Denne veilederen skal styrke barnevernstjenesten ivaretakelse av barn som ikke kan bo hjemme som følge av et vedtak etter barnevernsloven, og som har et særlig behov for beskyttelse.

Veilederen gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, også de som har sitt vanlige bosted i annen stat, jf. barnevernsloven § 1-2. Les mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 2.1.2 Barnevernslovens stedlige virkeområde.

Veilederen gjelder for barnevernstjenestens håndtering i saker der barnet har et særlig beskyttelsesbehov fra begge foreldre og eventuelt fra øvrig familie og nettverk, og barnevernstjenesten vurderer å sette i gang tiltak i tillegg til vedtak om flytting ut av hjemmet etter barnevernsloven.

Veilederen tar utgangspunkt i at barnets beskyttelsesbehov utelukker frivillige tiltak om flytting til storfamilie eller annet nettverk, grunnet forhøyet risiko for at trusselutøver lokaliserer barnet. Veilederen kan anvendes for planlegging, gjennomføring og oppfølging av beskyttelsestiltakene i tråd med barnets helhetlige behov. Veilederen gir bl.a. konkrete råd i saker der det er fattet vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven og evt. gradering av adresseopplysninger etter folkeregisterloven (adressesperre).

Veilederen gir også informasjon om hvordan barnevernstjenesten skal kunne gå frem for å hindre at barn blir bortført fra barnevernstjenesten, eller hindre skadelig utenlandsopphold. Les mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 54.

Veilederen kan også være relevant i saker hvor det er sannsynlig at barnet utnyttes til menneskehandel, eller det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet kan bli utnyttet til menneskehandel. Les mer om dette i veileder fra Bufdir om mindreårige ofre for menneskehandel (under revidering) og barnevernsrundskrivet bla. kapittel 2.4.3 og kapittel 27.5.

Veilederen tar også for seg på hvilke måter foreldre kan involveres i disse sakene uten at det går på bekostning av barnets sikkerhet.

Målgruppe for veilederen er primært:

• Ansatte i barnevernstjenesten
• Ansatte i barnevernstjenestens akuttberedskap utenom kontortid (barnevernsvakt og andre bakvaktsordninger)

Veilederen kan også være relevant for ansatte i statlig barnevern, samt private og ideelle foretak som ivaretar oppgaver etter barnevernsloven, politi m.fl.

Når et vedtak om flytting ut av hjemmet ikke er tilstrekkelig for å dekke barnets behov for beskyttelse, har barnet et særlig beskyttelsesbehov.

Barn har et særlig beskyttelsesbehov hvis det er fare for at foreldre, nettverk eller andre lokaliserer barnet og barnet kan bli utsatt for:

• drap
• alvorlig mishandling
• trusler som vurderes som reelle og kan føre til alvorlig psykisk og/eller fysisk skade
• bortføring eller andre former for alvorlig tvang eller frihetsberøvelse, inkludert skadelige utenlandsopphold
• utnyttelse til menneskehandel, for eksempel ved utnytting til alvorlig kriminalitet
• andre former for utnyttelse, som barneekteskap

Følgende er eksempler på situasjoner som kan gi barnet et særlig beskyttelsesbehov:

• Foreldre og eventuelt nettverk henvender seg til barnets private eller offentlige nettverk for å innhente informasjon om barnets oppholdssted i forkant av eller ved gjennomføring av en flytting
• Foreldre og eventuelt nettverk gir uttrykk for at de ikke vil forholde seg til rammene for barnets botiltak/vedtak om opphold
• Foreldre, søsken, storfamilie eller nettverk er i eskalerende æresmotivert konflikt med barnet
• Foreldrene har sterk tilknytning til et annet land, samtidig med at det er en reell bekymring for at barnet kan bli utsatt for skadelig utenlandsopphold
• Barnets kriminelle nettverk har en pågående konflikt med barnet.
• Foreldre og eventuelt nettverk har tidligere vist at de ikke forholder seg barnevernstjenestens tiltak/anbefalinger
• Foreldrene tilhører kriminelt nettverk eller på andre måter viser alvorlig normbrytende atferd
• Foreldrenes alvorlige psykiske uhelse tilsier at de vil oppsøke barnet og kunne opptre på en måte som utgjør en fare for barnet.

Listen ovenfor er ikke uttømmende. En vurdering av om et barn har et særlig beskyttelsesbehov skal gjøres konkret etter en helhetlig vurdering.

Veilederen er ikke ment for å benyttes til å gjennomføre en strukturert risikovurdering. Bufdir har et pågående arbeid hvor risikovurdering inngår.

Tiltak for barn med et særlig beskyttelsesbehov reguleres av flere internasjonale forpliktelser og Grunnloven, for eksempel er retten til beskyttelse mot vold og overgrep en av barnets grunnleggende rettigheter, jf. Grunnloven § 104 tredje ledd og barnekonvensjonen artikkel 19. Denne veilederen tar utgangspunkt i tiltak og handlingsrom som primært følger av barnevernsloven. Det er imidlertid også andre lover som folkeregisterloven, vergemålsloven, navneloven, straffeloven, personopplysningsloven, forvaltningsloven m.fl. som er relevante. I tillegg er også beskyttelsesinstruksen relevant.

Hensynet til barnets beste er gjennomgående i veilederen. Der hvor barn har et særlig beskyttelsesbehov slik denne veilederen definerer det, skal barnevernstjenestens tiltak ikke være mer inngripende enn nødvendig for å oppnå god nok beskyttelse av barnet. Veilederen viser også hvordan andre grunnleggende prinsipper som barnets rett til medvirkning og informasjon kan ivaretas til tross for strenge rammer rundt barnet av hensyn til sikkerheten. Les mer om minste inngreps prinsipp i barnevernsrundskrivet kapittel 2.4.3.

Veilederen bør sees i sammenheng med barnevernsrundskrivet som gir en samlet oversikt over de regler som gjelder for barnevernstjenestens saksbehandling, i tillegg til andre relevante normerende produkter, som Akuttarbeid i barnevernstjenesten – kunnskapsbasert retningslinje, Veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem, Kunnskapsbasert retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse, Kunnskapsbasert retningslinje for gjennomføring av samvær etter omsorgsovertakelse (Retningslinjen har vært på høring og er under ferdigstillelse) m.fl.

Kunnskapsmodellen "Barnets behov i sentrum" kan være et godt verktøy i arbeidet med å identifisere rett hjelp til rett tid for barnet.

Et vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven innebærer at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er. Dette innebærer at barnevernstjenesten ikke skal gi foreldrene noen form for informasjon om barnet, som kan avsløre barnets oppholdssted eller bosted.

Et vedtak om adressesperre etter folkeregisterloven innebærer at både adresseopplysninger og alle andre opplysninger som kan si noe om hvor personen befinner seg (geolokaliserende opplysninger), slik som bostedskommune og postnummer, sperres i folkeregistret. Sperren etableres ved at barnevernstjenesten fatter vedtak om å gradere opplysningene etter folkeregisterloven jf. beskyttelsesinstruksen, og sender melding om dette til Skatteetaten. Adressesperre blir ikke etablert i praksis før den er registrert i Folkeregisteret. Det finnes to beskyttelsesgrader for adresser i folkeregisteret; "strengt fortrolig" eller "fortrolig".

I veilederen vil begrepet beskyttelsestiltak benyttes for å betegne alle typer tiltak som settes i gang av barnevernstjenesten, politi eller andre instanser rundt barnet, med formål om å ivareta barnets beskyttelsesbehov. I veilederen vil begrepet sikkerhetsplan benyttes for å betegne planer som utarbeides av instanser rundt barnet for å forebygge og håndtere brudd på beskyttelsestiltakene.

Trusselutøver defineres generelt som en person, gruppering eller organisasjon som utgjør en trussel. Les mer om dette i Kripos, 2023: Behandling av opplysninger om personer med adressesperre.

Når det gjelder barn med særlig beskyttelsesbehov, kan trusselutøver være:

• foreldre og eventuelt storfamilie eller foreldres nettverk
• nettverk eller personer barnet er i kontakt med, mens barnets foreldre eller andre omsorgspersoner av ulike grunner ikke er i stand til å beskytte barnet

I noen tilfeller er en av foreldrene den primære trusselutøveren, mens den andre forelderen ikke klarer å beskytte barnet fra trusselutøver. I slike sammenhenger vil barnet av sikkerhetshensyn ha et særlig beskyttelsesbehov mot begge foreldre.

Geolokaliserende opplysninger er all informasjon som kan si noe om hvor en person befinner seg eller kommer til å befinne seg i fremtiden, eller hvor vedkommende har oppholdt seg tidligere. Geolokaliserende opplysninger er dermed alle opplysninger om bosted, skole, barnehage og andre daglige oppholdssteder og all informasjon som kan fortelle noe om barnets oppholdssted.

Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, har barnevernstjenesten omsorgsansvaret for barnet. Beredskapsforeldrene, fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor, utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten og innenfor de rammene som er satt, jf. barnevernsloven § 5.4.

Skadelige utenlandsopphold omfatter tilfeller der barn risikerer, eller er utsatt for, alvorlige og skadelige handlinger mens de er i utlandet, for eksempel tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, vold og mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt (Prop 159L (2024- 2025).

Barnevernstjenesten har en plikt til å vurdere nødvendigheten og forholdsmessigheten av å iverksette og opprettholde tiltak. Barn med særlig beskyttelsesbehov kan ha flere tiltak som kan virke svært inngripende i barnets hverdag. Det er derfor viktig at tiltakene som skal iverksettes for å forebygge konkrete scenarioer vurderes opp mot:

• sannsynligheten for at det konkrete scenarioet kan skje
• alvorlighetsgraden dersom scenarioet skjer
• tiltakets treffbarhet for å forbygge scenarioet
• andre alternative tiltak

Barnevernstjenesten skal gjennom samtale med barnet, kartlegge hvilke behov barnet har i forbindelse med vedtak om opphold utenfor hjemmet. Dette omfatter blant annet valg av vedtak om opphold, beliggenhet, hvilke beskyttelsestiltak som bør iverksettes, og hvordan dette kan opprettholdes over tid.

