< Veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold - en veileder til barnevernstjenesten

Fenomenforståelse

Fenomenforståelse

Skal vi forhindre at barn og unge blir utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, trenger vi kunnskap om disse fenomenene og hva som er årsakene til at de er utbredt i noen familier. Ved å forstå mekanismene bak denne formen for kontroll og vold, vil det være lettere å iverksette riktig tiltak, minimere skadeomfanget og forebygge nye overgrep. 

Sammensatte årsaker
Å leve med krysskultur
Negativ sosial kontroll
Æresrelatert vold
Tvangsekteskap
Verktøykasse

Samtale- og kartleggingsverktøy - barn

Samtale- og kartleggingsverktøy - barn
Guide til samtale med barn
Kartlegging av barnets situasjon
Kartlegging ved mistanke om barneekteskap

Samtale- og kartleggingsverktøy - foreldre

Samtale- og kartleggingsverktøy - foreldre
Guide til samtale med foreldre
Kartlegging av barnets og familiens situasjon

 

Trygghetsplan ved flytting til sperret adresse

Trygghetsplan ved flytting til sperret adresse

En trygghetsplan er et verktøy som skisserer aktører og kontaktpunkter rundt barnet, hvem som kjenner barnets bakgrunn og hvem som gjør hva dersom det skulle oppstå en akutt situasjon som truer barnets sikkerhet.

Hvem kjenner / bør kjenne barnets bakgrunn?
Involvér politiet i vurderingen
Involvér barnet
Trygge kontaktpersoners ansvar
Lag et trygghetskart

Genogram

Genogram

Et genogram er en grafisk fremstilling av familiemedlemmers tilknytning til hverandre. Det kan også kalles et familietre. Å tegne opp et genogram er en nyttig måte å kartlegge barnets og familiens situasjon på. Relasjonen og posisjonen til den enkelte er det viktigste, ikke om det er biologiske slektsbånd til stede eller ikke.

Se eksempel på hvordan et genogram kan se ut (bilde)

Formål
Prinsipper for genogram
Fremgangsmåte når dere skal utarbeide et genogram

 

Caser

Caser
Case: Sara, 17 år
Case: Hassan, 16 år

Relevante nettsider og veiledningsmateriell

Relevante nettsider og veiledningsmateriell
Veiledningsmateriell og retningslinjer
Nyttige nettsider
Frivillige organisasjoner

Relevante retningslinjer

Relevante retningslinjer

Retningslinjer for saker om personer over 18 år som står i fare for å bli utsatt for ufrivillige utenlandsopphold, eller som oppholder seg ufrivillig i utlandet

Hvert år risikerer personer å bli utsatt for ufrivillige utenlandsopphold. Retningslinjene er ment som et hjelpemiddel for offentlige instanser som kommer i kontakt med personer over 18 år hvor det er bekymring for at en person kan bli utsatt for ufrivillig utenlandsopphold. Det er viktig at de offentlige instansene kjenner til hverandre slik at oppfølgingen blir best mulig. Retningslinjene beskriver informasjonsdeling og varsling mellom offentlige etater som skoler, NAV, politi, helsetjenestene og krisesentre.

Retningslinjene er utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Politidirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Utenriksdepartementet, med innspill fra Statens sivilrettsforvaltning.

Politi og barnevern - nasjonale retningslinjer for samhandling

Retningslinjer for samhandling mellom politi og barnevernstjenesten ved bekymring om vold og/eller seksuelle overgrep mot barn - slik skal etatene samhandle ved mistanke mot omsorgspersoner. Målgruppen for retningslinjene er ansatte i politiet og barnevernstjenesten. Samhandlingen mellom disse etatene i volds- og overgrepssaker er kompleks og omfattende. Det er derfor behov for å behandle disse problemstillingene særskilt.'

Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid mellom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Politidirektoratet.

Retningslinjer om etterlatte barn i utlandet

Retningslinjene er ment som et arbeidsverktøy for fagfolk i offentlige instanser når barn blir etterlatt i utlandet. Det er viktig at ulike offentlige instanser kjenner til hverandre, slik at varsling og oppfølging blir best mulig. Målet med retningslinjene er at førstelinjetjenestene raskt og effektivt kan finne frem til nødvendig informasjon.

