Retningslinjen gjelder samvær mellom barn og foreldre, søsken og andre nærstående.

Retningslinjen omfatter fysiske samvær, og ikke annen kontakt mellom foreldre og barn. Noen barn har viktige relasjoner til familie og nettverk i andre land, hvor kontakten opprettholdes på annen måte enn ved fysiske møter, for eksempel ved hjelp av digitale verktøy. I denne retningslinjen er det altså kun de fysiske møtene vi refererer til når vi skriver «samvær». Retten til kontakt via telefon og digitale verktøy er ikke særskilt omtalt. Se også barnevernsrundskrivet om kontakt på telefon og digitale plattformer.

I retningslinjen brukes begrepet omsorgsbase om stedet barnet er flyttet til, altså både fosterhjem og institusjon. Samtidig vil ikke oppgavene til et fosterhjem og en institusjon alltid være like i forbindelse med samvær. Barnevernstjenesten har ansvar for at samvær skjer i henhold til målsettingen, uavhengig av plasseringssted.
Fosterhjem i slekt og nettverk er fosterhjem på lik linje med andre fosterhjem og omtales ikke spesielt i denne retningslinjen.

Retningslinjen omtaler ikke samvær etter/ved akuttplassering spesielt, men anbefalingene kan også være aktuelle når barn/unge oppholder seg midlertidig i fosterhjem eller på en institusjon som følge av et akuttvedtak.

Retningslinjen er primært skrevet for ansatte i barnevernstjenesten.

Barn og foreldre har som utgangspunkt rett til et familieliv, samvær og kontakt med hverandre. Dette følger av Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 og FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 16. Barns rett til familieliv er også vernet i barnevernsloven § 7-1.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i en rekke saker lagt til grunn at omsorgsovertakelser i utgangspunktet skal anses som et midlertidig tiltak, og at det er et mål at barn og foreldre kan gjenforenes. Samvær er da sentralt, og samværet skal gjennomføres slik at målsetningen om en gjenforening ivaretas best mulig (HR-2020-662-S).

Formålet med samvær skal være å utvikle, opprettholde og styrke relasjonen mellom barnet og foreldrene. Dette stiller krav til samværenes kvalitet og hyppighet (HR-2021-474-A, HR-2020-662-S avsnitt 128, og EMD-2016-64808). Også når målet om å gjenforene barn og foreldre er oppgitt, skal barnevernstjenesten legge til rette for en samværsordning i tråd med dette formålet. Det har en egenverdi å bevare familiebånd, også i de tilfellene hvor gjenforening ikke er mulig, så lenge dette ikke er til skade for barnet. (HR-2020-662-S).

Det følger av barnevernsloven § 7-6 at barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for gjennomføring av samvær og kontakt med foreldre, ut fra en konkret vurdering av barnets behov, når barneverns- og helsenemnda har truffet vedtak om samvær.
Ved gjennomføringen av samvær må barnevernstjenesten legge avgjørende vekt på at samværet skal være til barnets beste, jf. barnevernsloven § 1-3.

Barnevernstjenesten skal også sikre barnets rett til medvirkning i spørsmål som gjelder gjennomføringen av samværet, jf. barnevernsloven § 1-4. Barnets synspunkter utgjør en sentral del av vurderingen av hva som er barnets beste.
Barnevernstjenesten har en aktiv plikt til å tilrettelegge for gode samvær og eventuelt tilby hjelp og veiledning til foreldrene. Dette innebærer at barneverntjenesten må være fleksibel og søke å tilrettelegge for at foreldre og barn skal ha en god opplevelse sammen, i trygge omgivelser. Dette kan bety å endre sted, innhold eller omgivelser for samvær, dersom det opprinnelige opplegget ikke fungerer tilfredsstillende, se Prop 133 L (2020-2021) punkt 13.4.2.3. Dette vil også være et ledd i arbeidet med samværsplanen, jf. barnevernsloven § 7-6.

Barnevernsrundskrivet kapittel 31 gir en samlet oversikt over de juridiske rammene for samvær og kontakt etter omsorgsovertakelse.

Barnevernstjenesten må dokumentere hva som er gjort, og hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for beslutninger knyttet til gjennomføringen av samvær. Denne dokumentasjonen er avgjørende for at barnevernstjenesten skal kunne følge opp og evaluere gjennomføringen av samværene på en forsvarlig måte, og utgjør en sentral rettsikkerhetsgaranti for barn og foreldre.

Les mer om krav til dokumentasjon i Barnevernsrundskrivet kapittel 5. Krav til dokumentasjon av barns medvirkning er nærmere regulert i medvirkningsforskriften § 6. Les mer om disse kravene i Barnevernsrundskrivet punkt 2.4.2.

Se barnevernsrundskrivet

Barnevernstjenesten skal planlegge samværet ut fra formålet for samværet. Barnevernstjenestene skal innhente barnets og foreldrenes synspunkter om samværet, og legge til rette for at deres forslag kan gjennomføres, dersom det er mulig. Tolk skal benyttes ved behov.

I planlegging av samværet bør barnevernstjenesten snakke med barnet og foreldrene om hvem de ønsker skal delta på samværet, og hvordan dette vil kunne virke positivt eller negativt inn på gjennomføringen.

Hvis det er hensiktsmessig, bør barnevernstjenesten samle foreldre og fosterforeldre til en felles planlegging av samværet. Barnet bør også få anledning til å delta.

Barnevernstjenesten kan bruke digitale verktøy for å effektivisere forberedelsen og oppfølgingen av samvær, og for å ivareta kontakten med de involverte i samværet og øvrig familie. Dette kan være telefon, SMS, digitale møter eller andre kommunikasjonsformer.

Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for gjennomføring av samvær. Planen kan inneholde en oversikt over hvilke dager samværet skal skje, tid og sted, hvem som skal delta og eventuelt andre kriterier for samværet. Videre kan roller og forventninger til de involverte tydeliggjøres, og være utgangspunkt for forberedelsen, evalueringen og eventuelle endringer til neste samvær.

Barnevernstjenesten skal også vurdere hvordan

• praktiske og følelsesmessige forhold kan ivaretas hos de involverte
• barnets språk, kulturelle tilknytning, identitetsutvikling og kommunikasjonsferdigheter best kan bli ivaretatt
• tradisjoner, skikker, høytider, merkedager og bursdager kan tas hensyn til
• tidspunkt for samvær kan tilpasses, slik at barn og foreldre kan ha aktiviteter sammen

Barnevernstjenesten bør vurdere å snakke med barnet og foreldrene om hvordan

• hverdagsaktiviteter kan følges opp uten at det går på bekostning av samværet
• informasjon om barnet kan deles (skole, aktiviteter og så videre)
• søsken og andre nærstående kan inkluderes i samværet, dersom barnet og/eller foreldrene ønsker det
• barnets nettverk kan være til hjelp i gjennomføringen av samværet
• økonomiske utgifter skal fordeles, for eksempel knyttet til mat, aktiviteter og lignende
• telefon, bilder, filming, og lignende kan håndteres under samværet

Når det er samvær med søsken, må barnevernstjenesten snakke med barnet om hva slags behov og ønsker barnet har knyttet til dette.

Familieråd/nettverksmøter kan også benyttes til planlegging av samværet. Et familieråd kan være en god beslutningsarena for å følge opp en plassering, som å lage en plan for gode samvær. Les mer om familieråd.

Barnet

Forbered og planlegg samvær sammen med barnet.

• Snakk med barnet om hva som skal til for at gjennomføringen av samværet kjennes trygt.
• Snakk med barnet om behov og ønsker for innholdet i samværet.
• Forbered barnet på hvordan det kan si fra om sine behov og ønsker til foreldrene under samværet.
• Snakk med barnet om hva som skjer videre dersom samvær må avlyses eller flyttes på grunn av sykdom eller andre uforutsette hendelser. Snakk om hva som kan være alternative løsninger.
• Snakk med barnet om hvordan det vil være for barnet, dersom foreldrene uteblir fra samværet. Spør hva barnet trenger i en slik situasjon. Frata barnet ansvar og skyldfølelse så langt det lar seg gjøre.