I saker hvor barnets liv og helse potensielt står i fare vil beskyttelsesbehovet måtte gå foran barnets ønsker. Det er viktig at barnet selv får si noe om sine bekymringer for egen sikkerhet og at beskyttelsestiltakene i størst mulig grad utformes på en måte som gir mening for barnet. Det skal dokumenteres på hvilken måte barnets medvirkning er vektet i forhold til barnets særlige behov for beskyttelse.

I planlegging av vedtak om opphold og beskyttelsestiltak kan nettverkskart være et nyttig verktøy. Et nettverkskart kan også være en visuell støtte for barnet, for å vurdere hvem i barnets nettverk barnet opplever som en støtte og som en trussel, hvor disse bor etc.

Kartlegg i samtale med barnet:

• Hvilke særlige scenarioer er barnet redd skal skje?
• Er det noen i familie eller nettverk barnet er særlig redd for, og hvorfor?
• Er det noen i familie eller nettverk som er en særlig ressurs og støtte for barnet?
• Hvilke ønsker har barnet når det gjelder type omsorgsbase og bosted?

Viktige momenter å ivareta:

• Barnet skal få god og alderstilpasset informasjon om hvilket tiltak barnevernstjenesten anser som nødvendig for å beskytte barnet.
• Barnet skal få god og alderstilpasset informasjon om hvordan tiltakene vil påvirke barnets dagligliv.
• Fortell barnet så mye som mulig om det nye bostedet, gjerne ved hjelp av bilder eller annet, så snart dette er gjort kjent for barnevernstjenesten

Viktige momenter i barnevernstjenestens vurdering av samtalen med barnet:

• Vurder i hvilken grad barnet har modenhet og alder til å kunne ha en realistisk oppfatning av trusselen og sitt eget beskyttelsesbehov. Også der barnet overvurderer eller undervurderer risikoen, er det viktig at barnevernstjenesten iverksetter tiltak som både ivaretar sikkerheten og gir barnet en økt følelse av trygghet.
• Vurder i hvilken grad barnet vil være i stand og motivert til å forholde seg til de beskyttelsestiltakene barnevernstjenesten vurderer som nødvendige.
• Vurder i hvilken grad barnet kan ha tilgang til mobil, og andre elektroniske verktøy ved flytting til nytt bosted.
• Vurder i hvilken grad barnet kan ha tilgang til bankkort ved flytting til nytt bosted. Se kapittel 6.5 om barnets tilgang til banktjenester.

Akuttvedtak

Når barnevernstjenesten finner at et barn har et særlig beskyttelsesbehov og frivillige hjelpetiltak ikke vil gi god nok beskyttelse, er det nødvendig å vurdere å fatte vedtak om akutt omsorgsovertakelse. De mest aktuelle akuttvedtak for barn som har et særlig beskyttelsesbehov er:

• Akuttvedtak om omsorgsovertakelse når det er fare for at barnet blir vesentlig skadelidende, jf. § 4-2
• Akuttvedtak om opphold i institusjon når det er fare for menneskehandel, jf. § 4-5
• Akuttvedtak om opphold i barnevernsinstitusjon dersom barnet har utsatt sin utvikling for alvorlig fare som nevnt i § 6-2. jf. § 4-4.

I vurderingen om akuttvedtak er det viktig å tenke over at det kan være barnets egen atferd som utløser et større beskyttelsesbehov. Dette kan dreie seg om at barnet utsetter seg for direkte fare ved å unndra seg omsorg eller gjennom å søke seg til miljøer preget av rus, kriminalitet. Det kan også dreie seg om æresmotiverte konflikter der konfliktsituasjonen mellom barnet og foreldrene, og eventuelle andre, kan eskalere gjennom at barnet har en atferd som bryter med foreldrenes normer. Dette kan dreie seg om at barnet for eksempel opprettholder kontakt med andre som foreldrene ikke aksepterer, slik som en kjæreste, venner og andre.

Les mer om de ulike akuttvedtakene i barnevernsrundskrivet kapittel 22. For veiledning knyttet til akutte saker, se Kunnskapsbasert retningslinje for akuttarbeid i kommunal barnevernstjeneste.

Videre tiltak om opphold utenfor hjemmet

Dersom det er behov for videre tiltak etter et akuttvedtak om § 4-2, må barnevernstjenesten snarest fremme en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak etter § 5-1. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen seks uker fra vedtakstidspunktet, faller akuttvedtaket bort, jf. 4-2 tredje ledd.

Dersom barnevernstjenesten mener at det er behov for videre tiltak etter et akuttvedtak om § 4-5 må barnevernstjenesten fremme en begjæring til barneverns- og helsenemnda om opphold i institusjon etter § 6-6. En slik begjæring må sendes innen to uker fra vedtakstidstidspunktet, ellers faller akuttvedtaket bort. Dette følger av barnevernsloven § 4-5 andre ledd.

Dersom barnevernstjenesten mener det er behov for videre tiltak etter et akuttvedtak om § 4-4, må barnevernstjenesten fremme en begjæring til barneverns- og helsenemnda om opphold i institusjon etter § 6-2. En slik begjæring må sendes innen to uker fra vedtakstidstidspunktet, ellers faller akuttvedtaket bort. Dette følger av barnevernsloven § 4-4 andre ledd.

Akuttvedtak skal være midlertidige. Dette innebærer at vedtakene enten skal oppheves raskt eller følges opp av barnevernstjenesten med begjæring om videre tiltak sendes til barneverns- og helsenemnda. Minstekravene til en slik begjæring fremgår av barnevernsloven § 14-9. Les mer om oppfølging av akuttiltak i barnevernsrundskrivet kapittel 34.

Både politiet og barnevernstjenesten har plikt til å samarbeide i enkeltsaker etter egen lovgivning, jf. politiloven § 2 nr. 6 og barnevernsloven § 15-8. Les mer i Politi og barnevern - nasjonale retningslinjer for samhandling, Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier - Helsedirektoratet og barnevernsrundskrivet kapittel 50.

Politiet og barnevernstjenesten har tilgang på ulike tiltak for å ivareta barnets sikkerhet. Tidlig involvering av politiet vil legge forholdene bedre til rette for at barnevernstjenesten kan få politifaglige vurderinger og dermed et bedre beslutningsgrunnlag for barnevernstjenestens vurderinger. Eksempler på dette kan være en drøfting med politiet om skjult adresse etter barnevernsloven og veiledning med et politifaglig perspektiv på mulige sikkerhetstiltak. Et samarbeid mellom tjenestene vil være avgjørende for kvaliteten på den beskyttelsen barnet får.

Barnevernstjenesten bør snarest mulig anmode om samarbeidsmøte med politiet for å drøfte oppfølgingsbehov rundt barnet. I et slikt møte kan oppgaver og ansvar fordeles.

Barnevernstjenesten kan, uten hinder av taushetsplikten, gi politiet opplysninger dersom det er nødvendig for å ivareta barnevernstjenestens oppgaver eller for å unngå fare for liv eller helse, jf. barnevernsloven § 13-1 tredje ledd og forvaltningsloven § 13 b nr. 7.

Dersom barnevernstjenesten er usikre på om en aktivitet i saken slik som hjemmebesøk, særlig vanskelig samtale eller liknende kan utløse et behov for akutt sikringsbistand, bør barnevernstjenesten henvende seg til politiet for veiledning.

Informasjon fra barnevernstjenesten til politiet

Etter barnevernsloven § 13-5 tredje ledd skal barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt gi informasjon til politiet så snart som mulig når det vurderes, treffes, endres eller oppheves vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven eller adressesperre etter folkeregisterloven. Informasjon om adressesperre sendes til Trusselgruppene i distriktene. Det er ønskelig at både det distriktet der saken har sitt utspring og det politidistriktet der barnet skal plasseres får samme informasjon.

Ved kontakt med politiet bør barnevernstjenesten tydeliggjøre sin bekymring og vurdere hvilke opplysninger som kan være viktige å dele for at politiet skal kunne bistå med politifaglige vurderinger på et godt informert grunnlag. Taushetsbelagte opplysninger skal ikke deles mer enn det som er strengt nødvendig.

Relevant informasjon til politiet kan være:

• Barnevernstjenestens begrunnelse for opphold utenfor hjemmet med rett hjemmelsgrunnlag.
• Barnevernstjenestens vurdering av aktuell risiko for barnet og potensielle scenarioer som kan medføre risiko for barnet.
• Andre tiltak som er iverksatt for å beskytte barnet og begrunnelse for vurderingene

Barnevernstjenesten bør opplyse politiet i eventuelt nytt politidistrikt om rett kontaktperson i kommunen barnet er flyttet fra, slik at sikkerheten kan følges opp på nytt bosted.

Politiet bør vurdere hvilke opplysninger barnevernstjenesten trenger for å kunne iverksette nødvendige og målrettede tiltak for barnets sikkerhet. Politiets deling av opplysninger skjer etter forholdsmessighets- og nødvendighetsvurderinger i politiregisterloven.

Bistand fra politiet

Barnevernstjenesten kan kreve bistand av politiet i særlige tilfeller, ved gjennomføring av undersøkelse og fullbyrding av vedtak, jf. barnevernsloven § 12-10 og ved tilbakeføring til institusjon mot barnets vilje med bistand fra politiet, jf. barnevernsloven § 10-14. Det er barnevernstjenestens leder som skal treffe denne beslutningen. Les mer om bruk av politibistand i barnevernsrundskrivet kapittel 29.5 og kapittel 42A.15.2.

I tillegg kan barnevernstjenesten anmode om at politiet skal bistå når barnevernstjenesten opplever situasjoner som er truende og de trenger beskyttelse av politiet til å gjennomføre sitt arbeid. Her bruker politiet egne hjemmelsgrunnlag, jf. politiloven § 2 nr. 5. Politiet bestemmer hva slags bistand som kan gis. Les mer om dette i Nasjonal retningslinje for politiets møter med barn.

Når det gjelder bistand til å vurdere trusselbildet, få nødvendige politifaglige vurderinger og dermed et bedre beslutningsgrunnlag knyttet til behovet for beskyttelsestiltak som adressesperre etter folkeregisterloven, er dette noe barnevernstjenesten kan anmode politiet om, men ikke noe barnevernstjenesten kan kreve av politiet.

Tiltak politiet kan iverksette

Et godt tverretatlig samarbeid vil også sette politiet i bedre stand til å beskytte barnet. Politiet kan blant annet iverksette ytterligere beskyttelsestiltak for barnet, som besøksforbud og kontaktforbud, og eventuelt mobil voldsalarm til barnets omsorgspersoner.

