Vi anbefaler at dere snakker med foreldrene hver for seg. Undersøk på forhånd om det er behov for tolk i samtalen.
Hvordan du velger å starte vil variere ut ifra hva du vet at foreldrene vet, og hvilken informasjon du har fått i bekymringsmeldingen.
Eksempel: Vi har fått bekymringsmelding om at x (barnet) virker trist og lei på skolen. Jeg ønsker å snakke med dere om hvordan x har det hjemme.
- Hva jobber du med? Hvor jobber du?
- Hva vet foreldrene om barnevernstjenesten?
Det viktig at foreldrene forstår hva som er barnevernets oppgave i samfunnet og hvorfor barneverntjenesten snakker med dem.
For foreldre som har vokst opp i samfunn med helt andre typer samfunnsorganiseringer og verdier, kan det nyttig å dra andre paralleller enn det man vanligvis gjør. For eksempel kan det å forklare barnevernets rolle ved å henvise til mer kollektivistiske verdier være nyttig.
Det er også viktig å poengtere at barnevernstjenesten ikke anklager foreldrene, men kun snakker sammen for å undersøke bekymringen som har kommet inn.
Eksempel: Livet kan være vanskelig for foreldre og barn. Ikke minst når man må oppdra barn i et annet land og kanskje ikke har slekt og familie i nærheten. Vi mennesker gjør alt for å skape trygge liv for våre barn. I Norge har man på grunn av velferd kunnet etablere støttesystemer for familier som har det vanskelig. Barnevernet skal kunne kompensere for manglende storfamilie. I barnevernet arbeider man for å styrke foreldre i deres omsorgsutøvelse. Dette gjør vi gjennom å gi råd, gjennom økonomiske tiltak og gjennom avlastning, besøkshjem og enkelte ganger gjennom å gi barnet et annet bosted. Barnevernet ønsker å spille på lag med foreldre for å sikre en god fremtid barna!
- Dersom politiet er til stede, hva vet foreldrene om politiet?
Spør om det er noe forelderen vil snakke med deg om
Eksempel: Er det noe du vil snakke med meg om i løpet av vår samtale?
Vurder når i fortellingsfasen du vil snakke om temaet forelderen foreslo.
Bruk tolk dersom det er nødvendig.
Eksempel på informasjon om bruk av tolk: Vi bruker tolk. Tolken skal si akkurat det du og jeg sier. Hvis du ikke forstår, er det fint om du sier ifra. Da skal jeg prøve å forklare på en annen måte som gjør at du forstår. Er det noe du lurer på når det gjelder bruk av tolk?
Informér om at tolken har taushetsplikt og forklar hva det innebærer.
Du bør fortelle den foresatte at det er viktig at hun eller han gir så korrekte opplysninger som mulig.
Eksempel: Det er viktig at du forteller så nøye og riktig du kan. Jeg trenger å vite om ting som har skjedd, og hvordan du opplevde det, slik at jeg kan forstå hvordan du og barnet ditt har det.
Det er fint å informere den foresatte om samtalens varighet.
Eksempel: Vi skal snakke sammen i ca. en time. Jeg har mer tid om vi trenger det. Vi kan ta pauser i løpet av samtalen, for eksempel hvis du blir sliten eller vi trenger noe å drikke. Du kan bare si ifra til meg når du trenger pause.
I denne fasen er det spesielt viktig å oppfordre forelderen til å fortelle fritt. Det gjør du ved å stille åpne spørsmål som oppfordrer til fortelling.
Eksempel: "Fortell om..."
Du lytter aktivt når du hører på foreldrene uten å avbryte og venter med dine spørsmål til den foresatte ikke forteller mer.
Det er viktig å få frem:
- konteksten: hva har skjedd, hvor skjedde det, hvem var der, osv.
- handlingen
- personens opplevelse
Formålet i denne fasen er å informere de foresatte om relevant lovverk og hvilken hjelp vi kan tilby barnet og familien. Det er viktig at du tilrettelegger informasjonen og gir de foresatte mulighet til å finne denne informasjonen i etterkant av samtalen, og gjentar informasjonen i senere samtaler. Brosjyre om ekteskap til foreldre finnes på flere forskjellige språk.
Informasjonen bør tilrettelegges etter innholdet i bekymringsmeldingen. Dersom det for eksempel er fare for at barnet kan blir utsatt for noe straffbart, eksempelvis tvangsekteskap, kan det være lurt at samtalen gjennomføres i samarbeid med politiet. Hovedvekten legges da på å informere om straffelovens regler. Dreier samtalen seg om negativ sosial kontroll, bør samtalen fokusere på barns rettigheter og at foreldrene kan få veiledning.
For nærmere informasjon om hvordan samarbeid mellom barnevernstjenesten og politiet bør gjennomføres se retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barnevernstjenesten (se kapittel om relevante retningslinjer).
Det å informere foreldrene om norsk lovverk og konsekvenser ved lovbrudd er viktig av flere årsaker. I tillegg til å virke preventivt ved «å skremme» foreldrene fra å utøve tvang og vold, kan det hjelpe foreldre i Norge å stå imot et press fra andre slektninger og bekjente. Dersom foreldrene kan vise til at de selv blir straffet i Norge dersom de følger æreskodeksen, kan det fungere som en mer legitim «unnskyldning» for ikke å beskytte familiens ære på tradisjonelt vis. Æreskodeksen kan for eksempel innebære å tvangsgifte sin datter.
Du kan informere foreldrene om at barn har grunnleggende rettigheter etter barnekonvensjonen, barneloven og barnevernsloven.
Du bør informere om reglene som forbyr vold mot barn i Norge, straffeloven § 282 og § 283.
Eksempel: I Norge er det forbudt å slå barn. Man kan få seks års fengsel for å mishandle noen ved å bruke trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser.
Informér om ekteskapsloven og om forbudet mot tvangsekteskap (forklar hva tvang og frivillighet innebærer). Informér om aldersgrensen for ekteskap i Norge og at det er ulovlig å gifte seg med noen som er under 16 år.
Eksempel: I Norge har alle mennesker rett til å velge fritt hvem de vil gifte seg med. Det er straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje. Tvang kan være psykisk press, bruk av vold eller frihetsberøvelse. Straffen for å tvinge noen til å gifte seg er fengsel inntil seks år. Dersom du tar med barnet ditt til utlandet for å gjennomføre ekteskap eller gjennomfører ekteskap i Norge mot barnets vilje risikerer du å havne i fengsel.
I henhold til barneloven §40 skal barn over 12 år samtykke dersom hun eller han skal flytte til utlandet eller ha opphold i utlandet uten sine foreldre. Det er straffbart å forlede eller medvirke til at en person reiser til et annet land, for at personen der skal bli tvangsgiftet. Hvis for eksempel en mor eller far truer/presser sin sønn eller datter til å inngå ekteskap på en ferietur til utlandet, er dette straffbart. Straffeloven § 253 omhandler tvangsekteskap. Straffen er fengsel inntil 6 år.
Informér foreldrene om at de kan få veiledning og rådgivning. De kan få hjelp og støtte til å motstå press fra andre familiemedlemmer.
Oppsummer samtalen. Fortell hva du skal gjøre videre, og, dersom du vet det, hva som kommer til å skje med barnet og familien. Gi foreldrene bekreftelse og anerkjennelse for at de har sagt viktige ting i samtalen. Gjør det tydelig at du har fått muligheten til å forstå bedre hvordan barnet har det, hva barnet og foreldrene ønsker, samt hvilke behov for hjelp som barnet har.