< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Mindreårige ofre for menneskehandel - veileder for barnevernet

Har du behov for veiledning?

Har du behov for veiledning?

Hvis du ønsker veiledning i saker, eller er uroer deg for at en mindreårig kan være utsatt for menneskehandel, kan du kontakte Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel

Nasjonal veiledningsfunksjon i saker om mindreårige ofre for menneskehandel har som mål å bidra til å øke kompetansen i tjenestene slik at flere ofre blir identifisert og får bistand og vern. Veiledningstjenesten kan

  • gi råd og veiledning i enkeltsaker til tjenesteapparatet, blant annet barneverntjenestene, politi, helse, skole og utlendingsmyndigheter
  • bidra med kompetanseheving gjennom foredrag og opplæring
  • styrke samarbeidet og koordinering mellom relevante tjenester
Informasjonsfilm om nasjonal veiledningsfunksjon
Hva er menneskehandel?

Om menneskehandel

Om menneskehandel

Menneskehandel, også omtalt som vår tids slaveri, er kynisk utnyttelse av sårbarhet og fattigdom, og er en alvorlig form for profittmotivert kriminalitet som krenker de mest grunnleggende menneskerettigheter. Menneskehandel er å utnytte barn, kvinner og menn til å utføre arbeid og tjenester som for eksempel

  • prostitusjon eller andre seksuelle formål
  • tvangsarbeid eller tvangstjenester, herunder tigging
  • krigstjeneste i fremmed land
  • organhøsting

All utnytting av mindreårige personer er å anse som menneskehandel, uavhengig av om vold, trusler eller annen utilbørlig atferd er brukt.  Å identifisere et barn som mulig offer kan være vanskelig og krever at barnevern, politi og utlendingsmyndighet samarbeider godt sammen. 

Noen områder der menneskehandel forekommer
Nasjonal veiledningsfunksjon for saker om mindreårige ofre for menneskehandel

Omfang av menneskehandel

Omfang av menneskehandel

Det er vanskelig å kartlegge det nøyaktige omfanget av menneskehandel. Blant annet fordi menneskehandel er straffbart, og fordi de utsatte kan ha flere grunner til ikke å kontakte norske myndigheter, er det fare for at personer under 18 år blir utnyttet i menneskehandel i Norge uten å bli identifisert. Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel (KOM) utgir årlige tilstandsrapporter som gir et bilde av omfang og art av menneskehandel i Norge. 

Hvordan blir barna utnyttet?

Hvordan blir barna utnyttet?

Barna har hovedsakelig blitt utnyttet til prostitusjon eller annen seksuell utnytting, til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Eksempel på tvangstjenester kan være tigging, tyverier og som selgere av narkotika. Antallet barn som utnyttes til tvangstjenester og organisert kriminalitet er økende. Der hvor barna har blitt stoppet i transitt på vei til et annet land har det noen ganger vært uklart på hvilken måte utnyttelsen skulle foregå.

Hvem er barna?

Hvem er barna?

Barna kommer fra øst-europeiske land, de baltiske land, Asia og Afrika. Noen av barna har reist gjennom mange land, og kan ha vært på reise i lang tid før de kommer til Norge.

Barna kan være plukket ut i hjemlandet for å utnyttes i Norge eller i andre land. Andre ganger kan sårbare barn som allerede har forlatt hjemlandet, for eksempel enslige mindreårige asylsøkere, bli kontaktet for å lokkes eller trues inn i utnytting.

Barna har vært fra 10 årsalderen opp til 17 år da de ble identifisert. Flere av barna oppgir en langt høyere alder enn den faktiske når det blir spurt om alder. Dette er de normalt blitt instruert til å gjøre for å unngå å bli fanget opp av barnevernet. Både gutter og jenter er identifisert som ofre.

Hvordan foregår handel med barn?

Hvordan foregår handel med barn?

Handel med barn foregår typisk i tre faser og ofte med overlapping.

  1. En innledende rekrutteringsfase, hvor barnet og eventuelt dets foreldre kontaktes av kriminelle bakmenn. Her loves barnet for eksempel utdannelse eller et godt betalt arbeid og dermed muligheten til å hjelpe sin familie økonomisk.
  2. En transportfase, hvor barnet føres til utnyttelsesstedet - enten i hjemlandet eller i utlandet. Der kan også være snakk om reell kidnapping av barnet.
  3. En utnyttelsesfase, hvor barnet tjener penger til andre, for eksempel ved prostitusjon eller tvungen kriminalitet.
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding

Barnevernloven

Barnevernloven

Barnevernloven § 4-2 pålegger den kommunale barneverntjenesten snarest, og senest innen en uke, å gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser. Dersom barneverntjenesten mener det er rimelig grunn til å tro at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel 4 i barnevernloven, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. barnevernloven § 4-3. Dette gjelder også hvis det skal treffes midlertidige vedtak. 

