Ulike målgrupper
For at ungdommene skal få riktig tilbud og behandling, er det nødvendig å kartlegge og utrede dem godt. Nasjonal enhet for behandlingstiltak (NABE) differensierer mellom følgende målgrupper ved plassering i institusjon etter
- § 6-1 på grunnlag av samtykke (tidligere § 4-26 på grunnlag av samtykke)
- § 6-2 (uten eget samtykke (tidligere § 4-24 uten eget samtykke)
Ungdommer med lav risiko har som regel fått atferdsvansker først i ungdomsalder. De kjennetegnes ved at de ikke har så mange risikofaktorer for varig problematferd inn i voksen alder. Atferdsvanskene i ungdomsalder kan likevel være alvorlige og danne grunnlag for plassering i institusjon. Alvorlige atferdsvansker kan for eksempel være alvorlig kriminell atferd eller rusmisbruk.
Til tross for vanlig utvikling i barndommen, kan atferdsproblemene i ungdomsalder også ha medført skoleproblemer, familiekonflikter og tilhørighet i avvikende miljøer. Ungdommene kan i tillegg ha andre utfordringer som krever behandling fra psykisk helsevern.
Ungdommer med høy risiko har ofte hatt atferdsvansker fra tidlige barneår.
De har gjerne mange og omfattende risikofaktorer, eksempelvis problemer på skolen og i fritiden, et langvarig konfliktfylt forhold til sin familie og liten grad av sosiale og problemløsende ferdigheter. Ofte har ungdommen også alvorlig kriminell atferd og rusmisbruk, og de kan ha andre utfordringer som krever behandling fra psykisk helsevern.
Mange risikofaktorer medfører høy risiko for varig problematferd inn i voksen alder dersom ungdommen ikke mottar hjelp som virker.
En ungdom som er avhengig av rus, kan plasseres i en institusjon hvor ungdommen kan få hjelp og behandling for sine rusvansker.
En ungdom som blir plassert i en slik institusjon, kan også ha andre former for atferdsvansker, for eksempel kriminalitet, men rusmisbruket er av en slik karakter at det dominerer problembildet deres.
Hovedfokus ved institusjonsoppholdet er å behandle rusavhengigheten.
Hvorfor målgruppevurdering?
Forskning viser at ungdommer som plasseres i institusjon påvirker hverandre og kan bidra til negativ utvikling. Det er derfor viktig å unngå at ungdommer med langvarig og alvorlig rusproblematitikk plasseres sammen med ungdommer uten slik problematikk.
Forskning peker på at det er uheldig å blande ungdommer med høy og lav risiko i samme tiltak fordi dette ofte øker problemer hos ungdommene med lav risiko.
Hvordan vurderes målgruppen?
Målgruppevurderingen utføres av en psykolog og ved hjelp av YLS/CMI.
Vurdering av lav eller høy risiko foretas ved hjelp av YLS/CMI som er et anerkjent risikovurderingsinstrument som kartlegger antall risikofaktorer for utvikling og opprettholdelse av varige adferdsvansker som rus, kriminalitet og vold.
YLS er bare hensiktsmessig å bruke for ungdommer som allerede har utviklet rus- og/eller atferdsvansker. Instrumentet brukes for å si noe om sannsynligheten for varige atferdsvansker inn i voksen alder, og for å skille mellom lav og høy risiko eller sannsynlighet for slik utvikling. Det kan også brukes som grunnlag for utvikling av behandlingsplaner og senere evalueringer ved at risikoområder omdefineres til behandlingsmål.
Risikovurdering foretas gjennom oppsummering av risikofaktorer innen 8 sentrale risikoområder. YLS/CMI inndeler grad av risiko i fire risikonivå: lavt, moderat, høyt og svært høyt. Når man skal skille mellom høy og lav risiko inkluderes lavt og moderat i lavrisikogruppen, og høyt og svært høyt i høyrisikogruppen.
YLS/CMI er ikke et verktøy for å kartlegge om ungdommen har atferdsvansker. Skår på YLS sier ikke noe om alvorlighetsgraden ved atferdsuttrykket. En ungdom med lav skår på YLS kan eksempelvis vise like alvorlig atferd som en ungdom med høy skår.