Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Nasjonale faglige råd for tverrfaglige konsultasjonsteam i saker hvor det er bekymring for omsorgssvikt, vold eller overgrep mot barn og unge

Dette er nasjonale faglige råd for konsultasjonsteam for anonym drøfting ved bekymring for omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn og unge. Rådene kan brukes ved oppstart, organisering og drift av teamene, og er utviklet for både kommunale og interkommunale konsultasjonsteam. Det finnes også team ved noen av Statens barnehus. Disse teamene kan også å nyttiggjøre seg av rådene der det er relevant.

Veilederen omfatter også råd om teamenes faktiske arbeid, som står i siste del av veilederen. Målgruppen for denne delen av veilederen er de som sitter i team og eventuelle koordinatorer.

Rådene er frivillig å bruke. Rådene er utarbeidet med den hensikt at tverrfaglige konsultasjonsteam skal gi likeverdig hjelp av best mulig kvalitet. Teamene er et lavterskel kontaktpunkt for anonym bistand i saker ved bekymring for barn og unge. Et konsultasjonsteam kan være en ressurs inn i kommunenes forebyggende arbeid. Den enkelte kommune bør vurdere hvordan et konsultasjonsteam best kan organiseres som en del av sitt ordinære tjeneste- og hjelpeapparat.

Saker som utløser meldeplikt etter barnevernsloven skal meldes til barnevernstjenesten, og skal i utgangspunktet ikke drøftes i konsultasjonsteamene. Se punktet om meldeplikt under rettslige rammer.

Hovedmålgruppen for de faglige rådene er kommunalt ansatte, på styrings-, administrasjons- eller tjenestenivå, som ønsker å vite mer om konsultasjonsteam eller som er interesserte i å opprette et team. Rådene kan også gi inspirasjon til videreutvikling av eksisterende team.

Det er gjennomgående et stort behov i tjenestene for et tilbud som er lavterskel og tverrfaglig. Norge har gjennom blant annet Barnekonvensjonen1 og en rekke sektorlover forpliktet seg til å ivareta barn og unges rettigheter, herunder beskyttelse mot omsorgssvikt, vold og overgrep. Det kommunale ansvaret for tidlig innsats og forebygging er tydeliggjort gjennom barnevernsreformen2. Å ha konsultasjonsteam er en av mange måter kommunene kan søke å oppfylle sine forpliktelser på. I NOU 2017:12, Svikt og Svik, skriver barnevoldsutvalget at manglende samarbeid og samordning er en av hovedårsakene til at oppfølgingen av utsatte og sårbare barn svikter. Å utarbeide faglige råd for tverrfaglige konsultasjonsteam er et tiltak i regjeringens handlingsplan «Frihet fra vold3».

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er gitt i oppdrag å utarbeide nasjonale faglige anbefalinger for tverrfaglige konsultasjonsteam. Dette arbeidet er en oppfølging av tiltak i Handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) «Frihet fra vold».

Et viktig kunnskapsgrunnlag for de nasjonale rådene er en evaluering av konsultasjonsteamene arbeid fra forskningssenteret NORCE.

Rådene er utviklet av Bufdir, i samarbeid med og med innspill fra:

  • Referansegruppe med representanter fra Statsforvalter, familievernets spisskompetansemiljø for vold og høykonflikt, TryggEst-koordinator, representant fra interessegruppen for sosialpediatri, Redd Barna, Statens barnehus i Stavanger,
  • Alarmtelefonen for barn og unge, koordinator for konsultasjonsteam fra Kvinnherad kommune og Norsk barnevernlederorganisasjon (NOBO).
  • Referansegruppe med representanter fra Sekretariatet for konfliktrådene, Helsedirektoratet, Arbeid- og velferdsdirektoratet, Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet.
  • Bufdirs brukerråd
Sist faglig oppdatert 30. mai 2024

Dersom man er helt sikker på at saken man er bekymret for utløser meldeplikt etter barnevernsloven, skal saken meldes til barnevernstjenesten direkte.