Hvis det er forhold ved foreldrene som det er viktig at barnet vet om i forbindelse med samværet, bør barnet informeres om dette. Dette kan inkludere hvilken hjelp og støtte de får.

Barnet kan ha behov for hjelp til å formulere spørsmål til foreldrene i forbindelse med samværet, for eksempel om hvor barnet ble født, hvor det har bodd, hvilke personer som har vært til stede i barnets tidlige barndom. Formålet med slike spørsmål er at barnet skal få mer kunnskap om sin bakgrunn.

For at barn skal kunne føle seg trygge og gjøres i stand til å uttale seg fritt, må de bli fortalt hva som skjer med den informasjonen de gir fra seg, og hvem som får vite om den informasjonen. Se også Barnevernsrundskrivet pkt. 2.4.2.

Gi barnet anledning til å gi tilbakemeldinger om hvordan samværet oppleves.

Gjennomføring av samvær i saker der det er risiko for barnet

Barnevernstjenesten må ha en plan for hvordan ulike ubehagelige eller farlige situasjoner for barnet under samværet skal håndteres. Barnevernstjenesten har en begrenset adgang til å midlertidig stanse samvær fastsatt av nemnda eller å sette inn tilsyn dersom det er nødvendig for å hindre at barnet blir skadelidende ved gjennomføringen av samvær, se Barnevernsrundskrivet punkt 31.3.3.

Vurderingen av om barnet kan bli skadelidende ved gjennomføring av samvær, må bero på en konkret helhetsvurdering i den enkelte saken. Vurderingen skal knyttes til det aktuelle samværet, og det må være konkrete holdepunkter som tilsier at samvær skal stanses.

Forhold som tilsier at samværet skal stanses kan være:

• samværet innebærer psykiske og fysiske krenkelser som skremmer barnet
• barnet har sterk motvilje mot samværet og uttrykker dette verbalt eller fysisk
• barnet utsettes for alvorlige trusler
• barnet utsettes for vold eller seksuelle overgrep
• barnet har sterke reaksjoner før, under eller etter samvær
• en reell og aktuell fare for bortføring som ikke kan forhindres på annen måte

Vær oppmerksom på at barns erfaringer med samvær varierer, og på om barnet er preget av å tilpasse seg for å unngå konflikt eller vanskelige situasjoner i møtet med foreldrene. Vær oppmerksom på at barnets reaksjoner før samvær kan ha ulike betydninger. Vær utforskende og nysgjerrig i samtale med barnet for å forstå barnets perspektiv.

Foreldrene

Forbered og planlegg samvær sammen med foreldrene. Planlegg med begge foreldrene individuelt i de tilfellene hvor foreldrene skal ha samvær med barnet hver for seg.

• Informer foreldrene om hvordan barnet har hatt det siden sist samvær, og om det er noe spesielt barnet er opptatt av og som kan ha betydning for samværet.
• Snakk med foreldrene om hva som er forventet av dem i forbindelse med samværet.
• Snakk med foreldrene om hvordan samværet bør være for at de i størst mulig grad kan oppleve mestring i møte med barnet sitt. Informer om hvilken hjelp og støtte foreldrene kan få, for at samværet blir godt, forutsigbart og trygt for barnet.
• Snakk med foreldrene om hva som er forventet av dem i forbindelse med samværet.
• Snakk med foreldrene om de har behov for å forberede seg på spørsmål eller reaksjoner som barnet kan komme med.
• Gi foreldrene anledning til å tenke over om de vil ha med seg noe til barnet, og i tilfelle hva.
• Gi foreldrene mulighet til å si ifra hvis innholdet i samværet oppleves som for mye eller for lite.
• Gi foreldrene anledning til å tenke over om de vil ha med seg noe til barnet, og i tilfelle hva.
• Snakk med foreldrene om de har behov for å forberede seg på spørsmål eller reaksjoner som barnet kan komme med.
• Snakk med foreldrene om at særlig de minste barna kan ha behov å ha fosterforeldrene tilgjengelige, og hva som er målsettingen med at fosterforeldrene eventuelt er til stede. Dette kan også gjelde for eldre barn.
• Vurder sammen med foreldrene om de har behov for bistand til å planlegge reisen til og fra samværet, for eksempel når og hvordan reisen skal gjennomføres, og andre relevante forhold.

Dersom familien har tilknytning til andre land bør barnevernstjenesten være oppmerksom på hvordan familiemedlemmer i utlandet kan opprettholde kontakt med barnet, enten som en del av samværet, eller om kontakten (også) kan ivaretas på annet vis.

Planlegging av samvær med foreldre i fengsel eller på behandlingsinstitusjon

Når foreldre oppholder seg i fengsel eller på behandlingsinstitusjon, kan det kreve annen planlegging og tilrettelegging for at det skal bli gode samvær for barn og foreldre. Barnevernstjenesten bør i disse tilfellene involvere andre aktører i planleggingen av samværet. Dette kan for eksempel være barneansvarlig i fengselet eller behandlingsinstitusjonen. Barnevernstjenesten bør også undersøke om det finnes et passende rom der barn og foreldre kan gjennomføre samværet.

I planleggingen kan det være nødvendig å dele informasjon, for eksempel om

• hvem som deltar i samværet og hvilke roller de ulike aktørene har
• hvem som er støtteperson for barnet
• hvem som er støtteperson for foreldrene
• hvem som tar beslutningen om samværet må avbrytes

Omsorgsbasen (fosterforeldre/institusjon)

Snakk med fosterforeldrene eller institusjonen i forkant av samværet. Relevante punkter å snakke om kan være

• Hvordan de opplever at barnet har det nå, og om det er noe som kan ha betydning for det konkrete samværet.
• hvilken rolle og hvilket ansvar fosterforeldrene/institusjonen har i forbindelse med samværet
• det praktiske rundt samværet, som hvor og når samværet skal være og hvordan barnet skal komme seg dit.
• hva skal fosterforeldrene/institusjonen si til barnet dersom foreldrene ikke møter til samværet
• Hva kan fosterforeldrene/institusjonen gjøre dersom det oppstår en situasjon som er ubehagelig eller farlig for barnet?

Oppfordre fosterforeldrene/institusjonen til å snakke med barnet om

• når og hvor samværet skal gjennomføres, hvor lenge det skal vare og hva som skjer etterpå
• hva som kan kjennes godt å gjøre etter samværet, for eksempel om barnet vil være i fred, eller gjøre en aktivitet
• det er noe barnet vil ha med seg på samværet, for å for eksempel for å vise frem til foreldrene eller for å føle seg trygg

Sørg for at fosterforeldrene/institusjonen kjenner til formålet med samværet, slik at de kan støtte og hjelpe barnet i forberedelsene.

Samværssted

De fysiske rammene for samværet har betydning for om barnet og foreldrene opplever at samværet er trygt og godt, og om det bidrar til å forsterke tilknytningen mellom dem.

Organiser samværet i trygge og komfortable omgivelser for barnet. Vurder å gjennomføre samværet i et nøytralt miljø, som ikke er forbundet med stress eller negative erfaringer eller følelser.

Ta hensyn til barnets alder, modenhet, interesser og situasjon, ved valg av samværssted.

Det er mange avveininger i vurderingen av hvor samværet skal finne sted, som for eksempel:

• Barnets ønsker for hvor samværet skal være. Er det steder barnet forbinder med noe hyggelig?
• Hva er viktig for foreldrene når det gjelder samværssted? Hvilke aktiviteter ser de for seg at de kan gjøre sammen med barna og hva innebærer det for av valg av sted?

Helhetsvurderingen av samværssted bør inkludere

• barnets alder og modenhet
• barnets situasjon, og om det er spesielle hensyn som bør tas
• foreldrenes situasjon, bosituasjon, og om det er spesielle hensyn som bør tas
• varighet på samværene
• behov for kontroll

Tenk gjennom hva som kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av samværet, og legg til rette for fleksibilitet dersom noe uforutsett skulle skje.

• Hva skal fosterforeldrene si til barnet om foreldrene ikke kommer?
• Hva skjer om barnet blir sykt?
• Hva skjer om barnet ikke vil treffe foreldrene?
• Finnes det risiko knyttet til samværet slik at fosterforeldrene kan planlegge for å hjelpe barnet ved behov?

