Samtalen med barnet

Hvis barnet er asylsøker og er hos Politiets Utlendingsenhet (PU), skal barnevernet vurdere å dra dit for å snakke med barnet. Det kan også være behov for å ha en samtale med ektefelle enten samtidig på et annet rom eller etter samtalen med barnet. Barnevernstjenesten bør snakke med barnet og ektefellen hver for seg. Når barnevernet undersøker en sak, kan de kreve å ha samtaler alene med barnet.

Barnevernet må sørge for å ha med tolk i samtalen.

Som del av undersøkelsen bør barneverntjenesten vurdere å innhente opplysninger fra relevante instanser. Hvis barnet (eventuelt begge ektefellene) har asylsak til behandling, skal barnevernstjenesten vurdere å kontakte UDI for å drøfte et samarbeid. Barnevernet må vurdere behovet for å innhente relevante opplysninger fra UDI, og vurdere behovet for å dele opplysninger med UDI der det kan være viktig for å ivareta barnets interesser i asylsak. Slik formidling til UDI forutsetter at barneverntjenesten vurderer at det er nødvendig for å ivareta hensynet til barnet.

I samtale med barnet og ektefellen, er det viktig å:

undersøke om barn under 16 år (seksuell lavalder) bor sammen med en ektefelle. I slike tilfeller det viktig å avverge seksuelle overgrep som følge av ekteskapelig samliv
avdekke om ekteskapet er inngått ved tvang, eller om barnet er tvunget til å forbli i ekteskapet. Barnevernstjenesten bør også søke å avdekke tvang, vold eller seksuelle overgrep som kan være en følge av barneekteskapet, en eventuell flukt eller andre forhold
gi informasjon om rettigheter og relevant norsk lovverk

Hvis barnet (eventuelt begge ektefellene) har asylsak til behandling, skal barnevernstjenesten vurdere å kontakte UDI for å drøfte et samarbeid. Barnevernet må vurdere behovet for å innhente relevante opplysninger fra UDI, og vurdere behovet for å dele opplysninger med UDI der det kan være viktig for barnets asylsak.

Når et barn sier ja til et ekteskap som foreldrene ønsker, vil det kunne variere hvor frivillig ekteskapet i realiteten har vært. Har barnet forstått hva et ekteskap er og hva det innebærer? Har barnet hatt en mulighet til å si nei til ekteskapet? Har barnet mulighet til å bryte ut av ekteskapet?

For noen barn kan det være vanskelig å motsette seg foreldrenes avgjørelser om ekteskap. Kanskje er barnet redd for å si nei til foreldrene, da det kan bli sett på som manglende respekt. I et slikt tilfelle er graden av frivillighet svært liten.

Noen barn forteller at de giftet seg frivillig. For en ungdom som ikke får lov å ha kjæreste eller et seksuelt forhold før vedkommende gifter seg, kan det å gifte seg gjøre forholdet til partneren «lovlig» i familiens øyne.

Det er viktig å lytte til barnets opplevelse av frivillighet og eventuelt opplevelse av tvang. Samtidig er det viktig å forstå at det kan være grunner til at barnet ikke tørr å fortelle om tvang til ekteskap eller andre overgrep. Dette kan være forårsaket av redsel for sanksjoner fra familie, svigerfamilie eller ektefelle, eller redsel for norske myndigheter. Noen ganger holdes ekteskapet helt skjult i møtet med offentlige tjenester i Norge. Noen ganger kan det ta lang tid før barnet opplever trygghet nok til å tørre å fortelle.

Når et barn er gift og selv har barn, er både den mindreårige ektefellen og barnet i en sårbar situasjon. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere å åpne undersøkelse for å se nærmere på omsorgssituasjonen til den mindreårige ektefellen (eventuelt begge foreldrene dersom begge er under 18 år) og dennes barn. En eventuell undersøkelse bør følges opp med samtaler.

Hvis Politiets utlendingsenhet (PU) har sendt bekymringsmeldingen, skal barnevernstjenesten avklare om ektefellene og barnet fortsatt er hos PU, og om det er mulig med en samtale umiddelbart.

I samtalen med den mindreårige ektefellen er det viktig både å undersøke forholdene rundt ekteskapsinngåelsen og hvordan det var for den mindreårige å føde barnet og å bli mor i ung alder. Barnevernet bør prøve å avdekke om foreldrene opplever utfordringer i omsorgssituasjonen til barnet.

Sist faglig oppdatert 06. mars 2017