Enhver har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet. Den generelle avvergingsplikten er regulert i straffeloven § 196. Hvis avvergingsplikten er oppfylt skal saken meldes til politi/og eller barnevernstjenesten.

Hvis det kommer frem opplysninger i en sak som er meldt inn til konsultasjonsteam som gjør at avvergingsplikten inntreffer, ligger ansvaret for å melde saken til politi og/eller barnevernstjenesten hos den som bringer saken inn til teamet.

Avvergeplikten gjelder for alle samfunnsborgere, uavhengig av profesjon eller tjenestetilknytning.

Les mer på plikt.no

Alle som utfører tjenester eller arbeid innenfor velferdstjenestene har taushetsplikt. Det er kun unntak fra lovpålagt taushetsplikt som gir tjenestene anledning til å dele taushetsbelagt informasjon.

Saker som drøftes i konsultasjonsteamet skal drøftes anonymt. Anonym drøfting av saker i konsultasjonsteam innebærer at det ikke skal oppgis navn eller andre personopplysninger som kan bidra til å identifisere barnet eller familien det gjelder. På denne måten sikrer man ivaretagelse av taushetsplikten for den ansatte, samtidig som man kan få råd og veiledning.

Det er tillat å dele anonyme opplysninger. En konkret sak kan anonymiseres ved at navn, adresse og andre individuelle kjennetegn tas bort. Opplysningene som deles må verken direkte eller indirekte kunne identifisere personen som har krav på taushet. I mindre lokalsamfunn og små tjenesteenheter må man være spesielt oppmerksom at en person lettere kan identifiseres.

Konsultasjonsteam kan bidra til at rett tjeneste kan gi hjelp til rett tid og kan ivareta tjenestenes plikt til å samarbeide på systemnivå, men er ingen lovpålagt oppgave for kommunene.

Det er lovfestet en plikt for alle velferdstjenestene til å samarbeide med andre tjenester på systemnivå, slik at tjenestene kan ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift, for eksempel gjennom å etablere faste samarbeidsavtaler, tverrsektorielle møter, arbeidsformer og rutiner. Samarbeid på systemnivå vil si å samarbeide uten at det er knyttet til en enkeltsak.

Les mer om samarbeidsbestemmelsene på helsedirektoratet.no

Formålet med samarbeidsplikten på systemnivå er å legge til rette for samarbeid på individnivå. Samarbeidsplikten på systemnivå er også viktig for at tjenestene skal lykkes med det forebyggende arbeidet, ved at barn og unge som trenger det får rett hjelp til rett tid.

Etter barnevernsloven § 15 andre ledd skal kommunestyret vedta en plan for kommunens forebyggende arbeid etter første ledd. Denne planen skal blant annet beskrive hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom etatene i kommunen og hvordan etatene kan samarbeide, og vil være en del av kommunens system for samarbeid på systemnivå.

Konsultasjonsteam kan være et tiltak i kommunens arbeid for å fremme gode oppvekstsvilkår for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer.

Les mer om kommunens ansvar for å forebygge omsorgssvikt og atferdsvansker

Et konsultasjonsteam kan ha to formål, som ikke er gjensidig utelukkende:

  • Bistå den som tar kontakt med teamet til å reflektere og utvikle sin kunnskap i den enkelte sak og gi trygghet til å følge opp saken videre.
  • Bbidra til at det (inter-)kommunale hjelpe- og tjenesteapparatet samhandler og samarbeider.

Teamet bør ha medlemmer fra ulike tjenester i hjelpe- og oppfølgingstjenestene i kommunen. Se forslag til hvilke tjenester som kan delta i team i kapittelet under.

Et konsultasjonsteam har som mål å gi trygghet til den som tar kontakt, gjennom å bistå til refleksjon rundt en konkret bekymring for barn og unge, og gi vedkommende mulighet til å vurdere hvordan bekymringen kan følges opp videre. Konsultasjonsteamene kan ikke pålegge noen form for handling eller oppfølging, men kan vise til mulige alternativer.

