Arbeidsbygning: Arbeidsbygning er byggverk med arbeidsplasser, for eksempel kontor, fabrikk, verksted, museum, bibliotek, skoler og lignende. Arbeidsbygning er ofte byggverk for publikum og omvendt.

Branncelle: Avgrenset del av en bygning hvor en brann fritt kan utvikle seg en gitt tid uten å spre seg til andre deler av bygningen .

Byggteknisk forskrift (TEK10): Forskriften om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.

Byggverk for publikum: Med byggverk for publikum (eller publikumsbygg), menes alle typer bygninger og anlegg der publikum har tilgang. Bygninger kan være kulturhus, kino, offentlige kontor, legekontor, butikk, overnattingsbygg, stasjonsbygninger og lignende. Anlegg kan være sportsarenaer, bensinstasjoner, brygger, utendørs badeanlegg og lignende.

Funksjonsnedsettelse: Dersom en person på grunn av varig sykdom, skade eller lyte er vesentlig hemmet i sin praktiske livsførsel i forhold til det samfunn han eller hun lever i, sier vi at vedkommende har en funksjonsnedsettelse. Funksjonsnedsettelse oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Misforholdet kan rettes opp ved at samfunnets krav endres (universell utforming eller tilrettelegging) og ved at individets forutsetninger styrkes (hjelpemidler og tekniske tiltak).

Hørselshemmet: Å være hørselshemmet vil si at hørselen i større eller mindre grad er nedsatt. Audiologisk sett klassifiseres hørselshemmede i grupper etter grad av hørselstap. I en og samme gruppe kan det være store variasjoner når det gjelder den enkeltes egenskap til å utnytte sin hørselsrest.

Offentlige rom: Med "offentlige rom" menes fysiske steder innendørs og utendørs som alle har tilgang til. I det offentlige rom – «fellesrommet» - samles vi. I det private rom er vi for oss selv.

Signal-støyforhold: All lyd som hindrer taleoppfattelse, blir definert som støy. En avgjørende faktor for mennesker med nedsatt hørsel og deres mulighet til å oppfatte tale er forholdet mellom signal og støy. På fagspråket oppgis dette som signal-støyforhold, og måles i dB. Hørselshemmede og minoritetsspråklige som ikke er fortrolige med språket, vil ofte ha behov for bedre signal/støyforhold en normalthørende.

Universell utforming: En alminnelig definisjon av universell utforming er: «Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming». Universell utforming av byggverk tilsier at hovedløsningene skal være utformet slik at de kan brukes av flest mulig på en likestilt måte. Byggverk for publikum og arbeidsbygninger skal være universelt utformet, og krav om universell utforming av bygg er gitt i paragraf 12-1 i forskrift til tekniske krav i byggverk.

Ønsker du å tilrettelegge for hørselshemmede, men vet ikke hvordan? Kompetanse om akustikk, støy-demping, hørsel og tilrettelegging for hørselshemmede er et eget fagfelt.

Som utbygger, eier eller driver av offentlige og private virksomhet rettet mot allmennheten er det ikke like enkelt å vite hva som må gjøres for å tilrettelegge for hørselshemmede. Derfor er det viktig å søke bistand fra eksperter ved nybygging, utbedring av eksisterende bygg, eller ved anskaffelse av teknisk utstyr. Hvem du kan kontakte for å få bistand, avhenger av omfang og hva det gjelder, men under er det laget en oversikt:

Nybygg:

I nye byggeprosjekter handler det om at varslings- og kommunikasjonsutstyr for hørselshemmede må inn i kravspesifikasjonen som går til utbygger. Her må leverandører av «standard» varsling også inkludere varsling for hørselshemmede. I forbindelse med nybygg er det ofte  mangelfull kompetanse både hos bestiller og utbygger. De som utformer kravspesifikasjonen vet ikke helt hva man skal be om, og utbygger er ikke nødvendigvis kjent med behov, eksisterende produkter eller viktigheten av tilrettelegging. Spesielt gjelder dette krav til akustikk og støydemping, men også brannvarsling for hørselshemmede. Eksisterende byggestandarder og forskrifter (for eksempel Byggteknisk forskrift og Norsk Standard) definerer ikke nødvendigvis krav som gjør offentlige rom bedre for hørselshemmede. Derfor er det ekstra viktig at rådgivere som utarbeider kravspesifikasjoner for nybygg ber om konkrete løsninger som dekker varsling for hørselshemmede. Er du usikker, anbefales det sterkt å ta kontakt med den lokale hjelpemiddelsentralen for innspill til hva som bør inkluderes i spesifikasjonen. En god bestilling kan spare deg for dyre utbedringer i etterkant, og det trenger ikke koste mer i utbyggingsfasen.

