellene og barnet fortsatt er hos PU, og om det er mulig med en samtale umiddelbart.

I samtalen med den mindreårige ektefellen er det viktig både å undersøke forholdene rundt ekteskapsinngåelsen og hvordan det var for den mindreårige å føde barnet og å bli mor i ung alder. Barnevernet bør prøve å avdekke om foreldrene opplever utfordringer i omsorgssituasjonen til barnet.

Formålet i denne fasen er å informere barnet om relevant lovverk og hvordan barnet kan få hjelp ved behov.

Det er viktig å være oppmerksom på at det kan være vanskelig for barnet å huske informasjon det får. Barnet kan akkurat ha kommet til Norge og er kanskje både usikker og stresset. Barnet kan ha fått formaninger i forkant av samtalen om hva det skal og ikke skal si. I tillegg har barnet i samtalen allerede snakket og fortalt om tema som det kan være krevende å svare på. Det er viktig at du tilrettelegger informasjonen, gir barnet mulighet til å finne denne informasjonen i etterkant av samtalen, og gjentar informasjonen i senere samtaler.

Tema 1:Ekteskap

Informere om at det er flere lover som skal sikre at de som er gift er det frivillig og er voksne og modne nok til å bestemme om de skal være i et ekteskap i Norge. For barnet betyr dette:

  • Man må være 18 for å være gift i Norge
  • Det er ulovlig å gifte seg med noen som er under 16 år.
  • Når foreldre gjør avtaler om ekteskap på barnets vegne, regnes ikke disse som gyldige
  • At de som presser eller truer noen til å være i et ekteskap eller til å være i ekteskapslignende situasjoner kan bli straffet for det.

Tema 2: Seksuell lavalder

Fortell at den seksuelle lavalder i Norge er 16 år og at det derfor ikke er lov til å ha sex med et barn under 16 år. Forklar at den som bryter loven kan få fengselsstraff. Det er også viktig å informere om at sex skal være frivillig uansett alder, også når man er gift.

Tema 3: Mulighet for å få hjelp

Du bør fortelle at det er mulig å få hjelp til å komme ut av ekteskap og å få hjelp til å leve utenfor ekteskapet (skilsmisse uten separasjon/ekteskapet kan bli kjent ugyldig, beskyttelse fra politiet osv.).

Informer om at barnet ikke trenger å bo sammen med ektefelle, og at barnet kan få hjelp vedrørende sikkerhet.

Du bør informere om hvem barnet kan ta kontakt med for å få hjelp (representanten, mottaket, barneverntjenesten, familievernkontor, helsestasjon for ungdom).

Du bør gi barnet skriftlig informasjon med kontaktinformasjon slik at barnet kan finne dette senere. (Eks: kort fra alarmtelefonen).

Nyttig kontaktinformasjon

Alarmtelefonen for barn og unge kan barnet ringe til om han/hun ikke har det bra.

Telefon: 116 111
E-post: alarm@116111.no.

  • Du bør tilby å ta kontakt på barnets vegne.
  • Gi barnet mulighet til å si noe, spørre og eventuelt be om hjelp!

Etter barnet har fått informasjon om relevant lovverk og muligheter for hjelp, spør du barnet om det er noe barnet lurer på eller ønsker å snakke om.

Eksempel: Når har du fått vite litt om hvordan lovene er i Norge og om hvordan du kan få hjelp hvis du trenger det. Tenker du noe annet når det gjelder din framtid etter at du har hørt dette?

Råd og veiledning til barnevernstjenesten i barneekteskapssaker

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Telefon: (0047) 478 09 050 (mandag-fredag kl. 09:00- 15:00)
E-post: kompetanseteamet@bufdir.no

Oppsummer samtalen. Fortell barnet hva du skal gjør videre og så langt det er mulig hva som kommer til å skje med barnet.