Teamene bør legge til rette for refleksjon og kan hjelpe til med å se problemstillingene fra ulike perspektiver, med nye blikk, og trygge den som tar kontakt til å ta saken videre dersom det er behov for det. Avdekking er ikke en hovedmålsetting med konsultasjonen, men vil kunne være et viktig resultat.

Det bør være relativt kort ventetid fra man tar kontakt med teamet til man får tilbud om en konsultasjon. Det bør tilrettelegges for at de som tar kontakt får bistand til å komme i kontakt med rett instans for videre oppfølging, dersom saken ikke faller inn under teamets mandat.

Et møte mellom konsultasjonsteamet og den som tar kontakt vil som hovedregel være fysisk, men kan også være digitalt eller over telefon. I konsultasjonen legger den som har tatt kontakt med teamet fram sin sak for teamet anonymt, som deretter drøfter problemstillingen og situasjonen. Det er den som tar kontakt om en sak som selv må følge opp saken i ettertid.

Et tverrfaglig konsultasjonsteam er et lavterskel kontaktpunkt for anonym og tverrfaglig drøfting i saker hvor det er usikkerhet om det foreligger bekymring for at et barn eller en ungdom utsettes for omsorgssvikt, vold eller overgrep. I hovedsak bør kommunale og interkommunale konsultasjonsteam dekke aldersgruppen 0-18 år. Noen team tilbyr også drøfting ved bekymring for unge over 18 år, avhengig av kompetanse og kapasitet.

Noen team tar inn saker som også gjelder bekymring for voksne, enten der man er bekymret for den voksne selv, eller for barn som den voksne har ansvar for. I noen kommuner har man TryggEst-team, hvor man kan søke råd dersom man er bekymret for en risikoutsatt voksen.

Det er også mulig å vurdere om teamet skal ta inn saker om unge voksne som har ettervern i barnevernstjenesten (ettervernstiltak gis personer i aldersgruppen 18 til 25 år). Dette vil avhenge av behovet i kommunen, samt teamets sammensetning og kapasitet.

  • Barnet viser voldelig og/eller problematisk og/eller skadelig seksuell atferd
  • Barn har en endring eller tilbakegang i utvikling eller atferd
  • Bekymring generelt for barnet, og usikkerhet på om barnet faktisk kan ha opplevd noe mer, som omsorgssvikt, vold eller overgrep
  • Situasjoner hvor barn har kommet med utsagn som har vekket bekymring
  • Bør det drøftes anonymt med barnevernet om det er grunnlag for å melde bekymring?
  • Hva er barnets og familiens utfordringer og hvilke tjenester bør bistå familien?
  • Hva gjør vi videre med det som er kommet frem?
  • Hvordan skal vi snakke med barnet om dette?

Voksne som møter barn og unge i sin arbeidshverdag eller gjennom verv eller som frivillig, og som er usikker på om barnet eller ungdommen kan være utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep bør kunne søke råd hos konsultasjonsteam.

Ansatte i tjenester for voksne bør også kunne ta kontakt fordi man er bekymret for barn som den voksne har ansvar for.

Man trenger ikke å ha en veldig tydelig og klar bekymring for å ta kontakt, Usikkerhet om en bekymring eller og et ønske om mer kunnskap om en sak eller problemstilling er tilstrekkelig.

Saker kan også drøftes anonymt med barnevernstjenesten og dersom man er alvorlig bekymret for et barn bør den ansatte kontakte den kommunale barnevernstjenesten for å få råd om hvilke muligheter man har.

For noen, kanskje spesielt de som ikke helt vet hvorfor de er bekymret, og har en vag mistanke om at noe ikke stemmer, kan det å få bekymringen sin drøftet av et tverrfaglig team gi en større trygghet og avklaring om videre oppfølging.

