Råd om prioritering bygger på følgende kunnskapsgrunnlag:
Prop. 222L (2020 – 2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging)
I Prop. 222 L beskrives målgruppen for tverrfaglige helsekartlegging å være «barn som flyttes ut av hjemmet». I utvelgelsen av målgruppen ble det lagt vekt på at «det offentlige har et særlig ansvar for at barn som flyttes ut av hjemmet får god omsorg og oppfølging». Videre fremgår det at formålet med tverrfaglig helsekartlegging er å skaffe barnevernet tilstrekkelig informasjon om barnet i forbindelse med valg av plasseringssted, innhold i tiltak og oppfølging. Tilstrekkelig informasjon om barnets hjelpe – og helsebehov vil bidra til mer treffsikker hjelp og oppfølging av barn som flyttes ut av hjemmet. Målet er at god og riktig hjelp skal bidra til en mer stabil plassering, som igjen reduserer risikoen for utilsiktede flyttinger og brudd i plasseringen.
Når det gjelder tidspunkt for kartleggingen legges det i tråd med Prop. 222L til grunn at ved omsorgsovertakelser, enten det er besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse etter § 5-1 eller fattet vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1, skal kartleggingen gjennomføres etter at barnet er flyttet ut av hjemmet. En stor andel av denne gruppen bor midlertidig (akuttplassert) i beredskapshjem eller institusjon i påvente av mer varig plasseringstiltak, og det vil kunne være hensiktsmessig å gjennomføre kartleggingen mens barnet er midlertidig plassert. For atferdsplasseringer etter § 6-2 eller frivillige plasseringer etter § 3-2 og § 6-1 vil derimot hva som anses å være hensiktsmessig tidspunkt for gjennomføring av kartleggingen kunne variere fra sak til sak. I slike saker vil det eksempelvis kunne være hensiktsmessig å kartlegge barnet så tidlig som mulig.
Videre inngår ikke barn som er akuttplassert i prioriteringen, med mindre barneverntjenesten underveis i akuttplasseringen beslutter å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplasseringer for Barneverns – og helsemenda, jf. siste del av rådet «..inkludert de barn som er akuttplassert i påvente av varig plassering».
Det fremgår ikke eksplisitt av Prop. 222L at det er barn som skal flyttes ut av hjemmet, inkludert de som er akuttplassert i påvente av varig plassering, som utgjør målgruppen for tilbudet. Basert på beskrivelsene av målgruppen, formål, mål og tidspunkt for tilbudet, er det likevel nærliggende å anta at barn som allerede er flyttet ut av hjemmet og over tid har vært plassert i mer varig plasseringstiltak, ikke først og fremst er i målgruppen. En slik antakelse er i tråd med beskrivelsen av tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregning av målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging.
Beskrivelse av målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging
I Prop 222L Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) og Innst. 166 L (2021–2022) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 222 L (2020–2021), omtales målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging å være «barn som plasseres utenfor hjemmet», samt at dette tilsvarer mellom 1500 – 2000 barn i året. Tallet som legges til grunn baserer seg på uttrekk SSB har gjort på oppdrag for Bufdir i hhv 2019 og 2021. SSB har sett på hvor mange barn som er flyttet ut av hjemmet i disse to tidsperiodene, hhv 2000 i 2019 og 1500 barn i 2021. Barna som inngår, var ikke plassert året før. Det innebærer at barn som allerede er flyttet ut av hjemmet og over i mer varig plasseringstiltak ikke er inkludert i størrelse på målgruppen. Barn som var akuttplassert inngår heller ikke i tallene da det ikke har vært mulig å skille mellom de som kun var akuttplassert og de som var akuttplassert og i tillegg barneverntjenesten har besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse eller atferdsplassering under akuttplasseringen.