Alle involverte bør få informasjon om endringer så tidlig som mulig. Informer omsorgsbasen om hvordan barnevernstjenesten deler eventuelle endringer av samværet med alle involverte.

Oppfølging av samvær mellom foreldre og barn innebærer en kontinuerlig vurdering av hvordan samværet fungerer, samt å gjøre justeringer når det er nødvendig.

Barnevernstjenesten skal alltid spørre hvordan barnet og foreldrene opplevde samværet, og vurdere behovet for justeringer for neste samvær.

Viktige momenter å tenke gjennom i etterkant av samværet:

• Ble samværet gjennomført i henhold til planen og bidro det til å opprettholde og utvikle båndene mellom barn og foreldre?
• Er det tilbakemeldinger eller vurderinger som må følges opp, for eksempel fra foreldre, barn eller i tilsynsrapporten?
• Ble det tatt hensyn til språk og behov for tolk?

Barnet

Omfang og hyppighet av oppfølgingssamtaler med barnet må være etter behov og vurderes individuelt.

Samtalene om samværet bør så langt som mulig gjennomføres i naturlige «treffpunkter», for å unngå unødvendig mange møter for barnet. Samtalene kan også være på telefon eller ved bruk av andre digitale verktøy hvis det er hensiktsmessig og barnet ønsker det.

Snakk med barnet om det er behov for å gjøre endringer eller justeringer.

Mulige spørsmål til barnet i etterkant av samvær

• Hvordan opplevde barnet fosterforeldrene, institusjonspersonales eller tilsynspersonens rolle og oppgaver, hvis de har vært der under samværet?
• Hva var verdifullt eller positivt for barnet ved gjennomføringen av samværet?
• Opplevde barnet belastninger ved gjennomføring av samværet, og hva kan bidra til å redusere dem?
• Har barnet ønsker eller behov for neste samvær?

Vær oppmerksom på at reaksjoner barnet har etter samvær kan ha ulike betydninger. Vær utforskende og nysgjerrig i samtalene med barnet for å forstå barnets perspektiv. Se mer om forhold ved barnet som kan ha betydning for samvær i retningslinjen for vurdering av samværsordning.

Dersom det oppsto uforutsette hendelser under samværet, må barnevernstjenesten vurdere barnets behov for oppfølging. Vurder også om skole eller barnehage bør informeres om tidspunktene for samvær, slik at de kan følge opp barnet ved behov. Ta barnet med på vurderingen av om skole eller barnehage skal få beskjed der det er mulig.

Foreldrene

Gjennomfør en oppfølgingssamtale med foreldre i etterkant av samværet. Samtalen kan være på telefon eller ved bruk av andre digitale verktøy dersom dette er mer praktisk.

Snakk med foreldrene om hvordan de opplevde samværet. Hva fungerte godt, og hva ønsker de annerledes ved neste samvær? Spør også om de har behov for oppfølging og støtte. Se også anbefaling 4 om ivaretakelse av foreldrene.

Dersom gjenforening er målet, må det være en åpen og kontinuerlig dialog med foreldrene om hva som bidrar til at gjenforening blir mulig. Avklar om foreldrene har behov for praktisk eller emosjonell støtte i etterkant av samværet, og hvordan de eventuelt ønsker denne hjelpen.

Vær åpne med foreldrene om tilbakemeldinger fra involverte, som for eksempel tilsynspersonell, når tilbakemeldingene fra dem krever oppfølging.

Fosterforeldre

Ha en oppfølgingssamtale med fosterforeldrene i etterkant av samværet. Samtalen kan gjennomføres på telefon eller ved bruk av andre digitale verktøy dersom det er mer praktisk.

Mulige spørsmål til fosterforeldrene i etterkant av samvær

• hvordan opplevde de at barnet hadde det under samværet, dersom de deltok?
• hvordan opplever de barnet etter samværet?

Avklar fosterforeldrenes behov for oppfølging og veiledning for å ivareta barnet, og for tilrettelegging før videre samvær. Se mer om ivaretakelse av fosterforeldre i anbefaling 7.

Institusjon

Gjennomfør en oppfølgingssamtale med kontaktpersonen eller en familieansvarlige på institusjonen i etterkant av samværet.

• Hvordan opplevde de at barnet hadde det under samværet, dersom de deltok?
• Hvordan opplever de barnet etter samværet?

Avtal eventuelt samarbeid for å ivareta barnet, og for god tilrettelegging før videre samvær

Fullstendig referanseliste (pdf)

Juridiske rammer

Når barneverns- og helsenemnda har vedtatt samvær, skal barnevernstjenesten ifølge barnevernsloven § 7-6, utarbeide en plan for gjennomføring av samværet og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Planen skal være basert på en konkret vurdering av barnets behov.

Barnevernstjenesten har plikt til å undersøke med jevne mellomrom om omstendighetene har endret seg, og vurdere om det er behov for å endre planen for samværet. Samværet må justeres basert på konkrete vurderinger av barnets beste i den enkelte saken, jf. barnevernsloven §§ 1-3 og 7-2 andre ledd.

Ved planleggingen og oppfølgingen av samvær skal det tas hensyn til barnets behov for beskyttelse, barnets utvikling, samt barnets og foreldrenes mulighet til å opprettholde og styrke båndene mellom seg, jf. barnevernsloven § 7-2 andre ledd. Les mer i Barnevernsrundskrivet punkt 31.1.1, 31.3.1,31.3.2, 31.3.3 og 2.4.8.

Barnet og foreldrene skal involveres i planleggingen av samværet, og deres ønsker og behov bør ivaretas så langt som mulig, jf. barnevernsloven §§ 1-4 og 1-9. Les mer om dette i Barnevernsrundskrivet punktene 2.4.2 og 2.4.4

Se barnevernsrundskrivet

Barnet

Barnevernstjenesten skal snakke med barnet om hva som skal til for at det kan oppleves trygt å delta i samarbeidet.

Barnevernstjenesten skal også snakke med barnet om hva barnevernstjenesten skal gjøre dersom foreldrene og omsorgsbasen er eller blir uenige. Det bør komme tydelig frem at det er barnevernstjenesten som har ansvar dersom det oppstår uenighet.

Snakk med barnet om hvordan barnevernstjenesten kan sørge for at barnets mening kommer tydelig frem, også når barnet ikke deltar i samtalene med foreldrene og omsorgsbasen.

Spør barnet om hva som kan være fint å dele med foreldrene og omsorgsbasen, og hva som kan være mer krevende, sårt eller vanskelig. Barnet må få være med på å bestemme hva som skal deles, og på hvilken måte. Er det temaer barnet ønsker at foreldrene og omsorgsbasen skal snakke om, eller eventuelt ikke snakke om?

Foreldre

Når situasjonen og samarbeidsklimaet med foreldrene åpner for det, kan dere spørre foreldrene om hvilke ønsker de har for møtene med omsorgsbasen. Snakk med foreldrene om hva som kan oppleves positivt ved å eventuelt møte barnets fosterforeldre, hva som kan bli utfordrende, og hvordan de kan håndtere disse følelsene i løpet av samværet.

Omsorgsbase (fosterforeldre og institusjon)

Snakk med fosterforeldrene eller institusjonen om hva barnevernstjenesten forventer av dem i kontakten med foreldrene under gjennomføring av samvær.
Det er også viktig at omsorgsbasen får sette ord på hvilke forventninger de har til barnevernstjenesten i denne sammenheng.

Snakk med fosterforeldrene om de kjenner seg tilstrekkelig forberedt på å møte foreldrene og på å dele opplysninger om barnet. Avklar hva som kan være fint å dele med foreldrene, og hva som kan oppleves mer krevende, sårt eller vanskelig.

Familieråd

Familieråd kan benyttes som metode for å samle partene til samarbeid. Familierådet kan bidra til å fremme samarbeid mellom familien og offentlige tjenesteytere, styrke eierskap til beslutningene og ivareta barnet i prosessen på en måte som er tilpasset barnets alder og behov. Les mer om familieråd.