Ulike team vil ha ulike løsninger for hvordan man henvender seg, men det skal ikke være nødvendig å fylle ut et skjema eller andre administrative krav knyttet til det å kontakte et konsultasjonsteam. Den som tar kontakt må likevel forberede seg på å presentere sin bekymring og bakgrunnen for denne, på en måte som sikrer barnets anonymitet.

Det vil i de fleste tilfeller være aktuelt for den som tar kontakt med et konsultasjonsteam å ha drøftet saken med egen leder først. Her vil ulike tjenester ha egne rutiner for hvordan slike saker skal håndteres, for eksempel hvordan man ev. snakker med foreldre i slike saker. Hvis ikke, er hjelp til prosess noe man kan få veiledning om fra konsultasjonsteam.

Noen (inter-) kommunale konsultasjonsteam åpner opp for at også privatpersoner som er bekymret kan søke råd. Privatpersoner kan alltid ta kontakt med barnevernstjenesten i slike tilfeller for en (anonym) samtale. Alle har muligheten til å drøfte bekymringer de har om et barn anonymt med barnevernstjenesten, men det er kun privatpersoner som kan gi bekymringsmelding anonymt.

Se mer om meldeplikten i saksbehandlingsrundskrivet for barnevernstjenesten, kapittel 18.

Der konsultasjonsteam er tilgjengelig for private skal det tilbys tolk ved behov.

Kommunale planprosesser og strategier vil være naturlige steder å forankre oppstarten av team. En politisk beslutning om å opprette konsultasjonsteam, vil styrke forankringen i kommunen.

Handlingsplaner: I de tilfellene kommunen har en egen handlingsplan mot vold i nære relasjoner eller andre relevante planer, vil det være en styrke om det tverrfaglige konsultasjonsteamet er beskrevet der. Dette vil sikre og synliggjøre ansvar og tydeliggjøre hvordan man jobber med tematikken i kommunen.

Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (NKVTS).

Lederforankring: De som deltar som medlemmer i teamet bør være trygge på at de representerer og har støtte i egen tjeneste. Teamet bør derfor lederforankres i hver enkelt tjeneste eller etat som er med i teamet. Dette sikrer at arbeidet blir prioritert og mindre sårbart.

Skriftlig avtale: I interkommunale team bør man ha en skriftlig avtale mellom de involverte kommunene hvor deltakelse, ansvar og økonomi er avklart.

Avtale mellom Kommune A og Kommune B gjeldende drift og organisering av Konsultasjonsteamet for vold og seksuelle overgrep.

Konsultasjonsteamet er et lavterskeltilbud for ansatte i Kommune A, Kommune B og Kommune 3 som kan kontaktes for å drøfte saker tilknyttet vold og seksuelle overgrep mot barn. Konsultasjonsteamet blir driftet gjennom et samarbeid mellom Kommune A og Kommune B, hvor begge kommunene har representanter i teamet. Konsultasjonsteamet er bredt sammensatt med representanter fra helsestasjon, politi, barnevernstjenesten, familievernkontoret, PPT og Krisesenter.

Kommune A og Kommune B går sammen om utgiftene tilknyttet koordinatorstilling på 20 prosent, dette innebærer lønn, arbeidsgiveravgift og reiseutgifter. Videre går kommunene sammen om administrative kostnader tilknyttet konsultasjonsteamet. Dette omfatter marknadsføring (brosjyrer, kontorrekvisita og lignende)

Koordinatorrollen består av:

  • Motta henvendelser og avtale tidspunkt for møte med konsultasjonsteamet, eventuelt videreformidle kontakt.
  • Innkalle til månedlige møter, utarbeide agenda for møtene og skrive referat.
  • Koordinere tilleggsoppgaver som ekstern opplæring og informasjonsarbeid.
  • Ansvar for å lage møteplan for et år om gangen.
  • Ansvar for å sende ut oppdatert møteplan og informasjon til aktuelle instanser.
  • Kontaktperson inn mot RVTS.