Tilrettelegging i eksisterende bygg:

I eksisterende bygg bør leverandørene av "standard" varslingssystem også kunne levere varsling til hørselshemmede. Dessverre er det ofte slik at disse leverandørene ikke har slike produkter i sin portefølje. I så fall anbefaler vi å ta direkte kontakt med produsenter/leverandører av hørselsteknisk utstyr. Den lokale hjelpemiddelsentralen vil også kunne bistå med kunnskap om løsninger fra leverandører som leverer produkter til NAV.

Skoler:

I skoleverket er det ofte snakk om tilrettelegging for enkeltpersoner. I en slik situasjon er det NAV som har ansvaret for at disse får tilgang på rett produkt. PPtjenesten (Pedagogisk-psykologisk tjeneste, kalles også PPTtjenesten ) eller den lokale hjelpemiddelsentralen kan bistå med tilpasning og levering. PP-tjenesten er en kommunal eller fylkeskommunal rådgivende tjeneste som fungerer som sakkyndig instans i spørsmål om barn, ungdom og voksnes opplæringssituasjon og behov for spesialundervisning.

Privatpersoner:

Privatpersoner skal kontakte lokal hørselkontakt for bistand. Det kan for eksempel være snakk om at hørselen har blitt dårligere, og at man merker behov for hjelpemidler på arbeidsplassen. Hørselskontakten er Hjelpemiddelsentralens forlengede arm ut i kommunene og kan bistå hørselshemmede med hjelpemiddel.

Mulighet til å oppfatte tale forutsetter godt lyttemiljø. All lyd som forstyrrer eller hindrer, blir definert som støy.

En avgjørende faktor for at mennesker med nedsatt hørsel skal ha mulighet til å oppfatte tale, er forholdet mellom signal og støy. På fagspråket oppgis dette som signal-støyforhold, og måles i dB (decibel). Voksne normalthørende må ha talen ca. 6 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen for å kunne forstå hva som blir sagt. Normalthørende barn må ha talen minst 15 dB, og helst 20 dB sterkere enn bakgrunnsstøyen for å oppfatte hva som sies. Hørselshemmede og minoritetsspråklige som ikke er fortrolige med språket, vil ofte ha behov for enda bedre signal-støyforhold. Dette gjelder i særlig grad høreapparatbrukere, men også de som har lett nedsatt hørsel og som ikke bruker høreapparat. Til og med personer som har nedsatt hørsel bare på det ene øret har problemer med å oppfatte tale i støy.

Det er derfor svært viktig at forholdene legges til rette for god taleoppfattelse både gjennom utforming av bygg, men også gjennom valg av riktig utstyr for taleformidling. Det er stor forskjell på kommunikasjonsutstyr, og mye lyd er ikke det samme som god lyd når det gjelder å formidle tale. Det finnes egne høyttalersystemer som er spesielt designet for å formidle tale-lyd (se mer om det nedenfor). Et godt signalstøyforhold er til stor nytte for alle hørende, ikke bare hørselshemmede.

Nedenfor finner du noen viktige momenter som kan bidra til å skape gode lyttemiljø for alle:

Påvirk tidlig i byggeprosessen:

Det er dyrt å gjøre utbedringsarbeid i ettertid. Selv om Norsk Standard (NS 8175:2012) setter krav til både etterklang og støy, gjøres det mange feil i nybygg. Det kan for eksempel gjøres feil under montering og oppføring som gjør at resultatet blir dårligere enn tilsiktet. Vær oppmerksom på at standarden beskriver minimumskrav, og det er ikke gitt at dette sikrer gode lytteforhold for alle grupper i befolkningen. For den enkelte byggherre er det viktig at man er klar på hva man ønsker og vil oppnå når nye bygg skal tegnes og planlegges. Uten at dette skjer, vil byggherren svært sannsynlig bli sittende med de økonomiske ekstrautgiftene hvis akustiske utbedringer må gjøres i ettertid.