Rundskriv: Barnevernets håndtering av saker der mindreårige kan være utsatt for menneskehandel

Indikatorer på menneskehandel

Vurdering av barnets alder

Vurdering av barnets alder

Ved tvil om alder, skal saken undersøkes frem til barnevernet får fastslått riktig alder. Det er viktig å få fastslått alder så raskt som mulig. Er den utsatte over 18 år, gjelder ikke barnevernloven lenger. Barneverntjenesten kan kontakte politiet for bistand til å avklare identitet, herunder alder.

Dersom barnet har en asylsak til behandling

Dersom barnet har en asylsak til behandling i UDI eller UNE, kan det ha blitt gjennomført en medisinsk aldersundersøkelse som ledd i saksbehandlingen. I asylsaker fastsetter UDI alder i asylvedtaket, som en del av  identitetsvurderingen. Denne alderen skal legges til grunn fra vedtaksdato. Det forhold at UDI, før vedtak fattes, har bedt om at det foretas aldersundersøkelse av en asylsøker, og resultatet av undersøkelsen indikerer en alder over 18 år, bør ikke tillegges for mye vekt av barneverntjenesten, se punkt 12 om alder i BLDs rundskriv Q-06/2010 om barneverntjenestens ansvar for enslige mindreårige asylsøkere og andre mindreårige personer i mottak, omsorgssentre og kommuner.

Barneverntjenesten bør også selv videreformidle til andre aktuelle instanser hvordan barnevernet selv vurderer den utsattes alder. Dersom barneverntjenesten legger til grunn at den utsatte er over 18 år, bør barneverntjenesten bidra til at andre tjenester/offentlige organer kontaktes for videre oppfølging. 

Undersøk om barnet har vært i kontakt med andre myndigheter

Undersøk om barnet har vært i kontakt med andre myndigheter

Ved mistanke om menneskehandel bør barneverntjenesten undersøke om barnet har vært i kontakt med andre myndigheter, som vil kunne ha opplysninger av betydning for barnevernets undersøkelsessak.

Utlendingsmyndighetene kan blant annet ha opplysninger om status i utlendingssak og den mindreåriges identitet. På grunn av politiets sentrale rolle i menneskehandel-saker, må barneverntjenesten på et tidlig tidspunkt etablere kontakt og samarbeid med politiet.

Politiet kan inneha relevant informasjon og kan foreta nærmere vurderinger av risiko og behov for beskyttelsestiltak. Det er likevel ikke krav om at det foreligger vurdering fra politiet for å iverksette akuttiltak, dersom barneverntjenestens undersøkelser for øvrig tilsier at det er behov for slikt tiltak. 

Hvordan gå fram i en bekymringssak?

Hvordan gå fram i en bekymringssak?
Snakk med barnet
Er det behov for tolk?
Innhent informasjon fra UDI
Be om bistand fra politiet
Vurder raskt om den mindreårige har behov for tiltak
Barneverntjenestens tilbakemelding til melder

Hva har barnet rett på?

Hva har barnet rett på?

Representant/verge

Barn har vanligvis sine foreldre som verger. Mindreårige offer som ikke har foreldre eller foresatte i landet, skal det oppnevnes representant eller verge for.

Et offer for menneskehandel som også er asylsøker, skal få oppnevnt representant. I alle andre tilfeller skal det oppnevnes verge. Det betyr, at et barn som oppholder seg ulovlig i landet og som ikke ønsker å søke om asyl, skal det oppnevnes verge for. 

Bistandsadvokat

Barnet har rett på bistandsadvokat. Dersom meldingen til barnevernet har kommet fra et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere eller fra et asylmottak/UDI, vil barnet i de fleste tilfeller allerede ha fått oppnevnt advokat, men dette bør sjekkes ut i hvert enkelt tilfelle.

Dersom barnet ikke er asylsøker, må barneverntjenesten følge opp at barnets verge snarest mulig sørger for at barnet får oppnevnt en kompetent bistandsadvokat.