Retningslinjene er utarbeidet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid med Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Utlendingsdirektoratet (UDI), Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fasene i en barnevernssak - familie- og sikkerhetsarbeid

Melding om bekymring

Melding om bekymring

Barn som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap kan bli truet og utsatt for represalier dersom familien oppdager at barnevernstjenesten eller andre hjelpeinstanser er varslet. Derfor er det viktig barnevernstjenesten vurderer bekymringsmeldingen raskt.

Innledende risikovurdering
Effektiv og skånsom behandling
Snakk med barnet før du snakker med foreldrene
Avvergeplikt

 

Undersøkelsesfasen

Undersøkelsesfasen

I undersøkelsesfasen er det viktig at barnevernstjenesten undersøker saken effektivt, samtidig som de ivaretar barnets sikkerhet. Det kan være nødvendig at barnevernstjenesten og politiet samarbeider.

Generelle hensyn ved undersøkelse
Kartlegging av barnets situasjon
Kartlegging av foreldrenes situasjon
Innhenting av informasjon fra andre instanser
Vurdering ved henleggelse
Henleggelse med bekymring
Videre lesning

Hjelpetiltak

Hjelpetiltak

I saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap er det viktig at barnevernstjenesten gjør en risikovurdering av barnets situasjon før de iverksetter hjelpetiltak.

Gjør en risikovurdering av barnets situasjon
Hold kontakten med familien og iverksett langsiktige hjelpetiltak
Innledende samtaler før hjelpetiltak
Råd og veiledning
Andre hjelpetiltak
Adgang til å pålegge hjelpetiltak
Evaluering av tiltak

Omsorgstiltak

Omsorgstiltak

A) Omsorgsovertakelse

Aktuell omsorgssvikt kan i saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap gå ut på at barnet utsettes for psykisk og/eller fysisk vold. Det kan være fare for framtidig omsorgssvikt dersom det er overveiende sannsynlig at barnet skal giftes bort i framtiden.

Vurdér både nåværende omsorgssvikt og fare for framtidig omsorgssvikt
Begjæring om omsorgsovertakelse
Foreldre som utgjør en trussel for barnet bør ikke vite barnets bosted
Lokalt politi må orienteres om plassering og vurdere sikkerhetstiltak

 

B) Midlertidig vedtak i akuttsituasjoner

Det kan være nødvendig å fatte et midlertidig akuttvedtak for å forhindre at barnet blir utsatt for vold eller represalier fra familien. Hvis det er fare for at barnet kan bli tvangsgiftet eller etterlatt på en utenlandsreise, kan reisen gjøre at barnet blir vesentlig skadelidende. Barnevernstjenesten bør da fatte et midlertidig akuttvedtak for å forhindre at barnet tas med ut av landet.

Situasjonen kan være alvorlig og akutt
Midlertidig vedtak for å forhindre utreise
Legg til rette for at barnet kan uttrykke seg i trygge omgivelser
Barnevernstjenesten kan i noen tilfeller unnlate å forhåndsvarsle partene
Bring barnet i sikkerhet før familien informeres om akuttvedtaket
Ta kontakt med politiet før barnet hasteflyttes
Trusselvurdering etter hasteflytting
Godkjenning av akuttvedtaket i fylkesnemnda

Flytting

Flytting
Fratakelse av foreldreansvar
Alternativer når barnet skal flytte
Oppfølging: arbeid med familien
Oppfølging: psykososial oppfølging av barnet
Når barnet rømmer
Samvær
Tilbakeføring

Ettervern - tiltak for ungdom over 18 år

Ettervern - tiltak for ungdom over 18 år

Barnevernstjenesten skal tilby barn som har hatt barnevernstiltak fram til de fyller 18 år, tilbud om ettervern fram til den unge er fylt 23 år. Når ungdommen selv samtykker til tilbudet om ettervern, skal tiltak som er iverksatt før barnet fylte 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak frem til den unge har fylt 23 år. (Barnevernloven § 1-3 annet ledd). Målet med ettervern er å gi ungdommen hjelp på veien til selvstendighet.

Aktuelle tiltak kan for eksempel være psykososial støtte, eller mer praktisk hjelp når det gjelder bolig, utdannelse, jobb, økonomi og sosialt nettverk. Ettervern kan hjelpe den unge til å mestre overgangen fra et liv med oppfølging av barnevernstjenesten eller fosterfamilie til en selvstendig tilværelse.

