< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Trusler, hets og sjikane - råd for håndtering og oppfølging av barnevern og fosterhjem

Om rådene

Om rådene

I denne veilederen kan du lese om hva du som ansatt, leder eller fosterforelder kan, bør og skal gjøre når du selv eller en av dine ansatte blir utsatt for sjikane, hets eller trusler.

Fosterhjem

Det kan være vanskelig for deg som fosterforelder å beskytte deg helt mot enhver uønsket situasjon eller hendelse. Derfor er det viktig å kjenne til hva du selv kan gjøre og hvem du kan kontakte når en uønsket/alvorlig situasjon eller hendelse har oppstått.

Formålet med denne veilederen er å gi konkrete råd om hva du som fosterforelder kan, bør og skal gjøre hvis du blir utsatt for sjikane, hets og trusler av personer utenfor fosterhjemmet, enten direkte/muntlig eller i sosiale medier.

Kommunalt barnevern

I denne veilederen kan du lese om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når du eller en av dine ansatte blir utsatt for sjikane, hets eller trusler.

Veilederen handler om sjikane, hets og trusler fra tredjeperson – altså personer utenfor virksomheten – direkte/muntlig eller i sosiale/digitale medier. Den gjelder for sjikane, hets og trusler som blir fremsatt mot deg som ansatt i barneverntjenesten og/eller dine familiemedlemmer, og uavhengig av om det skjer i arbeidstiden eller på fritiden.

Formålet er at du kan få konkrete råd om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når slike situasjoner har oppstått mot deg eller en av dine medarbeidere.

Ansatte i barnevernet må være åpne for kritikk, men skal ikke tåle enhver form for hatefulle ytringer, sjikane eller trusler.

Veilederen er skrevet i samarbeid med KS, kommunesektorens organisasjon.

Statlig barnevern

I denne veilederen kan du lese om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når du eller en av dine ansatte blir utsatt for sjikane, hets eller trusler.

Veilederen handler om sjikane, hets og trusler fra tredjeperson – altså personer utenfor virksomheten – direkte/muntlig eller i sosiale/digitale medier. Den gjelder for sjikane, hets og trusler som blir fremsatt mot deg som ansatt i barneverntjenesten og/eller dine familiemedlemmer, og uavhengig av om det skjer i arbeidstiden eller på fritiden.

Formålet er at du kan få konkrete råd om hva du som ansatt eller leder kan, bør og skal gjøre når slike situasjoner har oppstått mot deg eller en av dine medarbeidere.

Ansatte i barnevernet må være åpne for kritikk, men skal ikke tåle enhver form for hatefulle ytringer, sjikane eller trusler. 

Hva kan sjikane, hets og trusler være?

Hva kan sjikane, hets og trusler være?

Trusler og truende atferd (psykisk vold)

Trusler og truende atferd (psykisk vold) kan uttrykkes både verbalt (for eksempel «jeg vet hvor du bor»), gjennom kroppsspråk (for eksempel «gi fingeren», vise knyttneve) og ved skade på materiell. Formålet er å skape ubehag, frykt, engstelse og/eller usikkerhet.

Sjikane/hets

Sjikane/hets handler om personlig hetsing og ærekrenkende utsagn, å snakke nedsettende om en person/personlige forhold for å virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende. Kan skje i fysisk møte eller per telefon, e-post, brev eller i sosiale medier.

Hatefulle ytringer

Ytringer som er av hatefull eller diskriminerende art på grunn av mottakerens tilhørighet til en bestemt minoritetsgruppe og ytringen er fremsatt offentlig, eller i andres nærvær og den er rettet mot en bestemt gruppe eller et individs (antatte) gruppetilhørighet (straffeloven § 185). Ytringer som ikke retter seg mot disse grunnlagene, men mot deg i kraft av ditt oppdrag som fosterforelder, kan være vel så hatefulle. Hatefulle ytringer rettet mot fosterhjem omfattes derfor også av denne veilederen.

Trusler om offentliggjøring av bilde, lyd- og videoopptak

Trusler om offentliggjøring av bilde, lyd- og videoopptak

Det er ikke ulovlig å gjøre opptak med lyd og bilde. Det er heller ikke straffbart å gjøre hemmelige opptak av samtaler, så lenge man selv deltar i samtalen. Å publisere eller offentliggjøre opptak dersom de som er med i opptaket ikke samtykker kan være brudd på ytringsfriheten og personopplysningsloven. Sosiale medier og internett anses som offentlige arenaer.

Lydopptak kan være ulovlig etter straffeloven dersom:

  • den som gjør opptaket ikke selv er til stede
  • vedkommende ikke selv deltar i samtalen som tas opp 

Publisering av bilde, lyd- og videoopptak, som for eksempel droneopptak, uten samtykke fra personer som kan identifiseres på opptaket, vil på samme måte være ulovlig etter straffeloven.