Advokatens oppgaver
Valg av advokat
Identifisering og verifisering

Skille mellom identifisering og verifisering av ofre

Skille mellom identifisering og verifisering av ofre

I Norge skilles det mellom identifisering og verifisering av ofre, og det brukes ulike betegnelser; mulig offer og offer.

Å identifisere et barn som et mulig offer for menneskehandel er første skritt i å stoppe eller forbygge utnyttelsen. I Norge skilles det mellom identifisering av mulige ofre og verifisering av ofre.

I Norge brukes betegnelsene mulig offer og offer i verifiseringssammenheng. Når vi med sikkerhet vet at noen er utnyttet i menneskehandel bruker vi betegnelser offer. Ofte er det vanskelig å vite med sikkerhet om noen har vært/eller vil bli utnyttet. På grunn av denne usikkerheten bruker vi derfor ofte betegnelsen mulig offer. Antallet personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel vil være høyere enn antallet som er verifisert som ofre.

Barnevernloven § 6-4 og meldeplikt

Barnevernloven § 6-4 og meldeplikt

Alle som blir bekymret for at et barn kan være utnyttet til menneskehandel har et ansvar for å melde fra til den kommunale barneverntjenesten og/eller politi. Ansatte i offentlige tjenester og organisasjoner eller private som utøver oppgaver for det offentlige, har meldeplikt til den kommunale barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn er i en alvorlig omsorgssvikt- eller mishandlingssituasjon, eller har vist alvorlige atferdsvansker.

I mai 2012 ble barnevernloven § 6-4 endret slik at meldeplikten også gjelder når det er grunn til å tro at det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel. Når det er en uttalt bekymring for at et barn er utnyttet, er barnet identifisert som et mulig offer for menneskehandel. En rekke offentlige myndigheter, herunder politiet, tollvesenet, helsetjenesten og sosialtjenesten, utlendingsmyndighetene, Arbeidstilsynet og barnevernet, har et generelt ansvar for at egne ansatte kan bidra til identifisering av ofre.

Når skjer verifisering av om en person er offer eller antatt offer for menneskehandel?

Når skjer verifisering av om en person er offer eller antatt offer for menneskehandel?

Verifisering av om en person er offer eller antatt offer for menneskehandel, skjer når myndighetene utfører sine ordinære arbeidsoppgaver. Det er politi, påtalemyndigheten, Utlendingsdirektoratet og barnevernet som gjennom utføring av sine ordinære arbeidsoppgaver verifiserer om noen er et offer:

  • Politi og påtalemyndighetene gjennom avdekking og straffeforfølgning av kriminelle
  • UDI gjennom behandling av asyl- og oppholdssøknader
  • Barnevernet når de begrunner iverksettelse av tiltak med at barnet har vært, er eller står i fare for å bli utnyttet i menneskehandel

Det er ikke noe krav om at politi, utlendingsmyndighet og barnevern må komme til samme konklusjon i en vurdering av om en person er utsatt for menneskehandel. De tre etatene arbeider etter ulike lovgrunnlag, har ulike formål med sine vurderinger og ulike krav til bevis og sannsynliggjøring.

Tiltak etter barnevernloven

Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandel etter barnevernloven § 4-29

Midlertidig plassering i institusjon uten samtykke ved fare for utnyttelse til menneskehandel etter barnevernloven § 4-29

Det er stor sannsynlighet for at barn som er utsatt for menneskehandel vil motsette seg hjelp fra barneverntjenesten eller andre myndigheter. Barnevernloven § 4-29 åpner for midlertidig plassering av barn i institusjon uten samtykke fra barnet, etter vedtak fra fylkesnemnda eller ved akuttvedtak fra barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten. Formålet med plasseringen er å ivareta barnets umiddelbare behov for beskyttelse og omsorg.

Plassering etter barnevernloven § 4-29 kan kun benyttes dersom det ikke er mulig å gi barnet tilstrekkelig beskyttelse med mindre inngripende tiltak. Dette innebærer at mindre inngripende tiltak må ha vært vurdert, men ikke funnet formålstjenlig før vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29 kan fattes.

Alder vil ofte være uavklart i menneskehandelsaker. Inntil alder er avklart er det tilstrekkelig at det foreligger grunn til å tro at personen er under 18 år, for å kunne fatte vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29. 

Akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd

Akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd

Barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten er gitt kompetanse til å fatte akuttvedtak om plassering av barn i institusjon for inntil to uker, ved fare for utnyttelse til menneskehandel.  I en akuttsituasjon kan det ikke stilles samme krav til grundighet i undersøkelsesfasen som ellers. Kravet til forsvarlig saksbehandling medfører likevel en plikt til å foreta et minimum av undersøkelser for å unngå at det treffes og iverksettes feilaktige vedtak.

Vilkåret for akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd er at barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten, etter en konkret faglig vurdering finner det sannsynlig at:

  • det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at
  • plassering er nødvendig for å beskytte barnet

Det er ingen krav om at det må foreligge en vurdering fra politiet om fare for utnyttelse og beskyttelsesbehov, for at barneverntjenestens leder skal kunne fatte midlertidig akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd. Politiets vurdering kan imidlertid gi gode holdepunkter for hvorvidt det er behov for akuttvedtak. Barneverntjenesten bør derfor kontakte politiet for en vurdering i de tilfeller det er praktisk mulig og ikke vil forlenge saksbehandlingstiden på en slik måte at barnet settes i fare.  

Akuttvedtaket skal godkjennes av fylkesnemnda.  Dersom det vurderes at det er behov for mer langvarig plassering, må begjæring om tiltak sendes til fylkesnemnda snarest og senest innen to uker fra akuttvedtaket ble fattet. Dersom begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda innen fristen, opprettholdes akuttvedtaket inntil fylkesnemnda har behandlet saken. Dersom begjæring om tiltak ikke er sendt fylkesnemnda innen fristen, faller derimot akuttvedtaket bort.  

Vedtak fra fylkesnemnda etter barnevernloven § 4-29 annet ledd

Vedtak fra fylkesnemnda etter barnevernloven § 4-29 annet ledd

Dersom vilkårene i barnevernloven § 4-29 annet ledd er oppfylt kan fylkesnemnda fatte vedtak om plassering av et barn i institusjon for opptil seks uker. Gjennom nye vedtak kan plasseringstiden forlenges med seks uker om gangen, men samlet plasseringstid kan ikke overstige seks måneder (inkludert varighet av eventuelt akuttvedtak).

Vedtak fra fylkesnemnda etter § 4-29 annet ledd forutsetter at politiet har foretatt en vurdering av faren for utnyttelse til menneskehandel og barnets beskyttelsesbehov. Fylkesnemnda kan fatte vedtak om midlertidig plassering dersom:

  • politiet finner at det er nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og
  • fylkesnemnda i tillegg, på bakgrunn av politiets vurdering og de øvrige dokumenter i saken, finner det sannsynlig at det foreligger en slik nærliggende og alvorlig fare at plassering er nødvendig for å beskytte barnet, og at barnet ikke kan oppnå tilstrekkelig beskyttelse gjennom andre tiltak etter barnevernloven, eller på annen måte.  

Selv om forannevnte vilkår er oppfylt, kan fylkesnemnda likevel kun fatte vedtak om midlertidig plassering etter barnevernloven § 4-29 annet ledd, dersom nemnda etter en helhetsvurdering finner at plassering er den beste løsningen for barnet. 

Barneverntjenesten kan unnlate å iverksette fylkesnemndas vedtak, dersom forholdene tilsier det og politiet samtykker til det.  Bakgrunnen er at barneverntjenesten og politiet skal ha mulighet til å revurdere barnets situasjon og beskyttelsesbehov før et slikt inngripende vedtak iverksettes. Barneverntjenesten må varsle fylkesnemnda dersom vedtaket ikke iverksettes. 

Beskyttelsestiltak ved plassering etter barnevernloven § 4-29

Beskyttelsestiltak ved plassering etter barnevernloven § 4-29

Barn som står i fare for menneskehandel befinner seg i en svært sårbar og utsatt situasjon, og beskyttelsesaspektet er ofte mer fremtredende ved plasseringer etter barnevernloven § 4-29, enn ved andre plasseringer etter barnevernloven. Barnevernloven § 4-29 femte ledd gir hjemmel til å iverksette beskyttelsestiltak, for å hindre at barnet får kontakt med personer som kan utnytte det til menneskehandel. Slike beskyttelsestiltak vil oppfattes inngripende for det enkelte barn, og skal ikke være mer omfattende enn nødvendig.