Ettervern er viktig for at ungdommen skal bli en trygg og selvstendig voksen
Start kartlegging av behov i god tid
Barnevernstjenesten bør gjenta tilbudet om ettervern et år etter avslag
Råd og veiledning til barn ungdom over 18 år
Nasjonalt botilbud for unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold over 18 år
Hvis barnet er asylsøker

Samarbeid med utlendingsmyndighetene

Samarbeid med utlendingsmyndighetene

De fleste barn kommer til Norge sammen med en eller begge foreldrene sine eller andre familiemedlemmer. Noen barn kommer alene uten foreldre eller andre med foreldreansvar. De registreres i utlendingsforvaltningen som enslige mindreårige asylsøkere (EMA).

Informasjon om barnets barnevernssak og eventuelt hvilke avgjørelser som er truffet, kan være viktig for utlendingsmyndighetene dersom barnet er asylsøker. Barnevernstjenesten har strenge regler om taushetsplikt, og har som hovedregel taushetsplikt om opplysninger i barnevernssaker. Relevant informasjon fra barnevernstjenesten til Utlendingsdirektoratet kan imiderltid bidra til gode vurderinger av barnets beste i utlendingssaken.

Barnevernstjenesten bør derfor gi informasjon til utlendingsmyndighetene når dette ivaretar barnets interesser også i utlendingssaken. Slik formidling forutsetter at barnevernstjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

Asylsøkerprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

Asylsøkerprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

Asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere skiller seg fra asylprosessen for barn som kommer i følge med sine foreldre. Enslige barn som søker asyl i Norge får oppnevnt en representant før asylsøknaden blir registrert av Politiets utlendingsenhet. Representanten skal fungere i foreldrenes sted og ivareta barnets rettigheter i Norge. Les mer om representantens rolle.

Representanten følger barnet gjennom hele asylprosessen. Enslige mindreårige asylsøkere får også oppnevnt advokat. Advokaten skal ivareta barnets interesser og rettssikkerhet i hele asylprosessen.

Asylsøknadene fra enslige mindreårige blir registrert ved hovedkontoret til Politiets utlendingsenhet i Oslo. Etter registreringen overføres enslige mindreårige mellom 15- 18 år normalt til et av Utlendingsdirektoratets (UDI) transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere, hvor de bor mens asylsøknaden behandles.

Det er barnefaglig enhet i Utlendingsdirektoratet som gjennomfører asylintervjuet og som behandler sakene som gjelder barn. Barn under 15 år bor i omsorgssentre drevet av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Dersom det er tvil om barnets alder blir det foretatt en aldersundersøkelse. Når asylsøknaden er behandlet av Utlendingsdirektoratet skal barnets advokat formidle dette til barnet.

Privat plassering
Innvilget opphold
Avslag

Asylsøkerbarn som er gift (barneekteskap)

Asylsøkerbarn som er gift (barneekteskap)

Hvis et asylsøkerbarn lever i et ekteskap, bør barnevernstjenesten umiddelbart undersøke forholdene.

Følgende forhold bør kartlegges:

  • Er barnet over eller under seksuell lavalder?
  • Har barnet takket ja til en plass på mottak for enslig mindreårige asylsøkere, adskilt fra ektefellen eller ønsker barnet å bo sammen med ektefellen?
  • Har barnet egne barn?
  • Er det grunn til å tro at barnet er utsatt for tvangsekteskap, vold eller andre overgrep?
Samtale med asylsøkerbarn ved mistanke om barneekteskap
Innhent opplysninger fra relevante instanser
Når barnet ikke forteller om tvang
Når barn i barneekteskap selv har barn
Omsorgssentre (Bufetat) og Asylmottak (UDI)
Trusselvurdering, sikkerhetsarbeid og sperret adresse

Trusselvurdering når barnet skal flytte fra hjemmet

Trusselvurdering når barnet skal flytte fra hjemmet

Hvis et barn skal flytte fra hjemmet, bør barnevernstjenesten i samarbeid med politiet drøfte om politiet bør utarbeide en trusselvurdering. Basert på trusselvurderingen, må barnevernstjenesten vurdere hvor barnet kan bo og hvem det er trygt at barnet har kontakt med. Hvis trusselvurderingene tilsier det, bør barnet ikke flytte til et område hvor familie eller kjente pleier å oppholde seg, eller på steder med et tett nettverk av personer fra samme etniske gruppe.