Innhold i avtalen:

  1. Kommune A opprettet fra (dato) en 20 % stilling som koordinator for konsultasjonsteamet.
  2. Kommune A har arbeidsgiveransvar for stillingen.
  3. Kostnader: Administrative kostnader på (sum) fordeles likt mellom Kommune A og Kommune B. Lønn, samt arbeidsgiveravgift, feriepenger, forsikring fordeles likt mellom Kommune A og Kommune B. Per (dato) tilsvarer det; (sum) inkludert sosiale utgifter. Det vil kunne komme endringer i samsvar med eventuell lønnutvikling
  4. Kommune A fakturerer på bakgrunn av punkt 3, Kommune B én gang per år, i august måned. Innholdet i fakturaen vil da være (sum),- for administrative kostnader og lønn (sum). Til sammen (sum) per år.

Avtalen gjelder for et år, og blir fornyet automatisk frem til en av kommunene skriftlig sier opp avtalen.

Det finnes en rekke modeller for tverrfaglig og tverretatlig samarbeid på systemnivå10, som kan ha overlappende, men også bredere mandat enn konsultasjonsteam. Det vil i mange tilfeller kunne være aktuelt å innlemme konsultasjonsteam i slike modeller, slik at formålet og målgruppen favner en videre gruppe barn og unge. Dette er noe den enkelte kommune må vurdere, basert på hvilke systemer og modeller som allerede finnes i kommunen.

For at tverrfaglige konsultasjonsteam skal fungere etter formålet bør det settes av tilstrekkelig ressurser, både i oppstart og drift av teamene.

Del av ordinær stilling: Medlemmer i teamene bør delta som en del av sin ordinære stilling, ikke som en ekstraoppgave, noe som betyr at tjenestene de representerer må sette av og frigi tilstrekkelig ressurser til oppgaven. De enkelte medlemmene bør ha tid innenfor sin arbeidshverdag til å delta i møter og til andre oppgaver som tillegges teamene. Kommunestørrelse vil kunne ha betydning for stor del av stillingen som bør settes av til deltagelse i et konsultasjonsteam.

Tid og ressurser: Det anbefales at teamene bruker noe tid på utadrettet virksomhet for å gjøre teamene kjent, noe som bidrar til tilfang av saker. Deltakere i teamet, eventuelt koordinator, må ha mulighet og ressurser til å informere om teamets oppgaver og mandat i kommunen/-e.

Midler avsatt til drift og kompetanseheving: Siden alle representantene i teamet er representanter fra egne tjenester, vil de enkelte tjenestene derfor finansiere konsultasjonsteamets arbeid. Det er likevel hensiktsmessig med midler avsatt til drift og kompetanseheving av teamet, eventuelt fagdager og for drive utadrettet virksomhet.

Et konsultasjonsteam bør være del av kommunenes eksisterende tjenester og beredskapsapparat, og være forankret i de tjenestene den enkelte representerer. Medlemmene i teamet vil på denne måten ha eierskap og kjennskap til egen tjeneste og vil samlet sett ha kjennskap til det lokale tjenestetilbudet og organisering av tjenestene. Slik kan de ha et godt utgangspunkt for å uttale seg om hvilken rolle den enkelte tjeneste kan spille dersom den som søker bistand tar saken videre.

Hvilken kompetanse som er tilgjengelig i den eller de aktuelle kommunene vil være avgjørende for hvilke tjenester som er representert i teamet. Et team bør ha deltakere fra ulike tjenester og faggrupper i kommunen/-e, for å kunne kalle seg tverrfaglig og ha en tverretatlig sammensetning og kompetanse. Sammensetningen vil være avhengig av medlemmenes kompetanse- og erfaringsprofil, i tillegg til engasjement og ønske om å delta i et team.

