Personer under 18 år bør ikke pågripes eller varetektsfengsles dersom det ikke er særlig nødvendig . Etter FNs barnekonvensjonens artikkel 37 skal pågripelse og fengsling bare benyttes for et kortest mulig tidsrom. FNs barnekomité anbefaler at barn løslates fra varetekt så snart som mulig, om nødvendig på bestemte vilkår. Overfor personer under 16 år bør det i stedet for fengsling forsøkes andre tiltak, for eksempel midlertidig plassering i institusjon. Se punkt 7.2.1.

Hvis et barn blir fengslet, har kriminalomsorgen ansvar for barnets omsorgssituasjon så lenge barnet er i varetekt eller gjennomfører fengselsstraff. Fengsling av barn må gjennomføres på en måte som tar tilstrekkelig hensyn til alderen og behovet for tilrettelegging og oppfølging.

Se kriminalomsorgens retningslinjer om straffegjennomføring for mindreårige innsatte og domfelte.

Den kriminelle aktiviteten kommer ofte i tillegg til andre omfattende problemer, for eksempel omsorgssvikt i hjemmet, skolefrafall, rusproblemer eller psykiske problemer. Det er derfor viktig at de ulike instansene i hjelpeapparatet følger opp sine ansvarsområder når barnet kommer i en slik kritisk situasjon som fengsling er . Barnevernstjenesten har derfor et ansvar for å følge opp barnet til tross for at det er fengslet.

8.1. Barnevernstjenestens rolle og ansvar for barn i varetekt
8.2. Fengselsstraff - barnevernets ansvar for oppfølging under soning
8.3. Forberedelse til løslatelse
Sist faglig oppdatert 26. november 2020