Universell utforming er en viktig del av både planlegging og oppføring av nye bygg og offentlige rom. Både byggherre, arkitekter og fagkonsulenter har ansvar for at gjeldende lover og forskrifter blir fulgt. Tverrfaglig samarbeid mellom disse aktørene er meget viktig med tanke på å skape nybygg med optimale akustiske forhold og lavest mulig støynivå. Underveis i byggeprosessen er det viktig å kontrollere at planene blir fulgt, og når bygget er ferdig skal det kvalitativt være i samsvar med prosjekteringsarbeidet. Verifikasjon kan skje med etterklangsanalyser og støymålinger. Dersom romakustikk, lydisolasjon og støyreduksjon tas med i planleggingsfasen, trenger ikke et godt lydmiljø å øke prosjektkostnadene. De store kostnadene kommer ved utbedring av et dårlig utgangspunkt.

Reduser støy:

Støy fra ventilasjonsanlegg er et kjent element som ofte ødelegger lyttemiljøet i offentlige bygg. Mange skoler og barnehager har ventilasjonsanlegg hvor aggregatet enten er montert uten dempning direkte til vegg eller gulv, eller at anlegget har for dårlig demping av lyden fra viften. Ventilasjonssystemet avgir da en jevn lavfrekvent dur gjennom hele arbeidsdagen som kan være svært slitsom. I Norsk Standard (NS 8175: 2012) finnes det egne forskrifter for hvor høy lyden fra et ventilasjonsanlegg kan være. Selv i nybygg, kan ventilasjonsanlegget være feil innstilt eller montert også der. Ved mistanke om at noe er galt, er det viktig å måle støyen fra ventilasjonsanlegget med et måleapparat som har dB C filter.

Unngå etterklang:

Mange arkitekter og byggherrer er opptatt av lys og utforming av rom og bygg. Begge deler er på hver sin måte viktig. Ofte begrunnes store vindusflater med å kunne få dagslys inn og ha god utsikt. Det er imidlertid en utbredt oppfatning at arkitekter ikke alltid har samme fokus på etterklang og akustikk.

Kombinasjon av store glassflater og betong er gjennomgående i mange offentlige bygg, og dette kan resultere i dårlige lyttemiljø for både normalthørende og hørselshemmede. Dersom to harde flater er parallelle til hverandre, vil lyden reflekteres mellom disse. Det samme skjer dersom rommet har tak av betong og et hardt flisebelagt gulv. Vi får dårlig etterklang i rommet. Talelyd blir i dårlige rom kastet flere ganger mellom de harde flatene, og dette gjør at talen oppleves forvrengt og vanskelig å oppfatte fordi lyden blir forsinket, borte eller forvrengt på veien. Jo flere ganger lyden kastes mellom flatene, desto lengre etterklang er det i rommet. I 2012 kom det nye retningslinjer gjennom Norsk Standard (NS 8175:2012) for hvor lang etterklangstiden skal være i undervisningslokaler i nye undervisningsbygg. Grensen er nå satt til 0,5 sekunder.

Andre konkrete tiltak:

Skift utette gummilister rundt vinduer og dører for å hindre at støy trenger inn utenfra. Gamle vinduer og dører som isolerer lyd dårlig kan med fordel byttes ut. Dører uten dørterskel skaper også utfordringer ved at støy forplanter seg mellom ulike rom. Maskiner som skaper støy bør plasseres i eget rom eller få støyskjerming rundt seg.

Det kan hjelpe å henge opp tykke tekstiler i et rom med for lang etterklangstid. Noen ganger hjelper det, andre ganger ikke. Resultatet kan bli at man tar bort konsonantene man er avhengig av å høre. Det finnes en rekke alternativer, fra å senke tak til å montere spaltepanel, absorbentplater, gardiner med mer. Dette må imidlertid gjøres av profesjonelle, da feilmontering kan gjøre vondt verre. Gulvflater byr ofte på store utfordringer. Mye støy kan skapes ved at bord og stoler skubbes mot gulvet. Bruk av teppefliser har i mange tilfeller vist seg å ha god effekt på støyreduksjon.

Forskriften om tekniske krav til byggverk (TEK10) trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Veiledningen til denne forklarer krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis.

Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider

Annet ledd i paragraf 11-12 i TEK10 omhandler utstyr for tidlig oppdagelse av brann slik at nødvendig rømningstid reduseres. I veilederen til dette leddet står det at utstyr for tidlig oppdagelse av brann omfatter utstyr for deteksjon og varsling, og at dette må være tilpasset bruken og brukerne av byggverket. I tillegg til lydvarsling må det i byggverk for publikum og arbeidsbygninger være varsling ved lyssignal i:

• de deler av byggverk som er åpent for publikum
• fellesarealer og rom med arbeidsplasser i arbeidsbygninger
• rom som er universelt utformet
• bad og toalett

I veilederen presiseres det at beskrevne ytelser for deteksjon og varsling ikke nødvendigvis vil imøtekomme et hvert behov for tilrettelegging for evakuering og rømning for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser. Det kan være behov for å supplere med ytterligere funksjoner for å sikre tidlig varsling og evakuering i disse tilfellene. Med tanke på hørselshemmede og døve kan produktene beskrevet i kapittel 5.1 være aktuelle for å oppnå nettopp slik funksjonalitet.

Varsling over høyttaleranlegg og TV er effektivt

For brannalarmanlegg vises det til NS 3960:2013 Brannalarmanlegg - Prosjektering, installasjon, drift og vedlikehold og NS-EN 54-serien om brannalarmanlegg. Veilederen poengterer at informasjon over høyttaler eller TV-skjerm kan gi opptil tre ganger bedre effekt enn alarmklokker. I store byggverk, som for eksempel varehus, hoteller og trafikkterminaler, hvor en må forutsette at de besøkende ikke har kjennskap til rømningsveiene, vil derfor varsling av brann over høyttaleranlegg være nødvendig. For utstyr til bruk i talevarslingsanlegg vises til NS-EN 54-16 Brannalarmanlegg Del 16: Kontroll- og signalutstyr for talealarmer og NS-EN 54-24 Brannalarmanlegg – Komponenter i stemmevarslingssystemer - Del 24: Høyttalere.

Andre krav i TEK10

• Branncelle over flere plan beregnet for flere enn 1 000 personer må ha talevarslingsanlegg.
• Brannalarmanlegg må ha alarmoverføring til nødalarmsentral, alarmstasjon, vaktselskap eller til sted lokalt i byggverket med personell som har ansvar for å iverksette aksjon i henhold til alarmorganisering.

Hørselshemmede og døve kan ha utvidet behov for varsling

Både TEK10 og Norsk Standard legger føringer for minimumskrav til både nybygg, lydforhold i bygninger og brannalarmanlegg, men selv om disse imøtekommes kan hørselshemmede ofte ha behov for utvidet varsling i det offentlige rom. Veilederen til TEK10 fremhever at det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene. Gode varslingsanlegg bør vekke oppmerksomhet gjennom visuell informasjon, lys- og lydsignal, og talemeldinger bør ha en høy grad av taletydelighet. Spesielt knyttet til talealarmer er det viktig at varslingssystemet har et signal-støyforhold som dekker alle brukere i samfunnet, både barn, voksne og hørselshemmede. For å oppnå dette må man trolig bygge bedre enn minimumskravene til talealarmer som beskrives i Norsk Standard.

Driftssikre systemer kjennetegnes ved at de er robuste og pålitelige, ved at de eliminerer risiko knyttet til brukerfeil, monteringsfeil, tomme batterier, strømbrudd og lignende.

Det kan for eksempel være at bruker slipper å  montere utstyr på hotellrommet selv eller slipper å passe på at batterier er fulladet. De beste løsningene har også flere ledd med backup-sikkerhet. Varsling til sentral enhet (for eksempel til en skjerm i resepsjonen på hotellet) dersom støpsel til sengevibrator trekkes ut på hotellrommet er et slikt eksempel. Dette er tilleggsfunksjonalitet som bidrar til ekstra sikkerhet for den sovende. Mulighet for varsling til flere enheter samtidig (mobil, display, vibrasjonsenhet, lysblink og lignende), og varsel med informasjon om hvor det brenner gir også økt nytteverdi for bruker og økt sikkerhet.

På et hotell kan det være svært mange ansatte som jobber i turnus, og dersom alle skal ha full kjennskap til drift, montering og vedlikehold av utlånsutstyr, krever dette opplæring og gode rutiner. Hørselshemmede som sover uten høreapparat eller personer med Cochlea Implantat (CI) er kanskje de mest sårbare målgruppene med tanke på brannvarsling. På hoteller vil derfor det sikreste alternativet være brannvarsling som er permanent koplet til sentralt varslingsanlegg, og hvor besøkende og ansatte i liten grad selv er ansvarlig for drift og montering. Aktører som leverer totalsystemer, bør også inkludere sengevibratorer og lignende løsninger for hørselshemmede. For eksempel kan et visst antall hotellrom utrustes med permanent brannvarsling for hørselshemmede.