Når barnevernstjenesten vurderer å iverksette beskyttelsestiltak rettet mot barnet, bør det samtidig vurderes trusselforebyggende tiltak overfor trusselutøver. I saker der det pågår etterforskning bør barnevernstjenesten be politiet om å vurdere egne tiltak som kan iverksettes mot foreldrene eller nettverk, hvis dette kan bidra til å ivareta barnets særlige behov for beskyttelse. Dette vil kunne være mindre inngripende overfor barnet, barnets omsorgspersoner og andre personer i barnets omsorgsbase.

Besøksforbud og kontaktforbud

Besøksforbud og kontaktforbud er tiltak der politiet eller domstolen forbyr en person å oppsøke, kontakte eller forfølge en annen person. Besøksforbud og kontaktforbud innebærer at trusselutøver ikke har lov til å oppholde seg på et bestemt sted, besøke eller på noen annen måte ta kontakt med barnet, for eksempel via telefonsamtaler, e-post, brev eller tekstmeldinger. Et besøksforbud kan ilegges alene som eneste tiltak, eller kan for eksempel kombineres med at barnet (evt. fosterforeldre/institusjon) får mobil voldsalarm.

Kontakt- og besøksforbud med elektronisk kontroll (omvendt voldsalarm)

Omvendt voldsalarm er når trusselutøver påsettes en elektronisk lenke.

Når omvendt voldsalarm brukes sammen med kontakt- eller besøksforbud, utarbeider politiet en forbudssone hvor den som utøver vold og/eller trusler ikke har lov å oppholde seg. Forbudssonen vil gi et område hvor den voldsutsatte skal kunne bevege seg fritt og uten å være redd for å møte trusselutøver. For å sikre at den som utøver vold og/eller trusler overholder besøksforbudet, vil hen utstyres med en elektronisk fotlenke, som utløser en alarm hos politiet dersom vedkommende beveger seg innenfor forbudssonen.

Mobil voldsalarm

Mobil voldsalarm er en mobiltelefon med en app hvor man settes i kontakt med politiets operasjonssentral. Når alarmen utløses, vil enheten også spores slik at politiet kan respondere. Politiet gir veldig sjelden ut mobil voldsalarm til barn, fordi det ikke skal påhvile barnet å være ansvarlig for egen sikkerhet. Mobil voldsalarm kan imidlertid deles ut til fosterforeldre eller andre voksne i tilknytning til barnet.

Barnevernstjenesten kan på vegne av barnet eller fosterforeldrene be om mobil voldsalarm. Det er ikke krav om at forholdet er anmeldt for at politiet skal kunne vurdere om voldsalarm er et egnet tiltak i barnets situasjon.

Barnevernstjenestens valg av type bosted og beliggenhet bør besluttes på et så informert grunnlag som mulig da valget vil være avgjørende for barnet. Det er derfor viktig at barnevernstjenesten innhenter kompetanse og informasjon fra sentrale samarbeidspartnere så tidlig som mulig.

I vurderingen av type bosted og beliggenhet for ny omsorgsbase, kan følgende momenter være relevante:

• Barnets helhetlige omsorgsbehov
• Trusselens alvorlighetsgrad
• Familiens og nettverkets geografiske oppholdssted
• Familiens og nettverkets mulighet og vilje til å mobilisere for å finne barnet
• Eventuelt samvær og samværsfrekvens
• Barnets motivasjon for, og evne til, å overholde beskyttelsestiltakene

Nærhetsprinsippet vil ikke alltid kunne ivaretas i disse sakene, da flytting av barnet med større geografisk avstand kan være en nødvendig faktor for å sikre barnet ytterligere.

Barne- og familieetaten (Bufetat) eller Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune kan bidra med vurderinger av beskyttelsestiltak, risikovurderinger og kompetansedeling. Bufetat/BFE har god oversikt over aktuelle institusjoner både regionalt og nasjonalt. Bufetat/BFE vil også kunne bistå i valg av tiltak både ut ifra barnets beskyttelsesbehov og aktuelle sikkerhetsplaner ved bruk av foster- eller beredskapshjem.

Politiet vil ofte kunne ha et komplementerende informasjonsgrunnlag til de opplysningene barnevernstjenesten har innhentet fra barn og foreldre og evt. andre instanser, særlig i en akutt fase. Politiet har etterretnings- og lokalkunnskap som kan bidra til å forebygge at barnet må flytte flere ganger. Politiet vil også kunne sikre beredskap lokalt når barnets nye bosted er besluttet.

Informasjonsmøte

Når type opphold og oppholdssted er besluttet, bør barnevernstjenesten så tidlig som mulig kalle inn til et informasjonsmøte med de mest relevante aktørene rundt barnet. Relevante deltakere kan være omsorgspersoner fra barnets nye omsorgsbase, Bufetat/BFE og representanter for barnets skole, barnehage, politi, og helsetjeneste. Tidlig og god informasjonsflyt bidrar til at samarbeidende instanser har en felles oppfatning av barnets beskyttelsesbehov og at tiltak som iverksettes fremstår som koordinerte og komplementerer hverandre.

Informasjonsskriv

Det kan være flere instanser som har behov for informasjon om barnet. Man bør sikre at informasjonen overleveres på en trygg måte og inneholder tilstrekkelig informasjon til at mottaker forstår og kan agere ut fra barnets beskyttelsesbehov i sin rolle overfor barnet.

Sikkerhetsplan

Det er avgjørende for barnets sikkerhet at alle involverte instanser har hver sin sikkerhetsplan. Formålet med planen er å etablere rutiner for å ivareta sikkerheten til barnet, og å sikre en god håndtering dersom det skulle skje sikkerhetsbrudd. Planen bør være konkret og med tydelig ansvars- og rollefordeling. Planen bør være forankret med barnevernstjenesten og barnets omsorgsbase.

Både når barnevernstjenesten fatter akuttvedtak om omsorgovertakelse, og når barneverns- og helsenemnda fatter vedtak om omsorgsovertakelse, skal det samtidig treffes vedtak om samvær. Dette kan innebære vedtak om sterkt begrenset samvær, eller at det ikke skal være samvær. Vedtaket må ses i sammenheng med hensynet til at barnet ikke skal utsettes for urimelig belastning, eller ha samvær som kan skade dets helse og utvikling.

Det må foreligge sterke og spesielle grunner, jf. barnevernsloven § 4-2 andre ledd, jf., § 7-2 tredje ledd, første punktum. «Sterke og spesielle grunner» er ikke definert i barnevernsloven, men kan være (ikke uttømmende liste):

• samværet vil innebære psykiske og fysiske krenkelser som kan skade barnets helse og utvikling.
• barnet har sterk motvilje mot samvær
• barnet har vært utsatt for alvorlige trusler
• barnet har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep
• påkjenninger for barnet av å møte voldsutøver/trusselutøver
• barnet har sterke reaksjoner før, under eller etter samvær
• en reell og aktuell fare for bortføring som ikke kan forhindres ved tilsyn

Dersom fysisk samvær med tilsyn ikke er forsvarlig/tilrådelig/praktisk mulig å gjennomføre, kan barnevernstjenesten vurdere alternative trygge måter for barnet å kunne ha kontakt med sine nærmeste. Eksempler på samværssubstitutter kan være brev, meldinger eller videosnutter. Barnevernstjenesten må sikre at informasjon sendes uten å dele geolokaliserende opplysninger, og at det ikke er barnet selv som sender og mottar eventuelle meldinger og videoer.

Dersom det skal gjennomføres samvær mellom barn og foreldre, kan barnevernstjenesten og nemnda fatte vedtak om at det skal føres tilsyn under samværet, jf. barnevernsloven § 4-2 andre ledd og § 7-2 første ledd andre setning.

Etter barnevernsloven § 7-7 kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten, når det er nødvendig, også treffe midlertidig vedtak om stans av samvær som er fastsatt av barneverns- og helsenemnda eller domstolen, dersom det er fare for at barnet blir skadelidende dersom samværet gjennomføres. På samme vilkår kan barnevernstjenesten treffe midlertidig vedtak om tilsyn under samvær. Dersom det er behov for videre tiltak, skal barnevernstjenesten snarest følge opp det midlertidige vedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om endring av samvær. Dersom slik begjæring ikke foreligger innen tre uker fra vedtakstidspunktet, faller det midlertidige vedtaket bort. Barnevernstjenesten skal fortløpende vurdere behovet for det midlertidige vedtaket.

Les mer om samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse i barnevernsrundskrivet kapittel 31, Kunnskapsbasert retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertagelse og Kunnskapsbasert retningslinje om gjennomføring av samvær etter omsorgsovertakelse (sistnevnte er under ferdigstillelse).

Når barn med særlig beskyttelsesbehov skal flytte til ny omsorgsbase kan barnevernstjenesten vurdere vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven. Barnevernstjenesten kan treffe vedtak om dette i forbindelse med at det treffes akuttvedtak om omsorgsovertakelse etter lovens § 4-2, jf. andre ledd. Barneverns- og helsenemnda kan treffe vedtak om skjult adresse når de fatter vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1, jf. barnevernsloven § 7-2 tredje ledd andre punktum.

Et vedtak om skjult adresse innebærer at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er. Dette innebærer at barnevernstjenesten ikke skal gi foreldrene noen form for informasjon om barnet, som kan avsløre barnets oppholdssted eller bosted.

Barnevernstjenestens vurderinger

Barnevernstjenesten må vurdere om det foreligger «spesielle og sterke grunner» for å treffe vedtak om skjult adresse. Sterke og spesielle grunner» er ikke definert i barnevernsloven, men kan være (ikke uttømmende liste):

• barnets helse, liv og utvikling kan utsettes for skade eller fare
• det foreligger en reell og nærliggende fare for bortføring
• foreldre har tidligere oppsøkt barnet eller på annen måte mobilisert for å finne barnet
• det foreligger alvorlige rusproblemer eller alvorlige psykiske lidelser hos foreldre
• foreldre opptrer truende eller har et stort skadepotensial
• ved trakassering, trusler eller vold mot fosterforeldre eller personale på institusjon

Etter barnevernsloven § 13-5 tredje ledd skal barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt gi informasjon til politiet så snart som mulig når det vurderes, treffes, endres eller oppheves vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven. Relevante opplysninger fra barnevernstjenesten til politiet kan være:

• Bakgrunn for vurderingen om skjult adresse
• Annen informasjon politiet trenger for å kunne yte bistand ved sikkerhetsbrudd

Barnevernstjenesten bør formidle til politiet hvis det ikke skal vedtas adressesperre i tillegg til skjult adresse. Barnevernstjenesten kan drøfte med politiet hvorvidt skjult adresse etter barnevernsloven er tilstrekkelig som tiltak, eller om risikobildet rundt barnet tilsier andre tiltak.