Politiet kan iverksette beskyttelsestiltak

Politiet kan iverksette beskyttelsestiltak

Med utgangspunkt i trusselvurderingen kan politiet iverksette ulike sikkerhets- og beskyttelsestiltak. I et tidlig forløp i saken kan tiltak som mobil voldsalarm og besøksforbud være aktuelt. Senere i saken kan det være aktuelt at politiet gir bistand ved beslutning om adressesperre (kode 6), navneendring og kontaktforbud.

Sperret adresse

Sperret adresse

Sperret adresse for barnet ved flytting

Barnevernstjenesten bør drøfte med politiet om fortrolig (kode 7) eller streng fortrolig adresse (kode 6) er nødvendig. Barnevernstjenesten skal gi melding om beskyttelsesbehov og flytting til fortrolig eller strengt fortrolig adresse på eget skjema.

Trygghetsplan ved flytting til sperret adresse

Barnevernstjenesten bør med utgangspunkt i trusselvurderingen og politiets beskyttelsestiltak utarbeide en trygghetsplan ved flytting til sperret adresse. En trygghetsplan ved flytting til sperret adresse er et verktøy som skisserer aktører og kontaktpunkter rundt barnet og hvem som gjør hva dersom det skulle oppstå en akutt situasjon som truer barnets sikkerhet.

Lag sikkerhetsrutiner i samarbeid med barnet

Lag sikkerhetsrutiner i samarbeid med barnet

Barnevernstjenesten bør samarbeide med barnet når det gjelder å lage rutiner for barnets egen sikkerhet. Barnet bør, om mulig, gjøres klar over hva trusselen går ut på og hvilken nytte de enkelte sikkerhetstiltakene har. Barnevernstjenesten bør diskutere ulike måter å ivareta sikkerheten på sammen med barnet. Dette kan handle om hvor barnet bør ferdes og ikke, bruk av sosiale medier, telefon, e-post og så videre.

Vurdering av sikkerhetstiltak bør skje i samråd med politiet. Mens politiets rolle kan være å informere barnet om hva det av hensyn til sikkerheten kan og ikke kan gjøre, kan barnevernstjenestens rolle være å forklare hvorfor det settes slike regler. Fosterforeldre eller institusjonen bør daglig hjelpe barnet til å håndtere de begrensningene som settes. Sikkerhetstiltakene må være en del av den daglige oppfølgingen av barnet, og inngå i det psykososiale arbeidet.

Viktige spørsmål i samtaler med barnet om sikkerhet:

  • Hvilke trusler foreligger?
  • Hvilke personer utgjør en trussel?
  • Hvilke sikkerhetstiltak er det behov for? Hvordan kan barnet føle seg tryggere?
  • Hvordan kan barnet bruke telefon og internett?
  • Hvilke personer er det trygt å ha kontakt med?
  • Hvem kan barnet fortelle sin historie til og hvem er det lurt ikke å fortelle noe til?
  • Ønsker barnet fremtidig kontakt med sin familie? Eventuelt med hvem?

Barnevernstjenesten må hjelpe barnet til å ivareta sin egen sikkerhet

Barnevernstjenesten må hjelpe barnet til å ivareta sin egen sikkerhet

Noen barn har også vanskeligheter med nye grenser og restriksjoner etter en oppvekst med negativ sosial kontroll. Strenge regler om hva barnet kan og ikke kan gjøre, kan føre til at barnet opplever plasseringen som et nytt ”fengsel”. I verste fall kan dette føre til at barnet rømmer og slik setter seg selv i stor fare.

Å hjelpe barnet til å ivareta sin egen sikkerhet er en viktig del av oppfølgingen ved akuttflytting og omsorgsovertakelse. Sikkerhetstiltakene har liten effekt hvis barnet selv ikke forstår og følger dem. Det kan være vanskelig for barnet å forstå nødvendigheten av å forholde seg til sikkerhetstiltakene. Barnet kan savne familien eller ha skyldfølelse for det som har skjedd, og det kan være vanskelig for barnet ikke å kontakte familien.