Eksempler på relevante tjenester, både statlige og kommunale, som kan sitte i et team (listen er ikke uttømmende):

  • Kommunal barnevernstjeneste
  • Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
  • Skolehelsetjenesten
  • Helsestasjon
  • Kommunepsykolog/ Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • Krisesenter
  • Sentrene mot incest og seksuelle overgrep (Smiso)/Nok.-senter
  • Bufetat, for eksempel
  • Familievern
  • Senter for foreldre og barn
  • Statlig barnevern
  • Politiet og /eller Statens barnehus
  • Kommunal familievoldskoordinator
  • Fastlege
  • Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
  • Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)
  • Flyktningetjenesten

Politiet er i liten grad representert i de kommunale teamene, men de deltar i noen kommuner.

Riksadvokaten har i brev til Statsadvokatembetene, politimesterne og sjef for Kripos uttrykt at representanter fra politi og påtalemyndighet kan delta i drøftinger i konsultasjonsteam om mulige straffbare vold og overgrep mot barn, også der hvor enkeltsaker berøres. I brevet presiseres det at politiets bidrag skal omhandle generelle redegjørelser om politiets rolle og oppgaver, og representanten fra politi skal forlate møtet dersom spørsmål om anmeldelse kommer opp i enkeltsaker, også om problemstillinger drøftes anonymt.

Les brevet på riksadvokaten.no

Kjerneteam: Noen konsultasjonsteam har organisert seg med et kjerneteam med faste deltakere, samt en utvidet gruppe som bistår ved behov. Ved å organisere teamet på denne måten får man spisset kompetanseprofilen opp mot den enkelte sak som skal drøftes.

Spesialistkompetanse: I noen saker kan det være behov å innhente spesialistkompetanse, for eksempel kompetanse om skadelig seksuell atferd (SSA), overgrep mellom jevnaldrende, særlig utsatte grupper, for eksempel unge med nedsatt funksjonsevne, om digitale overgrep eller klinisk kunnskap fra sped- og småbarnsfeltet. Teamet eller koordinator bør derfor ha kjennskap til hvor og hvordan slik kompetanse kan innhentes, eventuelt hvor saken kan henvises videre.

For å hindre at saker blir forsinket, bør teamene gjøre en vurdering av om den innmeldte saken kan vente til man har fått inn nødvendig kompetanse, eller om saken bør meldes eller tas videre basert på den informasjonen man har.

I noen tilfeller kan det være uklart hva som er problemstillingene før saken kommer opp, og om det er behov for spesialistkompetanse. I slike tilfeller kan det være en løsning å ha en avtale med ressurser eller spesialistkompetanse som kan følge opp saken i etterkant, dersom det er aktuelt.

Det anbefales at teamene har en koordinator. Under følger eksempler på ansvarsområder og oppgaver som en koordinator kan ha:

  • Planlegge, innkalle og gjennomføre møtene i teamet.
  • Ta imot og vurdere alle saker som kommer inn til teamet. Dersom koordinator oppfatter at saken er av en slik art at den bør meldes direkte til barnevernet, bør det gis råd om å ikke vente, men kontakte barnevernstjenesten direkte.
  • Ha oversikt over andre konsultasjonsteam og hjelpetjenester på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med spesialistkompetanse, og sørge for innhenting av slik kompetanse, ev. for å kunne gi råd om å henvende seg dit.
  • Ta initiativ til at det lages en plan for kompetanse- og kunnskapsutvikling i teamet, for eksempel i samarbeid med RVTS.
  • Koordinator bør delta i eget koordinatorforum der dette finnes, for å diskutere ulike faglige temaer og koordinatorrollen.

For at rollen som koordinator skal fungere best mulig, bør det være noen grad av frikjøp til denne rollen, for eksempel en 20 prosent stillingsressurs. Dette for at koordinator i større grad har mulighet til å ivareta sin primærfunksjon, og i tillegg reise ut og fortelle om teamet, tilby kurs og veiledning til ulike enheter.

Medlemmene i teamet bør samlet sett ha generell kompetanse om barns utvikling, omsorgssvikt, vold, overgrep og mangfoldskompetanse. Særskilt viktig er kunnskap om egen tjenestes rolle og oppgaver, og eventuell erfaring med voldstematikk innenfor egen tjeneste.