Et vedtak om skjult adresse må anses som et beskyttelsestiltak barnevernstjenesten kan benytte, men ikke lenger enn forholdene gir grunn til det.

Vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven gir en viss beskyttelse av opplysninger om barnets bosted, men ikke i samme grad som adressesperre i folkeregisteret (se under). Ved skjult adresse kan barnets foreldre eller andre i barnets familie/nettverk fortsatt relativt lett få tilgang til opplysninger som kan benyttes til å lokalisere barnets bosted. Ved skjult adresse etter barnevernsloven vil opplysninger om barnets adresse fortsatt være tilgjengelig i folkeregisteret. Dersom opplysninger skal sperres i folkeregisteret (adressesperre), se kapittel 5.10.

Les mer om skjult adresse etter barnevernsloven og adressesperre etter folkeregisterloven i barnevernsrundskrivet kapittel 11.

Når det etter en omsorgsovertakelse er fastsatt begrensninger for samvær, har barn og foreldre i utgangspunktet rett til å fortsatt opprettholde kontakt gjennom telefon, sosiale medier, epost, osv. utenom fastsatt samvær jf. barnevernsloven § 7-1.

Barnets omsorgspersoner kan sette begrensninger for barnet som ledd i den daglige omsorgen for barnet. Dette kan også dreie seg om begrensninger for tilgang til telefon og nett. Begrensningene kan også til en viss grad omfatte kontakten mellom barnet og foreldre, familie eller nettverk.

Når barn får opphold i en barnevernsinstitusjon, har institusjonen, uansett hjemmelsgrunnlag, en utvidet adgang til å foreta begrensninger og innskrenkinger i barnets rettigheter, jf. barnevernsloven kapittel 10. Se mer i barnevernsrundskrivet kapittel 42A. Barns rettigheter og institusjonens adgang til å sette grenser og gjøre inngrep i barns rettigheter under opphold i barnevernsinstitusjon

Dersom ytterligere kontakt skal begrenses, må det fattes vedtak om dette. Se mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 31.1.6.

Barnevernstjenesten skal følge med på foreldrenes situasjon og utvikling, og gi dem tilbud om veiledning og oppfølging kort tid etter at barnet er flyttet ut av hjemmet. Les mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 34 Oppfølging av foreldrene etter akuttvedtak, og kapittel 35 Oppfølging av barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse.

Barnevernstjenesten har, som et klart utgangspunkt, en plikt til å samarbeide med foreldrene, jf. barnevernsloven § 1-9. Plikten er imidlertid ikke absolutt.

Når barnet har et særlig beskyttelsesbehov, må barnevernstjenesten vurdere hvordan de kan følge opp og involvere foreldrene på en trygg måte for barnet. Begrensinger av involveringen må begrunnes grundig og konkret i hvert enkelt tilfelle og skal ikke opprettholdes lenger enn nødvendig. Graden av begrensning må stå i forhold til den risikoen som skal avverges.

Foreldrene kan ha god innsikt i rutiner og vaner for barnet som kan virke positivt inn for søvn, kosthold og annet. Foreldre kan også gi innspill til hva barnet trenger for å ivareta sitt språk, kultur og eventuelt. religion. Det må gjøres konkrete vurderinger om foreldrenes innspill for rutiner og barnet for barnet kan bidra til at geolokaliserende opplysninger blir delt eller at barnet på annen måte kan settes i fare. Barnevernstjenesten bør vurdere i hvilken grad det er mulig å samarbeide med eller få synspunkter fra foreldrene når det gjelder:

• Særlige behov hos barnet (helsemessige/praktiske/emosjonelle)
• Barnets preferanser, interesser, rutiner og vaner
• Særlige hensyn til barnets kultur, religion og språk
• Særlige viktige rutiner eller regler foreldre ønsker skal opprettholdes
• Særlig betydningsfulle personer for barnet
• Barnevernstjenesten bør kartlegge i dialog med foreldrene:
• Foreldrenes forståelse av og refleksjoner rundt situasjonen/konflikten med barnet
• I hvilken grad foreldrene forstår og gir uttrykk for å respektere beskyttelsestiltakene
• I hvilken grad foreldrene ønsker hjelp

Viktige momenter i barnevernstjenestens vurdering:

• Er det opplysninger om barnets situasjon som ikke bør deles med foreldrene med hensyn til potensiell eskalering av risiko?
• Hvordan påvirker informasjonen fra foreldrene barnevernstjenestens vurdering av barnets beskyttelsesbehov?
• Hvordan påvirker informasjonen fra foreldrene vurderinger omkring samvær/kontakt mellom foreldre og barn?

Når det fattes vedtak om opphold utenfor hjemmet for barn med særlig beskyttelsesbehov, bør barnevernstjenesten vurdere vedtak om adressesperre etter folkeregisterloven § 10-4, jf. beskyttelsesinstruksen.

Et vedtak om adressesperre innebærer at opplysninger om barnets adresse, postnummer og bostedskommune i folkeregisteret skjermes mot innsyn. Formålet er at barnet ikke skal kunne spores opp ved hjelp av opplysninger registrert i folkeregisteret.

Etableringen av en adressesperre for et barn skjer rettslig sett gjennom at barnevernstjenesten fatter et vedtak om å gradere personens adresseopplysninger i Folkeregisteret etter beskyttelsesinstruksen, jf. folkeregisterloven § 10-4 første ledd. Adressesperren er ikke etablert i praksis før den er registrert i folkeregistret. Se mer om adressesperre i barnevernsrundskrivet kapittel 11.2.

Det finnes to beskyttelsesgrader for adresser i folkeregisteret, jf. beskyttelsesinstruksen § 2. Barnevernstjenesten skal vurdere om adressen skal graderes "strengt fortrolig" eller "fortrolig".

Fortrolig adresse

Vilkåret for adressesperre "fortrolig", er at det vil kunne skade barnet at adressen blir kjent for uvedkommende, jf. beskyttelsesinstruksen § 4 tredje ledd. Ved gradering "fortrolig" vil barnets bostedsadresse sperres i folkeregisteret for private personer og private virksomheter.

Strengt fortrolig adresse

Vilkåret for adressesperre "strengt fortrolig", er at det vil kunne forårsake betydelig skade for barnet at adressen blir kjent for uvedkommende. Dette fremgår av beskyttelsesinstruksen § 4 andre ledd. Ved "strengt fortrolig" vil adressen, i tillegg til å sperres for private personer og private virksomheter, også sperres for offentlige myndigheter.

Viktige momenter å ivareta:

• Det understrekes i beskyttelsesinstruksen § 4 femte ledd at det ikke skal benyttes høyere beskyttelsesgrad enn nødvendig. For barn som er utsatt for trusler som medfører alvorlig fare for liv og helse, eller fare for bortføring, vil det i praksis være behov for å iverksette de mest omfattende beskyttelsestiltakene, og gradere adressesperren som strengt fortrolig.
• Vedtak om adressesperre må aktivt meddeles Skatteetaten i tråd med rutinene i barnevernsrundskrivet kapittel 11.2.
• Det er deretter Skatteetaten, som behandlingsansvarlig for folkeregisteret, som praktisk og teknisk gjennomfører adressesperren i folkeregisteret.
• Det er viktig at barnevernstjenesten opphever adressesperren når det ikke lenger er behov for den. Adressesperre er i mange tilfeller et svært belastende beskyttelsestiltak å leve med for barnet. Det er ment å være et midlertidig tiltak.
• I barnevernssaker er det ikke krav om fornyelse av adressesperren. Den består frem til barnevernstjenesten sender melding til folkeregisteret om avgradering. Dette fremgår av folkeregisterloven § 10-4 andre ledd tredje punktum.

Informasjon til politiet

Etter barnevernsloven § 13-5 tredje ledd skal barnevernstjenesten uten hinder av taushetsplikt gi informasjon til politiet så snart som mulig når det vurderes, treffes, endres eller oppheves vedtak om adressesperre, (gradering av adresseopplysninger) jf. folkeregisterloven § 10-4. Relevante opplysninger fra barnevernstjenesten til politiet kan være:

• Bakgrunn for vurderingen om adressesperre
• Annen informasjon politiet trenger for å kunne yte bistand ved sikkerhetsbrudd

Når barnet har et særlig beskyttelsesbehov fra foreldrene, bør det vurderes om det er behov for å frata foreldreansvaret etter barnevernslovens regler.

Etter en omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten myndighet til å treffe beslutninger som angår omsorgen for barnet, jf. barnevernsloven § 5-4 første ledd. Barnets foreldre beholder et begrenset foreldreansvar, som innebærer myndighet til å ta avgjørelser om barnets grunnleggende personlige forhold, som valg av type skole, endring av navn, samtykke til adopsjon og inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn, jf. lovens § 5-4 tredje ledd. I tillegg kommer myndighet som eventuelt ligger til foreldrene som verge for barnet, jf. vergemålsloven § 16.

Det må foretas en konkret vurdering i den enkelte sak om det foreligger særlige grunner som tilsier at det er nødvendig å fremme sak for barneverns- og helsenemnda om å frata foreldrene foreldreansvaret for å ivareta barnet, jf. barnevernsloven § 5-8 første ledd. Særlige grunner kan for eksempel være situasjoner der barn har et særlig beskyttelsesbehov, og foreldre for eksempel bruker foreldreansvaret til å forfølge eller plage barnet. Et annet eksempel er der foreldreansvaret gir foreldreadgang til barnets arenaer på en måte som er plagsom eller skaper utrygghet for barnet, jf. note til barnevernsloven § 5-8 første ledd.

Fratakelse av foreldreansvaret kan være nødvendig hvis barnet ikke skal ha samvær med foreldrene og lever på skjult adresse, og det derfor er behov for navneendring.