Fullstendig referanseliste (pdf)

Juridiske rammer

Barnevernstjenesten har plikt til å samarbeide med barn og foreldre, og involvere familiens nettverk, jf. barnevernsloven § 1-9. Les mer om dette i Barnevernsrundskrivet punkt 2.4.4
En vesentlig del av barnevernstjenestens oppfølging etter omsorgsovertakelse, er å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om barnet får forsvarlig omsorg, jf. barnevernsloven § 8-3 første ledd. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, blant annet gjennom samtaler med barnet og tett kontakt med fosterhjemmet eller institusjonen hvor barnet bor. Les mer om dette i Barnevernsrundskrivet punkt 35.2.

Se saksbehandlingsrundskrivet

• Fortell barnet hvordan selve samværet skal gjennomføres, hva barnet skal gjøre sammen med foreldrene dersom det er klart, og at barnet skal forlate foreldrene igjen når samværet er slutt.
• Barnet skal få mulighet til å si sin mening om hvor samværet skal være, hvor lenge det skal vare og om det er andre enn foreldrene som eventuelt skal delta, for eksempel søsken.
• Barnet skal få mulighet til å si sin mening om hvor samværet skal være, hvor lenge det skal vare og om det er andre enn foreldrene som eventuelt skal delta, for eksempel søsken.
• Vær lydhør overfor barnets ønsker for gjennomføringen av samværet, så langt det lar seg gjøre, uten å gå ut over rammene i nemndas vedtak. Barnets alder og utviklingsnivå skal tas hensyn til, når barnets synspunkter skal vektes.
• Når barnet deler informasjon og ønsker er det viktig at dette følges opp. Barnet skal få en forklaring på hvordan barnevernstjenesten har vurdert det barnet har sagt, og hva det er som gjør at barnets ønsker eventuelt ikke kan innfris.

Dersom barnet viser motvilje til samvær

Vær nysgjerrig og utforskende i dialog med barnet, og hjelp barnet med å sette ord på hva motstanden handler om. Gjør konkrete vurderinger av hvilke tiltak som kan bidra til at det blir lettere for barnet å delta.

Spørsmål som bør være en del av kartleggingen av barnets motstand

• Kan motstanden skyldes måten samværet gjennomføres på, innholdet eller andre forhold som kan endres og tilpasses?
• Kan det være et uttrykk for sorg eller savn av familie?
• Er motstanden et uttrykk for noe annet eller mer alvorlig?
• Bør det tas skritt for å beskytte barnet mot samvær, som å redusere eller stanse samvær, eller sette inn tilsyn?

Spørsmål som barnevernstjenesten kan stille når det er motstand hos barnet

• Gir samværet muligheter for gode opplevelser mellom barn og foreldre?
• Er det en fare for at barnet får det vanskeligere av samværet?
• Hva er bra for barnet og til barnets beste på kort sikt?
• Hva er bra for barnet og til barnets beste på lang sikt?
• Hvorfor vil vi motivere til samvær?

Tenk gjennom om det kan det være hensiktsmessig å begynne med kortere og mer strukturerte samvær, så lenge dette ikke er i strid med nemndas vedtak. Dersom barnevernstjenesten vurderer situasjonen slik at samvær bør innskrenkes av hensyn til barnets, beste må ny sak fremmes for nemnda.

Etter hvert som barnet uttrykker mindre motstand, kan lengden på samværene økes.

Spørsmål som bør være en del av kartleggingen av barnets motstand

• Kan motstanden skyldes måten samværet gjennomføres på, innholdet eller andre forhold som kan endres og tilpasses?
• Kan det være et uttrykk for sorg eller savn av familie?
• Er motstanden et uttrykk for noe annet eller mer alvorlig?
• Bør det tas skritt for å beskytte barnet mot samvær, som å redusere eller stanse samvær, eller sette inn tilsyn?

Dersom kartleggingen av barnets motstand tyder på at barnet kan utsettes for alvorlig fare, se Bufdirs veileder for barnevernstjenestens tiltak og oppfølging av barn med særlig beskyttelsesbehov. Alvorlig fare innebærer at barnet kan bli utsatt for drap, alvorlig mishandling, trusler som kan føre til psykisk eller fysisk skade, bortføring eller andre former for frihetsberøvelse, menneskehandel eller alvorlig kriminalitet, barneekteskap eller andre form for utnyttelse.

Forberedelse til samvær for barn som nylig er flyttet til fosterhjem eller institusjon

Før samværet bør barnet få forklart hva samvær er, og hva som er formålet.
Barnet kan ha behov for informasjon om at starten og slutten av et samvær kan være krevende, og at mange følelser kan oppstå år man treffes, eller når man skal ta avskjed. Anerkjenn overfor barnet at slike følelser er tillatt.

• Snakk med barnet om hvordan samværet var, og la barnet fortelle med egne ord hva som var bra og eventuelt mindre bra.
• Oppfordre barnet til å snakke om det som eventuelt opplevdes som vanskelig under samværet, og til å komme med spørsmål de har rundt gjennomføringen av neste samvær.
• Vær fleksibel og åpen for å gjøre justeringer i samværet, basert på barnets tilbakemeldinger og behov.

Fullstendig referanseliste (pdf)

Juridiske rammer

Barns rett til medvirkning følger av Grunnloven § 104, FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) artikkel 12, jf. FNs barnekomités generelle kommentar nr. 12 (2009) barnevernsloven § 1-4 og forskrift om medvirkning.
Ifølge barnevernsloven § 1-4 har et barn som er i stand til å danne seg egne meninger rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.

I forskriften om medvirkning utdypes det blant annet hva som er formålet med medvirkningen og hva som skal til for er denne retten er oppfylt. Les mer om retten til å medvirke i saksbehandlingsrundskrivet punkt 2.4.2. Barnets rett til å medvirke ved gjennomføringen av samvær er nærmere omtalt i saksbehandlingsrundskrivets kapittel 31 om samvær, se særlig punkt 31.1.6 om barnevernstjenestens adgang til å stanse samvær hvis det er nødvendig.

Se saksbehandlingsrundskrivet

Viktige momenter i planleggingen av samvær med tilsyn

• Hvem som skal delta. Dersom fosterforeldrene eller personale fra institusjonen skal være til stede under samværet, skal de først og fremst være omsorgspersoner, og ikke tillegges kontrollfunksjoner. Det bør settes av tid i forkant til å avklare roller.
• Hva som er eller ikke er tilsynspersonens rolle. Sørg for at alle som deltar på samværet vet hva tilsynspersonens rolle er, før samværet. Det kan for eksempel dreie seg om
  
  • hvor observerende eller deltagende tilsynspersonen skal være
  • det er spesielle forhold barnet skal skjermes for
  • det er spesielle forhold som skal vektlegges i tilsynsrapporten
• Hvor samværet kan være, for eksempel om det skal være inne eller ute, privat hjem eller i offentlig rom og hvilke utfordringer valg av sted kan medføre
• Risikovurderinger og behov for sikkerhetstiltak

Tilsynspersonens ansvar i situasjoner hvor samværet må stanses.

Barnevernstjenesten må sørge for at tilsynspersonen har nødvendig og oppdatert informasjon for å ivareta oppdraget sitt.

Barnet

Barnet må få nok informasjon om hva tilsynet innebærer. Barnet må få anledning til å medvirke i spørsmål om hvordan tilsynet skal gjennomføres, i tråd med alder og modenhet.

• Snakk med barnet om hvordan samværet med tilsyn skal gjennomføres. Dette kan for eksempel være hvor samværet skal være, hvor lenge det skal vare og hvem som skal være til stede, som tilsynsperson, tolk og eventuelle trygghetspersoner.
• Spør om barnet ønsker å ha med andre i samværet. Dette kan for eksempel være fosterforeldre, institusjonspersonalet eller andre.
• Snakk med barnet om det har noen andre ønsker og behov knyttet til gjennomføringen, dette kan både dreie seg om ønsker for aktiviteter og tiltak som kan skape trygghet.
• Fortell barnet at det skrives en rapport etter samværet, hvem som kan lese den, hva den skal brukes til og at barnet kan gi innspill til denne rapporten.

