Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Faglige råd for Bufetats vurdering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging

Tilbud om tverrfaglig helsekartlegging er under gradvis utrulling, og det vil ta noe tid før tilbudet har oppnådd tilstrekkelig kapasitet, det vil si at kapasiteten nærmer seg den anslåtte størrelsen på målgruppen.

I påvente av tilstrekkelig kapasitet fremgår det av Prop. 222L (2020 – 2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) at det er Bufetat som skal gjøre en skjønnsmessig vurdering innenfor målgruppen slik at tilbudet iverksettes "overfor de barna med størst behov for en slik kartlegging".

De faglige rådene er utarbeidet i samarbeid mellom Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet.

Målet med rådene

Målet med rådene er å støtte Bufetats skjønnsmessige vurderinger av hvem som prioriteres til tilbud om tverrfaglig helsekartlegging. De faglige rådene vil også kunne bidra til mer forutsigbarhet for ansatte i kommunal barneverntjeneste ved vurdering av henvisning til Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging.

Målgruppe for rådene

Målgruppen for rådene er ansatte som gjør den skjønnsmessige vurderingen av hvem som skal få tverrfaglig helsekartlegging, inkludert prioritering av disse. Dette vil i hovedsak være ansatte i Bufetat, men inkluderer også ansatte i Barne- og familieetaten (BFE) i Oslo kommune.

De faglige rådene vil også kunne være interessante for kommune- og spesialisthelsetjenesten, gjennom å bidra til åpenhet og forutsigbarhet rundt prioriteringer. Rådene kan også være relevante for barn og unge som flyttes ut av hjemmet, og deres foreldre eller annen omsorgsperson som berøres av kartleggingen.

I Oslo kommune ivaretas de oppgavene som i barnevernsloven er lagt til Bufetat av BFE, jf. barnevernsloven § 16-6. I Oslo er det dermed BFE som tar stilling til hvilke barn som får tilbud om tverrfaglig helsekartlegging. Disse faglige rådene retter seg derfor mot BFE, på samme måte som mot Bufetat ellers i landet. I resten av rådene benyttes Bufetat som felles betegnelse på Bufetat og BFE. I rådene omtales bare Bufetat.

Sist faglig oppdatert 02. januar 2024

Tverrfaglig helsekartlegging er et tverrfaglig, spesialisttilbud i andrelinjen, underlagt det statlige barnevernet (Bufetat). Tilbudet består av et team med teamleder og spesialisert personell som skal kartlegge barnets hjelpe- og helsebehov.

Formålet med tverrfaglig helsekartlegging, organisering av teamet, kompetansen til teammedlemmene og innhold i tverrfaglig helsekartlegging blir beskrevet i Retningslinjen for tverrfaglig helsekartlegging.

Målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging er barn som flyttes ut av hjemmet. Bufetat kan tilby tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter barnevernsloven § 5-1 eller § 6-2, eller ved vedtak om frivillig plassering etter barnevernsloven § 3-2 eller § 6-1. Tverrfaglig helsekartlegging kan i noen tilfeller benyttes som grunnlag for valg av tiltak, eksempelvis institusjon eller fosterhjem.

Det er kommunal barnevernstjeneste som er ansvarlig for å sammenstille henvisning til tverrfaglig helsekartlegging og innhente samtykke fra barnets foreldre eller i tilfelle barnet har fylt 15 år fra barnet selv. Barnevernstjenesten kan samtykke til helsekartleggingen dersom det er truffet vedtak etter barnevernsloven § 4-2 eller § 5-1. Henvisingen skal inneholde relevant informasjon om barnet og barnets situasjon og behov. I tillegg skal det tydelig komme fram om barnets foreldre, barnet selv i tilfelle barnet har fylt 15 år eller barnevernstjenesten har gitt samtykke til tverrfaglig helsekartlegging. Barnets og familiens synspunkter skal også fremkomme. Barnet/ungdommen sin mening skal være hørt i forkant, slik at Bufetat kan gjøre en samlet vurdering av henvisningen. Se anbefaling om henvisning i retningslinjen.

Etter mottatt henvisning fra barneverntjenesten, er det Bufetat som avgjør om tverrfaglig helsekartlegging skal tilbys i hvert enkelt tilfelle. Henvisningen vurderes etter anbefalte faglige råd om prioritering. Prioriteringsrekkefølgen er

Anbefalt prioriteringsrekkefølge baserer seg på føringer for tverrfaglig helsekartlegging gitt i Prop 222L. Se begrunnelse for prioritering under hvert enkelt råd.