Husk å gi barnet bekreftelse og anerkjennelse for at barnet har sagt viktige ting i samtalen slik at du har fått muligheten til å forstå bedre hvordan barnet har det, hva barnet ønsker, samt hvilke behov for hjelp som barnet kanskje har.

For veiledning om videre oppfølging, se veileder til barnevernstjenesten i saker med bekymring for barneekteskap.

Sist faglig oppdatert 5. desember 2023

Barn i asylsøkerfasen

For enslige mindreårige asylsøkere (EMA) er det en egen asylprosess som skiller seg fra asylprosessen for voksne og barn i følge med sine foreldre. En viktig forskjell er at enslige barn som søker asyl for oppnevnt en egen representant før registreringen hos Politiets utlendingsenhet (PU).

Barnets representant er en voksen person som skal være i foreldrenes sted og ivareta barnets rettigheter i Norge, både juridisk og økonomisk. Representanten følger barnet gjennom hele asylsaken. Enslige barn som søker asyl får også oppnevnt en advokat. Advokaten skal ivareta barnets interesser og rettssikkerhet i hele asylprosessen.

Enslige barn som søker asyl i Norge skal registreres ved hovedkontoret til PU i Oslo, der det er eget personell som registrerer barna. Etter registrering overføres enslige barn normalt til egne transittmottak for EMA (barn mellom 15 og 18 år) eller til omsorgssentre dersom barnet er under 15 år. Der er de til asylintervjuet er gjennomført.

Det er barnefaglig enhet i Utlendingsdirektoratet (UDI) som gjennomfører asylintervjuet og som behandler sakene som gjelder barn. Etter intervjuet overføres enslige barn normalt til egne mottak for personer mellom 15 og 18 år, eller til omsorgssenter dersom barnet er under 15 år. Her bor barnet mens asylsøknaden behandles.

Dersom det er tvil om barnets alder blir det foretatt en aldersundersøkelse.

Når asylsøknaden er behandlet av UDI skal barnets advokat formidle dette til barnet.

Opphold på mottak er frivillig. Barnet kan også bo privat hos familie eller bekjente. Dersom barnet ønsker å bo privat sender UDI en melding om dette til barnevernstjenesten i kommunen der barnet skal bo. Når barnevernstjenesten mottar melding om privat plassering for et barn, skal barnevernstjenesten undersøke omsorgssituasjonen for barnet. Det bør undersøkes hvem som skal være barnets primære omsorgsperson(er), og hvilken forbindelse til barnet og evt. motiver disse har for å gi barnet omsorg.

Dersom søknaden om opphold i Norge innvilges, vil barnet få et vedtaksbrev med dato for planlagt dato for bosetting. Enslige mindreårige flyktninger og familier med barn på mottak prioriteres for rask bosetting. Bosetting og integrering av barnet er en kommunal oppgave. Kommunene som bosetter flyktninger mottar tilskudd fra staten.

Dersom barnet får avslag på sin søknad om asyl, kan barnet klage til UDI. Dette kan advokaten bistå barnet med. UDI vil da se på saken på nytt, og enten innvilge søknaden eller videresende klagen til Utlendingsnemnda (UNE). Det er UNE som behandler klager over avslag som er gitt av UDI. Dersom UNE avslår søknaden, er dette et endelig avslag. Det vil da ikke være mulig å klage igjen.

Les om klage på vedtak hos UDI

Viktige begreper

Oversikt over viktige begreper fra ordlisten til UDI.

Omsorgssentre (Bufetat)

Mens asylsøknaden behandles skal Bufetat gi enslige mindreårige under 15 år et tilbud om å bo på et omsorgssenter.

Asylmottak (UDI)

Utlendingsdirektoratet (UDI) har ansvar for behandling av søknader fra utlendinger som vil besøke eller bo i Norge og drift av asylmottak.

Asylsøkere har en lovfestet rett til et sted å bo mens de venter på at søknaden deres blir behandlet.

Sist faglig oppdatert 8. mars 2017

Rutiner og tiltak hos andre etater

Lovverk og litteratur