En del av varslingssystemene i veilederen er mobile løsninger som ofte benyttes som utlånsutstyr på hoteller og kontorbygg. Mobile og oppladbare løsninger krever at personell drifter, lader og vedlikeholder utstyret riktig. Brukeren er også selv ansvarlig for å koble til strøm, og eventuelt plassere detektoren riktig. Slike systemer er noe mer sårbare for brukerfeil, men samtidig kan de være et godt alternativ dersom en permanent installering ikke lar seg gjennomføre. Mobile løsninger er gjerne en del av bagasjen til hørselshemmede på reiser, da det ofte er usikkert om hotellrommet man kommer til har tilstrekkelig varsling.

Det finnes også løsninger for brannvarsling via app og mobil. Her er det viktig å være bevisst på hvilket behov som skal dekkes. Brannvarsling i form av app og mobil kan fungere fint som supplement i en daglig jobbsituasjon eller når man er på besøk i et offentlig bygg, men egner seg dårlig som eneste varsel når man sover på hotell. Vibrasjon på en mobiltelefon er ikke kraftig nok til å vekke en sovende, mobilen kan gå tom for strøm i løpet av natten eller dekningen kan være dårlig akkurat der du er.

Overordnet kan man si at et brannvarslingssystem består av et sentralt varslingsanlegg, en separat senderenhet, og mange potensielle mottakere.

Hvordan senderen aktiverer varsling varierer, men noen er tilkoplet sentralt brannvarslingsanlegg med ledning, andre sendere plasseres i nærheten av brannalarm slik at de aktiveres av lyden fra brannalarmen.

Det finnes også egne brannvarslere med integrert trådløs sender (brannalarm og sender i ett).

De fleste systemene baserer seg på trådløs overføring av signaler ut til mottakerenhetene, og hvilken frekvens som benyttes varierer fra produsent til produsent.

Et godt brannvarslingssystem for hørselshemmede består gjerne av flere ulike mottakerenheter; for eksempel både lommevibrator, putevibrator og varsling med lysblink.

Hvilke mottakerenheter som er hensiktsmessige varierer med situasjon og om bruker er våken eller sovende.

Detektorer kan være utstyr som oppdager brann, eller oppdager at det har blitt utløst en alarm. Senderen videresender informasjonen til brukerens utstyr. Her viser vi prinsipper for hvordan sendere kan koples til det sentrale varslingsanlegget, og hvordan signalet kan sendes videre til ulike mottakerenheter.

Sender med fysisk tilkopling til røykvarsleren

Funksjon: Dette er den sikreste løsningen, og er absolutt å anbefale for brannvarsling på for eksempel hoteller. En fysisk tilkopling sikrer at signalet fra sentralt varslingsanlegg alltid kommer frem. Det kan også installeres repeatere, slik at varslingen når ut til et større område (for eksempel i en hel korridor).

Bruksområde: Hoteller, skoler, kontorbygg, eldresentre, etc.

Sender som aktiveres av lyden fra røykvarsleren.

Funksjon: Detektor plasseres i nærheten av den sentrale brannalarmen, og fanger opp lyden fra denne. Signal sendes deretter videre trådløst til aktuelle mottakerenheter (putevibrator, sengevibrator, armbånd, lysgivere og lignende.). De fleste slike detektorer kan også benyttes til å fange opp andre lyder enn brannalarm. For eksempel dørklokke, porttelefon, telefon.

Drift: De fleste steder er slike detektorer ferdig montert, men det finnes også mobile utgaver man kan ta med seg i bagasjen dersom man ikke vet om hotellrommet man kommer til har nødvendig varslingsutstyr på plass.

Bruksområde: Hoteller, skoler, kontorbygg, eldresentre, etc.

Røykvarsler med trådløs overføring til mottaker.

Funksjon: Optisk eller ionisk røykvarsler som sender trådløse signaler videre til ulike mottakerenheter. Finnes versjoner som har egne "rom-koder" slik at man også kan varsle hvor det brenner. Gir beskjed ved behov for batteribytte.

Bruksområde: Hoteller, skoler, kontorbygg, eldresentre og lignende.