Sist faglig oppdatert 02. januar 2024

Når Bufetat skal prioritere hvilke barn som bør få tilbud om tverrfaglig helsekartlegging, bør barn som skal flyttes ut av hjemmet, inkludert de barna som er akuttplassert i påvente av en mer varig plassering, prioriteres høyest.

Barn som allerede er flyttet ut av hjemmet og over tid har vært plassert i mer varige plasseringstiltak, hvor man kan forutsette at barnets helse- og hjelpebehov er bedre kjent, inngår ikke i den første gruppen barn som bør prioriteres.

Begrunnelse
Sist faglig oppdatert 02. januar 2024

Når Bufetat skal prioritere hvilke barn som skal få tilbud om tverrfaglig helsekartlegging, bør Bufetat vurdere i hvilken grad det allerede er gjennomført tilstrekkelig kartlegging/utredning av barnet, eller om det allerede foreligger tilstrekkelig helseopplysninger om barnet. Som en del av denne vurderingen må Bufetat vurdere opplysningenes innhold, omfang og hvor lang tid det er gått siden sist helsekartlegging.

I hvilken grad barnets tidligere kartlegging/utredning vurderes å være tilstrekkelig baserer seg på en individuell vurdering av om:

  • innhold og omfang av tidligere kartlegging/utredning ivaretar både formålet med, og innholdet i, tverrfaglig helsekartlegging
  • tidligere kartlegging/utredning antas å være gjeldende og barnets behov antas å være uendret
  • om det har vært endringer i momenter som barnets behov eller situasjon som tilsier at det er behov for ny kartlegging

I hvilken grad barn som mottar tilbud fra andre tjenester, har et tilstrekkelig tilbud eller om de har behov for tverrfaglig helsekartlegging, baserer seg på en individuell vurdering av:

  • i hvilken grad tilbud(ene) ivaretar barnets behov.

Det er teamleder, eller de(n) i kartleggingsteamet som teamlederen delegerer til, som har ansvar for disse vurderingene. De tar imot, leser og vurderer henvisningen. Vurderingen forutsetter at teamlederen har tilstrekkelig vurderingskompetanse til å gjøre en kvalifisert vurdering av opplysningene. Teamleder bør konsultere andre i teamet med relevant kompetanse når det er behov for det.

Hvis Bufetats vurdering er at barnet ikke er tilstrekkelig kartlagt/utredet eller at det ikke finnes tilstrekkelige helseopplysninger, bør Bufetat prioritere å tilby tverrfaglig helsekartlegging.

Barn hvor det enten foreligger tilstrekkelige helseopplysninger, eller hvor Bufetat vurderer at barnet er tilstrekkelig kartlagt/utredet, bør dermed ikke prioriteres. Dette kan for eksempel gjelde barn som nylig har gjennomført et nasjonalt forløp for barnevern. Barn som allerede mottar tilbud fra andre (helse)tjenester, bør heller ikke prioriteres i denne gruppen.

Råd 2 bygger på følgende kunnskapsgrunnlag:

Prop. 222L (2020 – 2021) Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging)

I Prop. 222L fremgår det at ved vurdering av behov for tverrfaglig helsekartlegging må barneverntjenesten vurdere om barnet er tilstrekkelig kartlagt fra før, både når det gjelder omfang og hvor lang tid det er gått siden sist kartlegging. Dersom det er gjennomført tilstrekkelig spesialisert helsekartlegging de siste årene, vil det som regel ikke være behov for ny kartlegging. Departementet er opptatt av at barnet ikke bør utsettes for unødig belastning ved gjentatt kartlegging.

Ved Bufetats vurdering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging anbefales det å ikke prioritere barn som etter en individuell vurdering ansees å være tilstrekkelig kartlagt/utredet eller allerede mottar tilbud fra andre (helse)tjenester, både for å unngå å utsette barnet for unødig belastninger og av ressursmessige hensyn.

Sluttrapport for prosjekt etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging

I vurderingen av om foreslått prioriteringsområde vil være hensiktsmessig og funksjonelt for Bufetats vurderinger, er det sett hen til sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet (Bufdir 2022). I arbeidet med sluttrapporten er det samlet innsikt og erfaringer gjennom datainnsamling fra til sammen 70 kartlegginger gjennomført av kartleggingsteamene, intervjuer med 6 barn og unge, 6 saksbehandlere i barnevernstjenesten, ledere i Bufetat og helseforetakene, spørreundersøkelse til saksbehandlere i barnevernstjenesten (276 respondenter) og innsiktsworkshop med kartleggingsteamene.

