Trusler, hets og sjikane - råd for håndtering og oppfølging av barnevern og fosterhjem

Uavhengig av hvilken type fosterhjem (ordinært fosterhjem, familiehjem, beredskapshjem, fosterhjem fra private leverandører) er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har et ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet.

Mennesker reagerer forskjellig på belastninger vi blir utsatt for. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan forekomme også i lang tid etter hendelsen.

Det er viktig at du ikke bagatelliserer hendelsen, men tar reaksjonen din på alvor og har tett dialog med barnevernstjenesten eller andre.

• Norsk fosterhjemsforening
• Arbeidstilsynet
• Datatilsynet
• Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Lov om straff (straffeloven)

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Kontakt din nærmeste leder

Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende. Det er viktig at lederen får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Det kan også være at lederen din er kjent med historikk eller kontekst som er ukjent for deg.

Å melde fra om hendelser er viktig fordi det gir viktig informasjon for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidsgiver bør ha rutiner og retningslinjer for forebygging, oppfølging og opplæring av ansatte med tanke på sjikane, hets og trusler. Hvis du ikke er kjent med rutinene, er det viktig at du undersøker med din leder hvilke rutiner din arbeidsplass har.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov.

Nærmeste leder skal sørge for at du som medarbeider blir ivaretatt.

Det er viktig at arbeidsgiver sammen med sine ansatte snakker om hvor grensen går mellom kritikk av tjenesten og sjikane, hets og trusler.

Vurdér reaksjonsform i samarbeid med leder

Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være:

Undersøk hvilke rutiner kommunen har for registrering av hets, sjikane- og trusselhendelser. Slike hendelser bør registreres i kommunens interne system for skade- og avviksrapportering.

Mennesker reagerer forskjellig på forskjellige belastninger. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan komme også i lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Din leder har ansvaret for å sørge for at du får riktig oppfølging etter en hendelse med sjikane, hets eller trusler. Det kan være direkte oppfølging fra leder, kollegastøtte eller bistand fra andre, som for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Type oppfølging og varighet på oppfølgingen vil avhenge av dine behov og reaksjoner, samt alvorlighetsgraden på hendelsen.

Målsettingen bør være å gjenopprette en normal arbeidshverdag, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ut fra dine behov for å nå dette målet.

Ta vare på deg selv

Egne erfaringer påvirker hvordan vi tolker og opplever andres atferd. Du kan trene på hvordan du kan skjerme deg selv:

Øv på å skille mellom rollen som veileder og deg som person, slik at du kan ta imot kritikken på vegne av arbeidsgiver uten å ta det personlig.

Som leder har du ansvar for å håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler mot dine ansatte. Det er viktig at dere sammen diskuterer hendelser, oppfølging og reaksjonsform.

Fosterforeldre kan også oppleve å bli utsatt for sjikane, hets og trusler. Det er barneverntjenesten i omsorgskommunen som har ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet. Derfor kan det være nyttig for deg som jobber i kommunalt barnevern å lese kapittelet om veiledning til fosterforeldre om hvordan de skal gå frem hvis de blir utsatt for sjikane, hets og trusler.

• Nærmeste HR-avdeling, HMS-person eller lignende, ved spørsmål om sjikane, trusler om vold eller anmeldelse.
• Verneombud og tillitsvalgte, eventuelt bedriftshelsetjeneste.
• Arbeidstilsynet
• Datatilsynet
• Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-1.

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Lov om straff (straffeloven)

§ 155 1. ledd

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 156 2. ledd

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Kontakt din nærmeste leder

Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende. Det er viktig at lederen får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Det kan også være at lederen din er kjent med historikk eller kontekst som er ukjent for deg.

Å melde fra om hendelser er viktig fordi det gir viktig informasjon for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidsgiver bør ha rutiner og retningslinjer for forebygging, oppfølging og opplæring av ansatte med tanke på sjikane, hets og trusler. Hvis du ikke er kjent med rutinene, er det viktig at du undersøker med din leder hvilke rutiner din arbeidsplass har.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov.

Nærmeste leder skal sørge for at du som medarbeider blir ivaretatt.

Det er viktig at arbeidsgiver sammen med sine ansatte snakker om hvor grensen går mellom kritikk av tjenesten og sjikane, hets og trusler.

Vurdér reaksjonsform i samarbeid med leder

Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være:

Mennesker reagerer forskjellig på forskjellige belastninger. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan komme også i lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Din leder har ansvaret for å sørge for at du får riktig oppfølging etter en hendelse med sjikane, hets eller trusler. Det kan være direkte oppfølging fra leder, kollegastøtte eller bistand fra andre, som for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Type oppfølging og varighet på oppfølgingen vil avhenge av dine behov og reaksjoner, samt alvorlighetsgraden på hendelsen.

Målsettingen bør være å gjenopprette en normal arbeidshverdag, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ut fra dine behov for å nå dette målet.

Ta vare på deg selv

Egne erfaringer påvirker hvordan vi tolker og opplever andres atferd. Du kan trene på hvordan du kan skjerme deg selv:

Øv på å skille mellom rollen som veileder og deg som person, slik at du kan ta imot kritikken på vegne av arbeidsgiver uten å ta det personlig.

Alvorlige hendelser av sjikane, hets og trusler skal registreres i Bufetats interne avviks- og forbedringssystem Netpower.

Som leder har du ansvar for å håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler mot dine ansatte. Det er viktig at dere sammen diskuterer hendelser, oppfølging og reaksjonsform.

• Nærmeste HR-avdeling, HMS-person eller lignende, ved spørsmål om sjikane, trusler om vold eller anmeldelse.
• Verneombud og tillitsvalgte, eventuelt bedriftshelsetjeneste.
• Arbeidstilsynet
• Datatilsynet
• Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-1.

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Lov om straff (straffeloven)

§ 155 1. ledd

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 156 2. ledd

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.