Forvaltningsloven inneholder regler om dekning av saksomkostninger som kan komme til anvendelse i barnevernssaker. Etter forvaltningsloven § 36 første ledd skal en part få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendig for å få endret et vedtak til sin fordel. Dette vil i hovedsak være utgifter til advokat. Hva som er nødvendig må avgjøres ut i fra en konkret vurdering. Sentrale momenter i vurderingen vil være sakens karakter og kompleksitet, og barneverntjenestens vilje og holdning til å respondere på partenes henvendelser. Parten har ikke rett til dekning av saksomkostninger dersom endringen skyldes partens egne forhold eller forhold utenfor partens og barneverntjenestens kontroll, eller dersom andre særlige forhold taler mot det. Dersom endringen av vedtaket skyldes at det har fremkommet nye opplysninger i saken vil retten til dekning av saksomkostninger som hovedregel være avskåret, med mindre vedtaksorganet kan lastes for ikke å ha opplyst saken godt nok før det ble fattet vedtak.

Etter forvaltningsloven § 36 tredje ledd første punktum skal sakskostnadsspørsmålet avgjøres av samme instans som avgjør spørsmålet om endring av vedtaket, dvs. enten klageinstansen (fylkesmannen) eller underinstansen(barneverntjenesten) dersom denne har truffet nytt vedtak, jf. forvaltningsloven § 33 annet ledd og § 34 første ledd. Dersom barneverntjenesten selv endrer sitt eget vedtak, avgjøres således spørsmålet av barneverntjenesten. Kravet må settes frem senest tre uker etter at melding om det nye vedtaket er kommet frem til parten. Både underinstansen og klageinstansen kan forlenge fristen, jf. forvaltningsloven § 36 tredje ledd. Avslag på krav om dekning av saksomkostninger kan påklages etter reglene om klage i forvaltningsloven.

Parten har krav på informasjon om retten til å kreve saksomkostninger når et vedtak endres. Slik informasjon kan unnlates når det er usannsynlig at parten har vesentlige saksomkostninger eller det kan antas at vedkommende eller hans/hennes fullmektig kjenner denne retten. Hvis det i andre tilfelle vil være rimelig at spørsmålet om saksomkostninger blir vurdert, bør veiledning gis til parten om dette, jf. forvaltningsloven § 36 fjerde ledd.