Legg til rette for at barnet kan møte tilsynspersonen før samværet, dersom barnet ønsker det.

Snakk med barnet om hvordan barnet kan gi beskjed, dersom samværet blir for krevende for barnet, eller barnet ønsker at samværet skal avbrytes. Dette kan for eksempel være å «gi tegn» til en voksen som dere er blitt enige om på forhånd.

Foreldre

• Informer foreldrene om rammen for tilsynet under samværet i god tid, slik at de kan forberede seg.
• Informer foreldrene om at det skrives tilsynsrapport og at foreldrene har innsyn i denne og kan gi innspill til den. Eventuelle innspill fra foreldre må legges ved rapporten.
• Det skal brukes tolk til fremlegg/oversetting der det er nødvendig.

Omsorgsbasen (fosterforeldre/institusjon)

Informer fosterforeldrene eller institusjonen om rammen for tilsynet under samværet i god tid, slik at de kan forberede barnet på en god måte

Dersom fosterforeldrene eller personale fra institusjonen skal være til stede under samværet, skal de først og fremst være omsorgspersoner, og ikke tillegges kontrollfunksjoner.

Tilsynsrapport

Etter at samværet er gjennomført skriver tilsynspersonen en tilsynsrapport. Denne beskriver hva som fungerte godt og hva som fungerte mindre godt, og om det oppsto uforutsette hendelser eller lignende. Vurder om det er behov for oppfølgingsmøte med tilsynsperson og eventuelt representanter for samværsted. Barnevernstjenesten må følge opp rapporten og ta hensyn til denne i evalueringen.

Barnevernstjenesten må vurdere om tilsynsrapporten skal oversettes. Det må være en lav terskel for å få dokumenter oversatt dersom parten ønsker det.

Evaluering av samvær med tilsyn

I etterkant av samvær med tilsyn, skal barnevernstjenesten evaluere behovet for fortsatt tilsyn, blant annet basert på tilsynsrapporten. Barnevernstjenesten må be om tilbakemelding fra både barn og foreldre om hvordan tilsynet fungerte. Barn og foreldre må gi denne tilbakemeldingen hver for seg. Lag oppfølgingspunkter til neste samvær.

Samvær med tilsyn kan være mer krevende for de involverte, enn samvær uten tilsyn. Dette kan medføre at barn og foreldre trenger mer oppfølging i etterkant av slike samvær.

Barnevernstjenesten må vurdere om tilsynsrapporten skal oversettes. Det må være en lav terskel for å få dokumenter oversatt dersom parten ønsker det. Foreldrene må informeres om at rapporten skrives, og at de har rett til innsyn og til å gi sine kommentarer. Innspill fra foreldre må legges ved rapporten.

Vurder om det er behov for oppfølgingsmøte med tilsynsperson og eventuelt representanter for samværsted.

Hvis barnet bor på skjult adresse etter barnevernsloven, og det eventuelt er besluttet adressesperre etter folkeregisterloven i tillegg, må barnevernstjenesten i samråd med politiet vurdere om samvær kan utgjøre en risiko for barnets sikkerhet. Se i Retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse, punkt 9.

I disse tilfellene må barnevernstjenesten også vurdere hvilke ytterligere sikkerhetstiltak som er nødvendige for å forhindre at foreldrene får kjennskap til barnets bosted. Det er avgjørende at barnevernstjenesten har oversikt og følger opp tiltakene tett, slik at adressen ikke røpes.

Barnevernstjenesten må vurdere behovet for å involvere politiet og tilsynspersonen i planleggingen. Barnet selv, samt fosterhjem og eventuelt institusjon, må også tas med i vurderingene.

Barnevernstjenesten må ha tydelige og kjente rutiner for håndtering av samvær i saker der barn bor på skjult og eventuelt sperret adresse.

Les mer om skjult og sperret adresse som sikkerhetstiltak i barnevernsrundskrivet kapittel 11. 

Fullstendig referanseliste (pdf)

Juridiske rammer

Barneverns- og helsenemnda kan sette vilkår for samvær, som at det skal føres tilsyn under samværet, jf. barnevernsloven § 7-2 første ledd. Tilsyn er et inngrep i barnets rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldrene etter en atskillelse. Tilsyn kan oppleves som en belastning for foreldre, men kan være nødvendig av hensyn til barnets beste og behovet for sikkerhet, se Prop 133 L (2020-2021) pkt. 13.4.1.6.
Barnet og foreldrene må få si hva de mener om hvordan tilsynet kan tilrettelegges, jf. barnevernsloven §§ 1-4, 1-7 og 1-9.

Tilretteleggingen og innholdet av samværet med tilsyn må ta utgangspunkt i formålet med samvær. Les mer om det i saksbehandlingsrundskrivet punkt 31.1.1.
Les mer om de rettslige rammene for tilsyn under samvær i saksbehandlingsrundskrivet punktene 31.1.4 og 31.1.5.

Se barnevernsrundskrivet

Barnet

Innhent informasjon om barnet og identifiser hva barnet selv synes er viktig når det gjelder egen kulturelle bakgrunn. Det er viktig at dette tematiseres jevnlig, og blir en naturlig del av samtalene med barnet om samvær.

Snakk med barnet om hvordan det ønsker å beholde og utvikle sin kultur, språk og livssyn i samværet. Fremhev verdien av mangfold og bidra til at barnet kan være stolt av egen kulturell bakgrunn. Dersom barnet er avvisende til dette må det dokumenteres, og følges opp på et senere tidspunkt.

Etterspør hva som er viktige arrangementer for barnet å delta på knyttet til familiens kultur og tradisjon. Dette bør være gjenstand for kontinuerlig vurdering.

Barn har rett til å tro hva de vil, som også innebærer retten til ikke å tro, og skal respekteres for det.

Vurder om det er mulig for barnet med aktiviteter under samværet som fremmer språkutviklingen. Dette kan for eksempel være å gi tilgang til bøker, filmer og musikk.

Søskensamvær kan være en viktig og naturlig «lenke» til opprettholdelse av familiens språk og kulturelle tradisjoner.

Refleksjonsspørsmål til samtale med barn:

• Hvordan kjenner du det når du får snakke morsmålet ditt? Og hva betyr det for deg?
• Er det situasjoner hvor du savner å bruke ditt morsmål?
• Hva kan vi gjøre for at du skal få bruke språket ditt oftere?
• Er det leker, spill, filmer eller bøker på ditt språk som du liker?
• Er det noe fra kulturen din du kan tenke deg å vise oss eller lære oss?
• Er det matretter, musikk, klær eller aktiviteter som gir deg hjemmefølelse?
• Er det noe vi kan hjelpe deg med slik at det blir lettere for deg å være deg selv i hverdagen?
• Er det noe ved din religion som kan gjøre deg trygg eller gir deg ro?

Foreldrene

Snakk med foreldrene om de har forslag til sted og innhold i samværet, som kan bidra til å beholde kulturen, språket og religion for barnet.

Barnevernstjenesten bør legge til rette for markering av familiens merkedager og religiøse/kulturelle høytider i forbindelse med samvær.

Snakk med foreldre om deres reaksjoner når barnet forteller om livet i fosterhjem og institusjon, som er ulikt det som er/gjelder i foreldrehjemmet. Foreldre kan ha bekymringer knyttet til at barnet blir «for norsk».

Refleksjonsspørsmål til samtale med foreldre som har barn som lever i to kulturer:

• Hvilke reaksjoner får du/dere når barnet forteller om livet i fosterhjemmet/institusjonen? Og hvordan kan du/dere øve på å være mer nysgjerrig enn kritisk?
• På hvilken måte er barnets hverdag annerledes der det bor nå?
• Hvordan kan du/dere bidra til at barnet får beholde deler fra deres kultur som er viktig, og uten at det skaper konflikt?
• Hva kan du/dere si eller gjøre som gjør det lettere for barnet å fortelle om begge «verdener» uten å føle at det må beskytte deg/dere?
• Hvilke deler av barnets kultur, språk eller tro betyr mest for barnet og hvordan kan du/dere støtte det, selv om du/dere ikke er til stede i det daglige?