Både fylkesnemnda (ved vedtak etter § 4-29 annet ledd) og barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten (ved akuttvedtak etter § 4-29 fjerde ledd) kan bestemme at det skal iverksettes beskyttelsestiltak. Hvilke beskyttelsestiltak som skal iverksettes må fremgå av plasseringsvedtaket. Barnevernloven § 4-29 femte ledd inneholder en uttømmende liste over hvilke beskyttelsestiltak som kan besluttes iverksatt, og omfatter begrensninger i barnets adgang til:

  • å motta besøk
  • kommunikasjon gjennom post, telefon eller annet kommunikasjonsutstyr
  • å bevege seg fritt utenfor institusjonens område, samt
  • begrensninger for hvem som kan få vite hvor barnet er

Det kan ikke fastsettes begrensinger i barnets adgang til kontakt med verge, advokat, barneverntjeneste, tilsynsmyndighet, behandlende helsepersonell, prest, sjelesørger eller lignede.

Institusjonen har plikt til å gjennomføre beskyttelsestiltaket dersom det er fastsatt i vedtak fra fylkesnemnda, eller i akuttvedtak fra leder for barneverntjenesten eller påtalemyndigheten.

Barnevernets ansvar (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

Barnevernets ansvar (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

Dersom det fattes vedtak om plassering etter barnevernloven § 4-29, skal barnet plasseres i en institusjon som er faglig og materielt i stand til å ivareta barnets behov for beskyttelse og omsorg.  Det er barneverntjenesten som har omsorgen for barnet, mens institusjonen har ansvaret for å utøve den daglige omsorgen på vegne av barneverntjenesten etter at barnet er plassert.

Institusjonen må ha en bemanning og faglig kompetanse som er egnet til å gi barna et godt og forsvarlig omsorgstilbud og beskyttelse mot menneskehandel, samtidig som institusjonen har kompetanse til å kunne gjennomføre eventuelle beskyttelsestiltak som er besluttet.

Barneverntjenesten skal fortløpende følge opp plasseringen, og i samarbeid med politiet under hele plasseringsperioden vurdere om plassering er nødvendig for å beskytte barnet eller om den kan opphøre. For eksempel kan det tenkes at beskyttelse etterhvert kan gis med mindre inngripende tiltak.  Barneverntjenesten har myndighet til ut fra sin faglige vurdering å beslutte at plasseringen skal opphøre. Det er ikke krav om samtykke fra politiet, men barneverntjenesten må alltid informere politiet og gi politiet anledning til å uttale seg før beslutningen om eventuelt opphør foretas. Barneverntjenesten skal legge stor vekt på politiets uttalelse.    

Barnets partsrettigheter (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

Barnets partsrettigheter (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

I sak som gjelder tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, skal barnet alltid regnes som part uavhengig av alder.

At barnet har partsrettigheter innebærer blant annet at barnet har krav på god, tilpasset og tilstrekkelig informasjon fra myndigheten som fatter vedtak om plassering. Det er viktig at barnets egen mening kommer klart til utrykk i saken. Dette forutsetter at barn som ikke forstår norsk, får bistand av tolk.  Videre kan barnet i kraft av sine partsrettigheter, bringe fylkesnemndas vedtak inn for tingretten for rettslig overprøving.

I sak som gjelder tiltak for barn som kan være utsatt for menneskehandel, har barnet krav på gratis advokatbistand.

Barnevernets ansvar når vedtaket om plassering er utløpt (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

Barnevernets ansvar når vedtaket om plassering er utløpt (når barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29)

I løpet av den perioden barnet er plassert etter barnevernloven § 4-29, er det en grunnleggende forutsetning at alle ansvarlige myndigheter arbeider aktivt for å klargjøre spørsmålet om menneskehandel og barnets situasjon. Departementet legger til grunn at barneverntjenesten må ha kommet frem til en avklaring av barnets videre situasjon med utgangspunkt i barnets beste, når plasseringen opphører.

Det må likevel understrekes at barneverntjenesten har ansvar for å følge opp barnet  så lenge det oppholder seg i Norge, også etter at plasseringsvedtaket etter barnevernloven § 4-29 er utløpt, og uavhengig av politiets etterforskning og eventuell sak til behandling hos utlendingsmyndighetene. Barneverntjenesten vil måtte vurdere andre tiltak etter barnevernloven, dersom det er behov for det etter at plasseringsvedtaket etter barnevernloven § 4-29 er utløpt.