Fosterhjem

Dette skal du gjøre hvis du som fosterforelder opplever å bli sjikanert, hetset eller truet

Dette skal du gjøre hvis du som fosterforelder opplever å bli sjikanert, hetset eller truet
Kontakt barnevernstjenesten
Kontakt din lokale fosterhjemtjeneste
Vurdér reaksjonsform i samarbeid med barneverntjenesten og din lokale fosterhjemtjeneste

Oppfølging av fosterforeldre som er utsatt for sjikane, hets og trusler

Oppfølging av fosterforeldre som er utsatt for sjikane, hets og trusler

Uavhengig av hvilken type fosterhjem (ordinært fosterhjem, familiehjem, beredskapshjem, fosterhjem fra private leverandører) er det barneverntjenesten i omsorgskommunen som har et ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet.

Mennesker reagerer forskjellig på belastninger vi blir utsatt for. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan forekomme også i lang tid etter hendelsen.

Det er viktig at du ikke bagatelliserer hendelsen, men tar reaksjonen din på alvor og har tett dialog med barnevernstjenesten eller andre.

Relevante lover

Relevante lover

Lov om straff (straffeloven)

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Kommunalt barnevern

Dette bør du gjøre hvis du opplever å bli sjikanert, hetset eller truet

Dette bør du gjøre hvis du opplever å bli sjikanert, hetset eller truet

Kontakt din nærmeste leder

Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende. Det er viktig at lederen får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Det kan også være at lederen din er kjent med historikk eller kontekst som er ukjent for deg.

Å melde fra om hendelser er viktig fordi det gir viktig informasjon for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidsgiver bør ha rutiner og retningslinjer for forebygging, oppfølging og opplæring av ansatte med tanke på sjikane, hets og trusler. Hvis du ikke er kjent med rutinene, er det viktig at du undersøker med din leder hvilke rutiner din arbeidsplass har.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov.

Nærmeste leder skal sørge for at du som medarbeider blir ivaretatt.

Det er viktig at arbeidsgiver sammen med sine ansatte snakker om hvor grensen går mellom kritikk av tjenesten og sjikane, hets og trusler.

Vurdér reaksjonsform i samarbeid med leder

Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være:

Anmelde hendelsen
Ignorere hendelsen
Rapportere eller slette ytringen i sosiale medier
Ta kontakt med avsenderen
Tipse politiet

Registrér hendelsen i kommunens system for skader og avvik

Registrér hendelsen i kommunens system for skader og avvik

Undersøk hvilke rutiner kommunen har for registrering av hets, sjikane- og trusselhendelser. Slike hendelser bør registreres i kommunens interne system for skade- og avviksrapportering.

Oppfølging etter sjikane, hets og trusler

Oppfølging etter sjikane, hets og trusler

Mennesker reagerer forskjellig på forskjellige belastninger. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan komme også i lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Din leder har ansvaret for å sørge for at du får riktig oppfølging etter en hendelse med sjikane, hets eller trusler. Det kan være direkte oppfølging fra leder, kollegastøtte eller bistand fra andre, som for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Type oppfølging og varighet på oppfølgingen vil avhenge av dine behov og reaksjoner, samt alvorlighetsgraden på hendelsen.

Målsettingen bør være å gjenopprette en normal arbeidshverdag, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ut fra dine behov for å nå dette målet.

Ta vare på deg selv

Egne erfaringer påvirker hvordan vi tolker og opplever andres atferd. Du kan trene på hvordan du kan skjerme deg selv:

Øv på å skille mellom rollen som veileder og deg som person, slik at du kan ta imot kritikken på vegne av arbeidsgiver uten å ta det personlig.

Leders ansvar for ansatte som blir utsatt for sjikane, hets og trusler

Leders ansvar for ansatte som blir utsatt for sjikane, hets og trusler

Som leder har du ansvar for å håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler mot dine ansatte. Det er viktig at dere sammen diskuterer hendelser, oppfølging og reaksjonsform.

Registrere i internt skade- og avvikssystem
Anmeldelse

Ansvar for fosterhjem

Ansvar for fosterhjem

Fosterforeldre kan også oppleve å bli utsatt for sjikane, hets og trusler. Det er barneverntjenesten i omsorgskommunen som har ansvar for å følge opp barnet og dermed også fosterhjemmet. Derfor kan det være nyttig for deg som jobber i kommunalt barnevern å lese kapittelet om veiledning til fosterforeldre om hvordan de skal gå frem hvis de blir utsatt for sjikane, hets og trusler.

Hvem kan dere kontakte for ytterligere bistand?

Hvem kan dere kontakte for ytterligere bistand?
  • Nærmeste HR-avdeling, HMS-person eller lignende, ved spørsmål om sjikane, trusler om vold eller anmeldelse.
  • Verneombud og tillitsvalgte, eventuelt bedriftshelsetjeneste.
  • Arbeidstilsynet
  • Datatilsynet
  • Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Relevante lover

Relevante lover

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-1.

