Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Rapporten om forsvunne bekymringsmeldinger til barnevernet er klar

anonym liten jente med leke

I mai 2023 ble det avdekket en teknisk feil som førte til at 63 bekymringsmeldinger ikke hadde blitt fanget opp av det kommunale barnevernet. Feilen er rettet, men konsekvensene for barna det gjelder kan være alvorlige.

Publisert

Innholdet kan være utdatert

Hvis man er bekymret for om et barn får god nok omsorg, kan man sende bekymringsmelding til barnevernet via Nasjonal portal for bekymringsmelding. I mai kom det frem at et uvisst antall bekymringsmeldinger ikke var registrert i fagsystemet Visma Familia. Dermed ble de ikke fanget opp av det kommunale barnevernet.

Barne- og familiedepartementet ba om en gjennomgang av årsakene, omfanget og konsekvensene av feilen. Bufdir har i samarbeid med KS, Visma, Statens helsetilsyn, Datatilsynet og Digitaliseringsdirektoratet jobbet med en rapport, som departementet publiserte 2. november.

22 kommuner berørt av feilen

Rapporten viser at feilen hadde eksistert siden integrasjonen mellom Nasjonal portal for bekymringsmelding og fagsystemet Visma Familia ble innført i september 2020. 22 kommuner er berørt av feilen og 63 bekymringsmeldinger er registrert tapt. De berørte kommunene har gjenfunnet informasjon fra flere av meldingene, men ikke alle.

– Det er svært alvorlig at det finnes potensielt viktig informasjon om barn som lever under omsorgssvikt, som fortsatt ikke er kjent for barnevernstjenestene. Vi oppfordrer alle som er bekymret for om meldingen deres ikke har kommet fram, til å kontakte barnevernet, sier divisjonsdirektør i Bufdir Harald Hegerberg.

Det er trygt å bruke systemet

– Det er viktig for oss å understreke at feilen for lengst er rettet. Det er trygt å sende bekymringsmeldinger gjennom portalen. Gjennom å bruke portalen får man også hjelp med egne vurderinger, og til å fylle ut bekymringsmelding riktig. Barneverntjenestene mottar bekymringsmeldinger som er av god kvalitet, og dette gjør at de kan arbeide mer effektivt og med godt underlag. Både vi og KS, sammen med systemleverandører som Visma, jobber kontinuerlig for å sikre at systemene vi bruker ikke er sårbare for slike feil i fremtiden. sier Hegerberg.

Andre hovedfunn som presenteres i rapporten er:

  • Avvikene har et sammensatt årsaksbilde: Vismas rotårsaksanalyser indikerer at avvikene ble utløst ved at lagring til kommunens database feilet, på grunn av overbelastning på kommunens lokale infrastruktur. Mekanismen som skulle fange opp slike tilfeller i Familia fungerte ikke som den skulle grunnet en logisk brist i kildekoden; dette førte til at i de tilfeller der lagring til databasen sviktet, ble ikke avsender gjort oppmerksom på at meldingen ikke var kommet frem til mottaker.
  • Statsforvalterne vurderer at kommunene tidlig gjorde det de kunne for å få nødvendig oversikt over svikten og at de er i gang med egnede oppfølgingsaktiviteter.
  • Den tekniske feilen er ikke medvirkende årsak til trenden med færre bekymringsmeldinger til barnevernet de senere årene.
  • Saken omhandler få barn, og på samfunnsnivå er risikoen for langsiktige negative konsekvenser begrenset. Men risikoen for langsiktige konsekvenser kan være stor for de barna det gjelder.
  • Feilen har økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene, i hovedsak knyttet til tiltak for å hindre at tilsvarende feil oppstår igjen.

Alle kommunene har lastet ned oppdatert programvare

Tidslinjen i rapporten viser hvordan saken ble håndtert, fra feilen ble oppdaget og frem til rettelsen ble tilgjengelig for nedlastning.

Bilde fra rapporten som viser tidslinjen

I etterkant har de fleste kommuner iverksatt regelmessige kontroller av at det er samsvar mellom bekymringsmeldinger som blir registrert i Nasjonal portal for bekymringer og meldinger som blir lagret i fagsystemet. Det er derfor lite sannsynlig at samme feil vil oppstå igjen.