Av rapporten fremkommer det at av de 70 kartleggingene som er gjennomført, utgjør barn som allerede er kartlagt/utredet en forholdsvis stor andel av gruppen som har blitt kartlagt: 29 prosent av barna har blitt utredet tidligere, og 17 prosent har tidligere blitt diagnostisert i primær- eller spesialisthelsetjenesten. Blant ungdommene som bor på institusjon er 67 prosent tidligere utredet og 83 prosent har et tidligere behandlingsforløp. Når det gjelder sistnevnte, må det tas forbehold om at det er basert på et lite utvalg.

Barn som er akuttplassert i påvente av varig plassering er derimot i mindre grad utredet tidligere, færre har blitt diagnostisert i primær- eller spesialisthelsetjenesten samt at de i mindre grad har tidligere eller pågående behandlingsforløp sammenlignet med utvalget som helhet.

Innspill fra tjenesteytere og brukere

Tjenesteytere og brukere påpeker viktigheten av å prioritere de barna en har minst informasjon om, det vil si å ikke prioritere de som tidligere har vært kartlagt eller som allerede mottar tilbud fra andre hjelpetjenester. Denne prioriteringen vil gi tilbud om kartlegging til de barna som har "størst behov for en slik kartlegging", ifølge flere deltakere i ekstern arbeidsgruppe. Samtidig understreket deltakerne i den eksterne arbeidsgruppen viktigheten av å gjøre en vurdering av om tidligere kartlegging er aktuell og dekkende. At et barn er tidligere kartlagt, trenger ikke bety at den er tilfredsstillende og i tråd med barets helse- og hjelpebehov.

Referanser

Prop. 222 L (2020–2021) - Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577

Sist faglig oppdatert 02. januar 2024

Bufetats videre prioritering av hvilke barn som bør få tilbud om tverrfaglig helsekartlegging, bør gjøres basert på en samlet vurdering av:

  • barnets alder
  • fungering
  • plasseringshistorikk, inkludert antall flyttinger

Forskning tyder på at barnets alder ved plasseringstidspunktet og barnets fungering, særlig eksternaliserende atferd, øker sannsynligheten for brudd i plasseringer. Plasseringshistorikk kan også ha betydning (jf. avsnittet om forskning under råd 1).

Hvordan bør rådet følges i praksis?

Faktorer som barnets alder, fungering og plasseringshistorikk ved antall flyttinger, predikerer ikke alene sannsynligheten for brudd i plasseringer, men det kan til sammen påvirke plasseringsstabiliteten (se for eksempel Farrugia & Joss, 2021 eller Konjin et al., 2019). Det er med andre ord ikke hensiktsmessig å velge ut én bestemt faktor og gi en anbefaling om prioritering basert på det.

De aktuelle faktorene kan henge sammen og delvis overlappe hverandre, og prioriteringen bør derfor baseres på en samlet vurdering av barnet innenfor de tre faktorene.

Det vil variere i hvilken grad faktorer som barnets alder, fungering og plasseringshistorikk (antall flyttinger) øker risikoen for brudd i plassering og reduserer varigheten på plasseringen, avhengig av i hvilken grad faktorene er relevante for det enkelte barnet. En samlet vurdering av de aktuelle faktorene gir et bredere grunnlag for prioritering der flere barn vil kunne være i gruppen som bør få tilbud om tverrfaglig helsekartlegging, sammenliknet med prioriteringer basert på en enkeltfaktor. Dette skaper et større rom for å kunne gjøre den skjønnsmessige vurderingen, men bidrar samtidig til et likere utgangspunkt for prioritering av tilbud om tverrfaglig helsekartlegging, enn det som ligger til grunn for dagens praksis.

I tillegg påvirkes stabiliteten av barnets opplevelser både før og under plasseringen. Avhengig av bakgrunn og tidligere opplevelser kan barn som plasseres utenfor hjemmet ofte ha med seg ulik grad av opplevd stress og traume, noe som kan påvirke resultatet av plasseringen. Det kan derfor være relevant å se på mulige risikofaktorer knyttet til barnet i tillegg, og ut fra dette vurdere om det er økt sannsynlighet for brudd i plassering.

Begrunnelse
Sist faglig oppdatert 02. januar 2024