Vedtak om fratakelse av foreldreansvaret er ikke et endelig tiltak, men skal oppheves dersom vilkårene ikke lenger er til stede, jf. barnevernsloven § 5-9.

Etter vedtak om fratakelse av foreldreansvar står barnet uten verge. Barnevernstjenesten må informere statsforvalteren om at barnet står uten verge, slik at statsforvalteren kan oppnevne ny verge for barnet etter reglene i vergemålsloven, jf. barnevernsloven § 5-8 andre ledd.

Les mer om fratakelse av foreldreansvar i barnevernsrundskrivet kapittel 25.

Endring av navn etter navneloven kan være et aktuelt tiltak når barnets beskyttelsesbehov tilsier det. Navneendring vanskeliggjør lokalisering av barnet. Dersom barnevernstjenesten vurderer at en navneendring er nødvendig for å sikre tilstrekkelig beskyttelse av barnet, forutsetter dette at foreldreansvaret er fratatt, jf. barnevernsloven § 5-8. Foreldre med foreldreansvar må samtykke til navneendring for barn under 16 år jf. barnevernsloven § 5-4 tredje ledd, og barnets nye navn oppføres i folkeregistret. Les mer i barnevernsrundskrivet kapittel 35.8 Barnevernets beslutningskompetanse ved omsorgsovertakelse, og eget rundskriv om ansvarsforhold og beslutningsmyndighet for barn som bor i fosterhjem eller på institusjon.

Det at foreldre med foreldreansvar må samtykke til navneendring, vil dermed ødelegge for tiltakets hensikt, som er å forhindre at den biologiske familien skal kunne oppsøke barnet, jf. Prop. 133 L (2020 –2021), kapittel 11.5.4.1.

Navneendring skjer med hjemmel i navneloven § 12, og gjøres ved melding til skatteetaten. Se Altinn - Endring av navn – eller Meldingsskjema for navneendring - regjeringen.no

Adopsjon etter barnevernsloven

Etter å ha vedtatt omsorgsovertakelse og fratagelse av foreldreansvaret kan barnevernstjenesten fremme sak om at barneverns- og helsenemnda fatter vedtak om adopsjon, jf. barnevernsloven § 5-10 er oppfylt. Det er blant annet krav om særlig tungtveiende grunner. I forarbeidene er det vist til at adopsjon bare er aktuelt når gjenforeningsmålsettingen kan oppgis. Det henvises her til HR-2020-661-S avsnittene hvor målet om gjenforening kan gås bort fra f.eks. «der de biologiske foreldrene er særlig uegnet». Les mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 26.

Nasjonale spedbarnsadopsjoner etter adopsjonsloven

Nasjonale spedbarnsadopsjoner (tidligere omtalt som «anonym adopsjon») er ikke et tiltak etter barnevernsloven. Tiltaket er regulert i adopsjonsloven § 14.

Nasjonale spedbarnsadopsjoner er kun aktuelt der foreldrene har gitt fra seg den faktiske omsorgen for barnet ved fødselen, det vil si har forlatt sykehuset etter fødsel uten barnet. Hvis mor før fødsel eller i forbindelse med fødsel har vært i kontakt med Bufetat/BFE for bortadopsjon av barnet, vil barnevernstjenesten generelt ikke være inne i bildet i slike saker.

Se adopsjonsrundskrivet kapittel 7.8.

Barn som kan være utsatt for menneskehandel har behov for omsorg og beskyttelse, og barnevernstjenesten kan iverksette ulike tiltak for å beskytte mindreårige ofre for menneskehandel. Flere av tiltakene som er beskrevet i denne veilederen kan også være egnet for barn som er utsatt for menneskehandel. I tillegg har barnevernsloven egne bestemmelser om opphold på institusjon der det er fare for menneskehandel, jf. barnevernsloven §§ 4-5, jf. 6-6. Disse er omtalt i kapittel 5.2.

Menneskehandel kan blant annet være utnyttelse til prostitusjon eller annen seksuell utnytting som blant annet direktestrømming av overgrep på internett, til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Eksempel på utnyttelse til tvangsarbeid eller tvangstjenester kan være tigging, eller ulike former for kriminalitet som salg av narkotika eller tyveri.

Bufdir har utviklet en veileder for barnevernstjenesten om menneskehandel. Veilederen er under revidering.

I tillegg er det laget en nasjonal veileder om identifisering av mulige ofre for menneskehandel, utgitt av Koordineringsenheten mot menneskehandel.

Bufdir drifter en nasjonal veiledningsfunksjon i saker som omhandler mindreårige ofre for menneskehandel. Formålet med veiledningsfunksjonen er å bidra til at mindreårige ofre for menneskehandel blir identifisert og får nødvendig hjelp og oppfølging i tjenesteapparatet.

I tilfeller hvor et barn ikke er under barnevernstjenesten sin omsorg, men hvor barnevernstjenesten vurderer at det er fare for at barnet blir tatt med ut av landet, og utsettes for et skadelig utenlandsopphold kan barnevernstjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten, i akuttsituasjoner treffe vedtak om utreiseforbud for et barn, jf. barnevernsloven § 4-6 første ledd.

Slikt vedtak kan kun fattes i situasjoner hvor barnevernstjenesten vurderer at det er en nærliggende fare for at et barn umiddelbart blir sendt, eller tatt med, ut av landet, og utsatt for

• mishandling, eller
• en situasjon som utgjør en alvorlig fare for barnets liv eller helse, eller
• annen alvorlig omsorgssvikt

Dersom det er behov for videre tiltak må et akuttvedtak om utreiseforbud følges opp med en begjæring til Barneverns- og helsenemnda snarest, jf. barnevernsloven § 5-13 første ledd. Akuttvedtaket faller bort dersom en slik begjæring ikke er framsatt innen seks uker.

På samme måte som ved andre tiltak etter barnevernsloven kreves det en vurdering av om vedtaket vil være forholdsmessig, herunder om mindre inngripende tiltak kan benyttes, og er til barnets beste.

Barnevernstjenesten skal så snart som mulig varsle politiet dersom det er fattet vedtak om utreiseforbud jf. §§ 4-6 og 5-13 første ledd.

Vær oppmerksom på at et slikt utreiseforbud kun kan fattes for barn med vanlig bosted i Norge, jf. barnevernsloven § 1-2. Se mer om utreiseforbud i barnevernsrundskrivet kapittel 54.4.

Les om rutiner og håndtering dersom barnet blir bortført til utlandet i kapittel 6.10.

Les mer om skadelige utenlandsopphold i “Sjef i eget liv” - styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, 2025 - 2028.

Registrering i Schengen informasjonssystem (SIS)

Politiet kan registrere et barn i Schengen informasjonssystem (SIS) hvis det i henhold til lov eller rettsavgjørelse er ulovlig å ta barnet ut av Norge, og det samtidig foreligger en konkret og åpenbar fare for at en bortføring kan være nært forestående.

For at politiet skal kunne registrere et barn i SIS, må det foreligge et forbud mot å ta barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten etter barnevernsloven § 5-6.

Det er viktig at barnevernstjenesten er tydelig på vedtakets status når man melder bekymringen om mulig bortføring til politiet.

Når barnet er registrert i SIS, må barnevernstjenesten holde politiet oppdatert om eventuelle endringer i grunnlaget, for eksempel dersom et vedtak faller bort eller omgjøres av en annen instans.

Bruk av kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum kan bidra til å synliggjøre barnets helhetlige omsorgsbehov og dermed hvordan oppfølging av beskyttelsestiltakene må ses i sammenheng med andre behov hos barnet.

Beskyttelsestiltakene bør gjennomgås med barnet innen 3 uker etter flytting, evt. tidligere ved behov. Det kan for eksempel være behov for tidligere gjennomgang dersom barnet etterlyser en gjennomgang eller om barnet på ulike måter gir uttrykk for at tiltakene bør gjennomgås. Beskyttelsestiltakene skal være godt kjent for barnets omsorgspersoner. Barnevernstjenesten kan innhente informasjon fra involverte instanser og få oversikt over evt. sikkerhetsbrudd og eller andre tegn på at barnet strever med å forholde seg til beskyttelsestiltak.

Det er naturlig at barnet kan ha følelser av savn, skyld og lojalitet som kan bidra til at barnet tar kontakt med familie eller nettverk og dermed setter seg i fare. Det er viktig at barnevernstjenesten viser forståelse og aksept for barnets ambivalens og gir barnet den støtten barnet trenger.

Samtale med barnet om beskyttelsestiltak:

• Barnet skal, i henhold til alder og modenhet, gjøres klar over hva trusselen går ut på og hvilken nytte de enkelte beskyttelsestiltakene har.
• Beskriv tiltakene nøye og forklar hvorfor barnevernstjenesten vurderer at tiltakene er nødvendige.
• Snakk med barnet om hvilke beskyttelsestiltak som er særlig vanskelige å overholde og utforsk om disse er strengt nødvendige.
• Dersom barnet er uenig i tiltak som barnevernstjenesten vurderer er helt nødvendige, skal tiltaket evalueres fortløpende.

Barnevernstjenestens vurdering:

• Har barnet oppgitt nye personer som kan være en god støtte for barnet? Er det behov for å justere tiltak i forhold til dette?
• Er det behov for tilpasning eller justering av tiltak? I vurderingen bør barnevernstjenesten ta hensyn til:
• Ny informasjon om trusselen mot barnet? Er konflikten tilspisset eller nedskalert?
• Har det kommet frem ny informasjon som tilsier at det bør vurderes å legge til rette for samvær eller fastlegge ny plan for samvær?

Barnets klageadgang

Barnet skal gis informasjon om ulike klageordninger. Barnevernsloven § 16-7 bokstav d tydeliggjør barns adgang til å klage til statsforvalter (gjelder «tilsynsklager»). Barnet skal gjøres kjent med Statsforvalters klageportal for barn.

Barnet kan klage på selve vedtaket hvis det er part i saken. Etter ny § 12-3 a har barn klageadgang på vedtak om flytting, uavhengig av alder. Barn er part i en barnevernssak fra de fyller 15 år, forutsatt at de forstår hva saken gjelder. Barnet skal alltid regnes som part, uansett alder, i en sak som gjelder tiltak for barn med alvorlige atferdsvansker eller tiltak for barn som er utsatt for menneskehandel. Barn under 15 år kan også få partsrettigheter ved en individuell vurdering fra barneverns- og helsenemnda. Les mer om barns partsstatus i barnevernsrundskrivet kapittel 6.3.