Putevibrator

Funksjon: Enhet som mottar trådløst signal og genererer kraftig vibrasjon. Plasseres under puten. Tilkoples strømnettverk, men har også batteribackup i tillegg.

Drift: Her er det viktig med gode rutiner for lading av backup-batterier dersom enhet deles ut til hotellgjester i resepsjonen. For at løsningen skal være trygg må enhet være tilkoplet strømnettet. Det finnes utgaver som varsler styringsenhet dersom støpsel til vibrator trekkes ut. Det har for eksempel vært tilfeller hvor rengjøringspersonell på hotell har trukket ut støpsel og glemt å sette i igjen.

Bruksområde: Hoteller og eldresentre.

Sengevibrator

Funksjon: Samme funksjonalitet som putevibrator, men ofte litt større og kraftigere. Plasseres mellom madrass og sengegavl/sengekant. Enheten mottar trådløst signal og genererer kraftig vibrasjon. Tilkoples strømnettverk, men har batteribackup i tillegg.

Drift: Her er det viktig med gode rutiner for lading av backup-batterier dersom enhet deles ut til hotellgjester i resepsjonen. For at løsningen skal være trygg må enhet være tilkoplet strømnettet. Som for putevibrator finnes det også her utgaver som varsler til sentral styringsenhet dersom støpsel til vibrator trekkes ut.

Bruksområde: Hoteller og eldresentre.

Putevibrator kombinert med med lys

Funksjon: Enhet som mottar trådløst signal og genererer kraftig vibrasjon og lysblink. Lysvarsler plasseres på nattbord og vibrator under puten. Tilkoples strømnettverk, men har batteri-backup i tillegg.

Drift: Her er det viktig med gode rutiner for lading av backup-batterier dersom enhet deles ut til hotellgjester i resepsjonen.

Bruksområde: Hoteller og eldresentre

Armbånd med vibrasjonsvarsling.

Funksjon: Armbånd som tas på armen og bæres hele døgnet eller tas på når du skal sove. Mottar trådløst signal og vibrerer ved alarmering. Vibrasjonen er svakere enn putevibrator og sengevibrator. Enkelte personer som sover tungt våkner ikke nødvendigvis av denne vibreringen alene. Løsningen bør da brukes i kombinasjon med lysvarsling og/eller vanlig putevibrator. Armbånd varsler ved behov for lading.

Drift: Må lades hvert 4 døgn. Her er det viktig med gode rutiner for lading dersom enhet deles ut til hotellgjester i resepsjonen.

Bruksområde: Hoteller, skoler, kontorbygg, eldresentre, etc.

Klokke med vibrasjonsvarsling.

Funksjon: En vanlig klokke som også har vibrasjonsvarsling. Bæres hele døgnet eller tas på når du skal sove. Mottar trådløst signal og vibrerer ved alarmering. Vibrasjonen er svakere enn putevibrator og sengevibrator. Enkelte personer som sover tungt våkner ikke nødvendigvis av denne vibreringen alene. Løsningen brukes da gjerne i kombinasjon med lysvarsling og/eller vanlig putevibrator. Klokken varsler ved behov for lading. Klokkeløsninger benyttes primært av ungdom og voksne til bruk i jobb- eller skolesammenheng. Ser ut som en helt vanlig klokke, og oppleves derfor som mindre stigmatiserende. Noe høyere pris gjør at det ikke er like vanlig å ha slike klokker som utlånsutstyr.

Drift: Må lades hvert døgn. Her er det viktig med gode rutiner for lading dersom enhet deles ut til hotellgjester i resepsjonen.

Bruksområde: Skoler, kontorbygg og eldresentre.

Varsling med lysblink.

Funksjon: Enhet som plasseres på nattbordet på hotellrommet eller henges sentralt på vegg ved kontor/arbeidsplass. Mottar trådløst signal og lyser med kraftige blink ved alarmering. På skoler hvor man har hørselshemmede elever monteres gjerne blink-lys sentralt i klasserommet.

Drift: Krever strømtilkobling.

Bruksområde: Hoteller, skoler, kontorbygg, eldresentre og lignende.

Varsling med sirenelys

Funksjon: Sirenelys tilknyttet sentralt brannvarslingsanlegg.

Drift: Ofte tilknyttet sentral brannvarsling på offentlige bygg, kjøpesentra, og lignende.

Bruksområde: Hoteller, skoler, kontorbygg og kjøpesentre.

