Det er viktig at barnevernstjenesten vurderer hvordan undersøkelsen kan gjennomføres uten at barnet settes i fare. I startfasen bør barnevernstjenesten gjøre en innledende risikovurdering av hvor akutt konflikten er. For å strukturere den første informasjonen barnevernstjenesten får, kan barnevernstjenesten stille seg følgende spørsmål:
- Er barnet utsatt for fysisk og/eller psykisk vold? (Se forslag til kartleggingsspørsmål)
- Er barnet utsatt for et omfattende kontrollregime? (Se forslag til kartleggingsspørsmål)
- Er konflikten stabil, eller er den eskalerende?
- Er det en akutt konflikt som gjør at den unge ikke kan gå hjem etter møtet uten fare for alvorlige represalier fra familien?
- Er barnet gift eller forlovet?
- Er det fare for at han eller hun kan bli straffet, isolert, tvunget med til utlandet og/eller tvunget til ekteskap i nær framtid?
- Finnes det tidligere æresrelaterte konflikter i familien? Hos søsken? Slekt
- Uttrykker barnet inkonsekvente holdninger som tyder på at det er under press?
- Uttrykker barnet ekstrem frykt?
- Hvem kjenner til konflikten med familien?
Dersom saken vurderes som akutt bør barnevernstjenesten umiddelbart opprette kontakt med politiet. Politiet kan gi barnevernstjenesten avgjørende informasjon om barnets trusselsituasjon og vurdere hva som er nødvendige sikkerhetstiltak.
Barnevernstjenestens taushetsplikt skal ikke være til hinder for at barnets sikkerhet ivaretas. At barnevernstjenesten deler informasjon med politiet vil i disse sakene som regel kunne forsvares med at en slik deling "(...) er nødevendig for å ivareta oppgaver etter denne loven" (barnevernsloven § 13-1).
vil «fremme barneverntjenestens oppgaver» (barnevernloven § 6-7 tredje ledd). I saker hvor det er grunn til å frykte for barnets sikkerhet, bør barnevernstjenesten gi politiet innsyn i sentrale dokumenter og vurderinger.
Dette kan være
- om familien og eldre søsken er kjent for barnevernstjenesten med en lignende problematikk.
- om det er iverksatt omsorgstiltak eller andre relevante tiltak på eldre søsken på grunn av negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller tvangsekteskap.
om foreldre har uttrykt bekymringsfulle holdninger.
Les mer i Retningslinjer for samarbeid mellom politiet og barnevernstjenesten.
Barnevernstjenesten skal så langt det er mulig innhente opplysninger i samarbeid med foreldre og med den saken gjelder. I enkelte tilfeller vil det imidlertid ikke være mulig å følge denne hovedregelen.
I saker som omhandler æresrelatert vold kan spørsmål om samtykke fra foreldre til innhenting av opplysninger både øke risikoen for sanksjoner mot barnet og redusere barnevernstjenestens mulighet til å innhente opplysninger. I slike saker kan det være behov for å innhente opplysninger om barnet og foreldrene uten at foreldrene gjøres kjent med det.
Foreldrene skal også normalt ha informasjon om og gis innsyn i de opplysninger barnevernstjenesten mottar fra andre instanser, og skal ha innsyn i alle sakens dokumenter. Barnevernstjenesten kan unnta opplysninger fra foreldrene dersom det av hensyn til foreldrenes forhold til personer som står dem nær, for eksempel barnet, må anses utilrådelig at de får kjennskap til opplysningene.
Hvis barnevernstjenesten ikke kan ivareta opplysnings- og informasjonsplikten tilstrekkelig på grunn av språkproblemer, må dere bruke tolk. At barn og foreldre har tillit til tolken kan være avgjørende for å få gode saksopplysninger og et godt samarbeid.
Foreldrene eller barnet kan også ha motvilje mot å bruke tolk. De kan oppleve det som ydmykende å fortelle at de ikke behersker norsk, de kan være bekymret for om de kjenner tolken fra før eller de kan tvile på om taushetsplikten vil bli overholdt.
I slike tilfeller kan barnevernstjenesten vurdere å bruke telefontolk. Det er da viktig at personopplysninger ikke utveksles. Telefontolk kan ofte ordnes på kort varsel, krever ikke personlig fremmøte og ivaretar foreldrenes eventuelle ønske om anonymitet.
Det er viktig at barnevernstjenesten kartlegger søskens situasjon samtidig når de undersøker om et barn eller en ungdom er utsatt for omsorgssvikt som følge av negativ sosial kontroll, æresrelatert vold eller tvangsekteskap.
Dersom et barn i familien opplever æresrelatert vold er det sannsynlig at søsken også opplever det, eller kan komme til å oppleve det i framtiden. Søsken som blir igjen i familien kan oppleve at foreldrene strammer inn reglene etter at familien kom i kontakt med barnevernstjenesten. De kan oppleve strengere restriksjoner og sanksjoner enn normalt.
Se kartleggingsspørsmålene i verktøykassen.