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Lov om straff (straffeloven)

§ 155 1. ledd

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 156 2. ledd

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Statlig barnevern

Dette bør du gjøre hvis du opplever å bli sjikanert, hetset eller truet

Dette bør du gjøre hvis du opplever å bli sjikanert, hetset eller truet

Kontakt din nærmeste leder

Du bør alltid informere din nærmeste leder om hendelsen, også i tilfeller hvor du ikke selv opplever situasjonen som belastende. Det er viktig at lederen får informasjon om slike hendelser slik at du ikke må håndtere det alene. Det kan også være at lederen din er kjent med historikk eller kontekst som er ukjent for deg.

Å melde fra om hendelser er viktig fordi det gir viktig informasjon for det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Arbeidsgiver bør ha rutiner og retningslinjer for forebygging, oppfølging og opplæring av ansatte med tanke på sjikane, hets og trusler. Hvis du ikke er kjent med rutinene, er det viktig at du undersøker med din leder hvilke rutiner din arbeidsplass har.

Sjikane, hets og trusler kan arte seg forskjellig og oppleves svært ulikt. Opplevelser er subjektive, derfor vil også oppfølgingen av den enkelte medarbeider være ulik og basert på den enkeltes behov.

Nærmeste leder skal sørge for at du som medarbeider blir ivaretatt.

Det er viktig at arbeidsgiver sammen med sine ansatte snakker om hvor grensen går mellom kritikk av tjenesten og sjikane, hets og trusler.

Vurdér reaksjonsform i samarbeid med leder

Det vil ikke være mulig å angi en eksakt terskel for når et forhold skal anmeldes. I noen tilfeller vil det være åpenbart at anmeldelse må skje, mens det i andre tilfeller vil være mer uklart.

Diskutér og vurdér reaksjoner og reaksjonsform i samarbeid med din nærmeste leder. Ulike reaksjonsformer, avhengig av alvorlighetsgrad, kan for eksempel være:

Anmelde hendelsen
Ignorere hendelsen
Rapportere eller slette ytringen i sosiale medier
Ta kontakt med avsenderen
Tipse politiet

Oppfølging etter sjikane, hets og trusler

Oppfølging etter sjikane, hets og trusler

Mennesker reagerer forskjellig på forskjellige belastninger. Opplevelser er subjektive og sanne for den som opplever dem. Reaksjoner etter sjikane-, hets- og trusselepisoder kan komme også i lang tid etter hendelsen. Det er viktig å ikke bagatellisere hendelsen.

Din leder har ansvaret for å sørge for at du får riktig oppfølging etter en hendelse med sjikane, hets eller trusler. Det kan være direkte oppfølging fra leder, kollegastøtte eller bistand fra andre, som for eksempel bedriftshelsetjenesten.

Type oppfølging og varighet på oppfølgingen vil avhenge av dine behov og reaksjoner, samt alvorlighetsgraden på hendelsen.

Målsettingen bør være å gjenopprette en normal arbeidshverdag, og arbeidsgiver skal tilrettelegge ut fra dine behov for å nå dette målet.

Ta vare på deg selv

Egne erfaringer påvirker hvordan vi tolker og opplever andres atferd. Du kan trene på hvordan du kan skjerme deg selv:

Øv på å skille mellom rollen som veileder og deg som person, slik at du kan ta imot kritikken på vegne av arbeidsgiver uten å ta det personlig.

Leders ansvar for ansatte som blir utsatt for sjikane, hets og trusler

Leders ansvar for ansatte som blir utsatt for sjikane, hets og trusler

Som leder har du ansvar for å håndtere og følge opp sjikane, hets og trusler mot dine ansatte. Det er viktig at dere sammen diskuterer hendelser, oppfølging og reaksjonsform.

Registrere i internt skade- og avvikssystem
Anmeldelse

Hvem kan dere kontakte for ytterligere bistand?

Hvem kan dere kontakte for ytterligere bistand?
  • Nærmeste HR-avdeling, HMS-person eller lignende, ved spørsmål om sjikane, trusler om vold eller anmeldelse.
  • Verneombud og tillitsvalgte, eventuelt bedriftshelsetjeneste.
  • Arbeidstilsynet
  • Datatilsynet
  • Nettstedet slettmeg.no, som kan gi råd, veiledning og bistand til å komme i kontakt med «avsender» av truslene/sjikanen, for å få fjernet det som er publisert.

Relevante lover

Relevante lover

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven)

Arbeidsmiljøloven skal blant annet sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 1-1.

§ 4-1. Generelle krav til arbeidsmiljøet

(1) Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet i varetas.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden

(4) Arbeidstaker skal så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

Lov om straff (straffeloven)

§ 155 1. ledd

Den som ved vold eller trusler påvirker en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate å foreta en tjenestehandling, eller søker å oppnå dette, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 156 2. ledd

Den som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten, straffes med bot.

§ 183

Den som offentlig oppfordrer noen til å iverksette en straffbar handling, straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.

§ 263

Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 266 a. Alvorlig personforfølgelse

Den som gjentatte ganger truer, følger etter, iakttar, kontakter eller gjennom andre sammenlignbare handlinger forfølger en annen på en måte som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse, straffes med fengsel inntil 4 år.

§ 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.