Godt tverretatlig samarbeid om beskyttelsestiltak er avgjørende for ivaretakelse av barn med særlig beskyttelsesbehov sin trygghet. Barnevernstjenesten bør holde involverte aktører fortløpende orientert om status i saken og barnets beskyttelsesbehov for å sikre godt koordinerte beskyttelsestiltak.

Taushetspliktregelverket er utformet med tanke på at det ikke skal være til hinder for et godt samarbeid mellom barnevernstjenesten og andre offentlige myndigheter. Barnevernstjenesten har som oppgave å sikre at barnet får hjelp, og kan dele opplysninger uten samtykke for å fremme barnevernstjenestens oppgaver.

For nærmere redegjørelse av innholdet i bestemmelsene, og andre rettslig grunnlag for barnevernets adgang til å innhente/formidle opplysninger, se barnevernsrundskrivet kapittel 14-17.

Ansvarsgruppe

Barnevernstjenesten bør vurdere å opprette en ansvarsgruppe så snart barnet er etablert på nytt bosted. Ansvarsgruppen bør bestå av barnevernstjenesten og relevante aktører rundt barnet, som for eksempel politi, skole eller barnehage, skolefritidsordning, i tillegg til ny omsorgsbase, eventuelt andre.

I ansvarsgruppemøtene bør det fortløpende og jevnlig vurderes status i saken og om det er skjedd endringer i barnets situasjon som krever endring i tiltak og rutiner. Videre bør ansvarsgruppen vurdere om aktører og instanser rundt barnet har tilstrekkelig informasjon til å utføre sine oppgaver og roller i tråd med barnets beskyttelsesbehov.

Relevante agendapunkter til et ansvarsgruppemøte:

• Status i barneverns – og eventuelt i straffesaken
• Barnets opplevelse og etterlevelse av beskyttelsestiltakene
• Gjennomgang av hendelsesforløpet ved evt. sikkerhetsbrudd
• Vurdering av behov for evaluering av sikkerhetsplan og rutiner
• Gjennomgang av ny informasjon og vurdere behov for endring i tiltak
• Behov for informasjon til personer/aktører/instanser rundt barnet

Samarbeid med barnets omsorgspersoner

Barnets nærmeste omsorgspersoner; beredskaps- og fosterforeldre eller ansatte på institusjon, har viktig informasjon om barnets trivsel og hverdag. Det kan være endringer i barnets rutiner, interesser og andre aktiviteter som kan ha betydning for utformingen av tiltakene. Det kan også være endret kontakt med familie eller tidligere nettverk av betydning for vurderinger beskyttelsesbehovet.

Bufetat, eller Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune, bør gis oppdatert og tilstrekkelig informasjon om barnets behov for beskyttelse og oppfølging. Bufetat/BFE kan, i tillegg til barnevernstjenesten, videreformidle behov for oppfølging av tiltak og kompetanse til barnets bosted og bidra til viktig overlapping av informasjon og veiledning til barnets omsorgspersoner.

Mange omsorgsbaser mangler mengdeerfaring med ivaretakelse av omsorg og beskyttelse av barn med særlig beskyttelsesbehov. Det vil derfor være behov for at Bufetat/BFE og barnevernstjenesten avklarer ansvar og koordinerer informasjon, veiledning og opplæringsbehov hos barnets omsorgspersoner.

Foreldre med foreldreansvar har normalt innsyn i helseopplysninger om barnet. Når det er gjort vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven og/eller adressesperre etter folkeregisterloven, bør barnevernstjenesten samtidig sørge for at det gjøres nødvendige tiltak i helsetjenestene for å unngå at opplysninger om barnet deles med barnets foreldre.

Det må avklares mellom barnevernstjenesten og omsorgsbasen hvordan dialog og samarbeid med helsetjenestene i praksis skal foregå slik at barnets behov for særlig beskyttelse fremdeles ivaretas.

Barn med særlig behov for helseoppfølging har flere treffpunkter med helsevesenet, og muligheten for at informasjon lekkes i forbindelse med treffpunktene er derfor flere.

Viktige momenter å ivareta:

• Alle helsetjenestene knyttet til barnet bør informeres om at all lagring av informasjon om barnet skal være sperret for innsyn, og at det ikke skal deles informasjon med foreldre med foreldreansvar.

Noen viktige råd og rutiner for hvordan å ivareta barnets sikkerhet i kontakt med helsetjenester, inneholder sensitiv informasjon. Dette vil være tilgjengelig for den enkelte saksbehandler i barnevernstjenestens fagsystem.

Foreldre med foreldreansvar har normalt innsyn i opplysninger om barnets barnehage, skole, skolefritidsordning og skolehelsetjeneste. Når det er gjort vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven og/eller adressesperre etter folkeregisterloven, bør barnevernstjenesten samtidig anbefale at det gjøres nødvendige tiltak i barnehage og skole for å unngå at opplysninger om barnet deles med barnets foreldre. Det må avklares mellom barnevernstjenesten og omsorgsbasen hvordan dialog og samarbeid med skole/barnehage i praksis skal foregå slik at barnets særlige behov for beskyttelse fremdeles ivaretas.

Viktige momenter å ivareta:

• Ny barnehage eller skole bør informeres om at all lagring av informasjon om barnet skal være sperret for innsyn, og at det ikke skal deles informasjon med foreldre med foreldreansvar.
• Barnehage og skole bør utarbeide egen sikkerhetsplan. Det er viktig at skolen inkluderer skolefritidsordningen og skolehelsetjenesten i ivaretakelsen av sikkerhet til barnet både i ordinære rutiner i å beskytte informasjon om barnet, tilsyn osv. og i utarbeidelse av sikkerhetsplan. Formålet med sikkerhetsplanen er å ha gode rutiner for å ivareta barnets beskyttelsesbehov, og for håndtering av sikkerhetsbrudd.

Noen viktige råd og rutiner for hvordan å ivareta barnets sikkerhet i barnehage og skole, inneholder sensitiv informasjon. Dette vil være tilgjengelig for den enkelte saksbehandler i barnevernstjenestens fagsystem.

Opprette bankkonto for barnet

Mange barn vil ha behov for tilgang på egen bankkonto, eget bankkort, og mulighet til å bruke betalingstjenester. Dersom barnevernstjenesten har omsorg for barnet, kan de inngå kontoavtale og avtaler om betalingstjenester for barnet jf. finansavtaleforskriften § 4-2 Barnevernstjenesten kan delegere denne myndigheten til barnets omsorgspersoner gjennom fullmakt etter tredje ledd i bestemmelsen. Barn som har fylt 15 år, kan etter finansavtaleloven § 4-52 første ledd også selv inngå kontoavtale og andre avtaler om betalingstjenester. Barnet har rett til å disponere over egne midler på konto opprettet i barnets navn. Barnevernet eller fosterforeldrene kan ikke opprette konto for barn som har fått oppnevnt verge. I slike tilfeller gjelder de vanlige reglene om at vergen har avtalekompetanse på barnets vegne. Les mer om dette i Rundskriv om ansvarsforhold og beslutningsmyndighet for barn som bor i fosterhjem eller på institusjon.

Bankopplysninger om barnet

Etter en omsorgsovertakelse vil foreldrene i kraft av foreldreansvaret fortsatt være økonomiske verger for barnet og vil kunne få kontoopplysninger om barnet.

Etter finansforetakslovens § 16-2 har banken adgang til å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunden. Bestemmelsen kan benyttes for å hindre at foreldreverger får opplysninger om barnet der dette kan være til fare for barnet.

Dersom barnevernstjenesten planlegger å opprette bankkonto på barnets vegne, er det viktig at barnevernstjenesten får bekreftet fra banken at de gjennom sine rutiner kan forsikre om at opplysninger om barnet kan skjermes.

Nasjonalt ID-kort

For at mindreårige skal kunne handle, for seg selv eller andre, må de ofte kunne legitimere seg. Mindreårige over 13 år kan selv få nasjonalt ID-kort uten reiserett, jf. ID-kortloven § 4 andre ledd. Samtykke fra vergene – som hovedregel foreldrene – kreves for både pass og ID-kort med reiserett for alle under 18 år.

BankID

BankID er regulert av lov 15. juni 2018 nr. 44 om elektroniske tillitstjenester og forskrifter. Fordi avtale om BankID ikke er en finansavtale, men en avtale om elektronisk legitimasjon og elektronisk identitet som brukes til en rekke andre formål enn finansavtaler, gjelder de alminnelige reglene om mindreåriges adgang til å inngå avtaler. Det kreves samtykke fra minst én verge for alle under 15 år etter vergemålsloven § 16, jf. § 18.

Foreldre med foreldreansvar har i utgangspunktet rett til innsyn på barnets vegne.

Les mer om Barnets tilgang på banktjenester og bankID i Rundskriv om ansvarsforhold og beslutningsmyndighet for barn som bor i fosterhjem eller på institusjon.

For barn som lever med skjult adresse etter barnevernsloven og/eller adressesperre etter folkeregisterloven er det viktig å være oppmerksom på hvilke relasjoner som kan virke beskyttende for barnet.

Viktige momenter å ivareta:

• Hvis det vurderes som forsvarlig, kan barnevernstjenesten hjelpe barnet å gi beskjed til venner og andre betydningsfulle personer om sin situasjon. Avtal med barnet hva som skal formidles.
• Snakk med barnet om bruk av mobiltelefon, internett og sosiale medier som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. For yngre barn er dette noe barnevernstjenesten må snakke med barnets omsorgspersoner om.
• Snakk med barnet om hvilke arenaer barnet normalt sett er sosial på. Flere barn har lettere for å kunne holde kontakt med venner dersom de kan benytte nettbaserte spill på en trygg måte.
• Snakk med barnet om hvilke personer i familien og nettverket det kan være trygt å ha kontakt med og hvem barnet ikke skal ha kontakt med.

Den som utøver den daglige omsorgen for barnet (beredskaps-, fosterforeldrene eller institusjon), kan sette enkelte begrensninger for barnet. De har myndighet til å bestemme over barnet i daglige gjøremål på samme måte som om de var barnets foreldre, sett hen til alder og modenhet. Dette gjelder også tilgang til telefon og datamaskin, og som ledd i den daglige omsorgen kan det settes grenser for bruken av sosiale medier og nettspill (HR-2020-1967-A).

