Grunnmodell for hjelpetiltak i barnevernet

Det går føre seg mykje viktig og godt arbeid med hjelpetiltak i barnevernstenestene i Noreg. Samtidig har forsking og tilsyn over tid vist at det kan vere svak samanheng mellom dei utfordringane som bekymringsmeldingar peikar på og/eller som undersøkingar har avdekt, og dei konkrete tiltaka som blir tilbodne kvart enkelt barn, ungdom eller familie. Nokre barnevernstenester har eit stort og mangfaldig tilbod av ulike tiltak, medan andre har færre alternativ å velje mellom. Det er stor variasjon i korleis tiltak blir valde, blir følgde opp og blir evaluerte.

Grunnmodell for hjelpetiltak er eit utviklingsarbeid med mål om å lage ein modell for korleis barnevernstenester kan arbeide systematisk med hjelpetiltak for barn, ungdom og familiar. Modellen skal vere grunnleggjande, og ikkje erstatte kunnskapsbaserte tiltak barnevernstenester allereie tilbyr, men heller bidra med heilskapleg systematikk og struktur for arbeidet. Grunnmodellen handlar dermed mykje om prosess – kva skal til for å få til eit godt hjelpetiltaksarbeid? Samtidig vil han òg innehalde nokre nyutvikla enkelttiltak, spesialdesignet for tema vi frå forsking og praksis veit at barn, ungdom og familiar i kontakt med barnevernstenesta ofte treng hjelp og støtte med.

For å sikre at modellen byggjer på beste tilgjengelege kunnskap, møter behovet i barnevernstenestene og kan takast i bruk av alle kommunar, blir modellen utvikla i samarbeid mellom representantar for mangfaldet i norsk barnevern. 

Tre kunnskaps- og kompetansemiljø innanfor barnevernsområdet deltek:

• Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU)
• Regionssenter for den psykiske helsa til barn og unge (RBUP) aust og sør
• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) vest 

Desse bruker samskapingsmetodikk for å utvikle og prøve ut modellen saman med ti barnevernstenester. Tenestene er mangfaldige både når det gjeld storleik, organiseringsform (kommunale og interkommunale tenester, generalist- og spesialistorganisert), geografiske og demografiske forhold og grad av erfaring med fag- og modellutviklingsarbeid frå tidlegare. Barnevernstenestene som deltek, er inndelte i fire geografiske «klyngjer»:  

• Grorud, Aurskog-Høland og Lørenskog barnevernstenester 
• Ein kommunal og tre interkommunale tenester i Telemark (Tinn, Notodden og Hjartdal, Midt-Telemark og Vest-Telemark barnevernstenester) 
• Haugesund og Utsira barnevernsteneste (teneste som dekkjer to kommunar) 
• Harstad og Narvik barnevernstenester (ein kommunal og ei interkommunal teneste) 

Grunnmodellen vil introdusere nokre nye verktøy for arbeidet til barnevernstenestene med familiar med barn 4-12 år og med ungdom i behov av ettervern. Men aller mest vil modellen bidra med systematikk i det hjelpetiltaksarbeidet tenesta allereie gjer. Dette vil gjere det meir føreseieleg for barn, ungdom og familiar kva slags hjelp dei kan forvente. Det vil òg forhåpentleg gjere samarbeidet med andre tenester i kommunen og på tvers av kommunar enklare. Eit likare grunnlag og systematikk i arbeidet vil gi meir likeverdige tenester, uavhengig av kvar i landet eit bor. 

Å innføre meir systematikk og tydelegare verktøy, betyr ikkje at alle skal få det same. Å lage felles rammeverk, gjer at fagpersonane i barnevernstenesta på eit tryggare grunnlag kan tilpasse hjelpa til kvart enkelt barn, den unike ungdommen og dei mangfaldige familiane dei møter kvar dag. 

For å ta høgd for at alle barn, ungdom og familiar er unike, er det viktig at grunnmodellen kan tilpassast den enkelte og konteksten deira. Det er derfor viktig at ulike erfaringar og kunnskap om korleis arbeidet til barnevernet med hjelpetiltak opplevast av dei som får hjelpa er ein del av utviklingsprosessen.

Bufdir og dei tre kompetansesentera er svært glade for å ha ei rekkje kloke representantar for brukarperspektiv og ulike mangfaldskompetansar med i samskapinga av grunnmodell for hjelpetiltak; Landsforeningen for barnevernsbarn, Forandringsfabrikken, Mental helse ungdom, Barn av rusmisbrukarar, Organisasjon for barnevernforeldre, Norsk fosterheimsforeining, Regionalt samisk kompetansesenter (RESAK) og Kompetansegruppen for minoritetsspørsmål i Bufdir. 

Dei tre sentera som samskaper modellen med barnevernstenestene, vil forske på samarbeidet slik at dei kan tilpasse modellen undervegs for å best mogleg dekkje behovet til kommunane og tenestene. Samtidig blir arbeidet følgt av ei ekstern følgjeforsking, som vil sjå på  måloppnåinga for prosjektet og gi innspel til vidareutvikling og vidare utbreiing av modellen i Noreg. 

Slik ønskjer direktoratet å sikre læring både innanfrå og utanfrå i prosessen. 

Grunnmodellen for hjelpetiltak i kommunalt barnevern vil vere under stadig utvikling i perioden 2020 til og med 2024. Etter kvart som utprøvinga skrir fram, vil direktoratet dele innhald og erfaringar her på sidene. Vi har òg laga ei samling av relevante rapportar og lenkjar av relevans for arbeidet med hjelpetiltak her på sidene. 

Å ta i bruk nye verktøy og arbeidsmåtar krev gjerne noko ekstra – særleg i oppstarten. Dei ti barnevernstenestene som deltek i samskaping og utprøving av grunnmodellen for hjelpetiltak, får opplæring, støtte til gjennomføring og rettleiing undervegs i prosessen frå dei tre kompetansesentera. Innhald som vil krevje grundig innføring for å brukast rett, vil ikkje kunne delast heilt ope av omsyn til fagleg forsvarlegheit. Derimot vil vi ønskje å dele så mykje som vi kan frå prosessen, både av erfaringar og innhald, slik at alle barnevernstenester kan førebu seg til å ta modellen i bruk og få inspirasjon til å utvikle arbeidet sitt med hjelpetiltak.  

Dersom du har spørsmål om arbeidet med grunnmodell for hjelpetiltak, kan du kontakte Bufdir.