Håndtering av press og trusler via telefon og sosiale medier

Håndtering av press og trusler via telefon og sosiale medier

I samtalene med barnet om sikkerhet, bør barnevernstjenesten og politiet ta opp risikoen for psykisk press og trusler fra familie og familiens nettverk gjennom SMS, telefonsamtaler og internett. Det må vurderes hvordan barnet kan bruke disse mediene med minst mulig risiko.

Dersom det er fare for at personer som kan være en trussel for barnet tar kontakt, bør barnet få nytt SIM-kort, hemmelig telefonnummer og ny e-postadresse. Det er viktig at barnet forstår risikoen knyttet til internett. Barnet bør advares mot å røpe eventuelt nytt navn og adresse til familie og gamle bekjente, gjennom for eksempel Facebook, Twitter eller andre nettsteder.

Dersom Facebook-profilen eller andre profiler har bilder av barnet, kan det være problematisk at dette knyttes til nytt navn. Det er viktig at funksjoner for stedssporing (GPS) i ulike apper som Snapchat og ansiktsgjenkjenningsfunksjoner skrus av, hvis barnet skal plasseres på hemmelig adresse. Barnevernstjenesten kan også sammen med barnet bli enige om at post fra familie kontrolleres, for slik å unngå at barnet mottar trusler og utsettes for psykisk press.

Gaver kan være sporet, det gjelder særlig digitale produkter, men også leker. Alle sikkerhetstiltak bør skje i tett samarbeid mellom politi og barnevernstjenesten. Samtale om sikkerhet bør være et løpende tema og inngå i den miljøterapeutiske oppfølgingen av barnet.

Er det behov for navneendring?

Er det behov for navneendring?

Mens navnendring kan være en nødvendighet for noen, kan det for andre være tilstrekkelig å bruke et annet fornavn. Å leve med et annet navn og en «dekkhistorie» utgjør en ekstra belastning i en vanskelig situasjon, og bør ikke benyttes uten at politiets trusselvurdering tilsier det. Så lenge foreldrene har foreldreansvaret krever navneendring deres samtykke.

Ofte forveksles navnendring og sperret adresse med ny identitet eller fiktiv identitet. Fiktiv identitet betyr å få nytt personnummer, fødselsnummer og andre personopplysninger. Det er lokalt politi som utreder saker om fiktiv identitet. Saken sendes deretter videre til Politidirektoratet som fatter vedtaket.

Terskelen for å få fiktiv identitet er svært høy, og det er et krav om et andre sikkerhetstiltak er vurdert som utilstrekkelige. Fiktiv identitet innebærer store konsekvenser for den det gjelder, blant annet fordi all kontakt med familie og venner må brytes. Dette er svært sjeldent en aktuell løsning i saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og/eller tvangsekteskap.

Barnevernstjenesten bør orientere politiet når barnet flytter

Barnevernstjenesten bør orientere politiet når barnet flytter

Dersom familien skal flytte innad i Norge, bør barnevernstjenesten melde fra om dette til politiet i sin kommune straks de får kunnskap om flyttingen. Politiet kan da kontakte lokalt politi i kommunen som familien skal flytte til, som kan gjøre nødvendige sikkerhetsvurderinger før familien ankommer.

Samarbeid mellom ulike politikontorer kan forhindre at barnet tas med til utlandet som en del av flyttingen. I tillegg bør barnevernstjenesten straks de får beskjed om at familien skal flytte melde saken til barnevernstjenesten i kommunen familien flytter til. Hvis familien flytter til utlandet med et barn som barnevernstjenesten er bekymret for, kan barnevernet kontakte Sentralmyndigheten for Haagkonvensjonen 1996 i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Sentralmyndigheten kan bistå med å varsle kompetente myndigheter i vedkommende land om bekymringen, og opprette kontakt mellom myndighetene i de respektive landene for samarbeid om beskyttelse av barnet.

Dette gjelder også om familien kun oppholder seg midlertidig i utlandet. I hvilken grad man får til et samarbeid med utenlandske myndigheter vil avhenge av hvilke land familien befinner seg i. Sentralmyndigheten kan gi barneverntjenesten informasjon og veiledning om landet har tiltrådt Haagkonvensjonen 1996, men kan også bistå barnevernstjenestene der det aktuelle landet ikke er tilsluttet konvensjonen.