Hvilke grenser som kan settes i medhold av omsorgsansvaret, må vurderes ut fra barnets individuelle behov for omsorg og beskyttelse. Grensesettingen må være egnet til å oppnå formålet og stå i rimelig forhold til de interesser som skal ivaretas, både i omfang og varighet.

Det er viktig at barnevernstjenesten trygger beredskaps/fosterforeldre på at de har adgang til å sette begrensninger. Samtidig vil det ofte være behov for veiledning og drøfting av grad av begrensning opp mot beskyttelsesbehovet, alder og modenhet.

For å fastsette begrensninger i øvrig kontakt (telefon og digital kontakt) mellom barn og foreldre utover de grensene fosterforeldrene/institusjonen kan sette i kraft av å utøve omsorgen, kreves lovhjemmel og vedtak, se kapittel 5.8.

Institusjoners adgang til grensesetting ut fra omsorgsansvaret

Etter barnevernsloven § 10-3 har barnevernsinstitusjonen rett og plikt til å sette grenser for barnet når det er nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg og beskyttelse ut fra barnets alder og modenhet. Institusjonen kan på tilsvarende måte som foreldre sette grenser for barnets bevegelsesfrihet, besøk, bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler og internett.

Etter barnevernsloven § 10-10 kan institusjoner ved begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade ved bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler, treffe vedtak om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon og aktivitet.

Les mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 42A Barns rettigheter og institusjonens adgang til å sette grenser og gjøre inngrep i barns rettigheter under opphold i barnevernsinstitusjon.

Med ettervern menes barnevernstiltak for ungdom mellom 18 og 25 år. I overgangen når barn med særlig beskyttelsesbehov under barnevernets omsorg når myndighetsalder kan barnevernstjenesten iverksette tiltak inntil de har fylt 25 år, jf. barnevernsloven § 1-2 første ledd, jf. § 3-6. Tiltak etter fylte 18 år kan kun opprettholdes med ungdommens samtykke. Se Prop. 133 L (2020-2021) pkt. 13.4.1.7. Les mer om ettervern i barnevernsrundskrivet kapittel 28.

Barnevernstjenesten bør sørge for at den unge gis tilstrekkelig tid før 18-årsdagen til å ta et valg om videre beskyttelsestiltak. Tiltak som barnevernstjenesten ikke kan opprettholde når barnet når myndighetsalder, er skjult adresse, regulering av samvær og andre typer tiltak som begrenser barnets kontakt med foreldre og nettverk.

Når det gjelder tiltaket adressesperre, vil dette ikke bli opphevet i folkeregisteret automatisk ved myndighetsalder. Barnevernstjenesten skal derfor fatte vedtak om å oppheve tiltaket, med mindre den unge samtykker til videre adressesperre. Den unge vil kunne opprettholde adressesperre frem til 25 års alder eller til barnevernssaken er avsluttet. Les mer om adressesperre i barnevernsrundskrivet kapittel 11.2.

I noen tilfeller vil den unge ikke oppleve å ha behov for beskyttelsestiltakene når den når myndighetsalder. Barnevernstjenesten bør legge til rette for at den unge kan komme i kontakt med politiet for sikkerhetsvurdering og evt. beskyttelsestiltak politiet kan iverksette. Kontakt med politiet om ny sikkerhetsvurdering kan være nyttig der den unge uttrykker uenighet med barnevernstjenesten om sitt eget sikkerhetsbehov.

I overgangen til ettervern og en potensiell delvis eller full nedskalering av beskyttelsestiltak, er det derfor svært viktig å ha en grundig oppdatering av den unges situasjon i dag med gjennomgang av tiltakene.

Kartlegg i samtale med den unge:

• Har den unge kontakt med trusselutøverne?
• Oppleves rammene for eventuell kontakt som trygge?
• Er det endringer i den unges relasjoner, levemåte eller livssyn som kan gi et behov for å vurdere sikkerhetsbehovet på nytt?
• Har den unge opplevd sikkerhetsbrudd?
• Frykter den unge nye sikkerhetsbrudd?
• Hvilke mulige scenarioer vurderer den unge kan være aktuelle?
• Hvilke tiltak vurderer den unge at bør opprettholdes?
• Hvilke tiltak vurderer den unge at bør avsluttes eller nedskaleres?

Barnevernstjenestens vurderinger:

• Er det opplysninger som tilsier at tiltak bør opprettholdes?
• Nye opplysninger som tilsier at tiltakene bør endres (opp/nedskalering av tiltak)?
• Vurderes det at ungdommen har realistiske vurderinger om eget sikkerhetsbehov?
• Er det behov for en politifaglig drøft i saken?
• Er det behov for å sette den unge i direkte kontakt med politiet for videre vurdering av tiltak?

Videre tiltak:

• Dersom ungdommen ikke ønsker å fortsette å leve med adressesperre, må barnevernstjenesten fatte vedtak om opphør av tiltak, og melde fra til Skatteetaten.
• Informer politiet snarest dersom det vurderes, i samråd med ungdommen, at vedtak om adressesperre skal endres eller oppheves.
• Med den unges samtykke bør barnevernstjenesten holde et koordinerende møte med relevante instanser om eventuelle endringer for å sikre at viktig informasjon blir overlappet.

Når foreldrene ber om innsyn i barnets mappe etter fylte 18 år

Etter at barnet har fylt 18 år, faller foreldreansvaret bort. Etablerte partsrettigheter og rett til partsinnsyn i opplysninger som barnevernstjenesten har innhentet før barnet har fylt 18 år, vil i det vesentlige bestå, slik at foreldrene også etter at barnet er blitt myndig kan be om partsinnsyn. Det finnes imidlertid unntaksregler og de kan vurderes forskjellig på ulike tidspunkt. Les mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 15.4.3.

Den som ikke er part, kan ikke be om partsinnsyn etter forvaltningsloven. Det kan være aktuelt med innsyn etter annet lovverk. Les mer om innsyn etter offentlighetsloven, personopplysningsloven og barneloven i barnevernsrundskrivet kapitlene 2.5.2, 2.5.6 og kapittel 2.3.

Dersom brudd på sikkerhetstiltak medfører at informasjon om barnets adresse og/eller geolokaliserende opplysninger om ett eller flere barn med særlig beskyttelsesbehov blir offentligjort, kan dette ha alvorlige følger for barnets sikkerhet. I noen tilfeller kan brudd på beskyttelsestiltak føre til at barnet blir utsatt for bortføring eller annen alvorlig hendelse.

For å sikre en god håndtering, er det avgjørende at involverte instanser har en konkret og tydelig plan for hva som skal gjøres for å håndtere brudd på beskyttelsestiltakene. Sikkerhetsplanen bør inneholde rutiner for slike brudd med tydelig ansvars- og rollefordeling.

Det eksisterer i dag ikke et sentralt register over barn som bor med vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven og/eller vedtak om adressesperre etter folkeregisterloven. Det kan derfor være utfordrende for instansen der bruddet har skjedd (f.eks. helsetjenesten eller utdanningssektoren) å vite hvilken barnevernstjeneste som skal kontaktes ved brudd på beskyttelsestiltak og avvik.

Kartlegging og vurdering av brudd på beskyttelsestiltak:

Barnevernstjenesten bør så raskt som mulig innhente nødvendig informasjon for å vurdere alvorlighetsgrad, hvilke tiltak som er nødvendige å iverksette og om det er behov for akutt håndtering. Kartleggingen bør inkludere:

• hvem som har fått tilgang til opplysningene
• hvilke opplysninger som er eksponert
• om det er fare for at barnet blir utsatt for en alvorlig hendelse

Aktiviteter for barnevernstjenesten ved brudd på beskyttelsestiltak

• Barnevernstjenesten bør snakke med barnet og gi tilpasset informasjon om det som har skjedd
• Barnevernstjenesten bør varsle andre nødvendige instanser om brudd på beskyttelsestiltak og gjennomgå ansvars- og rollefordeling for videre håndtering i tråd med sikkerhetsplanen.
• Barnevernstjenesten kan vurdere midlertidige tiltak mens brudd på beskyttelsestiltak kartlegges. Eksempler på midlertidige tiltak, kan for eksempel være at:
  • barnet står over fotballtrening
  • barnet kjøres til og fra skole eller har hjemmeundervisning
  • barnets tilgang til internett og sosiale medier begrenses eller stanses midlertidig
• Barnevernstjenesten bør vurdere om det er behov for endring i de langsiktige beskyttelsestiltakene. Dette kan innebære vedtak om nye beskyttelsestiltak eller oppjustering av eksisterende.
• I situasjoner der mindre inngripende tiltak ikke er forsvarlig, vil det være nødvendig å vurdere om barnet må flytte til ny omsorgsbase. Dette kan medføre behov for å bytte skole og/eller barnehage.
• Barnevernstjenesten bør vurdere om de må be om bistand fra politiet.

Melding til Datatilsynet ved brudd på personopplysningssikkerheten

Brudd på beskyttelsestiltak kan innebære spredning av personopplysninger om barnet. Dette er sikkerhetsbrudd som skal registreres som et avvik. Barnevernstjenesten skal ha rutiner for å oppdage og håndtere avvik. Avviksbehandlingen skal være dokumentert.

Dersom avviket er et brudd på personopplysningssikkerheten skal avviket rapporteres til Datatilsynet innen 72 timer, med mindre bruddet sannsynligvis ikke vil medføre en risiko for fysiske personers rettigheter. Les mer om Personvernforordningen, artikkel 33. Melding til tilsynsmyndigheten om brudd på personopplysningssikkerheten (lovdata.no) og rapportering av avvik (datatilsynet.no).

Det er viktig at barnevernstjenesten har tilgjengelige og tydelige rutiner på hvordan de skal håndtere situasjoner der barnet blir utsatt for en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser omfatter situasjoner der barnet er i alvorlig fare.

Eksempler på alvorlige hendelser:

• Barnet eller barnets oppholdssted er blitt oppsøkt av trusselutøver og det er grunn til bekymring for at barnet blir satt i fare eller blir bortført
• Barnet er blitt bortført
• Barnet er utsatt for skade eller har blitt drept
• Barnet er blitt bortført eller har rømt, og det er bekymring for at barnet blir satt i fare og/eller ført ut av landet. Les mer om internasjonal barnebortføring.