Display/informasjonsskjerm med innebygget høyttaler

Funksjon: Display som ofte leveres som en del av brannvarslingssystemet. Plasseres på nattbord, sentralt på arbeidsplass/oppholdssted eller i resepsjon på hotellet. Mottar trådløst signal og viser hvilken type alarm som er utløst. Kan også varsle hørselhemmet om besøk i resepsjonen og lignende.

Det finnes produkter som med tekst og tale forteller hvilken brannalarm som er utløst (hver brannvarsler har da sin egen ID, som legges inn ved montering).

Drift: Krever strømtilkobling.

Bruksområde: Hoteller, skoler, kontorbygg, eldresentre og lignende.

Digitale informasjonsskilt

Funksjon: Digitale informasjonsskilt i det offentlige rom. Kan knyttes til alarm/evakueringsvarsling eller sentralt brannvarslingsanlegg og gi viktig informasjon i form av tekst.

Bruksområde: Hoteller, sentralstasjoner, flyplasser, kjøpesentre, om bord på kollektivtransport og i heisanlegg.

App med database mot hoteller og offentlige bygg.

Det finnes app-løsninger der en kan abonnere på automatisk varsling når man befinner seg i offentlige bygg eller hoteller som er registrert i leverandørens database. Bygg som er registrerte vil ha et klistremerke på dør/resepsjon som viser at de er medlem av tjenesten. Besøkende som abonnerer på Appen vil da få informasjon på mobilen ved alarm når de befinner seg i nærheten. Dette kan på ingen måte erstatte en robust og driftssikker brannvarsling, da det er usikkerhet knyttet til både nett, dekning, forsinkelser, og ikke minst omfanget på registrerte bygg. Appen kan imidlertid være et greit tilleggsprodukt for varsling av brukere i våken tilstand.

App med lydopptak

Det finnes også en app som kan benyttes til å "ta opp" lyder og alarmer, slik at mobilen kan gjenkjenne disse senere og generere vibrasjon. Her er det svært mange usikkerhetselementer, og løsningen kan ikke benyttes som brannvarsling. Noe funksjonalitet kan allikevel være nyttig.

App fra leverandør

Noen leverandører har egen app-løsning som følger med som en del av det totale varslingssystemet. På denne måten kan brukere få varsel på mobilen om hvilken type alarm som er utløst, og hvor den er utløst. Disse løsningene er ikke ment å være hovedvarsling i forbindelse med brann, men kan gi verdifull tilleggsinformasjon til brukerne.

Bruksområder: Privat bruk, hoteller, skoler, kontorbygg, eldresentre og lignende.

Funksjon: Et høyttalersystem betegner en fast installasjon som består av en eller flere høyttalere og en eller flere forsterkere. Til forsterkeren kobles lydkilder som for eksempel PC eller mikrofoner. Systemet kan benyttes til å formidle både kritisk og informativ informasjon i det offentlige rom.

Høyttalersystemer benyttes i mange sammenhenger i det offentlige rom, spesielt for hørselshemmede, men også for allmennheten generelt. Et høyttalersystem for tale er for eksempel ikke godt egnet for å spille av musikk, og vice versa. For å gjengi tale med mest mulig tydelighet må det benyttes mikrofoner, forsterkere og høyttalere som har en frekvensfiltrering tilpasset den menneskelige stemme.

For at alle skal høre like godt hva som blir sagt, er det avgjørende med jevn og god distribusjon av lyden i hele rommet – ikke bare til den som sitter/står nærmest høyttalerne (lydutjevning). En tradisjonell høyttaler, også kalt rundtstrålende høyttaler, sprer lyden bredt og vidt, og skaper ofte uønskede lydrefleksjoner. Et godt høyttalersystem for tale benytter også søylehøyttalere for å redusere uønsket spredning og refleksjon av lyden.

Det bør heller installeres flere høyttalere "nedover" i et stort lokale, enn å bruke en kraftig forsterker og store høyttalere i en ende. Det er avgjørende at høyttalere løftes i høyden og vinkles mot lytterne. Antallet høyttalere som er nødvendig for å gi et godt og jevnt lydbilde avhenger av rommets størrelse, akustikk og høyttalertype.

Bruksområde: Konferanselokaler, hoteller, skoler, eldresentre, kirker, kontorbygg, sentralstasjoner, kjøpesentre og lignende.