Barneverntjenesten vurderer om og hvilken form for bistand den mindreårige har behov for og fatter vedtak om tiltak, hvis barnet trenger det

Barneverntjenesten vurderer om og hvilken form for bistand den mindreårige har behov for og fatter vedtak om tiltak, hvis barnet trenger det

Departementet har understreket at barnevernloven § 4-29 kun skal benyttes i tilfeller der det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende beskyttelse og omsorg for barnet på annen måte. Dersom vilkårene i en av barnevernlovens øvrige plasseringsbestemmelser er oppfylt, og de tiltakene som kan iverksettes etter den enkelte bestemmelsene gir et tilstrekkelig vern mot å bli utnyttet til menneskehandel, er det denne bestemmelsen som skal benyttes. Dette innebærer at det er aktuelt for barneverntjenesten å vurdere plasseringer også etter andre hjemmelsgrunnlag enn barnevernloven § 4-29 for barn som kan være eller er utsatt for menneskehandel, og det kan også tenkes tilfeller hvor andre hjemmelsgrunnlag i barnevernloven benyttes i forkant og /eller i etterkant av en plassering etter barnevernloven § 4-29. 

Akuttplassering ved tvang etter barnevernloven § 4-6 andre ledd og unntaksvis barnevernloven § 4-25 annet ledd

Akuttplassering ved tvang etter barnevernloven § 4-6 andre ledd og unntaksvis barnevernloven § 4-25 annet ledd

Dersom det er fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å «forbli i hjemmet», har barneverntjenestens leder (eventuelt påtalemyndigheten) hjemmel til å treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet i institusjon eller fosterhjem uten samtykke, jf. barnevernloven § 4 6 annet ledd, jf. barnevernloven § 4-14. Det kan treffes vedtak etter denne bestemmelsen også dersom barnet er plassert i en annen omsorgssituasjon «enn i hjemmet» og som ikke er forsvarlig. Det gjelder også der den mindreårige bor på asylmottak eller omsorgssenter, og barnevernet vurderer at botilbudet ikke er forsvarlig i forhold til den mindreåriges konkrete omsorgsbehov. Vedtaket kan kun opprettholdes i seks uker.

Rent unntaksvis kan barneverntjenestens leder (eventuelt påtalemyndigheten) i stedet iverksette midlertidig vedtak om å plassere et barn som har vist alvorlige atferdsvansker på institusjon eller i forsterket fosterhjem etter barnevernloven § 4-25 annet ledd, jf. barnevernloven § 4-27. Et slikt midlertidig vedtak kan bare fattes når det foreligger en tilspisset situasjon som innebærer akutt fare for at barnet vil bli vesentlig skadelidende dersom det ikke tas hånd om straks, og vedtaket kan bare opprettholdes i to uker. Grunnvilkåret for at det kan treffes vedtak etter barnevernloven § 4-25 annet ledd er at vilkårene i barnevernloven § 4-24 første ledd er til stede.

Vedtak etter § 4-6, annet ledd og § 4-25, annet ledd må godkjennes av fylkesnemnda, jf. barnevernloven § 7-22.

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12

Omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 første ledd bokstav a) kan også være aktuelt overfor et barn som er utsatt for menneskehandel, særlig dersom det tas sikte på at barnet skal bli i Norge under barnevernets omsorg i lengre tid. Fylkesnemnda kan treffe vedtak om omsorgsovertakelse etter § 4-12 første ledd bokstav a) dersom det er ” alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt som det trenger etter sin alder og utvikling”.

Bestemmelsen tar først og fremst sikte på situasjoner der barnet bor hos sine foreldre, men kan også anvendes når barnet bor hos andre under forhold som beskrevet i bestemmelsen. Det er i barnevernlovens forarbeider understreket at barnevernloven § 4- 12 første ledd bokstav a) også er ment å omfatte barn som rent faktisk ikke har noen foreldre eller foresatte. Dette innebærer at det må kunne fattes vedtak om omsorgsovertakelse for barn som kommer til Norge uten foreldre eller andre foresatte, forutsatt at vilkårene i bestemmelsen for øvrig er oppfylt.

Vedtak om omsorgsovertakelse etter barnevernloven § 4-12 kan treffes uten barnets og vergens samtykke. Barnet kan plasseres i institusjon eller i fosterhjem. Den som har omsorgen for barnet må, på linje med foreldre ellers, gjøre det som er mulig for å hindre at barnet rømmer.