Fosterforeldrene

Tilby fosterforeldrene tilstrekkelig informasjon, og eventuelt opplæring, om barnets og familiens kultur og levemåte, og hvorfor dette er viktig for barnet under samvær.

Snakk med fosterforeldrene om deres behov for oppfølging og veiledning for å ivareta barnets kulturelle bakgrunn i videre samvær.

Refleksjonsspørsmål til samtale med fosterforeldre kan være:

• Hvordan tror du/dere barnet opplever å leve mellom flere kulturer?
• På hvilken måte kan barnets kulturelle bakgrunn påvirke hvordan barnet forstår familie, oppdragelse og tilhørighet?
• Hvilke tanker får du/dere selv når barnet viser sider av sin kultur som er annerledes enn din/deres?
• Har du/dere tenkt på om dere har ubevisste antagelser om barnets kultur?
• Er du/dere bevisst hvordan du omtaler barnets foreldre og familie?

Institusjon

Snakk med kontaktpersonene på institusjonen og spør om det er spesielle kulturelle forhold barnet er opptatt av nå og som det må tas hensyn til.

Informer kontaktperson på institusjonen, dersom det er spesielle arrangementer som inngår i samværet. Det kan være bursdager, religiøse høytider og eventuelle andre merkedager og feiringer. Sørg for at institusjonen får tilstrekkelig informasjon, slik at de har god forutsetning til å forberede barnet i forkant av samværet.

Snakk med kontaktpersonen på institusjonen om samarbeid for å ivareta barnets kulturelle bakgrunn i videre samvær.

Fullstendig referanseliste (pdf)

Juridiske rammer

Barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Dette følger av barnevernsloven § 1-8. Les mer om det innholdet i bestemmelsen i Barnevernsrundskrivet punkt 2.4.5 og i rundskrivets kapittel om samvær punktene 31.3 og 31.1.5.

Det følger av trossamfunnsloven § 2 første ledd at personer som har fylt 15 år, kan selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. De som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn.

Det følger videre av trossamfunnsloven § 2 at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder barnets utøvelse av tro eller livssyn.

Barnevernstjenesten skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste, jf. tolkeloven § 6. I vurderingen av om bruk av tolk er nødvendig, skal det blant annet legges vekt på om samtalepartene kan kommunisere forsvarlig uten tolk og på sakens alvorlighet og karakter. Les mer om bruk av tolk og plikt til å oversette dokumenter i barnevernsrundskrivet.

Se barnevernsrundskrivet

Vær oppmerksom på at foreldrene kan være i krise, og vær utforskende på hvilken form for emosjonell støtte de trenger for gjennomføringen av samværet.
Snakk med foreldrene, og hjelp dem med å sette ord på det de mestret, og det de opplevde som vanskelig i samværet. Barnevernstjenesten bør i samtalene fremheve det som fungerte godt, og veilede foreldrene på det som var utfordrende, i tråd med formålet for samværet. Snakk med foreldrene om hvor de kan få bistand til videre oppfølging.

Før samvær

• Avklar forventninger til hva samværet skal være.
• Gi foreldrene støtte til å ta gode valg og sortere behov.

Etter samvær

• Snakk med foreldrene om samværet ble slik de ønsket. Hva var bra, og hva kan gjøres annerledes til neste samvær? Hva følte foreldrene at de fikk til, og hva vil de eventuelt endre på til neste samvær?
• Anerkjenn ulike reaksjoner hos foreldrene i etterkant av samværet.
• Avklar forventinger til neste samvær.
  Dersom det oppsto uforutsette hendelser under samværet, må foreldrene få tilbud om oppfølging.

Bistå foreldrene med praktisk støtte i tilknytning til samværet. Dette kan handle om

• ønsker for aktiviteter under samværet
• støtte og hjelp i lek med barnet
• organisering av reise/transport til og fra samværet
• innkjøp av mat
• om det er gaver eller andre ting som skal tas med til samværet, og hvordan dette gjøres
• samværsutgifter

Etabler klare regler for kommunikasjon og informasjonsdeling, for å bidra til trygghet og tillit hos foreldrene.

Foreldrene må bli informert så raskt som mulig, hvis det som er planlagt for samværet blir endret.

Hjelp og veiled foreldrene med hvordan de kan imøtekomme barnets ønsker og behov, slik at de selv kan føle at de mestrer samværet. Legg til rette for at foreldrene kan oppleve trygghet og tillit i møte med barnevernstjenesten i forbindelse med samværet. Utforsk hva foreldrene trenger for å kunne oppleve dette.

Behovet for råd og veiledning i tilknytning til samværet må basere seg på vurderinger av foreldrenes situasjon og utvikling. Barnevernstjenesten må i samarbeid med foreldrene definere innhold for veiledningen og på hvilket tidspunkt det er hensiktsmessig at veiledningen gis.

• Vær nysgjerrig på hva foreldrene selv mener at de trenger.
• Fremhev først og fremst det positive foreldrene gjør for barnet sitt.

Behovet for veiledning kan endre seg over tid, både når det gjelder mengde og innhold. I denne sammenhengen må det være gode rutiner for evaluering, slik at både barnevernstjenesten og foreldrene kan undersøke om veiledningen i forbindelse med samværet treffer eller om den må justeres. I tilfeller hvor foreldrene takker nei til barnevernstjenestens tilbud, er det viktig at dette ikke hefter ved foreldrene over tid. Barnevernstjenesten må fortsette å tilby foreldrene bistand og støtte.

Dersom veiledningen skal skje underveis i samværet, må det være avtalt på forhånd og alle må være klar over det.

Fullstendig referanseliste (pdf)

Juridiske rammer

Barnevernstjenesten har plikt til å følge opp foreldrene etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt og gi dem tilbud om veiledning og oppfølging, jf. barnevernsloven § 8-3 andre ledd. Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for dette arbeidet. Les mer om dette i Barnevernsrundskrivet punkt 35.6.

Som del av plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene skal barnevernstjenesten lage en egen plan for samvær og kontakt med foreldre, jf. barnevernsloven § 7-6. Barnevernstjenesten har en aktiv plikt til å tilrettelegge for gode samvær, og hjelpe foreldrene med å forberede og gjennomføre samvær med barna. Dersom samværene ikke fungerer skal det prøves ut justeringer eller alternativer, og foreldrene skal tilbys hjelp og veiledning. Les mer om dette i Barnevernsrundskrivet punkt 31.2.

Se også § 1-9 om barnevernstjenestens generelle plikt til å samarbeide med både barn og foreldre, og å behandle dem med respekt.

Se barnevernsrundskrivet

Det som skjer i forkant, under og etter samværet kan være krevende for fosterforeldrene, og påvirke hele deres familie. Barnevernstjenesten skal planlegge, gjennomføre og følge opp samvær i samarbeid med fosterforeldrene.

Barnevernstjenesten må være tydelig på hva som forventes av fosterforeldrene i forbindelse med samværet, slik at de forstår sin rolle. På samme måte må barnevernstjenesten være tydelige på hva fosterforeldrene kan forvente av barnevernstjenesten.

Barnevernstjenesten bør ha en helhetlig tilnærming til fosterforeldrenes behov for støtte, veiledning og anerkjennelse.

I arbeidet med å ivareta fosterforeldrene, kan det være nyttig å spørre fosterforeldrene om hva slags støtte og veiledning de trenger, slik at de kan bidra til at samværene skal bli gode for barnet?

Fosterforeldre kan i forkant av samværet ha behov for

• informasjon om det praktiske rundt samværet
• hjelp til å forstå egne følelser og reaksjoner som knytter seg til at barnet og foreldrene skal ha samvær.
• hjelp til å kommunisere godt med barnet, barnets foreldre og annet nettverk som er viktig for barnet.
• samtale med veileder eller saksbehandler for å håndtere utfordringer.

Dersom fosterforeldrene skal være til stede under samværet, må det være avklart hva slags rolle de skal ha.

Snakk med fosterforeldrene om hvordan de kan møte foreldrene på en respektfull måte.

Ha oppfølgingssamtale med fosterforeldrene i etterkant av samværet. Vær lydhør for deres behov, og tilrettelegg slik at de får nødvendig oppfølging.