En sammenlikning av tallene i uttrekkene viser at det har vært en nedgang i antall barn som inngår i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging, fra ca. 2000 barn i 2019 til i overkant av 1500 barn i 2021. Tallene for 2022 vil ikke være tilgjengelig fra SSB før høsten 2023, men det er grunn til å anta at det også her vil være en nedgang sammenliknet med 2021.
Forskning
Folkehelseinstituttet (FHI) har på oppdrag fra Bufdir kartlagt studier som har undersøkt faktorer ved barn/ungdom som påvirker stabilitet i plasseringer i fosterhjem eller institusjon (Bergsund et al. 2023). Studier som ikke omhandler faktorer ved barnet, som for eksempel egenskaper ved hjemmet eller omsorgspersonene ble ekskludert. Søket har identifisert 5 litteraturoversikter og 20 primærstudier som vurderes å være relevante. De inkluderte studiene omhandlet flere faktorer ved barnet som har mulig påvirkning på plasseringens stabilitet. De mest hyppig omtalte faktorene var barnets atferd (dvs. både problematferd som en risiko for ustabil plassering og atferd som kunne fremme stabil plassering), barnets alder, plasseringshistorikk (f.eks. antall tidligere plasseringer), traumatiske eller vanskelige opplevelser (ACEs). Denne kartleggingen sier imidlertid ikke noe om hvilke faktorer som faktisk virker inn på plasseringenes stabilitet eller hvilke som er av størst betydning.
Flere av kunnskapsoppsummeringene som er inkludert i FHIs kartlegging tyder på at alder og atferd er faktorer (ved barnet) som påvirker stabilitet i plasseringer (Konjin et al, 2019; Rock et al, 2015 og Farrugia & Joss, 2021).
Farrugia & Joss (2021) fant at forskningen spriker når det gjelder hvorvidt antallet tidligere plasseringer påvirker stabiliteten i en ny plassering. De peker likevel på at det kan ha betydning, siden det er en tydelig sammenheng mellom atferd, emosjonelle utfordringer og tidligere brudd i plasseringssted. Flytting kan medføre brudd i både relasjoner og etablerte støttefunksjoner, noe som igjen kan påvirke barnet negativt og øke risikoen for fremtidige flyttinger på grunn av redusert tillit og kapasitet til å danne trygge tilknytninger.
I henhold til at målet med tverrfaglig helsekartlegging er at god og riktig hjelp skal bidra til en mer stabil plassering og redusere risikoen for utilsiktede flyttinger og brudd i plasseringen, vurderes det derfor å være essensielt å i størst mulig grad sikre stabile plasseringer allerede ved første varige plassering utenfor hjemmet, for å på den måten redusere sannsynligheten for brudd og videre plasseringer.
Sluttrapport for prosjekt etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging
I vurdering av om foreslått prioriteringsområde vil være hensiktsmessig og funksjonelt for Bufetats vurderinger, er det sett hen til sluttrapport for prosjektet Etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet (Bufdir 2022). Der gjøres det rede for erfaringer fra utprøvingsprosjektet knyttet til hvilke saker som blir kartlagt av teamene. I arbeidet med sluttrapporten er det samlet innsikt og erfaringer gjennom datainnsamling fra til sammen 70 kartlegginger gjennomført av kartleggingsteamene, intervjuer med 6 barn og unge, 6 saksbehandlere i barnevernstjenesten, ledere i Bufetat og helseforetakene, spørreundersøkelse til saksbehandlere i barnevernstjenesten (276 respondenter) og innsiktsworkshop med kartleggingsteamene.
Av rapporten fremkommer det blant annet at av de 70 kartleggingene som er gjennomført, bor i underkant halvparten i beredskapshjem og venter på en varig plassering. Samlet viser erfaringene at 32 av de kartlagte barna er akuttplassert og det er besluttet å fremme sak om omsorgsovertakelse. 21 barn er plassert utenfor hjemmet der barnevernstjenesten allerede har omsorgsansvar etter omsorgsovertakelse. 1 barn er plassert etter atferdsbestemmelse. For aldersgruppen 0-6 bor 77 prosent i beredskapshjem og de resterende 23 prosent i fosterhjem. For aldersgruppen 7-17 er det 70 prosent som bor i beredskapshjem og 30 % bor i fosterhjem eller i institusjon.
