Barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten er gitt kompetanse til å fatte akuttvedtak om plassering av barn i institusjon for inntil to uker, ved fare for utnyttelse til menneskehandel.  I en akuttsituasjon kan det ikke stilles samme krav til grundighet i undersøkelsesfasen som ellers. Kravet til forsvarlig saksbehandling medfører likevel en plikt til å foreta et minimum av undersøkelser for å unngå at det treffes og iverksettes feilaktige vedtak.

Vilkåret for akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd er at barneverntjenestens leder eller påtalemyndigheten, etter en konkret faglig vurdering finner det sannsynlig at:

• det er en nærliggende og alvorlig fare for at barnet utnyttes eller kan bli utnyttet til menneskehandel, og at
• plassering er nødvendig for å beskytte barnet

Det er ingen krav om at det må foreligge en vurdering fra politiet om fare for utnyttelse og beskyttelsesbehov, for at barneverntjenestens leder skal kunne fatte midlertidig akuttvedtak etter barnevernloven § 4-29 fjerde ledd. Politiets vurdering kan imidlertid gi gode holdepunkter for hvorvidt det er behov for akuttvedtak. Barneverntjenesten bør derfor kontakte politiet for en vurdering i de tilfeller det er praktisk mulig og ikke vil forlenge saksbehandlingstiden på en slik måte at barnet settes i fare.  

Akuttvedtaket skal godkjennes av fylkesnemnda.  Dersom det vurderes at det er behov for mer langvarig plassering, må begjæring om tiltak sendes til fylkesnemnda snarest og senest innen to uker fra akuttvedtaket ble fattet. Dersom begjæring om tiltak er sendt fylkesnemnda innen fristen, opprettholdes akuttvedtaket inntil fylkesnemnda har behandlet saken. Dersom begjæring om tiltak ikke er sendt fylkesnemnda innen fristen, faller derimot akuttvedtaket bort.