Funksjon: Et teleslyngeanlegg består av en forsterker og en elektrisk kabel som legges i en slynge rundt arealet som skal inngå i lyttefeltet. En teleslynge fungerer "som en slags radiosender" som overfører lyd direkte til brukerens høreapparat eller CI-apparat (Cochlea Implantat). De fleste høreapparat og CI-apparater har innebygget telespole som oppfatter signalene fra teleslyngen. Normalt må brukeren selv stille inn eget høreapparat i rett modus for å kunne motta lyd over teleslyngen. Teleslynge har spesielt god nytteverdi der det er høy bakgrunnsstøy, i store saler og i møterom.

Teleslyngen må prosjekteres og installeres av fagfolk for å sikre et godt sluttresultat, da det i et bygg er mange faktorer som kan innvirke negativt på slyngens virkningsgrad (romutforming, armering, materialbruk og lignende). Det er viktig med måling av resultat etter innstallering.

Bruksområde: Konferanselokaler, skoler, eldresentre, kirker, kontorbygg, sentralstasjoner, kjøpesentre og lignende.

Fordi teleslyngeanlegg er rettet mot høreapparatbruk, kan det være vanskelig for andre å vite om teleslyngeanlegget fungerer.

Funksjon: et skilt som viser om teleslyngeanlegget  fungerer eller ikke. Personer som drifter slikt utstyr i det offentlige rom (kirker, kommunale bygg, konferansesenter og lignende) har gjerne ikke høreapparat selv, og får derfor ikke funksjonstestet utstyret. Skiltet lyser grønt dersom alt er ok og rødt dersom lyden ut på slyngen er for høy.

Bruksområde: Alle steder hvor teleslyngeanlegg er installert.

Tyfonvarsling er Norges eneste nasjonale varslingssystem.

I prinsippet er tyfonvarslingen landsdekkende. Det er 1250 varslingsanlegg med en hørbar radius på ca. 500 meter fra hvert anlegg, avhengig av topografi og vindforhold. Tyfonene (varslingsanleggene) er satt opp i byer og større tettsteder og dekker ca. 50 prosent av befolkningen.

Dette varslingssystemet har ikke løsninger som sikrer at viktige beskjeder når ut til hørselshemmede og døve. Sirenen har en lavfrekvent lyd for å nå langt og det kan tenkes at enkelte hørselshemmede med høreapparat får med seg varsel, men det er langt ifra sikkert. Hørselshemmede uten høreapparat (for eksempel sovende) og døve vil ikke kunne høre disse varslene.

Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) gjennomfører på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet en pilot som skal testes på et mindre antall nødmeldingssentraler. Piloten er en teknisk og operativ løsning hvor døve og hørselshemmede skal kunne sende nødmeldinger ved hjelp av SMS. DNK involverer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet og Politidirektoratet i dette arbeidet.

Når denne tjenesten trer i kraft kan døve og hørselshemmede sende tekstmelding til nødnumrene 110, 112 og 113 når det oppstår en kritisk situasjon. Tekstmeldingen vil få samme prioritet som en vanlig telefon inn til nødsentralene.

Denne løsningen vil gjøre det mulig for hørselshemmede og døve å sende nødmeldinger, men det sies ingen ting om hvorvidt løsningen kan benyttes av myndighetene selv til å sende ut varsler.

Det finnes i dag ikke gode løsninger for hvordan døve og hørselshemmede skal kunne melde fra om hendelser.

Dagens tilbud for døve er to tjenester som driftes av Call-it.no:

1. Teksttelefon, eller PC med nettilgang til nr 1412, for nødsamtaler (tilsvarer samtaler til 110, 112, 113).
2. Teksttelefon 149 (den ordinære teksttelefontjenesten) via SMS.

Ingen av disse tjenestene gir døve samme tilbud til kontakt med nødetatene som hørende har.

Les mer om tjenestene på Call-it sitt nettsted.

Norges Døveforbund har kommet med en høringsuttalelse til statens rapport til FN-komiteen for rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). CRPD fastsetter plikter for nasjonale myndigheter til å sikre at funksjonshemmede blir fullt ut inkludert og deltakende i samfunnet.

Oppdatering august 2016
Regjeringen etablerer nå et pilotprosjekt for at det skal bli mulig å sende SMS direkte til 110, 112 og 113. Dette kan bidra til å redde liv i situasjoner hvor en hørselshemmet treffer på noen som trenger livreddende assistanse.