Er det først truffet midlertidig vedtak etter barnevernloven § 4-6 annet ledd kan vedtaket opprettholdes inntil fylkesnemnda har behandlet saken, forutsatt at forslag til vedtak er sendt fylkesnemnda innen seks uker, jf. barnevernloven § 4-6 fjerde og femte ledd.

Unntaksvis plassering ved tvang etter barnevernloven § 4-24

Unntaksvis plassering ved tvang etter barnevernloven § 4-24

Dersom vilkårene i barnevernloven § 4-24 er oppfylt, kan et barn som er utsatt for menneskehandel rent unntaksvis plasseres på en barnevernsinstitusjon, eller i et forsterket fosterhjem i inntil ett år, jf. barnevernloven § 4-27. Formålet med plassering etter barnevernloven § 4-24 er å gi barnet behandling for alvorlige atferdsvansker. For at fylkesnemnda skal kunne fatte vedtak etter § 4-24, må barnet ha vist alvorlige atferdsproblemer ved alvorlig eller gjentatt kriminalitet ved vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte. Kriteriet ”på annen måte” er i barnevernlovens forarbeider beskrevet som ”annen form for utpreget normløs atferd”.

Utover kriminalitet og rusmiddelmisbruk er vanlige utslag av alvorlige atferdsproblemer i barnevernlovens forarbeider beskrevet som ”prostitusjon og manglende tilknytning til normalt livsmønster for barn i tilsvarende aldersgruppe (…)”. 

Dersom barnet er plassert på institusjon etter barnevernloven § 4-24, vil institusjonen kunne begrense muligheten til å forlate huset, for eksempel gjennom å låse dørene.

Er det først truffet midlertidig vedtak etter barnevernloven § 4-25 annet ledd kan vedtaket opprettholdes inntil fylkesnemnda har behandlet saken, forutsatt at forslag til vedtak er sendt fylkesnemnda innen to uker, jf. barnevernloven § 4-6 fjerde og femte ledd.

Frivillige tiltak etter barnevernloven

Frivillige tiltak etter barnevernloven

Som i alle andre barnevernssaker gjelder det minste inngreps prinsipp, dvs. at tvangstiltak ikke skal iverksettes hvis det er tilstrekkelig med frivillige tiltak. Barnet bør under hele saksforløpet motiveres for frivillig beskyttelse.

Departementet understreker at hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 annet ledd må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Hvilke tiltak som er nødvendige må for hvert enkelt barn avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering. Barneverntjenesten vil også kunne formidle plass i institusjon eller fosterhjem som frivillig tiltak etter barnevernloven § 4-4 sjette ledd. Eventuell vurdering fra politiet må tas med i vurderingen av iverksettelse av frivillige tiltak.

En forutsetning for å kunne iverksette frivillige tiltak er at barnet selv, når det har nådd en viss alder, ikke motsetter seg det. Barn over 15 år må samtykke, mens barn under 15 år skal informeres og gis anledning til å uttale seg, slik at deres mening kan tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.

Når barnet er plassert

Barns rettigheter

Barns rettigheter

Menneskerettighetene, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs barnekonvensjon, gir rettigheter til barn og unge plassert i institusjon og setter rammer for bruk av tvang. Etter barnevernkonvensjonen artikkel 20 er staten forpliktet til å yte særlig beskyttelse og bistand til barn og unge som er under offentlig omsorg. Barnevernloven § 5-9 og forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon av 15. november 2011 (rettighetsforskriften) er basert på dette.

Formålet med barnevernloven § 5-9 og rettighetsforskriften er å sikre at barneverninstitusjoner og omsorgssentre gir barn forsvarlig omsorg og behandling. Videre er formålet å sikre og at barn blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet og at deres rettsikkerhet blir ivaretatt.

Forsvarlig omsorg

Forsvarlig omsorg

Barneverninstitusjoner og omsorgssentre for enslige, mindreårige asylsøkere har en plikt til å ivareta den daglige omsorgen for det enkelte barn. Barnets beste skal ligge til grunn for utøvelsen av omsorgen. Målet er å gi omsorg og hjelp som kan bidra til utvikling og varige, positive endringer i barnets liv.

Institusjonsmiljøet og institusjonens evne til å ivareta barnet på en inkluderende og omsorgsfull måte vil være avgjørende for barnets opplevelse av oppholdet.