Erfaringer fra utprøvingsprosjektet viser med andre ord at en stor andel av barna som er kartlagt bor i beredskapshjem i påvente av varig plassering, hvilket er i henhold til anbefalt prioritering. Samtidig viser erfaringene at det er en forholdsvis stor andel av barna som er kartlagt som allerede er plassert i mer varige tiltak på kartleggingstidspunktet, som dermed ikke bør prioriteres basert på anbefalingene. Dette vil kunne frigjøre kapasitet i teamene til å kartlegge barn som inngår i prioriteringen.
Datainnsamlingen fra kartleggingsteamene er innhentet i tidsrommet august 2021 til august 2022. For å supplere sluttrapporten med nyere informasjon om hvilke saker det er gjennomført tverrfaglig helsekartlegging, er det gjennomført intervjuer/samtaler i april 2023 med 6 teamledere om kartleggingene gjennomført i periode august 2022 til mars 2023. I samtalene med teamlederne (personlig kommunikasjon, april 2023) fremkom det, at informasjonen samsvarer i stor grad med resultatene i sluttrapporten og viser at det er stor variasjon mellom teamene når det gjelder hvilke saker som kartlegges. Det kartlegges både barn som er akuttplassert, barn som er plassers på frivillig grunnlag samt barn som er plassert etter omsorgsovertakelse. Flere av teamene forteller midlertidig at det synes å være en dreining der flere barn som er akuttplassert og som skal plasseres i varige tiltak, og færre barn som er plassert i mer varige tiltak, kartlegges.
Innspill fra tjenesteytere og brukere
I forbindelse med å tydeliggjøre hvilke barn som inngår i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging, har tjenesteytere og brukere understreket viktigheten av å «gå tilbake til» Prop. 222L og se hva som faktisk omtales som målgruppen. Særlig ble det fremhevet viktigheten av å prioritere barn som flyttes ut av hjemmet for første gang da dette ofte er en gruppe barneverntjenesten har minst kjennskap til og vet minst om, sammenliknet med barn som allerede er flyttet ut av hjemmet, hvor en kan forutsette at barnets helse – og hjelpebehov er bedre kjent.
Referanser
Innst. 166 L (2021–2022) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 222 L (2020–2021). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Konijn C, Admiraal S, Baart J, van Rooij F, Stams G-J, Colonnesi C, et al. (2019). Foster care placement instability: A meta-analytic review. Children and Youth Services Review 2019;96:483-99. DOI: 10.1016/j.childyouth.2018.12.002
Moran L J, Devaney C, McGregor C, Reddy J. (2016). Scoping review of international and Irish literature on outcomes for permanence and stability for children in care. https://www.tusla.ie/uploads/content/NUIG-Scoping-Review-of-IntlIrish-LitPermenance_and_Outcomes.pdf
Prop. 222 L (2020–2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Rock S, Michelson D, Thomson S, Day C. (2015). Understanding foster placement instability for looked after children: A systematic review and narrative synthesis of quantitative and qualitative evidence. British Journal of Social Work 2015;45(1):177-203. DOI: 10.1093/bjsw/bct084
Bufdir (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet, https://www2.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/barnevern/sluttrapport_for_prosjektet_etablering_og_utproving_av_tverrfaglig_helsekartlegging_av_barn_i_barnevernet.pdf
Statistisk sentralbyrå. (2022). Nye barn i plasseringstiltak med oppstart i løpet av 2021 fordelt på aldersgruppe og hjemler. Sammenstilling av data på bestilling av Bufdir, internt dokument
Farrugia & Joss (2021). What contributes to placement moves in out-of-home care? CFCA Paper No.61. Australian Institute of Family Studies (aifs.gov.au)