Barn kan ha ulike reaksjoner etter samværet, og fosterforeldrene kan ha behov for å snakke om disse. Vær utforskende og nysgjerrig, og reflekter sammen over ulike måter å forstå barnets reaksjoner på.

Se også Bufdirs veileder om barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem.

Hvis barnet bor i institusjon, vil behovene for samarbeid naturlig være annerledes enn hos fosterforeldre. Det er likevel viktig å avklare behovet for samarbeid med institusjonen både før og etter samværet. Dersom institusjonens medarbeidere deltar i samværet, kan dette kreve ekstra oppfølging.

Institusjonen må kjenne til formålet med samværet, og bidra til å tilrettelegge, støtte og hjelpe barnet og foreldrene til å oppleve gode samvær. Informer institusjonene om rammen for samværet i god tid, slik at de kan forberede barnet på en god måte.

Barnevernstjenesten og institusjonen må planlegge i forkant av samværet, slik at det er tydelig for alle parter hvordan samværet skal gjennomføres, og hva slags rolle de ulike partene skal ha.

Barnevernstjenesten må være tydelig på hva som forventes av institusjonen, også dersom uforutsette hendelser skjer, for eksempel hva som er institusjonens rolle dersom samvær ikke kan gjennomføres som planlagt.

Gjennomfør en oppfølgingssamtale med institusjonen i etterkant av samværet.

Fullstendig referanseliste (pdf)

Juridiske rammer

En vesentlig del av oppfølgingen av barnet etter omsorgsovertakelse er å følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg, jf. barnevernsloven § 8-3 første ledd. Det er fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor som utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten, og innenfor de rammene som barnevernstjenesten fastsetter, jf. barnevernsloven § 5-4 andre ledd.

Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet eller institusjonen for å kunne følge opp barnet. Les mer om dette i barnevernsrundskrivet punkt 35.2.
Fosterhjemmets og institusjonens ansvar i forbindelse med samvær vil avhenge av barnevernstjenestens plan for oppfølging av barn og foreldre, inkludert planen for gjennomføring av samvær og kontakt, se §§ 8-3 og 7-6. Se barnevernsrundskrivet punkt 31.1.3 og 31.2.2 og retningslinje for vurdering av samværsordning ved omsorgsovertakelse punkt 11.

Se barnevernsrundskrivet

Kunnskapsbaserte retningslinjer gir normerende anbefalinger til praksisfeltet, og består som en hovedregel av anbefaling eller beskrivelser/utdypinger av krav, med forslag til hvordan de kan gjennomføres i praksis. Retningslinjen er basert på den beste tilgjengelige kunnskapen på området, tilpasset norsk kontekst og lovgiving.

Bufdir utarbeider kunnskapsbaserte retningslinjer når

• det er behov for å øke kvaliteten og/eller minske uønsket variasjon
• forskning er viktig for å kunne gi gode anbefalinger eller beskrivelser av hvordan et krav kan følges i praksis

En retningslinje skal ikke ta for seg alt som er viktig innen et tema, men er rettet mot identifiserte utfordringer. Retningslinjen er ikke en lærebok, og skal ikke inneholde fagkunnskap vi forventer at målgruppen har fra før.

Grunnlaget for anbefalinger, beskrivelser av krav og hvordan de kan gjennomføres i praksis skal være tydelig og åpent tilgjengelig.

Bufdirs kunnskapsbaserte retningslinjer har tre nivå av anbefalinger og beskrivelser av krav.

Anbefalingen bør vurderes

Disse anbefalingene bør vurderes fra gang til gang. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

• mange mennesker (barn/ foreldre/ familier) vil ønske, og ha nytte av en slik anbefaling, men mange vil ikke det
• de ansatte bør hjelpe barn/foreldre/familier til å treffe det valget som passer best med deres verdier og preferanser
• individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle

I teksten bruker vi «kan» eller «bør vurdere».

Anbefalingen bør følges

Disse anbefalingene bør følges i de aller fleste tilfeller. Dersom ansatte velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra anbefalingen skal dette dokumenteres og begrunnes. Dette er viktig ved tilsyn. Anbefalingene får denne kategorien når Bufdirs vurdering er at:

• de fleste (barn/foreldre/familier) vil både ønske og ha nytte av en slik anbefaling
• de ansatte bør som en hovedregel følge en slik anbefaling
• individuell tilpasning og faglig skjønn må benyttes i hvert enkelt tilfelle, også ved disse anbefalingene

I teksten bruker vi «bør».

Krav

Dette er som regel en beskrivelse av lov og/eller forskrift, men det kan også være en anbefaling som er så klart faglig forankret at det er uforsvarlig å ikke følge dette. I beskrivelsene av krav er kravet ofte utdypet og fulgt av en beskrivelse av hvordan de gjennomføres i praksis, basert på best tilgjengelig kunnskap og vurderinger.

Også ved krav må barnevernstjenesten tilpasse til hvert enkelt tilfelle og bruke faglig skjønn for hvordan dette skal gjøres i praksis.

I teksten bruker vi «skal» eller «må».

Kunnskapsbaserte retningslinjer utarbeides i tråd med prinsipper fra kunnskapsbasert praksis. I utvikling av retningslinjer tar man utgangspunkt i en kombinasjon av erfaringsbasert kunnskap, brukerkunnskap og forskningsbasert kunnskap for å gi anbefalinger eller råd til praksis.

Bufdir har utarbeidet en egen arbeidsprosess for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. De viktigste stegene i arbeidsprosessen er:

1. Begrunne behovet for en retningslinje, ut fra om det er uønsket variasjon og/eller lav kvalitet på tjenestene.
2. Opprette en intern arbeidsgruppe med kompetanse om retningslinjens tema.
3. Opprette en bredt sammensatt ekstern rådgivende ekspertgruppe, som skal dekke:
   • Brukerperspektivet
   • Målgruppen for retningslinjen/representanter fra praksisfeltet
   • Fageksperter og forskere innen relevante fagfelt
4. Utforme spørsmål som retningslinjen skal besvare, med utgangspunkt i kunnskap om utfordringer på feltet, og det ekspertgruppen identifiserer som de viktigste utfordringene.
5. Oppsummere kunnskapsgrunnlaget og avklare de juridiske rammene for hvert enkelt spørsmål.
6. Utarbeide anbefalinger eller beskrivelser av krav, og hvordan de kan gjennomføres i praksis, i samarbeid med den eksterne ekspertgruppen.
7. Intern høring i Bufdir og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.
8. Offentlig høring og bearbeiding av utkastet ut fra innspillene.

Intern prosjektgruppe og andre ressurser

Prosjektgruppen i Bufdir har ledet arbeidet med å utvikle retningslinjene. Prosjektgruppen har bestått av ressurser fra følgende avdelinger:

• avdeling for kommunalt barnevern
• avdeling for statlig barnevern
• avdeling barnerett
• avdeling for forskning

Arbeidet har vært prosjektorganisert, med avdelingsdirektør i avdeling for kommunalt barnevern som prosjekteier.

Folkehelseinstituttet har bistått i arbeidet med retningslinjen gjennom Bufdirs rammeavtale med FHI.

Ekstern rådgivende ekspertgruppe

Den rådgivende ekspertgruppen for retningslinjen, ga råd om hva som er de viktigste utfordringsområde på feltet, hvilke spørsmål retningslinjene burde besvare, samt bistod med å utforme anbefalingene og beskrivelsene av krav.

Ekspertgruppen ble rekruttert for å dekke følgende kunnskapsfelt:

• Brukerperspektiv/brukerorganisasjoner, både barne- og foreldreperspektivet og tiltak (fosterhjem)
• Erfaring fra praksisfeltet: representanter for barnevernstjenester, foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse, veiledning av fosterhjem og et profesjonelt samværssted.
• Fageksperter innen fagfelt vurdert som nødvendige for arbeidet, det vil si barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, barn- og unges psykiske helse, minoriteter og mangfold.

Ekspertgruppen ble satt sammen basert på innspill fra ulike instanser, henvendelser til brukerorganisasjoner som stilte med representanter, og direkte forespørsler fra Bufdir.