Medlemmene i teamet bør også ha god kunnskap om aktuelt lovverk knyttet til egen tjeneste. Det er ikke nødvendig å ha egen jurist i teamet, men det kan være hensiktsmessig at teamene vet hvor de kan henvende seg dersom de trenger juridisk kompetanse.

Medlemmene bør ha formidlingskompetanse, både for å kunne drive opplæring hos relevante tjenester, og for å kunne informere om konsultasjonsteamets arbeid, for eksempel gjennom å holde kurs, innlegg og foredrag. Noen i teamet kan ha mer kompetanse, kapasitet og mulighet til å drive med formidling enn andre, og dette bør teamet som helhet ha en plan for.

Det anbefales at medlemmene i teamet får opplæring i reflekterende metode, alternativt andre metoder som benyttes. Det å øve sammen på slike metoder som team, er viktig for å opprettholde kompetansen i metoden.

Teamet bør også ha kompetanse på å veilede om gjennomføring av samtaler med barn.

Hvert team bør utarbeide egen kompetanseplan, med utgangspunkt i deltakernes kompetanseprofil. Planen bør omfatte ulike former for fagkunnskap og metodikk, og gjøre teamet i stand til å etterleve og praktisere de nasjonale, faglig rådene.

Det er viktig å ta høyde for at fag- og temaområdene omsorgssvikt, vold og overgrep er i stadig utvikling. Hva som er utfordringsbildet og hva som er relevant tematikk for teamet vil derfor endres i takt med dette. Utvikling i lokale og regionale forutsetninger vil også påvirke teamet.

Rammene for teamets virksomhet vil derfor være i kontinuerlig utvikling. Det er viktig å legge godt til rette for løpende kompetanseutvikling i teamet, og regelmessig vurdere hvorvidt sammensetningen av teamet imøtekommer det lokale utfordringsbildet.

For å sørge for god og målrettet informasjon om teamets oppgaver, formål og kontaktinformasjon til alle tjenester og instanser som møter barn og unge, og til kommunens innbyggere, bør det settes av tilstrekkelig tid og ressurser. Systematisk informasjon er viktig for å sikre kjennskap og tillitt til teamene, og for at teamene skal ha et visst tilfang av saker og kontinuitet over tid.

Kommunen har et særlig ansvar for å informere om sitt tjenestetilbud i henhold til kommuneloven § 4-1, og sørge for at informasjonen når ut til alle aktuelle mottakere. Det bør være lett tilgjengelig kontaktinformasjon om konsultasjonsteamet på kommunenes nettsider, i de ulike tjenestene, på venterom og ulike publikumsområder.

Det kan være særlig aktuelt å rette informasjonsarbeidet mot skoler, barnehager, helse- og sosialtjenester, frivillig sektor, idrettslag og tjenester i kommunen som arbeider med forebygging og folkehelse.

Et av formålene med tverrfaglige og tverretatlige konsultasjonsteam bør være kjennskap og kompetanse om hverandres tjenester, i tillegg til økt kompetanse om omsorgssvikt, vold og overgrep.

Medlemmer av teamene bør ha ansvar for kompetanseheving i egen tjeneste på områdene omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn og unge, og hva som kan være signaler på dette. Det kan være hensiktsmessig å rullere på hvor teamet skal avholde fysiske møter, for å gjøre teamene bedre kjent i hverandres tjenester.

De regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) kan bidra til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer. RVTSene kan være en ressurs for kommunene i både etablering, opplæring, veiledning og oppfølging av teamene. RVTSene har en rolle i å følge opp kommunene med tjenestestøtte, kompetanseheving og rådgivning, herunder mange av de tjenestene som sitter i (inter)kommunale team.

Kommunene kan for eksempel gå i dialog med deres RVTS om å se arbeid med konsultasjonsteam i sammenheng med andre relevante aktiviteter.

