Barnevernstjenesten kan treffe vedtak om å overta omsorgen for barnet til tross for at det ikke kan påvises aktuell omsorgssvikt, hvis det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadet. Et eksempel kan være et barn som på det aktuelle tidspunktet lever i en omsorgssituasjon som er tilfredsstillende, men der det en overveiende sannsynlig at barnet skal giftes bort eller bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.
I saker som omfatter negativ sosial kontroll og æresrelatert vold kan foreldrenes omsorgssvikt gå ut på at de kontrollerer barnet på en måte som systematisk bryter med barnets grunnleggende rettigheter. De kan utøve fysisk vold ovenfor barnet, true barnet og tvinge barnet til å gjøre noe hun eller han ikke ønsker. Omsorgssvikten kan også gå ut på at foreldrene stenger barnet inne, kontrollerer hva barnet gjør og hvem hun eller han møter, støter barnet ut av familien eller truer med å støte barnet ut av familien.
I saker hvor det er fare for tvangsekteskap kan foreldrene utøve psykisk press og true barnet med hva som vil skje dersom hun eller han ikke gifter seg med den de ønsker. De kan isolere barnet hjemme og si ting som nedverdiger barnet. Foreldrenes oppførsel vil skape redsel og utrygghet for barnet. Det emosjonelle presset og den psykiske volden kan være vel så ødeleggende som fysisk vold og mishandling.