Deltakere i ekspertgruppen

• Paul-Andre Blestrud, erfaringskonsulent, Landsforeningen for barnevernsbarn
• Thale Aurora Santos, brukerrepresentant 
• Merethe Løland, daglig leder, Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) 
• Rune Rækken, leder, Foreningen 2 Foreldre (F2F) 
• Yngve Cappelen, Norsk fosterhjemsforening / Brobyggerprogrammet 
• Marianne Oftedahl, fagansvarlig, Norsk fosterhjemsforening 
• Anita Solvang Ristesund, saksbehandler, Herøy kommune, barnevernstjenesten 
• Veronika Stormo, barnevernskonsulent, Øyer og Gausdal kommune, barnevernstjenesten   
• Rebecca Nilsen, barnevernskonsulent, Oslo kommune, bydel Stovner, barnevernstjenesten   
• Silvana Ingeborg Roska, leder for familietjenesten, Vadsø kommune,  
• Mona Sørensen Tenold, nasjonal prosjektleder, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør
• Kjersti Botten, fagkonsulent/veileder, Enhet for fosterhjemsveiledning, opplæring og støtte, Barne- og familieetaten, Oslo kommune
• Astrid Røsland Seim, førsteamanuensis, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Midt-Norge, Institutt for Psykisk Helse, NTNU  
• Monica Sarfi, psykologspesialist, forsker Universitetet i Oslo og barnefaglig sakkyndig
• Renee Thørnblad, professor, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Nord, UiT 
• Heidi Susort, leder, Nasjonalt spisskompetansemiljø (SKM) Foreldreoppfølging etter omsorgsovertakelse 
• Eirinn H. Ljones, stipendiat, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Vest ved NORCE
• Bjørnar Henrik Bakker, virksomhetsleder, Kirkens Bymisjon, Myrsnipa Samværssted og Innsattes Barn Oslo - Moss
• Thea Totland, advokat, Barneadvokatene 
• Khansa Ali, leder, MiRA-Senteret (Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn)
• Olaf Trosten, Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK), prosjektleder Vestre Varanger (fra 2024)

Ekspertgruppens vurderinger

Ekspertgruppen vurderer at barnevernstjenesten kan oppfylle lovkravene gjennom god planlegging, fleksibilitet og systematisk oppfølging. Dette kan bidra til å oppdage uenigheter tidlig og forebygge konflikter, selv om det kan kreve økte ressurser.

Et tett samarbeid mellom alle involverte parter – barn, foreldre, fosterforeldre/institusjon og barnevernstjenesten – vurderes som avgjørende for vellykkede samvær. Involvering og medvirkning bidrar både til bedre tilrettelegging og til å redusere konfliktnivå.

Når det gjelder barnets medvirkning, understreker ekspertgruppen behovet for skånsomhet og bevissthet rundt omfang, samt at barnet skal informeres om sin rett til å ikke medvirke.

Krav om tilsyn kan styrke barnets trygghet og ivaretakelse, men er ressurskrevende og kan skape uenigheter. Det er viktig at barnet får en tilsynsperson det føler seg trygg på, og at tilsynet planlegges og kommuniseres tydelig.

Ivaretakelse av barnets kulturelle bakgrunn krever helhetlige vurderinger basert på god informasjon fra familien og faglige vurderinger både på kort og lang sikt.

Oppfølging av foreldrene er vurdert som gjennomførbart, men kvaliteten avhenger av relasjonen og samarbeidsklimaet. Fosterforeldres og institusjoners aktive involvering anses som sentral, da deres kunnskap om barnet er viktig for å planlegge trygge og forutsigbare samvær.

Etablerte fora i Bufdir

Arbeidet med retningslinjen har vært behandlet i Bufdirs brukerråd for barnevernsfeltet i oktober 2024.

Arbeidet har vært drøftet Bufdirs Kompetansegruppe for dialog og mangfoldsensitivitet innen barnevernsfeltet. Bufdir har etablert en kompetansegruppe med medlemmer som har ulik etnisk minoritetsbakgrunn som kan bidra til å skape likeverdige tjenester til en befolkning preget av mangfold. Kompetansegruppen skal bidra til økt tillit og forståelse mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer, samt å bidra til å synliggjøre aktuelle problemstillinger på fagområdet.

Andre grupper som har gitt innspill

For å få innspill til retningslinjen har prosjektgruppen har hatt møte med:

• Atlas kompetanse
• Primærmedisinsk verksted og
• En forskjell

Prosjektgruppen har også hatt et møte med Sarepta kompetanse, som på oppdrag fra Norsk Fosterhjemsforening, utvikler og tester et metodeverktøy for barns reaksjoner på samvær.

1. Samarbeid mellom alle involverte parter knyttet til samvær
   
   • Hvordan kan barnevernstjenesten legge til rette for samarbeid mellom foreldrene og fosterforeldrene for at barnet skal få gode samvær?
   • Hvordan kan barnevernstjenesten legge til rette for samarbeid mellom foreldrene og institusjon for at barnet skal få gode samvær?
   • Hvordan kan barnevernstjenesten legge til rette for samarbeid mellom foreldrene og andre viktige personer for at barnet skal få gode samvær?
2. Konkret innhold under samvær (inkl. fleksibilitet/plan B)
   • Hvordan skal barnevernstjenesten legge til rette for samvær som er forutsigbare, og som hensyntar barnets og foreldrenes behov og ønsker?
3. For- og etterkantaktiviteter
   
   • Hvilke forberedelser bør barnevernstjenesten sørge for i forkant av et samvær?
   • Hvilken oppfølging bør barnevernstjenesten sørge for i etterkant av et samvær?
4. Tilrettelegging av samvær med tilsyn
   • Hvordan forbedre samvær med tilsyn slik at samværene blir gode for barn og foreldre?
   • Hva er tilsynspersonens oppgaver under tilsynet?
   • Når og på hvilken måte skal tilsynet evalueres?
5. At barnet kan utvikle sin språklige, kulturelle og religiøse identitet/bakgrunn
   • Hva skal barnevernstjenesten legge vekt på for å ta hensyn til barnets og familiens språklige, kulturelle, religiøse og etniske bakgrunn i planleggingen og gjennomføringen av samvær?
6. Veiledning og oppfølging av foreldrene, før, under og etter samværene
   • Hvilken veiledning trenger foreldrene for at samvær med barnet skal bli gode?
   • Hvilken støtte trenger foreldrene for at samvær med barnet skal bli gode?
7. Ivaretakelse av fosterforeldrene/institusjonen med hensyn til deres rolle
   • Hvilken veiledning trenger fosterforeldrene for at samværene skal bli gode for barnet?
   • Hvilken støtte trenger fosterforeldrene for at samværene skal bli gode for barnet?
   • Hvordan kan barnevernstjenesten samhandle med institusjonen for at samværene skal bli gode for barnet?
8. Barnets medvirkning
   • Hva skal barnevernstjenesten gjøre slik at barnet medvirker i tråd med sine forutsetninger knyttet til samvær?

Prosjektgruppen har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for hvert enkelt spørsmål, og presentert det som var relevant for den rådgivende ekspertgruppen, sammen med et forslag til anbefaling/beskrivelse av krav.

Hovedhensikten med diskusjonene i ekspertgruppen var

• å vurdere om anbefalingen var basert på kunnskapen som ligger til grunn
• å vurdere om det er noe som mangler ved anbefalingen
• å vurdere om anbefalingen er klart og tydelig formulert
• å identifisere fordeler og ulemper med anbefalingen
• å vurdere om det er støtte i ekspertgruppen for anbefalingen
• å konkretisere hvordan en anbefaling kan gjennomføres i praksis

Prosjektgruppen har revidert forslagene til anbefalinger, og konkretisert beskrivelsen under «Hvordan kan dette gjennomføres i praksis?».

Begrunnelsen av hver enkelt anbefaling er basert på kildene, ekspertgruppens vurdering og de juridiske rammene.

Ekspertgruppen har fått anledning til å gi innspill på utkastene underveis. Det har ikke vært større uenigheter i ekspertgruppen.