Melde barnet savnet

Barnevernstjenesten skal varsle politiet hvis et barn under deres omsorg blir bortført, og melde barnet savnet. Barnevernstjenesten skal også vurdere om bortfører skal anmeldes for bortføringen. Politiet vil kunne etterlyse barnet og bortføreren uavhengig av anmeldelse i saken. Se regjeringen.no og Nasjonal retningslinje for melding om savnet person.

Ved bortføring til utlandet

Når barnevernstjenesten har rett til å bestemme hvor barnet skal bo, vil det være en ulovlig barnebortføring å reise til utlandet med barnet uten barneverntjenestens samtykke. Barnevernloven § 5-6 inneholder et utreiseforbud som sier at det er ulovlig å ta med seg et barn ut av landet uten barneverntjenesten sitt samtykke når:

• det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, utreiseforbud, flytteforbud eller institusjonsopphold etter barnevernsloven §§ 4-6, 5-1, 5-13, 6-2 eller 6-3
• begjæring om tiltak som nevnt over er sendt barneverns- og helsenemnda
• det er fattet akuttvedtak etter barnevernsloven §§ 4-2, 4-3, 4-4 og 4-5, og vedtaket er iverksatt

Blir et barn ulovlig bortført kan barnevernstjenesten be om å få barnet tilbakelevert etter Haagkonvensjonen 1980 om internasjonal barnebortføring. Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn kan også benyttes i slike saker. For å fremme begjæring om tilbakelevering må den andre staten også ha tiltrådt en av konvensjonene, og Norge ha et konvensjonssamarbeid med staten.

Hvis et barn er bortført fra barnevernstjenesten og til en annen stat, skal barnevernstjenesten gi opplysninger til myndighetene i barnets oppholdsstat, hvis det er forsvarlig og til barnets beste. Det følger av barnevernsloven § 13-5 fjerde ledd. Se mer i barnevernsrundskrivet kapittel 16.3.7.

Bortføringen bør snarest mulig meldes til politiet, og barnet og bortfører bør etterlyses internasjonalt. Det bør også vurderes om bortføringen skal anmeldes til politiet. Dette bør diskuteres med politiet. Politiet kan registrere barnet som savnet i internasjonale politisamarbeidsregistre uavhengig av om det også er startet en straffeforfølgelse av bortfører.

Ta kontakt med Bufdir, som er sentralmyndighet for Haagkonvensjonen 1980, for bistand. Se mer om internasjonal barnebortføring.

Informasjonsplikt til statsforvalteren

Etter barnevernsloven § 13-5 a skal barnevernstjenesten i omsorgskommunen snarest mulig informere statsforvalteren om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep som involverer barn som har barnevernstiltak utenfor hjemmet. Informasjonsplikten gjelder også for barnevernsinstitusjoner, omsorgssentrene, senter for foreldre og barn og kommunale botiltak med døgnbemanning når barnet har opphold der. Bufetat plikter å informere statsforvalteren når barnet har opphold i omsorgssenter.

Formålet med informasjonsplikten er at tilsynsmyndighetene så raskt som mulig skal kunne vurdere behovet for videre oppfølgning gjennom tilsyn.

Les mer om dette i barnevernsrundskrivet kapittel 16A Informasjonsplikt til statsforvalter om dødsfall, livstruende hendelser og seksuelle overgrep.

Partene i en barnevernssak har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, og har rett til å bli forelagt opplysninger. Dette følger av forvaltningsloven §§ 17 til 19, og barnevernsloven § 12-6.

Det kan gjøres unntak fra innsynsretten, jf. forvaltningsloven §§ 18-19. I tillegg tydeliggjøres det i barnevernsloven § 12-6 andre og tredje ledd når det kan gjøres unntak fra partsinnsyn i barnevernssaker. Unntakene gjelder for saksbehandlingen i barnevernet, men ikke når saken står for barneverns- og helsenemnda. Les mer om dette i kapittel 6.12.

Når vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven og/eller adressesperre etter folkeregisterloven er fattet, kan barnevernstjenesten nekte foreldrene partsinnsyn i dokumenter og opplysninger som kan avsløre hvor barnet er bosatt, jf. barnevernsloven § 12-6, jf. forvaltningsloven § 19. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til Statsforvalter. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for anonymisering og skjerming av dokumenter. Se mer i barnevernsrundskrivet kapittel 15.4.

Journalføring og arkivering av dokumenter i barnets mappe skal foregå på vanlig måte, jf. barnevernsloven 12-4. At det er fattet vedtak om skjult adresse etter barnevernsloven eller adressesperre etter folkeregisterloven eller andre beskyttelsestiltak, endrer ikke hva som skal journalføres og arkiveres.

Foreldre uten foreldreansvar har i utgangspunktet rett på opplysninger om barnet, jf. barneloven 47 første ledd, selv om vedkommende ikke er part i barnevernssaken. Barnevernstjenesten kan imidlertid nekte å gi ut slike opplysninger dersom det vurderes å kunne være til skade for barnet. Et avslag på anmodning om opplysninger fra barnevernstjenesten er et enkeltvedtak som kan påklages til statsforvalteren etter § 47 andre ledd. Se mer i barnevernsrundskrivet kapittel 2.3.1 Rett til opplysninger om barnet etter barneloven § 47.

Sakens parter har rett på innsyn i begjæring om tiltak med vedlagte dokumenter fra begjæringen er mottatt i barneverns- og helsenemnda, jf. barnevernsloven § 14-6 første ledd. Ved behandling av saker i barneverns- og helsenemnda har partene rett til innsyn i alle dokumenter som legges frem for nemnda, jf. barnevernsloven § 14-6 første ledd. Før begjæringen er mottatt er dokumentet et internt dokument som parten i utgangspunktet ikke kan kreve innsyn i. Se barnevernsrundskrivet kapittel 15.4 Partsoffentlighet (partsinnsyn).

Hvis det er fremmet krav om at barn skal bo på skjult adresse, har ikke parten rett til innsyn i opplysninger om identitet til anonyme vitner eller andre opplysninger som kan bidra til å avsløre barnets adresse, jf. barnevernsloven § 14-6 andre ledd. Se mer i barnevernsrundskrivet kapittel 15.4.7 Dokumenter som sendes barneverns- og helsenemnda eller domstolen.

Saksportalen til barneverns- og helsenemnda har funksjoner som skal ivareta sikkerheten i saker med skjult/sperret adresse. Når advokaten til offentlig part registrerer en sak i Saksportalen, må hen opplyse om barnet har skjult adresse etter barnevernsloven eller adressesperre etter folkeregisterloven. I så tilfelle blir saken automatisk merket med "skjult/sperret adresse" i ProSak. Se mer om rutiner i veileder for saksbehandlere i Barneverns og helsenemnda (SB-veilederen) kapittel 3.5 og veileder for nemndledere i barneverns- og helsenemnda (NL-veilederen) kapittel 4.15.

Barnevernstjenesten skal systematisk og regelmessig vurdere om det er nødvendig å endre iverksatte tiltak, jf. barnevernsloven kapittel 8. Hvor ofte det må foretas en evaluering må vurderes konkret i den enkelte sak. Se mer i barnevernsrundskrivet kapittel 35.

Barn med særlig beskyttelsesbehov kan ha flere tiltak som kan virke svært inngripende i barnets hverdag. Det er derfor viktig at tiltakene som er iverksatt for å forebygge konkrete scenarioer regelmessig vurderes opp mot:

• sannsynligheten for at det konkrete scenarioet kan skje
• alvorlighetsgraden dersom scenarioet skjer
• tiltakets treffbarhet for å forbygge scenarioet
• andre alternative tiltak

Sikkerhetsbehovet til barnet kan endres over tid gjennom at tidligere potensielle scenarioer bortfaller, eller at det er kan være nye situasjoner som man forsøker å forebygge. Det er derfor viktig at barnet er en aktiv deltaker i evaluering av tiltak.

Viktige momenter å ivareta:

• Barnet bør være en aktiv deltaker i utformingen av tiltak
• Ansvarsgruppemøtene bør brukes aktivt for å sikre oppdatert situasjonsforståelse
• Barnet skal gis informasjon om ulike ordninger for å klage. Se mer om dette i kapittel 6.1.

Kartlegg i samtale med barnet:

• Har barnets kontakt med trusselutøverne endret seg?
• Oppleves rammene for eventuell kontakt som trygge?
• Er det endringer i barnets relasjoner, rutiner og interesser levemåte eller livssyn som kan gi grunnlag for å vurdere sikkerhetsbehovet på nytt?
• Har barnet opplevd sikkerhetsbrudd?
• Frykter barnet nye sikkerhetsbrudd?
• Hvilke mulige scenarioer vurderer barnet som aktuelle?
• Hvilke tiltak mener barnet at bør opprettholdes?
• Hvilke tiltak opplever barnet som vanskeligst å etterleve?

Er det behov for tilpasning eller justering av tiltak? I vurderingen skal barnevernstjenesten ta hensyn til:

• Har det kommet ny informasjon om trusselbildet? Er konflikten tilspisset eller nedskalert?
• Er det opplysninger som tilsier at tiltak bør opprettholdes?
• Har det kommet nye opplysninger som tilsier at tiltakene bør endres (opp- eller nedskalering av tiltak)?
• Vurderes det at barnet har realistiske vurderinger om eget sikkerhetsbehov?
• Er det behov for en politifaglig drøfting i saken?
• Har det kommet frem ny informasjon som kan ha betydning for vurderinger av samvær?
• Har det blitt iverksatt, endret eller avsluttet tiltak som har innvirkning på det tverretatlige samarbeidet rundt barnet?

Informasjonen i dette kapitlet er av sikkerhetshensyn unntatt offentlighet og skal kun være tilgjengelig for barnevernsansatte som av tjenstlige grunner må kjenne innholdet, jf. offentlighetsloven § 24 tredje ledd, jf. beskyttelsesinstruksen §§ 3, 4 første ledd første alternativ (strengt fortrolig), jf. § 7.

Det vil si at kun ansatte som har en aktiv sak der barnet har et særlig beskyttelsesbehov, skal ha tilgang. Innholdet skal ikke kopieres, skrives ut eller deles.

Innholdet i kapitlet vil være tilgjengelig i barnevernstjenestens fagsystem. Mer informasjon kommer når løsning for dette er på plass.