Når barn returneres til Norge etter å ha blitt etterlatt mot sin vilje, og der foreldre eller andre omsorgspersoner ikke har ivaretatt omsorgen for barnet, kan det oppstå problemer i forholdet mellom barnet og foreldrene, selv om foreldrene har samtykket til returen. Foreldrene kan ha påført barnet vonde opplevelser, og barnet kan ha behov for hjelp til bearbeiding og behandling.

Barnet kan også oppleve utfordringer når det skal tilbake til norsk skole, særlig dersom fraværet har vært langvarig.

Når barnevernstjenesten får melding om at et etterlatt barn vil bli returnert til Norge, skal den gjennomgå meldingen. Barnevernstjenesten kan åpne undersøkelsessak for barn som anses for å ha vanlig bosted i Norge, selv om barnet oppholder seg i utlandet. Videre bør barnevernstjenesten vurdere om det er behov for å iverksette tiltak etter barnevernloven for å beskytte barnet ved tilbakekomst. Se saksbehandlingsrundskrivet, kapittel 4 og 5.

Samarbeid med offentlige instanser om oppfølging