Det finnes ulike metodikker som bør legges til grunn for arbeidet til konsultasjonsteamene. Det er likevel slik at reflekterende metode er utbredt ved drøfting av saker i tverrfaglige konsultasjonsteam, og er en metode som mange team har gode erfaringer med.

Mål å fremme refleksjon og læring: Reflekterende team er en metodikk først utviklet innen familieterapifeltet og har som mål å fremme refleksjon og læring. Metodikken har fokus på ressurser, muligheter og løsninger, og at den som søker bistand blir møtt med en anerkjennende og respekterende holdning i teamet. Dette skal til sammen bidra til å trygge den som søker bistand i den videre oppfølgingen av saken.

Tre faser: Metodikken er videreutviklet for veiledningsformål og strukturerer refleksjonsprosessen i ulike faser. 

  1. Forintervju hvor informasjonen om saken presenteres
  2. Refleksjonsfase hvor teamets medlemmer reflekterer rundt det som legges fram
  3. Etterintervju hvor den som har tatt saken inn til teamet får anledning til å formidle nytteverdien av refleksjonene og hva som tas med i det videre arbeidet.  

Som hovedregel gis det ikke konkrete råd om videre oppfølging i reflekterende metode, og det blir opp til den som har søkt bistand å ta stilling til hvordan saken følges opp i egen og andre tjenester. Ved saker hvor det er bekymring for vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, kan det likevel foreligge behov for råd og veiledning i den videre oppfølgingen.

Mange som oppsøker konsultasjonsteam ønsker nettopp råd om veien videre og mange fraviker derfor fra hovedregelen om å ikke gi dette, for å oppleves som nyttig for de som tar kontakt. Et vanlig råd er å snakke mer med barnet eller ungdommen.

Informer om metoden: De teamene som bruker reflekterende metode, kan finne det nyttig å informere kort om hva dette innebærer for den som presenterer saken.

Reflekterende metode krever opplæring: Teamene bør i fellesskap øve på metodikken. Også team som har arbeidet sammen over tid bør sette av tid til å øve på metoden.

Som hovedregel bør møtene i konsultasjonsteam gjennomføres fysisk. Ved behov kan møtene gjennomføres digitalt.

For å sikre kontinuitet i driften av konsultasjonsteam, bør planlagte møter gjennomføres, selv om det ikke har kommet inn konkrete saker. I slike tilfeller kan man for eksempel gjennomgå faglige ressurser i arbeidet, diskutere faglige problemstillinger og lignende.

Møtene i konsultasjonsteam bør ha en viss regelmessighet, og bør som et minimum avholdes en gang i måneden. Det er viktig at den som ønsker hjelp ikke må vente for lenge på neste møte i teamet.

Hvert team bør ha en oversikt over saker som meldes inn til og/eller behandles i teamet, for eksempel:

  • antall innmeldte saker
  • antall saker behandlet i temaet
  • måned og år for behandling i teamet
  • hva bekymringen gjelder
  • hvilken type tjeneste som henvender seg
  • hvilke råd eller hvilken informasjon teamet eventuelt har gitt

Felles for all slik registrering er at det er anonymt, og det må ikke gjøres på en slik måte at det er mulig å identifisere personene i sakene. Man skal for eksempel ikke skrive landbakgrunn og heller ikke skrive noe som gjør at personene kan identifiseres. Dette må teamene selv vurdere, gitt lokale forhold.

Teamet vurderer selv hvilke systemer dette bør føres inn i, og hvem som håndterer registreringen, dette kan for eksempel gjøres av koordinator. Det er en fordel om det registreres i et system hvor man kan hente ut statistikk og enkelt få oversikt over sakene, om dette er mulig.

Sjekkliste for oppstart

  • Forankring (hvor bør teamet forankres) 
  • Medlemmer (hvilke tjenester bør sitte i teamet) 
  • Hvilke støtteressurser har vi tilgjengelig? 
  • Ressursbruk; hvilke ressurser bør settes av på kort og lang sikt?
  • Møteplan for teamet