Forsvarlig omsorg innebærer blant annet at institusjonen skal gi:

  • Vern og beskyttelse slik at barnet ikke utsetter seg selv eller andre for fare
  • Tydelige rammer for å sikre trygghet og god utvikling
  • Oppfølging av skole- og fritidsaktiviteter. Det innebærer at institusjonen skal være pådriver for at barnet tar i mot og følger opp skole- eller opplæringstilbud. Barn som bor på institusjon skal få tilstrekkelig leksehjelp og annen skoleoppfølging ut fra individuelle forutsetninger og behov.
  • Oppfølging av barnets helsebehov. Det innebærer å avdekke helsebehov og sørge for at barnet får nødvendig helsebehandling
  • Stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen
  • Bidra til at barnet opplever trivsel og mestring og blir sett og hørt
  • Lære barnet å forholde seg til et felleskap, herunder vise respekt og toleranse for andre
  • Være aktive pådrivere for å sikre at barnet får de tjenestene de har krav på etter annet lovverk

Sikkerhetsplaner

Sikkerhetsplaner

Ved fare for utnyttelse til menneskehandel, må det utarbeides en individuell sikkerhetsplan. Sikkerhetsplanen må utformes på bakgrunn av plasseringsvedtaket og politiets trusselvurdering. For å sikre at planen fungerer etter hensikten, bør den være forankret og kvalitetssikret på ledelsesnivå på institusjonen.

Planen bør inneholde:

  • Kontaktinformasjon med direktenummer til politi og andre ansvarlige etater (på 24-timers basis)
  • Avklaring av hva personalet skal gjøre hvis ukjent forsøker å komme i kontakt med barnet eller hvis barnet forsvinner
  • Sjekkliste der det står hvem personalet skal varsle og hvordan de skal sikre informasjon
  • Andre tiltak som gjør det lettere raskt å ivareta barnets sikkerhet og omsorg
  • Det er viktig at barnet er involvert i utarbeidelsen av planen og er informert om detaljene i den.

I tillegg til institusjonens sikkerhetsplan for barnet, er det aktuelt å hjelpe barnet til å lage egen sikkerhetsplan for hva barnet selv skal gjøre, dersom det opplever å være i fare uten at personalet er til stede. Dersom barnet har egen mobil, bør barnet lagre nødnummer og institusjonens telefonnummer på sin mobil.

Når bruke tolk?

Når bruke tolk?

De fleste mindreårige ofre for menneskehandel snakker ikke norsk. Noen av barna kan bare sitt eget språk, mens andre kan gjøre seg forstått på fremmedspråk som engelsk, tysk, italiensk eller fransk.

Det er et skjønnsspørsmål hvor mye en skal bruke tolk, og hvor mye en skal bruke andre måter å kommunisere på i dagliglivet på institusjonen. Det har vist seg hensiktsmessig å bruke tolk i samtale med barnet en til to ganger i uken for å avklare spørsmål, få og gi informasjon, informere om rettigheter, prosess, saksgang mv.

Vurdér om telefontolking kan være hensiktsmessig. Telefontolking øker tilgjengeligheten til gode tolker og antall tilgjengelige språk. Dette avhenger av godt telefonutstyr eller konferansetelefon.

Kvalitetssikring av tolker

På www.tolkeportalen.no er det oversikter over kvalifiserte tolker. Vær skeptisk hvis noen tar kontakt og tilbyr seg å tolke. Ta eventuelt kontakt med din samarbeidspartner i politiet for å diskutere dette.

Andre måter å kommunisere på

  • bruke oversettelsesprogram på internett
  • bruke fingerspråk
  • tegne

Beslag og ransaking

Beslag og ransaking

Politiet har adgang til å ransake barnet og foreta midlertidige beslag, for eksempel av mobiltelefoner, i forbindelse med etterforskning av straffesak. Det som er beslaglagt kan beholdes som bevis frem til hovedforhandling i straffesaken. 

Vurdering av faresituasjonen

Vurdering av faresituasjonen

Politiets vurdering av hvor stor fare barnet er i, og også barnets egen forståelse av faresituasjonen vil være viktige vurderingspunkter. Sikkerhetstiltak må oppgraderes og nedgraderes ut fra endringer i trusselsituasjonen.

Erfaring har vist at behov for sikkerhetstiltak vil være størst de første månedene av plasseringen. En kan imidlertid ikke se bort fra at bakmenn kan kontakte barna også etter lengre tids plassering.